Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Like dokumenter
Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Sedasjon av smolt - SMOLTSED Faglig sluttrapport

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Pumping og håndtering av smolt

Medikamentfri lusekontroll. Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble

NRS Triploid-Prosjekt

Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

Marine Harvest, Storstrompan

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Vintersår hos Atlantisk laks

Status og utfordringer rognkjeks

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg?

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

SJUKDOMS- OG LUSESMITTE. BRUK AV LEPPEFISK Gjelder kun lokalitet: Langeråa,Vågsøya,Marøytåa,Grunnsøya

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Full fart fra start eller første mann til mål

FHF HAVBRUKSSAMLING Bergen/Flesland

Trenging og pumping av levende og sløyd fisk. Åsa Maria Espmark Nofima Marin

Renholdskontroll for forbygging av Listeria 6. MARS 2018

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Primære Responser kortisol

NRS Triploid-Prosjekt

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

NRS Triploid-Prosjekt

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com

PRODUKSJONSERFARING MED SUPERSMOLT I SETTEFISK OG MATFISKANLEGG 2006 og 2007

Ørret og laks ikke ett fett?

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB?

MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Stress og stressreduksjon ved trenging av atlantisk laks i merd

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

«Sølvtrans» Roger Halsebakk. bilde. «Akva Fisk» Geir Agasøster

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvilke velferdsindikatorer skal brukes i ulike anleggskonsepter for lakseoppdrett? Tekmar 2017, Trondheim v. Kristoffer Vale Nielsen / Chris Noble

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS

Fremtidens settefiskproduksjon

Ny håndbok: Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd

Beste praksis, hva er det?

BÅTTRAFIKK OG FLYTTING AV FOLK OG UTSTYR MELLOM LOKALITETER Gjelder kun lokalitet:

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Velferdsvurdering av ny teknologi

Nr rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN.

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

Sluttrapport: Utvikling av transport- og mottaksprosedyrer for rognkjeks basert på kartlegging av miljø og stress

V ersjon 1, sist gjennomgang Langeråa, Vågsøya, Marøytåa, Grunnsøya S K RI SI KO F ARE ÅRSAK TI L T AK S K RI SI KO F ARE ÅRSAK TI L T AK

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Transkript:

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Effekt av sedasjon av smolt (SMOLTSED) FHF prosjekt #901123 (2015 2017) Prosjektgruppe Åsa Maria Espmark (prosjektleder, Nofima)) Jelena Kolarevic (Nofima) Martin Haugmo Iversen (UN) Ressursgruppe: Lars Speilberg (ScanVacc) Styringsgruppe Morten Lund Gustav Folkestad Eirik Welde FHF koordinator Kristian Prytz

Effekt av sedasjon av smolt (SMOLTSED) FHF prosjekt #901123 (2015 2017) Målsetning: Undersøke osmoregulering og prestasjon hos fisk som er utsatt for sedasjon over en lengre periode like før og under utsett Prosjektet består av: AP1: Effekt av sedasjon ved utsett på fisken sin evne til osmoregulering (kontrollert forsøk avsluttet) AP2: Effekt av sedasjon i perioden før utsett på prestasjon i sjø (gjennomføres på anlegg i ukene 39, 40 og 41; data ikke analysert/behandlet)

AP1: Effekt av sedasjon ved utsett på fisken sin evne til osmoregulering (simulering) Testgruppe 1: Sedering (Aqui-S eller Finquel) ved levering (1) og ved transport (2). Fisken settes i sjø (3) Testgruppe 2: Sedering (Aqui-S eller Finquel) ved levering (1) men ikke ved transport (2). Fisken settes i sjø (3)

AP1: Effekt av sedasjon ved utsett på fisken sin evne til osmoregulering (simulering) Prøveuttaksstasjoner: 1. 0-prøve: Fra før nedtapping av vann. Her er det ingen sedering selv om gruppene er merket «kontroll 0-prøve», «Aqui-S 0- prøve», «Finquel 0-prøve» 2. «Transporttank» 1 time etter overførsel fra kar 1 3. «Sjøutsett» - 3 timer etter avsluttet «transport»

Mer metode Duplikate behandlinger (kontroll (ingen sedering), Aqui-S og Finquel; totalt 12 kar pr testgruppe) Fisk: laks ca 50 gram; tetthet: 7kg/m 3 Vann: FV ved «levering»; SV ved «transport» og «sjøutsett»

Resultat kortisol Testgruppe 1: Sedering ved levering og transport Testgruppe 2: Sedering ved levering, men ikke ved transport Mer kortisol ved transport, også de sederte (de sederte mer kortisol enn kontroller) Kortisol avtar etter sjøutsett Mer kortisol ved transport, også de sederte Finquel forårsaker høyest kortisol utskillelse ved transport Kortisol avtar etter sjøutsett Generelt høye kortisolnivåer også på 0-prøven)

Resultat glukose Testgruppe 1: Sedering ved levering og transport Testgruppe 2: Sedering ved levering, men ikke ved transport Glukose øker med transport og utsett, men ikke ulikt mellom kontroll, Aqui-S eller Finquel Glukose øker med transport og utsett for kontroll og Finquel Ingen økning for Aqui-S behandlet fisk

Resultat laktat Testgruppe 1: Sedering ved levering og transport Testgruppe 2: Sedering ved levering, men ikke ved transport Laktat holder seg høy også etter utsett - bortsett fra Aqui-S gruppen Aqui-S gruppen er lavere i laktat Uvisst hvorfor laktat ikke øker mer utover transport og utsett Høye 0 -verdier

Resultat klorid Testgruppe 1: Sedering ved levering og transport Testgruppe 2: Sedering ved levering, men ikke ved transport Klorid øker med overføring fra ferskvann til sjøvann, og med transport og utsett Ingen nevneverdige forskjeller på gruppene

Resultat gjelle ATP-ase Testgruppe 1: Sedering ved levering og transport Testgruppe 2: Sedering ved levering, men ikke ved transport Øker med transport og utsett for kontroll og Aqui-S gruppene, men ikke for Finquel

Resultat skjelltap og sår Testgruppe 1: Sedering ved levering og transport Testgruppe 2: Sedering ved levering, men ikke ved transport Mer skjelltap etter sjøutsett for Aqui-S fisken Ingen sårdannelse for noen av gruppene Lite skjelltap Lite sår hos 0-gruppene Sår dannelsen øker etter sjøutsett for alle gruppene, men Aqui-S har ved utsett mindre sår enn kontroller og Finquel gruppene

Oppsummering AP1 Sedering øker til en viss grad utskillelsen av kortisol i forbindelse med transport Men sedering roer noe aktivitet ved transport, vist ved laktat Gjelle ATPase aktivitet øker ikke med transport, utsett og overføring til sjøvann hos Finquel fisken Aqui-S fører til noe mer skjelltap ved transport og sjøsetting, men sårdannelse ved sjøsetting er mindre hos fisk sedert med Aqui-S under transport Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Både ja og nei

AP2: Effekt av sedasjon i perioden før utsett på prestasjon i sjø Utføres i kommersiell skala i forbindelse med levering til brønnbåt, ukene 38, 40 og 41 Prøver tas 1) på settefiskanlegg i fra-kar før lasting; 2) under lasting til båt; 3) ca 90 dager etter sjøutsett Akkumulert dødelighet og fôropptak i merd registreres fortløpende Kjøreplan (3. okt: oppdatert og datoer noe endret) uke antall fisk x1000 est vekt (g) Tetthet i frakar #Mærer Brønnbåt Kommentar Sedering 38 366 60 20 2 Brønnbåt 1 Aqui-S 38 376 70 24 2 Brønnbåt 1 Ikke Aqui-S 40 200 75 33 1 Brønnbåt 2 Aqui-S 40 200 75 33 1 Brønnbåt 2 Ikke Aqui-S 41 199 60 48 1 Brønnbåt 3 Supersmolt Aqui-S 41 198 70 55 1 Brønnbåt 3 Supersmolt Ikke Aqui-S 41 196 60 47 1 Brønnbåt 4 Aqui-S 41 194 80 62 1 Brønnbåt 4 Ikke Aqui-S

Takk for oppmerksomheten Kontaktinformasjon: Åsa Maria Espmark Asa.espmark@nofima.no Tlf: 99160039