Plotting av data i grafer

Like dokumenter
Brukergrensesnittet i LabVIEW

Plotting av data. Kapittel Plott med plot-funksjonen

FYS3240/4240 Forslag til prosjektoppgave for Lab 4: DAQ-øvelse med LabVIEW

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120

Introduksjon til LabVIEW-programmering

MATLABs brukergrensesnitt

Inf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse.

VH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg:

LabVIEW seriekommunikasjon med mikrokontroller

Simulering i MATLAB og SIMULINK

Veiledning i GIMP GIF-Animasjon

Denne labøvelsen gir en videre innføring i elementær bruk av programmet Maple.

AUTOCAD Artikkelserie. Fra Color til Named og omvendt

Inst. for elektrofag og fornybar energi

TMA Kræsjkurs i Matlab. Oppgavesett 1/3

Obligatorisk oppgave 1

Side 1 av 12

MyLocator2 Brukermanual v1.6 ( ) Utdrag av vlocpro2/vlocml2 brukermanual

ELEKTRONIKK 2 DAK-ØVING 6 Endre i transistormodell, DCsvip, AC-svip, impedans 2004

2 Regulering av varmeovn med PI-regulator

Kvantitativ analyse. MUS2006 Musikk og bevegelse V2015

Lær å bruke Autograph av Sigbjørn Hals

Begge metodene har som utgangspunkt at du har lagt inn et ortofoto av feltet eller en skannet tegning i Intrasisprosjektet eller ArcMap-fila.

TELE2010A Digital Systemkonstruksjon

Microsoft Project 2000

Nr. Forklaring 1 Skriv BASELINE i kolonne A og TILTAK i kolonne B. "Baseline" vil bli fase A på grafen, mens "Tiltak" blir fase B 2 Legg inn verdiene

Lineær analyse i SIMULINK

Om plotting. Knut Mørken. 31. oktober 2003

Forenklet brukerveiledning for Milestone XProtect Smart klient 3.0e

Aktiviteter registrert i Activities & Events kan presenteres grafisk i Activities Graphical modulen.

Hvordan forandrer jeg på innstillingene langs aksene, slik at hele grafen viser? Dette kan du gjøre på seks ulike måter:

Enkel plotting i LibreOffice/OpenOffice og Excel

NTNU. TMA4105 Matematik 2 våren Maple-øving 1. Viktig informasjon. Institutt for matematiske fag. maple01 1.

Innføring i Excel. Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial ) Oppgave 1

ting å gjøre å prøve å oppsummere informasjonen i Hva som er hensiktsmessig måter å beskrive dataene på en hensiktsmessig måte.

Simuleringsalgoritmer

Inst. for elektrofag og fornybar energi

Hurtigstartveiledning

Følgende «tommelfinger-regler» bør (må) følges:

Hvordan slette midlertidige filer i Java kontrollpanel

C:\My Documents\FP2000\Forvrengning med FFT\ADDA.pas Printed at 07:42 on 18 Feb 2000 Page 1 of 2

Control Engineering. MathScript. Hans-Petter Halvorsen

Noen ArcGIS-operasjoner

Ny versjon av Tazett porteføljestyringssystem.

BIM2Share AS BIM2Share Kommentering & Signering uten roller Brukerveiledning

TDT Datateknologi, programmeringsprosjekt

SymWriter: R6 Innstillinger, preferanser og verktøylinjer

Oppgavesett videregående kurs i NVivo 9

Bruksanvisning i Mathcad Videregående skoler i Oppland

Akkurat den samme begrunnelsen som vi brukte med variabelen X 2. "Jeg bruker internett mye mer på i-phone nå enn det jeg gjorde før på mobilen.

Introduksjon...5. Systemkrav...7. For Windows...9

DATAUTFORSKNING I EG, EG 7.1 OG EGENDEFINERTE FUNKSJONER SAS FANS I STAVANGER 4. MARS 2014, MARIT FISKAAEN

Stabilitetsanalyse i MATLAB og LabVIEW

Komme i gang med programmet Norgeshelsa

Søke opp to bilder for å sammenligne: skriv inn søkeord/studentnummer, trykk på grønn pil

AUTOCAD Artikkelserie. Tabeller

BEGYNNERKURS I SPSS. Anne Schad Bergsaker 24. november 2017

Exercises population. Øyvind Ryan

Oppgave 4. Med utgangspunkt i eksemplet gitt i oppgaveteksten er veien ikke lang til følgende kode i Matlab/Octave:

MATLAB for STK1100. Matematisk institutt Univeristetet i Oslo Januar Enkel generering av stokastiske variabler

Hva er nytt i GeoGebra 3.0? Sigbjørn Hals

Bruk av kildeavskrifter som er merket med grønn kule

Numeric Solver er spesielt nyttig for slike ligninger.

Kap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje

QuickGuide Oppdateres fortløpende ved nye funksjoner

Pipfrog AS Flere nettbutikker og språk

Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård

Test av USB IO-enhet. Regulering og HMI.

1. NetBeans IDE: Lage en enkel mobilapplikasjon

Oppgavesett for NVivo 10

Forelesning Klasse T1A Side 1 av 11

Hurtigstart. Hva er GeoGebra? Noen fakta

Hydrostatikk/Stabilitet enkle fall

ArcMap: Lage kart for en variabel og eksportere den til bildefil

Omsetningsdatabasen i Fenistra Eiendom

Innføring i Excel. Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial )

Innføring i bruk av PSpice;- Schematics og Probe

og Java

Biorun v. 2.0 Bruksanvisning Programvare

Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool):

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 3. Løsningsforslag

Installasjon InfoMediaPlayer:

NY PÅ NETT. Operativsystemer

versjon 1.1 Brukermanual

Kommentarer til boka Regneark for barnetrinnet 1

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

6105 Windows Server og datanett

Hvordan komme i gang med MUSITs applikasjoner

Kapittel Oktober Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 14.

6105 Windows Server og datanett

TMA4105 Matematikk 2 Vår 2008

Trinn 1. Denne får du vanligvis ikke opp, men i så fall: trykk på «turneringsutforskeren»

Excel er et regneark-program i Microsofts Office-pakke for beregninger og grafisk presentasjon av data. Typiske anvendelser av Excel er

MAT 1110: Oblig 1, V-12, Løsningsforslag

Løypelegging ved bruk av

VEILEDNING FOR INSTALLASJON AV SIGNALOPPSETT I AUTOCAD

Hvordan lage kontrolldiagrammer legge inn tall i Epidata. Eksempel I-diagram

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P TI-84

Nedlasting av SCRIBUS og installasjon av programmet

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: OPPG.NR.: DS4E. FREKVENS OG SPRANGRESPONSANALYSE Med ELVIS

Transkript:

Kapittel 8 Plotting av data i grafer 8.1 Forskjellige typer grafer De viktigste plottetypene eller graftypene er Waveform Chart, som gir kontinuerlig oppdatert plotting, med stadig nye punkter på grafen. Verdiene langs x-aksen (oftest tidsaksen) genereres automatisk av LabVIEW. Waveform Graph, som plotter en eksisterende dataserie (array) av y-variabelen som funksjon en dataserie (array) av x-variabelen, som forutsettes å være et gitt, konstant intervall mellom de enkelte verdiene. XY Graph kan plotte også flere y-verdier. XY Graph, som plotter en eksisterende dataserie (array) av y-variabelen som funksjon en dataserie (array) av x-variabelen. XY Graph kan plotte flere y-verdier. I x-dataserien kan det godt være varierende intervall mellom de enkelte verdiene. Disse grafene er tilgjengelige fra Controls Palette / Graph og legges derfra inn på VI ens frontpanel. 1 La oss se på et eksempel. I VI en plott.vi er alle de tre ovennevnte grafene lagt inn. (plott.vi bygger på sigtrans.vi, jf. figur 3.1 og 3.2, men med følgende elementer fjernet: Viseren for y, lampa som indikerer fortegnet av y og tallfeltet for while-løkke-iterasjonsnummeret i.) Figur 8.1 viser 1 Det kan hende at du i diagrammet ikke får koplet signalkilden (ledningen) til grafens terminal. Det skyldes i så fall inkompatible datadimensjoner. En metode som alltid virker, er høyreklikk på signalkilden i diagrammet / Create Indicator, hvilket oppretter en standardindikator (f.eks. tallfelt eller cluster). Så går du til frontpanelet og erstatter den nettopp opprettede indikatoren med et passende graf-element (høyreklikk / Replace / Controls Palette / Graph). 67

68 Lær LabVIEW trinn for trinn frontpanelet, og figur 8.2 viser diagrammet for plott.vi. Både Figur 8.1: Frontpanelet for en VI med 3 forskjellige typer grafer. (Fil: plott.vi) inngangssignalet u og utgangssignalet y plottes i de tre grafene. I Waveform Chart plottes signalene kontinuerlig. I Waveform Graph og XY Graph plottes de genererte dataseriene eller arrayene for u og y etter at while-løkka er stoppet 2 (det er altså hele arrays som plottes). Kommentarer: Se frontpanelet i figur 8.1. Grafene har stort sett standard utseende, bortsett fra at jeg har skrevet u hhv. y i feltene for kurvebeskrivelsene(plotlegend)oppetilhøyreforgrafene.viskali kap. 8.2 se mer på hvordan grafer kan konfigureres. 2 Det er nødvendig med kontrollert stopp av while-løkka for at plottingen i Waveform Graph og XY Graph skal fungere. Stopp-knappen gir kontrollert (veldefinert) stopp, mens Abort-knappen i verktøylinja gir ukontrollert (udefinert) stopp.

Lær LabVIEW trinn for trinn 69 Figur 8.2: Diagrammet for en VI med 3 forskjellige typer grafer. (Fil: plott.vi) Se diagrammet i figur 8.2. Terminalen for Waveform Chart er plassert inne i while-løkka. Dette er nødvendig for at plottet skal bli oppdatert kontinuerlig mens while-løkka kjører. Se diagrammet. Terminalene for Waveform Graph og XY Graph er plassert utenfor while-løkka. Det er fordi de skal foreta plott av hele arrays. Se diagrammet. Signalene u og y samt tiden t er koplet til hvert sitt koplingspunkt på while-løkkas ramme. Det er nødvendig at disse termineringspunktene settes opp med Enable Indexing (dessverre er Disable Indexing forhåndsverdien), hvilket du gjør via høyreklikk på koplingspunktene. Enable Indexing medfører at det lages arrays av hhv. u, y og t mens while-løkka går, og det er disse arrayene som blir plottet i Waveform Graph og XY Graph. T s -variabelen (som representerer tidsskrittet som while-løkka kjøres med) er også ført ut av while-løkkas ramme, men for den skal vi beholde forhåndsvalget Disable Indexing i koplingspunktet på while-løkke-ramma. Se diagrammet. Dataene som skal plottes, samles på passende måte før de koples til grafenes terminaler vha. Bundle- og/eller Build Array-funksjoner. Disse funksjonene fins på Functions Palette / Cluster-paletten hhv. Functions Palette / Array-paletten. Figur 8.2 kan brukes som en oppskrift for bruk av de tre graftypene. Andre måter å bruke grafene på er vist med eksempler tilgjengelige via

70 Lær LabVIEW trinn for trinn menyvalget Help / Find Examples / Fundamentals / Graphs and Charts osv. 8.2 Konfigurering av grafer Vi skal se på noen av de mest aktuelle måtene å konfigurere grafer på. Vi ser på et eksempel. VI en konfiggraf.vi inneholder en Waveform Chart som er konfigurert på diverse måter, som forklart nedenfor. Inngangssignalet u og utgangssignalet y plottes kontinuerlig i Waveform Chart. konfiggraf.vi er laget med utgangspunkt i plott.vi, jf. figur 8.1 og 8.2, men med både Waveform Graph og XY Graph fjernet (for å forenkle eksempelet). Figur 8.3 viser frontpanelet, og figur 8.4 viser diagrammet. Figur 8.3: Frontpanelet for konfiggraf.vi, som demonstrerer konfigurering av grafer. Kommentarer til konfiggraf.vi: 3 Grafens navn (Label) og beskrivelse (Caption) kan angis etter høyreklikk på grafen / Visible Items / Label evt. Caption. Felt for kurveinformasjon (Plot Legend), se oppe til høyre i forhold til grafen i figur 8.1, kan åpnes med høyreklikk på grafen / Visible Items / Plot Legend. Kurveutseendet kan bestemmes ved høyreklikk på den aktuelle kurven i Plot Legend, se figur 8.5.Herfra kan en velge linjetykkelse, linjefarge, linjemarkering m.m. 3 Punktene gjelder utvikling av grafen, men flere av punktene er også tilgjengelige for brukeren (via høyreklikk på grafen) mens VI en kjører.

Lær LabVIEW trinn for trinn 71 Figur 8.4: Diagrammet for konfiggraf.vi, som demonstrerer konfigurering av grafer. Tallfelter (Digital Display) for hver av signalene som plottes, kan vises i tillegg til grafen. Tas fram med høyreklikk på grafen / Visible Items / Digital Display. I figur 8.1 er tallfeltene plassert ved siden av grafens kurbeskivelse (Plot Legend), og tallfeltene er gitt hvit bakgrunnsfarge. Verdilinjer/rutenett (Grid) er lagt inn via høyreklikk på grafen / X Scale / Formatting, hvilket åpner dialogvinduet X Scale Formatting vist i figur 8.6. I dette dialogvinduet velges Grid Options, som gir mulighet til å velge verdilinjer i x-retningen og/eller y-retningen, samt farger på linjene. Reell tid langs x-aksen realiseres ved å sørge for at verdien av dx i høyreklikk/x-scale/formatting,hvilket åpner dialogvinduet X Scale Formatting vist i figur 8.6, har samme verdi som tidsskrittet VI en

72 Lær LabVIEW trinn for trinn Figur 8.5: Kurveutseendet kan bestemmes ved høyreklikk på den aktuelle kurven i Plot Legend kjøres med, som er 0,1 sek. for kurvekonfig.vi. I dette dialogvinduet kan du også velge dataformatet for x-aksen. (I prinsippet skal en kunne angi (tids)inkremenet langs x-aksen via egenskapen XScale/ Range / Increment, se nedenfor om bruk av egenskapsnode for å konfigurere grafen, men etter min erfaring er ikke dette en robust måte å gjøre det på, dvs. det er ikke alltid det virker.) Oppdateringsmåte velges via høyreklikk / Advanced / Update Mode. (Jeg pleier å bruke Sweep Chart.) Autoskalering langs aksene kan velges via høyreklikk på grafen / X Scale (eller Y Scale) / Autoscale. Størrelsen av lager for historiske data (Chart History Length) kan endres fra 1024 (forhåndsverdi) til f.eks. 5000. Denne størrelsen bestemmer hvor mye tidligere data som kan vises gjennom høyreklikk på grafen / Visible Items / Scrollbar. Aksetekst kan editeres ved å klikke på de respektive tekstfeltene og skrive. Bakgrunnsfarge for plottevinduet og for selve grafen kan velges med Tools Palette / Select Color osv. I konfiggraf.vi er det valgt transparent bakgrunnsfarge for grafen.

Lær LabVIEW trinn for trinn 73 Figur 8.6: Diverse muligheter for konfigurering av grafen, bl.a. innlegging av verdilinjer i x-retningen og/eller y-retningen fins i dialogvinduet X Scale Formatting, som åpnes med menyvalget høyreklikk på grafen / X Scale / Formatting / Grid Options. Størrelsen av såvel hele grafvinduet som selve plottevinduet inni grafvinduet kan utvides eller reduseres ved å trekke i et hjørne i det aktuelle vinduet. Grafen kan tømmes via høyreklikk på grafen / Data Operations / Clear Chart (evt. Clear Graph). Programmatisk konfigurering av grafen kan gjøres vha. grafens egenskapsnode (Property Node), som kan åpnes (via diagrammet eller frontpanelet) med høyreklikk på grafen eller dens terminal / Create / Property Node. Egenskapsnoder er beskrevet i kap. 7. I diagrammet vist i figur 8.2 er en egenskapsnode benyttet til følgende: Å sette startverdi langs x-aksen lik 0. Settes med egenskap X Scale / Range / Minimum. Å sette maksimalverdi langs x-aksen lik 30 (men når 30 sekunder er gått, vises området 30 60 langs x-aksen, deretter 60 90, osv.). Settes med egenskap X Scale / Range / Maximum. Å tømme grafen ved oppstart. Dette gjøres ved å kople et tomt array til History-egenskapen. (Det kan være hensiktsmessig å la

74 Lær LabVIEW trinn for trinn LabVIEW selv generere dette arrayet, ved høyreklikk på History-egenskapen / Create Constant.) Egenskapsnoden er i konfiggraf.vi plassert i en sekvensstruktur (Sequence) utenfor while-løkka, hvilket innebærer at egenskapsnoden aktiveres én gang. Sekvensstrukturen benyttes her kun av visuelle grunner. (Den kan legges inn i diagrammet fra Functions Palette / Structures /Sequence. Sekvensstrukturen er nærmere beskrevet i kap. 12.3.)