Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT SKOLENES ORDENSREGLEMENT Gjerdrum kommune Gjerdrum ungdomsskole
Innhold 1. Tema for tilsynet skolenes ordensreglement side 3 2. Gjennomføring av tilsynet side 3 3. Kontrollområde for tilsynet side 5 3.1. Forsvarlig system i forbindelse med skolenes ordensreglement side 5 3.2. Utarbeidelse av ordensreglementet side 8 3.3. Innholdet i ordensreglementet side 11 3.4. Bortvisning side 17 4. Oppsummering side 20 5. Oppfølging av tilsynet side 21 Vedlegg 1: Oversikt over innsendt dokumentasjon side 22 Vedlegg 2: Egenvurderingsskjema side 23 2
1. Tema for tilsynet skolenes ordensreglement Formålet med tilsynet Tilsyn skal gjøre kommunen og skolene bedre rustet til å etterleve det styringsgrunnlag som foreligger. I opplæringssektoren vil det si å bidra til at skoleeier og skolene etterlever opplæringsloven med forskrifter. Hovedformålet med dette tilsynet er å sikre at utarbeidelsen og innholdet i skolens ordensreglement er i samsvar med kravene i opplæringsloven med forskrifter. I dette tilsynet har det vært fokus på kommunens forsvarlige system i forbindelse med skolens ordensreglement, utarbeidelsen av og innholdet i ordensreglementet. 2. Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 har Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med at kommunene og fylkeskommunene oppfyller de pliktene de er pålagt i eller i medhold av opplæringsloven kapittel 1-16 (kommunepliktene). Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, inkludert kommunens redegjørelse og utfylte egenvurderingsskjemaer fra kommunen og rektor. Innholdet i egenvurderingsskjemaene er knyttet opp til hele kontrollområdet for tilsynet. Svarene er gitt som JA eller NEI, har begrunnelser og henvisninger til dokumentasjon eller redegjørelse som er vedlagt Når egenvurderingsskjemaene heretter omtales i denne tilsynsrapporten, har Fylkesmannen benyttet forkortelsen EVS. Lesehjelp til tilsynsrapporten Hvert av kapitlene 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4 har følgende inndeling: Rettslige krav Dokumentasjon og vurdering Fylkesmannens konklusjon Under Dokumentasjon og vurdering er det satt opp overskrifter formulert som spørsmål. Spørsmålene avspeiler de rettslige kravene, og Fylkesmannen konkluderer i hvert av spørsmålene med hvorvidt kommunen/skolen oppfyller de rettslige kravene eller ikke. Dersom svaret er nei, fremkommer dette som korreksjonspunkt under Fylkesmannens konklusjon. I tilsynsrapportens kapittel 4, Oppsummering, er det en oppsummering av alle lovbrudd og tilhørende korreksjonspunkt. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med krav om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra Gjerdrum kommune og Gjerdrum ungdomsskole, datert 20. september 2013 Dokumentasjon og redegjørelse fra Gjerdrum kommune og Gjerdrum ungdomsskole, datert 17. oktober 2013 Forhåndsvarsel om pålegg og foreløpig rapport, datert 13. desember 2013 Frist for tilbakemelding forhåndsvarsel og foreløpig rapport: 17. januar 2014 Tilbakemelding fra Gjerdrum kommune, datert 17. januar 2014. 3
Tilsynsrapport, datert 23. januar 2014. Frist for Gjerdrum kommune til å sende Fylkesmannen redegjørelse/dokumentasjon og erklæring om at retting er utført er satt til 25. april 2014. Gjerdrum kommune har i brev av 17. januar 2014 gitt tilbakemelding på den foreløpige rapporten. Kommunen opplyser at en prosess med gjennomgang og revidering av ordensregler er påbegynt på den enkelte skole. I tillegg er det opplyst at kommunestyret vil vedta forskrift om ordensregler i løpet av våren 2014. Fylkesmannen tar dette til etterretning. Når det gjelder kommunens kommentarer knyttet til korreksjonspunktene i den foreløpige rapporten, er disse lagt inn og vurdert av Fylkesmannen under de aktuelle kontrollspørsmålene i kapitlene 3.1 til 3.4. 4
3. Kontrollområde for tilsynet 3.1. Forsvarlig system i forbindelse med skolenes ordensreglement Etter opplæringsloven 13-10 første ledd er det kommunen som skoleeier som har ansvaret for at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. I 13-10 andre ledd stilles det krav til skoleeier om å ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Dermed skal også kravene til skolenes ordensreglement ivaretas gjennom et forsvarlig internkontrollsystem. 3.1.1 Rettslige krav Opplæringsloven 13-10 andre ledd: Kommunen [.] skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen [.] skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-4. Systemkravet innebærer et krav til skoleeier om aktiv, planmessig og kontinuerlig styring slik at kravene i opplæringsloven med tilhørende forskrifter til enhver tid oppfylles. Dette forutsetter rutiner for regelmessig kommunikasjon og samhandling mellom skoleeiers administrasjon og underliggende virksomheter. Med rutiner menes angivelse av hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når det skal skje. Det er en forutsetning at systemet/rutinene kan dokumenteres skriftlig, og er implementert i organisasjonen. For å oppfylle kravene til et forsvarlig system må kommunen kunne dokumentere at det foreligger rutiner som sikrer: - at alle i organisasjonen som har oppgaver knyttet til ordensreglementet har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de bestemmelsene som er relevante for dem - at det foreligger rutiner som sikrer at kommunen får nødvendig informasjon om det som faktisk skjer/om praksis på skolene - at det foreligger rutiner for at denne informasjonen blir vurdert i forhold til lovkravene - at det foreligger rutiner for å sette inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovkravene Delegasjon Kommunen har anledning til å delegere oppgaver og beslutningsmyndighet til den enkelte virksomhetsleder, men ansvaret kan ikke delegeres bort fra kommunenivået. Skoleeier må kunne dokumentere at en eventuell delegasjon er gjort på en formelt riktig og forsvarlig måte, og det må være tydelig hvilken myndighet som er delegert. Dersom skoleeier delegerer myndighet til å fatte enkeltvedtak, må dette komme tydelig fram i delegasjonsreglementet. 5
3.1.2 Dokumentasjon og vurdering Fylkesmannen har bedt om å få en redegjørelse og dokumentasjon på kommunens skriftlige system for å sikre at skolenes ordensreglement og skolenes praksis er i tråd med opplæringsloven. Fylkesmannen har mottatt kommunens system for kvalitetsvurdering av grunnskolen etter opplæringsloven 13-10, sjekkliste for å vurdere om opplæringsloven følges og kommunens administrative reglement for videredelegering av rådmannens myndighet. Gjerdrum kommune har i sin redegjørelse opplyst at kommunen er i ferd med å revidere systemet for kvalitetsvurdering av grunnskolen etter opplæringsloven 13-10. Dette arbeidet er planlagt å være ferdig i løpet av høsten 2013. Det er også opplyst at kommunen arbeider med innføring av et kvalitetssystem i samarbeid med Ullensaker kommune og Eidsvoll kommune. Kommunen har derimot ikke redegjort for hvordan de sikrer at skolenes ordensreglement, og skolenes praksis er i tråd med opplæringsloven. En del av kommunens system er Plan for gjennomføring av kvalitetsvurdering. Denne delen inneholder blant annet årsplanen Årsplan for å sikre gjennomføring av kvalitetsvurdering. Ett av punktene i denne planen er evaluering av systemet for kvalitetsvurdering i mars måned. Et annet eksempel på årlige oppgaver er at sjekklisten skal vurderes i juni, og at eventuelle avvik skal følges opp i august. Kolonnen utført: dato/sign i årsplanen er imidlertid ikke fylt ut i den versjonen Fylkesmannen har mottatt. De dokumentene Fylkesmannen har mottatt er datert 1. februar 2010. Fylkesmannen er på denne bakgrunn i tvil om systemet er i aktiv bruk, og om det faktisk brukes som et redskap for å sikre at bestemmelsene i opplæringsloven følges. Fylkesmannen viser i denne sammenheng også til tilsyn med Gjerdrum kommune i 2010. Temaet for tilsynet den gang var opplæringsloven kapittel 5 om spesialundervisning, og kommunens forsvarlige system. Selv om hovedtemaet for tilsynet var et annet, er likevel kravene til kommunens forsvarlige system de samme. I Fylkesmannens tilsynsrapport av 28. juni 2010 ble det konkludert med at kommunen ikke hadde et fullt ut forsvarlig system knyttet til spesialundervisning. I brev av 15. september 2010 erklærte kommunen at skoleeiers forsvarlige system var utbedret ved at systemet var gjennomgått og revidert, og sjekklisten skulle følges. Tilsynet ble avsluttet i april 2011 etter at flere forhold knyttet til enkeltbestemmelser om spesialundervisning også var rettet. De dokumentene Fylkesmannen har mottatt i forbindelse med dette tilsynet er helt identiske med dokumentene fra 2010. For Fylkesmannen ser det derfor ut som om de manglene som ble påpekt i 2010 ikke ble rettet opp, selv om Gjerdrum kommune erklærte det motsatte. Det ser for Fylkesmannen heller ikke ut som om kommunen har evaluert eller revidert systemet i perioden fra 2010 til 2013. Begge disse forholdene betrakter Fylkesmannen som alvorlige. Gjerdrum kommunes tilbakemelding på foreløpig rapport I sin tilbakemelding opplyser kommunen om hvilke tiltak de har gjennomført når det gjelder spesialundervisning. I tillegg vises det til at kommunen høsten 2013 begynte på et arbeid med revisjon av kommunens system og gjennomgang av alle rutiner, men at dette arbeidet ikke er avsluttet. Kommunen har sendt inn skisse til nytt system Sjekkliste for kontroll med oppfylling av opplæringsregelverket i Gjerdrum datert 18. november 2013. Det uttales at det videre arbeidet vil legge vekt på gjennomgang og revidering av alle rutiner, og eventuelt lage nye rutiner der dette er nødvendig. 6
Fylkesmannens vurdering Etter Fylkesmannens oppfatning er de opplysningene Gjerdrum kommune har gitt om tiltak knyttet til spesialundervisning i liten grad relevante i forhold til kommunens system for vurdering og oppfølging av om kravene i opplæringsloven blir oppfylt. Når det gjelder sjekklisten kommunen har sendt inn, fremkommer det av dokumentet at det er et arbeidsdokument fra ett møte som ble holdt 18. november 2013. Fylkesmannen er enig i at en slik sjekkliste kan være en del av kommunes forsvarlige system. Fylkesmannen tar til etterretning at kommunen fortsatt holder på å revidere sitt system. I den foreløpige rapporten konkluderte vi med at det ikke er dokumentert at kommunen har et forsvarlig system for å sikre at skolenes ordensreglement og skolenes praksis er i tråd med opplæringsloven. Kommunens redegjørelse og ettersendte dokumentasjon gir ikke grunnlag for å endre denne konklusjonen, og korreksjonspunktet opprettholdes. 3.1.3 Fylkesmannens konklusjon Gjerdrum kommune har ikke dokumentert at kommunen har et forsvarlig system for å sikre at skolenes ordensreglement og skolenes praksis er i tråd med opplæringsloven, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. 7
3.2 Utarbeidelse av ordensreglementet 3.2.1 Rettslige krav Opplæringsloven 2-9 Ordensreglement og liknande Første ledd: Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller annan måte. Reglementet skal innehalde regler om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast. Andre ledd: Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i 38 første ledd bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Tredje ledd: Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast. Fjerde ledd: Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna bortvising, skal elevene ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda. Kommunen har plikt til å sørge for at det blir fastsatt et ordensreglement for hver skole. Det er ikke nødvendig at kommunestyret selv vedtar ordensreglementet. Myndighet til å fastsette ordensreglementet kan delegeres på vanlig måte i kommunen. Kommunen kan også velge å vedta en forskrift om ordensreglement som er felles for alle skolene. En annen mulighet er at kommunen fastsetter noen fellesregler for alle skolene, og at den enkelte skole deretter gir utfyllende forskrifter om de øvrige delene av ordensreglementet. Ordensreglementet er en forskrift etter forvaltningsloven 2. En forskrift er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer, jf. 2 første ledd bokstav c. Ved utarbeidelsen av forskriften skal berørte institusjoner og organisasjoner gis anledning til å uttale seg før forskriften vedtas, endres eller oppheves, jf. fvl. 37. For skolen betyr dette at samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg, elevråd, foreldreråd og de ansattes organisasjoner ved skolen må høres. Dersom det er samarbeidsutvalget som vedtar forskriften, må de øvrige organene høres. Forskriften må også oppfylle formkravene i fvl. 38. Dette betyr at forskriften må inneholde en uttrykkelig henvisning til forskriftens hjemmel, og opplyse om hvem som har vedtatt forskriften. Forskriften må også betegnes som forskrift. Forskrift om ordensreglement er unntatt kravet om kunngjøring i Norsk Lovtidend etter fvl. 38 første ledd bokstav c, men må etter opplæringsloven gjøres kjent for elevene og foreldrene. 3.2.2 Dokumentasjon og vurdering Har kommunen gitt forskrifter om ordensreglement? Kommunen har i EVS svart ja på at de har fastsatt forskrift om ordensreglement. I sin redegjørelse og i EVS opplyses det videre at kommunestyret behandlet sak om ordensreglene ved Gjerdrum ungdomsskole i 2009, ref. sak 45/2009. Kommunen opplyser også at kommunestyret vedtok ordensreglementet for ungdomsskolen samtidig som de i samme sak delegerte fullmakten til å vedta ordensregler eventuelt gjøre endringer i ordensreglementet til samarbeidsutvalget ved den enkelte skole. I tillegg er det vist til politiske vedtak i 2004 og 1998. I EVS har kommunen også opplyst at barneskolen ikke er omtalt i vedtakene. 8
Fylkesmannen har mottatt møteprotokollen fra kommunestyrets møte av 27. mai 2009, og rådmannens saksfremlegg om ordensreglement av 5. mai 2009. Fylkesmannen har også mottatt saksdokumenter fra 2004 og 1998. Disse omhandler endringer av ordensreglementet ved Gjerdrum ungdomsskole vedrørende bruk av mobiltelefon. Fylkesmannen vil bemerke at kommunestyrets vedtak i 2009 kun omhandler delegering av fullmakt til å endre eller vedta ordensreglement til samarbeidsutvalgene. De foreslåtte endringene i ungdomsskolens reglement ble ikke vedtatt av kommunestyret. Etter Fylkesmannens mening kunne delegeringen til skolene med fordel vært tydeligere. Saken er behandlet under punktet Ordensreglement for Gjerdrum ungdomsskole. Rektor har i EVS svart at kommunen har vedtatt forskrift om ordensreglement, og vist til kommunestyrets vedtak av 27. mai 2009. På bakgrunn av at kommunestyrets vedtak ikke inneholder en forskrift, er det uklart for Fylkesmannen hva rektor har ment med sitt svar. Fylkesmannen forstår opplysningene ovenfor slik at kommunen før 2009 vedtok forskrift om ordensreglement for den enkelte skole. Fra 2009 ble det delegert til samarbeidsutvalgene å vedta endringer i de tidligere gitte kommunale forskriftene, eller vedta nye forskrifter som erstatning for de kommunale forskriftene. Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunn med at kommunen har oppfylt lovens krav om å gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte skole ved å delegere myndigheten til skolenes samarbeidsutvalg. Er forvaltningslovens krav til forskrifter fulgt? Det følger av 2-9 at ordensreglement skal være en forskrift. Dette gjelder selv om kommunen har delegert myndigheten til å vedta ordensreglement til den enkelte skole. Skolenes ordensreglement må altså være en forskrift, og behandles i tråd med forvaltningslovens regler. Kommunen har i EVS svart at kravene i forvaltningsloven 38 ikke er fulgt. Det er ikke klart for Fylkesmannen om dette svaret gjelder forskriftene kommunen tidligere har vedtatt for skolene, eller de forskriftene skolene eventuelt har vedtatt etter 2009. Gjerdrum ungdomsskole har Regler for orden og oppførsel. Som det fremkommer av navnet er reglene ikke omtalt som forskrift. Reglene inneholder verken henvisning til 2-9 eller kommunens vedtak om delegering. Det fremkommer heller ikke hvem som har vedtatt reglene, eller når de trådte i kraft. Fylkesmannen er ikke kjent med om ordensreglementet har vært på høring blant elever, foresatte og skolens ansatte. På denne bakgrunn konkluderer Fylkesmannen med at forvaltningslovens krav til forskrifter ikke er fulgt for skolens ordensreglement. Er ordensreglementet gjort kjent for elevene, og er ordensreglementet gjort kjent for foreldrene? Det følger av 2-9 andre ledd at ordensreglementet skal gjøres kjent for både elevene og foreldrene. Skolen har i EVS opplyst at ordensreglementet deles ut og gjøres kjent for elevene ved oppstart av nytt skoleår. I dokumentet Oppfølging av regler for orden og oppførsel fremkommer det at det er kontaktlærerne som har ansvar for å gjennomgå reglene. 9
Når det gjelder hvordan foreldrene gjøres kjent med ordensreglementet har rektor opplyst at elevens eksemplar tas med hjem, og at reglene ligger på skolens hjemmeside. Kravet om at ordensreglementet skal gjøres kjent for foreldrene, innebærer noe mer enn at ordensreglementet er tilgjengelig for foreldrene. Skolen må gjøre noe aktivt for å gjøre foreldrene kjent med reglene og innholdet i disse. Dette kan for eksempel gjøres gjennom informasjon på foreldremøter, eller ved å be om svarslipp fra foreldrene om at reglementet er mottatt og lest. Etter Fylkesmannens vurdering er det positivt at ordensreglene ligger tilgjengelig på skolens hjemmesider, men dette er ikke tilstrekklig. At elevene tar med reglementet hjem, sikrer heller ikke at foreldrene blir gjort kjent med det. Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunn med at elevene ved Gjerdrum ungdomsskole er gjort kjent med ordensreglementet, men at foreldrene ikke er gjort kjent med ordensreglementet. Gjerdrum kommunes tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport: I tilsynsrapporten hevdes det at foreldrene ikke er gjort kjent med reglementet. Skolen har i sin skriftlige tilbakemelding vist til elevene tar ordensreglementet med hjem og at det ligger på skolens hjemmeside. Det som rektor ikke tok med i informasjonen som allerede er sendt, var at ordensreglementet i tillegg informeres om i «Bindeleddet» - skolens informasjonsavis til elever og foreldre. Bindeleddet sendes på mail til alle foreldre. De av foreldre som ikke har mailadresse, mottar bindeleddet på papir. Vi mener at dette viser at skolen informerer mer aktivt enn det som fremgår av opplysningene som sist ble sendt inn. Fylkesmannens vurdering: På bakgrunn av opplysninger fra kommunen og vedlagte dokumentasjon er det Fylkesmannens vurdering at ordensreglementet er gjort kjent for foreldrene. Dette korreksjonspunktet er derfor fjernet. 3.2.3 Fylkesmannens konklusjon Gjerdrum kommune Gjerdrum ungdomsskole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder utarbeidelse av ordensreglementet, jf. opplæringsloven 2-9. Gjerdrum kommune må i denne forbindelse se til at: a) Forvaltningslovens krav til forskrifter blir fulgt ved utarbeidelsen av ordensreglementet 10
3.3 Innholdet i ordensreglementet 3.3.1 Rettslige krav Opplæringsloven 2-9 Ordensreglement og liknande Første ledd: Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller annan måte. Reglementet skal innehalde regler om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast. Ordensreglementet skal inneholde regler om rettighetene og pliktene til elevene så langt de ikke er fastsatt i lov eller på annen måte. Reglementet skal inneholde regler om atferd, regler om hvilke tiltak som skal brukes mot elever som bryter reglementet (sanksjoner, refsing) og regler om fremgangsmåten når slike saker skal behandles (saksbehandlingsregler). Ordensreglementet skal inneholde regler om elevenes atferd på skolen. Ordensreglementet kan også inneholde regler som regulerer atferd utenfor skolen, så lenge det dreier seg om forhold som har direkte sammenheng med skolegangen. Dette kan for eksempel være på skoleveien, og på turer eller arrangementer i skolens regi. Elevenes fritid og skolefritidsordningen kan derimot ikke være en del av ordensreglementets virkeområde. Opplæringslovens 2-9 sier ikke noe om hvilken atferd som skal reguleres. Det følger imidlertid av forskrift til opplæringsloven 3-5 at grunnlaget for vurdering av orden og atferd/oppførsel er knyttet til i hvilken grad eleven opptrer i tråd med skolens ordensreglement. Dette betyr at ordensreglementet må være egnet til å brukes som vurderingsgrunnlag i orden og oppførsel. For at reglementet skal være egnet til dette må det i reguleringen av orden og oppførsel være mulig for elevene å forstå hva som er ønsket/uønsket orden, og hva som er ønsket/uønsket oppførsel. Innholdet i ordensreglementet bør også relateres til opplæringsloven kapittel 9a. Etter opplæringsloven 9a-1 har alle elever rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Ordensreglementet er et viktig redskap for å oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Reaksjoner ved brudd på ordensreglementet 2-9 tredje ledd: Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast. Det følger av opplæringsloven 2-9 at fysisk refsing eller annen krenkende behandling ikke må benyttes. Utover dette er det i denne bestemmelsen ikke angitt hvilke sanksjoner som kan benyttes dersom eleven bryter ordensreglementet. Skolen kan ikke benytte andre refsingstiltak enn de som er tatt med i ordensreglementet. Tiltak som er begrunnet i undervisnings- eller ordensforhold, trenger derimot ikke være en del av ordensreglementet. En reaksjon på brudd på ordensreglementet er et refsingstiltak når hensikten med tiltaket er å straffe eleven. Refsingstiltaket må også stå i rimelig forhold til det aktuelle bruddet på reglementet. Det er videre bare de elevene som har gjort seg skyldig i brudd på ordensreglementet som kan refses/straffes. Det er derfor ikke tillatt med kollektiv avstraffelse, det vil si straff for en hel gruppe, for handlinger begått av enkelte elever i gruppen. 11
Fremgangsmåten ved behandling av saker om brudd på ordensreglementet/ saksbehandlingsregler 2-9 fjerde ledd: Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising, skal elevene ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda. Før det blir tatt avgjørelse om refsing, blant annet om bortvisning, skal eleven få mulighet til å uttale seg for den som skal ta avgjørelsen om refsing. Eleven har en rett til å uttale seg, og denne retten gjelder for alle typer refsingstiltak. Eleven skal også få uttale seg direkte til den som skal ta avgjørelsen om refsing. Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel Forskrift til opplæringsloven 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd Første ledd: Grunnlaget for vurdering i orden og åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet til skolen. Andre ledd: Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. Tredje ledd: Grunnlaget for vurdering i åtferd er korleis eleven oppfører seg overfor medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre. Etter forskrift til opplæringsloven 3-5 er grunnlaget for vurdering av orden og atferd/oppførsel knyttet til i hvilken grad eleven opptrer i tråd med skolens ordensreglement. Dette betyr at det ved vurdering i orden og oppførsel ikke er anledning til å vurdere ut fra andre vurderingsgrunnlag enn det som fremkommer i ordensreglementet. Forskriftens 3-5 andre og tredje ledd gir rammer for hva som kan trekkes inn i vurderingen av henholdsvis orden og oppførsel. Det følger av 3-5 andre ledd at grunnlaget for vurdering i orden er knyttet til om eleven stiller forberedt til opplæringen, og hvordan elevens arbeidsvaner og arbeidsinnsats er. Ved denne vurderingen er det sammenhengen med opplæringen og gjennomføringen av den som er det vesentlige. Denne vurderingen har i liten grad sammenheng med hvordan eleven oppfører seg mot andre. Det følger av 3-5 tredje ledd at grunnlaget for vurdering av elevens oppførsel er knyttet til hvordan eleven oppfører seg overfor medelever, lærere og andre ansatte i og utenfor opplæringen. Det heter videre at dette blant annet innbærer om eleven tar hensyn og viser respekt for andre. Vurderingen i oppførsel er ikke bare knyttet til det som skjer i opplæringen, men også det som skjer utenfor. Skolens ordensreglement må være utformet slik at det er klart for elever hvilke regler som omhandler orden, og hvilke som omhandler oppførsel. Det vises i denne sammenheng til forskriftens 3-1 fjerde ledd hvor det heter at det skal være kjent for eleven hva som er grunnlaget for vurdering, og hva som blir vektlagt i vurdering i orden og oppførsel. Vurdering i orden og oppførsel skal gis i hele opplæringsløpet, jf. forskriftens 3-15. På barnetrinnet skal vurderingen gis uten karakter. På ungdomstrinnet skal det gis vurdering både med og uten karakter. 12
3.3.2 Dokumentasjon og vurdering Inneholder ordensreglementet regler om hvilke tiltak som kan benyttes mot elever som bryter reglementet? Både rektor ved Gjerdrum ungdomsskole og kommunen svarer i EVS at ordensreglementet inneholder regler for brudd på reglementet. Begge viser til Regler for orden og oppførsel. Gjerdrum ungdomsskoles ordensreglement har følgende overskrifter: Regler for orden og oppførsel, Utdyping av reglene og Konsekvenser ved regelbrudd. Konsekvenser ved regelbrudd inneholder en oversikt over hvilke regelbrudd som gir ordensanmerkning, og hvilke som gir oppførselsanmerkning. Videre går det fram at både gjensitting og bortvisning kan være tiltak som blir benyttet i spesielle tilfeller. Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunn med at ordensreglementet inneholder regler om hvilke tiltak som kan benyttes mot elever som bryter reglementet. Inneholder ordensreglementet regler om fremgangsmåten ved behandling av saker om brudd på reglementet? Rektor svarer ja på spørsmålet om ordensreglementet inneholder regler om fremgangsmåten ved brudd på reglementet. Rektor viser til Oppfølging og håndheving av regler for orden og oppførsel, og til Reaksjoner på elevoppførsel. Kommunen har også svart ja, og vist til Oppfølging og håndheving av regler for orden og oppførsel. Begge disse dokumentene inneholder saksbehandlingsregler som gjelder når elever har brutt noen av reglene i skolens ordensreglement. Etter Fylkesmannens oppfatning er ikke de to dokumentene Oppfølging av regler for orden og oppførsel og Reaksjoner på elevoppførsel en del av skolens ordensreglement. Dokumentene fremstår som felles retningslinjer og saksbehandlingsregler for skolens pedagogiske personale. Til tross for at rektor har svart bekreftende på at ordensreglementet inneholder regler om fremgangsmåten ved brudd, kan ikke Fylkesmannen se at selve ordensreglementet inneholder slike regler. Fylkesmannens vurdering er derfor at ordensreglementet ikke inneholder regler om fremgangsmåten ved behandling av saker om brudd på reglementet. Gjerdrum kommunes tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport: Skolen har klare regler for fremgangsmåte ved behandling av brudd på ordensreglementet. Som Fylkesmannen peker på, så ligger disse reglene ikke i samme dokument. Dette er formelt feil, men i praksis har dette fungert slik som lov og forskrift forutsetter. Fylkesmannens vurdering: Svaret fra kommunen endrer ikke det faktum at ordensreglementet ikke inneholder regler om fremgangsmåten ved behandling av saker om brudd på reglementet. Av denne grunn opprettholdes korreksjonspunktet. Har elevene anledning til å forklare seg muntlig før det blir tatt avgjørelse om refsing, og til den som skal ta avgjørelsen? Etter opplæringsloven 2-9 fjerde ledd skal elevene få mulighet til å forklare seg muntlig før en eventuell refsing, og til den som skal ta avgjørelsen om refsing. Rektor har i EVS svart ja, og vist til Reaksjoner på elevoppførsel og Rutiner for melding med hjem. 13
I den sistnevnte rutinebeskrivelsen heter det blant annet: Etter 3-5 anmerkninger snakker kontaktlærer med eleven og sender skriftlig melding hjem. ( ). I følge denne rutinen er det forhåndsbestemt at det skal sanksjoneres uansett hva eleven måtte ha å si; det skal sendes skriftlig melding med hjem. Etter Fylkesmannens oppfatning er ikke en skriftlig melding til hjemmet et refsingstiltak. Begrepet refsing er først og fremst knyttet til sanksjoner ved alvorlige brudd på regler. Hensikten med elevens rett til å uttale seg før en eventuell refsing er at elevens uttalelser skal være med i vurderingsgrunnlaget om hvilke refsingstiltak som skal iverksettes. Videre må refsingstiltaket være tilpasset alvorlighetsgraden av den aktuelle hendelsen. På denne bakgrunn kan ikke Fylkesmannen se at den nevnte rutinebeskrivelsen sikrer at elevene får mulighet til å forklare seg muntlig før en eventuell refsing. Vi kan heller ikke se at en slik rett er beskrevet i Reaksjoner på elevoppførsel. På denne bakgrunn er det Fylkesmannens vurdering ikke sannsynliggjort at elevene har anledning til å forklare seg muntlig før det blir tatt avgjørelse om refsing, og til den som skal ta avgjørelsen. Gjerdrum kommunes tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport: I praksis har dette alltid blitt utført i tråd med regelverket, men er dessverre ikke innbakt i ordensreglene. Fylkesmannens vurdering: På bakgrunn av at kommunen har opplyst at skolens praksis er i tråd med regelverket har Fylkesmannen fjernet dette korreksjonspunktet. Er ordensreglementet egnet som grunnlag for vurdering av henholdsvis orden og oppførsel? Kommunens og rektors svar på spørsmål nr. 3a og 3b i EVS er lagt til grunn for Fylkesmannens vurdering av om ordensreglementet er egnet som grunnlaget for vurderingen av henholdsvis orden og oppførsel. Som tidligere nevnt må ordensreglementet, for å være egnet som vurderingsgrunnlag, være utformet slik at det er mulig for elevene å forstå hva som er ønsket/uønsket orden, og hva som er ønsket/uønsket oppførsel. I tillegg må det være klart for elevene hvilke regler som omhandler orden og hvilke regler som omhandler oppførsel. Både kommunen og skolen har i EVS svart ja på spørsmål om ordensreglementet innholder regler for ønsket/uønsket orden og ønsket/uønsket oppførsel. De har begge vist til skolens ordensreglement. Gjerdrum ungdomsskoles ordensreglement har følgende overskrifter: Regler for orden og oppførsel, Utdyping av reglene og Konsekvenser ved regelbrudd. Fylkesmannen ser at det under alle disse tre overskriftene er gitt regler om henholdsvis orden og oppførsel. Fylkesmannen vil imidlertid bemerke at det på noen områder er uklart hvordan innholdet i reglementet, under overskriftene Regler for orden og oppførsel, Utdyping av reglene og Konsekvenser ved regelbrudd, henger innbyrdes sammen. Når det gjelder fusk er dette for eksempel omtalt under overskriften Konsekvenser ved regelbrudd, men ikke i selve reglene eller i utdypingen av disse. Bruk av mobiltelefon er kun omtalt under overskriften Utdyping av reglene, men ikke i selve reglene eller under konsekvenser. Det er etter Fylkesmannens vurdering imidlertid skilt tydelig mellom orden og oppførsel under overskriften Konsekvenser ved regelbrudd. Fylkesmannen mener derfor at 14
ordensreglementet, som samlet dokument, skiller mellom orden og oppførsel. Som en konsekvens av at reglementet skiller mellom orden og oppførsel går det også fram hvilke forhold som kan medføre nedsatt karakter i henholdsvis orden og oppførsel. Fylkesmannens konkluderer på denne bakgrunn med at ordensreglement er egnet som grunnlag for vurdering av henholdsvis orden og oppførsel. Er ordensreglementet det eneste grunnlaget for vurdering av elevenes orden og oppførsel? Rektors svar på spørsmål nr. 9, 10 og 11 i EVS er lagt til grunn for Fylkesmannens vurdering av om ordensreglementet er det eneste grunnlaget for vurdering av elevenes orden og oppførsel. På spørsmål om ordensreglementet brukes som grunnlag for vurdering i orden og oppførsel svarer rektor ja, og viser til konsekvenser ved regelbrudd i skolens ordensreglement. Videre viser rektor til håndtering av regler for orden og oppførsel i dokumentet Oppfølging av regler for orden og oppførsel. På spørsmål om det fremgår av skolens ordensreglement hva som kan medføre nedsatt karakter i orden, og hva som kan medføre nedsatt karakter i oppførsel svarer rektor ja og viser til de samme dokumentene. Skolens ordensreglement Fylkesmannen vil påpeke at i ordensreglementet, under overskriften Regler for orden og oppførsel står følgende regel: Vi må alle følge de praktiske reglene som gjelder for skolen. Det er uklart for Fylkesmannen hvilke praktiske regler det her er vist til. Fylkesmannen vil understreke at det ikke er anledning til å vurdere orden og oppførsel ut fra andre vurderingsgrunnlag enn det som fremkommer av skolens ordensreglement. Dokumentet Oppfølging av regler for orden og oppførsel Som nevnt tidligere er det Fylkesmannens oppfatning at dette dokumentet ikke er en del av skolens ordensreglement, men fremstår som felles retningslinjer og saksbehandlingsregler for skolens pedagogiske personale. Fylkesmannen ser at dokumentet inneholder regler som ikke gjenfinnes i skolens ordensreglement. Et eksempel på dette er mer detaljerte regler knyttet til bruk av mobiltelefon. Dersom disse detaljerte reglene er ment å være en del av grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel må reglene tas inn skolens ordensreglement. Fylkesmannen vil også påpeke at det ikke er samsvar mellom skolens ordensreglement, og Oppfølging av regler for orden og oppførsel når det gjelder hvilke forhold som kan føre til anmerkninger. Begge dokumentene inneholder oversikt over forhold som kan føre til anmerkninger. I Oppfølging av regler for orden og oppførsel er det tatt inn punkter som ikke gjenfinnes i skolens ordensreglement. Eksempler her er godterispising eller våpen eller våpenlignende gjenstander med på skolen. Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel skal være nedfelt i ordensreglementet. Skolen kan derfor ikke benytte andre regler som grunnlag for vurdering i orden og eller oppførsel. Dokumentet Reaksjoner på elevoppførsel Rektor har ikke vist til dette dokumentet. Fylkesmannen har imidlertid merket seg at det framgår av dokumentet at nedsatt oppførselskarakter kan brukes som konsekvenstiltak. Nedsatt karakter i orden og oppførsel kan imidlertid ikke brukes som sanksjon mot enkelthendelser med mindre dette fremkommer i skolens ordensreglement. Oppsummering Begge dokumentene, Oppfølging av regler for orden og oppførsel og Reaksjoner på elevoppførsel, innholder regler av betydning for skolens vurdering av elevenes orden og oppførsel. I skolens ordensreglement er det også vist til regler, de praktiske reglene som gjelder for skolen, som ikke fremkommer av selve ordensreglementet. Etter 15
Fylkesmannens vurdering benytter skolen derfor et grunnlag for vurdering i orden og oppførsel som omfatter mer enn skolens ordensreglement. På denne bakgrunn konkluderer Fylkesmannen med at ordensreglementet ikke er det eneste grunnlaget for vurdering av elevenes orden og oppførsel. 3.3.3 Fylkesmannens konklusjon Gjerdrum kommune Gjerdrum ungdomsskole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder innholdet i ordensreglementet, jf. opplæringsloven 2-9 første og fjerde ledd og forskrift til opplæringsloven 3-5 første, andre og tredje ledd. Gjerdrum kommune må i denne forbindelse se til at: a) Ordensreglementet inneholder regler om fremgangsmåten ved behandling av saker om brudd på reglementet b) Ordensreglementet er det eneste grunnlaget for vurdering av elevenes orden og oppførsel 16
3.4 Bortvisning 3.4.1 Rettslige krav Opplæringsloven 2-10 Bortvisning Første ledd: Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar på årstrinna 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil tre dagar, og at elevar på årstrinna 1-7 kan visast bort frå undervisninga for enkelttimar eller for resten av dagen. Andre ledd: Rektor sjølv vedtek bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Før det blir gjort vedtak skal, skal ein ha vurdert å bruke andre hjelpe eller- refsingstiltak. Foreldra til elevar på årstrinna 1-7 skal varslast før det blir sett i verk bortvisning for resten av dagen. Tredje ledd: Med mindre kommunen fastset noko anna, kan rektor bestemme at lærarane skal ha mynde til å ta avgjerd om bortvisning frå eiga undervisning for ei opplæringsøkt, avgrensa til to klokketimar. Bortvisning som reaksjon på brudd på ordensreglementet er særskilt regulert i 2-10. Bortvisning vil si at eleven tas ut av undervisningen for en periode, og dette innebærer ikke nødvendigvis at eleven vises bort fra skolen. Bortvisning kan bare benyttes når skolens ordensreglement gir adgang til å benytte denne reaksjonsformen, 2-10 er altså ikke en selvstendig hjemmel for bortvisning. Det følger av bestemmelsen at det er et vilkår for å benytte bortvisning at bruddet på ordensreglementet er alvorlig, eller at eleven har brutt reglementet flere ganger. Det er også et vilkår at skolen først har vurdert å bruke andre tiltak eller reaksjoner overfor eleven. En bortvisning kan gjelde for enkelttimer, resten av dagen eller én eller flere dager. For elever på første til syvende trinn kan bortvisning bare benyttes for enkelttimer eller for resten av dagen. Før bortvisning for resten av dagen, skal foresatte til elever på første til syvende trinn varsles. For elever på åttende til tiende trinn kan bortvisning benyttes i inntil tre dager. Det følger av andre ledd at det er rektor som skal ta avgjørelsen om bortvisning, og rektor må rådføre seg med lærerne til eleven først. Etter tredje ledd kan rektor bestemme at lærerne kan få myndighet til å ta avgjørelse om bortvisning fra egen undervising for en opplæringsøkt, avgrenset til to klokketimer. Som tidligere omtalt følger det av 2-9 fjerde ledd at eleven skal få mulighet til å forklare seg for den som skal ta avgjørelsen om bortvisning. Bortvisning er den alvorligste reaksjonsformen skolen kan benytte overfor en elev som bryter ordensreglementet, og bør derfor bare brukes i unntakstilfeller. Bortvisning innebærer at elevens rett til opplæring settes til side for en avgrenset periode, jf. opplæringsloven 2-1. Vedtak om bortvisning En avgjørelse om bortvisning er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Det følger av forvaltningsloven 24 at enkeltvedtak skal begrunnes, og 25 stiller krav til begrunnelsens innhold. Begrunnelsen skal vise til de regler og de faktiske forhold som vedtaket bygger på. 17
Etter 28 og 29 kan enkeltvedtak klages på, med en klagefrist på tre uker. I underretningen om vedtaket skal det gis opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans, samt fremgangsmåten ved klage, jf. 27. Etter forvaltningsloven 42 er det mulighet for å be om utsatt iverksettelse av vedtaket. Denne muligheten skal det opplyses om i vedtaket, jf. 27 tredje ledd. 3.4.2 Dokumentasjon og vurdering Er bortvisning hjemlet i ordensreglementet? Det går frem av Gjerdrums ungdomsskoles ordensreglement, Regler for orden og oppførsel, under delen kalt Konsekvenser ved regelbrudd, at rektor kan bortvise en elev i inntil tre dager. Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunnen med at bortvisning er hjemlet i ordensreglementet. Er terskelen for bortvisning definert i ordensreglementet? Kommunen svarer i EVS bekreftende på om terskelen for bortvisning er definert, og viser til at dette går fram av ordensregler og regler for oppfølging av og håndheving av regler for orden og oppførsel. Fylkesmannen legger til grunn at det kommunen viser til her er de to dokumentene Regler for orden og oppførsel, og Oppfølging av regler for orden og oppførsel. Rektor svarer også ja på dette spørsmålet i EVS, og viser til de samme dokumentene. Som tidligere nevnt er det kun det førstnevnte dokumentet som har status som skolens ordensreglement. Ordensreglementet omtaler bortvisning under delen Konsekvenser ved regelbrudd. Under overskriften I spesielle tilfeller kan oppgis bortvisning som en sanksjonsmulighet. Ordensreglementet sier imidlertid ikke noe mer om hva som kan være spesielle tilfeller. Dette utdypes heller ikke av rektor i EVS. Det er Fylkesmannens oppfatning at formuleringen I spesielle tilfeller ikke er egnet til å gi elevene informasjon om hvor mye som skal til for at de kan risikere å bli bortvist. Det fremkommer heller ikke hvilke type brudd som kan føre til bortvisning. Fylkesmannen merker seg at både skolen og kommunen viser til dokumentet Oppfølging av regler for orden og oppførsel, der det står at elever skal vises bort ved fusk. Fylkesmannen ser også at bortvisning er omtalt i dokumentet: Reaksjoner på elevoppførsel. Her er det gitt en rutinebeskrivelse for hendelser med karakter av vold/trakassering, og det opplyses om at rektor skal inn i svært alvorlige saker hvor reaksjonen for eksempel kan bli utvisning. Det fremkommer av disse dokumentene at både fusk og vold/trakassering kan føre til bortvisning. Dette går imidlertid ikke fram av skolens ordensreglement. Fylkesmannen vurdering er derfor at terskelen for bortvisning ikke er definert i ordensreglementet. Er det etter ordensreglementet bare anledning til å bortvise for inntil tre dager? Kommunen og skolen svarer bekreftende på dette i EVS, og viser begge til skolens ordensreglement. 18
I skolens ordensreglement, under Konsekvenser ved regelbrudd, oppgis det at rektor kan bortvise en elev i inntil tre dager. Fylkesmannen konkluderer derfor med at det etter ordensreglement bare er anledning til å bortvise for inntil tre dager. Skolens praksis ved bortvisninger I tilsynsvarselet ba Fylkesmannen om å få tilsendt skolenes tre siste vedtak om bortvisning, eventuelt vedtak om andre typer refsing, fattet med hjemmel i ordensreglementet. Fylkesmannen har ikke mottatt noen vedtak, og kommunen har opplyst om at Gjerdrum ungdomsskole ikke har foretatt bortvisninger eller fattet vedtak om andre typer refsing. Fylkesmannen har derfor ikke hatt grunnlag for å vurdere skolens praksis på dette området. 3.4.3 Fylkesmannens konklusjon: Gjerdrum kommune Gjerdrum ungdomsskole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder bortvisning, jf. opplæringsloven 2-10. Gjerdrum kommune må i denne forbindelse se til at: a) Ordensreglementet definerer terskelen for bortvisning 19
4. Oppsummering På bakgrunn av det som fremgår av punktene 3.1 til 3.4 i denne foreløpige tilsynsrapporten, har Fylkesmannen funnet følgende lovbrudd: Forsvarlig system i forbindelse med skolenes ordensreglement 13-10 andre ledd Gjerdrum kommune har ikke dokumentert at kommunen har et forsvarlig system for å sikre at skolenes ordensreglement, og skolenes praksis er i tråd med opplæringsloven, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Utarbeidelse av ordensreglementet Gjerdrum kommune Gjerdrum ungdomsskole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder utarbeidelse av ordensreglementet, jf. opplæringsloven 2-9. Gjerdrum kommune må i denne forbindelse se til at: a) Forvaltningslovens krav til forskrifter blir fulgt ved utarbeidelsen av ordensreglementet Innholdet i ordensreglementet Gjerdrum kommune Gjerdrum ungdomsskole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder innholdet i ordensreglementet, jf. opplæringsloven 2-9 første og fjerde ledd og forskrift til opplæringsloven 3-5 første, andre og tredje ledd. Gjerdrum kommune må i denne forbindelse se til at: a) Ordensreglementet inneholder regler om fremgangsmåten ved behandling av saker om brudd på reglementet b) Ordensreglementet er det eneste grunnlaget for vurdering av elevenes orden og oppførsel Bortvisning Gjerdrum kommune Gjerdrum ungdomsskole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder bortvisning, jf. opplæringsloven 2-10. Gjerdrum kommune må i denne forbindelse se til at: a) Ordensreglementet definerer terskelen for bortvisning 20
5. Oppfølging av tilsynet FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Kommuneloven 60d fastslår at Fylkesmannen kan gi kommunen pålegg om å rette forhold som er i strid med de bestemmelser Fylkesmannen fører tilsyn med. Før pålegg benyttes, skal kommunen gis en rimelig frist til å rette de lovstridige forholdene. På denne bakgrunn gir Fylkesmannen Gjerdrum kommune en frist til 25. april 2014 for å rette de lovbrudd/korreksjonspunktene som fremgår av tilsynsrapportens kapittel 4, jf. kap. 3.1-3.4. Gjerdrum kommune skal innen denne fristen gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet. Kommunen skal sammen med erklæringen gi en redegjørelse for hvordan kommunen har rettet de lovstridige forholdene. Oslo 23. januar 2014 Mette Hallan John Dietrichson Mette Grieg Siv Hege Ringøen 21
Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Gjerdrum kommune 1. Kommunens redegjørelse av 17. oktober 2013 2. Egenvurderingsskjema fra kommunen Vedlegg: o Gjerdrum kommunes system for kvalitetsvurdering etter opplæringsloven 13-10 o Sjekkliste for vurdering av om opplæringsloven 13-10 følges o Sak til Hovedutvalget for undervisning 24. november 1998 o Sak til Tjenesteutvalget 2. mars 2004 o Sak til Tjenesteutvalget 11. februar 2004 o Sak til kommunestyret 27. mai 2009 o Protokoll kommunestyret 27. mai 2009 o Administrativt reglement for videredelegering av rådmannens myndighet Gjerdrum ungdomsskole Egenvurderingsskjema fra Gjerdrum ungdomsskole Vedlegg: o Regler for orden og oppførsel 2013/2014 o Oppfølging av regler for orden og oppførsel o Reaksjoner på elevoppførsel o Arbeid mot krenkende atferd og mobbing 22
Vedlegg 2 Egenvurderingsskjema 23
24