TINDLUND BARNEHAGE AKUSTISK PROSJEKTERING

Oppdragsgiver Bright Arkitekter AB Rapporttype Anbudskonkurranse 2013-03-05 TINDLUND BARNEHAGE AKUSTISK PROSJEKTERING

2 (12) AKUSTISK PROSJEKTERING Oppdragsnr.: 1130475 Oppdragsnavn: Barnehager Sarpsborg Dokument nr.: c-rap-001 Filnavn: c-rap-001 akustikkonsept Revisjon Dato 2013-03-05 Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Frederik Strand Sardinoux Beate Myrstad Trond Sørgjerd Trond Sørgjerd Akustisk prosjektering Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

AKUSTISK PROSJEKTERING INNHOLD 3 1. INNLEDNING... 5 2. MYNDIGHETSKRAV... 5 2.1 Krav til luftlydisolasjon... 5 2.2 Krav til trinnlydnivå... 6 2.3 Krav til etterklangstid... 6 2.4 Krav til innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner... 6 2.5 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder... 7 2.6 Krav til lydnivå på uteareal grenseverdier for utemiljø... 7 3. SKILLEKONSTRUKSJONER... 8 3.1 Etasjeskiller... 8 3.2 Skillevegg... 9 4. AKUSTISK REGULERING... 10 4.1 Barnehage oppholdsrom... 10 4.2 Korridor... 10 4.3 Kontor/Møterom... 11 4.4 Trapperom... 11 4.5 Hjerterom... 11 4.6 Garderober... 11 5. TEKNISKE INSTALLASJONER... 11 5.1 Ventilasjon... 11 5.2 Sjakter... 11 5.3 Tekniske installasjoner mot naboer... 12 5.4 Heis... 12 5.5 Tekniske rom... 12 Ramboll

4 (12) AKUSTISK PROSJEKTERING FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 5 Figur 2 Absorpsjonsklasser etter ISO 11654... 10 Figur 3 Montering av rør i lettvegg/sjakt... 12 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Lydklasser for barnehager og kontorer. Laveste grenseverdier for luftlydisolasjon, R w... 5 Tabell 2 Lydklasser for barnehager og kontorer. Høyeste grenseverdi for trinnlydnivå, L n,w... 6 Tabell 3 Lydklasser for barnehager og kontorer. Høyeste grenseverdi for etterklangstid, T... 6 Tabell 4 Lydklasser for barnehager fra tekniske installasjoner. Høyeste grenseverdi for innendørs lydtrykknivå... 7 Tabell 5 Lydklasser for kontorer fra tekniske installasjoner. Høyeste grenseverdi for innendørs lydtrykknivå... 7 Tabell 6 Lydklasser for barnehager og kontorer fra utendørs lydkilder. Høyeste grenseverdier for lydtrykknivå i brukstid... 7 Tabell 7 Lydklasser for barnehager og kontorer på uteareal. Høyeste grenseverdier for lydtrykknivå... 7 Tabell 8 T-1442 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier.... 8 Tabell 9 Luftlydisolasjon og trinnlydnivå for 400mm hulldekke og forskjellige overgulv ved liten/middels flankeoverføring... 8 Tabell 10 Veggskiller, preaksepterte konstruksjoner med verdier for luftlydisolasjon 9 Tabell 11 Veggskiller, preaksepterte konstruksjoner med dørforbindelse... 10 Tabell 12 Forventet lydreduksjon i forbindelse med innkassing/sjaktvegger... 12

AKUSTISK PROSJEKTERING 1. INNLEDNING 5 er engasjert av Bright Arkitekter AB for å bistå med lydteknisk prosjektering av Tindlund barnehage i Sarpsborg kommune. Denne rapporten oppsummerer relevante myndighetskrav og beskriver konstruksjoner og akustiske tiltak som tilfredsstiller disse. Vedlagt er lydtegninger for barnehagen. 2. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) som er beskrevet nedenfor. Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje 2.1 Krav til luftlydisolasjon Luftlydisolasjon er en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Jo større tall dess bedre er konstruksjonen (tak, dekke, vegg, vindu) til å isolere mot luftlydisolering. Målestørrelsen, R W, oppgis i desibel (db), og angir veid feltmålt lydreduksjonstall. At målestørrelsen er feltmålt vil si at den også inkluderer flanketransmisjon mellom rom i ferdige bygg. Tabell 1 Lydklasser for barnehager og kontorer. Laveste grenseverdier for luftlydisolasjon, R w Type brukerområde A R' w B R' w C R' w Mellom rom for søvn og hvile. Mellom rom for søvn og hvile og samtalerom/personalrom og andre felles oppholdsrom/arealer uten dørforbindelse. Mellom rom som foran og andre oppholdsrom/fellesarealer med dørforbindelse Mellom kontorer Mellom kontorer og fellesarealer/fellesgang/korridor uten dørforbindelse 56 db 52 db 48 db 45 db 40 db 35 db 44 db 40 db 37 db Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang/korridor med 34 db 28 db 24 db Ramboll

6 (12) AKUSTISK PROSJEKTERING dørforbindelse Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse 48 db 48 db 44 db Mellom møterom og andre rom/korridor med dørforbindelse 38 db 38 db 34 db 2.2 Krav til trinnlydnivå Trinnlydnivå er en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn og dunking i bygninger. Målestørrelsen, L n,w, oppgis i db, og angir feltmålt veid normalisert trinnlydnivå. Høye trinnlydnivå oppstår normalt ved overføring vertikalt gjennom dekker, men det er viktig å merke seg at horisontale overføringsveger også må tas hensyn til. Lav verdi for trinnlydnivå angir en god konstruksjon. Tabell 2 Lydklasser for barnehager og kontorer. Høyeste grenseverdi for trinnlydnivå, L n,w Type brukerområde A L' n,w B L' n,w C L' n,w Mellom rom for søvn og hvile. Mellom rom for søvn og hvile og samtalerom/personalrom og andre felles oppholdsrom/arealer uten dørforbindelse. Mellom rom som foran og andre oppholdsrom/fellesarealer med dørforbindelse Mellom kontorer Mellom kontorer og møterom I kontorer fra fellesarealer/fellesgang/korridor 48 db 53 db 58 db 53 db 58 db 63 db 53 db 58 db 63 db I møterom fra fellesgang/korridor 48 db 53 db 58 db 2.3 Krav til etterklangstid Etterklangstid er den tiden det tar for lydtrykknivået å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Målestørrelsen, T, oppgis i sekunder (s). Kort etterklangstid oppnås i rom med høy akustisk absorpsjon. For vanlige møblerte rom i boliger kan etterklangstiden være typisk 0,5 sekunder. Tabell 3 Lydklasser for barnehager og kontorer. Høyeste grenseverdi for etterklangstid, T Type brukerområde A T(s) B T(s) C T(s) I oppholdsrom og fellesgang/areal 0,3 0,3 0,4 I trapperom 0,6 0,7 0,8 Kontorer, møtelokaler 0,13 x h 0,16 x h 0,20 x h 2.4 Krav til innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Lydnivå beskriver styrken av lyd eller støy. Målestørrelsene oppgis i db: L pa,eq,t er A-veid ekvivalent lydtrykknivå L pa,max er A-veid maksimalt lydtrykknivå A-veid lydtrykknivå innebærer å benytte en veiekurve som er tilpasset menneskets hørsel ved normale lydnivå. Menneskeøret er ikke like følsomt ved lave frekvenser, slik at disse dempes betydelig. Ekvivalent nivå er tidsmidlet over en periode T (f.eks. 12 timer). Maksimalt nivå er høyeste observerte lydtrykknivå over en gitt måleperiode.

AKUSTISK PROSJEKTERING Med teknisk installasjon menes bygningsteknisk installasjon, utendørs eller innendørs, som ventilasjonsanlegg, heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumpe og andre lignende installasjoner som er nødvendige for bygningens drift. 7 Tabell 4 Lydklasser for barnehager fra tekniske installasjoner. Høyeste grenseverdi for innendørs lydtrykknivå Type brukerområde Målestørrelse A B C I oppholdsrom fra tekniske installasjoner i samme L p,a,t (db) 22 25 30 bygning eller i annen bygning L pa,max (db) 24* 27* 32* * I klasse A-C måles 1/1 oktavbåndverdier, og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen Tabell 5 Lydklasser for kontorer fra tekniske installasjoner. Høyeste grenseverdi for innendørs lydtrykknivå Type brukerområde Målestørrelse A B C I kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske L p,a,t (db) 28 25 33 installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L pa,max (db) 30* 30* 35* * I klasse A-C måles 1/1 oktavbåndverdier, og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen 2.5 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Lydnivå beskriver styrken av lyd eller støy. Målestørrelsene oppgis i db: L pa,eqt er A-veid ekvivalent lydtrykknivå i barnehagens åpningstid Tabell 6 Lydklasser for barnehager og kontorer fra utendørs lydkilder. Høyeste grenseverdier for lydtrykknivå i brukstid Type brukerområde Målestørrelse A B C I oppholdsrom fra utendørs lydkilder L pa,eqt (db) 25 28 32 I kontorer fra utendørs lydkilder L pa,eqt (db) 30 30 35 2.6 Krav til lydnivå på uteareal grenseverdier for utemiljø Lydnivå beskriver styrken av lyd eller støy. Målestørrelsene oppgis i db: L pa,max er A-veid maksimalt lydtrykknivå i tidsrommene natt/kveld/dag L den er A-veid ekvivalent lydtrykknivå for et døgn med korreksjonsverdier L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med korreksjonsverdier på 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Tabell 7 Lydklasser for barnehager og kontorer på uteareal. Høyeste grenseverdier for lydtrykknivå Type brukerområde Målestørrelse A B C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning Lydnivå utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L pa,max (db) L pa,max (db) L den (db) for støysone 1) 35 37 40 35 40 45 Nedre grenseverdi for gul sone -10 db Nedre grenseverdi for gul sone -5 db Nedre grenseverdi for gul sone 1) Støysoner er relatert til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T- 1442:2012. Ramboll

8 (12) AKUSTISK PROSJEKTERING T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Boliger regnes som støyfølsom bebyggelse. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 7. Tabell 8 T-1442 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. 3. SKILLEKONSTRUKSJONER Dersom ikke annet er spesifisert, er det forutsatt stenderavstand cc 600 mm, stålstendere med vanlig profilutforming og godstykkelse 0,56 mm, 13 mm gipsplater og normal flanketransmisjon. Med hensyn på mineralull er det forutsatt normal kvalitet av enten glassvatt eller steinull. Alle sprekker og tilslutninger må fuges i henhold til beskrivelse fra produsenter og NBI. 3.1 Etasjeskiller Det stilles krav til luftlydisolasjon og trinnlydnivå for dekker som utgjør skiller over eller rundt hvilerom og personalrom. For luftlydisolasjon er kravet R w = 48 db eller mer, og for trinnlydnivå er kravet L n,w = 58 db eller lavere. Tabell 9 Luftlydisolasjon og trinnlydnivå for 400mm hulldekke og forskjellige overgulv ved liten/middels flankeoverføring Overgulv Luftlydisolasjon R w, db Trinnlydnivå L n,w, db 7-9mm laminat på 2-3mm ekspandert PE 59-57 49-52 Vinyl med bakside av polyesterfilt, PVC-skum o.l. 60 51 Linoleum på matte av PVC, PE eller kork 60 50-53 400 mm hulldekke gir alene et reduksjonstall for luftlydisolasjon R w = 60 db som tilfredsstiller krav med god margin. For å minimere flanketransmisjon rundt dekkeforkant, er det viktig at det ikke er stiv kobling mellom innvendig platelag over og under etasjeskiller. Detaljer rundt kuldebrobrytere må fuges slik at det ikke oppstår lekkasjer. 400 mm hulldekke gir et utgangsnivå for trinnlyd på 74 db. Med strengeste krav til trinnlydnivå L n,w 58 dba blir krav til gulvbelegg trinnlydsminskende egenskaper L n,w = 16 db eller bedre.

AKUSTISK PROSJEKTERING Homogen vinyl eller linoleum direkte på hulldekket gir en forbedring på 7-10 db og vil ikke være tilfredsstillende over eller rundt hvilerom og personalrom. 9 3.2 Skillevegg Under følger noen preaksepterte veggskiller som forslag til prinsippløsninger. Ved lydskiller med krav til luftlydisolasjon over 40 db og der det er trinnlydskrav, må overgulv/påstøp splittes for å kunne tilfredsstille lydkrav. Det må også sørges for at tilslutning mot tak ikke svekker lydskillet. Lette vegger må avsluttes mot overliggende dekke. Alle gjennomføringer/kanaler må tettes og fuges slik at lydskillene ikke punkteres. Det må tas høyde for at gjennomføringer kan forringe veggskillene med ca 2-3 db. Der deler av veggløsninger skal bestå av glass, må leverandør av glassløsningene kunne dokumentere luftlydisolerende egenskaper. Det gjøres oppmerksom på at utstrakt bruk av glass kan gjøre det svært ressurskrevende å oppnå høye lydisolasjonsverdier. I tabellene under er det forutsatt godstykkelse 0,56 mm for stålstendere og stenderavstand 600 mm for alle typer. Stenderavstand 450 mm kan gi 1-2 db lavere reduksjonstall, mens 900 mm stenderavstand kan gi 1-2 db bedre verdi. Det finnes også spesielle lydstendere i stål som har lavere stivhet som kan gi noe høyere reduksjonstall. Tabell 10 Veggskiller, preaksepterte konstruksjoner med verdier for luftlydisolasjon Krav R w Vegger med krav R W = 48 db (rom for søvn og hvile) Vegger med krav R W = 44 db (møterom) Vegger med krav R W = 37 db (kontorlokaler) Vegger uten dørforbindelse Konstruksjon 100 mm stålstender med 70 mm isolasjon i hulrom Veggen holder R w = 48 db. 73 mm forskutte trestendere med 100 mm isolasjon i 100 mm hulrom Veggen holder R w = 50 db. 75 mm stålstender med 45 mm isolasjon i hulrom Veggen holder R w = 46 db. 98 mm trestender med 100 mm isolasjon i hulrom Veggen holder R w = 44 db. 1 lag 13 mm tett gips 75 mm stålstender med 45 mm isolasjon i hulrom 1 lag 13 mm tett gips Veggen holder R w = 40 db. 1 lag 13 mm tett gips 73 mm trestender med 70 mm isolasjon i hulrom 1 lag 13 mm tett gips. Veggen holder R w = 38 db. Ramboll

10 (12) AKUSTISK PROSJEKTERING Tabell 11 Veggskiller, preaksepterte konstruksjoner med dørforbindelse Krav R w Vegger med totalt krav R W = 35 db (rom for søvn og hvile) Vegger med totalt krav R W = 34 db (møterom) Vegger med totalt krav R W = 24 db (kontorer) Vegger med dørforbindelse Konstruksjon Veggdel R w 44 db. I skiller der dør utgjør mindre enn 25 % av veggskillets totale areal kan det benyttes dører med R w = 33 db. Ellers dør R w = 38 db. Veggdel R w 44 db. I skiller der dør utgjør mindre enn 30 % av veggskillets totale areal kan det benyttes dører med R w = 33 db. Ellers dør R w = 38 db. 1 lag 13 mm tett gips 75 mm stålstender uten isolasjon i hulrom 1 lag 13 mm tett gips Dør R w = 27 db (uten terskel oppnås normalt R w 20-22 db) 4. AKUSTISK REGULERING Mange barn samlet i et lite lokale kan gi høye støynivåer som går utover både barnets og ansattes psykiske og fysiske helse. Barn har også lavere evne enn voksne til å oppfatte mening i tale når denne maskeres av bakgrunnsstøy. Derfor er det i nyeste versjon av lydklassestandarden, NS8175:2012, betydelige skjerpelser vedrørende akustisk regulering av barnehager og skolefritidsordninger. Figur 2 Absorpsjonsklasser etter ISO 11654 4.1 Barnehage oppholdsrom Med krav om at etterklangstiden ikke skal overskride T=0,4 sekunder, vil dette kun i svært små rom kunne tilfredsstilles uten absorbenter på vegger, selv om himling er kledd med klasse A absorbent. For baserom med areal opptil 40 m 2 vil etterklangstiden med bare ISO 11654 klasse A absorbent i himling bli 0,6 sekunder. 10 m 2 klasse C absorbent fordelt på minst to ortogonale vegger i baserom gir etterklangstid T=0,4 sekunder. Perforert plate med mineralull bak vil kunne tilfredsstille klasse C eller noe bedre med tilstrekkelig perforeringsgrad (typisk minimum 15 %). 4.2 Korridor Kravet til etterklangstid T 0,4 sekunder gjelder også i korridorer. I underetasjen er det en gang med 12 meter lengde. Med himlingshøyde 2,7 meter blir etterklangstiden ca. 0,5 sekunder med

AKUSTISK PROSJEKTERING klasse A absorbent i himlingen. Med 6 m 2 klasse C absorbent på vegg synker etterklangstiden til 0,4 sekunder. 11 4.3 Kontor/Møterom I personalavdelingen er det møterom og kontorer for de ansatte for krav til etterklangstid er T 0,2 x h sekunder, og med en romhøyde på 2,7 meter blir det 0,5 sekunder. For møterom med areal opptil 25 m 2 vil det si en heldekkende himling klasse A og noe møblering. 4.4 Trapperom Trapperom må dempes akustisk. Det er krav til etterklangstid T 0,8 sekunder i trapperom. Krav til etterklangstid overholdes om en klasse A absorbent benyttes i hele takarealet, og at det i tillegg brukes 5 m 2 klasse C på vegg og/eller under repos. Trapperom med åpen løsning mot andre rom med reposer bør enten opplagres på myke elastiske gummiklosser, eller at overflaten har trinnlyddempende belegg. 4.5 Hjerterom I barnehagen er det lagt opp til et fellesområde over to etasjer. I rom over to etasjer er det krav om etterklangstid på 0,16 x h (m) sekunder. Det vil med en romhøyde på 6,4 m være et krav på 1,0 sekund. Hvis det bare er heldekkende klasse A i tak vil det være etterklangstid med 1,4 sekunder med areal 99 m 2. 25 prosent (70 m 2 ) av veggarealet bør i tillegg være klasse C absorbent, og plasseres slik at det ikke er to harde parallelle flater mot hverandre som kan skape flutterekko. 4.6 Garderober Garderober har kravet T 0,4 sekunder, og med fastmonterte møbler og hyller ved vegg som er med på å diffusere lyden vil kravet opprettholdes med heldekkende himling klasse A. 5. TEKNISKE INSTALLASJONER Tilfredsstillelse av maksimalt støynivå fra tekniske installasjoner forutsettes å bli håndtert av ventilasjonsrådgiver og -entreprenør og leverandør av teknisk utstyr. Oppheng for rør, kanaler etc. må vibrasjonsisoleres for å unngå forplanting av lavfrekvent støy. 5.1 Ventilasjon Det må sørges for at ventilasjonsanlegg ikke medfører svekkelse av lydskiller og at eventuell balansert ventilasjon ikke medfører støynivåer over krav i teknisk forskrift. Dette må ivaretas av prosjekterende for ventilasjonsanlegget. Til rom med lydkrav vil det være fordelaktig å føre kanal gjennom vegg med dør da denne har lavere krav. 5.2 Sjakter Ved bruk av avløpsrør i støpejern vil det være tilstrekkelig med sjaktvegg utført med to lag gips og 70 isolasjon i 70 mm stender. Nivåer og effekt av tiltak er diskutert under. Ved bruk av plastrør kan det være nødvendig rørskål i tillegg. Ved montering av lydefelle på ventilasjonskanal i samme rom som aggregat vil ikke avstrålt støy fra kanaler overskride grenseverdier ved moderate strømningshastigheter. For soilrør gjelder krav til støy fra tekniske installasjoner i samme bygning L p,afmax = 32 db. Åpne soilrør i støpejern gir i følge NBI maksimale lydnivåer 50 55 dba i rom rett under grenrør eller Ramboll

12 (12) AKUSTISK PROSJEKTERING rett over bend. I rom rett under bend med høye fall kan nivået bli 55-60 db. Nivåene kan reduseres med ca. 5 db ved bruk av to bend á 45 grader. Tabell 12 Forventet lydreduksjon i forbindelse med innkassing/sjaktvegger Konstruksjon 13 mm gipsplate 15 db 13 mm gipsplate + 100 mm mineralull 20 db 2*13 mm gipsplate 20 db 2*13 mm gipsplate + 100 mm mineralull 25 db Reduksjon av lydnivå For å ivareta krav til maksimalnivå på 32 db må en oppnå en støydemping på 18-23 db. Med grenrør som står rett på avløpsrør må det benyttes to lag gips og isolasjon i sjaktvegg. Dersom grenrør møter hovedrør i 45 graders vinkel kan det benyttes enkelt platelag og isolasjon. Rør må ikke monteres slik at de kommer i kontakt med platekledning. Ved behov for klamring mellom etasjeskillene, gjøres dette enten i betongvegg med vibrasjonsisolert klammer eller i frittstående stender. Figur 3 Montering av rør i lettvegg/sjakt 5.3 Tekniske installasjoner mot naboer Eventuelt avkast fra ventilasjon må plasseres slik at ikke naboer får støynivå over grenseverdiene fra tekniske installasjoner. Dette gjelder både utendørs og innendørs grenseverdier for støy fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning. 5.4 Heis Det stilles ikke konkrete krav til vegg mellom heis og andre rom, men krav til maksimal støy fra tekniske anlegg må tilfredsstilles. Kravet er L pa,max = 32 db for oppholdsrom. For å unngå strukturlyd må heismaskiner derfor i tillegg vibrasjonsisoleres, f.eks. ved myke, gummibaserte vibrasjonsisolatorer. Helst bør heismaskinen stå på et vibrasjonsisolert betongfundament. Releene må også vibrasjonsisoleres. Det stilles krav til at heisleverandøren innfrir disse kravene. 5.5 Tekniske rom Det er ikke mulig å sette krav til lydskiller til tekniske rom uten at en kjenner lydeffektnivå og frekvensspektrum til installasjonene. Moderne ventilasjonsaggregater er normalt så stillegående at det ikke kreves omfattende tiltak. For vibrerende maskiner må det monteres vibrasjonsisolerende opplagring for å unngå strukturstøy. Det anbefales i alle tilfeller at det iverksettes tiltak i form av absorbenter inne i kilderommet for å redusere nivået i teknisk rom og dermed også alle tilstøtende rom.