Planprogram for regional bibliotekplan 2016-2027 Høringsutkast frist 31. mars 2016
1 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Formål med regional bibliotekplan 2016-2027... 2 Plantema... 3 Bibliotekenes samfunnsoppdrag... 3 Status i Troms, utfordringer og problemstillinger... 3 Kunnskap & læring... 3 Litteratur & kultur... 4 Møteplass & debattarena... 4 Overordnede perspektiver... 5 Planprosess... 6 Planorganisering... 6 Plan for medvirkning og involvering... 6 Fremdriftsplan... 7
2 Innledning Fylkesrådet vedtok 2. november 2015 å utarbeide regional bibliotekplan 2016-2027 og ba om at det ble lagt fram et planprogram til høring. Planprogrammet er det første dokumentet i planprosessen som skal lede fram til den regionale bibliotekplanen. Regionale planer etter plan- og bygningsloven (pbl) er underlagt krav om prosess og medvirkning. Planprogrammet er en del av denne prosessen, og skal klargjøre formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegg for medvirkning, hvilke alternativer som blir vurdert og eventuelle behov for utredninger jf. pbl 4-1. Formålsparagrafen i Lov om folkebibliotek understreker at folkebibliotekenes oppgave er å: «fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». I forordet til Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 som ble lagt fram fra Kulturdepartementet i august 2015 fremhever statsråd Thorhild Widvey bibliotekenes rolle som: «kultur- og debattarena, en kunnskapsbank og en møteplass gratis og åpent for alle, uavhengig av inntekt, kultur, interesser eller funksjonsnivå». Fylkesplan for Troms 2014-2025 understreker fylkeskommunens ansvar for å legge til rette for gode møteplasser for kultur-, idretts- og friluftsopplevelser og aktiviteter. «Bibliotekene har lav terskel for tilgjengelighet og har betydning som kulturell og kompetansegivende møteplass og kunnskaps- og kulturformidler for hele befolkningen» (s. 25). En av målsettingene med kommunereformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne (Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S (2013 2014). Utfordringen for de nye kommunene blir å skape bærekraftige, gode fagmiljø med bredde i kompetansen og gode tjenester, og sikre at innbyggerne har tilstrekkelig nærhet til tjenestene. Lokalsamfunnene skal styrkes og kommunenes innbyggere skal sikres bedre og likeverdige tjenester tilpasset det enkelte menneske og lokale behov. Bibliotek har potensial til å være en viktig og tilstedeværende virksomhet i lokalsamfunnet gjennom sitt samfunnsoppdrag. Formål med regional bibliotekplan 2016-2027 Fylkeskommunens ansvar for folkebibliotekenes utvikling er forankret i Lov om folkebibliotek. «Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål» ( 6). Troms fylkesbibliotek ivaretar fylkeskommunens oppgaver i henhold til loven. Formål med Regional bibliotekplan 2016-2027 er å sørge for et felles styringsverktøy som sikrer tjenester som er relevant for alle, tilstrekkelig kompetanse og hensiktsmessig samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene. Den regionale bibliotekplanen skal ta stilling til hvordan bibliotekene i Troms skal ivareta sin samfunnsrolle og hvordan fylkeskommunen og kommunene skal utvikle bibliotekene i fellesskap. Planen skal være samordnende og avklare felles retning, strategier og tiltak. Planen skal fungere som et kvalitetssikrings- og evalueringsverktøy og gi forankring til å jobbe målrettet og rasjonelt. Den skal fungere som hjelp til bedre ressursutnyttelse og kunne utløse nye midler til bibliotekene i Troms.
3 Plantema Her beskrives samfunnsoppdraget, status for folkebibliotekene i Troms, utfordringer og noen av de problemstillingene som må tas opp til vurdering i planprosessen. Bibliotekenes samfunnsoppdrag Bibliotekenes verdigrunnlag og legitimitet bygger på tanken om at kunnskap og utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer. Bibliotekene skal gi den enkelte mulighet til læring og personlig utvikling hele livet igjennom og tilgang til relevant informasjon og kunnskap. Dette er en grunnleggende forutsetning for at enkeltindivid kan være deltakere i ett levende demokrati og aktive samfunnsdeltakere. Folkebibliotekene har et tredelt samfunnsoppdrag. De skal: 1. bidra til kunnskap og læring 2. bidra til litterær og kulturell opplevelse 3. være en uavhengig møteplass og en arena for offentlig samtale og debatt Status i Troms, utfordringer og problemstillinger Biblioteklandskapet i Troms består av folkebibliotek, skolebibliotek i grunnskole og videregående skole og universitets- og høgskolebibliotek. Bibliotekene er del av et felles nettverk som i prinsippet skal medføre at tilgangen til litteratur er lik for alle uavhengig av bosted. Både bruken av bibliotekene i Troms og utlån av bøker til barn ligger over landsgjennomsnittet. I Troms har det vært gjennomført utstrakt utviklingsarbeid i bibliotek på tross av økonomisk nedprioritering. I hovedsak er dette finansiert av eksterne midlertidige midler. Dette er en krevende og ikke bærekraftig arbeidsform over tid. Folkebibliotekenes tilbud er avhengig av kommunal økonomi. Kulturutredninga (NOU 2013:4) omtaler bibliotek som del av den kulturelle grunnmuren som er blitt systematisk underfinansiert over tid. Dette har også vært tilfelle i Troms. Utgiftene til innkjøp av bøker og andre medier til folkebibliotek i Troms ble redusert etter 2010. De siste par årene har trenden snudd noe, men i 2014 hadde likevel over halvdelen av kommunene mindre til innkjøp av bøker og andre medier pr. innbygger enn de hadde i 2010. Kommunereformen innebærer både en risiko for at bibliotektjenesten kan bli rasert til et minimum med henvisning til loven og en mulighet for større og sterkere faglige enheter. De etablerte interkommunale samarbeidene innehar mye kompetanse og erfaring som er nyttig å ta med seg i forbindelse med eventuelle kommunesammenslåinger. Aktuelle problemstillinger vil være: Hvordan sikre tilstrekkelig fagmiljø og kompetanse i bibliotekene i Troms? Hvordan sikre tilgang til tilstrekkelige økonomiske og personalmessige ressurser? Hvordan skal vi sikre en best mulig og hensiktsmessig litteraturforsyning i fylket? Hvordan legge til rette for en best mulig tjenestetilgang for befolkningen ved kommunesammenslåing? Kunnskap & læring Bibliotekene er kunnskapsbærere og en læringsarena for befolkningen hele livet igjennom. De har en rolle i forhold til tilrettelegging for studenter som er i høyere utdanning og etterutdanning, og de er kunnskaps- og læringsarenaer for barn og unge. Bibliotekene har en viktig rolle i den nasjonale
4 satsingen for å øke digital kompetanse i befolkningen. Bibliotekene er viktige samarbeidspartnere og selvstendige aktører i arbeidet for å styrke leseopplæringa. Bibliotekbusstjenester til barn er en enkel måte å bidra til at flere barn leser mer og dermed blir bedre lesere. Et slikt tilbud finnes ikke i Midt- Troms. Bibliotekene skal være en relevant kompetanseaktør som er tilpasset sitt lokalsamfunn. Folkebibliotekenes formidling av faglitteratur til studenter og fagmiljøer forutsetter at bibliotekene inngår i et nettverk med større bibliotek, inkludert fag- og forskningsbibliotek. Ca. 40% av fjernstudenter bruker folkebibliotek i forbindelse med studier. Det er grunn til å tro at andelen er høyere i Troms hvor tjenester til denne brukergruppa er en prioritert oppgave. Fagbibliotekenes samlinger er i stadig større grad digitalisert og underlagt lisenser som begrenser deling utenfor institusjonen. Dette er ei uløst utfordring på nasjonalt nivå. Aktuelle problemstillinger vil være: Hvordan styrke bibliotekene som samarbeidspart i forhold til skole og barnehage i leseopplæringen? Hvordan videreutvikle bibliotekenes rolle som lærested og tilrettelegge for voksnes læring gjennom samarbeid med faginstitusjonene? Hvordan sette fokus på bibliotekenes rolle i forhold til å styrke befolkningens informasjonskompetanse? Hvordan utvikle bibliotekene som relevante kunnskapsaktører i sitt lokalsamfunn? Litteratur & kultur Folkebibliotekene er viktige, selvstendige kulturarenaer, formidlere av språklige og litterære uttrykksformer og målbærere av grunnleggende fellesverdier og vår nasjonale kulturarv. Folkebibliotekene har derfor en nøkkelrolle i arbeidet med å styrke og formidle norsk skriftkultur og litteratur. Bibliotekene skal være levende litteraturhus som gir inngang til litteraturens og språkets verden. De skal tilby opplevelser som inspirerer og utvikler. I bibliotekene skal vi leke, lære og oppleve, alene eller i fellesskap med andre, gjennom et mangfoldig og bredt spekter av aktiviteter og tjenester. Bibliotekene i Troms har et spesielt ansvar for å formidle nordnorsk og lokal litteratur, og for et lokalt perspektiv i litteratur- og kulturformidlingen. Aktuelle problemstillinger vil være: Hvordan utvikle bibliotekenes rolle som forvaltere av kultur-, språk-, og litteratur? Hvordan sikre tilgang til og formidling av litteratur for barn og unge? Hvordan utvikle bibliotekenes formidlingskompetanse, både fysisk og digitalt? Hvordan sette litteraturen i sentrum og tilby opplevelser for alle målgrupper? Hvordan samhandle med nordnorske og lokale forfattere og kulturaktører? Møteplass & debattarena Bibliotekene har gjennom folkebiblioteklovens nye formålsparagraf fått understreket sin rolle som fysiske møteplasser og arena for offentlig samtale og debatt. Det lokale biblioteket, tilgjengelighet til og tilrettelegging av bibliotekrommet til de aktivitetene som skal være der har nå blitt enda viktigere. Gjennom prosjektet Bibliotekrom i Troms har flere av fylkets biblioteker blitt rustet opp for å være bedre tilrettelagt for de aktiviteter som skal skje der. De fleste større bibliotek har hatt regelmessige tilbud for barn. De siste årene er arrangementsaktiviteten i flere bibliotek økt også for andre grupper i tråd med ny lov. Våren 2014 ble
5 prosjektet Folkebibliotek som litteraturhus etablert, prosjektet omfatter alle kommuner og fylkesbiblioteket har prosjektledelsen. Det er i gang et utviklingsarbeid for å gjøre bibliotekene i bedre stand til å oppfylle lovens pålegg. I motsetning til noen andre kulturtilbud brukes biblioteket like mye i små kommuner som i store, og like mye av brukere med innvandrerbakgrunn som de uten slik bakgrunn. NOU-en om Bedre integrering fra 2011 framhevet bibliotekets aktive og positive rolle i integreringen. Flere av bibliotekene i fylket har allerede tatt en rolle i integreringsarbeidet. Dette arbeidet forutsetter tilgang til nødvendige økonomiske og menneskelige ressurser. Aktuelle problemstillinger vil være: Hvordan utvikle bibliotekene som lavterskel møteplass for alle? Hvordan legge til rette for at bibliotekene blir gode arenaer for offentlig samtale og debatt? Hvordan ruste opp bibliotekene og gjøre de egnet for de aktivitetene som skal være der? Hvordan utvikle bibliotekenes kompetanse for å gjøre dem i stand til å bli en aktiv samfunnsaktør og tilrettelegger? Overordnede perspektiver Planprosessen styres av noen overordnede perspektiver og forutsetninger som ledesnorer i arbeidet med planen. Lokal forankring og tilstrekkelig nærhet til tjenestene Folkebibliotekene har en mangfoldig brukergruppe, med mange ulike behov. Bibliotekenes tjenester må være gode og komme alle brukerne til gode. Tjenestene må være relevante og tilpasset brukergruppenes forskjellige behov for nærhet til tjenestene. Samarbeid og samhandling Samarbeid mellom bibliotek på ulike forvaltningsnivå og på tvers av kommunegrenser, og nettverk og tverrfaglig samhandling med lokale aktører er svært viktig for å kunne tilby relevante tjenester. Kvalitet, kompetanse og faglighet For å kunne tilby faglig godt forankrede tjenester kreves en systematisk satsing på faglighet og kompetanse innenfor alle arbeidsfelt. Bibliotekenes ansatte må være faglig oppdatert og trygg i sine roller for å kunne følge med i utviklingen. Økonomiske virkemidler - Prosjekt- og utviklingsmidler Bibliotekplanen er et viktig verktøy for å få fram større utviklings- og kompetansetiltak, som vil kunne utløse eksterne midler. Det er samtidig et mål at basistjenestene i biblioteket blir mer solid og bærekraftig og mindre avhengig av eksterne midler. Samisk og kvensk kultur Samisk og kvensk språk og kultur er en del av vårt område og bibliotekene er et viktig redskap i styrkingen av disse. Biblioteket som digital kunnskapsressurs Bibliotekene må følge den digitale utviklingen og omstille seg i takt med samfunnsutviklingen. Dette perspektivet må implementeres i alle deler av arbeidet for at bibliotekene skal være moderne
6 digitale kunnskapsressurser og kunne ta i bruk og gi tilgang til nødvendig teknologi, tjenester og kompetanse. Tilgjengelighet Tilgjengelighet handler om åpenhet både fysisk, digitalt og mentalt. Bibliotekene skal legge til rette for en universell utforming som tar hensyn til brukernes ulike behov. Dette perspektivet må man ha med seg i utforming av bibliotekrommet, i de digitale tjenestene, i medietilbudet og i møtet med mennesker uavhengig av alder, sosial- og kulturell bakgrunn. Fellestjenester Det må vurderes hvilke tjenester som kan løses i fellesskap innenfor bibliotekområdet i fylket og hvordan man gjennom samhandling kan oppnå bedre ressursutnyttelse. Planprosess I følge plan- og bygningsloven skal regional planmyndighet ved utarbeiding av regional plan samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak. Regional planmyndighet utarbeider forslag til planprogram i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndigheter, jf. 4-1. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Planprogrammet fastsettes av regional planmyndighet. Planorganisering Bibliotekenes rolle og utvikling styres av den generelle samfunnsutviklingen, forvaltningsendringer, nasjonale føringer og tiltak og utviklingstrender. Den regionale planen må derfor lages med en stor åpenhet for justeringer gjennom fireårige handlingsplaner. Planarbeidet vil organiseres ut i fra tre hovedfokusområder basert på bibliotekenes samfunnsoppdrag. Med utgangspunkt i disse områdene vil det utarbeides overordnede mål og utviklingsområder for den regionale planen. Innenfor utviklingsområdene skal det utarbeides strategier og tiltak. Den fireårige handlingsplanen som følger den regionale planen vil inneholde en beskrivelse av tiltak, ansvarsfordeling, virkemidler og verktøy for å gjennomføre strategiene. Plan for medvirkning og involvering Det legges opp til en stor grad av involvering gjennom hele planprosessen. Arbeidet med utarbeidelse av den regionale planen vil starte opp med et fagseminar hvor vi inviterer alle som er relevant i prosessen til å delta. Deretter vil vi gjennomføre fire regionale høringsmøter i høringsperioden for planprogrammet, for å hente innspill til planprogrammet og den videre planprosessen. Videre settes det ned en arbeidsgruppe som skal jobbe sammen med fylkesbiblioteket. Vi prioriterer å rekruttere fra kommuneledelse og bibliotek. Arbeidsgruppa vil hente inn viktige nøkkel- og ressurspersoner ved behov i planutformingsperioden. Arbeidsgruppa vil ha tre fysiske samlinger gjennom våren 2016. Høsten 2016 vil vi arrangere et høringsseminar for å samle de viktigste samarbeidspartene en gang til. Alt av dokumentasjon og planarbeid vil gjøres tilgjengelig på en plattform som alle involverte vil kunne følge gjennom prosessen. Planprosessen ledes av fylkesbiblioteket.
7 Viktige samarbeidsparter, nøkkel- og ressurspersoner er blant andre: Kommunene (administrativ- og politisk ledelse, bibliotek og skole) Regionrådene Diverse lag- og foreninger Frivillighetssentraler Ungdommens fylkesråd Troms fylkeskommunes eldreråd Universitetet i Tromsø Studiesentrene Fremdriftsplan Desember 2015 Fylkesrådssak med vedtak om at planprogrammet sendes til offentlig ettersyn og høring Desember 2015 - Februar 2016 Januar Mars 2016 Februar 2016 Etablere arbeidsgruppe Høringsperiode for planprogrammet Oppstartsseminar i Tromsø og første møte i arbeidsgruppen Høringsfrist 31. mars 2016 Februar - Mars 2016 4 Regionale møter Tromsø, Nordreisa, Finnsnes, Harstad April 2016 Arbeid med planutkastet startes opp i arbeidsgruppe Tre arbeidsgruppesamlinger i løpet av våren (april, mai, juni) August 2016 Regional bibliotekplan 2016- Høringsfrist 31. oktober 2016 2027 med tilhørende handlingsplan sendes ut til høring September 2016 Høringsseminar Desember 2016 Politisk behandling i fylkestinget