HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200812374-5 Arkivnr. 713 Saksh. Hage, Torild, Sandved, David Aasen, Ekerhovd, Morten Saksgang Fylkesutvalet Kultur- og ressursutvalet Møtedato 18.-19.02.2009 10.02.2009 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN - RULLERING AV AREALDELEN I SUND KOMMUNE - HØYRINGSFRÅSEGN SAMANDRAG Sund kommune har lagt fram forslag til planprogram for rullering av kommuneplanen sin arealdel. Fylkeskommunen skal gje fråsegn til planprogrammet. Planprogrammet skal sikre medverknad, effektivisere planprosessen, avklare rammer og premissar for planarbeidet og skildre opplegg for medverknad og informasjon. Eg vurderer planprogrammet med nokre supplement som eit godt utgongspunkt for det vidare planarbeidet. FORSLAG TIL INNSTILLING 1 Fylkesutvalet tilrår at planprogrammet for kommuneplan for Sund vert godkjent. Fylkesutvalet ber om at fylgjande tema i større grad vert vektlagt; samordna areal og transportplanlegging, folkehelse, havbruk, kulturminne og landskap. Paul M. Nilsen Jan Per Styve
FYLKESRÅDMANNEN, 16.01.2009: 1. Bakgrunn Sund kommune har lagt fram høyringsforslag til planprogram for rullering av arealdelen av kommuneplanen. Sund kommune sin gjeldande kommuneplan vart vedteken av kommunestyret 23. mai 2006. Fylkesutvalet skal gje fråsegn til program for konsekvensutgreiing etter innstilling frå kultur- og ressursutvalet. Etter høyringa skal programmet vedtakast av kommunestyret. Fylkesutvalet vil seinare få planforslaget med konsekvensutgreiing til fråsegn når denne vert sendt på høyring. Sund kommune står overfor særlege planutfordringar då ny Plan- og bygningslov vil tre i kraft frå 01.07.09. Alle som sender planane sine på høyring etter denne dato, må utarbeide planane etter ny lov. Vi vil difor oppfordre Sund kommune, allereie frå starten, til å gjennomføre rulleringa i medhald til ny Plan- og bygningslov. Forslag til planprogrammet vart presentert i Planforum 19.09.08. Fleire av innspela frå møte er no teke inn i planprogrammet. 2. Innhald Planprogrammet skal sikre medverknad, effektivisere planprosessen, avklare rammer og premissar for planarbeidet og skildra opplegg for medverknad og informasjon. Programmet skal gjere greie for formålet med planarbeidet, både for eigen organisasjon og høyringsinstansane. Hovudtema er arealdelen og målet er å få eit betre verktøy for forvaltning av kommunen sine areal. I forslag til planprogram har kommunen fokus på desse tema: bustadområde kjerneområde landbruk grønstruktur og friområde senterstruktur nærings- og industriføremål offentlege område kommunikasjon Nasjonale, regionale og kommunale rammer og føringar for planarbeidet er lista opp. Behov for utgreiingar og kunnskap er samla i eige kapittel. 3. Kommentarar til tema i planarbeidet Bustadområde og folketalsvekst Det er i dag vel 5.800 innbyggjarar i kommunen. Innbyggartalet er i vekst. Sund kommune ønskjer å leggje til rette for utbygging i nærleiken av kommunesenteret Skogsskifte, samtidig som dei ønskjer område tilgjengeleg for fortetting og spreidd utbygging i dei etablerte bygdene. Kommunen ønskjer at bustadområda skal etablerast slik at behov for transport vert redusert samtidig som dei ønskjer å ha mindre områder for tett bustadbygging tilgjengeleg i kvar bygd. Befolkningsprognosar bør utarbeidast. Kommunen bør vurdere samla bustadbehov ved å gå gjennom reserveareal i alt utlagde område og vurdere trong for nye areal i høve til forventa folkevekst. Samansetjinga av bustadmassen i høve til befolkningssamansetjinga bør vurderast. Hordaland fylkeskommune har tilgang på analyseverktøy for bustadmarknaden og kan bidra med tal for dette. Ei 2
undersøking av flytting og flyttemotiv i Hordaland gjennomført i 1999 viste at det er trong for mindre og rimelege husvære sentralt i dei fleste kommunane. Sund kommune er ein del av Bergensregionen som utgjer ein felles bustad- og arbeidsmarknadsregion. Dette set krav til effektiv arealutnytting. I tråd med fylkesplanen vil det vera rett å leggja til rette for bustadbygging i kommunesenter og lokalsenter som er livskraftige og kan tilby tenester som barnehage, skule og kollektivtransport. For å sikre ein meir effektiv arealbruk, vil fortetting og høg utnyttingsgrad langs dei sentrale kollektivaksane vere aktuelt. Nye bustadområde bør lokaliserast i gang/ sykkelavstand frå knutepunkt med trafikksikker tilkomst til relevante tenester. Område der spreidd bustadbygging tillatast bør i liten grad verte nytta i ein kommune som Sund. Arealkategorien vil vere mest aktuell i utkantkommunar der det er lite byggjepress. Mindre bustadområder langs kollektivaksen vil vere eit betre alternativ. Parkeringsnormer vert i ny planlov ein integrert del av kommuneplanen og bør reviderast ved rulleringa. Estetikk og byggeskikk vil verte ein viktig premiss for vidare utvikling. Grønstruktur/ friområde/funksjonell strandsone I samband med utarbeiding av planen ønskjer kommunen å gå igjennom grønstrukturen i kommunen. Markagrense skal fastsettast. Det er vidare utarbeidd funksjonell strandsone. Samanhengjande grøntstruktur i byggjeområda, uteområda i bustadfelta og alternativt transportnett er viktig. Også tilstrekkeleg utareal for barn og unge må sikrast i planarbeidet. Ei markagrense vil vere eit godt verkemiddel i framtidig planlegging; kor skal ein sette ein grense mellom LNF-områda og byggjeareal. I samband med fastsetting av markagrense må og tilkomstveger synleggjerast og sikrast for framtida. Funksjonell strandsone er kartlagt, men retningslinene bør gjerast meir presise og i tråd med ny Planog bygningslov. Denne sett strengare krav til utbygging i strandsona. Kommunedelplan for idrett- og friluftsliv bør samordnast med kommuneplanen. Senterstruktur Føremålet er å utvikle Skogsskifte til ein attraktiv tettstad i regionen. Vidare skal bygdesentrum verte fastsett og kvalitetane ved desse definerast. Kommunen bør ha ein klar senterstruktur og vidare utbygging må stø opp om senterstrukturen. Skogsskifte må utviklast i tråd med målsettingane i kommunedelplanen for området. Næring og industriføremål Næring skal verte eit viktig tema i planarbeidet. Kommunen ønskjer å auke sysselsettinga innanfor eigen kommune samt ha tilgjengelege næringsareal som reduserar transportbehov og pendling, pr i dag 60 %. Kommunen bør ha tilgang på nærings- og industriareal som gir fleksibilitet i tilbodet for etablering av nye verksemder. Kommunen bør leggja til grunn sin strategiske næringsplanen for utviklinga av næringsområde. I fylkesplanarbeidet er det eit mål å styrke næringslivet i alle delar av fylket. Visjonen for Hordaland er å vere blant dei mest innovative regionane i Europa i næringar der fylket har særlege føremoner, med vekt på lønsemd, internasjonal konkurransekraft og evne til omstilling. 3
Offentlege føremål Sund har som mål å ha tilstrekkeleg med offentlege område som sikrar skulane og barnehagene sitt utviklingspotensiale. Behov for areal til skule, barnehage, idrettsanlegg, kyrkjegardar mv, må sjåast i samanheng med senterstruktur og utbyggingsmønster. Gode folketalsprognosar på kretsnivå er nyttig for vurdering av behov for framtidig offentlege tilbod som skular, barnehager og alders/sjukeheim. I samband med planlegging av offentlige føremål er det og viktig å prioritere og sikre alternativt transportnett som grøntkorridorar for gåande og syklande. Kommunikasjon/ samferdsel Kommunikasjon er teke inn som eige tema i planen. Park& ride løysingar som tiltak for å oppnå målsetting om reduksjon i biltrafikk, er tema som må takast med i planarbeidet. Støysonekart for vegtrafikk må verte utarbeidd. Gang- og sykkelveg og trygge skulevegar må ivaretakast i planen og vidare må trafikksikringsplan og rammeplan for avkjøyrsle integrerast. Rekkefølgje føresegner kan vere eit godt tiltak for å få lagt til rette for gang- og sykkelvegar. Sykkel må handsamast som eit alternativt lokalt transportmiddel og framstillast offensivt i planen. Naustområde og småbåthamn I fylgje planprogrammet vil Sund kommune vurdere nye områder for småbåthamner og naustområder i samband med etablering av bustadområde. Tema naustområde og båtplassar bør takast opp i eige punkt. Det er ikkje realistisk å dekke behovet for båtopplag med naust i kommunane. Ny storstilt utbygging av naust er lite aktuelt. Kommunen bør vera varsam med nye naustområde i den attraktive skjergarden i vest. Generelt vil vi åtvare mot rorbuer/ hyttenaust. Vi ser helst at denne forma for utbygging skjer i tilknyting til næringsverksemd og vert markert som dette. Naustområda bør vurderast og vidareutviklast innafor mål og retningsliner i fylkesplanen. Føresegner og retningsliner til naustområda bør fanga opp behovet for å ivareta estetikk og byggjeskikk. Småbåthamner kan vera eit alternativ til naustområde. Kommunen bør vise ein oversikt over alle småbåthamnene. Denne revisjonen bør fanga opp behovet for nye småbåthamner og vurdera ulike lokaliseringsalternativ. Energi Tilrettelegging for alternative energikjelder er teke opp under bustadområde. Energi bør takast opp som eige punkt. Omsynet til klima er blitt ein viktig premiss for arealplanlegging. Ut i frå klimaomsyn vil konsentrert utbygging langs kollektivaksane vere å foretrekke. Energi som tema vert omhandla både i Fylkesplan for Hordaland 2001-2004 og Fylkesdelplan for Energi 2001-2012, der det er vedteke både visjon, mål og fylkespolitiske retningsliner for energi. Fokus er sett på både korleis skaffe meir energi, og trongen for å dempe veksten i forbruket av energi, spesielt forbruket av elektrisk energi til oppvarming. Utfordringane innan energifeltet kan ikkje løysast 4
av fylkeskommunen åleine, og for oss er det viktig at også kommunen set fokus på desse spørsmåla og i sitt arbeid medverkar til ei berekraftig utvikling og eit meir klimavenleg samfunn. Kommunen kan gjennom utforming av retningsliner og føresegner til kommuneplanen sin arealdel, og gjennom byggesakshandsaming medverke til at spesielt nye større bygg vert utforma med energiløysingar for framtida. For område der kommunane er tomteeigar kan ein i utbyggingsavtale og salsavtale leggje spesifikke føringar for energiløysingar. I planprosessen bør kommunen innhente informasjon frå energiselskapa om eksisterande, vedtekne og planlagde energiforsyningstrasear. 4. Vurdering Forslag til Planprogram er oversikteleg og gir eit godt utgangspunkt for rullering av arealplanen. Utfordringane og føremålet med planarbeidet kjem tydeleg fram. Tema som er tatt opp er relvante for rulleringa, men eg vil likevel tilrå at planarbeidet vert supplert med nokre fleire tema: Forslag til tema som bør verte fokusert i større grad: Samordna areal- og transportplanlegging Folkehelse Havbruk Landskap Kulturminne Samordna areal- og transportplanlegging Samordna areal og transportplanlegging i tråd med målsettingar i fylkesplanen bør løftast fram og vere ein sentral premiss for vidare utbygging i Sund kommune. Arealplanen må drøfte samspelet når det gjeld kollektivaksar/ terminalar og lokalisering av bustadområde, lokalisering av næringsareal, overordna vegnett samt eit samanhengande gang og sykkelvegnett. Ei gjennomarbeida strategi vil gi eit godt grunnlag for vidare utbygging av Sund, samt basis for satsing på trafikkløysingar, bussrutar og gang- og sykkelvegnett. Samordna- areal og transportplanlegging har fått auka fokus no når klimautfordringene skal vere med å settje premissar for arealplanlegging. Folkehelse Folkehelse må fokuserast i planarbeidet. Tilgjenge til landbruks, natur og friluftsområde og tilrettelegging av gode uteareal for barn og unge er god folkehelse. Det har vore auka fokus på folkehelse i plansamanheng dei siste åra, og dette må sjåast att i planprogram og i kommuneplanen. Stortingsmeldinga Resept for et sunnere Norge, samt fylkets handlingsprogram vil vere med å legge premisser. Havbruk Det er eit mål å oppretthalda Hordaland fylke sin posisjon som leiande innan havbruk. Dette tema må gis prioritet i planprogram og påfølgjande planarbeid. Eg ber om at havbruksnæringa sin trong for areal vert vurdert i planarbeidet og at det vert tatt høgde for høve til utvikling av havbruksnæringa når det gjeld tilgang på areal. Kontakt med havbruksnæringa til dømes Vestnorsk Havbrukslag vil vera tenleg for å få fram trong for areal. Skjelsanduttak må vurderast i planarbeidet. Landskap Landskap må vektleggjast og verte integrert i heile planprosessen. Det bør utarbeidast ein landskapsanalyse for heile kommunen. Eg viser her til Sund si deltaking i prosjektet Landskap i kommunal planlegging der erfraingane hausta i delprosjektet, kommunedelplan for Skogsskifte, må visast att i planarbeidet og i landskapsomsyn i heile kommunen. Kulturminne 5
Kulturminneverdiane er for lite synlege i planarbeidet. Kommunen bør setja fokus på kulturminne og kulturlandskap som må registrerast og verte sikra som ressurs. For å sikre eit godt grunnlag for avgjerd i høve til arealbruksendringar, er det behov for ei utgreiing av kulturminne i Sund. Planprogrammet viser til kulturminne som eit tema som ikkje må utgreiast og at ein må Ikkje leggje opp til endra arealbruk i områder registrert med forn- eller kulturminner. Ei føresetnad er då at kulturminna er registrert. Ei sentral utfordring for Sund kommune er at ein berre har SEFRAK registrert om lag 60% av kommunen. Planproduktet, spesielt arealplankartet og føresegner/retningsliner, bør vera konkret og oversiktleg slik at det er minst mogleg konflikt med kulturminneinteresser. Det bør takast stilling til korleis kulturminne og kulturmiljø skal visast i arealplanen. Freda kulturminne bør visast på plankart som bandlagt areal. Vi vil rå kommunen til å bruka dei databasane og kjeldene som er tilgjengeleg når det gjeld arealdisponering i forhold til kulturminneinteresser. Her kan nemnast Riksantikvaren sin database Askeladden (http://askeladden.ra.no) når det gjeld automatisk freda kulturminne, vedtaksfreda kulturminne, listeførte kyrkjer/gravplassar og nemnde SEFRAK-register over nyare tids bygningar/ruinar. I tillegg er det viktig å få fram informasjon om kulturminne som t.d. steingardar, vegar, vegfar, sjøbruksmiljø, marine kulturminne etc.). Det er viktig at kommunen set fokus på kulturminna i kystsona. Vi ber kommunen ta med i føre - segnene for heile planen at dersom nye tiltak er planlagt innanfor verneverdige sjøbruksmiljø må saka sendast til høyring til kulturvernmynde for vurdering av konsekvensen av tiltak i forhold til slike miljø. Byggeområde og LNF-område der spreidd utbygging er tillate som er i konflikt med kjende freda kulturminne bør unngåast og kan gje grunn til motsegn frå Hordaland fylkeskommune som kulturvernmynde. I tillegg bør dei juridisk bindande føresegnene sikre at verneverdige kulturminne ikkje vert unødig skipla. Vi vil rå til at arealplankart og føresegner vert send til Hordaland fylkeskommune for ein uformell høyring før planen vert lagt ut til offentleg ettersyn. Det er på dette stadiet det er enklast å rydje vekk unødige konfliktar, slik at den politiske handsaminga gjeld tema der det står om ei reell vekting av ulike interesser. Rammer og føringer for planarbeidet Det er gitt ein god oversikt over nasjonale og regionale føringar og rammer for planarbeidet. Lista bør supplerast med St. meld. nr 26: Resept for et sunnere Norge, samt fylket sin folkehelsestrategi. Omsyn til folkehelse er eit viktig premiss for alt planarbeid. E minner vidare om at Fylkesdelplan for senterstruktur i Hordaland er gjort juridisk bindande. 5. Konsekvensutgreiing Sund kommune må utarbeide eit opplegg for konsekvensvurdering av nye tiltak i planen. Dette gjeld for områder der planlagte tiltak kan få vesentlege verknad for miljø, naturressurser eller samfunn, sjå Forskrift om konsekvensutredninger, 2, 3 g og 4. Vi saknar ei breiere framstilling av konsekvensutgreiinga i forslag til Planprogram. Vi vil tilrå at det nyttast standard sjekkeliste når dei enkelte område skal vurderast. Gode kartbilag samt eventuelt supplerande ortofoto gjer godt grunnlag for å vurdere konsekvensar av tiltak. Vidare vil vi peike på at summen av tiltaka må verte vurdert slik for å få fram ei samla oversikt over konsekvensane. Konsekvensutgreiinga må konkret vurdera kva slags konsekvens endringar av arealbruk, føresegner og retningsliner vil ha for både freda kulturminne og andre verneverdige kulturminne og kulturmiljø i kommunen. 6
Samfunnet vårt står no overfor nye utfordringar i samband med klimaendringar og tema klima må få brei plass i konsekvensutgreiinga. 6. Prosess Det er lagt opp til ei realistisk framdrift i arbeidet og organisering av arbeidet kjem klårt fram. På møte i Planforum 19.09.2008, vart det og gitt ein grundig orientering om planprosess. Kommunen ønskjer å gjennomføre planarbeidet sjølv og arbeidet er organisert i felles politisk/ administrative arbeidsgrupper samt styringsgruppe. Vi vil gje honnør til Sund kommune som på denne måte bidrar til å skape politisk engasjement for planarbeidet gjennom heile planprosessen. Kommunen har ansvar for god medverknad i planprosessen. Vi vil spesielt peike på barn og unge, funksjonshemma, men også næringslivet som viktige medspelarar. Samarbeidet med regionale sektororgan bør også omtalast i planprogrammet. Kommunen må ta å ta kontakt med og koble inn relevante sektororgan før høyringsfasen. Det er aktuelt å kome tilbake til Planforum i september 2009 før høyringsutkast er ferdigstilla. 7. Oppsummering Sund kommune har lagt fram høyringsforslag til planprogram for rullering av arealdelen av kommuneplanen. I forslag til planprogram har kommunen fokus på desse tema: bustadområde kjerneområde landbruk grønstruktur og friområde senterstruktur nærings- og industriføremål offentlege område kommunikasjon Forslag til Planprogram er oversikteleg og gir eit godt utgangspunkt for rullering av arealplanen. Utfordringane og føremålet med planarbeidet kjem tydeleg fram. Eg vil likevel tilrå at nokre tema vert fokusert i større grad: samordna areal- og transportplanlegging folkehelse havbruk landskap kulturminne Det er lagt opp til ei realistisk framdrift i arbeidet og organisering av arbeidet kjem klårt fram. 7