Urbant trebyggeri Industrielle forutsetninger for en grønn byggsektor Eivind Merok em@ostforsk.no Per Kristian Alnes pa@ostforsk.no Bjørnar Sæther bjornar.sather@sosgeo.uio.no
Urbant trebyggeri Forskningsprosjekt Forskningsprosjekt finansiert av Regional Forskningsfond Innlandet. Professor Bjørnar Sæther (UiO), Per Kristian Alnes, og Eivind Merok (Østlandsforskning) Formål Identifisere tiltak for å øke anvendelsen av foredlede trevarer i norske bygg. I dag: Industriell løfteevne Innovasjonsaktivitet Markedsbarrierer
Urbant byggeri, mindre tre Tilvekst av boliger 2006-2014 Vi bor mer urbant, og bygger mer urbane boliger 37 % Andre Trevirke høy for enebolig, lav for blokkleiligheter 63 % Storbyregionene Co2 utslippene fra byggevarene øker med mer urban boligbygging 38 % Øvrige 62 % Blokkleilighet Tilvekst av boliger 2006-2014 Kilde: SSB/Østlandsforskning
Treindustri og innlandet Antall sysselsatte i treindustrien Hedmark Rogaland Vest-Agder Oppland Sør-Trøndelag Hordaland Vestfold Aust-Agder Nordland Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Buskerud Møre og Romsdal Akershus Østfold Telemark Troms Oslo Finmark 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000 2200 Sysselsettingstall Kilde: SSB/Østlandsforskning
Millioner Millioner Markedsutsikter for treindustrien 6 000 Prefabrikerte bygninger 1 800 Dører 5 000 1 600 1 400 4 000 1 200 3 000 1 000 800 2 000 600 1 000 400 200 0 2 008 2 009 2 010 2 011 2 012 2 013 2 014 0 2 008 2 009 2 010 2 011 2 012 2 013 2 014 Handelsstatistikk/Nasjonalregnskap Kilde: SSB/Østlandsforskning
Næringsmessige forutsetninger 1. Industrielle forutsetninger 2. Innovasjonsaktivitet 3. Markedsbetingelser Bilde: Hundegger USA (Creative Commons)
Treforedlende industri? Mangesyssleri lever Sagbruk Sagbruk, byggvarehus, entreprenørvirksomhet Treindustri Byggvare handel Snekkerverksted med småskala produksjon av list, dør, vindu Husproduksjon og eiendomsutvikling Møbelverksted, snekkerverksted Lite reliabel statistikk
Treindustrien i 2014 Norske treforedlende foretak Regnskapsdata på foretaksnivå Sagbruk (16100) Finerplater og andre plater (16210) Produksjon av monteringsferdige hus (16231) Produksjon av byggvarer av tre (16232) (ikke papir og emballasje i denne omgang) Elementproduksjon ; 1 372 Monteringsferdige hus; 4 755 Bygningsartikler; 5 923 Sagbruk og trevare; 13 374 Her fordelt etter driftsinntekter (millioner NOK) Takstol og konstruksjon; 949 Treplateproduksjon; 2 500 Treindustri; Driftsinntekter (Mill., NOK) Kilde: Østlandsforskning
Driftsmargin (%) og samlede inntekter (1000 NOK) Nisjeprodusenter med høyest margin, lave marginer for næringen som helhet Svært stor spredning i driftsmargin i alle typer foretak Store variasjoner fra år til år for mindre foretak Uklart hva årsaken er: - lokale markedsforhold - produktutvikling - produktivitet *Foretak med > 80 millioner salgsinntekter, -40%< driftsmargin < 40% av salgsinntekt Regnskapsoppgaver Kilde: Østlandsforskning
Prosent av treindustriens samlede omsetning Industriell løfteevne? Utvilsomt, men hvilken del av næringen? Ulike innovasjonsbehov for små nisjeprodusenter og storskala foretak 70% 60% 50% 40% 30% Driftsinntekt fordelt etter foretakenes størrelse Innovasjonsaktivitetene? 20% 10% 0% 10 % med lavest omsetning 11-19 % 20-29% 30-39% 40-49 % 50-59% 60-69% 70-79% 80-89% 10 % med høyest omsetning Regnskapsoppgaver Kilde: Østlandsforskning
Produktinnovasjon: Treindustri- byggvare Trelast/sagbruk Øvrig treindustri Produksjon av betong-, sement- og gipsprodukter for bygg/anlegg Oppføring av bygninger Øvrig bygg og anleggsvirksomhet Øvrig vareproduksjon Øvrig tjenesteyting 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% CIS-undersøkelsen 2014 Kilde: SSB/Østlandsforskning
Produktinnovasjon i industrien (%) Data og eletronisk industri Kjemisk industri Maskinindustri Drikkevareindustri Elektroteknisk industri Farmasøytisk industri Tekstilindustri Næringsmiddelindustri Møbelindustri Lær- og lærvareindustri Øvrig treindustri Motorkjøretøyindustri Trelast og trevareindustri Mineralprodukter Transportmiddelindustri Metallindustri Papir- og papirvareindustri Metallvareindustri trelast og sagbruk Betong-, sement, og gipsprodukter Bekledningsindustri Grafisk industri Relativt store forskjeller mellom øvrig treindustri og industrigrener med høyest 0 10 20 30 40 50 60 70 80 CIS-undersøkelsen 2014 Kilde: SSB/Østlandsforskning
Innovasjonssystemer i bygg- og anlegg og treindustri Treindustri Bygg- og anlegg Bedrift A Bedrift B Bedriftsinterne Produktutvikling Interne FoU-ressurser/konsulenter Prosjektorienterte: Signalbygg Tverrfaglige, på tvers av bedrifter Eksterne FoU-miljøer
III. Markedsbarrierer 35 Driftsmargin Hypotesen er at samarbeidsflater mellom de ulike i verdikjeden er viktig for innovasjonsgevinster og verdiskapning 30 25 20 15 Har treindustrien et ubenyttet potensiale i innovasjonssamarbeid i verdikjeden fra skog til entreprenør? 10 5 0 Er innovasjonssystemene i byggebransjen og treindustrien kompatible? Regnskapstall Kilde: Menon/Østlandsforskning
III. Markedsbarrierer Kartleggingsoppdrag: Studere markedsposisjon og innovasjonspotensiale i massemarkedet Metode: Uttrekk fra Byggfakta Lives database over pågående og avsluttede byggeprosjekter Østlandet (eks. Oslo) Estimert prosjektkostnad mellom 20 og 100 millioner I alt 823 prosjekter næringsbygg, kontor, boliger, offentlige bygg (kommer) Markedsundersøkelse for å kartlegge bruk av tre i urbane byggeprosjekt (kommer) Caseundersøkelse av like prosjekter med ulik bruk av tre
Markedsbarrierer Intervjuundersøkelse gir grunnlag for optimisme: Arkitekter: Positiv til økt bruk av elementer og moduler fra treindustrien, med forbehold. Entreprenører: Positiv til bruk av elementer og moduler, men mener dette må bestemmes av oppdragsgiver. Tidsbesparende. Tredriverne har positive erfaringer med bevisstgjøring av byggherrer Men: Langt lerret å bleke Ekstrem fragmentering i markedet som møter treindustrien: Av 823 prosjekter i vår database: Ikke ett prosjekt med samme aktørkonstellasjon (byggherre, entreprenør, arkitekt) Stor variasjon etter byggherrenes ønsker og evner urbant trebyggeri i offentlig regi
Konklusjon 1. Treindustrien har aktører med betydelig kompetanse og kapasitet til å føre frem innovasjonsprosjekter 2. Innovasjonsundersøkelsen viser rimelig høy aktivitet, men treindustrien utnytter i liten grad muligheten for samarbeid horisontalt og vertikalt. 3. Det største innovasjonspotensialet ligger i å styrke verdiskapningen i byggebransjen. Takk for oppmerksomheten! Bilde: Maihaugen, boligfeltet