Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land TNS Gallup 11.09.06
Innhold Om undersøkelsen s. 4 Oppsummering s. 5 Viktigste funn s. 6 Funn etter bakgrunn s. 7 Oppfølging s. 8 Hovedresultater s. 9 Årsaker til flytting s. 11 Kan Nordre Land gjøre noe? s. 14 Det beste med å bo i Nordre Land s. 16 Det dårligste med Nordre Land s. 17 Respondentene etter bakgrunn s. 18 2
Om undersøkelsen Bakgrunn og formål Nordre Land har i de senere år hatt en svak nettoutflytting fra kommunen. Formålet med undersøkelsen er å finne viktigste årsaker til utflytting, sett fra de som har flyttet, og om kommunen kan gjøre noe for å stanse utflyttingen. Om utvalget Utvalget ble definert som Norske statsborgere over 18 år, som har flyttet ut fra Nordre Land kommune, i løpet av de siste 5 år (etter 1/7 2001). Utvalget ble trukket fra Folkeregisteret. Totalt ble det trukket ut 732 utflyttere. Utenlandske stasborgere, døde, utvandrere, tilbakeflyttere til Nordre Land, personer bosatt på institusjon og bostedsløse ble plukket vekk (i alt 201 personer), og inngår ikke i utvalget. Etter at TNS Gallup fikk tilsendt navn og adresser fra Folkeregisteret, ble disse sendt Lindorff for påsetting av telefonnummer. Lindorff oppnådde påsetting av 649 telefonnummer. Etter fjerning av duplikater i TNS Gallup, gjenstod 523 nummer for oppringning. 3
Om undersøkelsen Gjennomføring Undersøkelsen ble gjennomført på telefon i tidsrommet 16.08 28.8. Respondentene ble ringt opp inntil 5 ganger i perioden. Svarprosent og feilmarginer I alt ble det oppnådd intervju med 165 utflyttere. Dette utgjør 23 prosent av alle kjente utflyttere (over 18 år), og 32 prosent av tilgjengelige på telefon, hvor duplikater er fjernet. Feilmarginer for undersøkelsen ligger på +/- 3,0 +/- 6,9 prosentpoeng. Ansvarlig for gjennomføring Ansvarlig for undersøkelsen i Nordre Land kommune er John Løvmoen og Kjartan T. Stensvold. Ansvarlig for undersøkelsen i TNS Gallup er Roar Hind som også har utarbeidet sluttrapporten. TNS Gallup Roar Hind Avdelingsleder 4
Oppsummering 5
Viktigste funn Årsaker til flytting Viktigste årsak til flytting fra Nordre Lande er familie, kjæreste eller venner i annen kommune (28 prosent). Andre viktige forhold er tilbud om ny jobb eller bedre jobb i annen kommune (21 prosent), ønske om/mulighet for skolegang i annen kommune (20 prosent) og tilbud/ mulighet for bedre tomt eller bolig i annen kommune (19 prosent). Bare 2 prosent oppgir at det er økonomiske grunner for at de har flytte, og knapt noe skylder på dårlige offentlige tjenester i Nordre Land (1 prosent). Hva kunne Nordre Land gjort? 63 prosent mener (bestemt) Nordre Land ikke kunne ha gjort noe for å få dem til å bli. I tillegg svarer 16 prosent at de i så fall ikke vet hva det skulle ha vært. 11 prosent framhever at kommunen i så fall måtte ha skaffet flere/bedre arbeidsplasser. Bare 3 prosent vektlegger flere skoleplasser, og bare 1 prosent har vektlagt hhv boliger og at kommunen i så fall måtte ta mer hensyn til ungdommen. Best og dårligst ved Nordre Land? Trygghet, nærhet og oversiktelighet er det beste med Nordre Land (42 prosent). Deretter rangeres naturen (28 prosent), folket (19 prosent) og nærhet til familie (13 prosent). Dårligst vurderes mangel på aktiviteter og jobber og at kommunen er for liten/øde. 6
Funn etter bakgrunnskjennetegn Årsaker til flytting Sivil status: Gifte oppgir i første rekke bedre boligforhold som viktigste grunn for at de har flyttet. Skilte/enker/enkemenn oppgir i første rekke at man har flytett til familien, kjæreste eller venner. For samboende er også flytting til familie viktigst, sammen med ny/bedre jobb i annen kommune. Ugifte oppgir i første rekke at de flyttet pga skolegang/ studier. Hovedbeskjeftigelse: Jobb som årsak er naturlig nok viktigst for yrkesaktive, mens skolegang/studier likeledes er viktigst for skoleelever/studenter. For pensjonister er flytting til familie og bedre boligforhold viktigst. Alder: Ser vi på alder, er flytting til venner og bedre boligforhold viktigst for de over 60 år, mens skole-/studietilbud er viktigst for de mellom 15-29 år. I aldersgruppen 30-44 år er flytting til familie, venner, kjæreste viktigst. Disse oppgir også i minst like stor grad bedre boligforhold og skolegang studier som årsak, som ny/bedre jobb i annen kommune. Flytting til familie, venner eller kjæreste er også viktigste grunn for de i alderen 45-59 år. Hva kunne Nordre Land gjort? Mens 71 prosent av kvinner svarer at kommunen ikke kunne gjort noe, mener noen færre (55 prosent) av mennene dette. Mens 74 prosent av pensjonistene/ svarer nei på spørsmålet, svarer færre av skoleelevene/ studentene nei (46 prosent). Blant de yrkesaktive er det 64 som svarer nei. Ser vi på sivil status, er det særlig gifte og skilte/enke/ enkemenn som i størst grad svarer nei, hhv 73 og 77 prosent, mens samboende og ugifte i noe mindre grad svarer nei (hhv 57 og 56 prosent). 8 av 10 i aldersgruppen 60 år + og 7 av 10 i aldersgruppen 45 59 år, mener kommunen ikke kunne ha gjort noe for å få de til å bli boende. Utflyttere i de to yngste aldersgruppene, er imidlertid i noe mindre grad kategoriske på at kommunen ikke kunne ha gjort noe for at de ikke skulle ha flyttet. Blant disse svarer 6 av 10 nei. 7
Oppfølging Konklusjoner Undersøkelsen viser at det ikke er spesielt negative egenskaper ved tjenestetilbudet i Nordre Land som fører til utflytting. Hovedårsaken til flytting, er at personer flytter til familie, kjæreste eller venner, men en del oppgir også at de flytter til bedre boligforhold og at de flytter til jobb, enten ny bedre jobb (21 prosent), fikk ikke jobb/mistet jobb i Nordre Land (9 prosent) eller flyttet nærmere arbeidsplassen, dvs. til eksisterende jobb utenfor kommunen (6 prosent). Bare en mindre andel mener Nordre Land kunne ha gjort noe for at de skulle ha blitt. I så fall gjelder dette i første rekke å skaffe flere arbeidsplasser (11 prosent). Oversiktlighet, nærhet og trygghet er det som utflytterne synes er klart best med Nordre Land. Samtidig vurderes dette også av mange som dårligst, men da vurdert ut fra et lite aktivitetstilbud og at kommunen er for liten/øde. Hva kan kommunen gjøre noe med hvilket budskap skal kommuniseres? Et viktig innspill i så måte kan være resultatet fra kommunens befolkningsundersøkelse. Kommunen har mange gode tjenestetilbud! Dette blir viktig å kommunisere resultatene i hele regionen, så vel som innad i kommunen. Et annet viktig moment er arbeidsplasser. I hvilken grad kan kommunen, eventuelt i samarbeid med innovasjonspartnere i regionen, bidra til nye arbeidsplasser og forsterking av eksisterende? Det tredje som synes viktig er gode boliger tilrettelagt for familier, muligens også generasjonsboliger. Sist men ikke minst, kan det være viktig å skape litt liv og røre. 8
Hovedresultater 9
Viktigste årsak til flytting fra Nordre Lande er familie, kjæreste eller venner i annen kommune Hva var den eller de viktigste årsakene til at du/din familie flyttet fra Nordre Land? (Åpent). Probe: Er det andre grunner? 28 prosent av de som har flyttet fra Nordre Land siste 5 år, oppgir at de har flyttet for å kunne bo sammen med familie, kjæreste eller venner. Dette er viktigste årsak til å flytte fra Nordre Land. Andre viktige forhold er tilbud om ny jobb eller bedre jobb i annen kommune (21 prosent), ønske om/mulighet for skolegang i annen kommune (20 prosent) og tilbud/mulighet for bedre tomt eller bolig i annen kommune (19 prosent). Andre forhold som har ført til flytting er samlivsbrudd/skillsmisse/ektefelle død (9 prosent), at man har mistet eller ikke fått jobb i Nordre Land (9 prosent), ønske om å bo mer sentralt (7 prosent) og at man har syntes Nordre Land har vært for kjedelig (7 prosent). En god del oppgir også at de har flyttet for å bo nærmere sin arbeidsplass (5 prosent). Flyttet til familie, kjæreste eller venner i en annen kommune Fikk tilbud om ny jobb / bedre jobb i annen kommune Ønske om/mulighet for skolegang/studier annet sted (for egen del/barns del) Fikk tilbud om / mulighet for bedre boforhold (bolig / tomt) i annen kommune Samlivsbrudd/skillsmisse Fikk ikke jobb/mistet jobb Ønsket å bo mer sentralt Syntes Nordre Land er kjedelig Flytte nærmere arbeidsplass Tilfeldig Økonomiske grunner 2 2 5 7 7 9 9 19 20 21 28 Bare 2 prosent oppgir at det er økonomiske grunner for at de har flytte, og knapt noe skylder på dårlige offentlige tjenester i Nordre Land (1 prosent). Misfornøyd med offentlige tjenester 1 0 5 10 15 20 25 30 10
Årsaker til flytting fra Nordre Lande hovedårsaker etter sivil status Bedre boligforhold i annen kommune Tidligere gift/skilt/ Ugift Samboende Gift Skolegang/studier Tidligere gift/skilt/ Ugift Samboende 13 15 18 32 0 10 20 30 40 5 20 33 Gifte oppgir i første rekke bedre boligforhold i annen kommune blant de viktigste årsakene til å flytte. Dernest vektlegger denne gruppen at man har flyttet til familie, kjæreste, venner. Klart viktigste grunn for de ugifte, har vært å flytte til en kommune med bedre/mer relevant skole- /studietilbud. Samboende vektlegger som gifte at de har flyttet til familie, kjæreste, venner, men vektlegger i større grad enn gifte at de har flyttet pga ny jobb/bedre jobb i annen kommune. Tidligere gifte/skilte/enke/ enkemann vektlegger i første rekke at de har flytett til familie, kjæreste, venner. Flyttet til familie, kjæreste eller venner i annen kommune. Tidligere gift/skilt/ Ugift Samboende Gift 18 31 30 36 0 10 20 30 40 Ny jobb/bedre jobb i annen kommune Tidligere gift/skilt/ Ugift Samboende 9 20 28 Gift 14 Gift 19 0 10 20 30 40 0 10 20 30 40 11
Årsaker til flytting fra Nordre Lande hovedårsaker etter hovedbeskjeftigelse Bedre boligforhold i annen kommune Skoleelev/student Pensjonist/trygdet Yrkesaktiv offentlig Yrksaktiv privat 0 20 20 26 0 10 20 30 40 Skolegang/studier Skoleelev/student Pensjonist/trygdet Yrkesaktiv offentlig Yrksaktiv privat 0 18 20 62 0 10 20 30 40 Pensjonister/trygdede vektlegger i første rekke at de har flyttet til familie, kjæreste, venner (39 prosent), dernest at de fikk bedre boligforhold i annen kommune (26 prosent). Yrkesaktive i offentlig sektor vektlegger i noe større grad at de har flytett til familie, kjæreste venner (35 prosent) enn yrkesaktive i privat sektor (21 prosent), mens disse vektlegger i noe større grad ny jobb / bedre jobb i annen kommune som grunn, hhv 32 prosent mot 24 prosent blant yrkesaktive i offentlig sektor. Skoleelever/studenter viser i første rekke til skole/studier i annen kommune som viktigste årsak til flytting. 12 Flyttet til familie, kjæreste eller venner i annen kommune. Skoleelev/student Pensjonist/trygdet Yrkesaktiv offentlig Yrksaktiv privat Skoleelev/student Pensjonist/trygdet Yrkesaktiv offentlig Yrksaktiv privat 21 23 35 39 0 10 20 30 40 Ny jobb/bedre jobb i annen kommune 4 8 24 32 0 10 20 30 40
Årsaker til flytting fra Nordre Lande hovedårsaker etter alder Bedre boligforhold i annen kommune 60 + 33 Utflyttere i den yngste aldersgruppen (16-29 år) vektlegger i størst grad jobb, skolegang og flytting til familie, kjæreste, venner som hovedgrunn for å ha flyttet fra Nordre Land. Flyttet til familie, kjæreste eller venner i annen kommune. 60 + 50 45-59 år 15 30-44 år 22 15-29 år 15 0 10 20 30 40 Skolegang/studier 60 + 0 45-59 år0 Aldersgruppen 30-44 år vektlegger i første rekke at de har flyttet til familie, venner, kjæreste (26 prosent). Denne aldersgruppen er mest heterogen når det gjelder årsaker til flytting. Mange nevner også bedre boligforhold (22 prosent), tilgang til skole/studier (20 prosent) og ny/bedre jobb i annen kommune (16 prosent). For de som har flytett i aldersgruppen 46-59 år er familie, kjæreste, venner også viktigst. Ingen i denne gruppen har nevnt skolegang/studier som grunn. 45-59 år 30-44 år 15-29 år 23 25 28 0 10 20 30 40 Ny jobb/bedre jobb i annen kommune 60 + 45-59 år 12 17 30-44 år 15-29 år 20 31 Blant de eldste er det å flytte til familie og bedre boligforhold klart viktigst. 30-44 år 15-29 år 15 31 0 10 20 30 40 0 10 20 30 40 13
Hele 63 prosent mener Nordre Land ikke kunne ha gjort noe for å få dem til å bli. Var det noe Nordre Land kommune kunne ha gjort som hadde fått deg/din familie til å bli boende i kommunen? (Åpent) Så mange som 63 prosent svarer bestemt at Nordre Land ikke kunne ha gjort noe for å få dem til å bli. I tillegg svarer 16 prosent at de i så fall ikke vet hva det skulle ha vært. Nei (betemt ikke noe) Vet ikke Skaffe flere/bedre arbeidsplasser 11 16 63 Av de som har kommet med konkrete innspill, har de fleste (11 prosent) svart at kommunen i så fall måtte ha skaffet flere/bedre arbeidsplasser. Bare 3 prosent vektlegger flere skoleplasser, og bare 1 prosent har vektlagt hhv boliger og at kommunen i så fall måtte ta mer hensyn til ungdommen. En større andel av kvinnene svarer nei på dette spørsmålet, 71 prosent mot 55 prosent blant menn. Forskjellen skyldes for en stor del at andelen menn som svarer vet ikke er større enn blant kvinnenne. Skaffe flere skoleplasser Skaffe flere boliger Ta mer hensyn til ungdommen Mens 74 prosent av pensjonistene/trygdede svarer nei på spørsmålet, svarer færre av skoleelevene/ studentene nei (46 prosent). Blant de yrkesaktive er det 64 som svarer nei. 1 1 3 0 10 20 30 40 50 60 70 Ser vi på sivil status, er det særlig gifte og skilte/enke/ enkemenn som i størst grad svarer nei, hhv 73 og 77 prosent, mens samboende og ugifte i noe mindre grad svarer nei (hhv 57 og 56 prosent). 14
De yngste er mest åpne for at kommunen kunne ha gjort noe Var det noe Nordre Land kommune kunne ha gjort som hadde fått deg/din familie til å bli boende i kommunen? (Åpent) Andel som svarer Nei 8 av 10 over 60 år og 7 av 10 i aldersgruppen 45 59 år mener kommunen ikke kunne ha gjort noe for å få de til å bli boende. Utflyttere i de to yngste aldersgruppene, er imidlertid i noe mindre grad kategoriske på at kommunen ikke kunne ha gjort noe for at de ikke skulle ha flytett. etter alder 60 + 45-59 år 30-44 år 15-29 år 60 58 73 83 Ser vi på det tiltak som er klart viktigst, at kommunen kan skaffe flere/bedre arbeidsplasser, er det særlig personer i aldersgruppen 30-44 år som framhever dette. 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Andel som svarer Skaffe flere/bedre arbeidsplasser etter alder 60 + 8 45-59 år 4 30-44 år 18 15-29 år 8 0 10 20 15
Trygghet, nærhet og oversiktelighet er det beste med Nordre Land Hva synes du var det aller beste med å bo i Nordre Land? (Åpent) Når de som har flyttet skal beskrive hva som var aller best med å bo i Nordre Land, er det i første rekke trygghet, nærhet og oversiktelighet som trekkes fram (42 prosent). Oversiktlig sted/passe størrelse/trygghet Fin natur 28 42 Dernest trekkes naturen fram (28 prosent), at det er hyggelig folk i kommunen (19 prosent) og at man hadde nærhet til familien (13 prosent). En del legger også vekt på at de hadde nærhet til butikk (8 prosent). Kvinner og menn vektlegger mye de samme forholdene, men kvinner synes i noe større grad enn menn å fremheve som positivt at kommunen er trygg, oversiktlig og passe stor. Aldersgruppen 60 + fremhever i større grad enn yngre naturen som det fineste med kommune, men ikke familien, ellers mindre forskjeller etter alder. Folket Nærhet til familie Nærhet til butikk Vet ikke 8 13 19 19 0 10 20 30 40 50 Det er mindre forskjeller etter sivil status, men ugifte svarer i noe større grad familien som det beste med kommunen, som kan indikere at de fortsatt har familien sin boende i kommunen. Det er tilsvarende svært små forskjeller mellom grupper etter hvilken hovedbeskjeftigelse de har, men det kan bemerkes at ingen pensjonister eller skoleelever nevner nærhet til butikk som det mest positive med det å bo i Nordre Land. Blant pensjonistene nevnes heller ikke nærhet til familie. 16
Mangel på aktiviteter og jobber og at det er øde, er det dårligste med å bo i Nordre Land Hva synes du var det aller dårligste med å bo i Nordre Land? (Åpent) For lite aktivitetstilbud (16 prosent), få/dårlige jobber (15 prosent) og at det er for lite sted / øde (12 prosent), er de forhold som fraflytterne i første rekke synes er dårligst med Nordre Land. Det er også mange (9 prosent) som følte at de ikke ble integrert i kommunen og er mest misfornøyd med kommunen på dette punktet. En del viser også til de offentlige tjenestene som aller dårligst. 9 prosent viser til at kommunen har dårlige tjenester, 7 prosent påpeker dårlig kollektivtilbud og 5 prosent mener det dårligste med kommunen er dårlige veier. Hele 28 prosent kunne ikke komme på noe som var dårligst med kommunen. I tillegg svarte 6 prosent at det ikke var noe spesielt dårlig med kommunen. For lite aktivitetstilbud Få/dårlige med jobber Lite sted/øde Mentaliteten / ble ikke integrert Dårlig offentlige tjenester Dårlig kollektivtilbud Dårlige veier Ikke noe dårlig Annet Vet ikke 7 5 6 7 9 9 12 16 15 0 5 10 15 20 25 30 Ser vi på kjønn, finner vi at noen flere kvinner enn menn mener det dårligste med Nordre Land er få/dårlige jobber, og motsatt at en større andel av mennene enn kvinnene er kritiske til menneskene som bor i kommunen. Samboende og ugifte vektlegger i større grad enn gifte og skilte at det er lite aktiviteter som er det dårligste med kommunen, mens gifte og skilte vektlegger i større grad få/dårlig med jobber og mentaliteten blant de som bor i kommunen som dårligst. Gruppen over 60, vektlegger i større grad dårlige offentlige tjenester og egenskaper ved innbyggerne, mens den yngste aldersgruppen i større grad nevner at det er for lite aktivitetstilbud i kommunen. 28 17
Respondentene etter bakgrunnskjennetegn 18
Kjønn 52 % 48 % Mann Kvinne 19
Alder 7 % 16 % 44 % 15-29 år 30-44 år 45-59 år 60 + 33 % 20
Sivil status 13 % 22 % 27 % Gift Samboende Ugift Tidl. gift/skilt 38 % 21
Utdanning 15 % 37 % Grunnskole Videregående Univer./høyskole 48 % 22
Hovedbeskjeftigelse 1 % 8 % 2 % 6 % 34 % Yrkesaktiv privat sektor Yrkesaktiv offentlig 14 % Yrkesaktiv selvstendig Pensjonist/trygdet 2 % Skoleelev/student Arbeidssøkende 33 % Hjemmeværende Ubesvart 23
Geografi (flyttet til) 4 % 2 % 21 % Oslo/Akershus Rest Østlandet Sør/Vestlandet Tr.lag/Nord Norge 73 % 24