Flørli kraftverk Om damprosjekter på høyfjellet - historikk, utfordringer og erfaringer 20. mars 2012 Janne Gunn Helle og Arild Stene Lyse Produksjon as
Innhold Introduksjon av Lyse-konsernet Kort om Flørlis historie Etablering av Vassleia og bygging av dam Viervkev (krigsårene) Damsikkerhet i dag Bakgrunnen for forsterkningen dam Vierkvev Praktiske gjennomføring av prosjektet utfordringer og erfaringer
Lyse interkommunal eierstruktur Stavanger 43,68 % Sandnes 19,53 % Sola 8,74 % Time 5,83 % Klepp 4,23 % Hå 3,79 % Randaberg 3,28 % Eigersund 2,95 % Strand 2,53 % Rennesøy 1,15 % Hjelmeland 0,99 % Gjesdal 0,93 % Finnøy 0,91 % Lund 0,71 % Bjerkreim 0,51 % Kvitsøy 0,23 %
Lyse Energi AS Energi Marked Infrastruktur Telekommunikasjon Lyse Produksjon AS Lyse AS Lyse Infra AS Altibox AS Lyse Handel AS Lyse Elnett AS Lyse Fibernett AS Lyse Neo AS Lyse Fiberinvest AS Skangass AS Lyse IT AS Omsetning 5 144 mill. kroner Driftsresultat 1 449 mill. kroner Årsresultat 257 mill. kroner Årsverk 902 El-produksjon 5 263 GWh Naturgass/fjernvarme 796 GWh 127 000 kunder elnett, ca. 250 000 kunder bredbånd Noralarm AS
Lyse som kraftprodusent Vannkraft kjernevirksomhet i over 100 år Lyse er den 6. største kraftprodusenten/-leverandøren i Norge har gjennom sin magasinkapasitet en andel i Europas grønne batteri Kraftproduksjon (el) på ca. 6 TWh pr år, det tilsvarer strømforbruket til 280 000 husstander 11 heleide kraftverk samt eierskap i Sira-Kvina, Ulla-Førre og Jørpeland Kraft Andre energiformer: Vindkraft: Lyses mål er vindprosjekter som vil gi 400 GWh Fjernvarme (45 000 tonn avfall/år, planlegges kapasitetsutvidelse) LNG/naturgass; Skangass i Risavika Biogass fra avløpsvann som drivstoff /varme fyllestasjoner/fjernvarmenett
Vannkraftverk i regionen, Lyse-eide Lyse heleide kraftverk Sira-Kvina kraftselskap Lyse eier 41,1% Statkraft Ulla-Førre Lyse eier 18 % Jørpeland Kraft Lyse eier 66,7 %
Prinsippet for et vannkraftverk Bestemmende for hvor mye energi/kraft/strøm vannkraftverket kan lage: 1. Fall / trykkhøyde (meter vannsøyle [m]) 2. Vannføring (mengde vann per tidsenhet, [m3/s])
Lysefjorden kjerneområde vannkraft Flørli Lysebotn Tjodan.
Flørli / Flørlifjellet
Flørli kraftverk - vannmagasin Vassleia
Flørli tidlig 1900-tallet AS Flørli Kraft & Elektrosmelteverk (juni 1916) Etablere elektrosmelteverk med kraft fra Flørlivassdraget Opprustningen i Europa; Store vanskeligheter med materialanskaffelse, stor prisstigning Da kraftverket nærmet seg fullførelse så en ikke lenger noen mulighet for å kunne utnytte kraften til elektrosmelteverk som planlagt. Stavanger kommune inngår i 1917 10-årskontrakt om leie av strøm Flørlikontrakten opphørte 1927, medførte fare for konkurs 1927: Flørli kraftverk kjøpt av Stavanger kommune etter intense forhandlinger
Flørli kraftverk utvidelse 1930/-40 tallet 1937/38: Hogganvatn overføres 1941/42: Vassleia overføres Ordføreren gjør vedtak om Vassleia-overføringen og bevilger 1,5 mill kr 1942 (april til oktober): sprengning av 500 m tunnel 1943 (oktober): kanal mellom Tverrvatn og Myrvatn ferdig 1943-47 (11. oktober): dam Vierkvev bygges, Vassleia demmes opp Arbeidene utføres av Betongbygg A/S. Men byggingen av dammen skulle bli mer utfordrende enn forutsatt
Anlegget på Vassleia 1940-tallet; damsted, mellomlager for stein, trallebane fra steinbrudd, messe, brakker
Arbeid i steinbruddet
Pause i arbeidet, 1943. På det meste var 50 mann og ei kokke engasjert på fjellet
Bygging av murseksjoner. Massive tverrsnitt av mur med inspeksjonsganger
Dam nærmer seg ferdigstilling. Tetning på vannside (15 cm tykk betongplate) etablert
Dam Vierkvev, 1952
Damsikkerhet i Norge
NVE-krav til damsikkerhet sikkerhetsvurdering av dam Vierkvev Iht. NVEs krav skal alle damanlegg revurderes hvert 15. år Fornyelse av dammer i all hovedsak initiert av krav i regelverk. Dam Vierkvev en høykonsekvensklasse dam (kl 3) Revurdering av dam Vierkvev viser at den ikke tilfredsstiller gjeldende krav til stabilitet dvs. murdeler må stabiliseres/forsterkes Alternativer for forsterkning: Spennstag gjennom dam. Arbeid kan gjøres på fullt magasin Oppstrøms påstøp av dam. Arbeid forutsetter tømming av magasin I tillegg ble dam forhøyet 0,5m og flomavledning snudd til å ledes inn i kraftverksfeltet (tidligere gikk flom mot Espedalen i Forsand)
Forsterkning av dam Vierkvev vha oppspente stag Prosjektgjennomføringen Prosjektleder: Lyse Arild Stene Byggeleder: Prosjektil as Reidar Ravndal Kontrollør oppspenning Erstad og Lekveen AS Cato Vikerbø HMS-koordinator prosjektering: Lyse Produksjon AS Janne Gunn Helle Byggteknisk konsulent: Norconsult AS Thomas Konow Utførende entreprenør ECO Bygg as Anleggsleder Håvard Haukom HMS-koordinator gjennomføring: Erstad og Lekveen AS Cato Vikerbø
Arbeidsomfang oppspenning av dam Etablere borhull gjennom damkropp og ca 9 meter ned i fjell Vanntapsmåle borhull Sette stag i borhull Gyse stagene fast i fjell Spenne opp, prøvelast opp mot 100 tonn
Utfordringer ved arbeidet HMS Kommunikasjon tlf/it: ingen mobildekning, ingen internett Kommunikasjon transport/logistikk til/fra anlegget (pers., materiell) Betongarbeid (lokal produksjon - helitransport - flåtetransport) Jevn vannstand i magasinet (toleranse +/- 1 meter, tappeluke med liten kapasitet Overnattingsmulighet ved damsted i beredskap ved dårlig vær
Rigging - logistikk Veiløst: alt utstyr/materiell/personell fraktet med ferje inn Lysefjorden (Flørli) og videre med bil i bratt tunnel (stigning 1:5), vei på fjellet/over dam Flørlivatn og båt/lekter på Vassleia frem til dammen. Veien fra Flørlibygda har samlet lengde 7 km Vassleia 4 km lang Fløting flåte sertifisert for 52 tonn (sentrert last) Personellfrakt daglig til/fra dam m/småbåter over Vassleia (17 ) Mannskapsmesse i Flørli
Ferdig rigget juni/juli 2010
Kjerneborring før borring for strekkstag
Boring av hull for spennstag Robbit : Skjær på foringsrør. Borkrone inne i foringsrøret som knuser kjernen Installasjon av 22 spennstag Boransett maks 0,7 m fra oppstrøms kant, toleransekrav til avvik stagakse 4 mm foringsrør, senere 8 mm Borlengde: damhøyde samt 7-9 m i fjellfundament
Betongarbeid Rivearbeid Riving av eksisterende betongkonstruksjoner Forskriftsmessig håndtering av masser (armert betong og armering fraktet til godkjent mottak Støpearbeid Bjelke (drager) for forankring av låsanker til stag Gangbro med pillarer Erosjonssikring av tappeløp (luftside) Overløpsterskel Tilbud/opprinnelig plan: tvangsblander på stedet, ferdigblanding i storsekker (0,5 m3/blande)
Betongarbeid Retur av bigbags Fuktinnhold i storsekkene medfører at herdeprosessen starter i sekken; klumping, redusert fremdrift og redusert kvalitet Støping av første 6 m bjelke tar en dag øke fremdrift)
Betongarbeid (forts.) Tiltak for å holde fremdriften: ferdigbetong til vanns og i lufta med Biler fulle av ferdigbetong (ca 6 m3) tilsatt størkningsretarderende stoff tas inn via Flørli, kjøres opp tunnel (stigning 1:5) til fjellet. Tilsatt SP-stoff (superplasifiserende) etter tunneltransport. Videre på flåtetransport over Vassleia. Overfart 1 time hver vei. Flåte sertifisert for 52 tonn sentrert last. Betongbil ca 30 tonn full last
Betongarbeid (forts.) Støping av betongbjelke for innfesting/ kraftfordeling av stagkrefter
Betongarbeid (forts.) Støping av bjelke på dam Vierkvev
Forsterkning av dam - oppsummering HMS Prosjekt gjennomført med 0 skader. Krevende HMS; personell, utstyr og materiell fraktet fra Flørli og fløtet over Vassleia Fremdrift Opprinnelig plan om fullføring ila 2010-sesongen måtte revideres sfa. kort sesong (sen vår og tidlig vinter i 2010) samt boretekniske utfordringer hos boreentreprenør 2010. Revidert plan om ferdigstillelse 2011 var sluttført primo oktober 2011. Kostnad Sluttoppgjør ikke endelig. Arbeid over to sesonger medførte økte kostnader ift. opprinnelige planer. Arbeidene har imidlertid initiert en lekkasje gjennom dammen som forutsetter ytterligere tiltak
Dam Vierkvev august 2011 Klargjøring for oppspenning Forskaling av pillarer til gangbro
Dam Vierkvev oktober 2011 Dam ferdig oppspent Gangbro etablert Anlegg rigget ned
Erosjonssikring i tappeløp - betongpåstøp
Overløpsterskel nordenden av Vassleia
Anbudstegning
Alternativ utførelse -hvelvdam
Valgt utførelsesmetode/design
Takk for oppmerksomheten
Tilsyn ved damanlegg Klassifisering i fareklasse 1 til 4 som reflekterer konsekvenser ved brudd Klasse 4 3 2 1 0 Berørte boenheter >150 21-150 1-20 <1 Ubetydelige konsekvenser Klassifiseringen har betydning for konstruktive krav, robusthet, grad av overvåkning, kvalifikasjonskrav til driftsorganisasjon mv. Tilsyn Periodisk tilsyn (1-2 g/år, visuell kontroll, sjekklister Hovedtilsyn (hvert 5. år, utvidet periodisk tilsyn, flere aktører Revurdering (hvert 15. år, fullstendig gjennomgang av konstruksjonen og dens last-/materialkapasitet) Kontinuerlig vannstandsovervåkning Lekkasjeovervåkning Deformasjonsovervåkning Istrykksmåling