-2- Av tidligerearbeiderhar vi bygget på det som er offentliggjortav N.G.U..Noe har også kommet frem gjennom samtalermed folk som er kjent i området.

e ittitig $322

.

Innhold: side Innledning 1 Resym; 1 Tidligerearbeider 2 3.1. Rombaksvinduet 2 3.2. Rånafeltet 5 Oversiktover egne observasjoner 6 Renskrevetdagbok 8 Forslag til videre undersøkelser 36 Litteraturhenvisninger 37 Kartforklaring 38

I i i! r I I

-2-. Tidli ere arbeider. Av tidligerearbeiderhar vi bygget på det som er offentliggjortav N.G.U..Noe har også kommet frem gjennom samtalermed folk som er kjent i området. Rapporterfra private undersøkelser(gruveselskaper)har vi ikke forsøk å anskaffe. 3.1. Rombaksvinduet. Den nordligedel av vinduet (kartbladnarvik) er kartlagtav Th. Vogt og særtrykkav hans foredrag (1) samt geologiskkart (2) gir en god innføringi geologien. Fjellkjedesedimentenetilhørendesynklinalutviklingeni Ofoten,hviler i øst på et sikkertprekambriskbasalkompleksi Rombaksvinduet.Disse grunnfjellsbergarterkan settes opp i følgendealdersskjema: Dyperuptiver. 5. Grovkornigbiotitt-hornblende-gabbro (yngst). 4. Sildvik-granitt,finkornigmikroklingranitt. 3. Rombaksgranittog Hundalsyenitt,grovkornige og mikroklinrikebergarter. 2. Finkornigegabbrobergarteretc.. Suprakrustal-kompleks(-botniskalder). 1. Biotitt-kvarts-skiferete, med andesittiske lavaer (eldst). De sistnevntekan delvis være rusten og noe kullstoff-førende,delvis også så kvartsrikeat de kan kalles biotitt-kvartsitter. I alder kommer så antakeligen rekke finkornige gabbrobergarteretc., som opptrersom større eller

fl C.f.) r I r r

-

-5-3.2. Rånafeltet. På sydsidenav Ofotfjordenog øst for Håfjellsynklinalen(mulden)ligger Råna norittmassiv.dette har et sentraltområde av kvartsnorittog en randsone av noritt med kropper av olivin-norittog peridotitt. Bergarteneer massive og ikke metamorfosert.massivet kan betraktessom en synklinalsom er invertertmot syd der kvartsnorittendanner den øvre del, et tilfelleav gravitativdifferensiasjon(3,s.263,bilag I. Ertsmineraleneer magnetkis,pentlanditog kobberkis.disse opptrer som meget uregelmessige utsondringerog impregnasjoneri noritt og peridotitt, mens kvartsnorittener kisfri. Impregnasjonenei noritten,rikest i grensesonenetil peridotittene, fører en kis som er fattigerepå Ni (1,5-3,0%)enn impregnasjonenei peridotittene,mens malmføringener større (4,s.35).

-6-4. Oversikt over e e observasoner. Dette kapitlet er ment som en oversiktover de observasjonersom er gjort i felt. For nærmerebeskrivelse henvisestil pkt. 5 samt rentegnetekart. I den nordligedel av Rombaksvinduetsynes mineraliseringenå være knyttet til biotitt-kvarts-skiferenog de gabbroidebergartene. Ved Kuberget og Klubnes er det påvist blyglansog sinkblendei mørk bergartkonkordantskiferen.søyleoppsprekninger observert. I det store N-S-gåendeskiferområdetpå østsidenav st. Haugfjell er det påvist svovelkisog muligensmagnetkis i en mørk,forskifretbergart av omtrentsamme type som ved Klubnes.Muligens søyleoppsprekning. Lengre øst er det funnetblyglans,kobberkisog muligens svovelkis,magnetkisog sinkblendei en grå, finkornetog tildelzsterkt forskifretbergart som enkeltesteder kan minne om kvartsitt.denne bergarten kan muligens være av samme type som de mørke partier i biotitt-kvarts-skiferen. Den står avmerketpå det geologiskekartet som finkornetgabbro-bergart. I områdetsyd for Katteratvd.er det avsatt blyglans, kalkspat og tildelssinkblende,svovelkisog flusspatlangs sprekkeri forbindelsemed forkastningssoner. De sprekkersom er undersøkt,er fra et par m til 150 m lang og fra noen cm til 0,5 m bred og har sannsynligvisen begrensetutstrekningmot dypet. Dannelsener antakelighydrotermalav kaledonskalder. Ved Gautelisfjelli Skjomen er det funnet 110- gående arsen- og kobber-kis-soneri en finkornet, mørk skifer. Sonene strekkerseg over flere hundredem og varierer fra kompaktmalm til svak impregnasjon.

-7- Svovelkisog muligen'smagnetkiser observerti kvartsittiskbergart i "Trehakfjelldalen". En grense mellom granitt og skifer er observert flere steder i Gautelisfjellog videre mot Nø. Denne er søkt inntegnetpå det rentegnetekart. Ved Rosokkatoppener det flere soner med magnetitt og tildelskobberkisi en mørk bergart. Når det gjelderrånafelteter det funnet Nimagnetkisi olivinnorittlangs en randsone.dette er vist i bilag 1 der forskjelligelokaliteterer avmerket på et kart hentet fra Geology of Norway.Kvartsnorittenhar vist seg å være uten mineralisering. Over Saltvikryggengår en sone av en kompleksmalmtype i skiferen.

-8-5. Renskrevetda bok. Denne del av rapporuenbestår av en kort oversikt over det som er blitt gjort i ldpet av feltsesongen. Dato er angitt for hvert avsnitt og lokalitetenesnr. og antall prbver er angitu i margen der lokalitetene er beskrevet. 23.6. Ankom Narvik ca. xl. 17u0med buss fra Fauske og bla mb-ctnå ;erminalen.ble anvist plasj iå L;randHotell Royal. Diskutertederetter i fellesskapoppleggetfor feltsesongenog fikk utlevertkart, flybilder,hammer og div. utstyr. 24.6. Innkjbpav div. utstyr. Var hos Trygve Romsloe om kvelden. Fikk her se en del malmstufferog anvist på kartet hvor disse var funnet. Romsloe anviste også en del skjerp og mineralisertesoner som han hadde sett. 25.6. Reiste til Bjdrnefjellmed tog og etablertehovedbase i nærheten av stasjonen.poretok en rask undersökelse av Spionkopmen kunne hverken finne det angitte skjerp på det geologiskekart eller se noen mineralisering. Flere spregningerog stillingerfra krigen. Bergarten var syenittmed basiske inklusjoner. Regn og kaldt. 26.6. Gikk fra Ejbrnefjellvia Katteratdalenog nesten frem til Katteratvd.Returnerteover Norddalsfjell. Observerterustsoner i hele dette området. Disse var knyttet til en grå, finkornetog metamorf basisk bergart.farven varierte fra mbrk til noe lysere grå og enkelte steder kunne bergartenminne sterkt om kvarts itt. Den var delvis forskifret,oppsprukketog hard og var svakt impregnert.

-9- Undersbkte spesielt en N-B-gåenderustaone brudevd. Impregnasjonav muligens svovelkiseller magnetkis (arsenkis?), Pent vær. 27.6. Tog til Katterjåkk-stuganog derfra langs sti til Katteratvd. Foretok en rask undersdkelseav en del skjerp og rustsonerv og SV vannet og tok med noen orienterende pröver.kunne tydelig påvise blyglans,kalkspat og muligens sinkblendeavsatt på sprekkeri granitten. Disse avsetningeneer sannsynligvishydrotermal.de inndrevetestollenekunne ikke inspiseresp.g.a. is og snb. Rustsoner ble observerti en basisk bergart av samme type som fbr beskrevet. Eent vær. 28.6. Tog til Strbmsnesog derfra til fots langs riksveien til Tyttebærvik. Undersdkte de kaledonskebergartenei veiskjæringene samt granitt og gabbro ved Tyttebærvik.Lærte å måle strdk og fall. Tok med en del orienterendeprbver. Kunne ikke finne det basalkonglomeratsom er angitt på det geologiskekart. Tog til Katterat st. og derfra langs jernbanentil 6-siden av Rombakselven. Lette etter det angitte skjerp men kunne ikke finne dette. Tok prbver av gabbro ved Rombakselven. Pent vær. 29.6. Tog til Narvik. Div. innkjbp.snakket med Romsloe og fikk anvist nye steder på kartet. 30.6. Tog til Katterat st. og derfra langs vei til Rombaks-

-10- botn der vi beså det nedlagte kobberskjerp. Skjerpet besto av en 7-10 m lang stoll og en skjakt som var fylt med vann Disse var drevet langs en forskifringssonemed strbk 20? 30 N0 og fall 55,75 NV (to målinger) og beståehde av en basisk bergart av omtrent samme type som tidligerebeskrevet.selve malmen var ca. 0,5-1,0 m bred og inneholdtkobberkis og muligens andre kobberaulfider. Fulgte sonen videre oppover fjellet og kunne flere steder observeretildels kraftige rustsoner. Pent vær. 1.7. Renskrivingav dagbbker og plotting av punkter på kart og flyfoto.regn og tåke. Om ettermiddagenpenere vær. Gikk noen km nedover langs veien til Naxvik og undersdktespesieltveiskjeringene. Fant basalkonglomerat,gneis,syenitt,finkornete gabbroidebergarterog muligens aplitt. Observerteen overgangssonemellom gneis og syenitt (anatexe?). 2.7. Gikk langs den kaledonskesynklinalv Bjbrnefjell og derfra over dundfjell forbi Gjeitvd. og tilbake over 1. Haugfjell. Fulgte en stbrre rustsone SV-over langs 1. Haugfjell. Denne sonen besto av en svakt mineralisert,finkornet gabbroid bergart. Pent vær. 3.7. Tog til Naxvik. Div. innkjbp. 4.7. Pakket og gikk til Katteratvd.hvor jeg opprettet leir på SV-siden. Liten tur i området og tok noen prbver av for-

skjelligebergarterbl.a. av overgangssonenmellom syenitt og den gabbroidebergarten. Pent vær. 5.7. Orientertemeg i området V Katteratvd.v.h.a. flybilder. Lok.1. Lok. ligger ca. 60 m 0 lite vann og består av to 12.pr. mindre innslag i en forskifringssonebeståendeav finkornet basisk bergart. Denne grensermot granitt ca.20 m mot S. Rustsonen er impregnerti en bredde av ca. 10-15 m og strekker seg videre mot 0. Lok. sett mot 0, avstanderi m: basisk bergart, 10 5 granitt 5 5 + ' + tj / t\i. tipp tipp Foliasjoneni sonen ble målt på to steder: Ved B: strbk 86 N0, fall 50 NV Ved E: strbk 90 6, fall 48 N. Skissen angir hvor prbvene er tatt. Samtlige er tatt i fast fjell. Lok.2. Lok. ligger ca. 100-130m 0 lok.1 i samme bergart 4.pr. og er muligens en fortsettelseav den samme sonen. Det er overdekningmellom de to lok. Lok. er ca. 1 m bred og 3-4 m lang og har utstrekningi SO-lig retning. Det har muligens vært foretatt spregningi lok.

-12- Lok.2 sett ovenfra,avstanderi m: o-7 0,5 / NV Strök og fall ved C er målt til 148 S6 og 79 SV Denne måling er gjort langs en sprekkeflate. Lok.3. Lok. ligger V Katteratvd.og består av et tuaelli pr. innslag og en 1-2 m dyp synk langs hydrotermaleavsetningeri granitt. Lok. sett ovenfra, avstanderi 111 : stoll 4 granitt 4 ca. 60 4 Avsetningenebestår av blyglans,kalkspat og muligens sinkblendeog enkeltekismineraler,og er noen cm tykk og noen m lang. Pröven er tatt fra 0 lok, ligger to nedfalte steinhytter.

-13-6.7. Regn og tåke.holdtmeg i teltet. 7.7. Oppholdsværfra 1000 til 1300 og benyttet tiden til å plotte skjerp nöyaktig på flybilder.holdt meg deretteri teltet p.g.a. regn. 8.7. Regn til kl. 1300. Pakket og gikk tilbaketil Björnefjell. Tog til Narvik. Div. innkjap. 10.7. Regn og tåke. Innearbeid. 11.7. Regn og tåke. Innearbeid. 12.7. Regn og tåke. Innearbeid.Heggelundkom om kvelden. 13.7. Traff Jakobsen fra Sulfidmalmpå Turiststasjonen og snakket genereltmed han om prospekteringi området. Sulfidmalmhadde 9 studenterfordelt på forskjellige steder og drev mest med geokjemi. Reiste til Narvik og anmeldtepunkter hos lens, mannen. Var hos Romsloe men han var ikke til stede. 14.7. Pakket og flyttet til Turiststasjonen.Niels

- 14- ble igjen mens jeg dro med Heggelund til Skjomen.Litan stopp i Narvik. Romsloe ikke til stede. Slo opp telt N Baatsvd. 15.7. Gikk fbrst innover "Trehakfjelldalen".Observerte foliert,granittiskbergart uten rustsoner. Lok.4 6 pr. Lok. ligger oppå en hbyde og kan sees på lang avstand p.g.a. rustfarge.den består av tre soner mad overdakningmellom og i to av disse er det drevet synker, ca.1m dypt. Lok. sett ovenfra,mål i m: 75 30 morene KN4),)il< varde iiiineraliseringen synes å ligge i en kvartsittisk bergartmed farge_somvarierer fra hvit til mbrk grå og en strbkretningpå ca. 40 N0. 1-Jetble observert svovelkis(rikestved F) og muligens andre kismineraler. Lok. er omgitt av morene og flere rustsonerkan ikke observeresi nærheten. Lok.5 Lok. ligger ca.50-60m N elv og består av en ca. 1 pr. 200 m lang blotning i morene. Blotningener sterkt

-15- overgroddav svart lav og er derfor markert. Flere lignenderygger mot NÖ. Lok. sett ovenfra,mål i m: ust elv 50-60 Rust langs sprekker og i svakt impregnertskifer. Ellers består lok, av tektonisertgranitt (?). Gikk videre oppovermot Trehakfjell.Konkordante rustsonerlangs hele N-siden. Disse består mest av småfoldet,mörk skifer samt kvartsittiskelag: kvartsitt (?) Rustavsetningerlangs sprekkesystemer.kunne ikke observeremineralisering. Lok.6 Betegner i förste:omgang den V-lige del av Trehak- 3 pr. fjell lok.6. Denne består som för nevn av lagdelte bergarter,tildels sterkt tektonisertog kan muligens være rester av et kaledonsk skyveplan.rust er avsatt langs sprekker i skifer og kvartsitt.

- 16- Lok.6 sett mot 0: 1517 1///- rust A--- er kvartsitt ur gabbroid ber rt A ar Prbve B og C er tatt fra uren og inneholder mineralisering.de lagdelte formasjoneneer svært bratt og lite tilgjengeligfor prövetaking. V lok, ligger et område med gabbroid bergart (?). Pent vær. Regn mot kvelden. 16.7. Gikk N Kjbrisvd. og videre langa V-siden av Gautelisfjell.Tilbake over selve toppen. Lok.7 Rustsone i skifer og tilstbtendegranitt. Skifer- 1 pr. en varierer fra mörk til litt lysere grönn. Svak impregnasjoni skifer, rust langs sprekkeri granitt. Tildels sterk erosjon. Ovenfor lok.7 N-S-gåendegranitt og skifer med strök 28,280110og fall 66,48 NV.I sterkt forskifretesoner er det en separasjoni lyse (kvarts-og feltspat-rike) og mbrke lag. Lok.8 Sterkt forskifretskifersonemed strbk 35 N0 og pr. fall 40 NV. Pröve tatt fra ur (muligensspregning).

-17- Lok.9 Lok. ligger i en skifersonei granitt og består 2 pr. av to små blotningermed ca. 30-40 m avstand. Stök 0 N og fall 55 V. Muligens er dette det skjerp som er avtegnet på Poulsen'skart (4). Lok.10 Sterk arsenkissonei mörk skifer med strakretning 3 Pr. ca. 30 N(5.Liten synk ( 0,5-1,0 m ayp) i srdkretningen. Ur på begge sider. Lok. sett ovenfra,mål i m: 0 4t ma1mblokkerei5=. 8 Rundt lok, ligger flere oppskuttekiablokker. Skisse av större blokk,mål i cm: skit111166 -c=>8 ' r. kis kvarts kis Det er vanskeligå påvise malm i fast fjell. Pröve B er tatt fra blokk. Gikk videre langs bekkdal mot toppen.rustsoner på flere atedar.n-s-gåendeskifersoneover selve toppen.

-18- Lok.11 1 pr. Liten rustsone i kvartsittmellom skifer og granitt. N-b-gåendestrbkretning.Lok. sines å være for liten til å representeredet avmerketearsenkisskjerppå Poulsen's kart (4). Pent vær. 17.7. Fikk skyss til Ankenesstrand.Meldte lok. 4 og 10 hos lensmannen.tog til Bjbrnefjell. Tåke. 18.7. Tog til Strbmsnesog videre derfra langs vei og sti til Kuber6et. Lok.12 Lok. ligger ved Kuberget og lihe ved sjben, og 4 pr. består av en rustsone i biotitt-k7lrts-skiferen. Stridk140 NV og fall 55 SV. Pröve A og B er tatt V lok. Lok.13 Lok. ligger Sd Klubnes og består av en ca. 1,5 m 4 pr. dyp og 10 m lang synk som går fra sjben og videre oppover. Len omgivendebergart er skifer. Lok. sett ovenfra, mål i m: op sjö Observerteblyglans, sinkblendeog magnetkis (?). kellom lok.12 og 13 er det flere mineraliserte soner langs stranden.söyleoppsprekningkan observeres. Dette kan muligens tyde på at mineraliseringeneer knyttet til diabaser. Regn og tåke.

-19-19.7. Tog til Narvik. Anmeldte tre nye punkter. Div. innkjöp. 20.7. Liten tur N bjdrnefjellst. men måtte snu p.g.a. regn. Fotogeologiom kvelden. 21.7. Tog til Narvik for å leie bil. Ingen ledig. Retunerte. Gikk deretterrundt Björnefjell. Lok.14 Oppsprukketog delvis forvitretskifersonen lite 1 pr. vann. Svak mineralisering.fröven er tatt fra ur. Muligens et skjerp.lok. sett mot N, mål i m: atitt granitt A 2R Lok.15 NO-gående (ca.30 )mineralisertskifersone,ca.5 m 1 pr bred og ca. 20 m lang. Granittpå begge sider. Gradvis V overgang.observertmagnetkis.pröve fra tipp. Skjerp. Lok.16 Magnetkis (?) på kvarts-feltspat-gangi granitt. 1 pr. Pröve fra tipp. Skjerp. Lok.17 Mineralisertskifersonei granitt.muligens skjerp. V 1 pr

-20- Rustsoner i skifer (gneis, gabbrobergart) kan observeresflere steder. Svake impregnasjoner. Forkastninger,kvartsgangerog migmatittsonerkan også observeresflere steder. Pent vær. 22.7. Tog til Narvik. Hentet bil og kjörte til Jernvd. Kunne ikke finne arsenkisskjerpsom er avmerketpå det geologiskekart. kuligens er dette sprengt bort under bygging av veien. Gikk rundt Jernvd.Kunne ikke finne skifersonen med de avmerkete skjerp S vannet. Pent vær. 23.7. Kjorte til Skitdalsvd.og gikk deretter rundt vannet. Fulgte grensen granitt/skiferv vannet. Denne var svært tydelig.kjlonitt og skiferinklusjoneri granitten samt kvartsintrusjonerkunne observeresnær kontakten. Lok.18 Ca. 70-100 m lang SO-gående(105 ) stoll i skifer. 3 pr. Liten rustsone over innslaget.pröver fra tipp. Tippen inneholdermest gråberg og det er derfor sannsynligat stollen ikke er et skjerp. 24.7. Kjörte til Tyttebærvikhvor vi satte fra oss sekk, ene. Leverte bilen i Naxvik og tok buss tilbake til Tyttebærvik.Gikk derfra til to vann S6 Lakselvvd. hvor vi slo leir. Pent vær. 25.7. Undersökte skifersonenö Lakselv.Kunne ikke filane det avmerketeskjerp. Pakket og gikk til lite vann Ö hoyde 824 hvor vi slo leir. Overskyet og vind.

-21-26.7. Regn og tåke. Sterk vind. Holdt meg i teltet.litt fotogeologi. 27.7. Liten tur N-over fra höyde 824. Lok.19 Ca. 4-500 m lang og ca.100 m bred N-S-gåenderust- 2 pr. sone ca.200 m rett V hbyde 824. Mineraliseringener knyttet til en finkornet,mörk skifer som har tildele skarpe grenser til den omgivendebiotitt-kvarte-skifer. Sulfidavsetningerlangs sprekker.strök 4 N0 fall 70-900NV. Sprekkembneterobserverti loddrett bergvegg: Denne kan enkelte steder minne om söyleoppsprekning. Lok.20 Sterkt rusten topp som skiller seg markert ut. 2 pr. kineraliseringi mbrk skifer med strbk 144 515og fall 650SV. Sonen forteettermot S og N. Svovelkisobservert. Mellom lok.19 og 20 går en sammenhengenderustsone. Flere parallellepstbrrerustsoner. Pakket og gikk tilbake til Björnefjell. Pent vær. 28.7. Tog til Narvik. Div. innkjöp.fotogeologiom kvelden.

-22-29.7. Liten tur til toppen av Norddalsfjell. Lok.21 2 pr. Lok.22 1 pr. Ca.60 m lang rustsone i basisk bergart N0 vann. jelvis sbyleoppsprekning.påvist blyglans,svovelkisog muligenskobberkis.prbvene fra liten ur SV mot vann (spregning?). Rett b toppen av Norddalsfjeller det flere rustsoner hvor det muligens har vært sprngt.kunne ikke påvise betydeligmineraliaering. På N-siden av fjellet er det flere rustsoner. Pent vær. 30.7.-1.8. Pridager. 2.8. Tog til Narvik. Leide bil og reiste til Skjomen. Slo leir S Baatsvd. Tåke. 3.8. Gikk via lok.10 til toppen av v Iovaskjbris.Tilbake ojennom skar 0 toppen av Gautelisfjell. Lok.23 2 pr. Skjakt langs fallretningeni skiferbergartca. 150 m SV lok.10. Synker S og N skjakt. Strök 20 N0 og fall 70 NV. Lok. synes å ligge i samme sone som lok.10. Påvist arsenkis og kobberkis.pröver fra tippen. 0 lok. en ca.30 m bred oppknusningesonebestående av kvartsrikbergart med tynne konkordantelag av kvarts og kie. Talk observert.småfolding.

-23- Området mellom lok.23 og v Iovaskjbrisbestår mest av finkornetgranitt ( Sildvikgranitt) gjennomsatt av diabas- (amfibolitt-)ganger (?). Noen steder svovelkisimpregnasjon.migmatittstrukturer. 4.8. Gikk fbrst til lok.4 og merket denne med maling. Derfra langs V-siden av Trehakfjell. NO lok.5 ligger et större område med overgrodde (svart lav) rygger. Hei finnes presset granitt (?) og gneisbergarter.strdk 107 S0,84 N0og fall 38 SV,50 bv. Fjellet lengre mot Nb synes å være av samme bergart. Undersbkterustsone som ligger nedenfor det sted hvor prbve 6.0 er hentet fra. Rusten,kvartsrikskifer med strbk 150NO og fall 45 NV. Kunne ikke observere mineralisering. Lok.24 Ca.100 m S overnevnterustsone en ca. 100 m lang 1 pr. skifersonemed strbk 100 S0 og fall 45 SV. Rust langs sprekkesystemmen ingen direktemineralisering.denne sonen synes å være en fortsettelseav en stbrre rustsone langs S-siden av Trehakfjell: -åridreformasjoner rust P Ur kraftig rustsonetr, Lok.24 rustsone rust kvartsittiskskif,granttt Lok.25 Lok. består av et större gabbroid (?) område 3 pr. (pr.a) som er delvis forskifretog omgitt av granitt/ gneis(pr.b,c).

-24- Snakket med Heggelund og Oivind Mikkalsen om kvelden.reiste til Björnefjell. Pent veer. 5.8. Möte med Heggelund og Mikkalsenpå Grand Hotell i Narvik. Diskuterteanmeldelser. Beså Ni-Co-mutingi Rånbogen.Profilprbvehar gitt 1,74%Ni og 0,23% Co. Tok med pröver. Leide hytte på campingplassi Ballangen.Diskuterte oppleggetom kvelden. Overskyet. 6.8. Kjbrte til Elvenes og gikk aerfra over Mataloftet til toppen av Tverfjell(1364).Retur langs V-siden. Lok.26 2 pr. Flere parallellerustsoner i noritt. Strök 130 S0 og fall 60 140.Sonene kan fblges over flere hundrede meter.trondlajenttt pegmatitt-gangerparalleltrustsonene. Lok. sett fra N-siden av topp 1317, mål i m:

-2 5- Lok.27 Rustsone i ur med omtrent samme strök som målt 1 pr. ved lok.26. Noritt med mineralisering.platået N og V selve toppen er gjennomsattav sterke rustsoner. kåling rett NV toppen (1364) gir strök 110050 og fall 50 N0. Rustsoner i serpentinområdet. 7.8. Regn. Tur til Ballangen.Div. innkjöp.mikkalsen snakketmed lensmannsbetjentenom anmeldelseri området. 8.8. Flyttet fra campingplassen.slo leir ved Stdvel- Kjiirtefra Råna til fergestedet(skjærviken)og tilbake.deretter til Elvenes. Noritt med mineraliseringi skjæringog tunellinnslagv Råna. Regn og tåke. 9.8. Anmeldte 8 punkterhos lensmannen.kaffe hos kikkalsen. Kjörte til Meraaker Verk's kaianleggog gikk oppoverrånbogen. Lok.28 A/S Nordmalm'smuting 110 m.o.h.. Ved elveleiet V mutingen er målt strök 130 S0 og fall 40 SV. Dette gjelder skifrighetog ikke selve malmsonen. Ca. 80-100 m 111:5 lok.28 og 140 m.o.h. en ny skjæringmed Ni-malm. Lok.29 Malmskjæringi noritt ca. 120-140m Ö lok.28. 2 pr. Strök 100 S0 og fall 70 SV.

-26- Viuere mot tier det overdekning.blotning med rustsone 240 m.o.h. Lok.30 Stbrre rustsone i noritt. Prbven er tatt fra ur. 2 pr. Olivinriksone på tvers av skifrigheten. Lok.31 Rustsone i ur. Lok. ligger i det området som kalles Metallskredaeller Kobberlemmen. 10.8. Kjbrte til Ballangen.Div. Lankjbp.Gikk deretter opp på Saltvikryggenhvor vi slo leir. Gikk en liten tur langs Kobberlemmen. Lok.52 Ca. 4 m lang stoll i noritt. Strbk 80 N0 og fall 2 pr. 35 NV.Rustsonekan fblges 10-15 m oppovermot S. Lok. sett mot S: Prbve B er tatt fra tipp. _ 0B ttpp Lok.33 1 pr. Lok.34 6 pr. Glimmerskjerpmed mineralisering.prbven er tatt fra tipp. Lok. omfatter seks prdver tatt langs Rånkjeipen ovenforkobberlemmen.området består av flere tildels kraftige rustsoner i noritt. Forskjelligetyper av basiske bergarter. Lok.35 2-3 m ayp synk i noritt. Lok. sett ovenfra: 2 pr.

varde X -27- haug tipp 11.8. Regn og tåke.kjbrtetil Bjbrnefjell. 12.8. Kjörtetil Virekog gikk derfratil leirplassen. Gikk til V-sidenav RAntindvd.og observerte langsno-sidenav Rånkjeipenmed kikkert.flere pegmatittgangerlangsveggen.få rustsoner.området rundtråntindvd.er uten rustsoner.rånkjeipensett mot SV: 1200 lok.3 --/ - peg \\ 7 ar \ Störrerustsonerkan observeresi Kongsbaktind. 13.8. LangsRAnkjeipenog Tverfjell(802).

-28- Lok.36 5 pr. ea. 120 m lang 0-V-gåenderustsone i noritt. Flere rustsonern og S lok. kineraliseringener knyttet til en grdnnaktig,basisk bergart (pr.a). Mellom rustsoneneer det områdermea liten rustdannelse (pr. b,c,q og E). Prövene er tatt tilfeldig. Pegmatitter. Lok. kan muligene fblgesmot SV langs en pegmatittmed strbk 25 N0 og fall 50 S6. Lok.37 Liten forskifretrustsone i noritt med strbk 1 pr. 60 N0 og fall oa.900. Flere lignenae rustsonerobservertpå vei mot toppen (1200). Observertemed kikkert mot Tverfjell 1364 og 802. Tverfjell 1364 sett mot S: 1364 is., morene) morene kataloftet Ur

-2 9- Tverfjell802 sett mot Ø: 839 lok.40 2 794 lok.39 ArCji -lok.41 Råntindvd. Pegmatittene(trondhjemitt-ganger?) på Klubviktind synes å falle ca.45 N0. Lok.38 Liten rustsoneca.80 m S toppenav Rånkjeipen. 1 pr. Strøk 500N0 og fall 65 S0. Ifølge observasjonerfra (se panoramaskisse)går denne muligensdypt. Lok.39 Ø-V-gåendemalmsonerpå V-siden av høyde 794. To 1 pr. spregninger.påvist Ni i prøven. Lok.40 Lok. består av den N-lige del av Tverfjell802 og 2 pr. selve punktetmarkerer et NØ-gåendeskjerp (grøft)ca. 20 m lang og 1-2 m dyp. Det er merket med varde. Selve fjelletbestår mest av en bergart som ligner svært på prøve 36 A, kanskje noe mer metamorfosert (pr.b).kanmuligensbetegnes olivinnoritt.dessutenen noe lysere type samt noritt.pra fra skjerpet. Sterk rustsone (forvitring)i SV-skråningen. Lok.41 Rustsone i noritt. Stoll mellom lok, og vann (420). Noe lysere bergart enn 36 A. Pent vær.

-30-14.8. Gikk tibake til bilen om morgenen.div.innkjøpi Narvik.Kjørte til Bjørnefjell. 15.8. Delvis fridag.pakket 16.8. Kjørte til øversteanleggsbrakkei-norddalen. Fulgtemerket sti til Cunojavrre.Slo leir på N-siden av vannet. Pent vær. 17.8. Regn og kraftigvind. Var i teltethele dagen. 18.8. Liten tur til toppen av Rosokkatoppenfor å bese kobberskjerp. Lok.42 Gammeltkobberskjerpbeståendeav N25-gåendemalm- 3 pr. sone. Lok. sett ovenfra,mål i m: skjakt 1-2 rødt kryss 80-8 100 fold varde _ --ytrig.punkt

-31- Malmsonenkan ikke følges lengre mot SV muligens p.g.a. tektonikk.den kan sannsynligvisfølges lengre mot Nø. Påvist kobberkis,magnetittog muligens svovelkis i finkornet,mørkbergart.tildelssterk tektonikkog metamorfosei området.muligens en del kaledonskebergarter. Skjaktenved C er drevet ned i fallretningenoe er fylt med is og vann. Mindre synker langs malmsonen.. Pr.0 fra tipp. Flere store rustsonern og S lok, i omtrentsamme strøkretning.disse kan følges inn i Sverige. Regn, 19.8. Regn og tåke. I teltet. 20.8. Regn og snø. I teltet. 21.8. Regn og tåke. Tilbake samme vei. Kjørte til Bjørnefjell. 22.8. Fridag. 23.8. Kjørte til Stationsholmeni Norddalen.Niels gikk herfra mot Losivatn.Kjørte derettertil innersteanleggsbmakke ved Baatsvd.Gikk herfra til riksgrensenn s Cearvvejavrrehvor jeg slo leir.

-32- Lok.43 Rustsone i fylittiskskifer.oker og oksyd langs 1 pr. sprekkesystem.rødt lav. Sonen er ca. 150-200m lang og ligger i SV-sidenav høyde 1130. Lok.44 Ca. 50 m lang skifersonei SV-sidenav høyde 984. Rødt lav. Lok. 43 og 44 er sannsynligvisen fortsettelseav bergartenei Trehakfjell. 24.8. Regn. Tilbake til Baatsvd. Observertemot N fra S-endenav n Coarvvejavrre. Fjelletrundt vann (1111)sterkt overdekketav morene, myr og snø. Kunne ikke observerenoen rustsoneri dette området. Observerteskifer,finkornetgranitt og migmatitt N og NØ Gautelisvd. 25.8. Liten tur til lok. 10 og 23. Retningenmellom lok. 10 og 23 ble målt til 50 NØ og avstandentil 150 m. Malmsonenkan følges ca. 70 m mot NØ fra lok. 10. Den synes her å forsvinnelangs fjellsiden.svake rustsoneri hele dette området. Lok.45 Lok. ligger ved lite vann (i pass) og strekker 1 pr. seg oppoverfjelletca. 80 m mot SV. Den består av en 10 m bred mineralisertsone i mørk skifer.strøk 250 Ng ég faii 65 NV. Sonen kan muligenshenge sammenmed malmsonen ved lok. 10 og 23, bare forskjøvetmot Ø ved en forkastningeller fold. Den kan også muligens følges lengremot NØ. Rustsonerkan sees på N-sidenav anleggsveien. Det går en parallellrustsoneca. 20 m 50 lok..

-33- Kunne muligensse en bergartsgrensen og S Baatsvd. som jeg tegnet av på kartet. Regn og tåke. 26.8. Kjørte til Bjørnefjell. Regn. 27.8. Kjørte til Narvik.Levertebil. Div. innkjøp.snakket med Romsloe. prøver. 28.8. Ringte til Heggelund.Bestiltebiletter.Pakket 29.8. Rapportskriving.Pakking av prøver. 30.8. Gikk langs større forkastningssoneover Norddalsfjell til Katteratvd..Merking av punkter. Lok.46 Rustsone i mørk, gabbroidbergart langs Ø-V-gående 1 pr. forkastning.trolig sprengtpå to steder.det ser ut som om rustsonenogså er Ø-V-gående. Observerteflere sterkerustsonerlangs forkastningen S lok. 21. Lok.47 SkjerpNV Katteratvd.beståendeav rustsonerlangs Ø-V-gåendesprekker.Lok. sett ovenfra:

hytte -34- spregning \,. 'F.1/ 7/ forkastningpsprekk 2 spregning Svakt minrralisertgabbroidbergart. Lok.48 Spregningi svakt mineralisertgabbroidbergart 1.pr. ca. 20 m N forkastning. Lok.49 Lok. ligger S lite vann og består av en ca. 3 m lang stoll langs blyglansførendekalkspatgangsom fortsetter ca. 80 m mot S. Strøk 45 M og fall 45 NV. Lok.50 Lang stoll langs blyglansførendekalkspatgangsom fortsetterca, 130 m mot S. Strøk 350N0 og fall 650NV. Kunne også observeresvovelkis,flusspatog muligens sinkblende.lok. merket fra før med rødt kryss. Lok.51 To stollerlangs kalkspatgangern og S forkastning. Strøk 450110og fall 65 NV. Svovelkis,blyglans og muligens sinkblende.lok. merket fra før med rødt kryss. Lok.52 Stoll langs kalkspatgang.strøk 40 Nl3og fall 70 NV. Blyglans,svovelkisog muligens sinkblende. Lok.53 Svake rustsonern myrområde.kunne ikke finne avmerketskjerp.

-35- Gikk tilbaketil Bjørnefjell. Pent vaer. 31.8. Pakket Sendtekasser. InviterteRomsloe ut til middag. 1.9. Tog til Narvik.Båt derfra til Svolveer.Hurtig rute videre nordover. 2.9. Hurtigrute.Satte opp foreløpigregnskap. 3.9. Ankom Hammerfestca. kl. 0430. Ble møtt av Heggelund.

atiday 65 2o26,.**... Artr a - j.... 1 l --..-. I "3/4...cl l'es %.1 «"Pb. / je.....ts ~111a... Sicie s e 63, 1<i - >< k% I 4, 1.1% eate. / j r t fl 4, / 41/ ø how. 1 / 1 \ 1 / \ \ / 4 ee I 1 / %. / \ /. / / / /4fr /...i i 5.... 1 I /... /..... I 7 > /

-36-6. Forsla til videre undersøkelser. De undersøkelsersom er foretattmå betraktessom foreløpigeog en nærmereundersøkelseer nødvendigfor å få et riktigerebilde av mineraliseringene. For spredtemineraliseringerav magnetkis,kobberkis, blyglans,bornitt og magnetittvil sannsynligvis I.P.-målingervære det beste. Dette vil da omfatte Ni-magnetkiseni Råna og impregnasjonenei de basiske bergarteneog mørke skiferene. For de hydrotermaleavsetningerved Katteratvd. vil det dessutenvære gunstig å foreta en nøyere kartleggingav sprekkesystemet.dette kan gjøres ved en fototolkning.en foreløpigtolkninger vist i bilag 2,

-37-. Litteraturhenvisniner. Th. Vogt: "Trekkav Narvik-Ofotentraktensgeologi", særtrykkav NGT 21, h.2-3, 1941, p. 198-213. Th. Vogt: Geologiskkart 1:100 000, Narvik,NGU, Oslo 1950. Olaf Holtedahl:"Geologyof Norway",NGU nr. 208, Oslo 1960. Arth. 0. Poulsen:"Norgesgruver og malmforekomster, II Nord-Norge,NGU nr. 204, Oslo 1964.

-38-8. Kartforklarin Anmeldt punkt, merket (med maling): II, ikke merket: Ikke anmeldt punkt: Rust, varierendestyrke: Malmsone: Bergartsgrense:

Bilag 1. ker.reit Tractdis Haril Krorts il liorizont or folk I ts b c kt:10 -.111 it»".11ht ''\----- 11 1 i' I IIIII I IIII 4412.1.4.111111i 4111iyh I I 11 hilgrig1"111111111it, I IIIIIIIIII Sil I I 11111 1 I 111111111111 111.111iiIIIIII111111111I IIIIIII1IIIIII 1111111111 11111111111 1111111111 11111111111111111111111 ( niiiiiiiiiii III11111IIIP11 11111111111IIIIII 11 1111111111 1111111111 111111111111111111111 111111111 Ii11111111 1 IIIIIIIII11111111111 S or 11111111111 1111111111111 111111 1111111111 11.1111111111111111 \\: 4art6 II 11111111114111111111 IIIIII IIIi li 8 Iforliont Kolkylim or skifer... 41,3S. \la. ti. Gronotylimmeraifer strikli* k,,.. I:100000 la fl Lokaliteterplottet på geologiskkart hentet fra, Geology of Norway (s. 264).

,. r f i t. i * i ', 4-c-rxr-r- i ' /: q:a 1 le. nrs-cpe---v...4d '., 1 ' I 4 4 11 ; I.. 4/, 1,9?4 4 1....... L!. 4115-i.. 1 ; r'747-4-4i - er).9//:.. 4, ',.74 f 1 '7 X if I 74,,

, ''...., ( _ rad, Afr "="7,14e Alat9-) 44? de Avect I AZtH fr4ht,c1 n.44.2,77 nil mpat e,44 3,11 I in Mr /2.4 itipc69 9,v7 å/-g ne 2 1/4 2/ r /36- IAfp.e I r /6" 4, /31 e 4$7 /42 i. i/ 4 /2# /-3 4 /2 7. 44.c.1- x<4 1/#~71 - t 02-> n44-141 Fest», - 40/erneas /(2444 :11.e.4e /49 2 A/M VF z / /34 16-c 5/14 a)4: c So!1-4,.26-64 43 fl 2//? it /94 --- Apzista-6Aell:

if» 3 A'

I I I I f I I 1 44-C. ' f "--...,:!_4,. 4e4. i I ; I,, : ' I ' I I t I : t 1, I 1 I I I I I I i I 1 1 I, t i f, I,.. : I : t ' t I I i I I

r 219`,/r 11/ -arr7 'relf Agfr r* irr 4-'4irry; atil, )- S/e rer" -sr inle7j/r ti ),/ aa "4-4. $e....,... I

i I a --r44, Ij ; ' Ag-r.. en I" 4 /( $..4.1 314-67 4.. /39 l(æ 429 162, /31å> r71, Sistin +k 421:14c1/2~ 241 Zi4te..22.eK9 0 5" dioir 4" c 1 fi444~, r /3h' 3Y... ; ;........

,t/st sedirrji-i izne" Ki,04e4t~d /1/6-4- 4eg 4 14-c-~-nd ges g ja."0" ; 471,7 ø.4(gslite dill~1 4,t r ; - 4 m- ikatteill.da,1;' *i fi 37

Liste over nutbarestufforfor Ronbakog Råna sonner1971. Merknader: i-jtuffene er klassifisertetter følgende system:. Noe aulf1d ( event. okeyd ) : + Middels,I : I+ Xye it : +++ Svmrt mye m : ++++ Greneen for mutingestuffer ca. Lieten er ordnet 1 tiderekkefølgefor anmeldelsene. Ler aam. dato og nr. mangler tilsvarer atuffen ikke noe anm. pkt.

Oaråde: Roabak, Nord. Ana.dato _ P lt nr. Lah,nr. Klaea. Sted 1 13.7.71 n w 19.7.71 w 2 12 13 1 3 n n 4 NDK' GB w NDK w 5.7 1.8 13.A 13..B 15.3 lted 16.7 4.0 27.6 4.3 7 127 93 71 158 13 56 ++ ++ ++ ++ ++ +++ +++ Xrokst.int. Klubnes " 4.J 61 * II 4 " 4.1) 63 ++ " * - * " " 4.E 48 ++ n Kuberget. Laagvd.. Katteratvd. 5.8.71 8 GE 21.3 120 +++ Norddalsfj. NDX 27.7 21.3 160 w " 21.E * 10 ++. St, Haugfj, \ * II 135 * 21 GB 20.A 112 +++ * 25.10.71: 2 GB 15.A 158 +++ Bjøruefj, NDX 30.6 I 152 +++ aoab.botn " K 33 +++ 21.7 8.E 141 ++ Bjørnefj. " 8.? 72 + + II 13.7.71 2 NDX 9.7 1.A 43 + Kroketevd. 19.7.71 5 " 27.6 3.A 49 + Katteratvd. " 3.0 38 + w " 5.8.71 10 " 27.7 21.A 136 + St. Raugfj. 25.10.71 1 GE 16.A 153 + Bjørnsfj. GE 16.B 87 + Skitdalsvd. * 18.0 80 + NDK 30.6 G 36 + Ro=b.botn., 11 * " d 4 + o o 25.7 14.3 74 + Lakeelv o 21.7 8.D 146 + Bjernefj. /

unrådes Konbak, Nidtre. Ann.dato Anm.nr. Initial Felt nr. Lab.nr. Klaes Sted 25.10.71 4,5 Gt., 42.A 100 +++ Roeokkatoppen 42.11 126 " " " 42.0 122 +++.

Oaråde: itombak,syd Ana.dato Ana.nr. Initial Felt nr. Lab.nr. Klasa. Sted 5.0.71 15 NDIC 3.8 22.14 68 +++ Gantsliefl. " " 22.13 70 fl N 22.0 47 +++ N N N 22.D 67 ++++ N fl N 0,11 23.11 123 +++ N

Oaråde: Råna. Ann.dato Ana.nr. Initial Yelt nr. Lab.nr. Klase. Sted 9.8.71 n n 27.8.71 0 n 2 " n 7 8 n NDI OB w NDK n n 9.8 26.4. 29.1 29.B 13.8 33.A " 35.0 n 35.D 58 92 124 32 42 50 +++ +++ +++ +++ +++ +++ Kobberlennen n " Saltvikryggen damasrfj. a II " it " 35.E 28 +++ m n 12 GE 39.4 94 +++ Hd. 794 29.9.71 6 35.A 139 +++ HAnkjelpen GB 32.A 129 +++ Rankjelpen 32.11 115 +++ 38.4 150 +++ 9.8.71 7 OB 26.A 1_/2 + Tverfj. m 5 NDK 6.8 2.0 66 + ;caladal II 49 Il n 23.8 27 + " I, m 23.D 23 + m. 27.8.71 7 15.8.i5.13 37 + Saltvikryggen II n 8 " 35.A 62 + Hammerfj. ø n n " 35.B 52 + n o 9 GE 40.1. 84 + Tverfj.802 29.9.71 1 '' 30.A 85 + Kot>berinen m 6 n 35.13 :42 + Ankjelpen, GB )4.A 119 + ånkjelpen n 37.4 154 + " m 30.13 97 + Kobbe,l mmen m 30.0 108 + 9 " 31.h 107 + " NDK 15.8 34.1, 41 + Vidrekelven

Oarådes Råna. Ana:dato Anm.nr. Initial Pett nr. Lab.nr. Kla s Sted 12.8 31.1 44 + saltvikragen w 31.8 21 + w 32.1s 53 + w " 13.8 54.A 2, + Saltvikryggen NDi w w n I. n 34.3 45 + n n n ni 34.f; 46+ w w 9.8 :6.B 54 + Ro he lemmen gl 29.A 55 + " n n 29.B 35 + n n n i9.j 54 + 0 w 29.D 59 + 4 if