Hensikt med forelesning Problema8sere den informasjonsmessige infrastruktur med fokus på tre spørsmål Hva med det som faller utenfor klassifiseringene og standardene eller mellom kategoriene? Hva med grensedragninger, redefineringer og hybridisering? Hva om selve vår rasjonelle problemforståelse udordres av noe som følger en annen logikk? Introdusere to typer analy8sk 8lnærming den poli8ske og den e8ske 11.02.13 svein 1 Computers are useless. They can only give you answers. Pablo Picasso 11.02.13 svein 2 Kart skal gjøre Oslo tryggere Inspirert av trygghetskartet for København kommune En nekbasert løsning der det lages et kart over byen med forskjellige fargekoder for ulike bydeler Fargeleggingen er basert på en årlig spørreunder- søkelse blant et stort antall beboere som kombineres med antall poli8anmeldelser i de respek8ve områder Kartet er ment å inngå i kriminalitetsforebyggende arbeid Trygghetsindeksen er en klassifisering basert på kombinasjon av meningsmåling og sta8s8kk Det blir et prototypisk eksempel på noe som inngår i det vi har kalt den informasjonsmessige infrastruktur Kilde: ARenposten 5.februar 2012 11.02.13 svein 3 1
Om å ikke passe inn A friend, who has recently moved to the Netherlands, makes an appointment to see a U.S. tax preparer. She has no phone. She walks in to the tax office and schedules a >me for the next day. What is your phone number, please? asks the polite young man managing the office calendar. I don t have one. I m sorry, I can t put your appointment in to the calendar without a phone number. Yes, but I don t have one. Silence. Would you like me to make one up? asks our friend. Oh, yes, sighs the calendar- filler, that would be great. 1-2- 3-4- 5-6- 7, says my friend. Perfect! the young man says. The computer accepted that just fine. See you tomorrow! * hkp://sbarbrow.wordpress.com/2012/10/17/standards- their- stories/ 11.02.13 svein 4 Susan Leigh Star Grunner 8l at et objekt faller i restkategorier Geoffrey Bowker fordi objektet er ukjent fordi objektet inneholder to eller flere av de kategorier som inngår i klassifiseringsskjemaet fordi klassifiseringsskjemaet har en struktur der antall kategorier er begrenset fordi objektet er tabuisert eller s8gma8sert fordi objektet er så komplisert at det unndrar seg plassering i kategorier fordi den som klassifiserer mistror opplysningene fra den som skal klassifiseres fordi det kunnskapssystemet som ligger under klassifiseringen redefinerer kategorier (røyking fra nytelsesmiddel 8l lidelse) fordi de som klassifiserer er er underbetalt, kjeder seg, gir bengen eller forsøker å være snille og derfor feilplasserer 11.02.13 svein 5 Den doble s8llheten Hva betyr det personlig og analy8sk å falle utenfor, å ikke passe inn i de ferdige kategoriene? Å falle i kategorien ukjent, ikke plasserbar eller annet betyr en dobbelt for>else først havner en i en garbage - kategori og så konstrueres kategorien slik at den ikke kan avgi noen historisk eller sosial informasjon. A category is something like a treaty or a cover of some sort that hides the messier version of what is inside (s. 273) En kategori dekker over/visker ut komplekse fortellinger Restkategoriene er avgjørende innslag i formelle systemer og vesentlige når det gjelder å gjøre dem forståelige og anvendelige. Når en kikker inn i restkategoriene eksponeres det som er tak for gik og aksioma8sk 11.02.13 svein 6 2
Restkategorienes e8kk Ethvert individs levde erfaring er suveren og ukrenkelig. Ikke alt som det 8es om er entydig godt eller ondt. Det som er umoralsk er å holde det permanent utenfor det moralske er å reflektere over det og forsøke å tenke nyk om det som ikke passer inn. Vi plasseres alle i restkategorier under visse be8ngelser. Ingen er insider overalt. Å redde folk ut av en for8et posisjon må ikke ta form av paternalisme, men være basert på en poli8sk analyse og innsikt i mekanismene bak for8elsen. (Star og Bowker 2007, s.279) 11.02.13 svein 7 Om å være allergisk mot løk Å spise på McDonalds opphever individuelle forskjeller, en må underlegge seg et verdisystem og vise en adferd som er diktert utenfra Det er all8d et misforhold mellom standardiserte eller konvensjonelle teknologiske systemer og den enkeltes behov McDonalds kan opprekholde likhet og stabilitet for mange mennesker. Om en er ekskludert fra seket av konvensjoner (for eksempel fordi en er allergisk mot løk) er det en kilde 8l kaos og trøbbel Et stabilisert nekverk er stabilt kun for noen de som er medlemmer av det praksisfelleskap som danner/bruker/ vedlikeholder det. Vi er alle marginale på en eller annen måte, som medlemmer av mer enn ek praksisfellesskap (én sosial verden) Kilde: S.L. Star i Asdal, Brenna og Moser (2001), s.125-153 11.02.13 svein 8 Kan helse reduseres 8l en dimensjon? Ja, ved at en forholder seg 8l et subjek8vt opplevd og egendefinert helsebegrep Ja, ved å relatere helse 8l noe som kan registreres og måles objek8vt Ja, ved å legge sammen skåre på flere indikatorer Ja, ved å se de ulike komponentene i helse som en kausalkjede Sunnhet Friskhet Trivsel Nei, helse er et heterogent, flerdimensjonalt, kontekstuelt, prosessuelt og individuelt fenomen 11.02.13 svein 9 3
Helsekuben Tre dimensjoner: Frisk (F) Sunn (S) Velvære (V) Syk (Y) Usunn (U) Mismot/u8lpass (M) ÅKe mulige (hjørne)kombinasjoner: FSV (B) FSM (C) FUV (E) FUM (H) YSV (G) YUV (A) YSM (F) YUM (D) 11.02.13 svein 10 22. juli- kommisjonens vurderinger relatert 8l IKT Se og utnyke potensialet i IKT- systemer (s.454) Mer avansert bruk av IKT er en nøkkel 8l bedre beredskap i frem8den (s.455) Bruken av sosiale medier midt i krisen ga 22/7 en unik sam8dighet (s.454) Nye holdninger og ny kultur knyket 8l IKT- utnykelse nevnes blant faktorene i kommisjonens vik8gste anbefaling (s.458) Poli8direktoratet må straks utarbeide en klar, helhetlig IKT- strategi for poli8et (s.459) PST må raskt få på plass en IKT- strategi (s.459) Kilde: NOU 2012:14 Rapport fra 22.juli- kommisjonen 11.02.13 svein 11 MoDores8lling terrorismens byråkra8sering Fredsforsker J. Peter Burgess hevder at 22. juli- kommisjonen har en rent byråkra8sk 8lnærming 8l terrorkatastrofen Han leser kommisjonens beskrivelse, analyse og forslag som ukrykk for en teknisk- byråkra8sk rasjonalisering en instrumentell 8lnærming Burgess mener en burde anlagt et mer viddavnende perspek8v som tar høyde for at ikke alt som skjedde 22.juli kan føres 8lbake 8l en meningsbærende rasjonalitet Han skriver: Det vi vet og har lært gjennom 22- juli- kommisjonen, er uhyre vik>g. Det vi ikke vet og ikke kan vite, er langt vik>gere. For uvissheten er terrorismens primære våpen Kilde: Morgenbladet 25.- 31.januar 2013, s.22-23 11.02.13 svein 12 4
Hybridisering To former eller varianter smelter sammen eller kan iden8fiseres som to (fortsak) adskilte varianter av en å samme 8ng, samme individ, samme organisasjon eller samme samfunn De stadige, raske og knapt registrerbare Online skirer og kombinasjoner av en 8lværelse Offline på nek og den fysiske 8lstedeværelesen Hva er du innkoblet i (og frakoblet fra) når du er online og hva er du innkoblet i og frakoblet fra når du er offline? Hva er virtuelt og hva er reelt med cyberspace? 13 Daniela Cerqui: Teknologiske framskrik og menneskets egenart Presenterer de sentrale idealer og ambisjoner når det gjelder ut hybridisering og integrering av mennesker og maskiner slik det forstås innenfor et tekno- vitenskapelig perspek8v (ingeniør- blikket) Problema8serer deke ut fra et antropologisk perspek8v som betoner menneskets egenart, iden8tet og hva som utgjør det genuint menneskelige 14 Revolusjoner i menneskehetens historie Økende fart og kontroll i kontakten med (om)verden Transport: Mestre rom og avstand ved å øke kapasiteten 8l forflytning Kommunikasjon: Mestre 8d ved å rernkommunisere og overføre informasjon mellom mennesker raskere enn mennesket selv kunne bevege seg Transplantasjon: Mestre (kontrollere) egen kropp ved direkte å inkorporere informasjon i organismen (Kevin Warvick) 15 5
Analogi eller sammensmel8ng? Det menneskelige minne (evnen 8l å vite, huske og glemme) Den direktekoblede menneskemaskinen eller maskinmennesket Maskinens elektroniske minne (evnen 8l å lagre og gjengi informasjon, simulere, representere prosesser) 11.02.13 Tradisjonelt (kartesiansk) dimensjon og skille: Kroppen og sjelen NyK skille?: Materielle dimensjoner ved kropp og sjel kontra oversekelsen av disse 8l informasjon svein 16 Kan mennesket redefinere seg selv på en grenseløs måte, eller kommer vi på et eller annet 8dspunkt 8l en grense a breakpoint? hkp://vimeo.com/6453589 Homer Simpson 11.02.13 svein 17 E8sk spørsmål: Går det noen grenser for menneskelig framskrik? Går det grenser mellom det som 8lhører det menneskelige og det som er maskinens verden? Skjer det en hybridisering der disse grensene blir mer uklare? Kan grensene for det som er prak8sk teknisk mulig flykes forbi et kri8sk punkt? Når sluker et menneske å være et menneske og blir en menneskemasin eller et maskinmenneske Kan det tenkes en e8sk grense for det som er e8sk akseptabelt når det gjelder å forsvare menneskehetens integritet, iden8tet og egenart? 11.02.13 svein 18 6
Undring om frem8den for menneskeheten Å seke en maskin inn i en kropp kan aldri være konsekvensfrik Pasienten må akseptere implantatet for å opprekholde sin iden8tet Å 8lføre kroppen noe kuns8g påvirker individers bevissthet om sik selv og sik menneskelige vesen Hva betyr det for individet å bli utstyrt med en ny teknologisk eller ar8fisiell funksjonalitet? 19 Undring (fortsekes) Hva skjer med mennesker i en 8d hvor mulighetene for å lage hybrider av mennesker og (data)maskiner utvides? Mange forskere anser ikke at noe i den menneskelige kropp 8lhører det som ikke bør røres alt er fysisk eller fysiologisk Blir vi en gang i stand 8l å konstruere en imitasjon eller simulering av hjernen? Vil det i så fall ha noen problema8ske konsekvenser? 20 Påstander om vår formbarhet Vi er det vi har når 8ngene vi disponerer i hverdagen forandrer seg, endres vi Vi er det vi gjør når sosiale praksiser og hverdagsvalg endres, skjer det noe med folk som gjør disse valgene Vi er språket vårt når ord og talemåter endres, følger tankemåtene eker Vi er vårt samspill når måtene vi er sammen med andre på endres, blir vi også nye Vi er det vi leser og lærer vår bagasje av kunnskap og dannelse former hvordan vi tenker og ter oss We are how we read (Maryanne Wolf): Lese og læremåter former vår fortolkningsevne og kogni8ve orientering - PP former både formidlere og publikum 21 7
Powerful eller pointless? John Bohannon says that bad powerpoint presenta8ons are a serious threat to the global economy. He es8mates that: Each day $250,000,000 (USD) is spent on presenta8ons, assuming each presenta8on is ½ hour long, with an average audience of 4 people that have an average salary of $35,000 USD. Each day there are 30,000,000 presenta8ons created ¼ of presenta8ons are a total waste of 8me $100,000,000,000 (USD) is wasted globally on presenta8ons each year Kilde: hkp://www.theteamw.com/2011/12/28/ Powerpoint er formidlingsteknologi basert på kategoriseringer Hver side i presentasjonen kan betraktes som en kategori Bulleted lists (som denne) er underkategorier i den store kategoriseringen MotsaK: Forelesningen som en sømløs, sammenhengende fortelling et kåseri 11.02.13 svein 22 Need A Hand While Holding Your Hand- Held Phone? Sosialt og smart medium? There are a ton of ridiculous things you can spend your money on. There are a ton of silly things to buy on the Internet. First Forecast Mornings director Tony Chiudioni is king of finding these novelty items. This morning he found a creepy cellphone case! Ever wish you can hold your loved one s hand while talking to them? This will help you feel like you re doing just that. It is called the Hand Case for iphone 4/4S. The manufacturer applauds this device as being a great way to hold your phone. It comes in a regular hand, women s or children s hands. They even brag about the lines on the palm hkp://detroit.cbslocal.com/2012/03/20/need- a- hand- while- holding- your- hand- held- phone/ 11.02.13 svein 23 Bidraget fra IT Overordnet drivkra-: Jo raskere en kan få 3lgang 3l informasjon desto bedre Talknusing: Effek8ve og lynraske registrering bearbeidinger og sammenfatning av så store og komplekse datamengder at de ville vært utenfor rekkevidde uten IT Krav 8l input. En viss grad av formalisering og 8lreKelegging for operasjonalisering, måling og opptelling LeK 8lgjengelig output. Den informasjonsmessige infrastruktur effek8viseres, demoka8seres og blir mangemannseie Det er 8lgangen 8l informasjonen som i økende grad er demokra8sert, ikke hvordan den grunnleggende sek er konstruert Bruken av informasjonen er segmentert folk kobler seg 8l den informasjonen som faller innenfor deres interesse eller arbeidsområde Overveldende informasjons8lfang det er en informasjonsjungel der ute hvordan orientere seg i jungelen? 11.02.13 svein 24 8
Tilgjengelighet som kardinaldyd i informasjonssamfunnet Maksimalt med informasjon skal gjøres maksimalt 8lgjengelig Relevante personer (i et sosialt, økonomisk eller poli8sk nekverk) bør være maksimalt 8lgjengelige for hverandre Den informasjonsmessige infrastruktur bør være maksimalt 8lgjengelig for samfunnsborgerne (du ser systemet) Samfunnsborgerne bør være maksimalt 8lgjengelige for myndigheter og infrastruktur (systemet ser deg) Burde maksimalt bykes ut med op>malt, altså passe? 11.02.13 svein 25 Hovedbegrep Analysenivå Hensikt Former for ins8tusjonalisering Sosiale prosesser Endring og nydannelse E3sk analyse Verdivalg og - avveininger Dilemmaer Individuelle personer i en posisjon der det kreves/ forventes reflekterte Samfunnsmessig bevisstgjøring og ansvarliggjøring Etablering av yrkeskodeks og kjøreregler /e8ske retningslinjer Poli3sk analyse Interesser og makt Konflikter og motstand Kollek8ve interessenter, organiserte og uorganiserte aktører som berøres Mobilisering, bevisstgjøring og deltakelse i beslutningstaking Organisasjonsdannelse Lover og avtaleverk Overvåke handlingsvalg Forhandlinger, reorganisering Håndtering, sanksjonering og og omfordeling av makt modifisering i henhold 8l prosedyrekrav. Innlemme nye områder og praksiser som er e8sk uregulert eller i gråsoner Mobilisere ikke- representerte interesser Myndiggjøre (empowerment) 11.02.13 svein 26 Har en tendens 8l å gå sammen om en betoner at det handler om vanskelige og konsekvensrike valg som berører og mobiliserer både enkel8ndivider og kollek8ve aktører på ulike nivå E8kk Poli8kk Har en tendens 8l å skilles fra hverandre om en betoner at poli8kk dreier seg om maktkamp og tautrekking mellom interesser, mens e8ske valg er moralske valg som primært berører den enkelt og dennes forpliktelse knyket 8l verdier som avveies 11.02.13 svein 27 9
Hint om poli8sk analyse Hvem er de sentrale aktørene, både de aktuelle og de skjulte / ikke- mobiliserte? Hva står på spill? Hvordan er det det kjempes om definert? Hvilke kunnskapsressurser disponerer interessentene? Hvilke maktressurser disponerer de? På hvilke arenaer synliggjøres motsetninger? Skjer det vik8ge endringer i makt- og kunnskapsforhold over 8d? Er konfliktene aksentuert og tydelige eller nedtonet? Finnes det skjulte dagsordener som dekker over hva det strides om? Hvordan er feltet regulert, ins8tusjonalisert og forsøkt stabilisert? Hva kjennetegner de dominerende hersketeknikker? Hva kjennetegner motstanden og de strategier som benykes for kri8kk og presentasjon av alterna8ver? 11.02.13 svein 28 Hint om e8sk analyse Hvordan er de sentrale verdikonflikter på området definert? Råder det strid om denne definisjonen? Er formulering av verdikonflikter grunnet på en avklart virkelighetsbeskrivelse det råder enighet om? Er det mange og lite eksplike normer som står mot hverandre eller et lite antall godt spesifiserte verdier? Er konsekvensene av ulike valg tydelige, forutsigbare og oversiktelige eller omstridte og mye overlak 8l kvalifisert gjetning? Hvordan er e8ske valgsituasjoner forbundet med at aktører med ulike interesser forsvarer eller motarbeider ulike verdier (åpen eller kamuflert poli8sering)? Er de e8ske spørsmålene gjenstand for en stor og ganske permanent oppmerksomhet og diskusjon eller dukker de opp sporadisk og avgrenset 8l spesielle samfunnsgrupper (for eksempel profesjoner) Er e8ske spørsmål på et bestemt område regulert gjenom yrkeskodekser eller lovgivning? 11.02.13 svein 29 Grenser og begrensninger i den informasjonsmessige infrastruktur Restkategorier, heterogenitet (Star og Bowker) Sammenveving/hybridisering (Cerqui) Rasjonalitetens irrasjonalitet (G. Ritzer) Rasjonalitetstro og - skepsis (J.P.Burgess) Risikosamfunnet (U. Beck) Opplyst forvirring (M. Castells) 11.02.13 svein 30 10