STRATEGIPLAN FOR TOPPIDRETTSSATSINGEN I NORGES BORDTENNISFORBUND 2009-2014. En viktig plan for forbund, regioner og klubber VERSJON 4



Like dokumenter
STRATEGIPLAN FOR TOPPIDRETTSSATSINGEN I NORGES BORDTENNISFORBUND En viktig plan for forbund, regioner og klubber VERSJON 5

Etablering av Rikssenter for bordtennis på Fornebu. Stena Line, 6. september 2009

Norges Kampsportforbunds Toppidrettspolitiske handlingsplan for karate

Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate

1) Satsing på fekting som toppidrett med internasjonale ambisjoner

Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for karate

Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate

Tiltaksplan for norsk bordtennis (Norsk modell for bordtennis)

Fra kompetanseløft - til i el e it i eu e tøv ø er e

Strategi for perioden Skisse

NSF s STRUKTUR LANDSLAG FOR FUNKSJONSHEMMEDE 2011

Norges Skøyteforbund. Norges Skøyteforbund. Ledermøtet sportsavdelingen Gardermoen juni 2006

ELITEVOLLEYBALLENS POLITISKE DOKUMENT (EPD) - Volleyball

Uttakskriterier BMX-landslaget og kriterier for landslagsrepresentasjon og deltakelse i internasjonale ritt

Vi løfter sammen og skaper rene vinnere STRATEGISK PLAN Side 1 av 10

Elitevolleyballens Politiske Dokument Volleyball

Veien mot toppen. Hva betyr det å være toppidrettsutøver? - OLT s utviklingsfilosofi for unge utøvere

Olympiatoppen Sørøst om Olympiatoppens utviklingsfilosofi. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Sportslig rammeplan Utleira IL Håndball

Verktøykasse for (spissa)toppidrett. Slik gjør vi det ved Steinkjer vgs.

Uttakskriterier BMX-landslaget og kriterier for landslagsrepresentasjon og deltakelse i internasjonale ritt

Strategi Tingperiode retning mot 2020

Vi løfter sammen og skaper rene vinnere STRATEGISK PLAN Side 1 av 10

LILLEHAMMER SKIKLUB, LANGRENN - SESONGEN

Langtidsplan Norsk bryting Vedlegg 5

Uttakskriterier Norges Triathlonforbund

NSF s STRUKTUR LANDSLAG FOR FUNKSJONSHEMMEDE 2011

Trial Satsnings-team for Jenter 2014

Langtidsplan. Rogaland Gymnastikk- og Turnkrets

Samarbeid med OLT og regionene, hvordan kan dette utnyttes

STRATEGIPLAN SPORT & MARKED

IK HIND. Virksomhetsplan

Fra kompetanseløft til elite

Fana IL Skøyter. Strategi for perioden Handlingsplan for i samarbeid med

«På vei til Tokyo» Strategiplan for para-dressur

ASKER SVØMMEKLUBB SPORTSPLAN ELITE

Besluttes årsmøtet Handlingsplan for Alta IF Håndball-gruppa

NSF sportslige satsing hurtigløp Skøytetinget 2011 Hamar mai 2011

Narvik Svømmeklubbs veileder

Formål. HSK skal arbeide til beste for skiidretten i Hedmark gjennom å utvikle egen aktivitet og organisasjon.

Presentasjon av Nye Asker Svømmeklubb

Regionale rekrutteringsteam

AFK Sportslig Plan. Sånn gjør vi det i AFK. Sportsplan AFK

Sportslig Plan. for Ålesund Golfklubb perioden april Ålesund Golfklubb Gode Golfopplevelser for Alle

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

Strategiplan

Den lille oransje. Slik gjør vi det i Utleira IL

Buskerud Skikrets 8.mai 2019

Vi løfter sammen og skaper rene vinnere STRATEGISK PLAN Side 1 av 10

Strategi for perioden med kommentarer om status pr. 2007

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING


FINNMARK SKIKRETS HANDLINGSPLAN

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

Strategiplan for Toppidrett NPF

Strategi ND Høringsutkast

Norges Skiforbund Langrenn

Mentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis.

Uttakskriterier 2016

Dynamisk arbeidsdokument for styret, komiteer og ledelse med utgangspunkt i langtidsplanen vedtatt på Tinget 2016

VISJON, MOTTO, POLICY, VERDIER OG IDENTITET

HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan

Strategiplan Vi skaper. morgendagens helter. SSK Skjetten Basketball Versjon 1,0 Vedtatt på årsmøte Side 1

ELITEVOLLEYBALLENS POLITISKE DOKUMENT (EPD) Sandvolleyball

Virksomhetsplan for IK Grand Bodø. IK Grand Bodø skal være flaggskipet i nord! VIRKSOMHETSPLAN FOR

Sak 8.1 Virksomhetsplan

Handlingsplan for Alta IF Håndball-gruppa 2017

LANDSLAGS-STRUKTUR NSF s LANDSLAG FOR FUNKSJONSHEMMEDE

LANGTIDSPLAN HEDMARK GYMNASTIKK- OG TURNKRETS

Handlingsplan for ETF Håndball

Virksomhetsplan for Bærum Stupklubb i perioden

SPORTSPLAN FOR MOUNTED GAMES

Vi skulle til topps og kom dit!

Elitevolleyballens Politiske Dokument Sandvolleyball

ORGANISASJONSPLAN FOR KRISTIANSAND ISHOCKEY KLUBB

Norges Biljardforbund. Idrettspolitisk plan

Jente- rekrutteringsteam

Toppidrettsstipend. Hedmark Gymnastikk og Turnkrets

Hvordan legger videregående skoler til rette for å skape en fremtidig prestasjonskultur?

NCF `s HANDLINGSPLAN. for perioden

«Strategiarbeid i klubb» Høybråten basketballklubb

Strategiplan for Brumunddal fotball

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Evalueringsrapport toppidrettssatsning Turn Menn Foreløpig status

Sportsplan for Mounted Games 2017

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB

Strategiplan Strategiplan

Bruttotroppen og de norske landslagene 2017!

HANDLINGSPLAN ANTIDOPING

LANDSLAG OG LANDSLAGSSENTER TURN MENN 2018

Verdidokument. for Åsane Håndball

YNGRE LEDERE I IDRETTEN

STAVANGER SANDNES SKØYTEKLUBB -best på fellesskap og resultater. Velkommen til Medlemsmøte 31-januar

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA

Region Øst terrengsatsing 2019

BS-LK ble etablert i 1910, og har ved slutten av 2014 nesten 1300 medlemmer, og en konkurranse-avdeling med rundt 60 svømmere.

LANDSLAGS-STRUKTUR NSF s LANDSLAG FOR FUNKSJONSHEMMEDE

Strategiplan. Norges Triathlonforbund

Handlingsplan Antidoping

Årgangsark ØHIL Fotball

Transkript:

STRATEGIPLAN FOR TOPPIDRETTSSATSINGEN I NORGES BORDTENNISFORBUND 20092014 En viktig plan for forbund, regioner og klubber VERSJON 4 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED STRATEGIPLANEN 20092014... 3 2 ORGANISERING AV TOPPIDRETTEN... 4 2.1 TOPPIDRETTSUTVALGET... 4 2.2 TOPPIDRETT... 4 2.3 DAGENS RAMMEBETINGELSER... 5 2.3.1 Økonomi... 5 2.3.2 NBTF trenerteam... 5 2.3.3 NTG Bordtennis og NTGU... 5 2.3.4 Sponsorer for toppidrett... 5 3 ANALYSE AV NÅSITUASJON FRA ET TOPPIDRETTSPERSPEKTIV... 6 3.1 STYRKER I NORSK BORDTENNIS... 6 3.2 SVAKHETER I NORSK BORDTENNIS... 6 3.3 MULIGHETER I NORSK BORDTENNIS... 7 3.4 TRUSLER FOR NORSK BORDTENNIS... 8 3.4.1 Oppsummering av nåsituasjonsanalysen i norsk toppidrett... 8 4 STYRING... 9 4.1 VERDIER... 9 4.2 VISJON... 9 4.3 FORMÅL... 9 4.4 OVERORDNET MÅL... 9 4.5 RESULTATMÅL... 9 5 NBTFS TOPPIDRETTSSATSING 20092014... 12 5.1 STRATEGISKE VIRKEMIDLER... 13 5.1.1 Strategisk virkemiddel 1: Spillerutvikling... 13 5.1.2 Strategisk virkemiddel 2: Internasjonal erfaring... 14 5.1.3 Strategisk virkemiddel 3: Utenlandsk sparring... 15 5.1.4 Strategisk virkemiddel 4: Samarbeid klubber, regioner og NBTF... 15 5.1.5 Strategisk virkemiddel 5: Trenerutvikling... 15 5.1.6 Strategisk virkemiddel 6: Optimalisere senteret... 16 5.1.7 Strategisk virkemiddel 7: Media, kommunikasjon og markedsføring... 17 INNHOLDSFORTEGNELSE VEDLEGG... 20 5.2 DEFINISJON AV LANDSLAG... 20 5.3 DEFINISJON AV FORBUNDSGRUPPE... 20 5.4 UTTAKSKRITERIER... 20 5.5 RETNINGSLINJER FORBUNDSGRUPPER... 20 5.6 FORVENTNINGER TIL UTØVERE PÅ FORBUNDSGRUPPER... 21 5.7 FORVENTNINGER TIL LANDSLAGSTRENERE... 22 5.8 UTVIKLINGSTRAPP... 22 5.9 SPILLERUTVIKLINGSMODELL... 22 2

1 HENSIKTEN MED STRATEGIPLANEN 20092014 Norges bordtennisforbund har siden 1995 hatt langtidsplaner for toppidrettssatsingen. Forbundet jobber profesjonelt og målrettet med toppidrett, og selv med relativt lite ressurser, belønnes dette i gode resultater. Gode resultater gjenspeiler i de fleste tilfeller kvaliteten på planleggingen, samt at alle ledd i organisasjonen samarbeider om å nå de gitte målsetningene. Denne langsiktige strategiplanen bygger på tidligere strategiplaner for bordtennis, strategiarbeidet for jentebordtennis og Olympiatoppens strategiplan. Elementer fra Gard Hongslos oppgave på Olympiatoppens Topptrenerstudie ligger også til grunn. Strategiplanen gir oversikt over organiseringen av NBTFs toppidrettssatsing. Videre defineres status, mål og strategiske virkemidler for toppidrettssatsingen i norsk bordtennis. Strategiplanen omfatter alle landslag for herrer og damer, inkludert funksjonshemmede. Denne langsiktige strategiplanen skal være retningsgivende for den videre toppidrettssatsingen i norsk bordtennis. Langtidsplanen skal være et levende dokument som både forbund, regioner og klubber planlegger og styrer etter. For å nå målene er det avgjørende at organisasjonsleddene samarbeider. Alle ledd i organisasjonen må ha en arbeidsfordelig som naturlig utfyller hverandre. Ved å bruke strategiplanen har NBTF, region og klubber mulighet til å jobbe på en helhetlig måte med utvikling av talentfulle utøvere. Målene skal være motiverende og realistiske og man må være villig til å forplikte seg på å gjøre sitt beste for å oppfylle målene. Alle skal føle at de eier innholdet i planen. Norge har hatt en sterk generasjon spillere som nå delvis har trappet ned. Det gjelder å legge til rette for at generasjonsskiftet blir så smidig som mulig og at de unge spillerne som kommer bak så fort som mulig kan ta steget opp til å bli gode seniorspillere. Dersom vi klarer å holde på de etablerte spillerne noen år til, så vil de yngre spillerne kunne dra nytte av deres erfaring. Idrettslige prestasjoner siste tiden VM 2010 2. plass klasse 5 Tommy Urhaug Paralympics 2008 3. plass klasse 45 Tommy Urhaug World Jr Circuit 2008 3. plass Wenting Ma UEM 2007 3. plass herrer junior double Espen Rønneberg/ Kristoffer Hellerud World Jr Circuit 2007 2. plass Wenting Ma EM 2007 1. plass klasse 45 Tommy Urhaug EM 2007 2. plass lag klasse 5 Tommy Urhaug/ Rolf Erik Paulsen VM 2006 1. plass Åpen klasse Tommy Urhaug VM 2006 1. plass lag klasse 5 Tommy Urhaug/ Rolf Erik Paulsen VM 2006 3. plass klasse 5 Tommy Urhaug Tommy Urhaug har for øvrig vunnet singelklassene i tillegg til lagkonkurransene sammen med Rolf Erik Paulsen i de åpne mesterskapene de har deltatt på i 2008. Kathrine Johnsen Leder Sektor Toppidrett 3

2 ORGANISERING AV TOPPIDRETTEN Figuren viser hvordan toppidrettssatsingen i NBTF er organisert i dag. 2.1 TOPPIDRETTSUTVALGET I det daglige er det forbundskontorets administrasjon, herunder idrettslig leder og landslagstrenere som står for den operative gjennomføringen av tiltakene. I tillegg har klubb/ regionsutviklere, regiontrenere og tillitsvalgte viktige roller. Et styremedlem i NBTF er tillagt ansvaret for oppfølging, politisk og delvis operativt. 2.2 TOPPIDRETT Begrepet toppidrett er definert av NIF og Olympiatoppen som det segmentet av konkurranseidretten som arbeider mot eller har mulighet for å få plasseringer blant de 56 beste i internasjonale mesterskap. I tillegg er det et krav om innsats, systematikk, dokumentasjon og etikk, oppsummert i begrepet "24timers utøveren" knyttet opp til begrepet toppidrett. Å falle inn under toppidrettsbegrepet krever altså mer enn plasseringer. Olympiatoppen har utviklet prinsipper for toppidrettsarbeid, norsk modell for toppidrett, basert på erfaring og nasjonal og internasjonal forskning. NBTF slutter seg til disse prinsippene i sin toppidrettssatsning. Hovedoppgaven til NBTFs toppidrettsutvalg og idrettslig leder er å tilrettelegge for toppidrettssatsing gjennom å tilby gode rammebetingelser ut i fra de ressurser vi til enhver tid har til rådighet. Dette innebærer blant annet et profesjonelt trenerteam, økonomi, økt treningsmengde, økt kvalitet i treningen og satsing tilrettelagt for kombinasjon med skole/studier/jobb. 4

2.3 DAGENS RAMMEBETINGELSER 2.3.1 ØKONOMI NBTF har de siste årene brukt betydelige midler på toppidretten. Norsk idrett sliter for tiden økonomisk og NBTF, regioner og klubber har også store utfordringer i kommende år. Reduksjon av lotterimidler, mindre sponsormidler og toppidrettsmidler gir betydelig inntektssvikt for NBTF sentralt. Dette gjelder særlig for 2008/2009. Derfor blir videre nøktern drift og økning av NBTFs inntekter avgjørende for å kunne opprettholde dagens, eventuelt videreføre og øke, toppidrettssatsing. 2.3.2 NBTF TRENERTEAM Toppidrettssatsingen i NBTF skal til enhver tid være så profesjonell og helhetlig at gode trenere ønsker å jobbe som landslagstrenere for de ulike landslagene. De siste årene, samt kommende år, har vi kvalifiserte og anerkjente landslagstrenere. NBTF skal til enhver tid ha kvalifiserte landslagstrenere til de ulike landslagene. Landslagstrenerne skal jobbe mer på tvers av gruppene og lære av hverandre og tilføre hverandre kunnskap. I sesongen 2008/2009 har vi startet en prøverordning der vi benytter en trener (Huang Baolin) som har fått et spesielt ansvar for for å utvikle den tekniske og taktiske kompetansen blant spillerne og trenerne som er tilknyttet landslagene. Trenerteamet vil også få tilbud om videreutvikling gjennom Olympiatoppens åpne kurstilbud. I tillegg skal de delta på tilbud som avholdes av NBTF. Idrettslig leder koordinerer og følger opp trenerteamet. 2.3.3 NTG BORDTENNIS OG NTGU Stiftelsen Norges Toppidrettssgymnas (NTG) har som formål å gi ungdom mulighet for å kombinere toppidrettssatsning med utdanning. NTG er en egen enhet med egne ansatte og egne handlingsplaner. NBTF gir et årlig økonomisk tilskudd til driften av NTG Bordtennis. NTG Bordtennis, og nå NTGU, danner mye av grunnlaget for NBTFs toppidrettssatsing. NTG bordtennis skal være så attraktivt, sportslig og skolemessig, at våre beste utøvere vurderer tilbudet. Hovedmålet for NTG Bordtennis er å sørge for at det drives kvalitetsutvikling som er tilpasset de varierende alders og prestasjonsnivåer og følger en progresjonsskala som på sikt fører fram til utøverne hevder seg i internasjonale mesterskap. NTG Bordtennis har siden etableringen i 1993 vært bærebjelken i norsk bordtennis sin toppidrettssatsing. Flertallet av tidligere og nåværende landslagsspillere har gått på skolen, blant annet Geir Erlandsen, Raymond Gonzales, Stian Winther, Istvan Moldovan, Eirik Ansnes, Gard Hongslo, Kristoffer Hellerud, Halvard Fjell, Eric Berner, Espen Rønneberg, Marte Grutle Aasebø og Marthe Nilsen. Det er liten tvil om at NTGsystemet bør videreføres som det sentrale miljøet for norske bordtennisspillere som ønsker å satse på sin idrett. Etter fullført utdanning på NTG har flere blitt trenere på høyt nasjonalt nivå, og det er vel så viktig. For skoleåret 2008/ 2009 er våre fire første utøvere tatt inn på NTGU. 2.3.4 SPONSORER FOR TOPPIDRETT Pr i dag har NBTF ingen egne sponsorer som er direkte knyttet mot toppidrett. 5

3 ANALYSE AV NÅSITUASJON FRA ET TOPPIDRETTSPERSPEKTIV Fra et toppidrettsperspektiv er det gjennomført en SWOTanalyse av nåsituasjonen for norsk bordtennis. Analysen gir et bilde av styrker, svakheter, muligheter og trusler. 3.1 STYRKER I NORSK BORDTENNIS 1. Profesjonell og endringsvillig organisasjon Sammenlignet med andre særforbund både i Norge og i utlandet er NBTF en profesjonelt drevet organisasjon som også er endringsvillig dersom man har gode ideer eller forslag. I denne sammenhengen er det en fordel at det er et mellomstort særforbund. 2. God økonomistyring NBTF har i forhold til andre særforbund hatt forholdsvis god økonomi de seneste årene. Dette kommer først og fremst av store inntekter fra spilleautomater som det nå er slutt på, samt god økonomistyring. 3. Godt toppidrettssystem på NTG Systemet med toppidrettssatsing ved siden av videregående skole ved NTG Bordtennis er meget godt også dersom vi sammenligner oss med toppnasjoner i Europa innen bordtennis. 4. Motiverte landslagstrenere Vi har i Norge i dag motiverte landslagstrenere som også samarbeider godt seg i mellom. Det er godt miljø og samarbeid blant landslagstrenere og administrasjon. Spennende med å forsterke den teknisk/taktiske kompetansen. 5. Generelt godt samarbeid innad i idretten Med enkelte unntak er norsk bordtennis preget av godt samarbeid klubber og enkeltpersoner i mellom. Det er et lite miljø og alle kjenner alle med de fordeler og ulemper dette medfører. 6. Kategori1klubber etablert NBTF har gitt norske bordtennisklubber økonomisk støtte til å ansette trenere på halv tid. Det er omstridt om denne ordningen har vært en suksess, men det er grunn til å tro at bordtenniskunnskapen i klubbene har blitt forsterket. 7. Funksjonshemmede utøvere i Europa og verdenstoppen Vi har utøvere som er regjerende Verdensmestere og Europamestere og som har hevdet seg blant de beste i en årrekke. Idretten vår har gode og viktige rollemodeller her. 8. Bordtennisspillere på NTGU NTGU har tatt inn de første bordtenniselevene. Ved å gå på NTGU får man et skikkelig toppidrettsopplegg fra yngre alder. 3.2 SVAKHETER I NORSK BORDTENNIS 1. Få klubber som satser på toppidrett Det er i dag totre klubber i landet som driver utvikling av unge spillere på et nivå som gjør at de på jevn basis produserer gode, unge bordtennisspillere. Svake klubber er norsk toppbordtennis kanskje største utfordring. Vi er avhengig av sterke klubber for å få fram flest mulig unge, dyktige spillere. 2. Få trenere med kunnskap om toppidrett Trenere med god kompetanse er en forutsetning for å få fram gode spillere. Dessverre er det få med denne kompetansen i Norge og alt for mange av de som har kompetansen bruker den ikke 6

aktivt i klubbene. Det er stor mangel på kunnskap om hvordan man utvikler gode bordtennisspillere i Norge. 3. Spillerne begynner for sent med kvalitetstrening Sammenlignet med spillere fra landene vi oftest sammenligner oss med starter våre beste spillere generelt mye senere med skikkelig bordtennistrening. Dette gjør at våre spillere henger etter, spesielt i teknisk utvikling som vi må ta igjen på et senere tidspunkt. 4. Ved NTGinntak er elevene for svake sportslig En konsekvens av svake klubber, få fungerende trenere med god kompetanse og at spillerne begynner for sent å spille er at elevene som begynner på NTG som 16åringer er svakere spillemessig enn det vi skulle ønske. Spesielt gjelder dette teknisk og vi klarer ofte aldri å ta igjen det tapte i forhold til våre konkurrenter. 5. For mange slutter å spille på høyt nivå etter NTG De seneste årene har et flertall av spillerne som har fullført NTG sluttet å spille eller trappet kraftig ned. Utøvere som kunne blitt viktige ressurspersoner for norsk bordtennis både som spillere og som sparring blir dermed borte. 6. Vi mangler tradisjoner og vinnerkultur Norsk bordtennis har noen sterke internasjonale enkeltprestasjoner, men har ingen tradisjoner på toppnivå internasjonalt. Vi får dermed ikke den drahjelpen det er å ha vært god tidligere. De manglende sterke resultatene er også en svakhet i forhold til troen på at vi kan bli gode i miljøet og hos spillerne selv. 3.3 MULIGHETER I NORSK BORDTENNIS 1. Forbedre toppidrettssatsingen i Kategori1klubbene Dagens ordning med Kategori1klubber som får støtte til en halv trenerlønn er i utgangspunktet et breddetiltak, men siden det er fra bredden vi skaper toppspillerne vil det ligge et potensial i å stimulere Kategori1klubbene til å legge mer ressurser også i å utvikle gode spillere. 2. Utdanne flere nye, unge klubbtrenere som ønsker å få til noe Det er en generasjon av yngre, ivrige trenere som er i ferd med å etablere seg i norsk bordtennis. Her finnes det muligheter til å skape ny giv og få inn litt nytt blod i klubbene rundt om. 3. Gode gutteårganger i 94 og 95 og gode jenteårganger i 96 og 98 Hvilke årganger som er gode kan være litt tilfeldig i småidretter som bordtennis. Det er imidlertid sterke guttegenerasjoner i 94 og 95 årgangen, som kan gi muligheter for gode spillere på sikt. Det samme gjelder for 96 og 98årgangen på jentesiden. 4. Etablere et rikssenter for bordtennis Ved å etablere egen bordtennishall med gode fasiliteter som vil kunne fungere som et rikssenter for toppidrett, vil kunne gi et løft for norsk bordtennis. 5. Klubber og regioner må ta et større ansvar i det daglige toppidrettsarbeidet Det er i klubbene den daglige treningen skjer. Det må tenkes og drives toppidrett i det daglige arbeidet på klubb og regionplan. På regionnivå må det også tenkes og drives toppidrett. Regionsamlinger skal være for de yngste utøverne som skal ta steget opp på landslagssamlinger. Første møte med internasjonal konkurranse skal være i regi med klubb eller region. 6. Ressurspersoner med bakgrunn fra NTG Flere som har gått på NTG er viktige ressurspersoner i klubber, som trenere, sparring og klubbledere. 7

3.4 TRUSLER FOR NORSK BORDTENNIS 1. Økonomien blir svakere de nærmeste årene Bortfallet av automatinntekter fra 1. juli 2007 betyr kraftig endrede rammevilkår for NBTF. Millioninntekter faller bort og dette vil trolig få konsekvenser også for de økonomiske ressursene toppidretten har til rådighet. 2. Mistillit til NBTF i deler av bordtennismiljøet I deler av norsk bordtennis er det til dels stor mistillit til NBTF. Dette er en trussel også mot toppidretten, siden konflikt virker hemmende på utviklingen i sporten generelt. Det blir færre frivillige på alle nivåer og som igjen kan føre til dårligere økonomi. 3. Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett Bestemmelsene for barneidrett sier blant annet at barn kan delta i regionale konkurranser og idrettsarrangementer fra det året de fyller 11 år og at Barn til og med det året de fyller 12 år kan ikke delta i mesterskap som NM, EM og VM. Dette er nok en utfordring i forhold til våre konkurrenter som ikke har slike regler å forholde seg til. 4. Sterke klubber kan bli svakere Klubbdrift er ofte svært personavhengige. Dette gjelder også de få sterke bordtennisklubbene i Norge. Det vil derfor alltid være en fare for at en eller flere av klubbene som har gode treninger i dag vil kunne legge ned denne virksomheten. 3.4.1 OPPSUMMERING AV NÅSITUASJONSANALYSEN I NORSK TOPPIDRETT Styrker: Profesjonell og endringsvillig organisasjon God økonomistyring Godt toppidrettsystem på NTG Motiverte landslagstrenere Generelt godt samarbeid innad i idretten Kategori1klubber etablert Funksjonshemmede utøvere i Europa og verdenstoppen Bordtennisspillere på NTGU Svakheter: Få klubber som satser på toppidrett Få trenere med kunnskap om toppidrett Spillerne begynner for sent med kvalitetstrening NTGelevene for svake når de begynner For mange slutter å spille på høyt nivå etter NTG Vi mangler tradisjoner og vinnerkultur Muligheter: Forbedre toppidrettssatsingen i Kategori1klubbene Utdanne flere nye, unge klubbtrenere som ønsker å få til noe Gode gutteårganger i 94 og 95 og gode jenteårganger i 96 og 98 Etablere et rikssenter for bordtennis Klubber og regioner må ta et større ansvar i det daglige toppidrettsarbeidet Ressurspersoner med bakgrunn fra NTG Trusler: Økonomien blir svakere de nærmeste årene Mistillit til NBTF i deler av bordtennismiljøet Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett Sterke klubber kan bli svakere 8

4 STYRING For at organisasjonens ulike ledd trekker i samme retning, er styringsparameterne, verdier, visjon, hovedmål, resultatmål og strategiske virkemidler, skissert i denne strategiplanen 20092014. Gode målsettinger bør være ambisiøse, men oppnåelige. De bør også være konkrete og målbare både når det gjelder hva som skal oppnås og når dette skal skje. 4.1 VERDIER Toppidrettskulturen baseres på idrettens grunnverdier og det disse grunnverdiene betyr for den enkelte utøver. Like mye som dette er toppidrettens verdigrunnlag gjelder det som verdigrunnlag for NBTF dens medarbeidere, trenere, spillere, ledere og deres arbeid: glede gjennom mestring fellesskap gjennom utvikling sammen helse gjennom et helhetlig liv ærlighet gjennom synbare holdninger 4.2 VISJON Visjonen gir et mentalt bilde på det vi ønsker å oppnå. For organisasjonen Norges Bordtennisforbund gjelder Flere og bedre bordtennisspillere. For toppidrettssatsingen gjelder Norske bordtennisspillere i Europa og verdenstoppen. 4.3 FORMÅL NBTF skal legge forholdene til rette slik at utøvere kan utvikle seg i henhold til overordnet mål, dvs helhetlig og målrettet utvikling av norske bordtennisspillere til høyt internasjonalt nivå fra ung spiller til senior. 4.4 OVERORDNET MÅL Kvalifisere utøvere til Olympiske Leker og Paralympics i 2012. Medaljer i internasjonale mesterskap, herunder Olympiske Leker, Paralympics, VM og EM innen 2014. 4.5 RESULTATMÅL For å nå de ambisiøse hovedmålene, er delmål gode måleparametere på den planlagte utviklingen. Resultatmålene er utarbeidet år for år. Resultatmål er alltid vanskelig, spesielt fordi det er så mange forutsetninger som ligger fram i tid som det er vanskelig å forutse med nøyaktighet. 9

Resultatmål 20092014 Herrer senior Sesong Resultat EM/ VM lag Verdensranking 2008/ 2009 Blant de 24 beste (EM) En topp 100, tre topp 300 2009/ 2010 Blant de 24 beste (EM) En topp 100, tre topp 300 2010/ 2011 Blant de 24 beste (EM) Blant de 40 beste (VM) En topp 150, tre topp 300 2011/ 2012 Blant de 24 beste (EM) En topp 150, tre topp 300 2012/ 2013 Blant de 19 beste (EM) Blant de 30 beste (VM) En topp 100, tre topp 300 2013/ 2014 Blant de 16 beste (EM) En topp 100, tre topp 300 Damer senior Sesong Resultat EM/ VM lag Verdensranking 2008/ 2009 Blant de 26 beste (EM) En topp 150, to topp 600 2009/ 2010 Blant de 30 beste (EM) En topp 100, tre topp 600 2010/ 2011 Blant de 26 beste (EM) Blant de 50 beste (VM) En topp 100, tre topp 500 2011/ 2012 Blant de 24 beste (EM) To topp 500 2012/ 2013 Blant de 19 beste (EM) Blant de 50 beste (VM) To topp 500 2013/ 2014 Blant de 16 beste (EM) To topp 400 Herrer junior Sesong Resultat EM lag Europaranking 2008/ 2009 Blant de 16 beste En topp 50, to topp 100 2009/ 2010 Blant de 16 beste En topp 50, to topp 100 2010/ 2011 Blant de 16 beste En topp 50, to topp 100 2011/ 2012 Blant de 16 beste To topp 50, to topp 100 2012/ 2013 Blant de 8 beste To topp 30, to topp 50 2013/ 2014 Blant de 16 beste To topp 50, en topp 100 Damer junior Sesong Resultat EM lag Europaranking 2008/ 2009 Blant de 25 beste To topp 150 2009/ 2010 Delta med lag 2010/ 2011 Delta med lag 2011/ 2012 Blant de 29 beste To topp 150 2012/ 2013 Blant de 26 beste To topp 150 2013/ 2014 Blant de 16 beste En topp 50, to topp 100 10

Gutter kadett Jenter kadett Sesong Resultat EM lag Sesong Resultat EM lag 2008/ 2009 Blant de 24 beste 2008/ 2009 Deltok ikke 2009/ 2010 Blant de 20 beste 2009/ 2010 Blant de 35 beste 2010/ 2011 Blant de 20 beste 2010/ 2011 Blant de 29 beste 2011/ 2012 Blant de 26 beste 2011/ 2012 Blant de 20 beste 2012/ 2013 Blant de 26 beste 2012/ 2013 Blant de 16 beste 2013/ 2014 Blant de 20 beste 2013/ 2014 Blant de 16 beste Funksjonshemmede herrer senior Sesong Resultat EM/ VM/ Paralympics Verdensranking 2008/ 2009 2 medaljer i Paralympics, Nr 1 klasse 5, to blant de 20 beste andre 2 medaljer i EM klasser 2009/ 2010 2 medaljer i VM Nr 1 klasse 5, to blant de 20 beste andre klasser 2010/ 2011 2 medaljer i VM Nr 1 klasse 5, to blant de 20 beste andre klasser 2011/ 2012 2 medaljer i EM Nr 1 klasse 5, en blant de 15 beste andre klasser 2012/ 2013 2 medaljer i Paralympics Nr 1 klasse 5, to blant de 10 beste andre klasser 2013/ 2014 Funksjonshemmede damer senior Sesong Resultat EM/ VM/ Paralympics Verdensranking 2008/ 2009 16 dels finale EM En blant de 20 beste 2009/ 2010 32 dels finale VM En blant de 20 beste 2010/ 2011 16 dels finale VM En blant de 15 beste 2011/ 2012 8 dels finale EM En blant de 15 beste 2012/ 2013 16 dels finale Paralympics En blant de 10 beste 2013/ 2014 11

5 NBTFS TOPPIDRETTSSATSING 20092014 Figuren gir et bilde av strategien for toppidrettssatsingen i NBTF i et langsiktig perspektiv. Formål NBTF skal legge forholdene til rette slik at utøvere kan utvikle seg i henhold til overordnet mål, dvs helhetlig og målrettet utvikling av norske bordtennisspillere til høyt internasjonalt nivå fra ung spiller til senior. Visjon Norske bordtennisspillere i Europa og verdenstoppen Overordnet mål Kvalifisere utøvere til Olympiske Leker og Paralympics i 2012. Medaljer i internasjonale mesterskap, herunder Olympiske Leker, Paralympics, VM og EM innen 2014. Verdier Glede Fellesskap Helse Ærlighet Resultatmål Se resultatmål for hvert enkelt landslag Strategiske virkemidler Fra ung spiller til senior Spillerutvikling Internasjonal erfaring Utenlandsk sparring Samarbeid klubber, regioner og NBTF Trenerutvikling Optimalisere senteret Media, kom. og markedsføring Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak 12

5.1 STRATEGISKE VIRKEMIDLER For å nå målene må man ha strategiske virkemidler som bidrar til å gjennomføre de ulike tiltakene. Med strategiske virkemidler menes et overordnet sett med virkemidler som skal være førende for alle aktører. I dette ligger det at aktørene skal iverksette egne tiltak hvor virkemidlene er førende for tiltakene. Med aktører menes NBTF, regioner og klubber. NBTF har valgt følgende strategiske virkemidler for å ivareta toppidrettssatsingen på en profesjonell måte: 1. Spillerutvikling 2. Internasjonal erfaring 3. Utenlandsk sparring 4. Samarbeid klubber, regioner og NBTF 5. Trenerutvikling 6. Optimalisere senteret 7. Media, kommunikasjon og markedsføring På hvert enkelt strategiområde skal tiltak, frist og ansvarlig person fremkomme i tiltaksplanen for toppidrettssatsingen som utarbeides i forkant av hver sesong. Tiltaksplanen utarbeides av idrettslig leder i samarbeid med hver enkelt landslagstrener og Toppidrettsutvalget. Planen skal presenteres for landslagstrenere, regionstrenere, klubbtrenere som har utøvere på landslag og andre støttespillere. Alle skal være delaktige og ta ansvar i arbeidet med toppidrettsutviklingen. Idrettslig leder er ansvarlig for den daglige oppfølgingen. 5.1.1 STRATEGISK VIRKEMIDDEL 1: SPILLERUTVIKLING Tiltak: Kartlegge utøveres indre motivasjon og vilje til å satse Individuelle spillersamtaler gjennomføres av landslagstrener for de ulike gruppene minimum en gang pr sesong. Motivasjon, treningsmengde, individuelle mål kartlegges og man avtaler på hvilket nivå utøveren skal befinne seg ved neste spillersamtale og følge opp dette mellom samtalene. Tiltak: Bred satsing på unge spillere i forbundsgruppene I ung alder er det svært vanskelig å vite hvem som vil bli den beste spilleren på sikt. Samtidig vet vi at det er nødvendig med god konkurranse i en årgang for å få fram gode spillere. Mange spillere på samme alder som satser bordtennis gir også et godt miljø. Det er derfor ønskelig å satse bredt i ung alder og stimulere forholdsvis mange spillere til å trene mye og utvikle seg som bordtennisspillere. Tiltak: Stimulere til mye trening I tillegg til å trene riktig og med god kvalitet er det en forutsetning at spillere trener mye dersom de skal bli gode. Den daglige treningen hjemme i klubbene er vesentlig. For å stimulere til høye treningsmengder bør vi derfor stille krav til treningsmengde for å være med i forbundsgruppen for yngre og junior. For å stimulere til høy treningsmengde og bevisstgjøre spillerne på sin treningsmengde er treningsdagbok et effektivt virkemiddel. Føring av treningsdagbok fører også til intern konkurranse om å trene mest hvilket er en heldig effekt. Tiltak: Spisset tilbud til de beste unge spillerne For å få ut det beste av de mest lovende, unge spillerne bør disse gis ekstra stimulering i form av ekstra trening med god kvalitet, samt ekstra tett oppfølging gjennom sesongen. Her må klubben og regionen bidra med tiltak, i tillegg til NBTF. 13

Tiltak: Økt fokus på fysisk trening God fysisk trening er en forutsetning for å bli en god internasjonal spiller i dag. I alle landslagsgrupper må vi ha bedre fokus på dette Rutiner rundt testing, individuelle målsettinger og evaluering av disse må settes i system. Tiltak: Utvikle de beste unge spillerne Dersom seniortreneren og teknisk/taktisk trener trekkes aktivt med i utviklingen av de beste yngre, både gutter og jenter, som er på vei opp vil det kunne korte ned tiden før vi igjen vil kunne ha spillere som kan sørge for at vi hevder oss internasjonalt på seniornivå. Seniorlandslagstreneren og teknisk/ taktisk trener bør involveres både på treningssamlinger med yngre utøvere og i turneringer. Tiltak: Tilrettelegge for de etablerte spillerne Dersom Geir Erlandsen og Wang Jianfeng skal fortsette og spille på det norske seniorlandslaget vi avtale premisser mellom NBTF og utøvere. De vil fortsatt spille på et meget høyt nivå i flere år. Det er også viktig å gi rammebetingelser for de etablerte spillerne som bor og trener i Norge. Tiltak: Tettere oppfølging i et helhetlig perspektiv Ukentlig kontakt mellom landslagsutøver og landslagstrener. Utarbeide utviklingstrapp og gjennomføre testing på alle utøvere på alle landslag, se vedlegg Benytte den helhetlig spillerutviklingsmodellen og foreta jevnlige tester, se vedlegg Tiltak: Samlinger Samlinger i regi av NBTF (landslagssamlinger, forbundssamlinger) og regionsamlinger. 5.1.2 STRATEGISK VIRKEMIDDEL 2: INTERNASJONAL ERFARING Tiltak: Konkurrere riktig med tilpasset matching i utenlandske stevner Utøverne må matches riktig i forhold til sitt eget nivå. Det er viktig å gi dem hard internasjonal motstand, men også matche dem på en måte som gjør at de får erfaring også med å vinne kamper i utlandet. I tillegg vil det være viktig å gi de unge som vi har mest tro på erfaring med mesterskap, slik at de så tidlig som mulig blir trygge i den situasjonen. Tiltak: Seriespill for utenlandsk klubb Stikkord konkurrere med riktig tilpasset motstand. Tiltak: Internasjonale treningssamlinger på egne initiativ Blant annet har Espen Rønneberg og Eric Berner tatt initiativ til å oppholde seg i henholdsvis Kina og Sverige over lengre perioder for å trene med de beste. De viser engasjement og vilje til å bli best. Tiltak: Endre Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett om deltakelse i internasjonale og nasjonale mesterskap Bestemmelsene for barneidrett sier blant annet at barn kan delta i regionale konkurranser og idrettsarrangementer fra det året de fyller 11 år og at Barn til og med det året de fyller 12 år kan ikke delta i mesterskap som NM, EM og VM. Tiltak: Økt internasjonal fokus i forhold til mål og prestasjonsutvikling Alle utøvere i forbundsgrupper skal ha internasjonale mål etter fylte 13 år. 14

5.1.3 STRATEGISK VIRKEMIDDEL 3: UTENLANDSK SPARRING Tiltak: God og variert sparring Systemet med kinesiske sparringspartnere som bor i Norge i to tremåneders perioder fungerer svært godt og bør videreføres. I tillegg ville det vært optimalt å hente inn andre utenlandske eller norske spillere i kortere perioder som sparring, f eks på samlinger eller på NTG. Sportslig og sosialt utbytte. Tiltak: Utenlandske spillere i eliteserie Utenlandske spillere vil kunne heve nivået på den daglige treningen på NTG og i klubber. I tillegg vil disse utenlandske spillerne, fortrinnsvis kinesere, ha mulighet til å representere en klubb i eliteserien. Tiltak: Leilighet NBTF har investert i en leilighet på Bjølsen i nær tilknytning til NTGs treningsshall. Leiligheten muliggjør at vi kan ha kinesisk og annen sparring boende over tid og våre utøvere har god sparring til enhver tid. Dette er finansiert av NBTF. 5.1.4 STRATEGISK VIRKEMIDDEL 4: SAMARBEID KLUBBER, REGIONER OG NBTF Tiltak: Samarbeid og ansvarsfordeling mellom forbundet, regioner og klubber må utfylle hverandre For å lykkes med å utvikle toppidrettssatsingen i norsk bordtennis og for å nå målene vi har satt oss, så er det helt avgjørende at alle organisasjonsleddene samarbeider og at arbeidsfordelingen naturlig utfylle hverandre. Med alle ledd i organisasjonen menes klubber, regioner og forbund. Tiltak: Involvere klubber og regioner til å tenke toppidrett i det daglige arbeidet Klubber som har utøvere på landslag må følge opp utøveren mellom NBTFs aktiviteter og aktivt bidra til at satsingen forsterkes. Gi opplæring i bruk av den helhetlige spillermodellen. Regionene må bidra til at de mest talentfulle utøverne ivaretas sportslig, gjennom f eks internasjonal matching og regionsamlinger, før de er klare for å representere på landslag. Tiltak: Forbundssamlinger i regioner Forbundssamlinger i regioner skal ta sikte på å gi yngre utøvere i alderen 812 år mulighet til ekstra kvalitetstrening. Forbundssamlinger i regioner skal bære preg av å ha et mer toppidrettstankegang, og vi tror det kan være fornuftig at det jobbes etter modellen som f eks brukes på guttekadetter og herrer juniorer. Målet må være fra klubbtrening til regionsamling til forbundssamlinger i regioner til landslagssamling. Trenerkapasiteter til forbundssamlinger i regioner må på plass i alle regioner og lønnes av NBTF. Tiltak: Daglige klubbtreninger med fokus på toppidrett Ansvaret for utvikling av utøvere ligger primært i klubbene og på NTG. Det er den daglige treningen som er viktig. Kvalitet og kvantitet. Klubbene har hovedansvaret for utøverne og må gi talentfulle utøverne mulighet for internasjonal matching før de blir tatt ut på representasjonsoppdrag for NBTF. 5.1.5 STRATEGISK VIRKEMIDDEL 5: TRENERUTVIKLING Tiltak: Bedre status for treneryrket i Norge slik at det motiverer for yrkeskarriere Gi mulighet for støtte til høyere trenerutdanning, samt gi deltakere forutsetning for å bli faglig og administrative ledere på heltid. 15

Tiltak: Videreutvikle landslagstrenere Gjennom Olympiatoppens kurs og seminartilbud, samt NBTFs trenerseminar. Alle landslagstrenere skal gjennomføre NBTFs høyeste trenerutdannelse eller tilsvarende utenlandsutdannelse. Tiltak: Gi klubbtrenere god bordtennisutdanning gjennom kurs og samlinger Skal vi få gode unge spillere må vi også ha god trening i klubbene som igjen krever gode trenere. Vi må derfor bidra til at klubbtrenerne i klubbene, der det jobbes med unge spillere, utvikler seg faglig og at det holdes jevnlig kontakt med dem, slik at de holder motivasjonen oppe i sitt arbeid. Tiltak: Rekruttere deltakere av begge kjønn til Trener 2utdanning Gjennom forbund og regioner skal trenere få tilbud om trenerkurs og etterutdanning. Tiltak: Trenerhospitering Nye trener 1 og trener 2 kan med fordel være hjelpetrenere på regions, forbunds og landslagssamlinger. På denne måten får de mer kunnskap fra erfarne trenere og vil dermed kunne gjøre bruk av den nyervervede kunnskapen i klubbsammenheng. 5.1.6 STRATEGISK VIRKEMIDDEL 6: OPTIMALISERE SENTERET Tiltak: Rekruttere spillere til NTGU Et bordtennistilpasset opplegg er tilrettelagt for bordtennis på NTGU og det er sentralt å rekruttere lovende spillere inn på skolen. Tiltak: Rekruttere spillere til NTG Bordtennis Rekruttere minimum 3 utøvere pr skoleår. Tiltak: Bedre sportslig tilbud gjennom individuell oppfølging Det er god individuell oppfølging på NTG i dag, men den kan bli enda bedre. Den helhetlige spillerutviklingsmodellen danner grunnlaget. I tillegg er det potensial for å gjøre enda mer av individuelle tilpasninger ved hjelp av verktøy som video, kampanalyser og kinatrening. Tiltak: Etablering av bordtennishall eiet av NBTF De daglige NTGtreningene flyttes til denne hallen. Etter hvert kan man tenke seg at tilbudet kan bygges ut til å omfatte landslagssamlinger, regionsamlinger, stevner, landskamper m.m. Tiltak: Opplegg for utdanning og deltidsjobb Spillere som ønsker å fortsette å satse bordtennis etter videregående skole eller endt utenlandssatsing, vil ikke kunne leve av dette alene. Det er derfor nødvendig at de enten studerer eller jobber ved siden av. Skal vi klare å holde på spillerne må vi derfor legge til rette for at det skal gå an å jobbe deltid eller studere ved siden av treninger ved denne bthallen. På denne måten vil vi kunne holde på flere av de nest beste spillerne våre, samt gi en mer kvalitetsmessig oppfølging av de aller beste. Tiltak: Benytte Olympiatoppens tjenester Våre toppidrettsutøvere skal optimalisere bruken av Olympiatoppens tjenester innenfor styrketrening, utholdenhetstrening, testing etc. 16

5.1.7 STRATEGISK VIRKEMIDDEL 7: MEDIA, KOMMUNIKASJON OG MARKEDSFØRING Tiltak: Tilgjengeliggjøre informasjon under fliken Toppidrett på www.bordtennis.no Det er utviklet mye relevant og god informasjon om bl a trening og utvikling av bordtennisspillere, treneroppgaver og annet som kan være av interesse for trenere, spillere og andre. Dette skal tilgjengeliggjøres på NBTF s nettsted. Tiltak: Videreutvikle Eliteserien Eliteserien er et viktig konkurransetilbud for våre beste spillere, og rammeverket må til enhver tid være av så god kvalitet at spillerne finner det attraktivt å delta. Eliteserien skal være flaggskipet til norsk bordtennis. Eliteserien videreutvikles i samarbeid med sektor Arrangement. 17

Implementering i NBTF, Regioner og Klubber For å oppnå de langsiktige målene må alle organisasjonsledd samarbeide og arbeidsfordelingen må naturlig utfylle hverandre. Med alle ledd i organisasjonen menes forbund, regioner og klubber. Oppgaver og ansvar må forsøkes i praksis og justeres underveis. Strategiske virkemidler Spillerutvikling Internasjonal erfaring Utenlandsk sparring Ansvar NBTF Ansvar Region Ansvar Klubb Har et overordnet ansvar for helhetlig spillerutviklingsmodellen og utviklingstrappen. Etablerer planer for landslagene. Skal sammen med klubber og i samarbeid med deres trenere, bidra til å legge til rette for en god helhet og oppfølging av de beste spillerne. Etablere konkurranseplaner for landslagene. Uttak av spillere til tiltak. Legge til rette for riktig internasjonal matching av landslagsutøvere i ulike aldre. Kontakt med Kina og sørge for alt det formelle. 34 kinesere hvert år. Kontinuerlig oppfølging av NTGkineserne. Gjennom sentrale regionsklubber skal den helhetlige spillerutviklingsmodellen implementeres i klubber. Motivere klubber til godt barne og juniorarbeid. Motivere klubber til å satse på konkurransebordtennis. Ta ansvar for regionale samlinger for klubbenes beste spillere (812 år). Etablere konkurranseplaner, med uttak, for de beste utøverne. Legge til rette for at klubbenes beste unge utøvere får internasjonal matching gjennom deltakelse i stevner i f eks Sverige, Danmark, Finland og lignende. Legge til grunn den helhetlige spillerutviklingsmodellen og utviklingstrapp. Oppfølging av de beste spillerne i hht planer. Legge til rette for spillerutvikling i tråd med klubbens egen profil, ambisjoner, planer og strategi. Ufarliggjøring av konkurranser gjennom bordtennisskoler og organisert trening. Legge til rette for at klubben beste unge utøvere får internasjonal matching gjennom deltakelse i stevner i f eks Sverige, Danmark, Finland og lignende. Delta på treningssamlinger i andre land. Benytte kinesisk sparring i den daglige treningen og på eliteserielaget. Samarbeid klubber, regioner og klubber Trenerutvikling Sørger for at kursmateriell for trenerutdanning er oppdatert. Bidra til å legge utdanningstiltak til Nye trener 1 og trener 2 kan med fordel være hjelpetrenere på regionssamlinger. Markedsføre og gjennomføre Ansette trenere med trenerutdanning og utdanne egne. Engasjere de trenerne som utdannes ved å gi med utfordrende 18

regionene med sentral medvirkning i gjennomføringen. Markedsføre treneryrket for å høyne status og motivere flere til å bli trenere. Gjennomføre årlige trenerseminarer. Synliggjøre Olympiatoppens kursvirksomhet. Nye trener 1 og trener 2 kan med fordel være hjelpetrenere på forbunds og landslagssamlinger. utdanningstiltak. Gjennomføre årlige Trener 1kurs. Temakvelder med trenerne. oppgaver og ansvar. Være med på å gi treneryrket status. Temakvelder med trenerne. Optimalisere senteret Være sparringspartner for NTG. Stille krav da NBTF gir årlig tilskudd for drift opprettholdelse av bordtennistilbudet. Etablering av bordtennishall eiet av NBTF. Gjennomføre daglige NTGtreninger her. Gjøre bruk av hallen til landslags og forbundssamlinger. Opplegg for utdanning og deltidsjobb gjennom samarbeidspartnere. Trenerhospitering. Gjøre bruk av hallen til regionale samlinger mm. Utvikle spillere som tilfredsstiller opptakskravene til NTG Bordtennis og NTGU. Trenerhospitering. Media, kommunikasjon og markedsføring Tilgjengeliggjøre relevant informasjon på vårt nettsted www.bordtennis.no under fliken Toppidrett. Videreutvikle Eliteserien. Kontakt mot lokale aviser. Oppdatere egne nettsider. Støtte opp om Eliteserien. Kontakt mot lokale aviser. Oppdatere egne nettsider. 19

INNHOLDSFORTEGNELSE VEDLEGG 5.2 DEFINISJON AV LANDSLAG Landslaget består av de utøverne som er tatt ut av NBTF for å representere sin nasjon i aktuelle arrangement, tiltak, treningssamling eller annet. 5.3 DEFINISJON AV FORBUNDSGRUPPE Forbundsgruppen består av de utøvere som er tatt ut av NBTF til tiltak, treningssamling eller annet. Forbundsgruppen er dynamisk. 5.4 UTTAKSKRITERIER Følgende kriterier vil bli tatt med i vurderingen av hver spiller eller forbundsgruppe: treningsmengde treningsintensitet innstilling før, under og etter trening fysiske egenskaper psykiske egenskaper tekniske egenskaper motoriske egenskaper klubbmiljø sosiale situasjoner livsstil langsiktige målsettinger resultater profesjonalitet utad trenerens tro på den enkelte spiller 5.5 RETNINGSLINJER FORBUNDSGRUPPER Under utarbeidelse Damer senior Treningsmengde pr uke: Føre treningsdagbok Andre krav? Damer junior Treningsmengde pr uke: Føre treningsdagbok Andre krav? Piker kadett Treningsmengde pr uke: Føre treningsdagbok Andre krav? 20

Herrer senior Treningsmengde pr uke: Føre treningsdagbok Andre krav? Herrer junior Treningsmengde pr uke: Føre treningsdagbok Andre krav? Gutter kadett Treningsmengde pr uke: Føre treningsdagbok Andre krav? Funksjonshemmede herrer Treningsmengde pr uke: Føre treningsdagbok Andre krav? Funksjonshemmede damer Treningsmengde pr uke: Føre treningsdagbok Andre krav? 5.6 FORVENTNINGER TIL UTØVERE PÅ FORBUNDSGRUPPER Følgende forventinger stilles til utøvere på forbundsgruppe og landslag: føre treningsdagbok vise/ utvikle holdninger som er i samsvar med norsk modell for toppidrett, dvs være en 360 dagers utøver (trening 360 dager i året) være en 24timers utøver (bevisst planlegging av dagen) være en minutt/ sekundutøver (alltid trene med høy kvalitet) utføre pålagt egentrening bevisst holdning og inntak av riktig kosthold bevisst restriktiv holdning til bruk av alkohol/ røyk/ snus sørge for tilstrekkelig hvile/ søvn i perioder med mye trening/ konkurranser være åpen, ydmyk, ærlig i forholdet til spillere, lagledere, støtteapparat (snakke med hverandre ikke om hverandre) vise absolutt lojalitet internt (ved uenighet innad vis enighet utad) være en lagspiller (ta hensyn til, gi støtte, respektere medspillere, lagets beste er overordnet ditt beste) være presis ved fremmøte til trening, reiser, møter etc forsikre seg om at personlig spilleutstyr alltid er tilgjengelig til konkurranse og trening (ved reiser skal slikt utstyr tas med inn på fly) vise mot til å takle forandringer og nye løsninger være kreativ og nysgjerrig på nye ting og kunnskaper ha en bevisst og avvisende holdning til enhver form for doping, være imøtekommende og positiv til gjennomføring av dopingkontroller, samt holde seg informert om hvilke preparater som står på dopinglisten 21

oppfølging av NBTFs sponsoravtaler delta i nasjonale konkurranser spilleren skal prioritere deltakelse i NBTFs nasjonale konkurranser som NM, Stiga Norges Cup og Stiga Norges Cup finalen, når dette er mulig 5.7 FORVENTNINGER TIL LANDSLAGSTRENERE Følgende forventinger stilles til landslagstrenere. Treneren har det fulle og hele ansvar for helheten og lage klare definerte mål: Hva kreves for å nå Europatoppen/ verdenstoppen (arbeidsoppgaver) Hva må til for å vinne EM/ VM/ OL Utviklingsmål for landslaget Trenerrapporter kvartalsvis Utarbeide parametere som måler fremgang, f eks arbeidskravanalyse Kontakt med Olympiatoppen ved behov Delta på seminarer, møter i Olympiatoppens regi 5.8 UTVIKLINGSTRAPP Eget vedlegg i Excel. 5.9 SPILLERUTVIKLINGSMODELL Den helhetlige spillerutviklingsmodellen analyseres og måles utøverens fysiske basisegenskaper, tekniske ferdigheter, generelle bordtennisferdigheter, konkurranseferdigheter, skole, restitusjon og kosthold og andre forhold rundt spilleren. Dette verktøyet er viktig for å utvikle den komplette utøveren. Eget vedlegg i Excel. Slutt 22