FOLKERETT Høsten 2009

FOLKERETT Høsten 2009 Jo Stigen

mandag: Folkerettens karakter; Forholdet til norsk rett tirsdag: Kilder og metode. Om staten onsdag: Statsansvar. Tvisteløsning torsdag: Individets stilling i folkeretten fredag: FN-systemet. Bruk av makt LÆRINGSKRAV. 1. Folkerettens karakter sml. nasjonal rett 2. Folkerettens kilder og metode Traktater a) Forhandling/inngåelse/gyldighet/endring b) Tolkning c) Konflikt og harmonisering d) Traktatbrudd Folkerettslig sedvane a) Statspraksis b) Opinio juris Alminnelige rettsprinsipper 3. Folkerettens subjekter Stater: statsterritoriet; havområdene; statsborgerne, suverenitet, maktforbudet; jurisdiksjon; immunitet Internasjonale organisasjoner (FN, EU; EØS- og EFTA); struktur/kompetanse/demokratisk og konstitusjonell kontroll Individer: menneskerettigheter/flyktningrett og straffeansvar; påtalekompetanse Internasjonale domstoler: ICJ; EMD; ICC m.fl. 4. Staters ansvar ved brudd på folkeretten 5. Folkerettens virkninger i norsk rett 2

FOLKERETTENS KARAKTER Hva er folkerett? Hvorfor trengs folkeretten? Felles problemer løses med felles regler Hvilke spørsmål behandler folkeretten? FOLKERETTENS HOVEDOPPGAVER Bare folkeretten kan regulere rettforholdet mellom statene Kontrollerer statenes maktutøvelse: o statenes egeninteresser o minoritetsinteresser o menneskerettigheter o andre staters interesser o globale interesser o langsiktige interesser Hva er interlegal rett Hvilket lands regler gjelder? (Lovvalg) Reguleres i utgangspkt. av nasjonal rett Noen folkerettslige avtaler regulerer lovvalget Beveger vi oss mot et ekte verdenssamfunn? Verden er blitt mindre Globalt og regionalt samarbeid Forflytning av mennesker og ting Folkeretten er dynamisk Stadig flere felles problemer 3

Folkeretten bidrar til å skape enhet Tredeling av makten Lovgiver - hvordan skapes folkerett? Dømmende makt - hvordan avgjøres folkerettstvister? Utøvende makt håndheves folkeretten? Stater er suverene Bare underlagt egen vilje Herre på eget territorium Rett til selvhevdelse (-forsvar) Kompetanse til å inngå avtaler Kan avgi suverenitet Resultater av suverenitet Folkeretten grunnleggende horisontal Forpliktelser må aksepteres - ingen sentral lovgiver Ingen sentral maktutøver (dog SC) Overordnet domstol krever samtykke Folkerettens iboende treghet FOLKERETTENS SUBJEKTER Rettssubjekt = rettigheter og plikter Tradisjonelt: bare stater Fortsatt: bare stater skaper folkerett 4

Individer i folkeretten Interessesubjekt (MR, humanitærrett) Påtalesubjekt (eks. EMK) Ansvarssubjekt (internasjonal strafferett) Internasjonale organisasjoner Eks. FN, WHO, NATO avledet fra statene FN-erstatning-saken (1949); implied powers Ikke-statlige organisasjoner (NGOer); observatørstatus, EMK art. 34 ICRC - påtale brudd på Genevekonv. ER FOLKERETTEN BINDENDE? Eksisterer en vertikal folkerett? Rett vs. politikk håndhevelse Rettens legitimitet (sml. nasjonalt) Hvilke rettssystemer er forbilder? Ingen stater protesterer mot folkeretten som sådan Pakta sunt servanda en dyd av nødvendighet? Stort sett: gjensidig tillit mellom stater Global vs. regional folkerett Hvem bindes av folkerettsreglene? Hvordan oppstår en folkerettslig forpliktelse? (sml. ICJ art 38) Folkerettens regler om traktater og sedvane o Wienkonvensjonen 5

o Wienk. Art. 26: Pacta sunt servanda: Every treaty in force is binding upon the parties to it and must be performed by them in good faith. o Article 27: Internal law and observance of treaties: A party may not invoke the provisions of its internal law as justification for its failure to perform a treaty. This rule is without prejudice to article 46. o Article 46: Provisions of internal law regarding competence to conclude treaties 1. A State may not invoke the fact that its consent to be bound by a treaty has been expressed in violation of a provision of its internal law regarding competence to conclude treaties as invalidating its consent unless that violation was manifest and concerned a rule of its internal law of fundamental importance. Monisme og dualisme Hvor får reglene sin gyldighet fra? Hva går foran folkerett eller nasjonal rett? o Hvis folkeretten er implementert ikke noe problem NORSK RETT OG FOLKERETTEN Dualistisk system (jf. dog Smith) Utg.pkt: Norsk rett har forrangen (HR dog: i utgangspunktet) Rettskildelære Må gjøres til norsk rett Bare da har folket bestemt! o Dog Grl. 26 Oljearbeider-dommen (1997) Obiter: selv i tilfelle streikeforbudet skulle ha vært i strid med folkerettslige bestemmelser om vern av retten til streik, ville det følge av norsk rett at den provisoriske anordningen om tvungen lønnsnemnd var gyldig 6

[D]ersom det er klar motstrid mellom folkerettslige bestemmelser og norsk rett, vil imidlertid utgangspunktet måtte være at den interne rett går foran Finnanger I (2000) EFTA-domstolen (rådgivende uttalelse): regelen i bilansvarsl. 7 om at en skadet passasjer som var klar over at føreren var beruset, ikke hadde krav på erstatning, var i strid med EØS-retten (direktivstridig) 7 måtte følges da det var lovgivers ansvar å bringe loven i overensstemmelse med EØS-retten. Finnanger II (2005) Staten er erstatningsansvarlig overfor skadelidt som er nektet erstatning etter bilansvarsloven 7, som følge av Norges unnlatelse av å gjennomføre direktivet Implementeringsteknikker Transformasjon Inkorporering Generalbestemmelse om samsvar med folkeretten F.eks. Straffeloven 1: gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten = sektor-monisme hva betyr det? Nasjonal rett gir ikke noen løsning o Folkeretten kan fylle tomrom - Rt. 1990: Carl I. Hagen HR frikjente Rogalands Avis for ærekrenkelser mot CIH med støtte i EMDs frikjenning av Østerriksk redaktør Folkeretten som tolkningsfaktor 7

- jf. rettskildelæren - Argument for en bestemt tolkning av norsk lov Presumpsjonsprinsippet Viktig modifisering av dualismen o Tolke slik at folkerettsbrudd unngås o Effektiviserer folkeretten o Sml. forholdet lov Grunnlov o Innskrenkende/ utvidende o Eks. immunitetsregelen før 1962 Klinge-saken (1946) folkeretten ble gitt en selvstendig betydning Jervefellingssaken (1992): Den norske rettsregel vil yte liten motstand hvis det er tale om konflikt med en folkerettslig forpliktelse som gir borgerne beskyttelse mot inngrep fra det offentlige, mens motstanden vil være større der en slik forpliktelse griper inn i private rettsforhold. Hvis lovgiver har vurdert spørsmålet, er domstolene tilbakeholdne (OFSdommen, hvor også Regjeringen hadde uttalt seg) Finnanger: Større vekt mellom private parter Gjelder presumpsjonsprinsippet i mindre grad i forhold til traktater? o Fleischer: Vil forrykke lovgivningskompetansen fra Stortinget til Regjeringen sniklovgivning (dog Grl. 26) o Hensynet til å forhindre at Norge begår folkerettsbrudd gjelder uansett Og: folkeretten bryr seg ikke om det interne maktforholdet Rettsliggjøring Maktutredningen 1998: o Makt fra lovgiver til domstoler, særlig internasjonale mindre politisk rom 8

o Kontrollere - forutsi - omgjøre? o Grunnleggende verdiavveininger blir avpolitisert o Eks. Hjemfallsretten; TV-reklame o Særlig menneskerettigheter o Må vi akseptere dette - heldig? FOLKERETTENS METODE Rettsspørsmål løses ved hjelp av rettsregler Metoden likner den nasjonale Men: andre rettskilder tolkning Rettskilder Rettsregel subsumsjon Faktum Løsning ICJs rettskilder Art. 38 o Formelt bare for ICJ; men o Alminnelig uttrykk for folkeretten ICJ artikkel 38(1) 1. The Court, whose function is to decide in accordance with international law such disputes as are submitted to it, shall apply: 9

a. international conventions, whether general or particular, establishing rules expressly recognized by the contesting states; b. international custom, as evidence of a general practice accepted as law; c. the general principles of law recognized by civilized nations; d. subject to the provisions of Article 59, judicial decisions and the teachings of the most highly qualified publicists of the various nations, as subsidiary means for the determination of rules of law. Traktater Folkerettslig sedvane Alminnelige rettsprinsipper Rettspraksis Folkerettslig teori Reelle hensyn TRAKTATER Hva er en traktat? Sammenlikn avtaler i nasjonal rett Wienk. art. 2.1(a): International agreement concluded between States in written form and governed by international law whatever its particular designation Typer av traktater o Konstitusjonelle og ordinære traktater o Bilaterale og multilaterale traktater o Rettssettende og kontraktstraktater Traktatforhandlinger o Konsensus, enstemmighet vs. Flertall 10

o Frivillighet; suverenitet o Kompromisser Veien mot en traktat o Statiske (men start på nye prosesser) Felles problem identifiseres Ofte ILC-utkast FN-komité (via GA) Møter, arbeidsgrupper Vedtakelse Signering og ratifisering Ikrafttredelse (når?) Inngåelseskompetanse Hvem kan binde staten? Wienk. art. 7: - full powers - Fullmakt - i kraft av stilling Article 7 Full powers: 1. A person is considered as representing a State for the purpose of adopting or authenticating the text of a treaty or for the purpose of expressing the consent of the State to be bound by a treaty if: (a) he produces appropriate full powers; or (b) it appears from the practice of the States concerned or from other circumstances that their intention was to consider that person as representing the State for such purposes and to dispense with full powers. 11

2. In virtue of their functions and without having to produce full powers, the following are considered as representing their State: (a) Heads of State, Heads of Government and Ministers for Foreign Affairs, for the purpose of performing all acts relating to the conclusion of a treaty; (b) heads of diplomatic missions, for the purpose of adopting the text of a treaty between the accrediting State and the State to which they are accredited; Tolkning av traktater Må frigjøre oss fra norsk rettskildebilde Tre tolkningsteorier: - Objektiv tolkningsteori - Subjektiv tolkningsteori - Teleologisk tolkningsteori Tolkningsprinsipper? Utgangspunkt: Wienk. Art. 31(1): A treaty shall be interpreted in good faith in accordance with the ordinary meaning to be given to the terms of the treaty in their context and in the light of its object and purpose. Endring av traktater Krever i utgangspunktet enstemmighet Kan bli enige om flertallsendring Fratreden o Eks. FN-pakten art. 108 o Må være en egen bestemmelse om det o Noen ganger en overgangsperiode hvor traktatforpliktelser består 12

FOLKERETTSLIG SEDVANE Forholdet mellom traktat og sedvane Kodifisering av sedvane Grunnlag for ny sedvane Er sedvane mer dynamisk men tregere? Vilkår for sedvanerett Objektivt: Statspraksis ( general practice ) Subjektivt: Opinio juris ( accepted as law ) Hvem bindes av sedvane? o Alle stater o Global vs. lokal sedvane (Asyl-saken) o Læren om persistent objector - Fiskerisaken (ICJ, 1951); om indre farvann - Omdiskutert - I hvert fall ikke når jus cogens - Domingues v. US (IACHR, 2002): Doktrinen om persistent objector førte ikke fram fordi forbudet mot å idømme mindreårige dødsstraff hadde status som jus cogens ; men uttalt likevel at doktrinen gjelder, også i MR-spørsmål, så lenge normen ikke har jus cogens-status State practice All praksis som gjenspeiler en rettsregel Nasjonal lovgivning og rettspraksis (internasjonale regler og praksis er bare bevis for sedvane) Fysisk (også unnlatelse) eller verbal 13

Fiskerijurisdiksjon (-74): - Flertallsvedtak på havrettskonferanser om fiskerett Nicaragua (-86): o GA-resolusjon North Sea Continental Shelf (1969): Although the passage of only a short time is not necessarily [ ] a bar [ ], an indispensable requirement [is that] State practice, including that of states specially affected, should have been both extensive and virtually uniform and should moreover have occurred in such a way as to show a general recognition that a rule of law or legal obligation is involved. Praktisk talt ensartethet - Asyl-saken (1950): The facts disclose so much uncertainty and contradiction, so much fluctuation and discrepancy in the exercise of diplomatic asylum [...] there has been so much inconsistency [...], that it is not possible to discern in all this any constant and uniform usage, accepted as law. Fisheries-saken (1951): [Such a line] has been adopted by certain States in their national law and in their treaties [...], other States have adopted a different limit. Consequently, the ten-mile rule has not acquired the authority of a general rule of international law. Hva med motstridende praksis? Nicaragua-saken(1986): not to be expected that in the practice of States should have been perfect, in the sense that State should have refrained with complete consistency, from the use of force the conduct of states should, in general, be consistent and the instances of State inconsistent [conduct] should generally have been treated as breaches of that rule. Representativ praksis North Sea Continental Shelf-saken (1969): [ ] including those States whose interests are specially affected. Før en konvensjon har trådt i kraft: 14

- Tunisia/Libya (1982): 200 mils økonomisk sone ansett som folkerettslig sedvane i 1982, mens konvensjonen trådet i kraft først i 1994. Kompromisset var klart på Havrettskonferansen på 1970-tallet. Opinio juris-kravet Statspraksisen må ikke bero på kulanse Se f.eks. Asylum saken (1950): [ ] so much influenced by political expediency. Unnlatelser: ikke tilfeldigheter, men basert på en rettslig forventning Ikke-bindende vedtak i internasjonale organisasjoner Atomvåpen-saken (1986): The Court notes that General Assembly resolutions, even if they are not binding, may sometimes have normative value. They can [ ] provide important evidence for establishing the existence of a rule or the emergence of an opinio juris. Hvordan kan ny folkerettslig sedvane oppstå hvis det kreves opinio juris? o Forutsetter det folkerettsrettsbrudd først? Opinio juris-kravet pragmatisk: Det gjelder en tre-mils sone, men en stat begynner å operere med en tolv-mils sone; tar andre stater tar avstand, følger etter? Nicaragua-saken (1986): Reliance by a State on a novel right [ ] might, if shared in principle by other States, tend towards a modification of customary international law. Når tar den nye regelen tar over; gradvise endringer? En traktat kan være bevis for en sedvane - North Sea Continental Shelf (1969): [T]he material is to be looked for primarily in the actual practice and opinio juris of States, even though multilateral conventions may have an important role to play in recording and defining rules deriving from custom, indeed in developing them. Reelle hensyns betydning for om en sedvane anses for å foreligge 15

o Vurderingen er skjønnsmessig, åpner i realiteten for vurdering av regelens godhet o En god sedvaneregel vil i realiteten lettere bli akseptert krever mindre praksis Folkerettskommisjonens (ILCs) rolle Kodifisering og gradvis utvikling ICJs betydning o Avgjør om sedvane foreligger o Gir legitimitet ALMINNELIGE RETTSPRINSIPPER Ikke rettsregler i seg selv - overordnede prinsipper som kan utledes av eksisterende regler og som nye regler kan utledes fra o Eks: bevisregler, god tro, ansvarsbetraktninger Når regler ellers mangler; utledes fra eksisterende regler i nasjonale systemer Trengs disse i tillegg til sedvane? o Behov for unntak fra opinio juris-vilkåret o Folkeretten er et uferdig system South-West Africa (ICJ, 1950): [I]t is never a question of importing into international law ready made and fully equipped rules. It is rather a question of finding indications of legal policy and principles appropriate to the solution of the international problem at hand. Right of Passage-saken (ICJ, 1957): It is a rule of law generally accepted that once the Court has been validly seized of a dispute, unilateral action by the respondent State in terminating its Declaration cannot divest the Court of jurisdiction. Nuclear Tests-saken (ICJ, 1974): 16

One of the basic principles governing the creation and performance of legal obligations is the principle of good faith. Hvordan finnes slike prinsipper? Erdemovic-saken (ICTY, 1997): [T]he distillation of a general principle of law recognised by civilised nations does not require the comprehensive survey of all legal systems of the world as this would involve a practical impossibility and has never been the practice of the International Court of Justice or other international tribunals which have had recourse to Article 38(1)(c) of the ICJ Statute. [O]ur approach will not involve a direct comparison of the specific rules of each of the world s legal systems, but will instead involve a survey of those jurisdictions whose jurisprudence is, as a practical matter, accessible to us in an effort to discern a general trend, policy or principle underlying the concrete rules of that jurisdiction. Civil law- og common law-systemer o Cassese i mindretall: [The Tribunal] should refrain from relying exclusively on notions, policy considerations or the philosophical underpinnings of common-law countries, while disregarding those of civil-law countries or other systems of law. INTERNASJONALE ORGANISASJONERS VEDTAK Eks. FNs sikkerhetsråd o FN-paktens kap VII o jf. artikkel 25 o jf. artikkel 103 Vedtak i EU-rådet RETTSPRAKSIS Subsidiær rettskilde 17

NB: Både internasjonal og nasjonal rettspraksis Særlig tidligere ICJ-dommer o Sml. art. 59 (ingen prejudikatsvirkning): The decision of the Court has no binding force except between the parties and in respect of that particular case. Vises i praksis svært ofte til ICJ legger stor vekt på å sikre forutberegnelighet Er viktigere enn i nasjonal rett siden det ikke er noen folkerettslig lovgiver Betenkeligheter mot en domstolskapt folkerett kan reises i et suverenitets- og demokratiperspektiv JURIDISK LITTERATUR The most highly qualified publicists Som i nasjonal rett Mer brukt enn hva som er synlig Viktig pga. folkerettens horisontale karakter Kan bestå i en gjennomgang av øvrige rettskilder Kan være preget av nasjonale synsmåter NB: Sondre mellom de lege lata og de lege ferenda REELLE HENSYN Godhetsvurdering (hva er rimelig, rettferdig; beste løsning?) Ikke nevnt som rettskilde i art. 38 Kan følge av alminnelig rettsgrunnsetning Corfu Channel (1949): elementary considerations of humanity. 18

Fisheries-saken (1951): Finally, there is one consideration not to be overlooked, that of certain economic interests peculiar to a region, the reality and importance of which are generally evidenced by a long usage. Sml. art. 38(2) istedenfor 38(1). Hittil ubenyttet mulighet. STATER Hvilke vilkår gjelder for at en enhet skal anses som en stat? o Fast befolkning o Avgrenset territorium o Statsstyre o Uavhengighet fra andre stater Montevideokonvensjonen (1933) mellom USA og 15 latinamerikanske land: Article 1: The state as a person of international law should possess the following qualifications: (a) a permanent population; (b) a defined territory; (c) a government; and (d) capacity to enter into relations with the other states. Befolkning Ubefolket territorium ikke en stat Ikke nødvendig at opptelt og registrert Ikke klart krav mht. størrelse (Nauru har 10.000 inbyggere) Territorium Et absolutt krav Landets grenser behøver ikke være helt klarlagte; eks. Israel North Sea Continental Shelf (1969): There is for instance no rule that the land frontiers of a State must be fully defined... Statsstyre 19

Fortsatt stat selv om styret bryter sammen Uavhengighet o Libanon på 70- og 80-tallet; Somalia på 90-tallet I forhold til andre stater Formell og ikke reell uavhengighet o Sml. satellittstater Statens sentrale myndigheter må være øverste myndighet i forhold til befolkningen Andre krav som har vært foreslått i folkerettsteorien Respekt for folkeretten (vilje til underkastelse)? Demokratisk styresett? Minimumsrespekt for menneskerettigheter? Statsborgere Statene regulerer hvem som er borgere: o Territorialprinsippet o Nedstammingsprinsippet o Domisilprinsippet Er noen mennesker statsløse? Forholdet til flyktningretten Statens territorium o Landterritoriet o Indre farvann o Territorialfarvann 20

Jurisdiksjon på landterritoriet: o Full jurisdiksjon Jurisdiksjon i indre farvann: o Innenfor grunnlinjer trukket langs kysten (ITLOS art. 8) o Full jurisdiksjon Jurisdiksjon i territorialfarvannet: o 12 nautiske mil o Full jurisdiksjon o Andre staters rett til uskyldig gjennomfart (ITLOS art. 17) o Garantert gjennomfart i internasjonale streder Den tilstøtende sone: o 24 nautiske mil (ITLOS art. 33) o Kyststatens rett til nødvendig kontroll o Smugling, immigrasjon, toll, smittefare etc. Rettigheter i den økonomisk sone: o 200 nautiske mil (ITLOS art. 55) o Suveren rett til utforskning, utnyttelse og forvaltning av levende og ikkelevende naturressurser Rettigheter på kontinentalsokkelen: o Naturlig forlengelse av landterritoriet (ITLOS art. 76(1)) o Suveren rett til å utforske og utnytte ikke-levende naturressurser o Særlig olje og gass Rettigheter på det frie hav: 21

o Flaggstatsjurisdiksjon o Lotus-saken o Universaljurisdiksjon for piratvirksomhet STATERS STRAFFEJURISDIKSJON Ulike jurisdiksjonsprisnipper: o Territorialprinsippet o Nasjonalprinsippet o Offerstatsprinsippet o Beskyttelsesprinsippet o Universalprinsippet Konvensjon; sedvane; ICJ kan avgjøre STATSANSVAR Ansvarsreglene = sekundærregler (Primærregler = statenes folkerettslige forpliktelser) Når kan en stat holdes ansvarlig for et folkerettbrudd; hva blir konsekvensene? o Traktat og sedvane avgjør hvilke forpliktelser som foreligger o Ansvarsreglene kommer inn når traktat eller sedvanerett er brutt Donau-saken (ICJ 1997) om ansvar for brudd på folkeretten: It is moreover well established that, when a State has committed an internationally wrongful act, its international responsibility is likely to be involved De to vesentlige elementene: 22

o Internationally wrongful act o State has commited Ansvarsreglenes formål o Prevensjon o Reparasjon Sammenlikn med primærreglenes funksjon (normering + konfliktløsning) Sammenlikning med nasjonale ansvarsregler Ikke mulig å straffe stater o State crimes har vært foreslått som en egen kategori folkerettsbrudd Likner nasjonale erstatningsregler (ikke forsettskrav el. uskyldspresumpsjon) Hvor finnes sekundærreglene? ILCs rolle: ILC-utkastet o Ikke i selve de materielle forpliktelsene; men kan være avtalt o Bygger stort sett på sedvanerett o På dagsorden siden 1949 o Utkast 2001; kodifisering av sedvane Art. 1: Responsibility of a State for its internationally wrongful acts Every internationally wrongful act of a State entails the international responsibility of that State. o Handlingen må være wrongful i strid med folkeretten (ICJ art. 38) o Handlingen må kunne tilordnes staten o Ikke krav om skade Art. 2: Elements of an internationally wrongful act of a State 23

There is an internationally wrongful act of a State when conduct consisting of an act or ommission: - Is attributable to the State under international law; and - Constitutes a breach of an international obligation of the State Article 3: Characterization of an act of a State as internationally wrongful The characterization of an act of a State as internationally wrongful is governed by international law. Such characterization is not affected by the characterization of the same act as lawful by internal law. Article 12: Existence of a breach of an international obligation There is a breach of an international obligation by a State when an act of that State is not in conformity with what is required of it by that obligation, regardless of its origin or character. Forpliktelsen (innholdet i konvensjonsbestemmelsen el. Sedvaneregelen) må tolkes o Jf. Wienkonvensjonens regler o Jf. Innholdet av statspraksis + opinio juris o Hva forpliktes staten til? Article 13: International obligation in force for a State An act of a State does not constitute a breach of an international obligation unless the State is bound by the obligation in question at the time the act occurs. Kreves skyld? o To skoler: - objektivt ansvar - skyldansvar (culpa) o ILCs tar ikke stilling ( wrongful act ) Hva taler for det ene og det andre? 24

o Effektivitet (objektivt ansvar) o Suverenitet (skyld) Home Missionary Society (Storbritannia-USA): o Rebeller ødela misjonsstasjoner i Sierra Leone, voldgiftsrett, 1920) It is a well-established principle of international law that no government can be held responsible for the act of rebellious bodies of men committed in violation of its authority, where it is itself guilty of no breach of good faith, or of no negligence Caire-saken (Frankrike-Mexico): o Mexicanske soldater drepte fransk statsborger, voldgift, 1929) I should like to make clear first of all that I am interpreting the said principles in accordance with the doctrine of objective responsibility of the State, that is, the responsibility for the acts of the official or organs of a State, which may devolve upon it even in the absence of any fault of its own. NB: I Home Missionary Society og Caire-sakene var det snakk om handlinger begått av hhv. o rebeller o statens soldater Korfu kanal-saken (ICJ, 1949) Uttalelser som kunne tyde på et skyld-ansvar med et nesten objektivt omfang : it cannot be concluded from the mere fact of the control exercised by a state over its territory and waters that the state necessarily knew, or ought to have known, of any unlawful act perpetrated therein On the other hand, [the exclusive control] has a bearing upon the methods or proof available to establish the knowledge of that State the other State is often unable to furnish direct proof of facts giving rise to responsibility. Such a State should be allowed a more liberal recourse to inferences of fact and circumstantial evidence. (Altså: bevisbyrden snus) ILC understreker at man ikke tar stilling til spørsmålet om objektivt ansvar eller skyldansvar; vurdering fra sak til sak, avhengig av folkerettsbruddets karakter. 25

Når kan en handling tilordnes staten? Staten kan bare handle gjennom personer Ikke ansvarlig for alle statsborgernes handlinger Objektivt statsansvar for enhver handling utført av en statsrepresentant ville vært et incitament for staten til å ha god kontroll o Men ingen rimelig regel; umulig for stater å kontrollere I Korfu kanal-saken (ICJ, 1949): Albania holdt ansvarlig for minelegging i havet til tross for at det ikke var på det rene hvem som hadde lagt minene. I Rainbow Warrior-saken (UNSG, 1986): Frankrike holdt ansvarlige for franske agenters virksomhet i New Zealand Eichmann i Argentina (ikke reist sak) Det kreves en kopling mellom staten og personen som faktisk begikk handlingen eller unnlatelsen Article 4: Conduct of organs of a State 1. The conduct of any State organ shall be considered an act of that State under international law, whether the organ exercises legislative, executive, judicial or any other functions. Difference Relating to Immunity from Legal Process of a Special Rapporteur (ICJ, 1999): According to a well-established rule of international law, the conduct of any organ of a state must be regarded as an act of that state Statsorganer: o Lovgiver (folkerettsstridig lov) o Forvaltning (eks. Rainbow Warrior) o Domstoler (dømmer i strid med folkeretten - etter nasjonal rett) 26

Hva med private enheter som utøver myndighet som ellers tilligger staten? o Eks. privat selskap som driver et fengsel i Irak o Outsoursing of war en pulverisering av ansvar? Article 5: Conduct of persons or entities exercising elements of governmental authority The conduct of a person or entity which is not an organ of the State under article 4 but which is empowered by the law of that State to exercise elements of the governmental authority shall be considered an act of the State under international law, provided the person or entity is acting in that capacity in the particular instance. Hva om vedkommende handler som myndighetsperson, men handlingen: o ligger utenfor vedkommende persons kompetanse? o går i mot instrukser som staten har gitt? - sml. rett vs. Legitimasjon Caire-saken [The state officials] have acted at least to all appearances as competent officials or organs or they must have used powers or methods appropriate to their official capacity. Mossé-saken (voldgift, 1953): acts performed by officials within the apparent limits of their functions, in accordance with a line of conduct which was not entirely contrary to the instructions received Sandline-saken (voldgift, 2001):... even if [the officials] act ultra vires or unlawful under the internal law of the state... when they purport to act in their capacity as organs of the state. Article 7: Excess of authority or contravention of instructions The conduct of an organ of a State or of a person or entity empowered to exercise elements of the governmental authority shall be considered an act of the State under international law if the organ, person or entity acts in that capacity, even if it exceeds its authority or contravenes instructions. 27

Kan staten holdes ansvarlig for andre aktørers handlinger med den begrunnelse at staten har o en viss autoritet over aktøren, eller o en viss kontroll med handlingen? Article 8: Conduct directed or controlled by a State The conduct of a person or group of persons shall be considered an act of a State under international law if the person or group of persons is in fact acting on the instructions of, or under the direction or control of, that State in carrying out the conduct. instructions er uomtvistet Hva kreves for direction or control? ILC: Such conduct will be attributable to the state only if it directed or controlled the specific operation and the conduct complained of was an integral part of the operation. Nicaragua-saken (ICJ, 1986): o Kunne Contras-geriljaens aktiviteter tilordnes USA? it would in principle have to be proved that that state had effective control over the military or paramilitary operations in the course of which the alleged violations were committed. Hva med ansvar for statlige investeringer i private selskaper som begår f.eks. menneskerettighetskrenkelser? o Sml. Etikkrådet for oljefondets investeringer og deres anbefalinger o Artikkel 8 om kontroll antakelig avgjørende Stedfortredende statshandlinger o Kan staten holdes ansvarlig? Article 9: Conduct carried out in the absence or default of the official authorities The conduct of a person or group of persons shall be considered an act of a State if the person or group of persons is in fact exercising elements of the governmental authority in the absence or default of the official authorities and in circumstances such as to call for the exercise of those elements of authority. 28

Hva med rebell-handlinger? o Faller utenfor statsansvaret når staten har vært i god tro og ikke utvist uaktsomhet o Hvis staten siden godkjenner og identifiserer seg med handlingen, kan staten holdes ansvarlig (gisselsaken i Iran) Gisselsaken i Teheran i 1979: o Militant gruppe; ikke den Iranske stat o Siden godkjent av Ayatollah Khomeini o Iran unnlot å gripe inn o Den militante gruppen ble dermed ansett som en iransk state agent Ansvarsfritaksgrunner -Samtykke -Selvforsvar -Represalier -Force majeure -Nødrett o Dvs. handlingen er ikke rettsstridig Article 20: Consent eks. en stat sender væpnede styrker inn i en annen stat på sistnevntes anmodning Article 21: Self-defence - i samsvar med FN-pakten (art. 51) Atomvåpen-saken (ICJ, 1996)- nødrett: Respect for the environment is one of the elements that go to assessing whether an action is in conformity with the principles of necessity and proportionality. Torrey Canyon (1980) Storbritannia bombet utenlandsk tanker som hadde gått på grunn. Poenget var å sette oljen i brann og dermed unngå forurensning av kysten. 29

Article 22: Countermeasures in respect of an internationally wrongful act Reprisals som ikke involverer maktbruk o Gabcikovo-Nagymaros Project (1997): o response of international wrongful act o directed against that state o called upon [the other state] to discontinue its wrongful conduct or make reparation o effects [to] induce the wrongdoing state to comply with its obligations; and measure must therefore be reversible. Article 23: Force majeure o I Rainbow Warrior-saken: Frankrike hadde latt en av agentene flytte tilbake fra soningsstedet uten New Zealands samtykke. Hevdet at det var nødvendig pga. sykdom. Det krevdes likevel absolute and material impossibility og det at forpliktelsen ble vanskeligere og mer byrdefull utgjorde ingen force majeure. Article 25. Necessity a) only way for the State to safeguard an essential interest against a grave and imminent peril; and b) does not seriously impair an essential interest of the State or States towards which the obligation exists, or of the international community as a whole. Article 26: Compliance with peremptory norms (dvs. Jus cogens) Nothing in this Chapter precludes the wrongfulness of any act of a State which is not in conformity with an obligation arising under a peremptory norm of general international law. Rettsvirkninger av ansvar o Plikt til opphør og garanti mot gjentakelse o Reparasjon av skade o Restitusjon ( restitution ) 30

o Erstatning ( compensation) o Oppreisning ( satisfaction ) Article 30- Cessation and non-repetition The State responsible for the internationally wrongful act is under an obligation: (a) (b) to cease that act, if it is continuing; to offer appropriate assurances and guarantees of non-repetition, if circumstances so require. Chorzow Factory-saken (PCIJ, 1928): The essential principle contained in the actual notion of an illegal act is that reperation must... wipe out all the consequences of the illegal act and re-establish the situation which would, in all probability, have existed if that act had not been committed. Article 31- Reparation The responsible State is under an obligation to make full reparation for the injury caused by the internationally wrongful act. 2. Injury includes any damage, whether material or moral, caused by the internationally wrongful act of a State. o Eks: Irans erstatning til Kuwait etter 1991-invasjonen o FNs sikkerhetsråd påla Irak å erstatte Article 34- Forms of reparation Full reparation for the injury caused by the internationally wrongful act shall take the form of restitution, compensation and satisfaction, either singly or in combination, in accordance with the provisions of this Chapter. Article 35 Restitution A State responsible for an internationally wrongful act is under an obligation to make restitution provided and to the extent that restitution: (a) is not materially impossible; 31

(b) does not involve a burden out of all proportion to the benefit deriving from restitution instead of compensation. Article 36 Compensation 1. The State responsible for an internationally wrongful act is under an obligation to compensate for the damage caused thereby, insofar as such damage is not made good by restitution. 2. The compensation shall cover any financially assessable damage including loss of profits insofar as it is established. Article 37- Satisfaction 1. The State responsible for an internationally wrongful act is under an obligation to give satisfaction for the injury caused by that act insofar as it cannot be made good by restitution or compensation. 2. Satisfaction may consist in an acknowledgement of the breach, an expression of regret, a formal apology or another appropriate modality. 3. Satisfaction shall not be out of proportion to the injury and may not take a form humiliating to the responsible State. Særlig om brudd på jus cogens normer o Var foreslått at stater skulle kunne holdes strafferettslig ansvarlige o Vist til utviklingen av jus cogens; individuelt straffeansvar; og FN-paktens autorisering av maktbruk mot stater o Likevel oppgitt som for kontroversielt o I stedet eget kapittel: Article 40 - Application of this Chapter 1. This Chapter applies to the international responsibility which is entailed by a serious breach by a State of an obligation arising under a peremptory norm of general international law. 2. A breach of such an obligation is serious if it involves a gross or systematic failure by the responsible State to fulfil the obligation 32

Article 41- Particular consequences of a serious breach of an obligation under this Chapter 1. States shall cooperate to bring to an end through lawful means any serious breach within the meaning of article 40. 2. No State shall recognize as lawful a situation created by a serious breach within the meaning of article 40, nor render aid or assistance in maintaining that situation. 3. This article is without prejudice to the other consequences referred to in this Part and to such further consequences that a breach to which this Chapter applies may entail under international law. Hvem kan gjøre statsansvar gjeldende? o Bare stater o Dog erga omnes eks. grove krenkelser av egen befolkning Rettshåndhevelse Statssuverenitet som grunnleggende problem o Mangler tvangsmiddel o Gjør det rettssystemet tomt? Ulike grunner til folkerettsbrudd o Manglende evne eller vilje til å oppfylle o Uklare forpliktelser Mekanismer for å sikre rettshåndhevelse o Myke mekanismer o Positive: teknisk/finansiell støtte evne o Negative: ulike typer sanksjoner o Forhandlinger o Eksponering av folkerettsbrudd Former for tvisteløsning 33

o Forhandlinger mellom partene o Nøytral tredjepart deltar o Tvisten overlates til internasjonal institusjon o Voldgift o Domstol FN-paktens art. 2(3): All Members shall settle their international disputes by peaceful means in such a manner that international peace and security, and justice, are not endangered. Art. 33 - Pacific Settlement of Disputes 1. The parties to any dispute [shall] first of all, seek a solution by negotiation, enquiry, mediation, conciliation, arbitration, judicial settlement, resort to regional agencies or arrangements, or other peaceful means... 2. The Security Council shall, when it deems necessary, call upon the parties to settle their dispute by such means. Article 34 The Security Council may investigate any dispute, or any situation which might lead to international friction or give rise to a dispute, in order to determine whether the continuance of the dispute or situation is likely to endanger the maintenance of international peace and security. Article 35 1. Any Member of the United Nations may bring any dispute, or any situation of the nature referred to in Article 34, to the attention of the Security Council or of the General Assembly. Article 36 1. The Security Council may, at any stage of a dispute of the nature referred to in Article 33 or of a situation of like nature, recommend appropriate procedures or methods of adjustment. Article 37 34

1. Should the parties to a dispute of the nature referred to in Article 33 fail to settle it by the means indicated in that Article, they shall refer it to the Security Council. 2. If the Security Council deems that the continuance of the dispute is in fact likely to endanger the maintenance of international peace and security, it shall decide whether to take action under Article 36 or to recommend such terms of settlement as it may consider appropriate. Article 38 Without prejudice to the provisions of Articles 33 to 37, the Security Council may, if all the parties to any dispute so request, make recommendations to the parties with a view to a pacific settlement of the dispute. Oversikt over mekanismer o Globale FN -ICJ, ITLOS. ICC, Permanent Court of Arbitration, ILO Commissions, World Bank Inspection PanelGlobale utenfor FN -WTO, ICSID o Regionale/bilaterale -ECJ, EFTA Court, NAFTA, EMD, andre frihandels- og MR-domstoler -Iran-US Claims Tribunal, UN Compensation Commission, ICTY og ICTR Andre gjennomføringsmekanismer o UN Human Rights Committee, CERD Committee m.fl. Fremtidsutsikter o Økt fragmentering? o Mot færre og sterke systemer? o Styrking av ikke-statlige aktørers roller? o Initiering av prosessen 35

o Deltakelse i prosessen o Gjenstand for prosessen o Økende bruk? ICJ effektiv eller irrelevant? Politisk rolle? Jurisdiksjonsspørsmål Tvistesaker vs. rådgivende rolle Article 34 1. Only states may be parties in cases before the Court. Article 36 1. The jurisdiction of the Court comprises all cases which the parties refer to it 2. The states parties to the present Statute may at any time declare that they recognize as compulsory ipso facto and without special agreement, in relation to any other state accepting the same obligation, the jurisdiction of the Court in all legal disputes concerning: a. the interpretation of a treaty; b. any question of international law; c. the existence of any fact which, if established, would constitute a breach of an international obligation; d. the nature or extent of the reparation to be made for the breach of an international obligation. Article 59 The decision of the Court has no binding force except between the parties and in respect of that particular case. Article 60 36

The judgment is final and without appeal. In the event of dispute as to the meaning or scope of the judgment, the Court shall construe it upon the request of any party. STATSIMMUNITET par in parem non habet imperium stater kan ikke være hverandres dommere begrenset til statens myndighetshandlinger ( acta imperii ) ikke acta gestionis Kommer til uttrykk i Havrettstraktaten art. 31, 32, 95 og 96 STATSREPRESENTANTERS IMMUNITET personlig immunitet (statsleder m.v.) funksjonell immunitet (ved statshandlinger) Rettslig basis: Wienkonvensjonen, avtaler; først og fremst sedvane Privilegier går lenger enn immunitet; en særlig prioritering INDIVIDET I FOLKERETTEN Rettssubjekt kan bety: o Handlingssubjekt o Rettighetssubjekt (interesse) o Ansvarssubjekt (plikt) o Påtalesubjekt o Handlingssubjekt Pådra seg folkerettslige forpliktelser? Individer er ikke handlingssubjekter (statene skaper forpliktelsene) 37

Rettighetssubjekter o Individene har lenge vært rettighetssubjekter o Genèvekonvensjonene om behandling av krigsfanger (individene beskyttes) Menneskerettighetsinstrumenter Påtalesubjekter Utg.pkt: bare en stat kan påtale folkerettsbrudd o Problem med MR: hjemstaten er krenker Stater kan gi individene påtalekompetanse EMK - individene egen klagerett Tosporet: Statsklager og individklager Statsklageadgangen brukes sjelden o Sml. Konseptet erga omnes Individuelle klageadgang ga at skred av saker o Se EMK art. 34 o Individet kan være borger hvor som helst; staten må være part i EMK o Skriftlig klage til EMDs sekretariat (skjema) o Må gjelde brudd på EMK o Må gjelde statspart o Nasjonale rettsmidler må være uttømt o Ikke anonym o Domstolen vurderer realitetsbehandling (komité med 3 dommere) o Hvis ikke avvisning, behandles av 7 dommere 38

o Avgjør om klagen skal realitetsbehandles o Partene innkalles til høring o Dom avsies Individuell klagerett også til FNs Menneskerettighetskommité o Liknende prosedyrer som EMD, men bare en komité ikke bindende dom o Få stater har godtatt den individuelle klageretten (egen protokoll) Individet som ansvarssubjekt Kan individer straffes etter folkeretten? o Tradisjonelt nasjonalt domene o Dramatisk utvikling de senere tiår Internasjonale straffedomstoler Versailles-traktaten (1919); Leipzigsakene Nürnbergdomstolen (1945) Tokyodomstolen (1946) Jugoslaviatribunalet (1993) Rwandatribunalet (1994) ICC (2002) ICCs jurisdiksjonsregime Hvilke forbrytelser? o Folkemord o Forbrytelser mot menneskeheten o Krigsforbrytelser o Aggresjon (ikke operativ jurisdiksjon) 39

Hvilke personer? o Borgere i statspart o Personer som har begått forbrytelse på territoriet til en statspart o Bare personer over 18 år Tidsmessig avgrensning? o Etter ICCs ikrafttreden (1. juli 2002) o Etter at den aktuelle stat ble part o En stat kan trekke seg, men da med en 12-måneders ventetid Hvordan reises en sak? o Statspart o Sikkerhetsrådet o Hovedanklageren Forholdet til nasjonale domstoler? o Når ingen nasjonal sak o Når nasjonal sak, men: Manglende evne Manglende vilje Hovedanklagerens skjønn o Straffeforfølgning ved ICC må tjene the interests of justice Forholdet til Sikkerhetsrådet o Rådet kan blokkere ICC i 12 måneder av gangen Immunitetsspørsmålet Kommandoansvaret Militær overordnet: 40

(i) That military commander or person either knew or, owing to the circumstances at the time, should have known that the forces were committing or about to commit such crimes; and (ii) That military commander or person failed to take all necessary and reasonable measures within his or her power to prevent or repress their commission or to submit the matter to the competent authorities for investigation and prosecution. Sivil overordnet: (i) The superior either knew, or consciously disregarded information which clearly indicated, that the subordinates were committing or about to commit such crimes; (ii) The crimes concerned activities that were within the effective responsibility and control of the superior; and (iii) The superior failed to take all necessary and reasonable measures Straffrihet ved ordre fra overordnet? Bare når: (a) (b) (c) a legal obligation to obey; did not know order was unlawful; order was not manifestly unlawful. 2. orders to commit genocide or crimes against humanity are manifestly unlawful. Regler om statssamarbeid Straffeprosessregler Utmåling av straff Fullbyrding av straff ICCs fremtidige rolle Forholdet til andre løsninger for å oppnå fred USAs rolle 41

Henvisningen av Darfur-situasjonen (Sudan) Andre aktuelle saker STATERS STRAFFEJURISDIKSJON Sondringen lovgivning, dom og tvangsmakt Grunnlag for straffejurisdiksjon o Territorialprinsippet o Personalprinsippet o Offerstatsprinsippet (det passive personalprinsippet) o Beskyttelsesprinsippet o Universalprinsippet PERSONLIG IMMUNITET Immunitet - hensyn til staten Statsleder, statsminister og utenriksminister Ikke overfor egne domstoler Total personlig immunitet (Kongo-Belgia, ICJ 2002) Hensynene bak: o Avhengig av å kunne reise fritt o Personifiserer staten Handling før og under regjeringstid Statshandlinger + private handlinger FUNKSJONELL IMMUNITET En begrenset immunitet 42

Kan gjelde alle statsrepresentanter Bare offisielle statshandlinger Begrunnelse: o Ikke omgå statsimmuniteten (statens integritet) Hva med internasjonale forbrytelser? o Begås typisk av ledere o Angår alle stater o Alltid private handlinger? Egen regel for jus cogens-forbrytelser? Eget unntak for internasjonale forbrytelser? IMMUNITET VED INTERNASJONALE DOMSTOLER Immunitet i utgangspunktet Må se på opprettelsesgrunnlaget IMT, ICTY, ICC (og SCSL)? MAKTFORBUDET MELLOM STATER Westphalia 1648: Krig er et legitimt virkemiddel; jus ad bellum Siden: økt motstand mot krig Fikk jus in bello-regler FN-charteret: forbud mot maktbruk Folkerettens utgangspunkt o Maktforbudet i FN-paktens art. 2(4): 43

All Members shall refrain in their international relations from the threat or use of force against the territorial integrity or political independence of any state, or in any other manner inconsistent with the Purposes of the United Nations. Sedvanerett (Nicaraguasaken) FN-charteret - jus cogens? Formålet med maktforbudet o Stater har et spekter av lovlige virkemidler o Staters behov for å presse på krysses av den andre statens suverenitet o Det generelle intervensjonsforbudet misbrukes også av stater som ikke ønsker innblanding utenfra Innholdet i maktforbudet o Ikke bare krig; enhver maktbruk o Nicaragua: også det å sende eller understøtte irregulære styrker o Også trusler om maktbruk Problemet: Når er maktbruk lovlig? o Tolke unntakene som følger av folkeretten Sml. Strafferetten Fortsettelse av en væpnet konflikt Selvforsvar Sikkerhetsrådsresolusjon Humanitær intervensjon? Unntak 1: Fortsettelse av væpnet konflikt o Når er en konflikt avsluttet? Våpenhvile? Fredsavtale? 44

Opphør av væpnede handlinger? Unntak 2: Selvforsvar - FN-pakten 51: Nothing in the present Charter shall impair the inherent right of individual or collective self-defense if an armed attack occurs against a Member of the United Nations, until the Security Council has taken measures necessary to maintain international peace and security. o Status som sedvanerett o Forsvar også mot andre enn stater o Vilkårene Kollektivt selvforsvar Nicaragua: individual or collective against a member of the UN armed attack occurs until [ ] measures necessary o Eks. NATO-pakten artikkel 5 o Må foreligge en anmodning om bistand o Preventivt selvforsvar o USAs nye forsvarsdoktrine (2002) o Beskytte egne borgere o Eks. USA i Panama (1989) o Eks. Tabas-saken (Teheran, 1980) Begrensninger i selvforsvarsretten Proporsjonalitet (atomvåpen) Nødvendighet Umiddelbarhet (Falkland; Gulfen) 45

Unntak 3: Sikkerhetsrådsresolusjon Article 39 The Security Council shall determine the existence of any threat to the peace, breach of the peace, or act of aggression and shall make recommendations, or decide what measures shall be taken in accordance with Articles 41 and 42, to maintain or restore international peace and security. Article 41 The Security Council may decide what measures not involving the use of armed force are to be employed to give effect to its decisions, and it may call upon the Members of the United Nations to apply such measures. These may include complete or partial interruption of economic relations and... Article 42 Should the Security Council consider that measures provided for in Article 41 would be inadequate or have proved to be inadequate, it may take such action by air, sea, or land forces as may be necessary to maintain or restore international peace and security. Such action may include demonstrations, blockade, and other operations by air, sea, or land forces of Members of the United Nations. Article 23 1. The Security Council shall consist of fifteen Members of the United Nations. The Republic of China, France, the Union of Soviet Socialist Republics, the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland, and the United States of America shall be permanent members of the Security Council. Article 27 1. Each member of the Security Council shall have one vote. 2. Decisions of the Security Council on procedural matters shall be made by an affirmative vote of nine members. 3. Decisions of the Security Council on all other matters shall be made by an affirmative vote of nine members including the concurring votes of the permanent members; provided that, in decisions under Chapter VI, and under paragraph 3 of Article 52, a party to a dispute shall abstain from voting. Hva gjør en sikkerhetsrådsresolusjon bindende? 46