900 MHZ-TILDELINGEN TELENORS KOMMENTARER TIL TELIAS INNSPILL TIL AUKSJONSREGLER

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Postboks 93 4791 LILLESAND Sendt per epost: 900mhz-auksjon@nkom.no; sidsel.huse@nkom.no Vår dato Vår referanse 05.08.2016 2016-33 Deres dato 23.05.2016 Vår saksbehandler Kristin Rabstad Deres referanse 900 MHZ-TILDELINGEN TELENORS KOMMENTARER TIL TELIAS INNSPILL TIL AUKSJONSREGLER Telenor Norge AS (Telenor) viser til e-post fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) mottatt den 23.mai 2016. I forbindelse med høringen av auksjonsreglene for tildelingen av 900 MHzbåndet, mottok Nkom høringsinnspill fra Telia Norge AS (Telia) datert 26. februar 2016 og en tilhørende rapport fra Oslo Economics AS, "Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz-båndet", datert 25. februar 2016, som omhandler konkurransesituasjonen og tildelingens betydning for denne. Nkom har sendt dokumentene til Telenor og ICE Communication Norge AS/ICE Norge AS til uttalelse og har bedt om kommentarer innen 5. august 2016. Telenor kommenterer Telias innspill i dette brevet og ber om at informasjon merket med [UOFF] unntas offentlighet og eventuell partsoffentlighet, jf. offentleglova 13, jf. forvaltningsloven 13 første ledd 2) og 19 første ledd b). 1 Innledning og bakgrunn I forbindelse med Nkoms tildeling av frekvensressursene i 900 MHz-båndet har Nkom gjennom en grundig og godt dokumentert prosess sikret bransjen forsvarlig kontradiksjon. Allerede i oktober 2014 avholdt Nkom dialogmøter med aktørene i bransjen - en-til-en - i den hensikt å gi alle interessenter anledning til å drøfte tildelingen med myndigheten, derunder rammene for den. I etterkant av gjennomførte dialogmøter, fremla Nkom den 7. november 2014 et forslag til fremdriftsplan og overordnede rammer for tildelingen for Samferdselsdepartementet (SD). Den 10. desember ga SD sin tilslutning til Nkoms forslag, og delegerte samtidig til tilsynet å foreta en nærmere vurdering og analyse av tildelingskriteriene. Det fremgår av Nkoms dokumentasjon av prosessen at det gjennom våren 2015, mellom tilsyn og departement, har pågått en jevnlig dialog og forankring av de overordnede rammene for tildelingen. Telenor Norge AS Fornebu, Bærum Kontoradresse: Snarøyveien 30 1360 Fornebu Postadresse: P.O. Box 800 1331 Fornebu Telefon: 810 77 000 Telefaks: 23 16 60 10 Bankgiro: 7058 06 66947 Hovedkontor: Snarøyveien 30 1360 Fornebu Organisasjonsnummer: NO 976 967 631 MVA

Det interne arbeidet i forvaltningen med å fremme forslag til rammer for tildelingen, samt gjennomføringen av en for offentligheten tydelig forankringsprosess, ledet frem til den offentlige høringen. Høringen ble gjennomført i perioden 9. juni 24. august 2015. Og endelig, den 16. oktober 2015, fastsatte Nkom de overordnede rammene for tildelingen. I samme dokument inngår også Nkoms vurderinger av høringsinnspillene. Oppsummert, har Nkom etter Telenors oppfatning i forbindelse med den forestående tildelingen i 900 MHz-båndet utredet forslagene utførlig og i tråd med god forvaltningspraksis. Tilsynet har blant annet ivaretatt aktørenes behov for en åpen, ryddig og effektiv saksbehandling, samtidig som behandlingen av synspunktene som bransjen har spilt inn fremstår som saklig og balansert. Nkoms vurderinger er etter vår oppfatning faglig godt fundert og begrunnet, selv om aktørene i bransjen ikke nødvendigvis er enig i myndighetens valg på et område hvor også tilsynet har diskresjonær kompetanse. I Telias høringsinnspill til Nkom påpeker selskapet fem forhold som bør lede til at de overordnede rammene for auksjonen justeres: Nkoms begrunnelse for rammene for tildelingen om «at minst én aktør kan tilegne seg spektrum til å tilby bredbåndstjenester med stor kapasitet» er formålsstridig Vurderinger i rapport innhentet av Telia fra Oslo Economics knyttet til på hvilken måte forslaget om å heve frekvenstaket vil påvirke konkurransen i det norske mobilmarkedet Helhetlig frekvensforvaltning tilsier at myndighetene må utrede hvor store ressurser en aktør kan inneha under 1 GHz sett i lys av den forestående tildelingen i 700 MHz båndet. Auksjonsresultatet i 1800 MHz-båndet taler imot å utvide grensen for hvor mye spektrum en og samme aktør kan tilegne seg i 900 MHz-båndet Nkom plikter å revurdere rammene for auksjonen i lys av rapporten «Samfunnsøkonomisk analyse av frekvensavgifter» som Oslo Economics har skrevet på vegne av Nkom. Telenor kommenterer Telias innspill nedenfor, og vil først og fremst knytte våre kommentarer opp mot Telias betraktning om at det har inntrådt nye forhold av relevans for fastsettingen av rammene for tildelingen, punkt 2 under. 2 Det har ikke inntrådt nye forhold i markedssituasjonen som tilsier endring av overordnede auksjonsregler Telenor forstår Telias hovedanførsel slik: Fastsettelsen av overordnede rammer for tildelingen av frekvenser i 900 MHz-båndet er ikke tilstrekkelig utredet, jf. forvaltningsloven 17, og må høres på nytt. Nkom plikter å vurdere relevante forhold inntrådt etter at høringen ble avsluttet. I motsatt fall vil tillatelsene som tildeles kunne bli satt til side som ugyldig. Telenor er enig med Telia i at det gjelder et grunnleggende krav til forvaltningen at den skal treffe avgjørelser basert på en forsvarlig saksbehandling. Forsvarlighetskravet innebærer at forvaltningen skal veie forskjellige momenter og interesser mot hverandre på en forsvarlig måte. 2 / 10

Dette utgjør også kjernen i forholdsmessighetskravet som vi gjenfinner i ekomlovens kapittel 6 om frekvensforvaltning. Prinsippet om utredningsplikt etter forvaltningsloven 17 inntrer i forbindelse med enkeltvedtak, jf. 3 første ledd og 17 første ledd. Fastsettelsen av de overordnede rammene for tildelingen er etter Telenors oppfatning ikke å anse som et enkeltvedtak eller forskrift, men er en prosessledende avgjørelse, og faller i utgangspunktet utenfor anvendelsesområdet til forvaltningslovens 17 (og 37 ved forskrift). Det er imidlertid klart nok, og anerkjent i litteraturen, at det gjelder et prinsipp om forsvarlig saksbehandling generelt i forvaltningen selv om det ikke stilles like strenge krav utenfor som innenfor anvendelsesområdet til 17. 1 Når det er sagt, er Telenor enig med Telia i at en frekvenstillatelse som blir tildelt etter avsluttet auksjon er å anse som et enkeltvedtak og her vil forvaltningslovens 17 krav om plikt til utredning komme inn. Forvaltningslovens 17 første ledd første punktum lyder: «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.» I «Forvaltningsloven med kommentarer» skriver Woxholth følgende på s. 356: «Utgangspunktet er at forvaltningen plikter å ta i betraktning alle de opplysninger som foreligger i saken, jfr. Rt. 2000 s. 402. Når det ellers gjelder kravet til grundighet eller intensitet i utredningen, er det enighet om at loven ikke kan tas på ordet. Et optimalt krav til grundighet vil føre til at saksbehandlingen tværes ut unødig, og at det ofres uforholdsmessig med ressurser på den enkelte sak. Grundigheten må derfor avveies mot hensynet til rask saksbehandling og en forsvarlig bruk av ressursene her teller både penger og arbeidskraft.» Også Graver er tydelig på at forvaltningens utredningsplikt har sine begrensninger: «Hvis alle tenkelige sider ved en sak må utredes, vil det i mange tilfelle bli umulig å treffe en avgjørelse innen rimelig tid. Det må derfor foretas en avgrensning av hva som er relevant. En slik avgrensning kan føre til at en privat part føler at forhold som er viktige for ham eller henne ikke kommer frem i saken. En annen type konflikt består i uenighet om hvor grundig forvaltningen må være i sin utredning før avgjørelsen treffes. Å stille overdrevne krav til utredningens grundighet kan være en strategi for å motvirke at forvaltningen treffer avgjørelser som berører privates interesser eller rettigheter.» 2 Som vist til i innledningen, har Nkom foretatt en grundig og ryddig prosess hvor partene har hatt flere anledninger, både muntlig og skriftlig, til å uttale seg om rammene for tildelingen. Basert på innspillene, har myndighetene foretatt avveininger og konkludert hvilke rammer tildelingen skal ha. Telenor kan ikke se at de forhold Telia trekker frem ville ha hatt avgjørende innvirkning på Nkoms konklusjon da de ikke bringer noe nytt inn i saken. Telenor er av den oppfatning at saksforberedelsene i denne saken under enhver omstendighet tilfredsstiller kravene i forvaltningslovens 17 og at Nkoms begrunnelse for rammene for tildelingen ligger godt innenfor de hensyn Nkom kan vektlegge ved tildeling av frekvenstillatelser i henhold til ekomloven 1-1, jf. lovens kapittel 6. Det vil etter Telenors mening være sterke hensyn som gjør seg gjeldende for å gå videre med prosessen og ivareta hensynet til en effektiv saksbehandling og partenes behov for forutberegnelighet to år etter at prosessen startet. Etter Nkoms fremdriftsplan skulle auksjonen vært gjennomført i juni i år, men er nå utsatt på ubestemt tid. 1 Geir Woxholth, Forvaltningsloven med kommentarer (5. utg) s. 354. 2 Hans Petter Graver, Alminnelig forvaltningsrett (4. utg), s. 95. 3 / 10

Det ligger fast i Nkoms frekvensforvaltningsstrategi at «For å sikre forutsigbarhet for bransjen og en god prosess for alle involverte er målsetningen at frekvenstildelinger som involverer eksisterende tillatelser, er gjennomført senest to år før tillatelsene løper ut.» Eksisterende tillatelser i 900 MHz-båndet løper ut 31.12.2017 og en utsettelse av auksjonen til et tidspunkt som i betydelig grad avskjærer partenes forutberegnelighet, vil helt klart være en kompliserende faktor for partenes behov for å planlegge fremtidig spektrumbehov. Denne form for auksjonsforberedelse hvor myndighetene setter i spill fastlagte beslutninger medfører at tilliten til myndigheten blir svekket. Som Telenor ved tidligere anledninger har påpekt vil manglende forutsigbarhet utgjøre en vesentlig risiko for bransjens investeringer. En høy investeringsrisiko har en direkte effekt for fremtidige nettverksinvesteringer, og vil således også påvirke aktørenes verdsettelse av nytt spektrum som skal tildeles. Verken bransjen eller myndighetene er tjent med et slikt investeringsklima. Basert på kronologien i Telias høringsinnspill, kommenterer vi i det følgende hvorfor Telenor mener at Telias krav om ny vurdering ikke er basert verken på nye eller relevante forhold. 2.1 «Etterfølgende begrunnelse» er vurderinger Telia hevder at Nkoms begrunnelse for et frekvenstak på 2 x 20 MHz «viser klart og tydelig at forslaget om å heve frekvenstaket bygger på hensyn som ligger utenfor de hensyn som Nkom kan vektlegge iht. ekomlovens formål». Telenor kan ikke se at sitatet Telia viser til i vesentlig grad skiller seg fra høringsnotatet av 9. juni 2015 hvor Nkom skriver følgende på s. 2: «1.3 Overordnede målsettinger De overordnede målsettingene ved gjennomføring av denne tildelingen er å oppnå en effektiv fordeling av frekvensressursene, hvor det tas hensyn til at det også oppnås et rimelig proveny som gjenspeiler ressursenes markedsverdi. Nkom mener at målsettingene for tildelingen kan oppnås ved å tildele ressursene ved en pengeauksjon. Grunnprinsippet er at de aktørene som har størst betalingsvilje også er de som vil utnytte ressursene best, og dermed tilføre samfunnet størst verdi ved bruk av frekvensene. I tillegg vil Nkom tilstrebe at tildelingen er så transparent og enkel som mulig. Det er også en målsetting at auksjonen gjennomføres i god tid innen eksisterende tillatelser går ut.» (Vår understreking) Og videre på s. 5: «4.1 Frekvenstak i auksjonen Ved den kommende tildelingen gjelder et frekvenstak på 2 x 20 MHz, inkludert eventuell eksisterende beholdning i 900 MHz-båndet. Frekvensblokkene har noe ulik størrelse og mengden ressurser én aktør kan inneha er fire blokker.» (Vår understreking) Telenor har vanskelig for å se hva Telia mener er nytt i Nkoms begrunnelse i oppsummeringsnotatet, og er ikke enige i at vurderingen som fremkommer bygger på hensyn utenfor ekomlovens formål. Telenor mener tvert om at Nkoms vurderinger er godt festet i økonomisk teori og med et utgangspunkt om at den aktøren med høyest betalingsvilje har størst nytte av frekvensene. At Nkoms frekvensforvaltning i en årrekke har vært bygget på tillit til at markedet selv bestemmer riktig verdi av frekvensene som skal tildeles, er ikke nytt eller et utenforliggende hensyn. Tvert i mot er denne metodikken med på å oppfylle ekomlovens krav om 4 / 10

at ved en begrensning av antall tillatelser «skal utvelgelseskriteriene være objektive, transparente, ikke-diskriminerende og forholdsmessige». Videre er det normal prosedyre i alle høringer, også i tilknytning til enkeltvedtak og lovvedtak, at myndighetene fremmer et forslag som interesserte parter gis anledning til å kommentere. Ved fastsettelse av vedtaket eller loven gir myndigheten sin oppsummering av høringsinnspillene samt egne vurderinger av disse knyttet til endelig lov- eller vedtakstekst. Som vist til over, har Telia på lik linje med andre aktører i bransjen hatt god tid og anledning til å uttale seg om frekvenstaket. Det ble også tidlig gjort kjent, under høringen av overordnede rammer publisert 9. juni 2015, at Nkom ville foreslå et tak på 2 x 20 MHz. Telia har etter Telenors oppfatning ikke dokumentert eller begrunnet hvordan eller hvorfor Nkoms oppsummering og vurdering av høringsinnspillene leder til en forståelse av at selve forslaget bygger på utenforliggende hensyn. Uenighet omkring Nkoms vurderinger er en annen sak, men kan ikke sies å være tilstrekkelig til å sette til side de vurderinger som er foretatt. Når Nkom gjør en samlet vurdering av konkurransesituasjonen er det Telenors antagelse at myndigheten ikke vurderer spektrumbeholdningen i ett frekvensbånd alene, men vurderer konkurransesituasjonen opp mot aktørenes andel av spektrum på tvers av bånd som kan anvendes til mobilkommunikasjonsteknologi. En slik antagelse støttes også av Nkoms dokument av 16.oktober 2016 s. 11 hvor Nkom skriver: «Ved den kommende tildelingen legges det også til rette for at ressursene fordeles på flere. Frekvenstaket legger til rette for at minst to av de eksisterende aktørene kan få minst 2 x 10 MHz hver, og det sikrer at ikke én av de to eksisterende aktørene kan erverve alle de tilgjengelige ressursene. Ut over dette er det, slik Nkom vurderer konkurransesituasjonen, ikke nødvendig å sikre en gitt fordeling eller et visst antall vinnere, idet markedet selv anses å kunne sørge for en rimelig fordeling. Slik Nkom vurderer konkurransesituasjonen er det heller ikke forhold som taler med styrke for å skulle reservere spektrum til en annen aktør enn Telenor eller TeliaSonera. Det er tre aktører som har egne mobilnett og som for de neste 18 årene er sikret ressurser i 800 MHz- og 900 MHz-båndene.» Telenor er etter dette av den oppfatning at Nkoms begrunnelse for rammene for auksjonen ligger innenfor ekomlovens rammer og gjeldende politikk på området. 2.2 Rapporten fra Oslo Economics bidrar ikke til nye opplysninger om markedssituasjonen Telia har gitt i oppdrag til Oslo Economics å vurdere på hvilken måte forslaget om å heve frekvenstaket vil påvirke konkurransen i det norske mobilmarkedet, herunder hvorvidt forslaget vil bidra til effektiv frekvensutnyttelse. Telenor mener at en aktør som vil etablere seg og konkurrere i markedet for mobil infrastruktur må sikres en viss «grunnpakke» med spektrum for å kunne bygge ut nettverk og konkurrere effektivt. En slik «grunnpakke» kan man med rette si at de tre aktørene Telenor, Telia og ICE har i dag (se Tabell 1 under). For enhver utøking av spektrumbeholdning utover «grunnpakken» må aktørene i utgangspunktet være villig til å godta en differensiering av spektrumdistribusjonen. Motsatsen til dette vil være at myndighetene alltid legger til rette for en lik fordeling av spektrum mellom aktørene, og tildeling ved auksjon vil dermed miste mye av sin hensikt. Vi oppfatter at 5 / 10

Telia i sitt høringssvar argumenterer for at det skal være lik mengde og type spektrum fordelt på aktørene i markedet for å oppfylle målet om effektiv konkurranse. SPECTRUM HOLDINGS OVERVIEW, Up and Downlink Uplink + Downlink, MHz Duplex Mode Operating band Telenor Telia ICE Cayman NextNet FDD 450 10 FDD 800 20 20 20 FDD 900 30 30 10 FDD 1800 60 50 40 FDD 2100 40 60* 20* FDD 2600 80 40 20 TDD 2600 50 Total 230 200 100 50 20 Share of 2016 total 38 % 33 % 17 % 8 % 3 % Kilde: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Tabell 1: Oversikt over spektrumtildelinger per operatør slik den er per 1. juli 2016. *Etter Telias oppkjøp av Tele2 er Tele2s frekvenser i 2100 MHz-båndet (2 x 20 MHz) fordelt likt mellom Telia og ICE, og det er så vidt Telenor vet uavklart om ICE vil bruke sin opsjon til å kjøpe dem. Telenor er ikke enig med Telia i at en tildeling med et tak på 2 x 20 MHz fører til en «vesentlig ubalanse» i spektrumfordelingen. Vi begrunner dette nedenfor. Frekvenser for mobil dekning og kapasitet i dag tilnærmet likt fordelt mellom Telia og Telenor (se Tabell 1). I rapporten til Oslo Economics samt høringsinnspillet til Telia argumenteres det for at auksjonen må sørge for at enkeltaktører ikke kan kjøpe seg fri fra konkurranse i mobilmarkedet ved å erverve store mengder frekvenser. Med de frekvensmengdene som vil være tilgjengelig i det norske markedet kombinert med det som allerede er tildelt, så er et slikt scenario ikke mulig. Dersom man reduserer frekvenstaket fra 2 x 20 MHz til 2 x 15 MHz, så utgjør dette rett i overkant av 1 % av den totale mengden av mobilspektrum som forventes å være tildelt i markedet de nærmeste årene. At dette skulle være ødeleggende for det økende konkurransepresset i det norske mobilmarkedet slik Telia hevder, fremstår dermed for Telenor som svakt begrunnet. Telenor er enig i at en operatør har behov for en tilstrekkelig portefølje av spektrum for å kunne konkurrere effektivt i markedet. Det er imidlertid ingen av de norske operatørene som ikke kan konkurrere effektivt på grunn av mangel på frekvenser, og det vil heller ikke være slik uansett utfall av 900 MHz-auksjonen. Vi er derfor uenig i alle påstandene fra Oslo Economics og Telia hva angår potensielle konkurransedempende effekter av et spektrumstak på 2 x 20MHz i 900 MHzauksjonen. En svakhet ved rapporten til Oslo Economics er at den ikke drøfter tilgangen til spektrum de nærmeste årene. I tillegg til fornyelse av lisensene som går ut i 900 båndet (2x20MHz), vil det i relativt nær fremtid være mulig å erverve frekvenser i 2100 MHz-båndet (2x15 går ut i 1.1.2020), 6 / 10

450 MHz-båndet (2x5 går ut i 2019), nytt spektrum i 1500 SDL (1x91), 700 FDD (2x30), 700 SDL (1x20) og 2300 TDD (1x100) de nærmeste årene, det vil si totalt 311 MHz. Den totale samlede mengden mobilspektrum er vist i tabell 2 under. Duplex Mode Operating band Amount Up + Downlink, MHz FDD 450 10 FDD 700 60 SDL 700 20 FDD 800 60 FDD 900 70 SDL 1500 91 FDD 1800 150 TDD 2300 100 FDD 2100 120 FDD 2600 140 TDD 2600 50 Total 871 Tabell 2: Totall mengde spektrum i mobilbåndene inkludert nytildelinger de nærmeste årene. Det er etter hva Telenor kjenner til ikke uvanlig i andre markeder at aktører har ulik mengde og type spektrum. Dette er som forventet ettersom operatører tross alt er ulike i størrelse og anvender ulik teknologi, og vi viser her bl.a. til situasjonen i Storbritannia som eksempel (se figur under). Figur 1: Spektrumbeholdning per operatør i Storbritannia (2xMHz*). Som redegjørelsen overfor viser er det ikke hold i argumentasjonen om at økt frekvenstak i 900 MHz-båndet vil være ødeleggende for konkurransesituasjonen i mobilmarkedet. 7 / 10

2.3 Internasjonal harmonisering av bruk av 700 MHz for mobil har vært kjent for markedet i en årrekke Telia viser i sitt høringsinnspill til at Nkom ikke har tatt hensyn til fremtidig tildeling av frekvenser i 700 MHz-båndet ved fastsettelsen av rammene for tildelingen i 900 MHz-båndet. Selskapet argumenterer også for en felles tildeling av spektrum og «om ikke tildelingen i disse båndene kan samordnes, bør det i det minste fremgå hvordan tildelingen i 900 MHz-båndet vil få innvirkning på tildelingen i 700 MHz båndet». Det er ikke et nytt faktum at 700 MHz-båndet lenge har vært under planlegging for internasjonal harmonisering, og at EU-kommisjonen over lenger tid har arbeidet med en beslutning om harmonisering av båndet for bruk til mobile bredbåndstjenester i Europa. Den formelle kunngjøringen fra Samferdselsdepartementet den 12. november 2015 utgjør ikke noe nytt i så henseende. Eksisterende tillatelser i båndet løper frem til 2. juni 2021. Det er etter Telenors oppfatning heller ikke noe direkte samsvar mellom ekomlovens 1-1 jf. 6-4 på den ene side, og en plikt til å vurdere et samlet frekvenstak for to ulike frekvensbånd ved en bestemt frekvenstildeling på den annen side. Dette er også et forhold som aktørene i bransjen har hatt anledning til å diskutere med myndighetene i over to år inkludert felles frekvenstak for bånd under 1 GHz. Telenor er enig i prinsippet om at frekvensforvaltningen bør være helhetlig for å sikre forutsigbarhet for aktørenes investeringer. På nåværende tidspunkt og av hensyn til alle parters behov for forutberegnelighet vil det etter Telenors oppfatning likevel ikke være hensiktsmessig å utsette en tildeling av frekvensene i 900 MHz-båndet for å fastsette et samlet frekvenstak for båndene under 1 GHz. Det ville forsinke prosessen med tildelingen vesentlig og dermed vil også andre hensyn gjøre seg gjeldende: Det skaper stor uforutsigbarhet for aktørene i bransjen når de planlagte tidsrammene overskrides. Planlegging av fremtidig spektrumportefølje, dersom ønsket mengde spektrum ikke oppnås ved en auksjon, er svært tidkrevende for bransjen. Dersom en aktør mister spektrum eller ikke får tilegnet seg den nødvendige mengde spektrum, så krever det en omstilling og replanlegging av nettet. Dette krever betydelig tid og ressurser. Dersom aktørene har to år til å områ seg før tillatelsen løper ut slik myndighetene har lagt opp til vil dette gi et vesentlig bedre handlingsrom for nettplanleggingen, og eventuelt erverv av annet spektrum. Telenor er derfor uenig med Telia i at en «tidsmessig forskyving av planlagte tildeling i 900 MHz-båndet [vil] være uproblematisk i forhold til eventuelt å skulle gjøre dette båndet innflytningsklart for nye aktører til 1. januar 2018.» Telenor er av den oppfatning at det ikke er en nødvendig forutsetning for gjennomføring av auksjonen i 900 MHz-båndet at det fastsettes et samlet tak for frekvenser under 1 GHz. 2.4 Frekvenskonsentrasjon Telia er av den oppfatning at resultatet i 1800 MHz-auksjonen taler imot å utvide hvor mye en og samme aktør kan tilegne seg i 900 MHz båndet. Telia hevder videre at en tildeling som innbyr til skjevfordeling av spektrum også i 900 MHz-båndet ikke vil stimulere til utvikling av bærekraftig konkurranse. 8 / 10

Telia viser i sitt brev til at Telenor «valgte å betale ekstra for å forhindre at andre enn dem selv fikk sammenhengende spektrum i båndet ( )». Det er uklart for Telenor hva Telia mener med at Telenor har betalt ekstra for å forhindre Telia tilgang til spektrum. For det første, det forhold at Telenor har gitt bud på posisjon i 1800 MHz-båndet både i 2013 og 2015 som sikrer Telenor sammenhengende spektrum er ikke «å betale ekstra» for å hindre Telia å oppnå det samme. [UOFF]: Utfallet av 1800 MHz-tildelingen er etter Telenors mening et av flere sannsynlige scenarioer som partene har kunnet vurdere på et tidlig tidspunkt før rammene for 900 MHz-tildelingen ble fastlagt. Resultatet som sådan ligger dermed innenfor hva som har vært forutberegnelig for partene, og som Telia har hatt anledning til å ta høyde for i sine innspill til rammene for 900 MHzauksjonen. Telenor viser videre til vår vurdering under punkt 2.2. 2.5 Samf unnsøkonomisk analyse av frekvensavgifter Telia hevder at hensynet til effektiv ressursutnyttelse i samfunnsøkonomisk forstand, tilsier at Nkom ikke kan heve frekvenstaket i 900 MHz båndet. Under henvisning til Oslo Economics rapport «Samfunnsøkonomisk analyse av frekvensavgifter» skriver Telia følgende: «Slik TeliaSonera ser det, og under henvisning til rapporten fra Oslo Economics, er de to delmålsettingene som Nkom gir uttrykk for at skal være styrende for tildelingen «effektiv fordeling av ressursene» og «rimelig proveny som gjenspeiler ressursenes markedsverdi» - ikke forenlige.» Det er vanskelig for Telenor å se hva Telia mener med dette punktet. Telenor kan ikke ut fra rapporten til Oslo Economics lese at disse to målsettingene i seg selv ikke er forenlige. Disse vil bare være uforenlige dersom fordelingen av spektrum leder til ineffektiv konkurranse i mobilmarkedet og staten har som mål å maksimere provenyet den henter fra aktørene i auksjonen på bekostning av en effektiv fordeling av ressursene. Påstanden om at rammene for tildelingen i 900 MHz-båndet alene vil lede til ineffektiv konkurranse i mobilmarkedet har Telenor vanskelig for å finne hold i gitt vår redegjørelse ovenfor. 3 Avsluttende kommentarer Telenor er av den oppfatning at denne saken er godt opplyst og at partene har vært sikret tilstrekkelig og forsvarlig kontradiksjon. Det er etter vår oppfatning unødvendig og urimelig av hensyn til de øvrige aktørene i bransjen at auksjonen forskyves, og at rammene for tildelingen endres etter at saken har vært gjenstand for høring og innspill i over to år. 9 / 10

Telenor mener at saksforberedelsene frem mot en tildeling av frekvenstillatelser i 900 MHz-båndet tilfredsstiller kravene i forvaltningslovens 17. Nkoms begrunnelse for rammene for tildelingen ligger godt innenfor de hensyn Nkom kan vektlegge ved tildeling av frekvenstillatelser i henhold til ekomloven 1-1, jf. lovens kapittel 6. Etter at Nkom fastsatte rammene for tildelingen har det ikke inntrådt nye forhold av relevans for tildelingen, eller forhold som på annen måte ikke har vært forutberegnelig for partene. Det er viktig for partenes forutsigbarhet og investeringsbeslutninger at auksjonstidspunktet ikke forskyves unødig og at myndighetene overholder egne krav til saksbehandlingen om at spektrum skal tildeles på nytt senest to år før eksisterende tillatelser løper ut. Vi håper med dette at arbeidet med en snarlig gjennomføring av auksjonen etter de fastlagte rammene kommer raskt i gang igjen. Med hilsen Telenor Norge AS Siri Kalager Regulatorisk direktør 10 / 10