Rapport fra AG utdanningsvirksomhet oktober 2015

Til rektorrådet Rapport fra AG utdanningsvirksomhet oktober 2015 Innledning Arbeidsgruppe for utdanningsvirksomheten skal sikre integrering og organisering som ivaretar: Samordning av regelverk og forskrifter, inkludert phd-utdanninga Kvalitetssystem Studieinformasjon Overgangsordninger Internasjonalisering/studentutveksling Rekrutteringsarbeid Det følger av arbeidsgruppas mandat at med mindre det er klare fordeler ved å gjøre endringer, skal UiTs systemer, regelverk og forskrifter legges til grunn, samt de føringer som ligger i Stortingsmelding 18. For å sikre en god gjennomgang av oppgavene gitt i mandatet, har AG utdanningsvirksomhet etablert tre fagteam: fagteam regelverk, fagteam internasjonalisering og fagteam kvalitetssystem. Videre ivaretas studieinformasjon og rekrutteringsarbeid av et eget fagteam under AG sikker drift. I det følgende gis en gjennomgang av status for arbeidet i AG utdanningsvirksomhet, herunder hvilke avklaringer som er gjort og hva som gjenstår. I de tilfeller der arbeidsgruppa ikke har myndighet til å fatte beslutning eller av andre grunner finner det nødvendig, legges det fram egne beslutningsnotater til rektorrådet. Samordning av regelverk og forskrifter Fagteam regelverk har fått i mandat å samordne dagens regelverk og forskrifter ved UiT, HiH og HiN, samt å foreslå overgangsordninger der det er nødvendig. Fagteamet har utarbeidet følgende framdriftsplan: Oppgaver Utarbeide framdriftsplan Lage en oversikt over rammeverket som, i utgangspunktet, gjelder fra 1.1.2016. Foreslå eventuelle nødvendige endringer i lov og nasjonale forskrifter. Identifisere forskjeller i regelverket til UiT, HiH og HiN. Identifisere forskjeller i ph.d.-regelverket til UiT og HiN. Foreslå rammene for utlysning av studier og gjennomføring av opptaket våren 2016, UiT og HiH. Avklaring/koordinering av studieprogramporteføljen for høsten 2016 Foreslå eventuelle nødvendige endringer i UiTs forskrifter. LMU fra 1.1.2016 Gjennomføring av høring om forslag til eventuelle realitetsendringer i regelverket og andre endringsforslag av større betydning (LMU). Foreslå endringer i øvrige retningslinjer, eventuelt nye fra HiH og HiH. Foreslå overgangsordning for utstedelse av vitnemål og karakterutskrifter våren 2016. Frist 17. juni 15. august 15. august 15. september 15. september 1. oktober 1. oktober 15. oktober 15. oktober Sendes ut etter 15. oktober, med høringsfrist 6. november 1. november 15. november

Planlegge søketre for lokale opptak i FS Foreslå overgangsordning for avvikling av kontinuasjons- og utsatt eksamen våren 2016. Klagenemnd, skikkethetsnemnd og institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen fra 1.1.2016. Gjennomgang av UiTs forskriftsverk og overgangsordninger for de studieadministrative tilsatte. Gjelder de deler som det er driftskritisk at de tilsatte kjenner til før 1.1.2016. Foreslå utviklingsoppgaver høsten 2016. 15. november 15. november 15. november 15. desember 18. desember Fagteamet er delvis i rute med arbeidet. UiT og HiN har foreløpig ikke kommet til enighet vedrørende forskrift for phd-utdanning og har fått utsatt frist. UiT har tre studieadministrative forskrifter: forskrift for opptak til studier ved UiT, forskrift for studier ved UiT og forskrift for eksamener ved UiT. HiH og HiN har en studieadministrativ forskrift som dekker alle områdene som UiT har delt i tre. Høgskolenes forskrifter er i stor grad like i utforming. Fagteam regelverk har foretatt en gjennomgang av alle forskriftene for å identifisere forskjeller i regelverket ved de fusjonerende institusjonene. I dette arbeidet er det avdekket noen svakheter i universitetets forskrifter hvor det kan være aktuelt å foreta endringer. Endringene regnes imidlertid ikke som driftskritiske og av den grunn har fagteamet valgt å fokusere på ulikhetene i regelverk og praksis ved institusjonene. Fagteamet har tatt for seg paragraf for paragraf i forskriftene og har levert rapporter som viser hvilke bestemmelser som fører til ny eller endret praksis for høgskolene etter fusjonen. I det følgende gis en gjennomgang av de forhold arbeidsgruppa har vurdert spesielt og finner det nødvendig å kommentere nærmere. Forskrift for studier ved UiT Etter reglene i Forskrift for studier ved UiT 8 andre ledd og 9 andre ledd, er det stilt krav om at ex.phil. og ex.fac. skal inngå i bachelorgrader og femårige mastergrader ved UiT. Det åpnes for at det kan gis unntak fra dette kravet. Ex.phil. og ex.fac. inngår ikke i studieprogrammene gitt ved høgskolene. Fagteam regelverk foreslår at eksisterende studieprogram ved HiH og HiN som skal videreføres i ny institusjon, gis fritak fra kravet om ex.phil. og ex.fac. Kravet om ex.phil. og ex.fac. skal videre gjelde for alle nye bachelor- og femårige masterprogram som opprettes etter 1. januar 2016. Forslaget tilsvarer overgangsordningen som ble fastsatt i UiTs tidligere fusjoner med HiTø og HiF. UiT og HiH anbefaler at UiTs forskrift for studier videreføres uten endringer, mens HiN foreslår at ex.phil. og ex.fac. skal være valgfritt i bachelor- og femårige masterprogrammer. Etter 5 andre ledd er det universitetsstyret som har myndighet til å opprette og nedlegge studieprogrammer og studieretninger ved universitetet. Et av medlemmene fra HiN mener denne myndigheten bør ligge på fakultetsnivået slik at HiN opprettholder autonomi og myndighet etter fusjonen. Det vil ellers være en stor endring med maktfrasigelse for HiN i forhold til i dag, fordi ett-nivå styringen ved HiN i dag tilsvarer fakultetsstyret ved UiT. Arbeidsgruppa ber rektorrådet om å avgjøre hvorvidt studieforskriften skal endres på de nevnte punktene og legger fram et eget beslutningsnotat om dette. Dersom det blir besluttet at forskriften, må det iverksettes prosess på dette i tråd med forvaltningslovens regler. Forskrift om opptak til studier ved UiT HiN tilbyr ettårig realfagskurs i matematikk og fysikk for ingeniørutdanning. UiT har ikke et tilsvarende kurs og opptaket er derfor ikke regulert i UiTs opptaksforskrift. Ettersom kurset ikke er

studiepoenggivende, er det heller ikke omfattet av Kunnskapsdepartementets (KD) opptaksforskrift. Arbeidsgruppa slutter seg til fagteam regelverk sitt forslag om å innta opptak til realfagskurset i 19 i UiTs opptaksforskrift. Det vil bli iverksatt en prosess med tanke på endring av opptaksforskriften i tråd med forvaltningslovens regler. Opptak til ettårige norskkurs for utenlandske søkere HiN har siden 1996 tilbudt ettårig studium i norsk språk og samfunnskunnskap (60 stp). Høsten 2015 begynte 60 nye studenter på studiet og fram til i dag har 650 studenter fullført og bestått studiet. De aller fleste av dem har fortsatt videre på teknologistudier ved HiN, mens de øvrige har fortsatt studier ved andre utdanningsinstitusjoner i Norge. UiT har et tilsvarende årsstudium i norsk for utenlandske studenter, men UiT og HiN har ulik praksis når det gjelder forvaltningen av opptak til disse studietilbudene. Dette gjelder særlig muligheten for å gi søkere som er bosatt i land utenfor EU/EØS- og Schengen-området betinget opptak/forhåndsløfte til videre studier ved institusjonen slik at de oppfyller Utlendingsdirektoratets (UDI) krav om oppholdstillatelse i Norge 1. Ved UiT er det kun studenter som kan dokumentere at de er bosatt innenfor EU/EØS og Schengenområdet, og som derfor ikke trenger spesiell oppholdstillatelse for å studere i Norge, som gis tilbud om studieplass på det ettårige studiet i norsk språk. Etter at studiet er fullført og bestått, må de studentene som ønsker videre studier ved UiT søke gjennom det ordinære opptaket. Ved HiN er det etablert en ordning hvor det gis forhåndsløfte om plass på videre studier etter fullført og bestått norskkurs, samtidig som de får tilbud om studieplass på norskkurset. Studentene får på den måten opptak til et studieløp som tilfredsstiller UDIs regelverk og som dermed danner grunnlag for studentenes oppholdstillatelse. Gjennomgangen som er gjort i forbindelse med fusjonsarbeidet har avdekket et behov for avklaring på hvorvidt det er anledning til å gi studentene som tas opp til norskkursene et såkalt forhåndsløfte om videre opptak til norskspråklige studier (betinget opptak). UiT har derfor sendt brev til KD og bedt om deres vurderinger. HiN rekrutterer i dag mange og høyt kvalifiserte studenter til sine teknologiutdanninger gjennom opptaket til norskkurset. Arbeidsgruppa er derfor klar på at det skal jobbes videre med å finne en god måte å ivareta dette opptaket på i det nye universitetet. I påvente av det videre arbeidet og en mulig avklaring fra KD, har arbeidsgruppa besluttet at dagens ordning ved HiN videreføres i en overgangsperiode. Overgangsperioden vil kun være gjeldende for opptaket av internasjonale studenter høsten 2016 til de studieprogrammene ved HiN som allerede er omfattet av ordningen. Forskrift for eksamener ved UiT Det er identifisert forskjeller i regelverket for eksamen og praksis i forvaltningen av eksamener ved UiT, HiH og HiN og gruppa er delt på hvorvidt det er nødvendig å endre forskriften nå. UiT og HiH anbefaler at UiTs eksamensforskrift videreføres uten endringer, mens HiN foreslår endringer på følgende punkter: 1 Søkere fra land utenfor EU/EØS- og Schengen-området må søke om oppholdstillatelse fra UDI dersom de skal studere og oppholde seg i Norge mer enn tre måneder. For å få slik oppholdstillatelse må de ha tilbud om studieplass og utdanningen må være på fulltid. Det gis imidlertid ikke slik oppholdstillatelse til studenter på norskkurs og noen institusjoner gir derfor søkerne forhåndsløfte om videre studieplass for at de skal få gyldig opphold.

1) 39. Antall sensorer, sensurordninger og bruk av eksterne sensorer Når det gjelder oppnevningsperioden for sensor, følger det av universitetets kvalitetssystem at oppnevning ikke kan skje for mer enn tre år av gangen. HiN mener dette må endres fordi det strider mot HiNs system og vil være svært vanskelig å praktisere. Enda vanskeligere blir det etter fusjonen, når man får færre muligheter for å skaffe eksterne sensorer fordi vi ikke lenger får mulighet til å bruke sensorer mellom Campusene, slik vi har gjort tidligere. Det er imidlertid ingen bestemmelser som sier at sensorer ikke kan oppnevnes på nytt etter at treårsperioden er over og UiT mener derfor at det ikke er nødvendig å endre bestemmelsen i kvalitetssystemet. 2) 40. Sensur på avsluttende mastergradseksamener I følge bestemmelsen kan ikke kandidatens veileder være sensor for mastergradseksamenen. Fakultetsstyret kan i spesielle tilfeller gjøre unntak fra dette. Bestemmelsen er ny for høgskolene og foreslås videreført uten endringer, med dissens fra HiN som foreslår at den oppheves. 3) 42. Sensurfrister UiT, HiH og HiN har like frister for sensur på lavere grads eksamener, men ulike regler og praksis for selvstendig arbeid på høgre grad. Fristen for sensur på mastergradsoppgaver ved HiN er tre måneder, mens UiT og HiH operer med en sensurfrist på seks uker. I følge forskriften, og etter bestemmelse i UH-lovens 3-9 nr 4, kan fakultetene i spesielle tilfeller søke universitetsstyret om dispensasjon fra sensurfristen. Bestemmelsen foreslås videreført uten endringer, med dissens fra ett medlem som foreslår at sensurfristen for selvstendig arbeid på høgre grad settes til tre måneder. Det er i tillegg identifisert at beskrivelsen av lokaler der eksamen gjennomføres ikke tar hensyn nok til en flercampus-modell og fleksible eksamensordninger, og begrepene må ryddes opp i. Arbeidsgruppa og fagteam regelverk ser nærmere på dette i kommende møter i høst. Arbeidsgruppa utarbeider et beslutningsnotat til rektorrådet vedrørende ovennevnte punkter.. Dersom det blir besluttet at forskriften skal endres på dette punkt, må det iverksettes prosess på dette i tråd med forvaltningslovens regler. En direkte videreføring av UiTs eksamensforskrift vil medføre endringer i rettigheter og plikter for høgskolestudentene. Det vil også medføre endringer for fagmiljø og studieadministrasjonen. Disse er i hovedsak knyttet til følgende områder: Strengere mulighet for dispensasjon fra fristene for semesterregistrering, eksamensmelding og søknad om tilrettelegging ved eksamen Tap av muligheten til å forbedre karakter på masteroppgaven Tap av muligheten til å trekke oppmeldinger til utsatt/kontinuasjonseksamen Ved utsatt eksamen er det ikke adgang til å gå opp til deler av eksamen som ble avlagt under ordinær eksamen. Slik begrensning er ikke gitt ved høgskolene. Kandidater som framstiller seg til skoleeksamen, men som likevel ikke vil levere besvarelse, må fylle ut og levere trekkskjema før de forlater eksamenslokalet. Tap av muligheten til å få avlegge kontinuasjonseksamen i samtlige emner. Endringer i individuell tilrettelegging ved eksamen. For eksamener som går over flere dager, medregnes ikke bevegelige helligdager og andre offentlige høytidsdager i eksamenstiden.

Det kan søkes om inntil tre dispensasjoner fra tregangerregelen. Ved HiN er det kun anledning til å søke om en dispensasjon, mens det ved HiH er beskrevet at det kan søkes om dispensasjon. Redusert frist fra fem til to dager for å levere legeerklæring som gyldig fravær fra eksamen. Endringer i fristen for å søke individuell tilrettelegging. Kandidatene kan be om nytt vitnemål dersom de forbedrer karakter som inngår på vitnemålet. Kandidatene kan ikke selv velge om de vil besvare eksamen på engelsk ved HiN, de må søke fakultetet om å få oppgave/besvare på annet språk enn norsk. Økonomiske sanksjoner ved forsinket sensur Krav om gebyr ved utstedelse av duplikat av vitnemål ved HiH faller bort Der studenten ikke består sitt andre forsøk i praksis, kan vedkommende fratas studieretten etter universitetets regler. Ved høgskolene praktiseres strengere regulering der studieretten automatisk fratas ved to ikke godkjente praksisperioder. Det gis kun unntak fra bestemmelsen der nasjonal rammeplan gir anledning til et tredje forsøk. Krav om sensorveiledning ved alle eksamener Ved uenighet om karakterfastsettelse hentes det inn en tredje sensor som fastsetter karakter. Ved HiH ble ny kommisjon opprettet (ekstern og intern). Redusert sensurfrist på selvstendig arbeid i høgre grad fra 3 måneder til 6 uker. Kvalitetssystem Arbeidsgruppa avventet oppretting av et fagteam for kvalitetssystem da fusjonsarbeidet startet. Dette fordi det meste av det som gjelder forvaltning av utdanningsvirksomheten, og som må være på plass til fusjonstidspunktet, dekkes av de andre fagteamene, og da spesielt fagteam regelverk (som omfatter opptak, eksamen, vitnemål, ph.d.-utdanning, overgangsordninger m.v.). Etter ny vurdering i høst ble arbeidsgruppa enig om at det likevel skal etableres et fagteam som skal gjennomgå de tre systemene og sikre at det ikke er driftskritiske forhold som blir oversett. Fagteamet er etablert og har blant annet fått i oppgave å identifisere forhold som må oppdateres/endres innen fusjonstidspunktet, og om det er bestemmelser ved HiH og HiN som må prolongeres i en overgangsperiode. Fagteamet har hatt ett innledende møte via Skype og har sitt neste møte den 13. oktober i Harstad. Internasjonalisering og mobilitet Framdriftsplanen nedenfor gir en oversikt over områdene fagteam internasjonalisering arbeider med. Aktivitet Prioritet Framdriftsplan Internasjonalt opptak FS-ressurs fra UTA må være tilgjengelig for møte i Narvik i uke 35 Studieinfo Navn, logo og grafisk profil klargjøres snarest for iverksetting av webarbeid. 22. juni Nytt møte i Harstad. Uke 35 i Narvik Uke 27/28 i Harstad EUs University Charter I løpet av august 15 Utveksling I løpet av høsten 15, dato fastsettes i august. Avtaleporteføljen 1.mars 2016 Stipendprogram Viktig at disse forvaltes på nivå 1. Høsten 2015 Sekretariatsfunksjonen UArctic og Barentsplus Bør fremdeles ligge på nivå 1. I løpet av høsten 2015

Fagteamet er i rute med arbeidet og følger den fastsatte planen videre. Opptaket av internasjonale studenter til engelskspråklige studieprogrammer for studieåret 2016/2017 gjøres av de respektive institusjonene og med to ulike søknadsfrister; UiT 1. desember, HiH, HiN 1. februar. Dette fordi søknadsprosessen allerede er i gang med åpning av søknadsweb 1. oktober (UiT) og 1. november (HiN). Felles søknadsfrister skal innføres fra og med opptaket til studieåret 2017/2018. I sektoren arbeides det med etablering av en nasjonal modell for felles opptak av internasjonale studenter til masterstudier. Søknadsfristene som skal gjelde ved UiT etter fusjonen tas opp til vurdering når det er kommet flere avklaringer rundt den nasjonale modellen. Våropptaket av utvekslingsstudenter går individuelt mens høstopptaket samkjøres. Søknad om felles Erasmus University Charter er ikke påbegynt for organisasjonsstrukturen er klar etter styrevedtak 27. oktober. Årsaken er at dette skal redegjøres for i søknaden. Seksjon for internasjonalisering av studier (SIS) har ansvar for rekruttering av og studieinformasjon til utenlandske studenter. Dette gjelder både studenter ved partnerinstitusjoner som skal til UiT på utveksling samt søkere til grads- og studieprogrammer som undervises på engelsk ved UiT. Alle engelskspråklige studieprogram, med oppstart høst 2017 skal inn i FS og publiseres innen frist 10. januar 2016. Det er mye informasjon og mange rutiner som må samkjøres. KSA, UTA og de nye campusene i Harstad og Narvik må jobbe tett sammen for å sikre koordinert informasjon. I dag begrenser arbeidet med rekrutteringstiltak seg til utvikling og implementering av en ny studentportal med informasjon om opptak, eksamen, studenthverdagen og annen praktisk informasjon. Det er viktig at arbeidet her videreutvikles for å fremstå som en profesjonell tilbyder av utdanning for utenlandske studenter. KD stiller krav til sektoren om økt mobilitet, og våre nettsider vil være viktige for informasjon til både inn- og utreisende studenter. Under punktet stipendprogram er det utarbeidet en oversikt over hvilke programmer UiT og HiN deltar i. HiHs representant fikk ikke delta i dette arbeidet, men informasjonen vil bli ettersendt. Regjeringens prioriterte områder innenfor fagfeltet internasjonalisering vil i årene fremover være 1) EU-strategien (H2020 og Erasmus 2) mobilitet, 3) BRIKS med INTPART og UTFORSK samt 4) ny kvoteordning som vil kreve stor oppmerksomhet. Nord-Amerika vil fremdeles være et viktig satsningsområde for Norge. EUs Erasmusprogram er utvidet både innholdsmessig og geografisk, og det jobbes med å identifisere dette. Man ser for seg en økende grad av finansierte prosjektsamarbeid der mobilitet, felles pensumutvikling, fellesgrader, fag- og forskningssamarbeid inngår som sentrale elementer i programpakken. UiT og HiN har identifisert landområder hvor de besitter spesialkompetanse. I løpet av høsten vil det diskuteres hvilke stipendprogram/deler av stipendprogram som kan koordineres av hvilket campus. Studieinformasjon og rekruttering AG utdanningsvirksomhet har overlappende mandat med AG sikker drift på området studieinformasjon og rekruttering. Ved UiT er ansvaret for studentrekruttering delt mellom flere enheter. Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt har overordnet ansvar for koordinering av rekrutteringsarbeidet rettet mot norske studenter, mens Avdeling for utdanning har overordnet ansvar for rekruttering av internasjonale studenter. Samordning av rekrutteringsarbeidet rettet mot norske studenter ivaretas av fagteam studentrekruttering (AG sikker drift) og omtales ikke nærmere her. Rekruttering av internasjonale studenter er omtalt nærmere under avsnittet om internasjonalisering ovenfor. For å unngå dobbeltarbeid og at flere jobber med samme problemstillinger, ivaretas også området studieinformasjon av fagteam studentrekruttering. AG utdanningsvirksomhet mottar referat fra fagteamet og sørger for at det som faller inn under arbeidsgruppas ansvarsområde blir ivaretatt og spilt inn til fagteam studentrekruttering.

Det nye universitetet må framstå med en felles og samlet studiekatalog på universitetets nettsider fra og med fusjonstidspunktet. UiT henter i dag all informasjon om studieprogram (og emner) fra FS til studiekatalogen på nett. Denne løsningen videreføres og det betyr at studietilbudene ved HiH og HiN må opprettes i UiTs FS-base før fusjonstidspunktet og før FS-basene slås sammen. Arbeidet ivaretas av fagteam FS og fagteam studentrekruttering. Avdeling for utdanning vil legge til rette for og bistå i arbeidet med å registrere nødvendig informasjon om studieprogrammene fra HiH og HiN i FS før de publiseres på nett. Publisering av emner fra HiH og HiN tas inn i det ordinære arbeidet knyttet til oppretting/endring av emner ved UiT som gjøres årlig i januar og februar. Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt (KSA) er ansvarlig for innsamling av informasjon og trykking av UiTs studiekatalog i papirversjon. Dette arbeidet startet opp allerede våren 2015 og HiH og HiN har allerede levert tekster for sine studier til KSA. Informasjon til studenter Det er viktig at studentene får informasjon om endringer som vil skje som følge av fusjonen, slik at de vet hva de har å forholde seg til. Dette gjelder både studieadministrative endringer (regelverk/forskrifter, eksamen, opptak, semesterregistrering mv.) og praktiske forhold for studentene (IT-brukerkonto, adgangskort, studentkort mv.). Arbeidet med å utforme denne informasjonen til studentene koordineres av fagteam studentrekruttering (AG sikker drift). AG utdanningsvirksomhet sørger for at fagteamet orienteres om beslutninger som blir tatt og som har betydning for fagteamets arbeid med informasjon til studentene. Informasjon og opplæring av studieadministrativt ansatte Ettersom gjeldende regelverk ved UiT legges til grunn og i stor grad blir videreført i det nye universitetet, medfører fusjonen først og fremst at de ansatte ved HiH og HiN må forholde seg til nytt regelverk, nye forskrifter, nytt kvalitetssystem, nye rutiner og prosedyrer mv. De ansatte må gis den opplæring som er nødvendig i forkant av fusjonen og fagteamene skal planlegge for dette innenfor sine områder. Avdeling for utdanning skal utarbeide en nettside spesielt rettet mot studieadministrativt ansatte med informasjon om vesentlige endringer som følge av fusjonen. Det planlegges i tillegg et informasjonsskriv om spesielle forhold som er av betydning. Avdeling for utdanning skal til enhver tid gi nødvendig og tilstrekkelig opplæring innenfor avdelingas ansvarsområder, dette er en del av avdelingas løpende oppgaver. Etter fusjonen vil den løpende opplæringen tilpasses det nye universitetet og ivareta opplæringsbehovet til de ansatte fra tidligere HiH og HiN. Annet Lånekassen Avdeling for utdanning har sendt orientering om fusjonen til Lånekassen og er i dialog med dem om oppdateringer som er nødvendig i deres systemer, samt hvilken informasjon som må ut til studentene om dette. Semesteravgift Avdeling for utdanning har vært i kontakt med Norges arktiske studentsamskipnad vedrørende samkjøring av semesteravgiften for studenter ved UiT, HiH og HiN fra og med vårsemesteret 2016. Samskipnadene jobber med saken og en avklaring skal være gjort innen 1. desember 2015 slik at det er oppdatert i de tre FS-basene til semesterregistreringen for våren 2016 åpner.

Materialavgift Studentene ved HiH betaler kr 275,- og studentene ved HiN betaler kr 255,- pr semester i materialavgift. Ved HiH inkluderer avgiften blant annet 500 utskrifter/kopier. Ved HiN er avgiften fastsatt på grunnlag av en beregning av studentenes forbruk med hensyn til utskrifter, papir og kopiutgifter. Arbeidsgruppa foreslår i et eget beslutningsnotat til rektorrådet at materialavgiften avvikles fra og med 1. januar 2016. Følgende beslutningsnotater vil bli ettersendt: 1. Krav om ex.phil. og ex.fac. i UiTs studieprogrammer (studieforskriftens 8 og 9), myndighet til å opprette/legge ned studieprogram og studieretninger (studieforskriften 5), sensur og sensurfrist på masteroppgaver (eksamensforskriftens 40 og 42), 2. Avvikling av materialavgift ved HiH og HiN