Velkommen til miniseminar - Materialer til Berginjeksjon. Sagstua 20. mars 2012

Like dokumenter
Sluttrapport for injeksjonsarbeidene ved T-baneringen

Intern rapport nr. 2151

Praktisk gjennomføring byggherrens erfaringer

nr. 104 Publikasjon Berginjeksjon i praksis Statens vegvesen Teknologiavdelingen

Injeksjon - Erfaringer fra Hagantunnelen

Injeksjon - erfaringer fra Jong - Askertunnelene

Grunnvannsovervåkning i Frodeåsen

Injeksjon - produkter

nr. 104 Publikasjon Berginjeksjon i praksis Statens vegvesen Teknologiavdelingen

Erfaringer med mikrosement vs. industrisement,

Tettekrav til tunneler

Injeksjon - Erfaringer fra Lunnertunnelen

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

Forinjeksjon med styrt aksellerert herding av mikrosementer. Karl Gunnar Holter Hallandsås, 1. desember 2011

Norges Geotekniske Institutt

Modellering av tunnelsnitt for strekningen Ulven-Sinsen

Grunnvannsovervåkning i Frodeåsen

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014

Kabelforbindelse Sogn-Ulven. Alternativ tunneltrasé ved Sinsen Hageby.

Hva gjør at vi har fastlåste holdninger til valg av sement? John Ivar Fagermo

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale - hva må til?

Kompetanserettet kurs i injeksjonsteknikk. Kursnr: Tid og sted: oktober 2014, Clarion Hotel Oslo Airport

K10 Svegatjørn - Fanavegen

Tilsetningsstoffer til berginjeksjon Thomas Beck

Rapport. Erfaringer med injeksjon. E134 Mælefjelltunnelen. Forfatter Kristin Hilde Holmøy. SINTEF Byggforsk Berg- og geoteknikk

&INTNU. Sondre Wenaas. Kunnskap for en bedre verden. Geologi Innlevert: mai 2018 Hovedveileder: Eivind Grøv, IGP

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale -hva må til?

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538

Tettekrav til tunneler og byggegroper Geoteknikk - Setningsfare

Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen

Injeksjon på Bodøtunnelen

Geologisamling. Teknologidagene 2013, oktober, Trondheim. Geologiske rapporter, innhold, detaljeringsnivå, kvalitet på rapporter.

Teknologidagene oktober 2012, Trondheim

Full kontroll ved tunneldriving Innledning

T-bane Ullevål stadion - Nydalen: forundersøkelser og injeksjon

Høye og lave injeksjonstrykk. Prosjektleder John Ivar Fagermo AF Anlegg (SRG og AF Anlegg)

nr. 105 Publikasjon Statens vegvesen Miljø- og samfunnstjenlige Teknologiavdelingen Sluttrapport

Bakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon

Hydraulisk jekking ved høytrykksinjeksjon av berg

Studie av forinjeksjon i Strindheimtunnelen

Status for NFR-prosjektet august 2002

NBG Temadag 6. mars 2014 Statens vegvesens krav til sikring i samsvar med eurokode 7? Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

FORFATTER(E) Hanne Louise Moe OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen, Region Øst GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

METODEBESKRIVELSE, 2D RESISTIVITETSMÅLINGER.

16. Mars Norges Geotekniske Institutt

Hva trenger jeg som entreprenør av informasjon? Geir Halvorsen, LNS

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET

Vårsleppet 2012 Norsk Bergmekanikkgruppe 22. mars 2012 Uavhengig kontroll av bergteknisk prosjektering Rv. 150 Ring 3 Ulven-Sinsen, Lørentunnelen

Bergsikringsbolter Planlegging og utførelse i tunnel. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Oppfølgings og evalueringsmøte tunnelpraksis, 21/8-2008

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit

HÅNDBOK NR. 1. Berginjeksjon

Vegfylling på kalk- og sementpeler

Vurdering av tunnellekkasje i en sprekkakvifer Fra feltdata til numerisk modellering

Statens vegvesen. Notat. Ingeniørgeologisk vurdering av Alternativ Innledning

Geologiske forhold og bolting

Fra fjell til tunnel. Jernbaneverket

VELKOMMEN(TIL(ARKTISK(LOKALMAT(2015(((! Konferanse(i(Tromsø((<((Scandic(Ishavshotell((<((20.<(21.(mars((!!

Utfordringer og erfaringer med driving av tunneler i Oslo-området

Sammenheng mellom grunnvannssenkning og tunnellekkasjer

Sammenheng mellom for-injeksjon og bergmassekvalitet i jernbanetunneler på Farriseidet-Porsgrunn prosjektet

Statusrapport Holmestrandtunnelen

Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7

Vurdering av deformasjoner knyttet til byggegroper

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

Rapport. TIGHT-Sement til injisering. State of the art. Forfatter(e) Kari Aarstad, Ola Skjølsvold, Harald Justnes. SINTEF Byggforsk Betong

Bergspenningsmålinger i vannkraftprosjekter 2 eksempler. NBG Vårsleppet 2016 Freyr Palsson

Nytt dobbeltspor Oslo Ski. Vurdering av tunnelkonsept og drivemetode. Hvilke parametere vil påvirke trasévalg og løsning for tunnelen?

Ingeniørgeologisk 3D-modellering, eksempel Oslofjordforbindelsen

Beregning av sikringsmengder

Krav i lover/regelverk, håndbøker, veiledninger. NGF-Fagdag «Grunnvannsproblematikk», 6. Juni 2019 Dr.-Ing. Carsten Hauser

Industriforum. Kick off forbedringsarbeid høsten Maarud Gaard, Disenå fredag 10. september, kl

GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring

FORBEREDENDE ARBEIDER DETALJPLAN MOSS TEMA 1: TUNNEL TEMA 2: TUNNELENS INNVIRKNING PÅ NÆRMILJØET

Sweco Norge AS Prosjekt: Storengveien Øst - Overvann: E1 Entreprise for boring i berg Side 1

NOTAT Ringeriksbanen, tunnelkonsept og drivemetode Rev juni 2018

Vanninfiltrasjon Erfaringer og anbefalinger

Muligheter / begrensninger ulike materialer - kontroll og håndtering. Hans-Olav Hognestad BASF

OPPDRAGSLEDER. Knut Henrik Skaug. Høgevollsveien 14, Sandnes Ingeniørgeologiske vurderinger

Geomatikk dagene 2017, Byggeleder Kjell Sture Trymbo

Eurocode 7 og. Anders Beitnes NBG 11. mars 2010

Kontrollingeniør ved fjellanlegg

Statens Vegvesen Region Midt

Resistivitet og tunnelkartlegging, Eller; hvordan gikk det egentlig? Ringveg Vest Bergen

12372 PNN - Oppfølgingsprogram for VEAS tunnelen

GEOLOGISK VURDERING RAPPORT MULTIKONSULT - TREDJEPARTSKONTROLL

Metoder for boring. Geir Veslegard, Hallingdal Bergboring Fagdag 26. november

Konsekvensutredning Follobanen: Dobbeltspor Oslo Ski

Vann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler

Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA

Rapport Geoteknisk rapport til reguleringsplan depot

Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Kleverud Sørli

Tunnelstrategi for nye vegtunneler

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen

Frøyatunnelen Vurdering av injeksjon i forhold til Q-parametre

Grunnvannsproblematikk fra byggherrens ståsted

Transkript:

Velkommen til miniseminar - Materialer til Berginjeksjon Sagstua 20. mars 2012

Program for dagen: 9:30 Velkommen/åpning 9:35 Innledning - Hvorfor injiserer vi? Geolog Ann Elisabeth Bøyeie, Mapei AS 9:45 Sementer til berginjeksjon Christer Eriksson, Norcem AS 10:00 Applikasjon og testing av injeksjonsmasser Per-Erik Thorsell, Vattenfall Utveckling AB 10:25 Diskusjon/spørsmål 10:45 Pause 11:00 Tilsetningsstoffer til berginjeksjon Thomas Beck, Mapei AS 11:40 Diskusjon/spørsmål 12:00 Lunsj 12:35 Praktisk erfaring Materialvalg: OPC vs. Microcem vs. PU Tomasz Najder, Najder Engineering 13:05 Spesialprodukter for berginjeksjon Bjarne Ruud, Mapei AS 13:25 Diskusjon/spørsmål 14:00 Omvisning i fabrikk og laboratorier 15:00 Slutt 2

Hvorfor injiserer vi? 1. tette mot vannlekkasjer 2. stabilisere berg/jord Forinjeksjon benyttes i områder der vannlekkasjer kan påføre tunnelanlegget skader eller ulemper og/eller der det settes krav til maksimal innlekkasje for å hindre skadelige miljøpåvirkninger på omgivelsene (Statens vegvesen, HB 021). 3

Sementbasert ikke sementbasert injeksjon Sementbasert injeksjon er det mest vanlige Ikke-sementbasert injeksjon blir mest benyttet ved etterinjeksjon og store vannlekkasjer (+ konuser, propper, støpeskjøter) 4

Faktorer som innvirker på en vellykket injeksjon samspill mellom: Krav til tetthet og tetthetskriterier Kompetanse Kontrakt Geologiske parametere - Bergmasseegenskaper - Oppsprekking (intensitet, orientering, åpning, fylling) - Svakhetssoner (knusningssoner, eruptivganger mv.) - Spenningstilstand - Bergoverdekning Injeksjonsparametre - Injeksjonstrykk - Injeksjonsmassens egenskaper - Mengde injeksjonsmasse - Injeksjonsskjerm Utstyr 5

Kompetanse 6

Tåsentunnelen T-baneringen, etappe 1 For begge tunnelene gjelder: - Drevet i samme området - fra Ullevål og østover mot Nydalen i Oslo - Går under tettbebygd område eneboliger, blokker og større bygninger stedvis fundamentert helt eller delvis på løsmasser - Overdekning berg/løsmasser 5-20 m - Drevet i leirskifre og knollekalk med intrusivganger - Store vannlekkasjer i spesielt en mellom 15-30 m bred intrusivgang (syenittporfyr) - Utfordringer i intrusivgangen: Sterkt oppsprukket sukkerbitberg Store borproblemer (ras, fastboring, borslitasje) Liten inngang av injeksjonsmasse pr. skjerm til tross for tilsynelatende åpne sprekker 7

Tåsentunnelen - Drivetid juli 1997 juni 1998-2 x 935 m - Tetthetskrav 10 l/min/100 m systematisk forinjeksjon - Tetthetskrav 15-20 l/min/100 m sporadisk forinjeksjon (basert på utlekkasje fra sonderborhull) - Skjermelengder normalt 24 m, 12 m ved kryssing av intrusivgang - Industrisement tilsatt superplastiserende tilsetningsstoff - v/c- tall mellom 2,0 og 0,5. Stabilisator (mikrosilika) ikke brukt - Sluttrykk varierte mellom 15-45 bar, vanlig 25-30 bar - Driving og injeksjon i området med intrusivgang (50m) 1mnd - Gjennomsnittlig innlekkasje etter endt driving og injeksjon 26 l/min/100m - Romeriksporten - Etterinjeksjon forsøkt uten nevneverdig reduksjon av innlekkasje - Permanent vanninfiltrasjon fra 4 brønner i tunnelen totalt ca. 60 l/min 8

Miljø- og samfunnstjenlige tunneler Forsknings- og utviklingsprosjekt med oppstart i 2000 Formål: heve kompetansen for å unngå utilsiktet grunnvannssenking i forbindelse med tunnelbygging Tre delprosjekter: - Forundersøkelser - Samspill med omgivelsene - Tetteteknikk -> Publ. nr. 104 Berginjeksjon i praksis Innsamling av data og erfaring fra gjennomførte anlegg (bl.a. Tåsen), og prøve nye metoder, utstyr og teknikker parallelt med bygging av utvalgte tunneler (bl.a. T-baneringen, etappe 1) Utprøving og sammenligning av industri- og mikrosement ble utført -> ubetydelig forskjell på tetteresultat i leirskifer og knollekalk Innføring av egen prosess i tilbudsgrunnlaget betalt for injeksjonstid 9

T-baneringen, fjelltunnel etappe 1 Drivetid oktober 2000 januar 2002 1240 m Systematisk forinjeksjon gjennom hele tunnelen Skjermlengder på 21 m Industrisement tilsatt superplastiserende tilsetningsstoff v/c- tall fra 1,0 til 0,5 og bruk av stabilisator (mikrosilika) Utgangstrykk mellom 50-60 bar, sluttrykk 40 bar Driving og injeksjon gjennom intrusivgang (25 m) 2 mnd Injisert ca. 350 tonn sement på ca. 25 m Etterinjeksjon av lekkasjer fra boltehull Krav til innlekkasje i området med intrusivgang 5 l/min/100 m Målt innlekkasje over terskler ca. 4 l/min/100 m Konklusjon fra Publ. nr. 104: Injeksjon ansees som vellykket i og med at krav til innlekkasje er oppfylt med enkle og effektive metoder. 10

Takk for oppmerksomheten! 11