hele oslos fabian om du vil ha fabian som ordfører, må du stemme høyre i år. les intervju med fabian på side 10-13.

Nr. 3-2011 hele oslos fabian om du vil ha fabian som ordfører, må du stemme høyre i år. les intervju med fabian på side 10-13. Stian Berger Røsland: - Jeg vil gi honnør til ansatte og frivillige i tiden etter terrorangrepet. Saida Begum: - Jeg vil kjempe for en trygg, trivelig og taggefri by. Side 4-7 Side 8 og 9

Klare for valgkamp: valgkamprådgivere Stian Grønnern og mari o. mamre er klare til å spre høyres budskap med stands, husbesøk og en egen oslo høyre-buss, for å nevne noe. i bakgrunnen ser vi rådgiver lene Camilla Westgaard-halle i samtale med leder av oslo høyre, michael tetzschner. Bli med på team fabian! var du en av de nærmere 70 000 personene som stemte høyre ved forrige kommunevalg i oslo? vurderer du å stemme høyre dette valget? da kan du bidra til at fabian Stang får fortsette som ordfører og at Stian Berger røsland forblir byrådsleder ved å sørge for et fortsatt borgelig flertall i bystyret og et byråd med høyre som største parti. oslo høyre har planlagt en spennende og innholdsrik valgkamp som vil være den perfekte start på ditt engasjement i høyre. du er invitert til å være med på følgende arrangementer: StaNdS: oslo høyre vil tradisjonen tro ha stand på Karl Johan. fra 13. august til 10. september skal oslo høyre ha åpen stand hver eneste dag. å bemanne denne standen på Karl Johan er en av de viktigste jobbene vi gjør i valgkampen, og for å klare å ha standen åpen 28 dager i strekk trenger vi deg! Standen er åpen man.-fre.: kl 10:00 19:00, lørdag: kl 10:00 18:00 og søndag: kl 12:00 17:00 husbesøk: oslo høyre skal banke på 50 000 dører i oslo i valgkampen. vil du være med å bringe høyres budskap om bedre skole, trygg by og nei til eiendomsskatt til oslos innbyggere, samtidig som du stifter nye bekjentskaper blant høyre-folk, er dette et supert tiltak. vi arrangerer husbesøk mandag-torsdag hver uke fra 13. august, samt hver dag de siste 100 timene i valgkampen. vi starter fra høyres hus kl 1700 med litt mat og drar deretter sammen ut til oslos befolkning. valgkampbuss: til å bringe oss ut i oslo har vi også oslo høyres valgkampbuss. i valgkampen vil denne bussen være et effektivt utekontor, og bussen er utstyrt med internett. denne vil bli brukt til både stands, husbesøk og andre arrangementer. Bussen vil også være utstyrt med mye materiell og vil være en synlig del av oslos byliv i valgkampen. Bli med: hvis du vil være med på den engasjerende og lærerike demokratiske prosessen som en valgkamp er, eller har andre spørsmål, ta kontakt med oslo høyres sekretariat ved: KriStoffer GuStavSeN: kristoffer.gustavsen@hoyre.no Carl henrik BaStiaNSeN: carl@hoyre.no mari o. mamre: mari.o.mamre@hoyre.no ansvarlig utgiver oslo høyre ved Geir Staib produksjonsleder pia prestmo Skribenter aksel fridstrøm Svein eriksen ole michael Bjørndal mathilde tybring-gjedde Christina Solli Kristoffer Gustavsen Camilla Strandskog pia prestmo fotografer ole michael Bjørndal dag thorenfeldt herreros arquitectos Camilla Strandskog Sturlason pia prestmo Grafisk design: pia prestmo trykk: Schibsted trykk as, antall: 106.000 oslo høyre Stortingsgt. 20, postboks 1536 vika, 0117 oslo. tlf: 22 82 90 00 e-post: oslo@hoyre.no VENNLIGST RESIRKULER ETTER BRUK 2

ytringsfriheten er for viktig til å kunne garantere at ingen blir støtt eller provosert av synspunkter de hører. toleranse er en forutsetning for demokrati: - vi kan ikke overlate til de intolerante å avgjøre hva som skal tolereres, for da forsvinner toleransen som er forutsetningen for den demokratiske samtale og dermed også demokratiet, sier stortingsrepresentant og leder av oslo høyre, michael tetzschner. demokrati versjon 2.0 valgkamp oppfattes vanligvis å være en krig om og med ord. ordene spisses og finner veien til aviser, radio og tv. ordene settes på trykk i brosjyrer, løpesedler, plakater, buttons og andre effekter som drysser ned over publikum helt til valglokalene stenger. årets valgkamp kommer til å skje i en dempet atmosfære. det blir neppe færre trykksaker, eller færre møter, eller færre ord. men tonen vil bli annerledes. Kanskje vi oppdager at vi kan bruke ordene i en samtale der vi tidligere ville bruke megafon? Kanskje var det også noe vårt demokrati nå hadde behov for? mer lydhørhet. mer respekt. Større tillit til at velgerne klarer å velge parti uten å bli utsatt for overforenklinger. la oss bruke muligheten vi nå har fått til å vektlegge den opplyste samtale, selv under en valgkamp. til å bli med påpasselige i hvordan vi fremfører argumenter og forholder oss til fakta. ved uenighet å ta ballen og ikke mannen. de fleste med folkeskikk vil vite ganske godt hvor grensen går. SyNliGGJøriNG av forskjeller men misforstått selvsensur fjerner oppriktigheten. velgerne har også et krav på at forskjeller blir synliggjort. derfor kan vi ikke bli enige om å luke ut temaer fra samtalen. eller unnlate å sette problemer under debatt. ytringsfriheten er for viktig til å kunne garantere at ingen blir støtt eller provosert av synspunkter de hører. forstilte, eller enda verre: undertrykte meninger, hemmer demokratiet. ikke fordi alle meninger er like verdifulle. men fordi feilslåtte ideer som ikke luftes ut og korrigeres gjennom alternative synspunkter, får forlenget holdbarhet. demokrati Som metode demokrati er et flertydig begrep. dels er det en metode for å avveie og treffe beslutninger der deltagerne har motstridende interesser. dels er det å bygge bro mellom konkurrerende synspunkter, fremme brede kompromisser som skaper aksept av resultatene. men demokrati er også å hindre at flertallet misbruker sin posisjon. metoden for å konstatere flertall er verdinøytral. andre sider ved demokratiet er derimot verdibasert. f. eks. mindretallsbeskyttelsen og det at systemets legitimitet hviler på at resultatene oppleves som rimelige for deltagerne. i politisk dagligtale brukes demokrati upresist også om rettsikkerhet. Begrepene opptrer sammen, men er ikke det samme: demokratiet vektlegger flertallsviljen, mens rettstaten begrenser statens råderett over det enkelte individ. Krav til BalaNSe dette er mer enn metode: kravet til rimelige resultater er utsprunget av naturrettslige forestillinger om hva et godt samfunn innebærer. Kravet til balanse mellom en ukrenkelig sirkel med personlig frihet vs. et flertalls ønske om å styre individene, kan i gitte situasjoner føre til at politikk uten grenser overbelaster og svekker demokratiet. ingen skal på forhånd kunne ekskluderes fra den demokratiske samtale. man må gjøre forsøket, selv om sjansen kan være liten for å bli enige. Noen beslutninger er vanskelige å modifisere ved å imøtekomme mindretallet: broen må enten bygges fullt ut eller ikke i det hele tatt. tilsvarende kan man heller ikke gjøre en del av de bærende verdier relative for at demokratimotstandere skal føle seg mer hjemme. demokrati fordrer ytringsfrihet derfor kan vi heller ikke gi opp ytringsfriheten, herunder retten til å kritisere eller behandle. satirisk et hvert fenomen i samfunnet. denne retten er forbundet med europas utvikling mot frihet og demokrati. vi kan ikke overlate til de intolerante å avgjøre hva som skal tolereres, for da forsvinner toleransen som igjen er forutsetningen for den demokratiske samtale og dermed også demokratiet. i demokratiet føres samtalen med formålet å få en rimelig beslutning etter en prosess. underveis kan synspunkter påvirkes av de innsikter samtalen gir deltagerne, eller bare ut fra ønsket om imøtekomme andre. de som insisterer på det totale alt eller intet, ekskluderer seg selv fra demokratiet. dets fiender kan derfor ikke lokaliseres til enten det ekstreme høyre, eller ekstreme venstre. demokratiets fiende er grunnleggende den samme: alle totalitære religiøse eller politiske -ismer. Av Michael Tetzschner, stortingsrepresentant og Oslo Høyres leder 3

StiaN BerGer røsland (34) 2. plass på bystyrelisten Gift med marit, to barn Ble byrådsleder etter erling lae 29. september 2009 tidligere finansbyråd og nestleder i høyres bystyregruppe Jurist 4

vi er ikke lenger en etnisk og kulturell enhet. vi er en samling mennesker fra hele verden som har valgt å bosette seg i oslo. en SterK SKole i en SterK By oslo er en by som lever i nært samspill med resten av verden. vi er ikke lenger en etnisk og kulturell enhet, vi er en samling mennesker fra hele verden som har valgt å bosette seg i oslo. enten de har kommet hit fra Sotra eller Somalia, har de en ting til felles: de kommer til oslo for å benytte seg av de mulighetene denne byen gir dem. i vår by er det et mangfold av mennesker, levemåter, livsstiler og kulturer. mangfoldet i oslo en ressurs for byen, men representerer samtidig ulike utfordringer knyttet til både å utnytte ressursene best mulig, og å unngå problemer og konflikter som kan følge av manglende forståelse for andres kultur. parallelle SamfuNN en viktig utfordring er å motvirke en utvikling hvor ulike kulturer og befolkningsgrupper lever i parallelle samfunn uten særlig kontakt. derfor må vi bidra til å etablere flere kontaktpunkter og mer interaksjon på tvers av ulike grupper, religioner, generasjoner, miljøer og kulturer. det er viktig at vi evner å ivareta dette mangfoldet, løfte det frem og synliggjøre dets positive sider og de mulighetene som ligger i det. inkludering er også et viktig tema relatert til mangfold. det handler om å gi alle likeverdige muligheter til å delta på viktige samfunnsmessige arenaer knyttet til arbeidsliv og utdanning og muligheter for å inngå i meningsfulle sosiale relasjoner. Skolen er en arena hvor jeg mener den viktigste jobben gjøres. der møtes barn på tvers av kultur og religion og den oppvoksende generasjon lærer hverandre å kjenne på en helt unik måte. SKoleN Som arena Skolen er vårt viktigste verktøy for å gjøre barn og unge godt rustet som voksne til å klare seg selv i arbeid og sin egen hverdag. Språkopplæring må stå sentralt i barnehage og skole. viktige tiltak i skolen vil blant annet være å styrke arbeidet med å sikre nødvendige, grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i norsk. vi må sikre alle barn tilbud om plass i barnehage med språkopplæring før skolestart. høy kompetanse blant ansatte i disse sektorene med hensyn til språktiltak og flerkulturell pedagogikk, vil være meget viktig, både nå og i tiden fremover. for å kunne klare seg i Norge er språket avgjørende, det er derfor vi satser så sterkt på dette i osloskolen. BeSt i europa i oslo må vi også rette blikket utover landets grenser og se at hvis vi skal evne å gjøre våre barn klare for å konkurrere om jobber med folk fra hele verden, må vi tenke nytt. vi må sette oss som mål å ha en skole som ikke bare er best i Norge, men best i europa. vi må være villig til å lære av de beste, slik at vi kan ta dem igjen og kanskje gå forbi dem. vi må sørge for at alle barn, uansett bakgrunn, får mulighet til å nå toppen av sitt potensial. det betyr at man må se den enkelte elev og gi dem tilpasset opplæring. vi må sette i gang tiltak som fanger opp de skoletrøtte og motivere dem til å finne tilbake til gleden ved skolegang. og viktigst av alt, vi må satse på læreren, slik at våre elever hver morgen møtes av topp motiverte voksenpersoner med kunnskap og kompetanse til å vise dem veien inn i voksentilværelsen. teach first i oslo skal høyre arbeide hver eneste dag for å bidra til å skape en enda bedre skole. vi skal la oss inspirere av de gode eksemplene og vi skal fornye det som ikke fungerer. eksempelvis hentet vi inspirasjon til teach first-programmet fra england. et program der toppstudenter i realfag forplikter seg til å undervise i to år på en skole i oslo. etter dette håper vi mange av dem blir i skolen og kvalifiserer seg som lærere, men alle kandidatene garanteres også et personlig jobbintervju i Statoil. vi lever i en stadig mer internasjonalisert verden. derfor arbeider vi med å finne gode skoler i andre land som skoler i oslo kan inngå samarbeid med. Nå samarbeider vi med en skole i london og nylig inngikk vi også en avtale med en skole i Berlin hvor oslo-elever kan ta et skoleår. det skal vi gjøre med flere byer og land. og hvorfor stoppe ved europa? mangfoldets muligheter ved å styrke skolen kan vi gi våre barn muligheter til å lykkes også ute i den store verden. Gjennom en sterk skole bygger vi en sterk by som er i stand til å benytte seg av mangfoldets muligheter og selvstendige mennesker som kan tilpasse seg en verden i stadig endring. Hilsen Stian 5

Byrådsleder Stian Berger røsland ledet oslo under byens møte med terroren. hendelse 01 BeredSKapSetateN Beredskapsetaten sørger for at kommunens beredskapsmessige plikter i krig og fred blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte og fører tilsyn med etatenes og bydelenes beredskapsarbeid samt veileder og kontrollerer. etaten er kontaktpunkt mellom kommunen og statlige myndigheter innen beredskapsspørsmål, samt overfor øvrige nasjonale og internasjonale beredskapsaktører. etaten vedlikeholder, forvalter og leier ut offentlige tilfluktsrom. de forferdelige hendelsene 22. juli 2011 brakte terrorens fryktelige virkelighet til Norge og oslo. Selve maktsentrumet i Norge ble rammet, et angrep på vår åpenhet og vårt demokrati. Slike hendelser setter kommunen på prøve. planene som er lagt, de planene man håper aldri skal bli nødvendige, må iverksettes med nøyaktighet og presisjon. ansvarlig for organiseringen av byrådsavdelingene og kommuneorganisasjonen i oslo Kommune er byrådsleder Stian Berger røsland. for han var dette en situasjon verken han selv eller noen byrådsleder tidligere har vært i. da bomben gikk av befant han seg i Spania sammen med kone og barn. - Jeg fikk en telefon noen minutter etter at bomben hadde gått av. Jeg skrudde på CNN og så hva som hadde skjedd. Bilder vi nordmenn vanligvis forbinder med mer konfliktfylte deler av verden, var nå bilder fra steder vanlige osloborgere jobber, handler og drikker kaffe. like etterpå en sms med teksten hendelse 01 - en kodet beskjed fra beredskapssjefen. i all hast fikk jeg plass på et fly som tok meg til oslo. Jeg var på plass i rådhuset i løpet av kvelden den 22. juli og ble raskt satt inn i hendelsene og var i løpende kontakt med våre ansvarlige enheter, forteller røsland. - det er en rystende tragedie. et bombeangrep på byen min, etterfulgt av et grusomt angrep på ungdommer på sommerleir. Jeg har selv vært leder av oslo unge høyre, og sett gleden og kraften som finnes i ungdomspartiene i Norge. mange av de som er døde er mennesker som var så unge de knapt hadde fått føle på det vakre og spennende som ligger i politisk og demokratisk engasjement. det føles unektelig helt meningsløst, sier røsland. hvordan er det å være i en slik ansvarsrolle i en så alvorlig situasjon? - det er selvfølgelig utfordrende, men man får en ekstra ansvarsfølelse i slike situasjoner. det er viktig at ting fungerer og at kommunen gjør sitt ytterste for å hjelpe de som er rammet og for å sikre byen. det er nødvendig å holde fokus i krisesituasjoner. Jeg ble selvfølgelig som alle andre grepet av alvoret og ondskapen i handlingene. men jeg er veldig klar over min rolle og at jeg må sette oslos administrasjon og sikkerhet foran alt, forklarer røsland. hovedansvaret for sikkerhet i oslo kommune ligger hos Beredskapsetaten. Beredskapsetaten skal sørge for at kommunens beredskapsmessige plikter i krig og fred blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. den fører tilsyn med etatenes og bydelenes beredskapsarbeid. 6

takker ansatte og frivillige: - folk kom hjem fra ferie, personell ble værende igjen på jobb for å hjelpe til. Kommunens ansatte har gjort en formidabel innsats og de fortjener en stor takk i en vanskelig situasjon, sier byrådsleder Stian Berger røsland. Beredskapsarbeidets hovedmål er å forebygge uønskede hendelser som kan medføre alvorlige forstyrrelser i kommunens tjenesteproduksjon, og, dersom slike hendelser likevel inntreffer, forberede tiltak som minimaliserer konsekvensene for mennesker, miljø og infrastruktur. etaten er også kontaktpunkt mellom oslo kommune og statlige virksomheter som politiet, forsvaret, Sivilforsvaret, fylkesmannen med flere. hvordan jobbet oslo kommune med beredskap de 100 første timene etter bombeangrepet 22. juli? - oslo kommunes beredskap er klar til iverksettelse døgnet rundt, hele året. ved ekstraordinære hendelser opprettes et krisehåndteringsteam. dette teamet hadde sitt første møte kun et par timer etter at bomben hadde gått av i oslo sentrum. dette teamet har fulgt situasjonen kontinuerlig, og har hatt flere daglige møter gjennom hele den første uken etter angrepet. først og fremst var fokus på å hjelpe mennesker med akutte behov, mennesker med sårskader, bruddskader eller de som trengte å snakke med fagfolk. i løpet av fredag kveld var dette snakk om rundt 100 personer fra terrorangrepet som var på legevakten. alle blålysetatene : politi, ambulanse og brann og redningsetaten, var umiddelbart på plass og gjorde en meget god og profesjonell jobb, sier byrådsleder røsland. i forbindelse med fredagens hendelser i oslo sentrum og på utøya, ble bydelene instruert om å iverksette en rekke ekstraordinære tiltak. alle bydelene opprettet sin egen beredskapstelefon. flere bydeler opprettet egne ungdomstiltak, hvor de samarbeidet med bydelenes ungdomsklubber. man benyttet også styrkede kriseteam med spesialkompetanse og som har erfaring fra behandling av mennesker som har hatt traumatiske opplevelser. prester og menigheter ble mobilisert, bydelenes psykososiale beredskapsteam og hjemmetjenesten ble satt i beredskap. eksterne samarbeidspartnere var i beredskap og tok i mot henvendelser fra bydelen. Beredskapen er også rettet mot etterarbeidet som må gjøres ovenfor sårede, pårørende og traumatiserte personer. røsland forteller til oslo og vi at det vil bli foretatt en grundig evaluering av hvordan krisehåndteringen fungerte. til slutt vil røsland gjerne gi en honnør til kommunen ansatte og de frivillige. - folk kom hjem fra ferie, personell ble værende igjen på jobb for å hjelpe til. Kommunens ansatte har gjort en formidabel innsats og de fortjener en stor takk i en vanskelig situasjon, sier røsland. Jeg har selv vært leder av oslo unge høyre, og sett gleden og kraften som finnes i ungdomspartiene i Norge. 7

Saida BeGum (23) 5. plass på bystyrelisten Student og salgsleder interesser: politikk, juss, coaching, fotografi og musikk. familie: mor, far og åtte søsken 8

Når vi følger venner hjem om kvelden er vi viktige ordensvakter, og når vi kaster engangsgrillen i en søppelkasse er vi med på å ta vare på byen vår. vil ha trygg, trivelig og taggefri By -at oslo skal være en trygg by, handler ikke bare om det viktigste, som mer politi i gatene, nedkjempelse av organisert kriminalitet og fjerning av åpenlys narkotikasalg. å leve og vokse opp i en trygg by handler også om å slippe den uorden som kan komme av tagging, forsøpling og hærverk i nabolaget. GJør det Selv trivsel, taggefrihet og trygghet. Saida Begum bruker de tre t-ene for å understreke visjonen hun har for oslo. - vi er for eksempel alle enig i hvor viktig det er å trives der man bor. allikevel er det slik at vi i oslo kaster fra oss enorme mengder søppel. faktisk bruker vi i dag over 120 millioner kroner på å fjerne forsøpling. Neste gang vi legger fra oss et sjokoladepapir vet vi at noen vil komme å rydde det opp. men hvorfor ikke bare gjøre det selv? Så kan våre skattekroner brukes til mer fornuftige ting, som sykehjemsplasser og skole. i oslo jobber feiebiler og søppelplukkere hver eneste natt fra kl. 23:00 til kl. 06:00 om morgenen. i områder i sentrum med sterk forsøpling går plukkerne årlig en strekning tilsvarende Norges kystlinje. Saida sier hun er den første til å berømme innsatsen til alle de som arbeider for å skape en triveligere by. - alle som arbeider med rengjøring og vedlikehold i oslo gjør en veldig god jobb, og skaper trivsel. de gir også inspirasjon til hva vi bør gjøre videre. vi må fortsette å ha en ren hovedstad, der kollektivbussene går på biogass fra avfallet vårt. i tillegg skal hver eneste park og hvert eneste friluftsområde ha flere søppelkasser, og holdes ved like. Stopp tagging-ordningen Saida drar også frem et annet viktig tilbud for å skape trivsel: Stopp tagging ordningen (Sto). Sto hjelper både borettslag, gårdeiere, sameier og andre som ønsker fjerning av tagging så fort som mulig. de som har blitt med på ordningen skal oppleve at all tagging vaskes bort senest 48 timer etter at den er innrapportert. - de fleste har sikkert sett anti-taggereklamene på kino. den sa klart og tydelig at man ikke kommer inn i usa hvis man har tagget. dette var en del av oslos forebyggende arbeid, som sammen med anmeldelse av taggere og informasjonsarbeid ga gode resultater. faktisk gikk taggingen ned med hele 40 % i indre by. men etterhvert snudde trenden seg, forteller Saida: - etter at bydelene fikk myndighet til å sette opp legale taggeveggene, gikk også antallet illegale tagger opp. denne type legalisering gjorde det vanskeligere for politiet, rett og slett fordi en person med taggeboksene i hånden kunne lyve og si at han bare var på vei til en offentlig taggevegg. de neste årene vil jeg kjempe for en taggefri by, og et politi som har ressurser til å håndheve de reglene oslo har, sier hun. opplyste Gater oslo kommune har også en annen viktig oppgave for å sikre trygghet til alle sine 600 000 innbyggere: belysning. - de fleste har opplevd å gå sent hjem fra byen i en mørk gate, og føle seg utrygg. det er en svært ubehagelig opplevelse, som vi skal satse 60 millioner kroner hvert år for å unngå. målet må være at alle oslos gater og skogstier er tydelig belyst om nattestid. i tillegg må vi selvfølgelig få mer politi i oslos gater, sier hun. -men det er opp til den rødgrønne regjeringen. Saida vil allikevel understreke at det i bunn og grunn er alle oslo-borgerne som gjør en forskjell og som skaper en trygg og trivelig by. - oslo høyre jobber hver eneste dag for at hærverk og tagging ikke skal oppstå og at byen føles trygg. allikevel er den viktigste jobben den jobben du og jeg gjør. Når vi følger venner hjem om kvelden er vi viktige ordensvakter, og når vi kaster engangsgrillen i en søppelkasse er vi med på å ta vare på byen vår. hva KoSter det? fjerne tagging: fjerne søppel: totalt: 100 mill. kr. 120 mill. kr. 220 mill. kr. 220 mill. kr. er det samme som...350 sykehjemsplasser...2075 skoleplasser 9

intervjuet: ordfører fabian Stang og leder av oslo unge høyre, andreas Strandskog, om hvordan det er å være oslo-borger og politisk aktiv etter 22. juli. fabian, fremtiden og fellesskapet fabian StaNG (55) ordfører i oslo siden 2007 1. plass på bystyrelisten Gift med Catharina, to sønner tidligere advokat andreas StraNdSKoG (24) Bystyrekandidat leder oslo unge høyre Bachelor i markedskommunikasjon fotballtrener i ullern fotballklubb refleksjoner over tragedien, framtid, fortid og den nye generasjonen. ordfører fabian Stang og leder av oslo unge høyre, andreas Strandskog, har mye å snakke sammen om når de møtes. men midt i alt det alvorlige, deler de fremtidsoptimismen. - før 22. juli var Norge i en situasjon der mange hadde det veldig godt. Samfunnsutfordringer fantes, men allikevel tok vi kanskje mye som en selvfølge. vi rullet gjennom hverdagen kun fordi det var nødvendig for å komme til neste dag, og mange av oss glemte å stoppe og leve. den tragedien vi nylig har opplevd, fikk oss imidlertid til å stoppe opp. etter alt det grusomme som har skjedd, har mange begynt å føle på hvor heldige vi er, vi som får leve, sier fabian. - det er fælt at vi må gjennom en sånn tragedie for å se det. men i respekt for de som er borte, håper jeg vi klarer å ta det med oss inn i fremtiden. føler dere at det er noen verdier ved samfunnet som har blitt forsterket siden 22. juli? - Jeg vet i alle fall om verdier som har blitt viktigere for meg, svarer andreas. - det er først nå jeg virkelig har forstått unge høyres verdier om frihet, toleranse og mangfold for eksempel. men jeg har også fått et nytt syn på verdien av de små fellesskapene. de små fellesskapene mine er blant annet familien, oslo unge høyre, vennegjengen, fotballaget og kollegaene mine. det er hos dem jeg har søkt trøst. Så én ting er jo at samholdet i oslo og Norge har blitt sterkere, men jeg har i tillegg oppnådd et økt samhold i alle de mindre fellesskapene jeg er en del av, sier han. fabian nikker. - Jeg tenker av og til at vi kanskje har behandlet hverandre som brikker i et dataspill. at vi har glemt at bak hver en figur, så finnes det et menneske av kjøtt og blod som kunne vært vår bestevenn. Så jeg håper at vi alle får en større respekt for enkeltindividet. at vi respekterer at hver enkelt person er unik og tar valg vi kanskje ikke er enig i, men aksepterer. til slutt så må det jo sies at det viktigste av alt er at vi fortsetter å belyse uenigheter og diskuterer med hverandre, saklig og engasjert. det er mangfold av ulike meninger som er grobunnen til all utvikling i vårt samfunn, sier oslos ordfører. etter 22. juli har flere tusen ungdommer meldt seg inn i ungdomspartiene. hva tenkere dere om den nye ungdomsgenerasjonen? andreas tar ordet med det samme og sier: - først og fremst vil jeg si at det er fantastisk rørende med så mange nye medlemmer. alt fra 12-åringer til 25-åringer sender mail, ringer og har lyst til å engasjere seg og delta i årets valgkamp. da er faktisk det kun opp til oss i ungdomspartiene å sørge for at engasjementet vedvarer, og at vi tar vare på alle de nye medlemmene som dukker opp. Jeg håper vi alle får en større respekt for enkeltindividet. 10

11

hovedstadens ordfører: fabian Stang har ledet møtene i oslo bystyre siden 2007. Siden den gang har han rukket å bli byens mest populære ordførerkandidat, med rundt 50% oppslutning. rosetoget mandag 25. juli, der 200 000 osloinnbyggere kom, viste at vi tross ulikheter har et sterkt samhold. er det vanskeligere å lede en ungdomsorganisasjon nå? - Ja, det er klart det er krevende, spesielt nå, erkjenner andreas. i løpet av 13 dager skal vi for eksempel besøke 36 ulike skoler og tusenvis av videregående elever! det kommer til å bli utfordrende, men også veldig givende. det viktigste er at vi viser omsorg, møtes, snakker sammen, og tar vare på hverandre. fabian sier seg enig og understreker: - det er også en veldig viktig del av ungdomsarbeidet at dere får anledning til litt hygge. etter min mening, er det den flotteste måten å ære de som er rammet på. at vi kommer styrket videre. det er jo så fint å se at ungdom, som lenge har blitt beskyldt for ikke å engasjere seg, synliggjør hvilke enorme ressurser de eier og hvilket behov de har for å utrykke hva de mener. men jeg tror også at ungdom kanskje blir for fort voksne i dag. på godt og vondt. på en side, kommer den nye generasjonen til å være veldig sterk, men på en annen side så er det så utrolig viktig at barna i vårt samfunn får lov til å være barn. og vi må gjøre absolutt alt vi kan for å gi dem trygghet. mener du også at din generasjon blir litt for tidlig voksne, andreas? lederen av oslo unge høyre tenker en stund før han svarer. - det er vanskelig spørsmål! men jeg ser i alle fall at i løpet av de siste ukene har mange ungdommer vokst på å snakke sammen. Jeg tror også at ungdom kommer til å få en større forståelse for demokratiet, spesielt de som engasjerer seg politisk. de vil forhåpentligvis, på tvers av partitilhørighet og ideologi, forstå det helhetlige perspektivet på hvorfor uenigheter, mangfold av meninger og diskusjoner er nødvendig for et demokratisk Norge. fabian legger til: - i tillegg tror og håper jeg at debattformen vil bli litt annerledes fremover. det har jeg jo ønsket meg lenge. et rausere og varmere samfunn, der vi kan være sterkt uenige og ha ulike oppfatninger, men allikevel se det enkelte mennesket. dette er spesielt viktig å huske på i den situasjonen vi er i nå, der vi har både omkomne, skadde og deres direkte pårørende. Samtidig som et helt samfunn er rammet. for mange kan 22. juli ha ført til at tragiske hendelser fra deres egne liv, kanskje flere år tilbake i tid, blir gjenopplevd. - og dette er mennesker som vil oppleve en ny sorgprosess. Så er det jo de flotte menneskene som har deltatt direkte i redningsarbeidet, som sitter igjen med sine vanskelige tanker. alle de berørte fra kontorene i oslo, som har hørt og opplevd det som har skjedd. og de ensomme menneskene, som ikke har vært så heldig som oss fleste og hatt noen å snakke med. det er jo noe av det viktigste, å ha noen å snakke med! Så de må vi passe på. fokuset har selvfølgelig vært rettet mot de som ble direkte skadd. men det er masse mennesker som har hatt sine tøffe opplevelser. og der har vi en stor jobb å gjøre, for å skape et rausere samfunn. hva synes dere er det beste ved oslo som by? - Jeg vil først og fremst si tilhørighet, sier andreas. - vi lever i en flerkulturell by, med et fantastisk mangfold. og rosetoget mandag 25. juli, der 200 000 oslo-innbyggere kom, viste at vi tross ulikheter har et sterkt samhold. Jeg mener at oslo er mye mer samlet enn det man av og til tror, og jeg følte en sterk stolthet av å kalle meg osloborger. det var en fin opplevelse. - pluss kjærlighet og varme, stadfester fabian. - 99,99 % av oss har den egenskapen i seg. og noen 12

ungdomspartileder og ordfører: andreas Strandskog leder oslo unge høyre, og har sammen ordfører fabian Stang gjort seg mange tanker etter tragedien 22. juli. - Jeg vet i alle fall om verdier som har blitt viktigere for meg, sier andreas. - det er først nå jeg virkelig har forstått unge høyres verdier om frihet, toleranse og mangfold. hver eneste dag må vi skape den tilhørigheten og toleransen for mangfoldet som vi ønsker. ganger er det folk som gjemmer den litt, men i det siste har de fleste vist at det er noe vi deler. vi oppførte oss faktisk litt sånn som vi oppførte oss i utlandet i gamle dager, før alle reiste så mye. da var jo nordmenn verdens beste venner når man møtte hverandre i utlandet. vi tok utgangspunkt i at vi er venner til det motsatte er bevist. men i det litt mer brutale samfunnet, så virker det noen ganger som at vi er delvis uvenner til det motsatte er bevist. og nå er vi forhåpentligvis tilbake til at vi ser verdien i hverandre. fabian tenker litt, før han legger til: - en tredje ting må være at vi har usedvanlig mange flinke folk i ulike roller. da jeg fikk meldingen om hendelsen ved regjeringskvartalet, hadde jeg to tanker i hodet. Jeg tenkte at dette var en enorm katastrofe, og jeg visste at våre folk ville levere. det første fikk jeg dessverre rett i, men det siste fikk jeg heldigvis rett i. - tragedien vi opplevde var helt enorm, men allikevel klarte alle nødenhetene i bydelene å levere veldig flott arbeid og god omsorg. minuttet etter hendelsen i regjeringskvartalet, begynte hele apparatet å fungere. det var veldig fint å se som ordfører. Nå fremover er det mye som kommer til å skje. 22. august er for eksempel en veldig viktig dag for alle barna i oslo, som skal begynne på skolen. hva tenker dere om det? - det er viktig å ha en dialog med skolebarna hvis det er noe de lurer på, samtidig som at mange foreldre helt sikkert allerede har tatt mye ansvar for seg og sine. for mange vil det også være riktig å bevege seg tilbake til hverdagen, selv om man aldri vil glemme det som har skjedd, sier andreas. fabian nikker bekreftende. - Jeg tror vi har ganske mye å lære av barn i denne perioden. fordi barn har evnen til å være i sorg og fortvilelse, men i neste øyeblikk være i glede. det er akkurat det vi andre må passe på. vi må ikke bli i en jevn evigvarende sorgmodus, fordi da har jo morderen vunnet. han ønsket å ødelegge samfunnet vårt, og hvis vi ikke kommer tilbake til normal glede, så har han vunnet. Så vi må få tilbake evnen til å glede oss og leve normalt, med respekten i behold. det er barna gode på, sier han. - vi har et stort arbeid foran oss. hver eneste dag må vi skape den tilhørigheten og toleransen for mangfoldet som vi ønsker. vi må stå opp om morningen og glede oss til dagen, tenke at denne dagen skal være fin og jeg vil gjøre dagen fin for noen andre. 13

hovedmålet med fjordbyen er å gjenvinne sjøsiden og å gjøre byens strandlinje tilgjengelig for oslos innbyggere. derfor er vi Stolte av fjordbyen Bård folke fredriksen (43) 4. plass på bystyrelisten Samboer med Cathrine. Sammen har de barna Caroline og Christian Stinius vokst opp på Nordberg, nå bosatt på Kjelsås tidligere : høyres gruppeleder i bystyret, leder av bystyrets finanskomite og byråd to ganger tidligere da høyre tok standpunkt for å utvikle fjordbyen var intensjonen først og fremst å gjenvinne kontakt mellom byen og fjorden, og på den måten gjøre sjøen og byens strandlinje mer tilgjengelig for alle oslos innbyggere, forklarer Bård folke fredriksen, byråd for byutvikling i oslo. han er i disse dager travelt opptatt med innspurten på byutviklingssaker som omfatter områdene Bjørvika og filipstad i prosjektet som har fått navnet fjordbyen. allerede før kommunevalgkampen startet i 1999 hadde oslo høyre programfestet forslaget om å utvikle fjordbyen. målet for denne politikken var å frigjøre de områdene langs byens sjøside som på det daværende tidspunkt ble brukt til havnevirksomhet og transport, og legge til rette for å utvikle disse til beste for oslos borgere. oslo skulle få rom til å vokse. motorveier og lagringsplass skulle erstattes med boliger, kulturinnslag, åpne plasser og parker for byens innbyggere. vi så at ved å arealeffektivisere oslo havns drift kunne man frigjøre en mengde tomter og arealer rundt oslos strandlinje, fortsetter fredriksen. fjordbyen ble et hovedtema i valgkampen i 1999 og det viste seg å være en kontroversiell idé oslo høyre hadde lansert. Både arbeiderpartiet, rødt og fremskrittspartiet var opprinnelig imot forslaget, men da partiene høyre, venstre, Krf og Sv ved valget fikk flertall resulterte dette i at fjordbysatsningen ble vedtatt i Bystyret 19. januar 2000. tjuvholmen etter at fjordbyvedtaket hadde gått igjennom i Bystyret, sto frigjøringen av området som kalles tjuvholmen først på programmet. her ble det lagt opp til 900 boliger, næringsbygg og kulturinnslag. Når det gjelder tjuvholmen, er det verdt å trekke frem det nye astrup fearnley-museet for moderne kunst som i disse dager blir oppført ytterst på området. Bygget er tegnet av den verdenskjente arkitekten renzo piano og er en fantastisk tilvekst for byen vår, forteller fredriksen. det nye museet vil bestå av to bygninger som skal huse henholdsvis museets faste samling og skiftende utstillinger. rundt museet vil det lages en skulpturpark som også skal tegnes av renzo piano. det hele vil stå klart i løpet av 2012. BJørviKa Samtidig som tjuvholmen er i ferd med å fullføres er utviklingen i Bjørvika godt i gang. for Bjørvika ble det i 2002 inngått en avtale mellom regjeringen, som da besto av partiene høyre, venstre og Krf, og kommunen om å legge deler av e18 i senketunnel. denne stod klar sommeren 2010 og i dag er Bjørvika i ferd med å ta form. det er planlagt 5 000 boliger, diverse nærings- og kulturbygg, samt store rom og åpne plasser. fredriksen forteller at hovedintensjonen for Bjørvika har vært å utvikle en åpen bydel som skal bli bundet sammen av dronning eufemias gate. dronning eufemias gate blir bygget som en allé midt i bydelen, med store fortau og god plass for kollektivtrafikk. det blir bygget broer over jernbanesporene, noe som resulterer i at de som bor på Grønland og tøyen vil få 1,5 kilometer kortere vei til Bjørvika og sjøen. i tillegg vil Bjørvika få flere allmenninger og torg som begynner på ulike steder i sentrum og går ut mot fjorden, igjen et virkemiddel for å åpne opp tilgangen til sjøen for oslos innbyggere, slår byråden fast. BÆreKraftiG utbygging et gjennomgående tema i utbyggingen av fjordbyen har vært å ha fokus på en bærekraftig bypolitikk. derfor skjer all oppvarming av 14

fremtidens oslo: her ser du hvordan det vil bli med nytt munch-museum i Bjørvika. den nye bebyggelsen på Bjørvika med sjøvarme. Samtidig er det blitt lagt vekt på å utnytte kapasiteten til oslo S i større grad slik at alle i den nye bydelen vil få tilgang til et omfattende kollektivtilbud. Byråden synes det er synd at noen hevder at Bjørvika blir tettet igjen av bebyggelse. dette er en oppfatning som rett og slett ikke stemmer. Når Bjørvika står ferdig vil 40% av arealet i bydelen være bygg, 20% transportareal og hele 40% bli brukt til åpne plasser og parker. dette tilsvarer en mindre tetthet enn aker Brygge og kan sammenlignes med Grünerløkka, forklarer han. munch-museet Bjørvika er også stedet hvor det nye munchmuseet skal ligge. Saken behandles i Bystyret i august, og det har vært mye debatt rundt både plasseringen og arkitekturen på det planlagte museet. i det nåværende munch-museet på tøyen er det ikke tilstrekkelig plass til alle munchs verker og således har det lenge vært arbeidet med å finne et egnet sted for et nytt munchmuseum. edvard munchs malerier er kanskje Norges viktigste bidrag til verdens kulturarv og det hersker liten tvil om at disse fortjener en flott plassering i byen vår. Når oslo kommune hadde en av byens flotteste tomter tilgjengelig, skyldte vi munch og hans malerier denne plasseringen. det nye museet skal stå ytterst på paulsenkaia i Bjørvika, en beliggenhet som gjør at antall besøkende kan mangedobles, sier fredriksen. Når det gjelder arkitekturen har det vært en del diskusjon, men lambda-forslaget ble enstemmig valgt av en høykompetent, internasjonal fagjury. det ble i tillegg anbefalt av Kulturetaten, plan- og bygningsetaten og Byantikvaren. Når så mange fagkompetente stemmer uttrykker det samme, blir det eneste riktige at politikerne følger deres råd, slår fredriksen fast. StraNdpromeNade til sammen er Bjørvika, Bispevika, Sørenga og Grønnlia blitt frigjort fra havnebruk. for å få til dette har man nå konsentrert oslo havns drift til fjordbyen og oslo høyre: Byråd for byutvikling, Bård folke fredriksen, minner om at oslo høyre, allerede før kommunevalgkampen startet i 1999, hadde programfestet forslaget om å utvikle fjordbyen. Sjursøya og Kongshavn. på disse to stedene bor det relativt sett færrest mennesker, og dermed ble det den mest fornuftige løsningen. ved å åpne disse områdene har man nå mulighet til å utvikle en sammenhengende strandpromenade som vil gå fra Sjursøya til akershus festning og til aker brygge. den ferdige strandpromenaden kommer til å bli flott, og vil bli et fantastisk tilbud til hovedstadens innbyggere, forteller fredriksen entusiastisk. Som sagt er hovedmålet med fjordbyen å gjenvinne sjøsiden og å gjøre byens strandlinje tilgjengelig for oslos borgere. det er vi på god vei til å få til, oppsummerer fredriksen. han legger til: det neste stadiet nå er filipstad. her blir de første utfordringene å frigjøre området for havnedrift og også å finne gode løsninger for å legge e18 i tunnel. Jeg tror vi skal klare å komme frem til gode løsninger også her, og jeg tror filipstad kommer til å bli en fin forlengelse av hva man allerede har fått til både i Bjørvika og på tjuvholmen, avslutter byråden. Hilsen Bård 15

SKoleByråd i åtte år: - oslo-skolen ser annerledes ut etter åtte år med torger ødegaard som ansvarlig byråd. oslo-elevene har i en rekke undersøkelser blitt kåret til landets beste, til tross for at 40 % av elevene har minoritetsbakgrunn og snakker 92 forskjellige språk. - en slik elevmasse gir utfordringer, men også fantastiske muligheter, sier ødegaard. Skolebyråd torger ødegaard tror kunnskap er nøkkelen til integrering. NorGeSmeStereN i SKole Skolebyråd torger ødegaard er ikke kjent for å skjule det skyhøye ambisjonsnivået han har for oslos elever. Selv har han stått i spissen for kartlegging, resultatmåling og nivådeling i osloskolen de siste åtte årene, og han har ingen planer om å ligge på latsiden med det første. - oslo-skolen er Norges beste skole. det har de nasjonale prøvene vist i flere år nå, og jeg er veldig stolt av det harde arbeidet både elevene og lærerne har ytet. Som ansvarlig for osloskolen er jeg glad for forbedring! men jeg vil aldri slutte å være ambisiøs på alles læring og arbeide for mer kunnskap og trivsel i skolehverdagen til alle våre elever, sier oslos skolebyråd. alle våre elever ødegaard er raskt ute til å understreke betydningen av ordene alle våre elever. - oslo har 70 000 barn og unge som går på skolen hver dag med ulike forventninger, utfordringer, svakheter og styrker. Både jenta som sitter på første rad i klasserommet og desperat hiver hånden i været for å svare på mattespørsmål, og gutten som sitter bakerst og synes brøk er vanskelig, fortjener en god undervisning for sitt nivå. å dele opp elevene i ulike undervisningsgrupper for å la alle oppleve en mestringsfølelse, må vi ikke være redd for å gjøre! redd kan ingen beskylde skolebyråden for å være. torger ødegaard gikk på nyåret ut og krevde muntlig karakterer fra 7. trinn, større satsning for å unngå frafall på videregående og bedre muligheter for å hjelpe og kartlegge hvordan det går med elevene i klasserommet. til slutt ble han minnet på av kunnskapsminister Kristin halvorsen (Sv) at det ikke er han som styrer skole-norge. en påminnelse han ofte smiler av. - for meg er det kun en ting som er viktig, og det er at skolepolitikken gjør at elevene oppnår gode resultater og blir sultne på kunnskap. vårt mål for oslo er at innen den neste fireårsperioden skal 90 % av elevene bestå videregående opplæring, og ikke 75 % som er Kristin halvorsens mål. og torger benekter ikke for at det finnes flere utfordringer i osloskolen. men optimismen står til grunn og han er bestemt på at hans fremste oppgave er å snakke opp oslo-skolen. minoriteter og mangfold - oslo-skolen har et stort mangfold, der 40 % av elevene har minoritetsbakgrunn og snakker 92 forskjellige språk. en slik elevmasse gir utfordringer, men også fantastiske muligheter. en god skole er blant annet det viktigste integreringsverktøyet vi har, og vi må fortsette å innføre tiltak som imøtekommer de utfordringene lærerne og elevene opplever i skolehverdagen. Kunnskap er nøkkelen til integrering, sier ødegaard. han nevner tiltak som å utvide skoledagen, etablere nye kunnskapssentre med leksehjelp, oppfølging og kursing av foreldre, samt å gi høyere lønninger til lærere og rektorer ved skoler med spesielt store utfordringer, før han legger til: - Norsk skole klarer i mindre grad enn andre land vi sammenlikner oss med å kompensere for elevenes ulike sosiale bakgrunn. oslo-skolen derimot, har hatt en kjempepositiv utvikling innenfor akkurat dette området takket være flinke lærere, skoleledere og motiverte elever. Jeg vil fortsette å satse på basisfagene norsk, matematikk og engelsk, testing av elevene, full åpenhet om resultatene og strengere krav til lærere og skoleledere, for at oslo-skolen skal bli enda bedre. europas BeSte SKole for ødegaard er fast bestemt på at osloskolen skal bli bedre. og europas beste skole og nytenkning er nøkkelord som titter fram. - oslo-skolen har muligheten til å tenke helt annerledes og utnytte alle ressurser i byen vår. for å skape en dynamisk skole som gir elevene en unik tilgang til spisskompetanse må vi blant annet arbeide for at skole, forskning og næringsliv møtes på samme plass, og at elever skal kunne nyte godt av de ypperste kompetansemiljøene innenfor realfag, helsefag og næringsliv. Skolen skal være et sted der kontakter oppstår, ideer settes ut i livet og verdier skapes! 16

17

passer oslos finanser: - alt handler om å gjøre prioriteringer, og da må man noen ganger si nei, sier byråd for finans, Kristin vinje. å holde orden i økonomien er kanskje den viktigste forutsetningen for at vi skal klare å yte et godt velferdstilbud i fremtiden. i mellom politiske tautrekkinger, byrådskonferanser og arbeidet med neste års oslo-budsjett har finansbyråd Kristin vinje tatt seg tid til å veksle noen ord med oslo & vi. hun tar oss i mot på sitt kontor på rådhuset hvor hun har god utsikt over fjorden og byens finanser. Så du hvor jeg la utskriften min? spør hun etter at hun har først har bydd på danske småkaker. Kristin har orden i sakene sine, men skrivebordet er likevel ikke helt tomt for arbeidsoppgaver selv om det er midt i fellesferien. det finnes alltid noe å ta tak i legger hun til før hun raskt finner igjen utskriften og er klar for et intervju. du tiltrådte som finansbyråd for snart 2 år siden. hvordan trives du som øverste ansvarlig for kommunens økonomi? - det har vært utrolig lærerikt, og det er med ydmykhet jeg har påtatt meg en så viktig oppgave. oslo har en god økonomi, som har vært styrt med trygg hånd av høyres finansbyråder i de siste 14 årene. med kommunens egne fagfolk i ryggen føler jeg meg godt skodd til å ta det ansvaret som ligger i å videreføre en lang og god tradisjon med ansvarlig økonomiforvaltning. å holde orden i økonomien er kanskje den viktigste forutsetningen for at vi skal klare å yte et godt velferdstilbud i fremtiden. hva ser du på som den største utfordringen for byen de kommende årene? - det er befolkningsveksten. oslo skal bygge et nytt klasserom i uken for å få plass til alle som har ønske om å starte i oslo-skolen. det utgjør en betydelig belastning for kommunens økonomi de kommende årene. Samtidig mener jeg det er positivt at byen vokser. alternativet er at folk velger å flytte fra byen, og det ville vært en mindre hyggelig utfordring. Som finansbyråd regner jeg med at du ofte må si nei til gode formål. føler du ikke noen ganger at de 2 milliardene en eiendomsskatt kunne medført i ekstra inntekter ville kunne kommet godt til nytte? - alt handler om å gjøre prioriteringer, og da må man noen ganger si nei. Større inntekter vil alltid kunne komme godt med. likevel synes jeg det blir for lettvint å rope etter mer penger hver gang man må prioritere mellom ulike formål. dessuten synes jeg spørsmålet om eiendomsskatt også handler om hvor stor respekt man som politiker har for andre menneskers verdier. høyre fjernet eiendomsskatten for 13 år siden. har det på noen måte hemmet oslo kommunes evne til å yte et godt velferdstilbud? Nei, jeg vil ikke si det! oslo har et godt velferdstilbud. Sammenlikner vi oslo med trondheim, der sosialistene har innført eiendomsskatt, er ikke velferdstilbudet noe bedre enn hva vi får til. det vil alltid være fristende å ha mer penger til rådighet, men det aller viktigste er å ha en sunn og bærekraftig økonomi. men vil ikke eiendomsskatt gi mer velferd? er det ikke en åpenbar sammenheng mellom hvor mye penger kommunen har og hva den har å bruke på å forbedre tjenestene? - Selvfølgelig er det en sammenheng, men det er fullt ut mulig for kommunen å finne andre måter å bedre handlingsrommet på enn å skrive ut nye skatter. Jeg er veldig opptatt av at vi alltid skal være villige til å se på nye måter å gjøre ting på slik at vi får mer ut av hver krone. personlig tror jeg det er mer velferd å hente ved å være reformvennlig enn ved å skrive ut eiendomsskatt. hva mener du er de viktigste grepene som har blitt gjort for at kommunen skal få mer ut av hver krone? - vi må slippe alle gode krefter til. ved å slippe til private aktører som tilbydere av velferd, blir vi flere som hele tiden jobber med å forbedre tjenestene. den konkurransen tror jeg også bidrar 18

det blir for lettvint å rope etter mer penger hver gang man må prioritere mellom ulike formål. GaraNtiSteN mot eiendomsskatt ved å slippe til private aktører som tilbydere av velferd, blir vi flere som hele tiden jobber med å forbedre tjenestene. til å forbedre kommunens eget velferdstilbud. Samtidig tror jeg også det er mulig å omprioritere i større grad. alt kommunen bruker penger på skal ikke være skrevet i stein. arbeiderpartiet skriver i sitt program at de vil utvide kommunens økonomiske handlingsrom ved å arbeide for økte statlige overføringer til oslo, styrke kemneren og øke skatteinntektene. hva er realismen i det? - det er betegnende at ap sier at de vil øke de statlige overføringene jeg vil heller si at vi bør jobbe for å beholde mer av våre egne skatteinntekter. regjeringen reduserer stadig den delen av kommunesektorens inntekter som kommer fra egne skatteinntekter. det gir et tap for oslo kommune, og det gjør også kommunesektoren generelt mer avhengig av statlige rammeoverføringer. Kommunene bør i størst mulig grad leve av sine egne inntekter og i mindre grad av tilskudd fra staten. det må lønne seg å legge til rette for vekst og utvikling i egen kommune. det er et sunnere prinsipp og medfører større grad av lokalt selvstyre. det er for øvrig besynderlig at et av landets bærende partier sier at de vil øke skatteinntektene gjennom å styrke kemneren. oslo kommune har svært profesjonelle fagfolk som jobber med å beregne kommunens egne skatteinntekter. hvis arbeiderpartiet forutsetter at et politisk skifte i byen innebærer at kommunen på nesten magisk vis skulle få mye større skatteinntekter synes jeg hele budsjettopplegget deres virker temmelig useriøst. tror du det vil kunne bli eiendomsskatt i oslo om venstresiden vinner valget? arbeiderpartiet går riktignok ikke til valg på å innføre eiendomsskatt, men jeg frykter at det blir realiteten hvis et rødt flertall får overta makten i denne byen. Sv har programfestet eiendomsskatten, og de to partiene vil måtte bli enige seg i mellom. til sammen har de veldig dyre valgløfter, og jeg kan ikke se hvordan de vil være i stand til å innfri disse med mindre det skrives ut eiendomsskatt. for arbeiderpartiet blir det en diskusjon om hvilke valgløfter de da vil velge å bryte, sier finansbyråd vinje. KriStiN vinje (47) Nummer 3 på høyres bystyreliste i oslo finansbyråd Gift, fire barn doktorgrad i kjemi tidligere SiNtef-forsker, avdelingsdirektør i Nærings- og handelsdepartementet og direktør ved Simula School of research and innovation. 19

StemmeGivNiNG: vet du hvor og når du kan avlegge din stemme til kommunevalget i år? her kan du lese om det praktiske knyttet til stemmegivningen. valg 2011: hvem, hva, hvor? Når er valgdagen? valgdagen for både kommunestyre- og fylkestingsvalget er mandag 12. september 2011. mange kommuner, deriblant oslo, holder også valg søndag 11. september. hvem har Stemmerett? - Norske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av 2011, og som noen gang har vært registrert som bosatt i Norge. det er uten betydning om de er registrert som bosatt i utlandet på valgdagen. - Statsborgere i andre nordiske land som har fylt 18 år innen utgangen av 2011, dersom de ble registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge senest 30. juni i 2011 og fortsatt bor i landet på valgdagen. - andre utenlandske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av 2011, dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen. alle som skal stemme, må være innført i manntallet. manntallet er oversikten over de som har stemmerett i kommunen. du står i manntallet i den kommunen der du var registrert i folkeregisteret som bosatt 30. juni 2011. har du flyttet, er det fortsatt adressen 30. juni som avgjør i hvilken kommune du har stemmerett. hvor KaN JeG Stemme på valgdagen? på valgdagen den 12. september må du stemme i den kommunen der du var registrert i folkeregisteret som bosatt 30. juni 2011. Kommunen informerer om åpningstider og hvor du kan stemme på valgdagen. du kan stemme i hvilket som helst valglokale i kommunen. på www.valg.oslo.kommune.no kan du finne informasjon om valglokaler og åpningstider. hvor KaN JeG forhåndsstemme? du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i landet. ta kontakt med kommunen du oppholder deg i for å få informasjon om hvor og når du kan forhåndsstemme. du kan også forhåndsstemme på de fleste av utenriksstasjonene i utlandet. Når KaN JeG forhåndsstemme? den ordinære perioden for forhåndsstemmegivning starter 10. august og varer til og med 9. september. hva må JeG ha med for å Stemme? ta med legitimasjon, for eksempel pass, førerkort eller bankkort med bilde. det er ikke nødvendig å ha med valgkort, men det letter arbeidet for valgfunksjonærene dersom du tar det med, og det vil gå raskere for deg å stemme. Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet ennå ikke medlem? 70.000 oslo-velgere stemte på høyre ved siste valg. hvis du fremdeles ikke har blitt medlem eller kjenner noen som kan tenke seg å bli det, vil vi gjerne ha flere med på laget. medlemskap gir deg mulighet til å påvirke Norges fremtid, til å få skolering og til å delta i engasjerende debatter. men også ved å være passivt medlem bidrar du til at vi kan få gjennomwført mer høyre-politikk - medlemskap forplikter ikke til mer enn at man må betale kontingent. 20 ta kontakt med oss på oslo@hoyre.no tlf: 22 82 90 00