det for disse organisasjonenes holdning til regulering av akupunktur uttrykt gjennom deklarasjoner,

Vedlegg 6 Akupunktur internasjonalt Innhold 1. Internasjonalt samarbeide 1.1 Innledning 1.2 Den europeiske union 1.3 Europarådet 1.4 Nordisk ministerråd 1.5 Verdens helseorganisasjon 1.6 Internasjonale organisasjoner 1.6.1 Innledning 1.6.2 Verdensomfattende organisasjoner i TKM 1.6.3 Europeiske TKM-organisasjoner 1.6.4 Medisinsk akupunktur 1.7 Norge-Kinasamarbeidet 2. Regulering av akupunktur i andre land 2.1 Innledning 2.2 Australia 2.3 Canada 2.4 USA 2.5 Singapore 2.6 Europa 2.6.1 Belgia 2.6.2 Portugal 2.6.3 Storbritannia 3. Sammenfatning og konklusjon 1. Internasjonalt samarbeide 1.1 Innledning Norge deltar på mange områder i internasjonalt samarbeid, også på helseområdet. Aktuelle internasjonale organisasjoner er i denne sammenheng Den europeiske union (EU) - gjennom EØSavtalen 1, Europarådet, Nordisk Ministerråd og Verdens helseorganisasjon. I dette kapitlet redegjøres det for disse organisasjonenes holdning til regulering av akupunktur uttrykt gjennom deklarasjoner, 1 Europeisk økonomisk samarbeidsområde et samarbeid mellom Norge, Lichtenstein og Island og EU-landene vedrørende de såkalte fire friheter (fri bevegelse av personer, varer, kapital og tjenester)

resolusjoner og retningslinjer. Resolusjoner fra internasjonale organisasjoner er ikke bindende, men kan innebære en form for forpliktelse til å søke å innrette seg etter en anbefaling i den utstrekning det er relevant for norske myndigheter 2. (I tillegg finnes det en Nordisk overenskomst om helsepersonell, men den går vi ikke inn på i denne sammenheng, siden ingen av de nordiske land har autorisert akupunktører som helsepersonell). I tillegg er internasjonale akupunkturorganisasjoner beskrevet i første kapittel. 1.2 Den europeiske union EU har ingen felles regulering av alternativ medisin, eller regler for godkjenning av alternativmedisinske behandlere. Det er i hovedsak overlatt til medlemslandene å regulere dette. I den grad alternativmedisinsk virksomhet har betydning i forhold til de fire friheter - fri bevegelse av varer, kapital, tjenester og personer har imidlertid EU kompetanse til å fastsette regler på området. Det er for tiden lite som tyder på at EU kommer til å regulere akupunktur. En regulering av urtemedisin, som er en del av tradisjonell kinesisk medisin (TKM), er derimot på trappene i EU og vil tre i kraft i 2011. 1.3 Europarådet I 1982 gjennomførte Europarådet en undersøkelse av medlemslandenes ikke-konvensjonelle metoder for diagnose og behandling. Europarådet konstaterte at slike metoder fyller et behov som ikke dekkes av skolemedisinen, og at kunnskaper om disse metodene bør tas med i medisinsk utdanning. Europarådet uttalte også at det må være de respektive lands ansvar å følge utviklingen på dette området, men at det vil være ønskelig å harmonisere lovgivningen i denne sektoren. 1.4 Nordisk ministerråd I Nordisk ministerråd har Embetsmannskomiteen (EK-S) hatt til drøftelse behovet for en fellesnordisk strategi for kunnskapsformidling og forskning på alternativ medisin, herunder forslag om opprettelse av et senter for alternativ medisin. Det pekes også på behov for kvalitetssikring av såvel utdannelse innen alternativ medisin som behandling med alternativ medisin. 1.5 Verdens helseorganisasjon Verdens helseorganisasjon (WHO) har siden 1977 hatt et program for tradisjonell medisin (Traditional Medicine Programme 3 ). I tilknytning til dette programmet har Verdens helseforsamling (WHA) vedtatt enkelte resolusjoner som gjelder såkalt tradisjonell medisin. Hovedmålene med arbeidet innen WHOprogrammet er å lette integrasjon av tradisjonell medisin i landenes helsevesen; å fremme riktig bruk av tradisjonell medisin gjennom utvikling av tekniske retningslinjer og internasjonale standarder, særlig med hensyn til urtemedisin og akupunktur; og å fungere som et informasjonssenter vedrørende forskjellige former for tradisjonell medisin. Programmet arbeider for å øke sikkerheten ved bruk av enkelte former for tradisjonell medisin, særlig akupunktur. I 1978 ble det i Alma Ata avholdt en internasjonal konferanse om primærhelsetjenesten i regi av WHO. Det ble vedtatt en deklarasjon (Alma Ata deklarasjonen) som blant annet inneholder et punkt som sier at primærhelsetjenesten er avhengig av såvel utøvere av skolemedisin som utøvere av 2 Det meste av informasjonen er hentet fra NOU 1998:21. 3 Tradisjonell medisin i betydningen alternativ eller komplementær,medisin. Også folkemedisin kommer inn under denne betegnelsen i denne sammenheng. 2

tradisjonell medisin, og samarbeid mellom disse. Det uttales at utnyttelse av tradisjonell medisin kan bidra til å bedre helsetilstanden. På bakgrunn av Traditional Medicine Programme vedtok Verdens helseorganisasjon (World Health Assembly WHA) 16. mai 1991 en resolusjon om tradisjonell medisin og moderne helsestell (WHA44.34) hvor medlemslandene oppfordres til å intensivere aktiviteter som leder til samarbeid mellom dem som gir henholdsvis tradisjonell behandling og moderne helsestell, spesielt med hensyn til bruk av vitenskapelig beviste, sikre og effektive tradisjonelle midler som kan redusere utgiftene til legemidler, og til å innføre tiltak for å regulere og kontrollere akupunkturmetoder. Selv om resolusjoner fra internasjonale organisasjoner Norge er medlem av ikke er bindende, ligger det forpliktelser i å følge anbefalinger i den utstrekning det er relevant for norske myndigheter. Da akupunktur er så vidt utbredt i Norge, må en slik resolusjon anses relevant. Retningslinjer for utdanning og sikkerhet i akupunktur WHO utga i 1999 Guidelines on basic training and safety in acupuncture. Mer enn 50 internasjonale eksperter deltok i utarbeidelsen av disse retningslinjene. Hensikten med disse retningslinjene er bl.a. å hjelpe de forskjellige nasjonale myndigheter i land der vestlig medisin danner basis i helsevesenet med å sette standarder gjennom regulering av utdanning. WHO anser det nødvendig med regulering av akupunktur i vestlige land, fordi akupunktur er potensielt farlig for pasientene og fordi WHO mener at strengere krav til utdanning og utøvelse av akupunktur kan motvirke den uønskede kommersialiseringen av faget. WHO har sammen med de 50 internasjonale ekspertene utarbeidet generelle krav til utdanning av akupunktører og praktisering av akupunktur. Krav til kunnskap i vestlig medisin for akupunktører og krav til kunnskap om akupunktur for leger og annet helsepersonell som ønsker å benytte akupunktur er også formet. WHO opererer med fire utdanningsnivåer: 1. Full utdanning for studenter med lite eller ingen medisinsk utdanning eller erfaring som ønsker å praktisere som uavhengige akupunktører. 2. Full utdanning av leger (moderne vestlig medisin) i akupunktur. 3. Utdanning av leger som ønsker å innlemme akupunktur som en behandlingsteknikk i sitt kliniske arbeide. 4. Begrenset utdanning av annet helsepersonell som ønsker å benytte akupunktur i sitt arbeide i helsetjenesten. (Se tabell under). Kategori Nivå TKM-teori Praksis(under super- visjon) Klinikk Vestlig medisin Sertifikat 1. Full utdanning 2. Full utdanning Begrenset 3. utdanning 4. Begrenset utdanning 1000 t 500 t 500 t 500 t Akupunktør 500 t 500 t 500 t Ikke mindre enn 200 t Vil variere 3

Inntakskrav for gruppe 1 bør være eksamen fra videregående skole tilsvarende krav som stilles til inntak på universitet eller tilsvarende (studiekompetanse), og tilfredsstillende basiskunnskap i naturvitenskapelige fag. WHO samarbeidssentre Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ble i 2008 valgt til å bli det første samarbeidssenteret innen folkemedisin og alternativ behandling i Nord-Europa. Det finnes et tilsvarende senter i Europa (Milano) og 17 andre rundt omkring i verden. Avtalen gjelder for 4 år, men kan fornyes hvis begge parter ønsker det. Som samarbeidssenter skal NAFKAM bistå WHO i sitt arbeide med å kurse forskere fra hele verden i hvordan man best kan tilnærme seg folkemedisin og alternativ behandling som forskningsområde. I tillegg skal NAFKAM bidra til at forskningsmetodene blir enda bedre og fremme informasjon innen feltet. WHO kan bruke NAFKAMs ekspertise ved behov. NAFKAM vil arrangere 2-3 internasjonale workshops for forskere hvert år, på ulike steder i verden. Dette er noe senteret allerede har god erfaring med. The Northern Lights Workshop har blitt en årlig begivenhet der forskere fra alle kontinenter deltar. NAFKAM har også holdt kurs i Beijing, Shanghai, Geneve, og en workshop for forskere fra Guatemala og Mexico 4. Beijing deklarasjonen Den 8. november 2008 vedtok Verdens helseorganisasjon den såkalte Beijing deklarasjonen 5. Den oppfordrer blant annet medlemslandene om å formulere politikk, utarbeide standarder og regulere tradisjonell medisin blant annet gjennom akkreditering og lisens. Den oppfordrer medlemslandene til å integrere alternativ og komplementær medisin i sitt nasjonale helsesystem: I. The knowledge of traditional medicine, treatments and practices should be respected, preserved, promoted and communicated widely and appropriately based on the circumstances in each country. II. Governments have a responsibility for the health of their people and should formulate national policies, regulations and standards, as part of comprehensive national health systems to ensure appropriate, safe and effective use of traditional medicine. III. Recognizing the progress of many governments to date in integrating traditional medicine into their national health systems, we call on those who have not yet done so to take action. IV. Traditional medicine should be further developed based on research and innovation in line with the "Global Strategy and Plan of Action on Public Health, Innovation and Intellectual Property" adopted at the 61" World Health Assembly in 2008. Governments, international organizations and other stakeholders should collaborate in implementing the global strategy and plan of action. V. Governments should establish systems for the qualification, accreditation or licensing of traditional medicine practitioners Traditional medicine practitioners should upgrade their knowledge and skills based on national requirements. VI. The communication between conventional and traditional medicine providers should be strengthened and appropriate training programmes be established for health professionals, medical students and relevant researchers. 4 Info hentet fra NAFKAMs hjemmeside: http://www2.uit.no/www/ansatte/organisasjon/hjem/artikkel?p_document_id=90943&p_dimension_id=88112 5 Det hele startet med Alma Ata deklarasjonen for 30 år siden. 4

1.6 Internasjonale organisasjoner 1.6.1 Innledning De siste årene har det dukket opp en del internasjonale organisasjoner i tradisjonell kinesisk medisin. Norsk akupunkturforening (NAFO) har vært medlem av World Federation of Acupuncture- Moxibustion Societies (WFAS) siden denne ble dannet i Beijing i 1987. I tillegg har NAFO hatt et langt og nært samarbeid med WHO og har vært representert i WHOs ekspertgruppe for akupunktur. Fra 2007 har NAFO også vært medlem av European Traditional Chinese Medicine Association (ETCMA). NAFO samarbeider også på en noe mer uformell basis med akupunkturforeningene i Finland, Sverige og Danmark. Se forøvrig vedlagte uttalelse fra lederne av disse foreningene. 1.6.2 Verdensomfattende TKM-organisasjoner World Federation of Acupuncture and Moxibustion Societies(WFAS) WFAS ble dannet i 1987. I dag består organisasjonen av medlemmer fra 72 forbund fra hele verden. WFAS is a non-governmental, international joint organization of acupuncture societies, with its head-office set up in Beijing. It s aim is to promote the understanding and cooperation among world acupuncture circles, enhance the international academic exchanges, develop further the science of acupuncture, make contributions to the health of mankind 6. WFAS har fra 1998 vært Verdens helseorganisasjons (WHO) offisielle samarbeidsinstitusjon for akupunktur. WFAS rolle i dette samarbeidet er å gi råd mht utdanning og faglige/medisinske spørsmål innenfor TKM. World Federation of Chinese Medicine Societies (WFCMS) Denne organisasjonen ble stiftet den 26. september 2003 i Beijing. Den skal være en nongovernmental og non-profit organisjon for TKM-forbund fra hele verden. Dens formål er å øke forståelsen og samarbeidet mellom akademiske TKM-grupper. Organisasjonen skal også styrke akademisk utveksling, øke profesjonaliteten i TKM og bidra til å integrere TKM i Vestlig medisin. 1.6.3 Europeiske TKM-organisasjoner ETCMA The European Traditional Chinese Medicine Assosiation Ble stiftet den 14. september 2001 og består av medlemsorganisasjoner fra 12 land med til sammen omlag 9000 akupunktører. NAFO ble som tidligere nevnt medlem i 2007, hovedsaklig fordi både den britiske akupunkturorganisasjonen og de øvrige skandinaviske organisasjonene var medlem her. Siden NAFO ble medlem har det blant annet blitt vedtatt et felles yrkesetisk regelverk. De fleste av medlemsorganisasjonene ønsker også at akupunkturutdanningen skal komme opp på bachelornivå som et minimum. NAFO deltar aktivt i ETCMA og ønsker primært å få på plass et felles minimumsnivå på utdanning i Europa. På et møte i Rothenburg i mai 2009 ble det fra et stort flertall av deltagerne vedtatt at et minimum for utdanning av akupunktører i Europa, bør ligge på bachelornivå 7. 6 www.wfas.com.cn 7 School-Leaders Day 20. mai 2009 5

Lederne av de danske, svenske og finske akupunkturforeningene har dessuten skrevet en støtteerklæring i forbindelse med NAFOs autorisasjonssøknad (se vedlegg 15). PEFOTS 8 The Pan European Federation of Traditional Chinese Medicine Societies Ble dannet den 29. september 2001 i Amsterdam. Sekretariatet ligger for tiden i Amsterdam. Forbundet består av utdanningsinstitusjoner og foreninger, klinikker og enkeltpersoner. Vårt inntrykk er at denne organisasjonen ikke er særlig aktiv og det har ikke vært noe aktivitet å spore på hjemmesiden siden sommeren 2008. 1.6.4 Medisinsk akupunktur ICMART 9 International Council of Medical Acupuncture and Related Techniques Består av vel 60 organisasjoner fra 44 stater fra hele verden 10. Norge er i følge ICMARTs hjemmeside representert med Norsk forening for medisinsk akupunktur. Bare leger kan bli medlem av ICMART. 1.7 Norge-Kinasamarbeidet 11 Norge og Kina inngikk i 1999 en intensjonsavtale om et helsesamarbeid, og en treårig handlingsplan ble undertegnet av daværende helseminister Dagfinn Høybråten i 2002. NAFKAM ivaretar det faglige ansvaret for den delen av samarbeidet som er knyttet til TKM. Hovedområdene i samarbeidet: 1. Kunnskapsformidling om TKM til norske forskere, helsepersonell og alternative behandlere gjennom samarbeid med for eksempel The Cochrane Collaboration. 2. Samarbeid i forskning og utdannelse relatert til TKM. Tilrettelegge forskning på kliniske problemer, med hensikt å muligens integrere TKM praksis med norsk helsevesen. 3. Se på muligheter for å bruke TKM i behandling av psykisk helse, inkludert depresjon. 4. Utveksling av helsepersonell, behandlere og studenter med fokus på integrasjon av TKM og vestlig medisin. 2. Regulering av akupunktur i andre land 2.1 Innledning Land som det i denne sammenheng er naturlig å sammenligne seg med, går i retning av offentlig regulering av akupunktur. Det som kjennetegner disse landene er at de har relativt lang erfaring med akupunktur ad modum TKM. I både Australia, Canada, Singapore og USA finnes det større kolonier av etniske kinesere som har tatt med seg den tradisjonelle kinesiske medisinen til disse landene. Selv om ikke Norge kan sies å preges av en innvandring av mange kinesere, kan Norge til en viss grad likevel sammenligne seg med disse landene fordi det hele tiden har vært en stor bevissthet rundt at det er akupunktur ad modum TKM en har ønsket å fremme. Akupunktur etter mønster fra kinesisk medisin kom til Norge allerede i 1972 og Norsk forening for klassisk akupunktur (NFKA) ble dannet allerede i 1978. De fleste aktuelle land går inn for at det stilles krav til kompetanse for å kunne utøve akupunktur. 8 www.pefots.com 9 www.icmart.org 10 Unntatt Afrika. 11 http://www2.uit.no/www/ansatte/organisasjon/prosjekterogsentre/artikkel?p_document_id=117062&p_dimensi on_id=88112 6

Det er lagt størst vekt på å beskrive reguleringen av akupunktur i Canada, USA og Australia. Singapore vil bli nevnt og situasjonen i Europa vil også kort bli beskrevet. 2.2 Australia Australia består av 6 delstater og to territorier 12 og helsesektoren har tradisjonelt hørt inn under de enkelte delstatenes myndighet. I mars 2008 bestemte The Council of Australian Governments å bedre Australias helsesystem ved å inngå en intergovernmental avtale om helsearbeidere. Det nye systemet som trer i kraft 1. juli 2010 vil bidra til at det for første gang blir dannet et register- og akkrediteringssystem for helsepersonell som gjelder for hele Australia. De ti første gruppene som inngår i det nye autorisasjonssystemet er kiropraktorer, tannleger, leger, sykepleiere og jordmødre, osteopater, farmasøyter fysioterapeuter, psykologer, fotpleiere og optikere. Den 8. mai 2009 bestemte de australske helseministrene videre å inkludere kinesisk medisinske behandlere (både akupunktører og utøvere av kinesisk urtemedisin). Dette fra 1. juli 2012 13. Historikk I 1995 ønsket Victorian Department of Human Services å gjennomgå status på området tradisjonell kinesisk medisin. Departementet var bl.a. interessert i følgende: utbredelse, utdanning, forskningsstatus, bivirkninger og regulering. Det ble derfor igangsatt et forskningsprosjekt og nedsatt ulike arbeidsgrupper. Etterhvert ønsket også helsedepartementene i New South Wales (NSW) og Queensland å delta i prosjektet. Resultatet av forskningsprosjektet var rapporten Towards a safer choice som ble publisert i 1996 14. Etter den tid bestemte delstatene Victoria og NSW seg for å regulere TKM. Victoria vedtok et nytt lovverk vedrørende TKM i mai 2000, lovverket trådte i kraft 1. desember 2002. Hensikten med å regulere TKM er å minimalisere helserisikoen som er assosiert med utøvelsen av denne formen for komplementær medisin og dessuten å fremme konsumentenes valg av helsetjenester. Reguleringen innebærer en beskyttelse av titlene: acupuncturist, Chinese medicine practitioner, Chinese herbal medicine practitioner, Chinese herbalist, Chinese herbal dispenser, Oriental medicine practitioner. Det er ikke forbudt å praktisere akupunktur eller kinesisk medisin, men det er vanskelig å praktisere hvis en ikke er registrert (dvs tilfredsstiller krav til utdanning). Lovverket blir administrert av The Chinese Medicine Registration Board of Victoria, som består av 9 medlemmer. 6 av disse må være godkjente utøvere med minst 5 års praksis, en må være jurist og to personer som ikke skal være utøvere. I desember 2000 annonserte NSWs helseminister Craig Knowles at også NSW ville innføre regulering av TKM. Et diskusjonsdokument om regulering av komplementært helsepersonell ble framlagt i 2002. Det er forventet at regulering vil bli innført. Også i delstaten Western Australia har helseministeren 15 gitt uttrykk for et ønske om å regulere TKM profesjonen. 12 Delstatene er New South Wales, Victoria, Queensland, South Australia, Western Australia og Tasmania. 13 http://www.health.gov.au/internet/main/publishing.nsf/content/health-pathology-phillipsfoxreviewtoc~health-pathology-phillipsfoxreview-otherprotect~health-pathology-phillipsfoxreview-otherprotectregcomp 14 Bensoussan A, Myers SP: Towards a safer choice.university of Western Sydney MAcArthus. 1996 15 I følge Judy James,Eexecutive Officer Australian Acupuncture and Chinese Medicine Association Ltd (AACMA) på WFAS 2003. 7

Det ble i 2001 publisert retningslinjer for utdanning i TKM i Australia 16. Blant annet deltok 19 utdanningsinstitusjoner og 16 profesjonelle organisasjoner i utarbeidelsen av disse retningslinjene. Kort summert anbefaltes et bachelornivå på 4 akademiske år, tilsvarende om lag 2500 timer bestående av omlag 30% TKM-teori, 30% klinikk/praksis, 30% biomedisin og 10% andre fag for enten utdanning i akupunktur eller kinesisk urtemedisin. Minimum 3 års intensiv utdanning. For utdanning i begge disipliner anbefaltes 3300 timer undervisning dvs utdanning på nærmere 5 år, minimum 4 års intensive studier. 2.3 Canada Canada består av ti provinser. Provinsene British Columbia (BC), Quebec og Alberta var de første til å regulere akupunktur 17. Ontario, som foreløpig siste provins, innførte regulering i 2006. British Columbia På slutten av 1990-tallet ble akupunktur regulert for første gang i BC. Akupunktører ble med dette en regulert profesjon - regulert gjennom den offentlige helsepersonelloven. Bare registrerte akupunktører kunne kalle seg akupunktører og bruke akupunkturnåler i behandlingsøyemed. Visse begrensninger ble innført: - Den registrerte akupunktøren kunne ikke behandle alvorlig medisinske tilstander (dvs en sykdom eller dysfunskjon som enten hadde funskjonshemmende eller livstruende karakter og som ikke ville forbedres uten intervensjon) uten at klienten hadde konsultert en lege, tannlege eller naturopat. - En registrert akupunktør kunne ikke administrere akupunktur som kirurgisk anestesi uten at en lege eller tannlege var fysisk til stede for å observere prosedyren. - Hadde det ikke blitt bedring i klientens tilstand etter to måneders behandling, skulle akupunktøren henvise klienten til en lege, tannlege eller naturopat. - Hvis pasienten etter råd fra akupunktøren ikke tok kontakt med sin lege, tannlege eller naturopat måtte akupunktøren avslutte behandling - etter fire måneders behandling uten effekt - forverring i tilstanden - utvikling av nye symptomer British Columbia har valgt både tittelbeskyttelse og behandlingsmonopol. Hensikten har vært å beskytte pasientene ved at utøverne av akupunktur skal inneha visse kvalifikasjoner og følge visse standarder. I april 2003 trådte en ny lov The Traditional Medicine Practitioners and Acupuncturists Regulation i kraft. Disse reguleringene erstatter den tidligere akupunkturreguleringen. De nye gruppene som da ble regulert var: - Doctor of Traditional Chinese Medicine - Registered TCM herbalist - Registered TCM practitioner - Registered Acupuncturist (R.Ac.) I den nye reguleringen tillates også andre TKM-utøvere å benytte akupunktur i behandlingsøyemed. 16 Guidelines for Traditional Chinese Medicine Education, prepared by the National Academic Standards Committee for TCM, 2001 (ISBN 0 646 41327 9) 17 Provinsene har bl.a ansvar for undervisning, helsestell, lokalforvaltning, sivilrett, domstolsordning m.m. 8

Det stilles relativt strenge krav til såkalt full registrering. Opptakskrav til utdanningen er to års universitetsutdanning eller lignende. For alle gruppene kreves det: - Minimum 360 timer grunnleggende TKM - Minimum 250 timer i introduksjon til vestlig medisin For akupunktører kreves det minimum 1900 timer undervisning, hvorav minimum 450 timer klinisk veiledning. Foruten de tidligere nevnte kravene til 360 t grunnleggende TKM og 250 timene i vestlig medisin, kreves det 550 timer undervisning i punktlære, behandling av sykdommer, behandlingsteknikker og sikkerhet og ren nåleteknikk. Totalt minimum tre års akupunkturutdanning. TKM-behandler utdanningen består av totalt 2600 timers undervisning, hvorav 650 i klinisk veiledning. Programmet er en kombinasjon av akupunkturprogrammet, urteprogrammet, samt kurs i Tui Na, Shi Liao, Tai Ji Quan og Qi Gong. For behandlere som ikke tilfredsstilte de ovennevnte kravene var det utarbeidet såkalt Grandparented registration avskjæringspunkt for slik registrering var satt til 21. juni 2001. Fra april 2003 kan bare akupunktører som har fått utstedt lisens fra College of TCM Practitioners and Acupuncturists of British Columbia (CTCMA) 18 praktisere akupunktur i British Columbia. Quebec I 1994 ble Lov vedrørende akupunktur vedtatt. Bare akupunktører med lisens hadde etter dette lov til å utføre akupunktur (med unntak av leger). Kun College de Rosemont kan tilby et akkreditert akupunkturstudium som gir rett til å ta testen som l Ordre des acupuncteurs du Québec. Dette er et treårs studium. Denne testen må bestås før lisens gis. Alberta Akupunktur ble vedtatt som en egen helsedisiplin i 1988 (trådte i kraft 1991). I Alberta er definisjonen av akupunktur bred på den måten at den inkluderer elementer både fra vestlig medisin og fra TKM. Akupunktører har bare lov til å behandle pasienter etter at disse har vært i kontakt med en lege (eller tannlege). Akupunktører har heller ikke lov til å kommunisere at akupunktur kurerer sykdommer. Loven beskytter akupunktørtittelen og det kreves minimum tre års utdanning i akupunktur. For å kunne opprettholde registreringen kreves det både at akupunktøren de siste to årene har praktisert akupunktur (minimum 1360 timer)og tatt relevante kurs (minimum 50 timer). Ontario I 2006 vedtok også Ontario, etter en lang periode med forhandlinger, en egen lov som regulerer akupunktører som helsepersonell, med beskyttelse av hhv. titlene akupunktør og TKM-praktiker. Et såkalt Transitional Council of the College of Traditional Chinese Medicine Practitioners and Acupuncturists of Ontario 19 arbeider i denne overgangsperioden med å få på plass registeringsordningen. 2.4 USA I USA reguleres akupunktur i de fleste delstatene. Lovene varierer sterkt fra stat til stat, noe som skyldes lokalpolitisk filosofi og behov. I flere av statene er definisjonen av akupunktur bred i den forstand at den inkluderer en rekke av komponentene i TKM. I andre stater refererer akupunktur seg 18 http://www.ctcma.bc.ca 19 http://www.ctcmpao.on.ca/ 9

kun til nålestikk. Titlene det opereres med er enten Licenced Acupuncturist, Certified Acupuncturist, Registered Acupuncturist eller Acupuncturist. Det finnes i USA en National Certification Commission for Acupuncture and Oriental Medicine (NCCAOM) som utarbeider en nasjonal eksamen i akupunktur (fra 1985). De fleste stater godkjenner denne eksamen. California opererer med en egen stats eksamen. The Accreditation Commission for Acupuncture and Oriental Medicine (ACAOM) 20 er det nasjonale kontoret for godkjenning av profesjonelle programmer i akupunktur og orientalsk medisin. Kontoret er godkjent av USAs utdanningsdepartement. De fleste TKM-skoler i USA tildeler en mastergrad i TKM noe som innebærer rundt 2500 timers undervisning. Det finnes i dag 57 utdanningsinstitusjoner som er akkreditert og 5 som har kandidatstatus. ACAOM har også utarbeidet krav for en klinisk rettet doktorgrad. Oregon College of Oriental Medicine, Pacific College of Oriental Medicine i San Diego og Bastyr University i Seattle er de tre utdanningsinstitusjonene som har fått godkjent sitt doktorgradsprogram. I noen av statene kreves det en form for vestlig medisinsk intervensjon, i form av enten henvisning eller diagnostisering før eller i samband med TKM-behandling. Det vil føre for langt å gjengi kravene som blir stilt for å kunne få lisens i alle de amerikanske statene, derfor henviser vi til denne web-siden: http://acupuncture.com/statelaws/statelaws.htm. Forskningsaktivitet I 1992 ble Office of Alternative Medicine opprettet under National Institutes of Health. Dette kontoret endret navn I 1998 til National Center for Complementary and Alternative Health (NCCAM) 21. I 1992 ble det bevilget $2 millioner til forskning på alternativ og komplementær medisin. Bevilgningene til denne type forskning har steget svært mye disse årene. I 2009 var bevilgningene økt til hele $ 125.5 millioner. 2.5 Singapore Fra 1. januar 2002 22 er det bare de akupunktører som er blitt godkjent av The TCM practitioners Board som har lov til å praktisere akupunktur. Det som kreves for å bli godkjent er eksamen fra et 6-års deltidsstudium i TKM og som i tillegg har bestått en nasjonal eksamen. Andre som har en TKM grad fra et anerkjent TKM-universitet og som ikke har mindre enn 10 års erfaring som akupunktør ved en anerkjent institusjon blir også godkjent. Det som kan være særlig interessant med Singapore er hvorledes overgangsperioden er organisert. I en periode på noen få år fikk akupunktører som ikke tilfredsstilte de formelle kravene mulighet til å oppgradere seg. 2.6 Europa I Europa finnes det mange skoler og forbund for akupunktører. Det er fortsatt ikke vedtatt noen felles rammeverk for utdanning, men det er ikke unaturlig å anta at det vil komme i løpet av noen år. Vi ser at Belgia og Portugal har startet å stille krav til akupunktører. Storbritannia opprettet et selvregulerende organ, British Acupuncture Council, på 1990-tallet og bachelorgrad er et minimumsnivå for medlemskap. Men selvregulering er ikke nok, og britene har også kommet langt i sin prosess for statlig regulering. 20 ACAOMs hjemmeside: http://www.acaom.org 21 http://www.nccam.nih.gov 22 http://www.moh.gov.sg 10

2.6.1 Belgia Belgia vedtok i april 1999 en egen lov som regulerer akupunktur 23 (samt kiropraktikk, homøopati og osteopati). Det er bare lov å praktisere akupunktur hvis du er medlem av en profesjonell organisasjon. For å bli medlem av en profesjonell organisasjon i akupunktur må man enten være lege, fysioterapeut, sykepleier eller jordmor samt ha minimum et 750 timers studium i akupunktur. For leger stilles ingen krav til utdanning i akupunktur. I mars 2003 ble en spesialistutdannelse i tradisjonell akupunktur innenfor rammen av høyere utdanning godkjent av Flanderns departement for utdanning. Dette er en treårig utdanning som tilbys ved The College for Traditional Chinese Medicine (OTCG vzw). Belgia har med dette startet prosessen med å godkjenne akupunktur. Vi har grunn til å tro at kravene etter hvert vil bli strengere blant annet er det foreslått å øke kravene fra 750 timer til 1000 timer. Det er også foreslått at akupunktører som ikke er godkjent helsepersonell fra før skal anerkjennes. Dokumentert år med praksis og kunnskap i vestlig medisin vil nok bli krevd før denne gruppen vil bli akseptert. 2.6.2 Portugal Portugal vedtok i 2003 en rammelov om non-conventional therapeutics 24. Loven regulerer akupunktur, homeopati, osteopati, naturopati, fytoterapi og kiropraktikk. For hver gruppe ble det nedsatt en spesialgruppe som skal foreslå parametre for regulering. Det vil bli stilt krav til taushetsplikt, journalføring- og oppbevaring, ansvarsforsikring, informasjon til pasienter mht pris, varighet på behandling og prognose. Helsedepartementet akkrediterer og fører tilsyn med utøverne, mens Utdanningsdepartementet definerer krav til utdanning. Bare terapeuter som blir godkjent etter denne loven vil få tillatelse til å praktisere den aktuelle terapiformen. 2.6.3 Storbritannia I Storbritannia er foreløpig ikke akupunktur offentlig regulert. Akupunktur praktiseres som i så mange andre land, av to forskjellige grupper. Henholdsvis TKM-akupunktører og regulert helspersonell. Den førstnevnte gruppen er for en stor del er organisert gjennom British Acupuncture Council (BAcC 25 ). BAcC ble dannet i 1995 av forløperen Council for Acupuncture som hadde eksistert fra 1980. BAcC har hele tiden arbeidet for en høy standard mht utdanning, etikk, praksis og sikkerhet. Medlemmer av BAcC skal ha kunnskaper både i biomedisin og TKM. BAcC krever minimum treårs heltidsutdanning, tilsvarende bachelorgrad i akupunktur. BAcC representerer om lag 2650 profesjonelle akupunktører. I tillegg til gruppen av TKM-akupunktører finnes det også en stor gruppe av leger (British Medical Acupuncture Society), fysioterapeuter (Acupuncture Association of Chartered Physiotherapists) og sykepleiere (British Academy of Western Acupuncture) som praktiserer en vestlig medisinsk form for akupunktur. 23 Kalt Colla s lov etter den belgiske helseministeren som fikk igjennom denne loven for å beskytte pasientene. 24 Loven vil ikke benytte begrepet medisin i dette tilfellet terapi er det begrepet som benyttes i stedet. 25 http://www.acupuncture.org.uk 11

Også i Storbritannia skjer det en utvikling i retning høyere krav til utdanning. Det er flere utdanningsinstitusjoner som tilbyr akupunkturutdanning på universitetsnivå. Blant annet University of Westminster, Middelsex University og International College of Oriental Medicine (ICOM). 26 I 2004 sendte det britiske helsedepartementet ut et høringsnotat vedrørende regulering av urtemedisin og akupunktur, der statutory regulation (autorisasjon) var en løsning som ble bedt vurdert. Omlag 700 høringsinstanser svarte og de fleste ga en sterk støtte til statutory regulation først og fremst av hensyn til pasientsikkerheten. Deretter opprettet helseminister Jane Kennedy en styringsgruppe som fikk i oppdrag å berede grunnen for statutory regulation av akupunktur og andre folkemedisinske systemer så som Ayurveda og Unani, Kampo og tibetansk medisin. Denne styringsgruppen la så fram sin rapport i mai 2008. De fire helseministrene fra England, Wales, Skottland og Nord-Irland sendte deretter i juli 2009 forslagene fra styringsgruppen ut på nok en høring til ulike organisasjoner for hhv behandlere og pasienter, samt til offentlige organer og fagforbund. Høringsfristen er satt til 2. november 2009. 3 Sammenfatning og konklusjon NAFO representerer det norske akupunkturmiljøet internasjonalt og er i den sammenheng en aktiv pådriver for en høy faglig standard. Det er en helt tydelig internasjonal trend som nå peker mot offentlig regulering av akupunktur dvs en offentlig godkjenningsordning av akupunktur der det blir stilt krav til kunnskaper både i vestlig medisin og tradisjonell kinesisk medisin. De stater som har valgt å godkjenne akupunktur stiller relativt strenge krav. Nivået ligger et sted mellom bachelorgrad og mastergrad. Det er også grunn til å forvente at flere doktorgradsprogrammer vil bli godkjent. Denne trenden innebærer også at akupunktur er i ferd med å bli et akademisk fag. Sistnevnte konklusjon kan trekkes på bakgrunn av at doktorgradsprogrammer er innført og at bevilgningen av offentlige forskningsmidler er stadig økende. 26 Flere av NAFOs medlemmer har eksamen fra ICOM. 12