Årsrapportundersøkelsen

www.pwc.no Årsrapportundersøkelsen 2012

Kontakt Oppsummering og hovedfunn Bjørn Einar Strandberg bjorn.einar.strandberg@no.pwc.com +47 952 61 015 Ingrid J. Vinje ingrid.vinje@no.pwc.com +47 481 61 798 Anders S. Frostrud anders.frostrud@no.pwc.com +47 916 62 295 Olav T. Hoslemo olav.hoslemo@no.pwc.com +47 916 62 241 Undersøkelsen er gjennomført av Ingrid J. Vinje, Anders S. Frostrud og Olav T. Hoslemo i samarbeid med Bjørn Einar Strandberg, partner i PwCs fagavdeling. Årsrapportundersøkelsen er en kartlegging av informasjonskvaliteten i årsrapportene til selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess. Det er femte året undersøkelsen gjennomføres. Det har vært få endringer i regnskapsstandardene (IFRS) i løpet av regnskapsåret 2012. Dette har gitt selskapene mulighet til å forbedre rapporteringen uten å måtte ta hensyn til nye krav. Årets undersøkelse viser imidlertid noe ulike trender. På enkelte områder viser resultatene at utviklingen går i riktig retning, mens på andre områder er det fortsatt mange selskaper som synes å være i brudd med standardene. Virksomhetssammenslutning For virksomhetssammenslutninger er samtlige selskaper som rapporterer etter IFRS på Oslo Børs og Oslo Axess undersøkt. 18 % av selskapene har gjennomført virksomhetssammenslutning i 2012, en reduksjon på fire prosentpoeng fra 2011. Et vektet gjennomsnitt av allokering av kjøpspris viser, for årets undersøkelse, en markant økning i fordelingen til goodwill (52 %) og immaterielle eiendeler (47 %) sammenlignet med 2011 (henholdsvis 34 % og 37 %). Over halvparten av kjøpsprisen allokeres til goodwill, noe som betyr at selskapene betaler en betydelig pris utover identifiserbare eiendeler. Ved virksomhetssammenslutning skal selskaper i henhold til IFRS 3 presentere en oppkjøpsanalyse. 18 % av selskapene på Oslo Børs og Oslo Axess har foretatt ett eller flere oppkjøp i 2012. Av disse er det 82 % av selskapene som presenterer en oppkjøpsanalyse, noe som er en klar tilbakegang fra 2011 da det var 96 % som presenterte dette. Finansiell risikohåndtering Det identifiseres flere forbedringsområder innenfor presentasjonen av finansiell risikohåndtering i årets undersøkelse. Kun 54 % av årets utvalg presenterer en aldersfordeling av finansielle eiendeler med kredittrisiko. Dette representerer en tilbakegang sammenlignet med 2011 der 71 % av selskapene informerte om aldersfordeling for finansielle eiendeler. Videre er det mange selskaper som ikke presenterer sensitivitetsanalyser for valutarisiko, renterisiko og prisrisiko (markedsrisiko). Kun 26 % (2011: 32 %) presenterer sensitivitetsanalyse for prisrisiko, 72 % (2011: 81 %) for valutarisiko og 77 % (2011: 89 %) for renterisiko. En positiv utvikling ser vi imidlertid i selskapenes informering 2 Årsrapportundersøkelsen 2012

Innenfor enkelte regnskapsmessige områder viser resultatene at utviklingen går i riktig retning, mens innenfor andre områder er det fortsatt mange selskaper som er i brudd med standardene. om kapitalstyring. 80 % (2011: 71 %) av utvalget i årets undersøkelse definerer kapitalen de styrer etter. 65 % av selskapene beskriver i tillegg hvordan de påser at de er innenfor sine krav, mot 41 % i 2011. Aksjebasert avlønning Aksjebasert avlønning er ett av to nye temaer i årsrapportundersøkelsen for 2012. For aksjebasert avlønning er også samtlige selskaper som rapportere etter IFRS på Oslo Børs og Oslo Axess undersøkt. Hele 61 % av selskapene har ett eller flere aksjebaserte insentivprogrammer for sine ansatte. Bruken av personalopsjoner er mest fremtredende i avlønningsprogrammene, 59 % av selskapene med aksjebasert avlønningsprogram benytter personalopsjoner. Pensjon Pensjon er det andre nye temaet i årets undersøkelse. IAS 19R trådde i kraft 1. januar 2013. I henhold til den reviderte utgaven av pensjonsstandarden vil blant annet korridorløsningen elimineres. Dette medfører at aktuaravvik fra og med 1. januar 2013 i sin helhet skal føres mot utvidet resultat. Av selskapene i årets undersøkelse er det kun ett som har valgt å gjennomføre tidlig implementering av standarden. I henhold til IAS 19.83 skal diskonteringsrenten for pensjonsforpliktelsen fastsettes med utgangspunkt i foretaksobligasjoner av høy kvalitet (Obligasjoner med fortrinnsrett OMF), gitt et tilstrekkelig dypt marked. Norsk RegnskapsStiftelse erklærte i et skriv i november 2012 at bruken av OMF ikke lenger kunne avvises. Hele 84 % av selskapene med ytelsesbaserte pensjonsordninger har valgt å benytte OMF-renten som grunnlag for diskonteringsrenten fremfor renten på 10-årige statsobligasjoner. Nedskrivninger I henhold til IAS 36.8 har en eiendel falt i verdi dersom den balanseførte verdien overstiger dens gjenvinnbare beløp. Ved beregning av bruksverdi ved diskontering av fremtidig kontantstrømmer, skal den benyttede diskonteringsrenten oppgis i notene. For selskapene som har oppgitt diskonteringsrente ved nedskrivning av eiendeler med bestemt levetid viser det seg at gjennomsnittlig diskonteringsrente før skatt har gått ned med 0,9 % sammenlignet med 2011. Gjennomsnittlig rente i regnskapsåret 2012 (10,25 %) er dermed tilbake på nivået der den var i 2010. Gjennomsnittlig rente ved nedskriving av eiendeler med ubestemt levetid følger samme trend som for eiendeler med bestemt levetid, snittet for denne renten er for 2012 på 10,39 %, mot 11,53 % i 2011. Av selskapene som har hatt nedskrivninger på eiendeler med bestemt levetid i løpet av året, er det kun 27 % som oppgir referansen for verdifastsettelsen ved bruk av netto salgsverdi som måleattributt. Dette representerer en markant nedgang fra 2010 og 2011 (henholdsvis 79 % og 55 %). En mulig forklaring er at netto salgsverdi i økende grad er beregnet ved bruk av nåverditeknikker, og ikke markedspriser. Det er imidlertid svakt at 73 % tilsynelatende ikke følger standarden på dette området. Presentasjon av utvidet resultat i egenkapitaloppstillingen Ifølge IAS 1 skal årsresultat og utvidet resultat vises på hver sine linjer i egenkapitaloppstillingen. Dette for at endringer som følge av tradisjonelt resultat, utvidet resultat og transaksjoner med eierne skal kunne vises for hver bestanddel av egenkapitalen. 21 % av selskapene er i brudd med standarden, da de kun viser totalresultat på én linje i egenkapitaloppstillingen. Dette er en reduksjon fra 36 % i 2011. Årets undersøkelse har også sett på hvilke norske begreper som benyttes for Other Comprehensive Income (OCI) og Total Comprehensive Income (TCI). For OCI har 28 % (2011: 25 %) av selskapene benyttet andre inntekter og kostander, slik departementet har oversatt begrepet, mens 22 % (2011: 33 %) av selskapene bruker utvidet resultat. I oversettelsen av TCI har 61 % (2011: 37 %) benyttet totalresultat, i tillegg har ytterligere 22 % (2011: 57 %) benyttet en nærliggende variant av totalresultat. Kvartalsrapportering I Norge skal børsnoterte foretak avlegge kvartalsrapport for regnskapsårets fire kvartaler i henhold til verdipapirforskriften 5-5. Dette innebærer at det også skal utarbeides kvartalsrapport for 4. kvartal. Et av formålene med delårsrapporteringen er at markedet skal få god og oppdatert informasjon om utviklingen til selskapet, det er derfor uheldig om det blir store forskjeller mellom tallene som presenteres i Q4-rapporten og årsrapporten. I vårt utvalg har 26 % av selskapene endret totalresultat fra Q4-rapporten til årsrapporten, dette er på nivå med 2011. Imidlertid ser vi at endringene i større grad fremkommer på Oslo Axess i årets undersøkelse. Årsrapportundersøkelsen 2012 3

Innhold Oppsummering og hovedfunn 2 1. Innledning 6 2. Utvalget 8 2.1. Sektorfordeling 10 2.2. Børsverdi 10 2.3. Resultat 11 2.4. Statlig eierskap 12 2.5. Årsrapportens omfang 14 3. Presentasjon av resultatregnskapet 16 3.1. Presentasjon av resultatregnskapet 17 3.2. Utvidet resultat 18 3.2.1. Terminologi 18 3.2.2. Presentasjon av utvidet resultat 20 3.3. Resultatbegrep før driftsresultat 21 3.4. Resultat per aksje 22 3.5. Tilknyttet selskap 23 4. Endringer i egenkapital 24 4.1. Egenkapitaloppstillingen 25 4.2. Omregningsdifferanser 26 5. Kontantstrømoppstilling 28 5.1. Valg av direkte eller indirekte metode 29 5.2. Kontantstrøm til investeringer i varige driftsmidler 30 5.3. Klassifisering av renter 31 5.3.1. Betalte renter 31 5.3.2. Mottatte renter 32 5.4. Valutakursendringer på kontanter 33 6. Virksomhetssammenslutninger 34 6.1. Utvalget 35 6.2. Oppkjøpsanalyse 35 6.3. Allokering av totalt vederlag 37 6.4. Goodwill 38 6.5. Negativ goodwill 38 7. Immaterielle eiendeler og goodwill 40 8. Estimater og skjønnsmessige vurderinger 44 9. Nedskrivninger 46 9.1. Eiendeler med bestemt levetid 47 9.2. Eiendeler med ubestemt levetid 50 9.3. Nedskrivninger i beløp 51

10. Aksjebasert avlønning 52 10.1. Type avlønnings-program 54 10.2. Målgruppe 55 10.3. Horisont 55 11. Pensjon 56 11.1. Type pensjonsordning 57 11.2. Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) 60 11.3. Implementering før virkedato 61 15. Nøkkeltall 74 16. Andre regulatoriske krav 78 16.1. Erklæring fra styret og ledelsen 79 16.2. Informasjon om lederlønn og lederlønnserklæring 80 16.3. Revisor og revisjonsberetning 81 12. Segmenter 62 12.1. Segmentinformasjon 63 12.2. Resultatmål i segmentrapportering 64 12.3. Opplysninger om hele foretaket 65 13. Kvartalsrapportering 66 14. Finansiell risikohåndtering 68 14.1. Presentasjon av risiko 69 14.1.1. Markedsrisiko 69 14.1.2. Kredittrisiko 71 14.1.3. Likviditetsrisiko 71 14.2. Kapitalstyring og rente på lån 72

1. Innledning 6 Årsrapportundersøkelsen 2012

Årsrapportundersøkelsen belyser kvaliteten av rapporteringen i henhold til IFRS, samt hva som anses for å være beste praksis. Årsrapportundersøkelsen for 2012 tar for seg årsrapportene til et utvalg av selskapene på Oslo Børs og Oslo Axess som rapporterer etter IFRS, og er en objektiv vurdering av hvorvidt selskapene tilfredsstiller kravene som standardene setter. Årets undersøkelse er en oppfølging av de fire foregående års undersøkelser og ser derfor på mange av de samme regnskapsmessige områdene og problemstillingene som tildligere. Vi kan dermed benytte tidligere data til å belyse trender i børsnoterte selskapers rapportering de siste årene. Børsnoterte foretak i EU og EØS ble fra 2005 pliktig til å utarbeide konsernregnskap etter International Financial Reporting Standards (IFRS). I Norge blir rapporteringsplikten regulert av regnskapsloven 3-9 som viser til IFRS. IFRS er et internasjonalt regnskapsspråk der standardene fastsettes av International Accounting Standards Board (IASB). Behovet for et internasjonalt regnskapsspråk bunner i globalisering og grensekryssende transaksjoner. Mer enn hundre land og mange av verdens største økonomier benytter allerede IFRS og flere planlegger overgang den nærmeste tiden. Børsnoterte selskaper i USA må imidlertid benytte US GAAP og det er ikke tillatt å benytte IFRS med mindre selskapet er utenlandsk. Likevel konvergerer de to standardene mer og mer for å forenkle grensekryssende forståelse og innsikt i regnskapsrapporteringen. Undersøkelsen belyser kvaliteten av rapporteringen i henhold til IFRS, samt hva som anses for å være beste praksis. Formålet er å bidra til en positiv utvikling i informasjonskvaliteten i de børsnoterte selskapenes årsrapporter. Områdene vi presenterer i denne undersøkelsen er debatterte og komplekse områder, og er i tillegg områder som er spesielt påvirket av gjeldende markedsforhold. Det er også verdt å påpeke at selskaper kan ha valgt å se bort fra enkelte opplysningskrav når informasjonsverdien anses som uvesentlig for selskapet. Resultatene som presenteres kan derfor være noe preget av dette. Årsrapportundersøkelsen 2012 7

2. Utvalget 2.1. Sektorfordeling 2.2. Børsverdi 2.3. Resultat 2.4. Statlig eierskap 2.5. Årsrapportens omfang 8 Årsrapportundersøkelsen 2012

Undersøkelsen er basert på et tilfeldig utvalg av 90 selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess. For å oppnå størst mulig grad av sammenlignbarhet med tidligere årsrapportundersøkelser har vi tatt et utvalg fra de ulike børslistene; OBX, OB Match, OB Standard og Oslo Axess. Vi mener da at vi også oppnår et utvalg som er representativt for det norske markedet med tanke på størrelse og omsettelighet av selskapene. OBX-indeksen består av de 25 mest likvide aksjene på Oslo Børs, basert på en seks måneders omsetningsperiode OB Match er øvrige aksjer med minst ti handler per dag i gjennomsnitt, eller med mindre enn ti handler, men da med godkjent likviditetsgarantistavtale OB Standard er aksjer med færre enn ti handler per dag i gjennomsnitt og ingen likviditetsgarantistavtale Oslo Axess er en regulert og autorisert markedsplass i regi av Oslo Børs og består av mindre selskaper som ikke tilfredsstiller alle kravene til ordinær børsnotering Vi har som tidligere år valgt å inkludere alle selskapene på OBX, da disse selskapene utgjør en betydelig andel av markedsverdien på Oslo Børs. Imidlertid har vi utelatt selskaper som rapporterer etter US GAAP 1. Den resterende delen av utvalget består av tilfeldig utvalgte selskaper basert på relativt antall selskaper på hver børsliste. Av figur 2.1 ser vi hvordan fordelingen er på de ulike børslistene. Sammenlignet med fjoråret er andelen på OB Match, relativt til OBX, noe høyere. Selv om selskapene på OBX-listen er overrepresentert i utvalget med tanke på andelen disse utgjør av totalt antall selskaper listet på Oslo Børs og Oslo Axess, anses utvalget som representativt. Dette fordi selskaper som utgjør en vesentlig andel av markedsverdien på Oslo Børs er inkludert, samt at også mindre selskaper er inkludert. I årets undersøkelse er 35 av selskapene også med i fjorårets undersøkelse, det vil si en overlappingsprosent på 50. Figur 2.1 Utvalg fordelt på børslistene 90 selskaper 14% 26% OBX OB Match OB Standard Oslo Axess 18% 42% 1 Selskaper med aksjer notert på et regulert marked innenfor EU og EØS er i utgangspunktet pliktig til å utarbeide konsernregnskap i henhold til IFRS. Imidlertid er tredjelandsutstedere unntatt fra dette kravet gitt at regnskapsspråket de benytter er vurdert IFRS-ekvivalent (US GAAP og Japansk GAAP er gitt permanent IFRS-ekvivalens og kan benyttes av tredjelandsutstedere på Oslo Børs). Årsrapportundersøkelsen 2012 9

2.1. Sektorfordeling 2.2. Børsverdi Figur 2.2 viser den prosentvise fordelingen av selskapene på de ulike sektorene, basert på antall selskaper. Energi har høyest andel med 39 %, etterfulgt av industri, IT og konsumvarer. Fordelingen mellom sektorene har endret seg noe sammenlignet med fjoråret. Resten av utvalget fordeler seg mellom materialer, forbruksvarer, helsevern, finans, telekomoperatører og forsyning. Dette gir et godt bilde av bransjefordelingen på Oslo Børs. En sammenligning av sektorene i utvalget basert på børsverdi, ikke antall selskaper, viser at energi står for 50 % av utvalgets totale børsverdi. Den store andelen energi utgjør stemmer overens med at Oslo Børs er en energitung børs. Gjennomsnittlig børsverdi nådde toppen i 2010 og verdien i årets rapport er den nest laveste siden årsrapportundersøkelsen startet i 2008, se tabell 2.1. Videre har medianen falt, men forholdet mellom gjennomsnitt og median er det samme som i 2010. 12 % (2011: 16 %) av selskapene i årets utvalg har en børsverdi høyere enn 10 milliarder kroner, se figur 2.3. Det er også en mindre andel selskaper med børsverdi mindre enn 1 milliard kroner. Tabell 2.1 2008 2009 2010 2011 2012 Gjennomsnitt 10 340 16 432 22 444 17 425 14 841 Median 525 2 242 1 926 2 090 1 224 Snitt/median 20 7 12 8 12 Figur 2.2 Utvalg fordelt på børslistene GICS Figur 2.3 Fordeling av børsverdi MNOK Forsyning 1% Telekomoperatører 1% IT 12% Finans 7% Helsevern 6% Konsumvarer 8% Forbruksvarer 4% Industri 17% Materialer 6% Energi 39% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 39% 31% 12% 9% 9% 0-100 100-1.000 1.000-10.000 10.000-40.000 Over 40.000 2009 2010 2011 2012 10 Årsrapportundersøkelsen 2012

Vi observerer en stabil utvikling i gjennomsnittlig årsresultat fra 2010 til 2011, mens det i 2012 observeres en relativt markant nedgang. 2.3. Resultat Figur 2.4 viser utviklingen i årsresultatet for selskapene de ulike årene. Vi observerer at gjennomsnittlig årsresultat var relativt stabilt i årene 2010 og 2011, mens reduksjonen fra 2011 til 2012 er ganske markant. Av figur 2.5 ser vi andelen selskaper som går med underskudd er lavere på OBX enn OB Match, OB Standard og Oslo Axess. 17 % (2011: 14 %) av selskapene notert på OBX i utvalget hadde underskudd i 2012, mens andelen med underskudd er 69 % (2011: 70 %) på Oslo Axess. På OB Standard har 63 % (2011: 33 %) av selskapene overskudd i størrelsesorden 0 til MNOK 100. I 2011 var andelen på OB Standard med underskudd 42 % mot 25 % i år, så vi observerer at en betydelig del av selskapene på OB Standard har hatt en positiv resultatutvikling. Hele 42 % (2011: 33 %) av selskapene på OB Match hadde underskudd i 2012. Den relativt høye andelen av børsnoterte selskaper som går med underskudd viser hvor viktig børsen er for innhenting av kapital til slike selskaper, som ofte er i en utviklingsfase. 48 % av selskapene som har underskudd hører til energisektoren, mens IT står for 12 %. Det er ingen selskaper innenfor bransjene konsumvarer og telekomoperatører som har underskudd. Finanssektoren representerer 40 % av selskapene med over MNOK 5 000 i overskudd. De resterende selskapene med over MNOK 5 000 i overskudd fordeles jevnt mellom sektorene energi, materialer og telekomoperatører. Figur 2.4 Utviklingen i årsresultat Figur 2.5 Fordeling av ordinært resultat MNOK Gjennomsnitt Median 2 000 1 500 1 000 500 90 80 70 60 50 40 30 20 10 OBX OB Match OB Standard Oslo Axess 17% 4% 42% 25% 69% 57% 22% 21% 37% 63% 13% 23% 8% Snitt 2010 2011 2012 Median 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Underskudd 0-100 100-5000 Over 5000 Årsrapportundersøkelsen 2012 11

39 % av selskapene på Oslo Børs og Oslo Axess har statlig eierskap. 2.4. Statlig eierskap I årets undersøkelse har vi sett på andelen selskaper med statlig eierskap. Der det er naturlig, ønsker vi å se nærmere på i hvilken grad selskaper med statlig eierskap er relativt bedre til å følge ulike standarder. Uavhengig av børsliste har 39 % av selskapene statlig eierskap, se figur 2.6. Ved å være eier i en såpass stor andel av selskapene på Oslo Børs, vil staten indirekte kunne ha betydelig innflytelse på selskapenes evne og vilje til å følge gjeldende regelverk. Figur 2.7 viser andelen statlig eierskap i ulike intervaller. I 80 % av selskapene, som staten har eierskap i, er eierandelen mindre enn 10 %. Staten har selv uttalt at de ønsker en aktiv eierskapspolitikk og ønsker å være en stor eier 2. Vi kan dermed forvente at staten har større eierandel i flere av selskapene. Ser vi på intervallet 50-80 % eierandel utgjør dette kun 11 % av selskapene. I tillegg observerer vi at staten ikke eier mer enn 80 % av et selskap. Figur 2.6 Fordelingen av statlig eierskap Figur 2.7 Andelen statlig eierskap Statlig eierskap Ikke statlig eierskap 39% Over 80 0% 50-80 11% 61% 31-49 11-30 3% 6% 0-10 80% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Antall selskaper med statlig eierskap 2 Regjeringens eierskapspolitikk: http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/tema/eierskap/ statlig-eierskap/regjeringens-eierskapspolitikk.html?id=382882 12 Årsrapportundersøkelsen 2012

Basert på både antall selskaper og børsverdi har energisektoren høyest statlig eierskap. Figur 2.8 viser hvordan staten har fordelt eierskapet sitt på ulike sektorer, i forhold til antall selskaper og børsverdi. Ikke overraskende ser vi at energisektoren har høyest statlig eierskap, målt både i forhold til antall selskaper og børsverdi. I sektoren telekomoperatører er det statlige eierskapet ikke mer enn 3 %, målt ved antall selskaper. Måler vi etter børsverdi har staten nest størst eierskap i denne sektoren. Her skal det påpekes at børsverdien ikke er vektet i forhold til hvor stor eierandel staten har. Vi observerer at sektorene konsumvarer, industri, forbruksvarer og IT kjennetegnes ved at staten har eierinteresser i mange selskaper, men børsverdien av disse selskapene er relativt beskjeden. Figur 2.8 Statlig eierskap fordelt på sektorer Helsevern Forsyning IT Forbruksvarer Industri Konsumvarer Materialer Finans Telekomoperatører Energi 3% 0% 3% 1% 1% 2% 2% 3% 11% 9% 11% 17% 7% 9% 11% 9% 13% 14% 26% 49% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Antall selskaper Børsverdi Årsrapportundersøkelsen 2012 13

2.5. Årsrapportens omfang Et selskaps årsrapport skal kommunisere selskapets økonomiske prestasjoner for året, økonomisk stilling per balansedato, samt selskapets fremtidsutsikter. Informasjonen skal være relevant, forståelig, pålitelig og tidsriktig. Aksjonærer og andre interessenter er avhengig av denne informasjonen for å ta kvalifiserte beslutninger om selskapets posisjon og utsiktene fremover. For at informasjonen skal være så tydelig og lettfattelig som mulig, bør årsrapporten være direkte og relativt kortfattet. Flere har kritisert norske selskaper for å ha lange og kompliserte årsrapporter, noe som kan medføre at kritiske og viktige indikatorer om selskapets prestasjon forsvinner i uvesentlig informasjon. Det er også publisert flere rapporter som fremhever viktigheten av å redusere unyttig informasjon i årsrapportene, eksempelvis Cutting Clutter og Louder than Words fra FRC 3. Figur 2.9 viser utviklingen i årsrapportens lengde fordelt på ulike intervall. Endringene fra år til år er ikke dramatiske, men trenden er at lengden på rapportene øker. Imidlertid ser vi at andelen med sidetall i intervallet 51 til 75 har økt med fem prosentpoeng fra fjorårets til årets undersøkelse. Økningen i dette intervallet skyldes i all hovedsak at andelen i intervallet 76 til 100 er redusert, andelen selskaper med de aller lengste årsrapportene holdes dermed relativt konstant. Gjennomsnittlig antall sider i årets utvalg er 96, noe som er en oppgang fra 93 i 2011-rapporten, og på samme nivå med funnene i 2010-rapporten. Medianen er mer stabil og var uendret fra 2010 til 2011 på 87 sider, men har økt til 88 sider i årets undersøkelse. En større økning i gjennomsnittet, men stabil median, tyder på at det er noen observasjoner som har relativ stor effekt. Figur 2.9 Antall sider i årsrapporten totalt 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1% 4% 13% 10% 11% 22% 26% 26% 29% 27% 28% 29% 21% 31% 28% 36% 30% 30% 21% 26% 13% 10% 7% 11% 9% 2008 2009 2010 2011 2012 Under 50 51-75 76-100 101-150 Over 150 3 FRC står for Financial Reporting Council og er Storbritannias organ som kvalitetssikrer selskapenes rapportering og styring. 14 Årsrapportundersøkelsen 2012

Det er nærliggende å anta at det er en sammenheng mellom selskapets børsverdi og hvor omfattende årsrapporten er. I figur 2.10 er gjennomsnittlig børsverdi og median i de respektive intervallene plottet mot antall sider. Vi observerer at det er en korrelasjon mellom variablene og det er særlig for høye børsverdier vi ser at sideantallet er høyt, noe som stemmer med forventningen vår. Figur 2.11 viser hvordan årsrapportenes lengde fordeler seg på de ulike børslistene. Det er tydelig at årsrapportene blir lengre jo mer likvid aksjene på børslisten er. Likviditeten til et selskaps aksje har ofte sammenheng med børsverdien til selskapet. Ofte vil en likvid aksje ha høy børsverdi. Selskaper notert på Oslo Axess kjennetegnes ved at de ikke oppfyller kravene til ordinær notering og følgelig kan det være både store og små selskaper. Dermed vil ikke fordelingen i de ulike intervallene nødvendigvis ha en sammenheng med de andre listene på børsen. Figur 2.10 Sammenhengen mellom antall sider i årsrapporten og børsverdien MNOK Figur 2.11 Antall sider i årsrapporten i 2012 Per børsliste 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Under 50 51-75 76-100 101-150 Over 150 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 5% 19% 8% 35% 34% 19% 38% 30% 32% 15% 50% 22% 26% 38% 13% 3% 13% OBX OB Match OB Standard Oslo Axess Gjennomsnitt Median Under 50 51-75 76-100 101-150 Over 150 Årsrapportundersøkelsen 2012 15

3. Presentasjon av resultatregnskapet 3.1. Presentasjon av resultatregnskapet 3.2. Utvidet resultat 3.2.1. Terminologi 3.2.2. Presentasjon av utvidet resultat 3.3. Resultatbegrep før driftsresultat 3.4. Resultat per aksje 3.5. Tilknyttet selskap IAS 1 Presentasjon av finansregnskap Rapportering av resultatregnskapet reguleres av IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. Standarden inneholder overordnede krav til presentasjon av regnskapet, retningslinjer for struktur og minstekrav til innhold. 16 Årsrapportundersøkelsen 2012

Basert på årets utvalg er det registrert totalt 14 forskjellige begreper for å beskrive Other Comprehensive Income. 3.1. Presentasjon av resultatregnskapet Presentasjon av finansregnskapet reguleres av IAS 1. I henhold til IAS 1.38 kreves det at det oppgis sammenligningsinformasjon for foregående regnskapsperiode. Årets undersøkelse har kartlagt hvordan dette er tilfellet for resultatoppstillingen, balanseoppstillingen, kontantstrømoppstillingen, samt for egenkapitaloppstillingen. Frem til IFRS ble innført i 2005, var det en utbredt praksis å vise to år med sammenligningstall for resultatoppstillingen. Figur 3.1 viser at det fremdeles er flere selskaper som presenterer flere år med sammenligningstall. Funnene for 2012 kan gi en indikasjon på at selskapene som først velger å presentere mer enn ett år med sammenligningstall gjerne gjør det for samtlige oppstillinger, snarere enn tidligere år hvor enkelte oppstillinger skiller seg noe mer ut. Selskaper kan, i henhold til IAS 1, velge å kategorisere kostnadene etter art eller funksjon. Ved presentasjon av kostnadene etter art slår en sammen kostnader av samme art, herunder eksempelvis kjøp av materialer, lønn, avskrivninger og så videre (IAS 1.102). Ved en funksjonsbasert inndeling skiller en kostnadene etter funksjon eksempelvis som solgte varers kost, distribusjonskostnader, og administrasjonskostnader (IAS 1.103). I 2012 har 83 % av selskapene valgt å presentere kostnadene etter art, 10 % fremstiller kostnadene etter funksjon, mens 7 % av selskapene har valgt å benytte en miks av de to. Dette er på samme nivå som 2010 og 2011. Figur 3.1 Selskaper med to eller flere års sammenligningstall 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% 14 % 13 % 13 % 10 % 9 % 9 % 8 % 8 % 7 % 7 % 5 % 5 % 2010 2011 2012 Resultatoppstilling Egenkapitaloppstilling Balanseoppstilling Kontantstrømoppstilling Årsrapportundersøkelsen 2012 17

3.2. Utvidet resultat 3.2.1. Terminologi Utvidet resultat er en vanlig oversettelse av begrepet Other Comprehensive Income (OCI) og representerer endringer i egenkapitalen som ikke skyldes transaksjoner med eiere eller tradisjonelt resultat. Det var først i 2009 at det ble pliktig i henhold til IAS 1 å presentere slike poster i en egen oppstilling eller som del av resultatoppstillingen. I vårt utvalg er det registrert totalt 14 forskjellige begreper for å beskrive OCI, imidlertid er det fire som er fremtredende, se figur 3.2. Mot 2011 kan vi se at øvrige resultatelementer er mer fremtredende enn tidligere, mens både utvidet resultat og ikke minst totalresultat har opplevd en kraftig reduksjon. Totalresultat benyttes gjerne som oversettelse for Total Comprehensive Income, som representerer summen av det tradisjonelle resultatet og OCI. Bruken av Andre inntekter og kostnader 4 er noe mer hyppig enn i 2011, men mest fremtredende for undersøkelsen av 2012 er bruken av andre begreper for oversettelse av OCI. Hele 31 % av utvalget har benyttet andre alternativer enn de primært brukte, se figur 3.2. Eksempler på andre begreper benyttet er Inntekter og kostnader innregnet mot egenkapital og Andre totalresultat poster. Benevnelser som dette er imidlertid nært relatert til de mest hyppig brukte, men etter vårt syn bidrar ikke begrepene til klarhet i presentasjonen. Figur 3.2 Norske begreper brukt for Other Comprehensive Income 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 33 % 22 % Utvidet resultat (oppstilling) 28 % 25 % Andre inntekter og kostnader 29 % 6 % Totalresultat 4 % 13 % Øvrige resultatelementer 8 % 31 % Annet 2011 2012 4 Finanstilsynet bruker begrepet andre resultatkomponenter som ekvivalent for IFRS begrepet Other Comprehensive Income i sine årsregnskapsforskrifter. Finansdepartementet har i sin oversettelse av IAS-forskriften benyttet andre inntekter og kostnader. Av disse to er forfatterne av den oppfatning at Finanstilsynet har funnnet fram til en bedre formulering. 18 Årsrapportundersøkelsen 2012

Av figur 3.3 kan vi se at Total Comprehensive Income, i over 80 % av tilfellene, oversettes til en variant av totalresultat. 61 % benytter benevnelsen totalresultat i årets undersøkelse, mot 37 % i 2011. Vi ser at bruken av andre varianter av totalresultat har gått noe ned, dette gjelder også for bruken av totalresultat som oversettelse av OCI. Dette kan indikere at er i ferd med å oppnå en felles konsensus for at totalresultat er den mest egnede benevnelsen for å beskrive Total Comprehensive Income. Dette er også begrepet som anbefales brukt i PwC Norges IFRS eksempelregnskap 5. I denne publikasjonen anbefales også utvidet resultat som oversettelse for Other Comprehensive Income. Figur 3.3 Norske begreper brukt for Total Comprehensive Income 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 61 % 37 % 37 % 19 % 20 % 3 % Totalresultat Årets totalresultat Totalresultat for perioden 17 % 7 % Annet 2011 2012 5 PwC eksempelregnskap; http://www.pwc.no/no/ifrs/publikasjoner/ifrs-eksempel-regnskap-2012.pdf Årsrapportundersøkelsen 2012 19

Blant de utvalgte selskapene for 2012 presenterer 32 % utvidet resultat som en forlengelse av årsresultatet. 3.2.2. Presentasjon av utvidet resultat Tidlig i 2011 kommuniserte IASB 6 at standarden skulle skjerpes slik at selskaper måtte presentere utvidet resultat som en forlengelse av resultatet fra og med 2012. Dette fikk mye oppmerksomhet da det ble stilt spørsmål ved hvorvidt bunnlinjens totalresultat ville gi mening til regnskapsbrukerne. I juni 2011 trakk IASB denne endringen tilbake, og det er fremdeles valgfritt om man vil presentere utvidet resultat som en forlengelse av det tradisjonelle resultatet, eller som en egen oppstilling. Bakgrunnen for separasjonen mellom tradisjonelt resultat og utvidet resultat er at verdisvingninger som ikke bunner i selskapets drift, heller ikke skal gi store utslag på resultatmålingen. Det er imidlertid ikke noe entydig prinsipp som driver disse gevinstene og tapene ut av det tradisjonelle resultatet og inn i utvidet resultat. OCI-poster reflekterer bevegelser i pris eller verdsettelse, men det finnes også elementer som inkluderes i ordinært resultat som gjør dette. Typiske eksempler på hva IFRS krever presentert som utvidet resultat er: Endring i virkelig verdi på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Endringer i verdireguleringsreserven Omregningsdifferanser på utenlandske enheter Nye målinger av ytelsesbaserte pensjonsordninger (estimatavvik) Blant de utvalgte selskapene for 2012 presenterer 32 % utvidet resultat som en forlengelse av årsresultatet. Dette er en nedgang fra 2011, se figur 3.4. Denne nedgangen er omtrent tilsvarende økningen i antall selskaper som presenterer utvidet resultat som egen oppstilling på samme side. Totalt sett er det i 2012, som i 2011, kun 1 % som er i brudd med IAS 1 og presenterer utvidet resultat på en annen måte. I juni 2011 offentliggjorde IASB endringer i IAS 1 relatert til presentasjonen av poster i utvidet resultat. Virkningen ble satt til 1. regnskapsår etter 1. juli 2012 og vil derav være gjeldende for regnskapsåret 2013. Endringene knytter seg til at postene i utvidet resultat skal skilles mellom hvorvidt postene, Senere vil bli omklassifisert til resultat, eller Senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet For utvalget i årets undersøkelse er det allerede tre av selskapene som har valgt å skille de to gruppene i sin presentasjon. Figur 3.4 Presentasjon av OCI 100% 80% 60% 40% 20% 0% 5 % 1 % 1 % 36 % 33 % 32 % 24 % 30 % 34 % 27 % 41 % 32 % 2010 2011 2012 Forlengelse av resultatet Egen oppstilling påfølgende side Egen oppstilling på samme side Annet 6 IASB = International Accounting Standards Board 20 Årsrapportundersøkelsen 2012

3.3. Resultatbegrep før driftsresultat IAS 1 angir minstekravet til hvilke linjer som skal inngå i resultatoppstillingen, men regulerer ikke bruken av bruddsummer før årsresultatet. Det er nærmest unison praksis å vise driftsresultat for norske selskaper, men i tillegg viser en tredjedel av selskapene en bruddsum før driftsresultat, mens 4 % av selskapene har valgt å presentere flere. De vanligste bruddsummene er bruttofortjeneste eller driftsresultat før avskrivninger og amortiseringer (EBITDA). Den totale andelen på 39 % representerer i og for seg en nedgang fra 2011 der over halvparten av selskapene i utvalget presenterte en bruddsum før driftsresultat. Trenden over de siste fem årene taler imidlertid for at bruken av bruddsummer er økende. Se figur 3.5. En mulig forklaring til trendøkningen over de siste fem årene er at det regnskapsfaglige miljøet har blitt mer liberale når det gjelder presentasjon av resultatbegreper før driftsresultat. EBITDA eliminerer effekten av finansiering og skjønnsmessige beslutninger, eksempelvis nedskrivninger, og det betraktes derfor som et hensiktsmessig resultatmål for å analysere lønnsomhet på tvers av selskaper og bransjer. I tillegg benyttes EBITDA som et mål på operasjonell kontantstrøm, spesielt i multippelverdsettelse. Det er ikke nødvendigvis en positiv trend at det rapporteres mer EBITDA. Fremtidige endringer på regnskapsføring av leasing vil for eksempel kunne påvirke hva som inngår i EBITDA, og tallet er således ikke så entydig som noen tror. Enkelte bransjer er dessuten lite egnet for å bruke EBITDA som et relevant mål. Figur 3.5 Selskaper som presenterer en eller flere bruddsummer før driftsresultat 60% 50% 53 % 40% 30% 30 % 32 % 39 % 20% 25 % 10% 0% 2008 2009 2010 2011 2012 Årsrapportundersøkelsen 2012 21

3.4. Resultat per aksje I henhold til IAS 33.66 skal virksomheten presentere resultat per aksje og utvannet resultat per aksje på en likeverdig måte i resultatoppstillingen. Resultat per aksje og utvannet resultat per aksje skal presenteres både for videreført virksomhet og for all virksomhet. Resultat per aksje og utvannet resultat per aksje skal også presenteres for virksomhet under avvikling, denne informasjonen kan plassere i enten regnskapsoppstillingen eller i note. Tallene skal presenteres uavhengig om de er positive eller negative. Undersøkelsen viser at samtlige selskaper presenterer resultat per aksje for alle sammenligningsperioder i resultatoppstillingen. I henhold til IAS 33.67 kan resultat per aksje og utvannet resultat per aksje presenteres samlet hvis disse er like hverandre. 97 % av selskapene har presentert utvannet resultat per aksje, kun 3 % av årets utvalg er derav i brudd med IAS 33. Dette er en forbedring mot tidligere år. Resultat per aksje og utvannet resultat per aksje vil bare kunne være forskjellige fra hverandre dersom selskapet har positivt resultat og om det finnes utvannende elementer. Eksempler på slike elementer kan være opsjoner til ansatte og konvertible lån. For årets utvalg er det 17 % av selskapene som har et resultat per aksje som er ulikt utvannet resultat per aksje, dette er en økning fra 2011 der 12 % rapporterte forskjeller. 22 Årsrapportundersøkelsen 2012

3.5. Tilknyttet selskap Dersom virksomheten har investeringer i tilknyttet selskap (normalt 20-50 % eierandel), skal resultatandelen fra dette oppgis på egen linje i resultatregnskapet. Standarden gir ingen direkte føringer på hvor resultatet fra tilknyttet selskap skal presenteres utover et illustrerende eksempel der det er plassert etter finanskostnader. 46 % av selskapene i årets utvalg har interesser i tilknyttet selskap, mot 39 % i 2011. Av selskapene som har tilknyttede selskaper ser vi en nedgang i andelen som presenterer resultatene innen både drift og finans. Vi ser derimot en sterk økning i selskaper som presenterer resultatene fra tilknyttede selskaper på egen linje i resultatregnskapet i 2012. 37 % av selskapene har valgt dette, mot 26 % i 2011 og 18 % i 2010, se figur 3.6. Dette er i tråd med eksempeloppstillingen i IAS 1.82. Vi har også undersøkt hvor stor andel av årsresultatet som kommer fra tilknyttet selskap, og observerer en nedgang i forhold til tidligere år. Mens gjennomsnittet var 68 % i 2010 og 46 % i 2011, er det for 2012 nede på 16 %. Medianen har imidlertid økt for årets undersøkelse, dette er for 2012 7 %, mot 5 % i 2011 og 4 % i 2010. Av figur 3.7 ser vi at andelen over 100 % er fallende fra 2010 til 2012, i årets undersøkelse er det kun ett selskap (2 %) som oppgir en effekt på over 100 %. Den største økningen ser vi imidlertid i sjiktet 6-10 % og 11-100 %. Disse intervallene utgjør for 2012 49 % av selskapene, en økning fra 41 % i 2011 og 33 % i 2010. Det er verdt å merke seg at resultat fra tilknyttet selskap utgjør over 10 % av årsresultatet for 41 % av utvalget. En stor del av selskapenes verdiskapning presenteres derfor som ett nettobeløp med begrenset noteinformasjon. Figur 3.6 Presentasjon av resultater fra tilknyttede selskaper Figur 3.7 Andel av årsresultat som kommer fra tilknyttet selskap 100% 80% 60% 40% 18 % 50 % 26 % 44 % 37 % 41 % 100% 80% 60% 40% 15 % 7 % 2 % 24 % 37 % 39 % 9 % 4 % 10 % 35 % 19 % 15 % 20% 0% 32 % 30 % 22 % 2010 2011 2012 20% 0% 33 % 34 % 18 % 2010 2011 2012 Innen drift Innen finans Egen post 0 %-1 % 2 %-5 % 6 %-10 % 11 %-100 % Over 101 % Årsrapportundersøkelsen 2012 23

4. Endringer i egenkapital 4.1. Egenkapitaloppstillingen 4.2. Omregningsdifferanser IAS 1 Presentasjon av finansregnskap Presentasjon av endringer i egenkapital reguleres av IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. 24 Årsrapportundersøkelsen 2012

4.1. Egenkapitaloppstillingen Presentasjon av endringer i egenkapital reguleres av IAS 1. Informasjonen foretaket skal presentere i oppstillingen av endringer i egenkapital er beskrevet nærmere i IAS 1.106. Oppstillingen skal vise: Totalresultat for perioden, der det skal skilles mellom beløp som tilskrives majoriteter og minoriteter For hver post under egenkapitalen, virkninger av endringer i regnskapsprinsipper og korreksjon av feil regnskapsføring i henhold til IAS 8 En avstemming mellom balanseført verdi for hver klasse av innskutt egenkapital og fond ved begynnelsen og slutten av perioden, med en presentasjon av hver endring som følge av tradisjonelt resultat, totalresultat og transaksjoner med eiere I 2011 ble det foretatt endringer i det tidligere kravet om å presentere full spesifikasjon av utvidet resultat i egenkapitaloppstillingen. Standarden legger nå til grunn at resultatet skal vises på to linjer i form av resultat etter skatt og utvidet resultat. Presentasjon av totalresultat som en samlelinje tillates ikke. Som vi kan se av figur 4.1 går utviklingen i riktig retning med hensyn på kravene i standarden. For 2012 har 48 % av selskapene i utvalget presentert endringer i egenkapitalen med to linjer, mot 46 % i 2011 og 41 % i 2010. Videre har det også vært en økning i antall selskaper som presenterer full spesifikasjon av utvidet resultat. I årets undersøkelse har 31 % av selskapene valgt å gjøre dette, mot 19 % i 2011 og 29 % i 2010. Fremdeles er det hele 21 % av selskapene som er i brudd med IAS 1.106, da de viser totalresultat på én linje i egenkapitaloppstillingen. Utviklingen er imidlertid positiv dersom en sammenligner med tidligere år der 36 % var i brudd i 2011 og 30 % i 2010. Figur 4.1 Utvikling i presentasjon av utvidet resultat i egenkapitaloppstillingen 100% 80% 29 % 17 % 19 % 31 % 60% 40% 41 % 46 % 48 % 20% 0% 30 % 19 % 21 % 2010 2011 2012 Bare totalresultat i EK-bevegelsen To linjer ihht. standard Full spesifikasjon på utvidet resultat Har ikke utvidet resultat (kun 2011) Årsrapportundersøkelsen 2012 25

En mulig årsak bak økningnen fra 2011 til 2012 kan være at over 40 % av utvalget har underskudd, og mange har svake resultater. 4.2. Omregningsdifferanser Vi har videre undersøkt hvordan selskapene presenterer omregningsdifferanser i egenkapitaloppstillingen og hvor stor andel omregningsdifferanser utgjør av årsresultatet. I henhold til IAS 21 skal omregningsdifferanser innregnes som en adskilt egenkapitalpost, dette for tydelig å kunne vise effekten differansene har på resultatet og egenkapitalen. Figur 4.2 illustrerer hvor stor andel omregningsdifferansene utgjør av årsresultatet de fem siste årene. Gjennomsnittet, i årets undersøkelse, har økt betydelig mot 2011. Gjennomsnittet for 2012 er på 28 % mot 7 % i 2011. Medianen har også vokst, imidlertid i noe mindre grad, i form av 5 % i 2012 mot 3 % i 2011. Sammenhengen mellom median og gjennomsnitt kan gi en indikasjon på at det er en mindre andel av selskapene i utvalget som opplever særlig høye effekter på årsresultatet fra omregningsdifferanser. Merk at beregningene er gjort med absolutte størrelser samt at selskaper som ikke har omregningsdifferanser ikke er inkludert i tallene. Figur 4.2 Omregningsdifferanser i prosent av årsresultat 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 78 % 73 % 25 % 28 % 8 % 11 % 7 % 3 % 3 % 5 % 2008 2009 2010 2011 2012 Median Gjennomsnitt 26 Årsrapportundersøkelsen 2012

Den samme utviklingen kan vi lese av figur 4.3. Figuren viser, for de fem siste årene, en vesentlig forskyvning mot lavere verdier for andelen som omregningsdifferanser utgjør av årsresultatet. Imidlertid viser det seg også her at omregningsdifferanser utgjør en større effekt i 2012. 62 % av selskapene opplever enn effekt på 10 % eller mindre i 2012, mot 68 % i 2011, noe som kan gi en indikasjon på økningen i medianet. Samtidig ser vi at det er en økning i intervallet fra 11 % og oppover for 2012, sammenlignet mot både 2011 og 2010, noe som kan bidra til å forklare økningen i gjennomsnittet. Figur 4.3 Omregningsdifferanser som andel av årsresultatet 2012 36 % 17 % 9 % 32 % 5 % 2011 39 % 29 % 10 % 22 % 2010 26 % 24 % 15 % 30 % 4 % 2009 6 % 20 % 6 % 49 % 20 % 2008 8 % 13 % 16 % 47 % 16 % 0 %-1 % 2 %-5 % 6 %-10 % 11 %-100 % Over 101 % Årsrapportundersøkelsen 2012 27

5. Kontantstrømoppstilling 5.1. Valg av direkte eller indirekte metode 5.2. Kontantstrøm til investeringer i varige driftsmidler 5.3. Klassifisering av renter 5.3.1. Betalte renter 5.3.2. Mottatte renter 5.4. Valutakursendringer på kontanter IAS 7 Oppstilling av kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen reguleres av IAS 7, og er en obligatorisk bestanddel i finansregnskapet jf. IAS 1. Sammen med regnskapsinformasjon skal kontantstrømoppstillingen gi brukerne av regnskapet relevant informasjon for vurdering av foretakets evne til å generere kontantstrømmer og dets behov for likvider. 28 Årsrapportundersøkelsen 2012

5.1. Valg av direkte eller indirekte metode I henhold til IAS 7.19 oppfordres selskapene til bruk av den direkte metoden ved presentasjon av kontantstrøm, men IFRS og US GAAP tillater den indirekte metoden. Imidlertid foreligger det konkrete forslag om kun å tillate oppstilling etter den direkte metoden. Bakgrunnen for dette forslaget er at den direkte metoden er mer konsistent med målene knyttet til presentasjonen av finansregnskapet. Undersøkelsen viser videre, i samsvar med tidligere år, at de fleste selskaper benytter indirekte metode ved presentasjon av kontantstrømoppstillingen. Kun 13 % av selskapene i årets undersøkelse benytter direkte metode, dette er likevel en liten fremgang fra 10 % i 2011. Ved indirekte metode begynner kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter med det regnskapsmessige begrepet årsresultat eller resultat før skatt. Deretter foretas justeringer for å ende opp med den faktiske kontantstrømmen. Direkte metode kan betraktes som mer intuitiv i form av at ved denne metoden presenteres alle kontantposter direkte. Med hensyn på tilnærmingen ville en naturlig forventning kanskje være at den direkte metoden benyttes av selskaper med enklere underliggende drift. Imidlertid ser vi at det fremdeles er en relativ overvekt at store finanskonsern som benytter den direkte metoden. Utbredelsen av den direkte metoden er stadig størst på OBX der 1 av 4 selskaper benytter seg av metoden, se figur 5.1 for fordeling på sektor og figur 5.2 for fordeling mellom børslistene. Figur 5.1 Direkte vs. indirekte metode Fordelt på sektor 120% 100% 80% 67 % 89 % 87 % 91 % 100 % 100 % 80 % 100 % 100 % 100 % 60% 40% 20% 0% 33 % 11 % 13 % Finans Energi Industri IT Konsumvarer 9 % 0 % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % Helsevern Materialer Forbruksvarer Telekomoperatører Forsyning Indirekte Metode Direkte Metode Årsrapportundersøkelsen 2012 29

5.2. Kontantstrøm til investeringer i varige driftsmidler Oppstilling av kontantstrømmer skal gi informasjon om hvordan foretaket har generert og forbrukt kontanter og kontantekvivalenter. Kvaliteten på enkelte områder i kontantstrømoppstillingene var et av flere tema i et rundskriv fra Finanstilsynet i desember 2011. I rundskrivet påpeker Finanstilsynet blant annet at oppstillingene i enkelte tilfeller inneholder poster som åpenbart ikke har kontantstrømeffekt og at flere delårsregnskaper viser for dårlig spesifikasjon. Normalt vil kontantstrøm på investeringer i varige driftsmidler være forskjellig fra tilganger i noten for varige driftsmidler grunnet ulikt tidspunkt for regnskapsføring av driftsmiddelet og den tilhørende kontanttransaksjonen. Dette tallet i kontantstrømmen er spesielt viktig for selskaper i sterk vekst og med større investeringsprogram. At det er gjort en justering i forhold til aktivering i året er viktig for slike selskaper ettersom en feil her vil måtte justeres andre steder i kontantstrømmen, noe som kan føre til vesentlige feil i kontantstrømmen fra drift. For 2012 har det vært en nedgang sammenlignet med 2010 og 2011 i hvorvidt tallene presentert i kontantstrømmen og i noten er ulike, se figur 5.3. Dette trenger imidlertid ikke være ensbetydende med at kvaliteten på kontantstrømmene er blitt dårligere. Figur 5.2 Direkte vs. indirekte metode Fordelt på børslister Figur 5.3 Andel selskaper der kontantstrøm fra investering i varige driftsmidler er forskjellig fra tilganger i note for varige driftsmidler 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 92 % 88 % 92 % 74 % 26 % 8 % 13 % 8 % OBX OB Match OB Standard Oslo Axess 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 77 % 76 % 68 % 70 % 64 % 2008 2009 2010 2011 2012 Indirekte Metode Direkte Metode 30 Årsrapportundersøkelsen 2012

5.3. Klassifisering av renter Etter IAS 7.31 skal kontantstrømmer fra betalte og mottatte renter begge presenteres separat. Betalte renter skal klassifiseres enten under drifts- eller finansieringsaktiviteter. Mottatte renter skal derimot plasseres under drifts- eller investeringsaktiviteter. 5.3.1. Betalte renter Det er gjerne stor forskjell mellom betalte renter og kostnadsførte renter da gjeldsposter kan generere rentekostnader uten at det medfører en påfølgende kontanttransaksjon gjennom året. For 2012, som tidligere år, er det stadig en relativt stor andel som er i brudd med IAS 7.31, ved at de ikke presenterer betalte renter på egen linje. Vi ser imidlertid en positiv utvikling i 2012 der 27 % ikke har oppgitt betalte renter, mot 36 % i 2011, se figur 5.4. Figur 5.4 Klassifisering av betalte renter 100% 80% 60% 40% 31 % 35 % 29 % 36 % 2 % 1 % 31 % 26 % 30 % 29 % 27 % 2 % 34 % 20% 0% 38 % 39 % 39 % 34 % 37 % 2008 2009 2010 2011 2012 Drift Finans Under oppstillingen Renter ikke skilt ut, ergo drift Årsrapportundersøkelsen 2012 31

Standarden åpner for valgfrihet mellom drift og finans i klassifiseringen av betalte renter og i samsvar med tidligere undersøkelser observerer vi en preferanse for drift. Trenden taler imidlertid for at stadig flere rapporterer renter som finansposter. Dette anser vi som en positiv utvikling fordi sammenlignbarheten mellom EBITDA og kontantstrømmen øker, samt at betalte renter gjerne er en finansiell post. For de 27 % av selskapene som ikke har spesifisert betalte renter på egen linje vil betalte renter i realiteten inngå i det ujusterte årsresultatet og dermed innen drift. 5.3.2. Mottatte renter For mottatte renter er 39 % av utvalget i brudd med IAS 7.31. Dette er en svak forverring sammenlignet med 2011, se figur 5.5. Implisitt vil mottatte renter for disse selskapene bli liggende innen drift dersom de ikke skilles ut på egen linje. Retningslinjene for presentasjon av mottatte renter, er de samme som for betalte, de skal presenteres på egen linje. Imidlertid kan foretakene velge å plassere mottatte renter under drift eller investering. Likevel er det 14 % av utvalget som presenterer mottatte renter under finans, en økning mot fjorårets 6 %. Årsaken til at selskaper plasserer mottatte renter innen finans kan være at mange viser renter i resultatoppstillingen som en finansinntekt. Alternativt kan avviket fra standardens krav være basert på at renteinntektene stammer fra overskuddslikviditet og derfor bør redusere kontantutlegget til renteutgifter under finans. Mottatte renter gjelder imidlertid debetsiden i balansen og knytter seg til avkastning på investering (også bankinnskudd), og skal derfor ikke plasseres innen finans, ettersom finans i kontantstrømoppstillingen gjelder kreditsiden av balansen. Figur 5.5 Klassifisering av mottatte renter 100% 80% 60% 40% 20% 0% 41 % 37 % 54 % 52 % 39 % 8 % 6 1 % 2 % 14 % 1 % 2 % 20 % 26 % 13 % 11 % 5 % 20 % 25 % 19 % 13 % 30 % 36 % 24 % 2008 2009 2010 2011 2012 Drift Investering Finans Under oppstillingen Renter ikke skilt ut, ergo drift 32 Årsrapportundersøkelsen 2012

5.4. Valutakursendringer på kontanter I henhold til IAS 7.28 skal urealiserte gevinster og tap fra valutakursendringer presenteres atskilt fra kontantstrømmen fra operasjonelle, investerings- og finansielle aktiviteter. Til tross for at dette ikke er faktiske kontantstrømmer, rapporteres effekten av valutakursendringer på kontanter og kontant-ekvivalenter i kontantstrømoppstillingen for å avstemme inngående balanse av kontanter med utgående balanse. Vi observerer en forverring på dette området da en noe lavere andel presenterer endringer i valutabeholdningen på egen linje. 39 % av utvalget har ikke en egen linje i kontantstrømmen for dette (2011: 32 %). Selskaper uten beholdning i utenlandsk valuta er ekskludert fra utvalget. Konklusjonen er derfor at 39 % av selskapene trolig er i brudd med IAS 7.28. Figur 5.6 Presentasjon av kursendring i valutabeholdningen på egen linje 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 34 % 24 % 32 % 41 % 39 % 66 % 76 % 68 % 59 % 61 % 2008 2009 2010 2011 2012 Ja Nei Årsrapportundersøkelsen 2012 33