Kosthold for små barn



Like dokumenter
KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner min Enkelt

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Sunn matglede. for små. mager

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Tips, råd og oppskrifter til deg som gir barnet ditt Alfamino

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Mat og helse for 4. trinn

Kostholdets betydning

Mat og helse for 4. trinn

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Geitmyra juniorkokk Frittata og kryddereple

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

AKTIVITET: SFO SMUUUDI

Mat og helse for 4. trinn

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Gulrotsuppe Onsdag.

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Oppskrifter fra "Barnas kjøkken"

MINSTEN. Smoothie for 10. Gode matvaner starter tidlig

med flere næringsrike råvarer og lære dem å lage et sunt og godt mellommåltid. Tidsbruk: 60 minutter

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14)

FRUKT OG GRØNT FOR.

Månedsmeny for Hortensbarnehagene

Duchessepoteter Potetmos tilsatt eggeplomme, formes med en sprøytepose eller kniv, pensles og stekes deretter i ovn.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Næringsstoffer i mat

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS MIN 4 PORSJONER

Vital ernæring AS, Side 1 av 29 FOR FRYS

Spis deg friskere. Laget av Reidun Brustad

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Vital ernæring AS, Side 1 av 26 FOR KJØL

Hverdagsmat. Mors Kjøttkaker. Saus 4 dl vann 2 ts buljongpulver 3 dl melk 3 ss hvetemel 4 5 skiver brun ost Litt fløte eller rømme Salt og pepper

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt

Knekkebrød. Enkle og smakfulle oppskrifter

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Rask kyllingsalat Onsdag

OPPSKRIFTER. Wok med kylling. Video 1. Forslag til ingredienser:

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel min 4 PORSJONER

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Sunn og økologisk idrettsmat

Enkle og supergode oppskrifter. På tur. Friluftseminar for barnehager

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

3 smaksrike. multi basiser. gryter. TORO nye multibasiser røres ut i kald væske, tilsett rått kjøtt eller fisk. Alt blandes kaldt. Varmebehandles.

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Mat og helse for 4. trinn

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann

ENKLE OPPSKRIFTER MED FORTINI MULTI FIBRE

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER

Strimlet svinekjøtt med asiatisk smak Onsdag MIN 4 PORSJONER

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag MIN 4 PORSJONER

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

lad opp med mat som virker

Sandefjord svømmeklubb

Suppe er godt, næringsrikt og billig.

Geitmyra juniorkokk Fisk fra nord og sør

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet.

Geitmyra juniorkokk Bare rot!

Wok med økologisk kjekjøtt

Stekt laks med pæresalat Onsdag

Kostrådene i praksis

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

ETIOPIA. Hovedrett, del 1: Injera Etiopisk brød. Stekes som pannekaker Antall porsjoner: Nok til injera

BRASIL. Forrett: Mandioca frita. Festmåltid: Forrett: Mandioca frita. Hovedrett: Feijoada Dessert: Sjokoladekake

Bakt torsk med pasta Onsdag 4 porsjoner min Enkelt

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Kosthold ved overvekt

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter»

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Oppskrifter på garantert gode pølser

STEKT FLESK MED DUPPE OG ROTMOS

MiniMax OPPSKRIFTSHEFTE NOURISHING PERSONAL HEALTH

Måltidsplanlegger Et hjelpemiddel for å planlegge ditt barns måltider

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER

grøten Jernharde krav til Hvilken grøt skal man velge? Er

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Wrap med laks og mangosalat Onsdag 4 porsjoner min Enkelt

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med

Påbudt merking av matvarer

Vital ernæring AS, Side 1 av 26 FOR FRYS

Sunt Påfyll Selbu skole 8. trinn - vår 2015

OPPSKRIFTER PÅ TØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK

Velge gode kilder til karbohydrater

Transkript:

Kosthold for små barn Mersmak festivalen, Skien Fredag 28. august 2009 Bjørg Harman og Ann-Helen Juve 1

Innhold 1. Innledning...3 2. Gode matvaner-matglede...3 3. Næringsstoffene...4 4. Smak (sukker, salt, krydder i barnematen)...5 5. Overgangen fra morsmelk og flytende kost til fast føde...5 6. Nye matvarer og matvareallergi...7 7. Måltider og sammensetning...7 8. Moset mat, oppdelt mat, matlaging og utstyr...8 9. Tillaging av barnemat og hygiene...9 10. Oppbevaring og nedfrysing...10 Del 2. Oppskrifter : Frukt og saft, grøter, brødmat, middagsretter og desserter 11 2

1. Innledning Hjemmelaget spebarnsmat er mye billigere enn å kjøpe industriprodusert ferdigmat. Ved å gi barna nylaget mat av ferske og gode råvarer vil maten inneholde både verdifulle og naturlige næringsstoffer og naturlig smak og aroma. Ved å benytte de aller beste og ferskeste råvarene utnytter en matvarenes særegne smak uten tilsetting av sukker, salt, krydder eller konserveringsmiddel. Ved å lage maten selv er det flere muligheter for variasjon når det gjelder smaker og konsistens og en kan venne barna til et mer variert kosthold. En har bedre kontroll med hva maten inneholder med tanke på intoleranse og allergi når en lager mat fra bunnen av. Industriprodusert mat har lang holdbarhet og er enkelt på reise eller dersom du har ekstra dårlig tid og krever ikke planlegging eller forarbeid. 2. Gode matvaner - matglede Gode matvaner hører sammen med matglede, dersom matgleden er der følger også matlysten ofte naturlig med. Når barnet skal begynne å spise selv blir det mye søl i en periode,men dette er en del av måltidet. Matglede skapes gjennom å få prøve nye smaker, kjenne på matens konsistens og kanskje ikke alltid treffe munnen med skjea og maten. La barna få være med på tilberedning og gi dem små smaksprøver underveis på grønnsaker, frukt og ost. Fargerik mat virker spennende og appellerer til matlysten. Både for små og store er det viktig med jevne måltider, for de minste bør det ikke gå mer enn 3-4 timer mellom vært måltid. Det er viktig at barna ikke blir alt for sultne det går gjerne ut over humøret. Unngå å stikk til barnet kjeks mellom måltidene, disse inneholder ofte mye sukker og det blir fort en dårlig vane. Noen barn er veldig glad i drikke og drikker seg gjerne mette slik at de ikke klarer fast føde, spar drikken til litt ut i måltidet og helst etter at de er mette. Stort inntak av melk kan påvirke jernopptaket negativt. Dette gjelder ikke i introduksjonsfasen da er det viktig å gi morsmelk eventuelt erstatning før smaksprøvene fordi den inneholder enzymsystemer som er viktig for spaltingen av nye matvarer i tarmen. La den minste i familien tidlig få sitte sammen med resten av familien under måltidene dette er sosialt samtidig som de studerer og lærer fra de store. God stemning og tid ved måltidene gir barnet positive opplevelse og er viktig for matlyst og spising. Både matvaner og holdninger til mat er noe barna lærer av foreldrene. Voksne og større barn er viktige modeller. Barn som maser og sutrer behøver ikke å være sultne, men de kan ha behov for kontakt. Unngå å bruke mat som trøst eller belønning. Barnet må selv få bestemme hvor mye det skal spise, mens det er du som voksen som bestemmer hva det skal spise. 3

3. Næringsstoffene Næringsstoffer er kjemiske forbindelser som kroppen trenger for å opprettholde livsprosesser og utvikle seg normalt. Alle matvarer inneholder ulike næringsstoffer som har bestemte oppgaver i kroppen. Det er sammensetningen av næringsstoffene i maten som bestemmer om kostholdet er godt eller dårlig. Godt eller dårlig kosthold betyr mye for barns vekst og utvikling. Et lite barn skal vokse og bygge opp en sunn og frisk kropp. Næringsstoffer Funksjon Kilder Karbohydrat Protein. Umettet fett Gir energi Gir energi. Er byggemateriale. Gir energi, nødvendige fettsyrer Brød, korn, mel,ris, pasta poteter, frukt, sukker og matvarer som er tilsatt sukker Kjøtt og fisk, korn og brød, melk og ost, egg Olje, mykt margarin, tran, fet fisk og hvitt kjøtt Mettet fett Gir energi Smør, helmelk, ost og fete kjøttvarer Vitamin A Vitamin B-gruppen B-vitaminet folat Viktig for øyets funksjon. Nødvendig for vekst og utvikling Inngår i enzymer som er nødvendige for nedbryting av karbohydrat, fett og protein Reduserer risikoen for nevralrørsdefekter hos fostre Gulrot og andre grønnsaker, margarin og smør, lever og leverpostei. Brød og kornvarer, melk, ost, kjøtt, fisk og egg Grønne grønnsaker, sitrusfrukter, brød og kornvarer Vitamin C Viktig for celler og vev, samt for opptak av jern Frukt, bær, grønnsaker, poteter Vitamin D Nødvendig for at kroppen skal kunne utnytte kalsium Sollys, tran, fet fisk, fiskelever, margarin og smør Vitamin E Viktig for celler og vev Grønnsaker, kornvarer og olje Vitamin K Viktig for blodets evne til å koagulere Grønnsaker Kalsium Jern Kostfiber Vann Viktig for skjelett, tenner, muskler og nervesystem Er en del av de røde blodlegemene som fører oksygen til cellene Viktig for fordøyelsen Viktig for fordøyelsen og varmereguleringen. Transporterer næringsstoffer til cellene og fjerne avfallsstoffer ut av kroppen Melk, ost, yoghurt, grønne grønnsaker og nøtter Brød og korn, kjøtt og innmat, grønnsaker og poteter Grønnsaker, poteter, grovt brød og kornvarer Drikkevarer. De fleste matvarer inneholder også mye vann. Tabell med oversikt over næringsstoffer og matvarer (kilde: Sosial og helsedirektoratet) 4

4. Smak (sukker, salt, krydder i barnematen) Barnemat oppleves som veldig smaksfattig av oss voksne, men for en som bare har smakt melk og litt tran tidligere er most potet eller revet eple en skikkelig smaksbombe. Når fast føde introduseres bør man ta en smak av gangen før man begynner å blande forskjellige råvarer for å utelukke allergi og for å venne barnet til en smak av gangen. Nye enzymsystemer i barnets kropp skal settes i gang for å fordøye den faste føden. Spedbarn har begrenset evne til å utskille overskudd av salt, vær derfor forsiktig med mat som inneholder salt inntil barnet er et år. Når man lager maten selv er det ikke nødvendig å salte. Industriprodusert mat og ferdigmat som fiskeboller og karbonader inneholder en del salt og bør derfor brukes med forsiktighet. Når man lager retter hjemme kan man ta av mat til spedbarnet før salt tilsettes. Sukker inneholder bare energi og er ikke med å gi barnet noen av de næringsstoffene det trenger for normal utvikling og vekst. Unngå sukkerholdig mat og drikke fordi det fortrenger den maten og næringen som barnet har behov for. Dersom mye av den maten barnet spiser smaker søtt vil det etableres matvaner som er knyttet til søt smak. Gode rene matvarer uten tilsatt sukker inneholder naturlig sukker og søtsmaken man får fra frukt, bær og grønnsaker gir tilstrekkelig søtt. Kunstig søtningsstoff og kunstig søtede produkter bør ikke brukes til små barn. Det anbefales at man helt unngår light produkter til barn under 3 år. Urter og hvitløk kan benyttes for å gi maten en mer spennende smak og også for å trigge barnet i forhold til mange ulike smaksopplevelser. Kanel, muskat og kardemomme kan også benyttes i mindre mengder. Det er noen matvarer man bør vente med å introdusere, dette er: Spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder mye nitrat som kan omdannes til nitritt. Nitritt hindrer transporten av oksygen til kroppens celler, vent derfor med å gi store mengder av disse til barnet er over ett år. 5. Overgangen fra morsmelk og flytende kost til fast føde Amming og morsmelk er det aller beste for barnet fram til barnet er ca ½ år. Morsmelken inneholder nødvendige næringsstoffer i riktig mengde og innbyrdes riktig forhold, den er tilpasset barnets fordøyelse og inneholder dessuten viktige immunstoffer. Det anbefales å gi daglig tilskudd av vitamin D allerede fra barnet er fire uker i form av tran. Dersom barnet ikke får tran kan en gi vitamin D-dråper. Vitamin A og D sammen med essensielle fettsyrer er blant annet nødvendig for vekst og utvikling og bl.a. for utvikling av nervesystemet og hjernen. Det er viktig å følge nøye anbefalt mengde og vær oppmerksom på faren for overdosering. Myndighetene anbefaler 10 mikrogram vitamin D pr dag, fortrinnsvis som tran. 5

Når barnet er ca 6 måneder, eventuelt før, så kan en begynne med tilskudd av vitaminer og mineraler. En starter opp svært forsiktig med ½ til 1 ts. frukt- eller rotsaft og øker på til 4-5 ss. En kan for eksempel begynne med nypresset saft av gulrot, kålrot, tomat, solbær, nyper, appelsin eller andre typer sitrusfrukter. En bør ikke begynne med ny mat før tidligst når barnet er fire måneder og helst vente til ca seks måneders alderen. Melk er fortsatt den viktigste maten enten du ammer eller gir morsmelkerstatning. Det kan være greit å begynne med tynn grøt (velling) eller finmoset potet eller grønnsakmos (purè) En kan blande i eller tynne ut mosen med litt morsmelk eller morsmelkerstatning. Barnets fordøyelse må venne seg til ny mat og stimulere produksjon av nye enzymer. Introduksjon av ny mat bør skje samtidig som barnet blir ammet. En må begynne med små porsjoner og introdusere en og en matvare om gangen. Gradvis kan en utvide og variere mattilbudet. Fra morsmelk og flytende kost går en gradvis over på tynn og finmoset mat til mer grovmoset og etter hvert over til fast føde. Fra barnet er ca 12 måneder kan det spise vanlig oppdelt mat og den samme maten som de øvrige medlemmene av familien. Det er viktig at små barn ikke får mat med mye salt. Industriprodusert mat inneholder ofte mye salt. En bør heller ikke gi små barn sterkt krydret mat. Det er bra å venne barna til å spise grovt brød fordi dette inneholder mer kostfiber, jern og vitamin B. Når barna har fått tenner er det dessuten viktig at de får mat som krever tygging og trening av musklene i kjeven. Barna tar lettere etter det de voksne gjør enn det de sier så derfor er det viktig at hele familien spiser variert og mat som er ernæringsmessig bra sammensatt. Dersom barna selv får velge foretrekker de ofte mindre verdifull mat som smaker søtt og inneholder mye sukker og fett. Foreldre og andre uroer seg ofte unødig over at barnet spiser lite. Så lenge barnet er fornøyd og utvikler seg normalt er det ingen grunn til bekymring. Regelmessige og et tilstrekkelig antall måltider er viktig, det bør ikke være mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid. For lang tid mellom måltidene og for store måltider kan ha uheldig virkning på fordøyelsessystemet og på barnets matlyst. 6

Tabell som viset overgangen fra morsmelk til fast føde ALDER KONSISTENS MATVARER 0-4 måneder Morsmelk/flytende mat Morsmelk/morsmelkerstatning 4-6 måneder Morsmelk. Finmoset mat / purè / Grøt, potet- og grønnsakmos tynn grøt eller velling 6 måneder Morsmelk. Moset mat med litt fyldig konsistens og som krever tyggetrening Grøt av grovt mel, ris, kavringgrøt, grønnsakmos med kyllinglever /kyllingkjøtt 7-8 måneder Grovmoset eller findelt mat Brødskiver i terninger. Poteter og kokte grønnsaker. Oppmalt fisk- og kjøttmat, fisk som er helt fri for bein. Lettfordøyelig kjøtt med fine trevler og lite bindevev. Vann som ekstra tørstedrikk 12 måneder Vanlig oppdelt mat Grovt brød med ost og vanlig pålegg, poter, ris, pasta Grønnsaker, frukt, bær, fisk og kjøtt. Vann og melk 6. Nye matvarer og matvareallergi Med tanke på at barn kan utvikle allergi eller intoleranse så er det noen matvarer som en bør være svært forsiktig med eller unngå helt i begynnelsen. Det er særlig hvetemelet som inneholder gluten og kan føre til cøliaki, vanlig kumelk kan føre til allergi og laktoseintoleranse. Allergi kan skyldes proteinstoffer i melk og alle typer melkeprodukter eller produkter der det inngår melk. Laktoseintoleranse er sjelden hos spedbarn og små barn. Sitrusfrukter, egg, fisk og skalldyr, belgfrukter, nøtter, sjokolade og jordbær er matvarer som barn kan reagere på. Det er først og fremst eggehviten i hønseegg som barn reagerer på. Egg finnes i mange matprodukter. Ofte kan små mengder eggehvite i en rett eller i bakverk være nok til å gi en allergisk reaksjon eller få eksem. En bør unngå glutenholdig mel/korn og heller starte med hirse eller risgrøt eller potetmos og prøve seg fram forsiktig for å se om barnet reagerer. Appelsin/juice og andre sitrusfrukter kan erstattes med rotsaft eller saft av bær og annen frukt. Juice inneholder en del syre som kan være for sterk for små mager. Honning kan inneholde bakterier som kan utvikle giftstoffer i tarmene og en skal ikke gi honning til barn under ett år. 7. Måltider og sammensetning Når barnet er ca ½ år bør man komme inn i en rytme med fire til seks måltider om dagen og ikke lenger ha nattmåltid. Det er mange måter å organisere måltidene på, en må forsøke å tilpasse det til normale måltidsrytmer, men behovet for mat og antall måltider må tilpasses barnets eget behov. Hvor mye mat et barn spiser til de forskjellige måltidene vil ofte variere. Noen spiser mye til frokost og middag og mindre til de andre måltidene. De fleste finner sin egen rytme. Det er ikke uvanlig og 7

heller ingen grunn til bekymring om barnet ikke spiser til ett eller flere måltider. Et barn som er frisk t og i god form vil som regel spise normalt etter hvert. Det er viktig å fordele måltidene jevnt utover dagen og variere maten. Barnet skal venne seg til ulike smaker og konsistens på maten og sikre inntaket av alle nødvendige næringsstoffer. Ved ensidig kosthold er det fare for mangel på enkelte stoffer eller man kan risikere å få for mye av noe. Eksempelvis kan barn som bare drikker melk og spiser lite annen mat risikere å få jernmangel fordi kumelk inneholder lite jern. Barn som spiser mye fruktyoghurt får kanskje alt for mye sukker. Måltider og menyforslag fra ca 6 mndr. alder Tidlig morgen Frokost Formiddagsmat Middag Kveldsmat Sen kveld Morsmelk Morsmelk og brød. Tran Morsmelk, grøt og fruktsaft / fruktmos Morsmelk, middag hvor en varierer med poteter, ris, pasta, grønnsaker, kjøtt. Vann som ekstra tørstedrikk Morsmelk, grøt eller brød Morsmelk 8. Moset mat, oppdelt mat, matlaging og utstyr Det er ikke vanskelig å lage spedbarnsmat. Det kreves ikke spesielle råvarer eller redskaper utenom det som er vanlig i husholdninger. I overgangen til fast føde begynner man forsiktig med svært små porsjoner og maten må være finmost (purè). Bruk bare friske og ferske råvarer. En bør velge uvaskede poteter som ikke har vært utsatt for lyspåvirkning. Dersom poteter utsettes for lys utvikles solanin som er et giftstoff. Dersom potetene har lys grønne flekker er det et tegn på at de har vært utsatt for lys. Har man mulighet til å velge økologisk dyrket matvarer unngår man rester av sprøytemidler, tilsatte fargestoffer og kjemiske aromastoffer, det er også strenge regler for bruken av konserveringsmidler i økologiske produkter. Ved å velge økologisk er du med å sikre en god dyrevelferd og en bærekraftig matproduksjon. En skrelt potet i litt store biter og lettkokte rotgrønnsaker, blomkål eller broccoli kan kokes sammen i litt vann (dampkokes) i en liten kjele på platen eller i mikrobølgeovn. Du kan kjenne etter med en liten kniv om det er kokt og mørt nok til å moses. Potetbitene og grønnsakene kan du fint mose gjennom en helt rein melsikt eller en kaffe/tesil. En hvitløkspresse kan også gjøre nytten. Her er det snakk om svært små porsjoner. En kan også bruke en stavmikser til mosingen. En foodprosessor eller blender egner seg fint til større porsjoner, særlig når en skal fryse ned flere små middagsporsjoner. Poteter har nøytral smak, er lett å finmose og lurt å starte med. Etter hvert kan en utvide med en og en av grønnsaksortene. Gulrøtter har mild smak, små buketter av broccoli og blomkål er lett å mose. Etter hvert når barnet kan ha grovere konsistens så er det tilstrekkelig å knuse maten med en gaffel i en dyp tallerken. 8

Frisk presset saft av appelsin kan en enkelt lage ved bare å dele over appelsinen og klemme ut med hånden litt av saften eller bruke en sitronpresse. Redskaper og utstyr til matlagingen: Liten kjele som rommer 1-1 ½ liter, skjærefjel Potetskreller, liten skarp kniv, gaffel, skje, teskje Dyp tallerken og kopp Melsikt, te eller kaffesil Stavmixer, blender, råkostjern Dl mål og ½ liter mål, måleskje Rørespade, slikkepott, råkostjern Arbeidstallerken til redskaper så en ikke lager unødig søl eller legger redskaper fra seg på ureine flater. Til å koke mat i mikrobølgeovn anbefales et rundt og flatt fat med lokk 9. Tillaging av barnemat og hygiene Små barn er ømfintlige for mikroorganismer som bakterier og virus. De har ikke utviklet immunforsvaret i samme grad som voksne og derfor er det særlig viktig at vi ikke utsetter barna for ubehag og sykdom gjennom maten og matlagingen. Vask hendene Vask hendene før du lager mat, før du spiser mat, mellom håndtering av ulike råvarer og etter toalettbesøk. Du bør ikke lage barnemat når du har magesyke, vondt i halsen eller har betente sår på hendene. Råvarer og behandling Velg / bruk bare friske og gode råvarer. Sørg for at matvarene og rettene oppbevares forsvarlig i rent kjøleskap. Frukt, bær, grønnsaker og poteter renses/skrelles og skylles/vaskes godt. Sørg for ordentlig gjennomkoking /oppvarming av barnemat. Ikke server små barn mat som er spist av eller smakt på. Ikke server mat rester eller opptint mat som har stått i romtemperatur i lengre tid. Bruk rene redskaper og kluter Vask kniver og skjærebrett ofte, og hold kjøkkenbenken ren. Kjøkkenkluten kan være en bakteriebombe. Vask den i maskin på minst 65ºC, eller legg den i klor over natten. Bytt klut ofte. Bruk aldri samme klut på benken og på gulvet. Tørkerull er et godt alternativ til klut. 9

Hold rå og ferdiglaget mat atskilt Bytt redskap mellom forskjellige råvarer, og mellom råvarer og ferdiglaget mat. Et alternativ er å vaske redskapene godt mellom hver oppgave. Slik hindrer du at matforgiftningsbakterier overføres fra en råvare til en ferdig rett. Varmt nok Bakteriene stortrives og formerer seg hurtig i temperaturer mellom 10 C og 50 C. De aller fleste bakteriene dør når du varmer maten godt nok det vil si over 70 C. Kjøttdeig, oppskåret kjøtt i strimler og terninger, kylling- og svinekjøtt skal alltid gjennomstekes/kokes. Ved steking av hele kjøttstykker for eksempel biff og koteletter holder det at overflatene stekes godt, fordi det er der bakteriene finnes. Når du varmer opp mat må du passe på at maten blir helt gjennomvarm. Rask nedkjøling Kjøl maten raskt ned. Sett for eksempel gryten i kaldt vann og rør om, før den plasseres i kjøleskapet. Deler du maten i mindre porsjoner, går nedkjølingen raskere. Sjekk temperaturen i kjøleskapet Matvarer som skal oppbevares kjølig, bør settes i kjøleskapet. Temperaturen i kjøleskapet skal være 4 C eller lavere. Den lave temperaturen forhindrer bakterievekst i matvarene. Sørg for god orden og renhold i kjøleskapet 10. Oppbevaring og nedfrysing Det er både arbeidsbesparende og god økonomi og lage litt større porsjoner som en deler opp og oppbevarer til flere måltider. Først må man være sikker på at barnet tåler matvarene og man må lage til maten på en hygienisk måte. Man må unngå at mikroorganismer utvikler seg i barnematen slik at barn kan bli syke. Både smak og næringsinnhold er best i nylaget mat. Moset mat er svært lite holdbar. Ferdiglaget barnemat må avkjøles så raskt som mulig og oppbevares i kjøleskap ikke lenger enn 1-2 døgn. En kan fryse ned maten i egnet emballasje og i porsjoner som passer til ett og ett måltid. Frossen barnemat kan tines og varmes opp i vannbad, men pass på at maten er gjennomvarm. Frossen barnemat må spises så snart den er tint. Egnet emballasje er isterning-poser til de aller minste porsjonene, små og helt reine glass med lokk, reine yoghurtbeger eller plastkopper / plastglass til engangsbruk og små plastposer. Det er også mulig å fryse ned separate porsjoner av kokt og findelt kjøtt og fisk og blande dette med nylaget potet og grønsakblanding like før servering. 10

Del 2. Oppskrifter Vann er den beste tørstedrikken. 1. Grøt Grøt er ofte den første nye maten spedbarnet stifter bekjentskap med, den bør introduseres sakte og i starten være forholdsvis tyntflytende. Grøten bør blandes med litt morsmelk evt erstatning for gjenkjennelse av smak og for enzymnedbrytningen. Morsmelk i grøten vil også gjøre grøten mer tyntflytende utover i måltidet noe som er gunstig i forhold til fordøyelsen. Glutenholdige meltyper bør du være spesielt forsiktig med da enkelte barn kan reagere. Introduser derfor grøt av hvetemel sakte men sikkert. Det er viktig at grøten er så jernrik som mulig, spesielt jernrike kornslag er hirse (uten gluten og spesielt jernrikt), fint sammalt mel av hvete, havre eller bygg. Siktet hvetemel, fint rismel, semulegryn, maismel og polenta inneholder lite jern og bør brukes begrenset. Det er ikke nødvendig å bruke ferdig jernberikede grøtblandinger for å sikre barnet ditt et fullverdig kosthold. Ved å bløtlegget melet ca 1 time før bruk økes tilgjengeligheten av jern. Ved å tilføre en C-vitaminkilde som moset frukt/bær vil jernopptaket økes. Hirsegrøt (fra 6 måneder, gir 1 2 porsjoner) Hirsegrøt kan også lages av hele korn, men da må hirsen bløtlegges i ca. en time i vann for å øke tilgjengeligheten av jernet. Hirsen må skylles i kaldt vann igjen for å fjerne hirsens naturlige såpestoffer. Når hirsen er kokt mør, kan den moses i food processor til en finere konsistens. Denne grøten kan oppbevares i 3 til 4 dager i kjøleskap. 2 dl vann ½ dl hirseflak litt morsmelk/morsmelkerstatning ev. frukt- eller bærmos Kok opp vann. Rør inn hirseflakene, og la det småkoke et par minutter. Avkjøl noe. Tilsett morsmelk eller morsmelkerstatning. Maisgrøt (1 porsjon) Vær oppmerksom på at maismel ikke er det samme som maisenna! 1 dl morsmelk eller morsmelkerstatning 1 ss maismel 11

Eplepuré 1/2 eple uten skall og kjerne eller 2 ts eplemos Bland melk og maismel. Kok opp mens du rører og la grøten koke på svak varme 5 minutter. Kok opp eple eller eplemos. Tilsett litt sukker hvis eplet er for surt. Mos eplepurréen gjennom en sikt, og bland to ts av den i grøten. Resten dypfryses i ispose til senere bruk. Havregrynsgrøt med eple (fra 6 måneder, gir 2-4 porsjoner) 1 dl havregryn eller havremel 2,5 dl vann eller vann blandet med litt melk Tilsett eplemos Bland alt kaldt. Varm opp under omrøring, og la grøten koke ca 5 minutter. Smaker godt med litt hjemmelaget eplemos på toppen. Eplemos: skrell og skjær eplene i mindre biter. Kok eplebitene til de er møre, knus dem, og tilsett sukker til eplemosen er passe søt. Grovmelsgrøt (fra 6 måneder) 2 ss sammalt hvete 1 dl vann 1 dl melk/morsmelk 1 ss bananpuré eller eplepuré Bland sammalt mel, vann og melk i en kjele. Kok opp under omrøring. La grøten koke 6-7 minutter. Spe med mer melk hvis barnet synes grøten er for tykk. Rør banan- eller eplepuré til slutt, og server. Kavring grøt 1 kavring (ca ½ dl) helst grov 2 ss melk 2 ss vann (eller 4 ss melk) Kavringen knuses og tilsett væske til grøten blir passe tykk- En kan tilsette revet eple eller moset banan Grove kavringer eller skonrokker inneholder mer jern og vitamin B 12

Brødgrøt 1 skive grovt brød Melk Brødskiven smuldres fint og bløtes i melken. Grøten er rask og lage og den gir god tyggeøvelse- Semulegrøt 1 ss semulegryn 1 ½ dl melk Bland alt kaldt og kok opp under omrøring- la grøten koke i ca 10 min. Ikke la barnet få semulegrøt for ofte, den er fattig på jern og vitaminer, men et alternativ til variasjon med tanke på smak og konsistens. TIPS Sammalt mel, grovt eller fint, inneholder mer av mange ulike næringsstoffer - blant annet jern og B- vitaminer - enn siktet hvetemel. Det skyldes at hele kornet er malt. I siktet hvetemel er bare selve kjernen malt, og alle næringsstoffene i kornets skall blir borte. I tillegg inneholder sammalt mel kostfiber som holder magen i gang. Som hovedregel benyttes følgende blandingsforhold ved tilberedning av grøt: 2 ss mel 1 dl vann Litt morsmelk eller morsmelkerstatning. Kok forsiktig opp under omrøring, kok på svak varme i fem til ti minutter. Avkjøl til ca 40 grader, tilsett morsmelk evnt erstatning. 2. Middag Kjøtt og fisk er bl.a. viktig for jerntilførselen og bør inkluderes i kosten i annet levehalvår. Magert kjøtt av kalv, storfe, lam, kylling, kalkun og svin er fint å bruke. Kjøtt til spedbarnsmat bør kokes fremfor å stekes. Alle typer fisk kan brukes men fet fisk som laks, ørret og makrell er å anbefale siden den er rik på omega-3-fettsyrer. Lever er spesielt rikt på jern og anbefales. Alle middager bør inneholde rikelig med grønnsaker, husk potet gir viktige næringsstoffer. Dette gjelder ikke for pasta og ris, begrens derfor bruken av disse som hovedtilbehør. De kan selvfølgelig brukes for smaksvariasjon, men la gjerne retten inneholde ekstra grønnsaker. 13

Den enkleste måten å lage mat til minstemann på er å ta av litt fra familiens middag før den saltes. Enkelte ting egner seg ikke som for eksempel sterkt krydret mat, røkt mat, gravet mat eller tilbehør som surkål, rødkål eller erterstuing. På noen av oppskriftene er det angitt anbefalt alder, dette varierer fra barn til barn. Grunnoppskrift Ca 1 dl 1 potet Ca30 g grønnsaker som gulrot, pastinakk, brokkoli, blomkål, gresskar, tomat, squash 20-30 g kjøtt eller fisk ½ dl kraft eller morsmelk til å mose maten i 1 ts olje eller usaltet smør Samme oppskrift som over, men større mengde for nedfrysing 600 g poteter (ca 10 stk) Ca 300 g grønnsaker Vann til å koke i 200-300 g kjøtt eller fisk Ca 3 dl kraft, kokevann eller morsmelk til å mose maten i 2-3 ss olje eller myk plantemargarin Vask og rens råvarene. Del råvarene i biter eller kok dem hele, jo mindre bitene er dess raskere vil de være ferdige. Dampkoking er gunstig for å bevare næringsstoffer og smak. Kok grønnsakene møre i lite vann. Kjøtt og fisk må være ordentlig gjennomkokt. Bruk litt av kokevannet til å mose i. Karbonade- eller kjøttdeig med grønnsaker Velg kjøttdeig fra storfe, svin, lam eller kylling. 1 potet 1 stk kålrot Vann til koking 20-30 g kjøttdeig 2 ss revet gulrot ½ dl kokevann til mosing 1 ts olje Fiskeboller/fiskepudding Ca 2 dl 1 potet ½ gulrot Vann til å koke i 1-2 fiskeboller eller ca. 40 g fiskepudding ½ dl væske til å mose maten i 1 ts olje 14

Rask middag 1 potet og 2 ss leverpostei evt kyllingpostei, 30 g kokte grønnsaker 1 dl væske til å mose maten Middagsmos av høstens rotgrønnsaker (Fra 6 mnd, gir ca 6 porsjoner) Rotgrønnsaker har naturlig søtsmak som de små er glade i. Grønnsakene er rike på betakaroten, fiber, folat og C-vitamin. Retten kan fryses. 2 gulrøtter 2 nypoteter 1/4 kålrot 1 liten nepe Skrell og hakk grønnsakene i mindre terninger. Ha grønnsakene i en kjele og dekk så vidt med kokende vann. La retten koke over middels varme i ca. 20 minutter, til de er møre. Mos grønnsakene til en jevn puré med omlag 1 dl av kokevannet. Om barnet liker litt fett, kan du tilsette noe olivenolje eller soyamargarin. Kremet laks med brokkoli og pasta (fra 1 år, gir 2-4 porsjon) Perfekt fingermat barnet kan spise selv. 85 g pastaskjell eller 1 kopp 3 buketter med brokkoli 1 ts olje 1/2 ts usaltet smør 1 liten vårløk 140 g laksefilet 4 ts kremost (hvitløk og urter) 2 ss kremfløte Kok pastaen etter henvisning på pakken. Damp brokkolien forsiktig til den er så vidt mør. Vask og hakk vårløken. Varm olje og smør i en liten gryte og la vårløken koke til den er myk. Skjær opp laksen i små terninger og ha i gryta sammen med løken. Rør inn kremost og kremfløte til alt er gjennomvarmt. Bland alt sammen med pastaen og mos med gaffel til passe konsistens 15

Kylling med kardemomme (fra 7 måneder, gir 2-3 porsjoner) Den saftige kyllingretten vil barnet garantert svelge i seg så fort han eller hun bare makter. 1 dl vann 1 kyllingfilet 1 potet 1 gulrot 1 ring ananas (eller ½ eple) 1 ss olivenolje (ekstra virgin) ½ ts kardemomme Kok opp vannet. Skjær kyllingen i terninger. Skjær poteten og gulroten i små biter. Ha kyllingen i det kokende vannet sammen med potet- og gulrotbitene og la det koke forsiktig ca 10 minutter under lokk. Ha i oppdelt ananas-ring rett før retten er ferdig kokt. Hell i olivenolje og kardemomme. Ta gryten av kokeplaten. Mos maten til passe konsistens. Blomkål med potet og vårløk (Fra 8 måneder, gir 4-6 porsjoner) 1 middels stor potet i terninger 3 små blomkålbuketter 1/2 vårløk, hakket ev. morsmelk eller kokevann Kok potet, blomkål og vårløk i 15-20 minutter, til de er møre. Mos med stavmikser og tilsett eventuelt litt morsmelk eller kokevann til mosen er passe kremete. Gresskarmos med muskat (fra 6 måneder, 1-2 porsjoner) ca. 60 g gresskar, orange type 1 potet, ca. 40 g ca. 1 dl vann 1 ts olivenolje eller annen olje litt muskat Vask og skrell grønnsakene. Skjær dem i terninger og kok dem til de er møre. Mos gresskaret og poteten og spe med kokevannet til konsistensen er passe. Tilsett olje og smak mosen til med litt malt muskats. 16

Til større barn og voksne, kan du koke gresskar, poteter, løk og gulrot i buljong, mose til suppe og smake til med muskat. En klatt rømme på toppen smaker fantastisk. Fisk i folie Ca 20-30 g fisk (en liten bit rød eller hvit fisk, fersk eller frossen men helt uten bein) ½ reven gulrot eller små buketter av broccoli ½ tomat uten skinn (eventuelt fjerne tomatskinnet etter dampkokingen) 1 potet i tynne skiver Legg 1 ts smør/rømme eller creme fraich på et stykke aluminiumsfolie og legg fisk og grønnsaker midt på. Pakk folien sammen til en tett pakke og legg den i en kjele med litt vann eller på toppen av potetkjelen. La pakken dampkoke i 10-15 min. Åpne pakken forsiktig så ikke kraften renner ut og mos innholdet. Eventuelt spe med litt melk. En kan lage fiske- pakke uten poteter og tilsette kokte poteter etterpå. Det er også mulig å variere med andre typer grønnsaker og tilbehør. En kan gjerne bruke frossen grønnsaksblanding f.eks amerikansk blanding. Rask middag Fra barnet er ca 10-12 mndr (på grunn av allergi) kan en tilsette 1 eggeplomme til potetmosen, men ikke mer enn to gang pr uke. Eggeplomme inneholder mye protein, mineraler og vitaminer Grønnmiddag Små grønne squash er enkelt å mose, og passer godt til spedbarn. Store squash kan ha en bitter smak Ca 100 g squash 1 potet (60 g) 1 gulrot (60 g) Skrell og hakk grønnsakene. Kok dem møre i lite vann eller dampkoker om du har det. Bruk lokk! La grønnsakene koke i 6-10 minutter. Mos grønnsakene (evt. gjennom en sikt til de minste) 17

Frukt og bær: Avokado og banan (fra 6 måneder, 1 porsjon) 1/2 avokado 1/2 banan (1 ss appelsinjuice) Velg en avokado som er godt moden og som gir etter for et lett trykk på toppen og i bunnen. Grav ut fruktkjøttet og mos det med gaffel sammen med banan. Appelsinjuice kan du ha i til barn over 8 måneder om det ikke finnes allergi for sitrusfrukter i familien. Frukt- og bærmos (fra 6 mnd, gir 1 porsjon) Solbær inneholder blant annet mye C-vitaminer. Eple og pære har en mild smak og er lett å raspe på råkostjern. Dypfryste, usukrede jordbær, blåbær og bringebær kan tines, moses gjennom en sikt og blandes med litt vann. Bær uten store kjerner kan kjøres fin med stavmixer eller blender. Multer og bringebær bør passeres gjennom sikt dersom de kjøres i blender vil stenene gi mye bitterhet. Kiwi kjørt lenge i blender gir en brennende smak. Sensommerens delikate bær, som bringebær, bjørnebær og solbær, forebygger hjertesykdommer. Bærene hører også til de fruktene som inneholder mest fiber. I tillegg til smaksopplevelsen er de spennende å se på og kjenne på. Hell noen bær i en kopp, og barnet får trene opp fingergrepet. 75-100 g bær eller frukt, f.eks. banan, fersken, solbær, blåbær, bjørnebær, bringebær, multer Nyper har ekstra mye vitamin C og antioksydanter. Del nypene og ta ut steinene, kok de i litt vannn og lag mos. Velg en eller flere sorter. Skrell frukten og fjern kjerner før du moser. Serveres straks eller dypfrys mosen 18

Eplemos Ca 1 dl 1 stk eple uten kjerne og skall 2 ss vann Del eplet i biter og kok mørt. Mos eplebitene i kokevannet gjennom en sikt, tilsett evt litt vann eller morsmelk. Som smaksvariasjon kan det tilsettes litt kanel eller mynte. Eplemos egner seg for frysing. Aprikosmos (Rik på jern) Legg 250 g aprikoser i bløt i 2,5 dl vann i 8-10 timer, og kok så på svak varme under lokk i 20 minutter (i bløtvannet). Mos aprikosene med potetmoser, og press mosen gjennom en sil for å få bort seige hinner. Det blir ganske tykk mos, ca. 4,5 dl totalt (fyller ca. to isterningsbrett), og smaken blir nokså kraftig. Du kan spe den ut med mer vann, ev servere den som lunken suppe. Aprikosmos er ypperlig å blande med grøt eller spise ren som dessert Det anbefales å bruke økologiske aprikoser de har mye mer sødme og rik smak en konvensjonelle. Smoothie Smoothie er forfriskende og godt, du kan bruke frossen frukt eller bær av mange slag blandet med juice eller fruktsaft, for sødme benyttes gjerne banan. Godt moden banan gir mye søtsmak og fyldigere konsistens. Ikke kast frukt som er på vei til å bli dårlig, kutt i biter og frys ned. Når barnet er rundt 10 mnd kan det benyttes yoghurt naturell i smoothien. 19

Nyttige nettsteder www.barnemat.com http://matportalen.no/ http://www.barnogmat.no/index.ph http://www.frukt.no/forsiden.aspx http://www.godfisk.no/forside http://mattilsynet.no/ www.melk.no Hygiene på kjøkkenet http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.131442 Barn og melk, Opplysningskontoret for meieriprodukter Økobaby, Grønn hverdag Mat for spedbarn, Sosial- og helsedirektoratet 20