HAMSUN -NYTT Knut Hamsuns verk og virkning i irm- og utland

HAMSUN -NYTT Knut Hamsuns verk og virkning i irm- og utland Nr. 4/2006 og ll20fj7, mars 2OO7,l9. ärgang /n\ @ \2,/ Hamsun-Selskapets informasjonsblad utgin av Kompetanseserfieret ved K'lut Hdn$nl videregäende skole, Harnarsy

Har du e-post? Hamsun-Selskapet onsker ä registrere medlemmenes e-post-adresser. Send oss en e- post: TITTEL Combüchens overbevisning om al faha unulig kan nä den samne presßjonen som Jiksjon, har forl lil en ny og annerledes bok. Anbefales! Hamsunbok kritikerfavorita i Sverige: Lifteraturkritikeme i den svenske avisen Dagens Nyheler hn valgt ut tre favorittbsker hver fra hsstens utgivelser. Hele fire kitikere har valgt Sigrid Combüchens bok Livshldttrqren. ''lngen annen bok er satt pä topp av tre av fire kritikere," noterer Dag og Tid (15.12.06\ i Norse. "Sä nzira Hamsuns hjärta har ingen nätt," er overskriften til Nils Schwartz' anmeldelse i Dqgens Nyheter. "Kompositionen är fri og stilen driven. H?ir finns inte den bittersta vittring av genikult, samtidig som den virkelig eggar til läsning av Hamsuns böker. Växelspelet mellan liv og verk är ocksä skildrat med en avundsvärd kombination av intelligens og innlevelse," mener Peter Englund. Combüchen selv skriver til Hamsun- Nltt: "De flesta kritiker i Sverige har glatt mig med att säga att boken gett dem stor lust att bö{a läsa Hamsun igen. Och bäthe kan jag inte füreställa mig, ftir jag hoppas pä en Hamsunrenässans hos oss. Till vären kommer für övrigt en nyöversaütning av Sr,ü i Sverige och jag gör for närvarande mycket propaganda ör Segelfoss- och Poldenromanema som verkar nästan bortglömda i värt land." LivsHdttraren har biografiske trekk, men er ikke en biografi, heller ikke et litteraturvitenskapelig verk i klassisk forstand. De som liker mest dat4 fakta og detaljerte kildebevis mä heller bolde seg til en av de store biografiene og analyser som er pä markedet. Mye av det som kan bevises fra Hamsuns liv, er nok allerede kommet- mellom permer, ikke minst i bokhssten 2005. Combüchen har gätt et skritt videre. Hun har skrevet et portrett, et essay ut fra en personlig vinkling, i et varsomt, narmest skjonnlitterärt spräk. "Bakgrunden till boken är att jag tycker Hamsun är en av de största romanftirfattama nägonsin,"

forteller Combüchen. "Han?ir ju ocksä en fürfattares örfattare, en av de stora inspiratärema - var man sen sig om i litteraturen, träffar man pä folk frän Thomas Mann till Amos Oz som bekänner hur de ffngats av hans magiska seende. Bonniers fürlag beställde av mig en s?inkild sors biografi, som ingär i serien Porhätt, importerad ffin Penguin i England. Det är inte en serie forskningsbidrag, utan "fürfattare möter ftirfattare". Alltsä en nu verksam skönlitterär ftrfattare skiver om en avliden favorit. Edna O'Brien har skivit om Joyce, Nigel Nicolson om Virginia Woolf o s v." Portrettformen ga Combächen friheten til ä feme seg litt lia de opp trukne biografi-stiene, i stil og i innhold. For eksempel er hun den forste som fokuserer pä Hamsuns fsrste kone Bergljot glennom det tomrommet hun utgior i Hamsunlitteraturen. "Men detta är ju inte eü fynd ütan en omdisponering," forklarer Combüchen. Hun mener at biografiske datoer og hendelser alene ikke kan gi noe sant bilde av Hamsun, og med dette fremkaller hun motstand pä mange plan. 'Tag fick häromdagen ett mail med ordet "lögn" eftersom jag i min bok anger den traditionella beskrivningen av melseort - Lom - även om jag dessutom citerar den altemativa och troligen korrekta orten - Vägä" där han ju fdddes som det enda av syskonen, omgiven av äldre och yngre ödda i Lom. Nu kan den sortens falta inte ses som huvudsak i en essä om Hamsuns liv och verk, däremot ih de det i inhemska kalenderbitgres huwden." Combüchens tanker om biografiens begrensninger finner slotte for eksempef hos Kari Lovaas i Morgenbladet (24.11.06\: "Mens den tradisjonelle biografien med sin naive form-esteliklg si4 konologiske og "avslorende" tilnerming, ofte tilslorer det faktum at forholder mellom liv og verk ikke kan settes pä formel, er Combüchens l{amsunbiografi skrevet med en lydhorhet og en formsans som fortoner seg som et langt sannere svar pä bäde livet og verket". Sigtid Conbüchen Hamsunbiograf Robert Fergusson derimot anmelder boken, kanskje ikke overraskendg under overskriften "Uklan Hiilnsunportreft" (Dagblader 22.01.07). "Den har intet register, intet notatapparat, og bibiografien er av kun symbolsk b tydning," kritiserer Fergusson blant annet. Men: "Hun stoler pä seg selv, har sine egne ideer og sin egen smak."

Og hva svarer hun pä det i Norge avgiorende sporsmälet om Hamsun? "Hamsun var fllnldionell nazist under ockupationen. Det gär inte ä motsäga. Men det,ir ändä omöjligt at se honom som medskapare av den systematiska brutalitet som giör nazismen til en icke-ideologi." Hun bearbeider sporsmälet pä en oppriktig og ikke unnvikende mäte, men gir det ikke stort rom: "J har egentligen veintat mig mer kritik än jag fütt, eftersom jag nästan inte skivit om nazismen (eftenom sä mänga skrivit bara om den). Men hur det än gär med den saken, har arbetet med Hamsun tillhört det bästa i livet." INTERNASJONALT Hamsun i Georgia: I slutten av 2006 ble Hamsuns LEventyrland utgin i georgisk oversettelse. Det er filmregissoren Olga Zghenti som har forhandlet fram rettigheter til ä utgi Hamsun i Tiblisi. Nytt og aktrelt i Tiblisi: J.Eventtrland Stadig stor int resse for Hamsun i Russlandl Den russiske utgave av Kolloens kortfattede intemasjonale Hamsun-biografi kommer hssten 2007. Ogsä Tore Hamstsns Efier är og dag og en samling med Svermere, noveller og dikt er utgitt pä nytt i Russland. (Dag og Tid, 22-12-06). Dessuten er LEvent r- Iand og Fra det moderne Anerifuts aandsliv under utgivelse pä russisk ( Dr amme ns 7i deide 21.12.06\. Combüchen hadde aldri som mä. setning ä konkunere med de norske Hamsun-biografene.'Nzir jag började mitt arbete med boken visste jag ju att jag aldrig skulle kunna komma sä nära fakta som de norska Hamsunforskama. som?ir mer fiirtrogna med materialet och rent historiskt keinner omgivande skeenden mycket bättre än jag. Sä tanken var inte att "outhamsun the Hamsunians", utan att skiva ett slags essä, som inbegriper det biografi ska," forklarer Combüctren- Nasjonale tilpasninger i internasjonal bok Ingar Sletten Kolloen har gion spesialtilpasninger til da danske publikummet i den internasjonale utgaven av Hamsunbiografien "Svermer og erobrer.

Hamsun og sin tid". Utgaven lanseres for det danske markedet den 27.02.07. Spesielle tilpasninger ble ogsä gjort for alle andre nasjonale utgaver av boken. (Drammens Tidende,2l.12.06). Hamsun viktig i norsk litteratureksport: Salgsoversikter som NORLA (Norwegian Litterature Abroad) har skaffet seg, viser at Knut Hamsun fremdeles er blant de forlattere som eksporteres mye. Hamsun ligger pä 4. plass när det gielder tallet av inngätte utenlandskontrakter- ener Joslein Gaarder, Erlend Loe og Ellinor Rafaelsen. NORLA er et statsstsflet informasjonskontor som arbeider med ä promotere norsk litteratur iutlandet. Direktor er Gina Winie. Tealerregissor Se batlian Hartmann K i lde : wwv. nat i ona Ie ale te l.no Tysk teaterregissor s tter opp Markens Grode: Det er den dristige n)4olker og publikumsprovokator Sebaslian Harlmann fra Tyskland som regisserer Markens Grode pä Nationalteateret i Oslo. Stykket hadde premiere den 14.02.07. Da den nä 38 är gamle Hartmann giestel lbsen-feslivalen i2004 med sin tyske oppsetning av Jon Gabriel Borkmann pä Nationalteateret, reiste Wenche Foss seg og gikk fia premieren. "Hun var selvfolgelig i sin fulle rett til ä giore det," sier Hartmann. "Men om en skuespillerinnes mening blir avgjorende for om folk vil komme og se stykket, begynner det ä narme seg demagogi." For ovrig gär han ut ifra at det blir bräk denne gangen ogsä- Han lager nä engang ikke teater for ä stryke teatrets fasle abonnenter med härene. "Publikum skal sporre seg. Orker jeg dette? Kan jeg le? Vil jeg ga na! Slik formutene Hartmann seg for Ibsen-premieren. MarLens Crode er ikke mindre utfordrende. I forestillingen inngär det filmklipp, regn pä scenen og 700 kilogram bark som slippes ned lla taket pä hovedscenen Og hvorfor jobber han nettopp med Markens Grsde? "Fsrste gang [da jeg leste bokenl falt jeg for skjonnheten i teksten, andre gangen for kompleksitelen. När Hamsun legger sammen en og en, fär en langt flere svar enn kun to," Hamsun ligger nermere Hartmanns hjene enn Ibsen. "Jeg mener han er en mer kompleks forfatter. Diskusjonen omkring ham er ogsä mer spennende, ikke minst den ambivalensen folk har til ham pä grunn av forholdet til Hitler og fascismen." Teatersjef Ei k Stubo mener at det er "serdeles pinende at en tysk regissor skal gjore Hamsun. Da mä jo noe bli rett og noe galt." (Se ogsä rubrikk "TEATER")

Hamsun-dager i Tyskland: Hamsun-Stiftelsen Hamaroy arrangerer igjen Hamsun-dager i utlandet, denne gang i Hamburg fra 15.-18. november 2007 (forelopig dato). han hsrt om fsr. Da han leste boken 'smalt den akkural inn i en trd hvor jeg begynte ä ville vere helt kunstner. Da kom selvfolgelig ogsä den eksistensangsten som enhver kunstner kjenner til, og jeg kjente meg iglen i mange av romanens situasjoner." T h oma s Warnut h, ty s k fo loku ns ln e I (fodt 1968) Tysk fotografi-kunstner inspirert av Hamsun: Saü var nylig tema i rysk radio. Mi eldeulscher Rundfunl kringkaster for tiden en serie pä kulturkanalen MDR Figaro om boker som har inspirert kunstnere. I sendingen den 3l-01.07 fortalt Thomas Warmuth. intemasjonalt kjent fotogaf fra Erfurt, at det vat Hamsuns Szü som sto bak et av hans sterkeste bilder. Under et opphold i Lisboa i 2001 fotograferte Warmulf spontant en uteligger som lä og sov, Da han senere betraktet fotografiet for ä bearbeide det, visste han plutselig hvordan bildet mäne se ut. og at motivet var nenopp slik som han hadde forestih seg protagonisten i Sult. Warmuth forteller at han hadde kjopt og lest Sa[ etter ä ha h@d utdrag fra boken ien radiosending mens han kjorte bil. Han hadde blin sä fascinert av teksten at han stoppet bilen ved veisiden og bare l),tlel. Sä noterte han boktittelen og forfatteren Knul Hamsun- ingen av dem hadde Sü1r-her i en ulgavefla 1953 Pä sporsmälet om Szlt fremdeles er en oppsiktsvekkende bok, svarer Warmuth: "Du kunne likesä godt spore om Edvard Munchs Sftri/t er "oppsiktsvekkende". Ut fra et aktuelt perspektiv ville jeg for begge kunstverker svare nei. Men begge, Sfuik og Sult, er storartede, og de vil bestä. De har ikke mistet noe ay fascinasjonen. Munchs Slzt viste

veien for ekspresjonismen, og Hamsuns Suü viste veien for fortel lerperspektivet." Noen av Warmuths storbyfotografier (men dessverre ikke det her omtalte) ligger pä http://www.torstenwarmuth.de. En del av radiosendingen kan hores pä http://wwwmdr.delmdrfi garo/joumal/4073 I 96. html. BOKER bokhandler Norli i Crimstad (veil. pris kr 369.-). Spilletiden er ca 6 timer. Fotoet som ble brukt til platecoveret er i Hamsun-familiens eie, Fint plat -cover: Hamsuns Pä ge godde stiel pä CD Lydbok til salgs: Lydbokforlaget as har gitt ut Knut Harnsuns siste bok, Paa gjengrodde Slr?r, som lydbok. Det er skuespiller Kjell Stormoen som leser. Innspillingen er giort av Käre Mosgren og Morgan Konnestad (HiA). Kjell Stormoen (f. l92l) er bosatt i Grimstad, og har siden 2002 medvirket i den store litteraturfestivalen "lbsen og Hamsun for ungdom" i Grimstad, der han har lest fra Paa gjengrodde stier for interessert ungdom. Lydboken er til salgs pä Grimstad rädhus, Grimstad turistkontor og hos SO'releder E en AnEenjobber ned äfä forzdrogene fra Hanun-dagene 2006 pä Hanaroy utgil som bok Ny bok i Hamsun-Selskapeas Skriflserie; Tid og rom i Hamsuns prosa (ll) er en samling med virenskapelige artikler fra et forskningsprosjekt ved Universitetet i Tromso. Boken ble i slunen av januar 2007 sendt lil Hamsun- Selskapels medlemmer. Det er imidlertid Universitetet i Tromso og Norges forskningsräd som i sin helhet har bekostet utsivelsen Foredragsamling fra litteraturseminaret pä Hamaroy 2006: Boken med foredragene lia forärets lineraturseminar under Hamsundagene pä Hamaroy er blitt noe forsinket pä grunn av sent innkomne foredrassrnanus. Boka vil imidlertid

foreligge ut pä senvinterer/vären 2007. Krever historisk-kritisk utgave: I "Ku Dagbladets lturkommentar" (22.0'1.07, skriver Ame Dvergsdal: "Det er viktig nä, när lbsen-ära 2006 er over, at det ogsä lages en histodsk-kritisk tekstutgave av alt Knut Hamsun har skrevet. Ludvig Holberg har kulturdepartementet overlatt til danskene. Men sä fattige i änden her pä oljeberget er vi vel ikke, at vi skusler bort Knut Hamsuns tekster?" To ensomme roster i et nazistvennlig pressekor: Olav Kobbeltveit gjor oppmerksom pä en bok (Bergens Tiderule ll.12.06), som allerede er noen är gammel, men likevel interessant lektyre, ikke minst for ä belyse den offentlige diskusjonen i Hamsuns tid. I boken Litt fascisme, herr stqtsminister beskriver Tormod Valaker hvordan den borgerlige pressen skrev om det som skjedde i Tyskland og Italia pä 1930+allet. Flere aviser, blant dem Aftenposten, ansä Hitler rett og slett som helten pä 30-tallet. I et "norsld svensk pressekor som säg med stor velvilje pä det som skjedde i Tyskland" stär imidlertid to nordiske skribenter som "lysande unnatak fra det nedsläende inntrykket vi fir av norske og svenske aviser i denne perioden: Torgny Segnerstedt, sjefredaktor i Gateborgs Handels- og Sjöfarß-Tidning og utanrikskommentator Ragnar Vold i Dcgbladet." Det var Ragnar Vold som kritiserte Hamsun for hans uttalelser om den senere liedsprisvinneren Carl von Ossietzky. Ssnnen Jan Erik Vold har nä samlet noen av farens artikler og gin dem ut i boken Motstqnd. "Del er biletet av ein motig og ruvande pressemann som slig fram. der han - som ein av dei lä ätvara mot nazismen og den skremmande einsrettinga som päla alle ä trampa i takt-" skriver Kobbeltveit. KUNST Sl. Olavs Orden lil billedkunstner Karl Erik Harr: H.M.Kongen har utnevnt billedkunslner Karl Eri[- Han lil Ridder L klasse av St. Olavs Orden for hans kulturelle innsats. Ordensrädet har i sin vurdering lagt vekt pä at Harr ved sin innsats som billedkunstner og forfaner har maktet ä formidle nordnorsk kulrurhistorie og kulturarv til folket. Rädet har ogsä lagt betydelig vekt pä bredden og allsidigheten i hans virk. somhet i norsk kulturliv. Dekorasjonen vil bli ovenakt av kansellisjef Egil Vindorum i Oslo 27. febrtar. Karl Erik Harr er medlem av Hamsun-Selkapet. Han var med ä stifte Selskapet i 1988. MUSIKK Harslad, Yintervindeni Den 2 februar 2007 ble Lars Skoglunds og Annika Luschins verk "l vintervinden" llemfsrt i Harstad. Verket hadde hatt premiere i Hamaroy under Hamsun-dagene 2006- "I

Vinteninden gjor Sz/t til en flermedial shortstory som er menet av uttrykk skrudd skjonnsoml sammen. Enkelt. ujälete og elegant.' skriver Bärd Michalsen i Harstad Tidende (03.02.07). 140 publikummere hadde kommet til kulturhuser for ä oppleve forestillingen. Lumsk-plate er kommet: Det tronderske folkrockbandet l,yzsl (som ikke skal forveksles mec Lomsk fra Loml) har tatt for seg tekster lra Knut Hamsuns diktsamling "Det Vilde Kor" og laget musikk av det. LunskJogo fra gnrppens internettside \1/WW.l UtnSK.nO Platen er nä pä markedet. Med pä ä lage den var ogsä Ola Bremnes og Harstad-vokalist Stine Mari Langstrand. Bremnes i Harstqd Tidende (21.12.06): 'leg er med pä ä synge "Om hundrede är er allting glemt", som jeg synes Lumsk har gjort veldig fin. Og jeg er imponert over hvor grundig denne gruppa jobber. Det var stas ä vzere med pä. Stine Mari kom pä besok for noen uker siden og spilte hele albumet for meg, og det va erer helt fra det llrisk finstemte til del ganske hardtsläende. Jeg synes de har en forhiskende mäte ä ta tak i Hamsun oä. Hamsun har jo hittil ven overlatt til de lyriske folka. Han har en slags glod i diktene som er vanskelig ä tonesette fordi de er sä sterke i seg selv. De eneste som hittil har hatt en gol tilnrerming er Paus og Bjomstad. Lumsk har taft tak i det pä en ganske annen mäte, som jeg mä innromme at jeg synes er kjempetoff." TEATER Morkens Grode pä Nationalteateret skaper oppmerksomhet: Etter premieren pä Markens Grodt pä Nationalteaterets hovedscene den 14-02-07 har pressen kommet med sine anmeldelser. En samling rned nenlinker til aniklene finnes pä Nasjonalteaterets intemettside www.nasionalteateret.no. Her noen smakebiter: <En storslagen fonelling om hvordan jordemennesket lsak dekker livets grunnleggende behov, men hvordan den säkalte sivilisasjonen, industrialisering og behov for urbanl jag og tas ifremskrittets navn gradvis kryper inn päham>. (VG) <Her fsdes og dor menneskene gjennom smerte og blod. Skuespilleme lar direkte kontakt med publikum, lager vannrenne ut i salen, og 1är oss til ä synge Du skal ikkje sova bort sumamatt ) (Aftenposten)- (Forestilling, regi og ensemble beundres for sitt register, sin teatrale annerledeshet, sin visuelle rikdom og Hartmanns skamlose mot og

n@rmest grenselsse ambisjoner. Ut av barken pä scenen spirer teateryr s dey (D a g b I q de t) <Med Markens grode har Nationalth atret tlädd over en terskel. Det renner blod fra sksene. Del renner vann ut i salen. Og vr befinner oss i en grensailstand mellom folkefest og skriftemäl> (Morgenbladet) <Sjelden ffir vi oppleve skuespilleme pä Nationaltheatret spille sä ekspressilt Ssisk teater...det er bäde befiiende og morsomt ä se ensemblet slä seg til de grader los pä scenenl (Dagsmt isen). (Lever vi i og av naturen som Isak Sellanrä, eller sdelegger vi den? Det haster med ä innse alvoret)) ( Zril't Lan0- <Hva skal man sä gjore med denne oppsemingen? En ekstra eres- Q scar? >> (K u I t urs p e i I e t). (En forestilling som gang pä gang ffir meg til ä fryse pä ryggen, akkurat som da jeg leste boka...en sjeldent god begrunnelse for teatrenes dramatisering av romaner...scenene stiger fram fla en wagnersk täke. og har en monumentalitet ä la tysk stumfi Im-ekspresjonisme) (Klassekampen) Premieren pä stykket var planlagt den I0.2.07, men sä ble Sven Nordin rammel av influensa og mistet stemmen. Premieren ble da lagt til 14. februar. Fremforinser i mars 2007: 2/3. 8/3.. f3/3.- 17/3., 2013.. 28/3 oe 29/3. Skuespillere: Isak Sellanrä: Sven Nordin. Inger: Anne Krigsvoll. Aksel: Henrik Rafaelsen. Barbro: Trine Wiggen. Brede: Trond Brrnne. Eleseus: OIe Johan Sjelbred. Geissler: Eindride Eidsvold. Heyerdabl: Fridtjof Säheim. Oline: Frodis Armand. Sivert: Thorbjom Han. And/forteller: Petronella Barker. Skriver tealerprogram; Hamsun- Selskapets avdeling i Oslo har fätt i oppdrag ä skrive programmet til teater-storsatsingen Markens Grode. Programmet fores i pennen av styremedlem, iddhistoriker og Gyldendal ansatt Nikolai Fjeld. (Te ks t : C hris tian Sc hlüter) ARRANGEMENT Jubileumsforberedelser for 2009: I januar fikk Nasjonalbiblioteket et brev fra KKD om Hamsun-jubileet 2009. Departementet onsker at Nasjonalbiblioteket skal ha et koordineringsansvar for planleggingen og gjennomforingen av jubileet. I träd med defte har NB ansatt en prosjektkoordinator i hel stilling saml en sekretör i halv stilling. Nasjonalbiblioteket har videre oppnevnt et prosjektforum som skal vere et operati!,t organ for ä holde oversikt over de nasjonale og intemasjonale elementene i jubileet. IO

Man tenker seg nasjonale markeringer rundt i landet som finansieres av NB, videre en äpning og avslutning i Oslo, og dessuten lokale arrangementer i regi av kommunel foreninger og lag. Viktige aktorer er ogsä universitetsmiljoene i f. eks. Tromso og Oslo. NB onsker ogsä atjubileet skal markeres pä en verdig mäte i utlandet, f. eks. i Tyskland og Russland. Ogsä NRK, skolene og bibliotekene bor markere jubileet. Det er opprettet kontakt med Oslo kommune. Som prosjektkoord inator er ansatt Knut Listerud- Prosjektforumet er sammensatt av represenlanter for Hamaroy, Grimstad og l,oni kommuner, fulkeskultursjefen i Ausl-Agder (som representant for de tre fllkeskommunene), Hamsun-selskapet, professor Per Thomas Andersen (representant for forskningsmiljoene) og direktor Marit Vestli fia NB. Leder av prosjektforum er nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skantein. Det vil bli sskt om midler til de forberedende arbeider pä stalsbudsjettet for 2008. Prosjeldforumet har allerede mange planer som vil bli bearbeidet, og man ser for seg at bäde teatrene, museene og forlagene skal markere Hamsunjubileet pä en verdig mäte. Planene for jubileet vil bli lansert i mars. Dette er en forelopig orientering til Hamsun-Selskapets medlemmer, (Tekst: OIa Veigaard) Diktar-dagar i Lom: Den 9. - 12. august 2007 arrangeres det diktardager i Lom. Som vanlig stär Hamsun-Laget i Lom i samarbeid med Tor Jonsson-Selskapet for arangementet. Lsndstrlkere pä kino: Hamsun- Selskapets Oslo-avdelingviser fiedag den 09.03.2007 filmen Lqndstrykere i Sofiesgate 65 (Bislett). Arrangementet er primert for Hamsun-Selskapets medlemmer, men ogsä andre kan komme. crunnet liten kinosal (25 stk) ber vi om pämelding pä iorhränd pä e-post chhaako@online.no eller pä telefon 93493034. Arrangementet er gratis og starter kl 1800. Lars Frode Larsen vil innlede for filmen vises, og da blir gratis rodvin i pausen". faäst; Christian Schlüter EH GRIMSTAD A;ir44 r'" ll lbsen- og Hamsun-dager i Grimstad: Den 9.-12. august 2007 alrangeres det igjen Hamsun-dager i Grimstad. Hamsun-Selskapets lokalavdeling i Grimstad stär i samarbeid med lbseniana for arrangementet. LITTERATURHUS Litteraturhus i Grimstad: Grimstad kommune har sendt en ny soknad om "midler til et senter for lt

IbsgrvHamsunsatsningen som er knyttet til lifteraturhuset i Grimstad" (Grimstod Adressetidene, 21.01.07)- Soknadsbelspet til staten er redusert fra 38,7 millioner til 17,8 millioner. Det nye er at vi är en modeme organisasjon, og at vi sier hva som sr i fokus i defte bygget, nemlig litteraturen. Dette skal bli lineraturhuset i Diktemes by. lineratur er fellesnevneren og skal danne mmmen rundt dette. Det skal vere el nytt bibliotek i bygget. Navn t pä det nye huset er ikke bestemt. Kanskje det blir en nar.nekonkurranse," sier Svein Harberg, Grimstads ordforer og styreleder i Ibsenhuset og Grimstad bymuseum. Senteret skal ener planen stä ferdig i 201I og bl.a. bli et senter for litteraturformidl ing. HAMSUND avklart med vemem).ndighetene. (Av ßa N ordland, 22.l 1.06) Hamsun-seminar for lerere pä Hamaroy: Hamsunsenteret er kommet mye nermere nä5 og kompetansesenteret ved Knut Hamsun videregäende skole pä Hamaroy inviterer derfor lerere fra Nord-Salten til et inspirasjonsseminar om Hamsun den 10. april 2007. Forsle amanuensis Nlls Magne Knutsen fia Universiletet i Tromso holder foredrag. og det blir ogsä gruppearbeid med workshopoppgaver og informasjon om planleggingen av innholdet til Hamsunsenteret. Hamaroy Folkebibliotek, Iarere fla Knut Hamsun vgs og fra Hamarsy sentralskole samarbeider om seminaret. Norsklarere fra andre skoler i Nord-Salten blir ogsä invitert til ä delta. HAMSUNSENTERET Hamsuns bamdomshjem blir trolig ferdig i2008. Det arbeides nä ogsä med omlegging av hoyspentlinjen som foßtyrrer sikten til den historiske gärden og kulturlandskapet rundt den. Nedgravde kabler skal erstatte det eksisterende lufupennet. Tiltaket er pä forhänd Garanterer for finansieringen: Nordland Fylkeskommune garanterer for pengene det vil koste ä bygge Hamsunsefieret (Hqrstqd Tifunde 19.01.07; Fremovel 17.O1.06- Avisa Nordland 17.01.07 -) Det foreslo llkesräd for okonomi- Geir Ketil Hansen. Forslaget skal behandles i llkestinget i slutten av februar 07. Hansen regner det som sikkert at forslaget blir vedlan. I statsbudsjenet hosten 2006 holdt stalen lilbake pengene for Hamsunsenteret fordi den regionale finansieringen. deriblant 20.8 millioner koner i sponsormidler, 12

I ikke var pä plass. Men med staten sittende pä gjerdet har det heller ikke vart enkelt ä Iä aktivisert mulige sponsorer. For ä skjere iglennom skal nä folket garantere for sponsormidlene, slik at staten ikke lenger har argumenter for ä holde tilbake sin del av finansieringen. stifielsen Frin ord hadde gätt inn med 4 millioner koner i sponsoßtotte, slik at folkeskommunen nä skal garantere for de resterende l7 millioner. lmidlertid har Innovasjonsprogram Salten gitt tilsagn av en ststte pä I million koner, den lokale kjopmannen fra Hamaroy Kuldeep Singh har gitt 100.000 koner fra egen lomme, og Nord. Salten Kraftlag bidrar med 500.000 kroner. Pressekonferanse og seminar med Steven Holl: I anledning av at arkitekten bak Hamsunsenteret pä Hanaroy. Steven Holl, er pä besok i Oslo fra New York. inviterer Hamsunsenterel v,nordland Fylkeskommune i samarbetd med Fritt Ord til pressekonferanse og seminar om Hamsunsenteret den 05.03.2007 Seminaret vil fokusere pä hva Hamsunsenteret skal vcre: Hvorfor vi trenger et nasjonalt formidlingssenter for Hamsuns liv og forfanerskap- hvorfor det skal vere pä Hamaroy og hvordan Knut Hamsun skal presenteres der. Sted: Uranienborgveien 2 i Oslo. lnfo: Prosjektleder Nina Frang Hoyum, Tlf. 219t1945. mob. 48034852. e- Byggestart hsst 2007: Hamsunsenteret bygges, og byggestart vil vere hssten 2007 med Nordland fylkeskomrnune som byggeherre. Hamsunsenteret skal stä ferdig til sommeren i jubileumsäret 2009. Da er det 150 är siden Hamsun ble fsdt. ModeII a,, Ha sunsenleret Byggningen dokumenteres pä lilm: Arbeidet med byggingen av Hamsunsenteret, samt etableringer' av utstillingsdelen, skal dokumenteres. Det jobbes med ä finne en egnet dokumentarfilmskaper til dette. Dokumentasjonen skal bli en del av utstillingen, blant annet for al publikum skal kunne orientere seg om hvilke valg som er blitt tatt underveis. Soker stotte hos Norsk kulturräd Nordland folkeskommune har sskt Norsk kuhun d orn okonomisk stotte pä 3,5 millioner koner til utstillingsdelen i Hamsunsenteret. Senteret styrker reiselivstilbudet: lris Bartholsen i "Destinasjorr Narvik" er meget godt fomoyd mec at det endelig gär mot realisering av Hamsunsenteret i Hamaroy. Hun l3

gleder seg ogsä pä vegne av "Best reiselivskonseplet oi the Arctic". hvor ogsä destinasjonsselskapel "Hamsuns Rike" inngär "Et Hamsunsenter passer utmerket inn i dette konseptet. Det kommer til ä styrke reiselivstilbudet i Hamsuns Rike- men vil ogsä gi hele regionen flere altemativer ä kunne tilby väre &iester. Det er jo slik al rurister gieme vil oppleve noe när de kommer til et sted eller en region. Et Hamsunsenter blir en flon lilvekst til tilbudet ivär region. sä det onsker jeg hjertelig velkommen. Jeg skulle bare onske senteret sto ferdig for sommeren 2009," sier Banholsen. (Fremover, 18.01.07) HAMSUN-STIFTELSEN Fär mer penger fra kommunen: Hamsun-dagene pä Hamaroy har gätt med underskudd pä de to siste arrangementene. En av ärsakene er ifolge stlreleder Asbjom Hopland at Hamaroy kommune ikke har bidratt med sä mye skonomisk stotte som avtalt. Hopland hevder at da Hamsun-dagenes organisasjon, som lenge var kommunens ansvar. ble gitt i hendene til en stiftelse som skulle ha fast bemanning, var det en forutsetning at stiftelsen skulle fä nodvendig okonomi lil virksomheten. Tidligere fikk Hamsundagene 300.000 kroner annet hven är fra kommunen, i tillegg fritt kontorlokale og kontorhold samt regnskapsloring og revisjon. SliRelsen far 200.000 i äret, men mä betale kontorholdet selv. "l är med Hamsun-dager har vi med andre ord lätt et okonomisk bidrag lia kommunen som er atskillig lavere enn forutsatt," hevder Hopland. Hamaroy Kommune har nä reagen og okl det ärlige lilskuddet lil 250.000 kroner. Kommunen vil ogsä enerbetale 50-000 kroner per är for de siste tre ärene- (Avisa Nordland 13.12.06 o906.02.07) Mandat mä utredes: "I forbindelse med etableringen av Hamsunsenteret er det viktig ä evaluere Hamsun- Stiftelsens mandat og funksjoner.'- mener Hamarsys ordfsrer Jan Folkc "Pä Sandnes. den mäten kan vi fä fram hva vi onsker med Stiffelsen." Sandnes fikk iet formannsskapsmole sammen med rädmannen i oppdrag ä sette arbeidet med evalueringen raskt i gang. samt ä velge personer til ä forestä arbeidet. (Avis a N or dl and 06.02-07) Tre av fem utveksles: I Hamsun- Stiftelsen pä Hamaroy erstatt s tre av fem styremedlemmer. Gudrun Eidsvik fra Oslo, Anne Ma Tellefsen fra Lofoten og styreleder Asbjom Hopland trekker seg av forskjellige grunner. Styret i stiftelsen har ifolge ar,troppende styreleder varl sä spredt at det har y rt vanskelig ä fä samlet til moter. Han tror at det blir et bedre fungerende styre ved ä rekrutlere nye medlemmer lokalt. "Jeg synes det er pä tide at nye krefter slipper til," kommenterer Asbjom Hopland som satt i styret oppnevnt av Hamaroy kommune Han awiser at han gir seg pä grunn av den vanskelige okonomiske situasjonen i Stiftelsen. Hans l4

Kristian Steinsväg og Sverre Harald Eriksen kommer til ä fortsette som styremedlemmer. Nyoppnevnt representant i styet fra Hamaroy kommune er Rolf Steffensen. Hamsun-Stiftelsen har ansvatet for Hamsun-dagene. Prosjektleder i Stiftelsen er Marianne Apold. HISTORIER Godt b talt barbering: StaYanger Aftenblad kommer med folgende anekdote, fortalt av 84 är gamle Rudolf Pedersen, frisor i Stavanger inntil 1979. Rudolf lerte händverket sin hos faren Halfdan Pedersen, som selv hadde ffitt sin utdannelse i Bods hos Knut Hamsuns faste barberer i byen. Faren fortalte ham at en dag, da mesteren var ute et terend, ankom Hamsun, og da fikk Halfdan som lerling det arefulle oppdrag ä barbere den store dikteren. Det gjorde han til Hamsuns tilfredshet, og han fikk betalt hele 2 kroner for jobben. Det var saerdeles godt betalt, fortalte Halfdan sonnen, fordi prisen for barbering vat barc pä 25 ore i t916. Frisormestrene Pedersens utstyr fra frisorsalongen i Stavanger skal nä pä museum. "Pä 1920-tallet sä en damefrisorsalong farligere ut enn et tannlegekontor. Utst),ret ser ut som om det kunne gi mer kroll pä innsiden av skallen enn kroller pä utsiden," skriver Stavanger Afenblqd. Appmatene er fia 1921 og ble anskaffet av Halfdan Pedersen da han kom ferdig uldannet fra Bodo og etablerte seg i Stavanger. Liker du polser, Herr Hamsün? En larer ved Knut Hamsun videregäende skole beretter om en telefon som han fikk en dag i februar 2007 "Er pä sin tjenestemobil. det Knut Hamsun?"- ble han spurt av en ung mann iandre enden. Kollegaen vet at skolens elever bare pleier ä si "Jeg gar pä Knut Hamsun" og sa derfor hoflig 'Ja.". "Kan jeg ffi lov - eh har du tid til ä svare pä noen sporsmäl?" fonsatte guflen. "Vi er en gruppe elever pä.-.skole(han nevnte et sted i Sor-Norge), og vi hat lätt i oppdrag ä finne ut om Knut Hamsun. Har du sett filmen Sz/t selv?" "J4" svane lereren. "Likte du den?" "Ja- jeg likle den sven godt." Gunen roper sä pä de andre elevene i rommet: "Hva var det fgrste sporsmälet igjen? Jo." sier han omsider. "det var det med om du liker polser." "Tuller du?" spor lrereren litt initen- "Nei." sier gutten,'jeg tuller ikke. Jeg ringer fra min mors telefon, og det er ikke ment som tull. I Sz/t var detjo snakk om polser, ikke sant?" "Jojo. det erjo sanl for sä vidt men hvorfor spor du meg om alt dette?" "Jeg sendre KNUT IAMSUN rir 2000- sä fikk jeg ditt nummer. Er du ikke Knut Hamsun?'l "Nei. Knut Hamsun er jo dod for mange är siden." "4h," sa gutten. "Men hvordan skaljeg finne ut noe om han da:" - Avansert verktoy i skolen forer nok ikke alltid til like mye kunnskapsloft...

B-POST HAMSUN-SELSKAPET HAMAROY Hamsün-Selskapet ble stiftet under Hamsun-dagene pä Hamaroy 1988. Selskapas iormäl er ä utbre informasjon om og skape interesse for Hamsuns forfatterskap. Medlemmer ffu tilsendt Hamsun-Nytt fire ganger om äret. Medlemskontingent per är: Enkeltmedlemmer kr. 300,-, familie/par kr. 350,-, institusjoner kr. 500,-. Hjemmesiden www.hamsun-selskanet.no Henvendelser i henhold til medlemskap, kontingentbetaling, adresseendring og bestillinger: Hamsun-Selskapets kontor v/toril Halmoy, Postboks 31, 8298 Hamaroy, tlf. 95036590, E-post: pqk!9d@bansun:sqbkpglja Henvendelser til Hamsun-Nytts redaksjon: Elke Kriehn v/knut Hamsun vgs Kompetansesenter, Boks 83, 8298 Hamargy. Tlf. 75772350 E-post: ek@nfk.no Hamsun-Selskapets Styre; Even Amtzen (leder), Tromso Rolf Steffensen (nestleder), Hamaroy Marianne Apold, Hamarey Ola Veigaard, Grimstad Nils Magne Knutsen, Tromso Wenche Rokkan lversen, Svolvar Ch stian Schlüter, Oslo Varamedlemmer: Elin Eidsvik, Hamaroy Nina Frang Hoium, Oslo Randi Eilersten, Nawik Erik Gjestvang, Skien Valgkomit6: Toril Halmoy (leder), Hamaroy K. Hedvig Rasmussen, Karlsruhe Torunn Kjok, Lom Hamsun{inks: www.hamsun.at www.hamsun-selskapet.no www.evldendal.no www.hamsun.no www.kirjasto.sci.fi www.knulharnsun.no www.hamsunf-rike.no www.nrk.no/nyheter/kultur/ forfattere/l 59 I 75 8.html whamsun-n)tt er utgitt med ststte fra Nordland Fylkeskomrnune.