Statens vegvesen Region vest Risiko- og sårbarhetsanalyse E39 Rogfast. Sidetunnel Arsvågen Oppdragsnr.: 5144240 Dokumentnr.: NO-94- FELLES Versjon: B02 2016-10-14
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region vest Oppdragsgivers kontaktperson: Tor Geir Espedal Rådgiver: Norconsult AS, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Oppdragsleder: Bjørn Kleppestø Fagansvarlig: Kevin H. Medby Andre nøkkelpersoner: Anine Jensen, Inge Gunnes og Kristoffer Rein B02 2016-10-14 Gjennomgang oppdragsgiver AnJen KHMe BjKle A01 For intern fagkontroll AnJen KHMe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2016-10-14 Side 2 av 23
Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til detaljregulering for sidetunnel Arsvågen til E39 Rogfast, er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4-3). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det er gjennomført en innledende fareidentifikasjon, og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer er utredet: Brann/eksplosjon ved sprengning Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport farlig gods Trafikkforhold Fremkommelighet utrykningskjøretøy Det er gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurderingen, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er: Ved tunneldriving skal etablering av sidetunnel vurderes og kartlegges i forhold til påvirkning av terreng. Det skal i anleggsperioden være utvidet kontroll og kartlegging av geologiske forhold. Ved identifiserte svakhetssoner må det iverksettes tiltak som forsterket bergsikring og reduserte salver. Ved dagsonen må det etableres dreneringssystem for håndtering av overvann, samt at det ved soner hvor det kan oppstå vanninnbrudd må etableres gode løsninger for hindring og håndtering av vann. Ved sprengning må gjeldende regelverk og veiledninger følges, samt at farlige forhold må kartlegges ved sprengningsstedet og det må gjennomføres risikovurderinger for å forebygge hendelser som uønsket brann/eksplosjon på anleggsområdet. Krav og restriksjoner i Ytre miljø plan fra Statens vegvesen skal etterfølges for å forhindre forurensning til grunn og negativt påvirkning av planter og miljø. Entreprenør må i anleggsfasen ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som kan føre til akutt forurensning. Eksisterende VA-anlegg/-ledningsnett må kartlegges og hensyntas. Det må i anleggsfasen sikres trygge veier, samt hindre at uvedkommende og myke trafikanter ferdes inne på anleggsområdet og anleggsveier. Det forutsettes at private brønner kartlegges før tunneldrivingen starter. Det må i anleggsfasen utarbeides beredskapsplaner med aksjonsplaner dersom en uønsket hendelse skulle inntreffe. Det må og sikres tilgjengelighet for utrykningskjøretøy på anleggsområdet. Kulturminner skal kartlegges og hensyntas under anleggsarbeidet. Ved eventuelle funn av kulturminner skal arbeidet stanses, og Fylkeskommunen kontaktes. Det må gjøres tiltak i E39 Rogfast slik at ventilasjonstunnelen ikke oppfattes som en naturlig rømningsvei ved hendelser, og at andre rømningsveier er tilgjengelig ved uønskede hendelser. 2016-10-14 Side 3 av 23
Innhold Innledning 5 Bakgrunn 5 Forutsetninger og avgrensninger 5 Begreper og forkortelser 6 Styrende dokumenter 6 Grunnlagsdokumentasjon 7 Om analyseobjektet 10 Beskrivelse av analyseområdet 10 Planlagte tiltak 11 Metode 12 Innledning 12 Fareidentifikasjon 12 Sårbarhetsvurdering 12 Risikoanalyse 13 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 13 Vurdering av risiko 14 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 14 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 16 Innledende farekartlegging 16 Sårbarhetsvurdering 19 Sårbarhetsvurdering brann/eksplosjon ved sprengningsarbeid 19 Sårbarhetsvurdering kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning 19 Sårbarhetsvurdering transport farlig gods 20 Sårbarhetsvurdering trafikkforhold 20 Sårbarhetsvurdering fremkommelighet utrykningskjøretøy 20 Konklusjon og oppsummering av tiltak 22 Konklusjon 22 Oppsummering av tiltak 22 2016-10-14 Side 4 av 23
Innledning Bakgrunn Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Videre stiller NVEs retningslinjer 2-2011 «Flaum og skredfare i arealplanar» krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal det tas hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt over styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen omfatter farer for tredjeperson, ytre miljø og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser. 2016-10-14 Side 5 av 23
Begreper og forkortelser Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Security Sårbarhet Ekom DSB NGU NVE SVV Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Elektronisk kommunikasjon. Med EKOM menes all form for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være tilstede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse Norges vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen Styrende dokumenter Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver 1.4.1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge 2016-10-14 Side 6 av 23
Ref. Tittel Dato Utgiver 1.4.2 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) 2008 Miljøverndepartementet 1.4.3 Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.4 Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.5 Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2010 Helse- og omsorgsdepartementet 1.4.6 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.7 Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.8 NVEs retningslinjer nr. 2-2011: Flaum og skredfare i arealplanar, revidert 22. mai 2014 1.4.9 Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.10 StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 2012 Statens strålevern 1.4.11 Havnivåstigning og stormflo samfunnssikkerhet i kommunal planlegging 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.12 Sea Level Change for Norway 2015 Kartverket, Nansensenteret og Bjerknessenteret 1.4.13 Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 1.4.14 Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg NA-rundskriv 2014/08 2006 Mattilsynet m.fl 05.2014 Statens vegvesen Grunnlagsdokumentasjon Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver 1.5.1 Planbeskrivelse (foreløpig) 05.10.2016 Norconsult 1.5.2 NO-035-YM Naturmiljø land undersøkelser og vurderinger, Bokn kommune 14.10.2015 Norconsult 1.5.3 NO-073-YM Rogfast entreprise E13 19.07.2016 Statens vegvesen 1.5.4 ROS-analyse områderegulering for Arsvågen næringsområde 19.05.2015 Norconsult 2016-10-14 Side 7 av 23
Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver 1.5.5 NO-78-GEO Ingeniørgeologisk rapport for sidetunnel Arsvågen 01.07.2016 Norconsult 1.5.6 E-39 Rogfast. ROS-analyse tunnel 18.11.2014 Sintef/COWI 1.5.7 NVE-veileder nr. 7-2014: Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. 1.5.8 NVE-veileder nr. 8-2014: Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 1.5.9 Veileder ROS-analyser i arealplanlegging 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus 1.5.10 GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 1.5.11 Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2015 Klimatilpasning Norge 1.5.12 Klimahjelperen 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.5.13 Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg 2005 Statens strålevern 1.5.14 Åpen trusselvurdering 2016 Politiets sikkerhetstjeneste 1.5.15 Fokus Etterretningstjenestens vurdering 2016 Etterretningstjenesten 1.5.16 Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl. 1.5.17 Temaveiledning: Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer. Kriterier for akseptabel risiko 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2016-10-14 Side 8 av 23
Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver 1.5.18 Veiledning til forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff) 2010 (versjon 7) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.5.19 Temaveiledning om innhenting av samtykke (forskrift om håndtering av farlig stoff 17) 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2016-10-14 Side 9 av 23
Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet På vegne av Statens vegvesen prosjekterer Norconsult ny E39 i kommunene Randaberg, Kvitsøy og Bokn. E39 Rogfast (Rogaland fastlandsforbindelse) inngår i ferjefri forbindelse langs vestlandskysten og skal blant annet binde nord- og sør-rogaland sammen. Rogfast består av en 27 km toløpstunnel, Boknafjordtunnelen fra Harestad til Laupland, samt en 4 km lang tunnelarm til Kvitsøy. Analyseområdet for ROS-analysen er Arsvågen sør i Bokn kommune (se figur 2.1) hvor det skal etableres en sidetunnel (tverrslag). Området er preget av lite bebyggelse. Nordvest for analyseområdet går eksisterende E39 med ferjeforbindelse mellom Bokn og Rennesøy. Midlertidig adkomst til tunnelen i anleggsperioden grenser til planområdet for planlagt massedeponi på Arsvågen næringsområde. Landskapet i og rundt Arsvågen kan karakteriseres som et åpent landskap med lyng og fjell i dagen ytterst langs kysten, og et område med kulturmark og spredt gårdsbruk lenger inne på øya. Planområdet ligger ut mot kysten, der det er lite vegetasjon. Figur 2.1 Ortofoto av analyseområdet. 2016-10-14 Side 10 av 23
Planlagte tiltak Sidetunnelen på Arsvågen er en del av prosjektet E39 Rogfast, og aktuelt påhugg ligger ca. 150 meter sør for ferjekai. Tunnelen på ca. 2 km er planlagt lagt i to løp og skal i anleggsfasen benyttes som tverrslag og lede frem til et ekstra angrepspunkt for tunneldriving mellom Bokn og Kvitsøy. Etter at uttransporteringen av tunnelmasser er fullført etableres det en felles luftetårnkonstruksjon for innluft og utluft i tunnelmunningen. Sannsynlig materiale for konstruksjonen er betong og den kan ventes å få en høyde på omkring 18 meter. Sidetunnelen er ikke tenkt anvendt som rømningsvei ved hendelser i hovedtunnel. Dersom det skal gjøres vedlikeholdsarbeid i sidetunnel, skal hovedtunnel stenges for trafikk, og tilgangen til tunnel er fra hovedtunnel. Størstedelen av sidetunnelen vil forløpe under havoverflaten, med en mindre dagsone i Arsvågen. Ved dagsonen i Arsvågen er tunnelen avstengt med låste dører for å forhindre tilgang for uvedkommende. Figur 2.2 oversiktskart over planlagte tiltak (utsnitt fra tegning 13-A01-001). 2016-10-14 Side 11 av 23
Metode Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref. 1.4.1). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4.7). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I (dersom det er aktuelt). Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel 5.2. Fareidentifikasjon Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4.7) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. Sårbarhetsvurdering De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse. 2016-10-14 Side 12 av 23
Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I (dersom det er aktuelt). Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell 3.4-1 Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 100-1000 år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 10-100 år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell 3.4-2 Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < 100 000 kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier 2. Liten konsekvens Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader 100 000-1 000 000 kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier 3. Middels konsekvens Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader 1 000 000-10 000 000 kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier 4. Stor konsekvens Dødelig skade, en person. Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader 10 000 000-100 000 000 kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet 5. Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > 100 000 000 kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet 2016-10-14 Side 13 av 23
Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell 1.4-3 Risikomatrise SANNSYNLIGHET 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette 2016-10-14 Side 14 av 23
krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 2016-10-14 Side 15 av 23
Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige farer som gjør arealet sårbart og utsatt for uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn DSB kartinnsynsløsning viser ingen skredfare, og det er liten løsmassemektighet i portalsonen. Det forutsettes at terreng kartlegges og vurderes i forhold sprengning. Temaet vurderes ikke videre her. Ingeniørgeologisk rapport (ref. 1.5.5) viser at berggrunnen består hovedsakelig av Ryfylkeskifer og autoktone, prekambriske grunnfjellsbergarter. Det er identifisert 14 svakhetssoner som det antas sidetunnelen vil krysse, samt at det ikke kan utelukkes at tunnelen vil kunne påtreffe partier med redusert bergmassekvalitet i tillegg til sonene. For de undersjøiske delene av tunnelen er det begrenset mulighet for å kartlegge geologiske forhold, og det skal derfor være utvidet kontroll ved prosjektering og under utførelse av tiltaket med observasjon og kartlegging. Det er i ingeniørgeologisk rapport identifisert tiltak ved boring/sprengning spesielt ved svakhetssoner, som f.eks. tyngre sikring og injeksjon og reduserte salver. Det forutsettes at dette følges, temaet vurderes på denne bakgrunn ikke ytterligere i denne analysen Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Vind/ekstremnedbør Hydrologiske vurderinger i ingeniørgeologisk rapport (ref. 1.5.5) viser til to N-S-gående elver/bekker sør for traseen en med utløp til Munkhamn og en til Skjebasvik. Begge har deler av sine respektive nedbørsfelt innenfor mulig influenssone for grunnvannssenking, og vil kunne påvirkes av senkning mot tunnelen. Drenering til tunnel kan også påvirke overflatevann som bekker, men erfaring viser at grunnvannstand sjelden påvirkes i en avstand >200-300 m fra tunnel (ref. 1.5.5). Det forutsettes at nedbørsfelt kartlegges og en unngår at vannveier går mot tunnel. Temaet vurderes ikke videre. Beregning for stormflo og havnivåstigning ved sikkerhetsklasse 2 i TEK 10 etter DSBs veileder for havnivåstigning og stormflo er 190 cm (115 (returnivå stormflo 200 år) + 80 cm (havnivåstigning pluss klimapåslag) 8 cm (kartgrunnlag NN2000). Planlagt tunnelpåhugg vil være på kote 15. Det forventes derfor at stormflo og havnivåstigning ikke vil påvirke planområdet og tiltaket. Temaet vurderes ikke videre. Det er i planområdet forventet en økning av nedbør på 20-25% frem mot 2100. I forhold til forventede klimaendringer og hyppigere perioder med intens nedbør må det ved dagsonen etableres dreneringssystemer for håndtering av overvann. I forbindelse med permeable svakhetssoner og åpne sprekker vil det kunne oppstå store vanninnbrudd i tunnelen, og det 2016-10-14 Side 16 av 23
Fare Vurdering må etableres gode løsninger for håndtering av vanninnbrudd i tunnel. Temaet vurderes ikke videre. Skog- / lyngbrann Radon Det har mellom 2005 og 2014 ikke forekommet skogbrann i Bokn kommune, og temaet er ikke relevant for planområdet. Planområdet har lav til moderat aktsomhet mot radon. Tiltakets driftsfase tilrettelegger ikke for personopphold. Temaet vurderes ikke videre. VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Det eksisterer ingen industrianlegg i eller i nærheten av planområdet. Tiltaket tilrettelegger ei heller for denne type virksomhet. Ved anleggsfasen og etableringen av sidetunnelen er det forventet bruk av sprengstoff. Temaet vurderes. Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Fare for kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning i anleggsfasen. Tema vurderes. Transport av farlig gods I 2012 var det transportert 39200 tonn farlig gods i nesten samtlige ADR klasser på dagens E39 med ferjeovergangen mellom Bokn og Rennesøy. Temaet vurderes. Forurensning i grunn Elektromagnetiske felt Støy INFRASTRUKTUR VA-anlegg/-ledningsnett Trafikkforhold Miljøstatus.no (kartinnsynsløsning) viser ingen forurensning i grunn. Det skal etableres et massedeponi ved molo Arsvågen, og det kan i den sammenheng få forurensede masser fra tunneldriving av E39 Rogfast. I ROS-analysen til massedeponi Arsvågen (ref.1.5.4) påpekes det at det ved utfylling av steinmasser i sjø kreves egen søknad etter forurensningsloven. Tema vurderes ikke videre her. Nordvest for planområdet er det en kraftlinje N50. Grunnet avstand og at tiltaket ikke tilrettelegges for personopphold er det ingen påvirkning av stråling på mennesker. Temaet vurderes ikke videre. Det forventes at tiltaket i anleggsfasen vil medføre økt støy i nærområdet. Dette er en begrenset periode. Ved drift skal sidetunnelen anvendes til ventilasjon og forventes ikke å medføre økt støy. For videre vurdering av tema se egen støyanalyse for tiltaket. Temaet vurderes ikke videre her. Det er lite og spredt bebyggelse i nærhet til planområdet, men eksisterende VA-anlegg/-nett må kartlegges og hensyntas i anleggsperioden. Temaet vurderes ikke her. Tiltaket er en sidetunnel for ventilasjon inn til E39 Rogfast. Ved ferdig løsning tilrettelegger ikke tiltaket for bruk av kjøretøy i tunnel. I anleggsfasen vil det være økt trafikk, spesielt mellom tunneldriving av Rogfast og massedeponi ved Arsvågen. Dagens kjøreadkomst er dagens E39 med ferjeforbindelse mellom Arsvågen og Rennesøy. Temaet vurderes. 2016-10-14 Side 17 av 23
Fare Eksisterende kraftforsyning Vurdering Planområdet er ikke preget av tett bebyggelse eller infrastruktur. Det forutsettes at det gjennomføres kabelpåvisning før gravearbeider starter, og at disse hensyntas. Temaet vurderes ikke videre. Drikkevannskilder GRANADA (kartinnsynsløsning) viser ingen drikkevannskilder som kommer i konflikt med tiltaket. Erfaring tilsier at det likevel kan være private brønner i området, som kan få redusert kapasitet og/eller endret vannkvalitet som følge av senket grunnvannsnivå. Private brønner skal kartlegges og dokumenteres før tunneldrivingen påbegynnes, samt at det skal sikres at alle husstander har tilstrekkelig drikkevannskapasitet. Temaet vurderes ikke. Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Fremkommelighet for utrykningskjøretøy er relevant for tiltakets anleggsfase. Temaet vurderes. Slokkevann for brannvesenet Slokkevann for brannvesen vurderes under fremkommelighet for utrykningskjøretøy. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Det er ingen sårbare bygg i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke videre. Kulturminner Natur Ved sidetunnelens utløp under Skodehamn eksisterer det fredete kulturminner. Det må under anleggsfasen tilrettelegges for at de ikke påvirkes av planlagte tiltak. Ved eventuelle funn av kulturminner på planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Temaet vurderes ikke videre. Det er gjennom reguleringsplanen av sidetunnel Arsvågen og etablering av massedeponi gjennomført flere miljø- og naturanalyser. Det er avdekket flere konflikter med verdifulle naturtyper og plantearter. Tema vurderes under kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger SÆRSKILTE FORHOLD VED PLANOMRÅDET Rømningsveier Basert på dagens trusselbilde vurderes planområdet og tiltaket som lite sårbart for tilsiktede handlinger. Tema vurderes ikke. Sidetunnelen skal ved driftsfase ikke benyttes som rømningsvei. Det må gjøres tiltak i E39 Rogfast slik at inngangen til ventilasjonstunnelen ikke oppfattes som en naturlig rømningsvei ved uønskede hendelser i hovedtunnel. Rømningsveiene skal gå til det motsatte tunnelløp. Temaet forutsettes håndtert gjennom sikkerhetsanalyser for E39 hovedtunnel og vurderes ikke videre her. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. 2016-10-14 Side 18 av 23
Sårbarhetsvurdering Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Brann/eksplosjon ved sprengning Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport farlig gods Trafikkforhold Fremkommelighet utrykningskjøretøy Sårbarhetsvurdering brann/eksplosjon ved sprengningsarbeid Sidetunnelen drives med to parallelle løp med sprengningsprofil på ca. 76 m 2 og 49 m 2. Størstedelen av sidetunnelen skal ligge undersjøisk, noe som begrenser mulighetene for å kartlegge de geologiske forholdende direkte. Det må ved svakhetssoner etableres tiltak som bergsikring. Det er ikke registrert spesielle forhold i forbindelse med borbarhet og sprengbarhet (ref. 1.5.5), og det forutsettes at deler av tunneldrivingen vil gjennomføres med sprengstoff. Det forutsettes at gjeldende regelverk og veiledninger følges, og at det før arbeidet startes gjennomføres egne risikovurderinger, samt at det kartlegges eventuelle farlige forhold ved sprengningsstedet. Det skal også utarbeides SJA og HMS planer. Sprengningen vil kun foregå under anleggsperioden som er en begrenset periode. Planområdet vurderes som lite til moderat sårbart med en forutsetning at gjeldende regel- og lovverk etterfølges. Sårbarhetsvurdering kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Det er på planområdet ifølge miljøstatus.no flere områder i nærheten til planlagt sidetunnel observert områder med truede arter. Det er ved ferjeleiet på Arsvågen etablert seg fremmede og svartelistet art, samt at det er registrert forekomster av den svært sjeldne arten pusleblom og purpurlyng. Det er og registrert forekomster av to viktige prioriterte naturtyper: Kystlynghei (vurdert som viktig) og et område med Rikt strandberg (vurdert som svært viktig) (ref.1.5.3 og 1.5.2). Rogfast-prosjektet har som mål å ivareta sårbart landskap og miljø, samt forhindre vesentlig negativ miljøpåvirkning av naturverdier som følge av utslipp av renset anleggsvann fra tunnel, dagsone og riggområder i anleggsperioden. Ved etablering av sidetunnelen skal alt av anleggsvann samles opp og renses i sedimenteringsbasseng med oljeutskiller før det slippes ut i sjø. Anleggstrafikk og maskiner er potensielle kilder til forurensning og entreprenør må i anleggsperioden ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Det er i NO-073-YM Rogfast Entreprise E13 YM-plan (ref. 1.5.3) etablert krav og restriksjoner for entreprisearbeidet, herunder også tiltak for mot forurensning, og det forutsettes at dette er gjeldene og etterfølges gjennom hele anleggsperioden. Forutsatt at tiltak og restriksjoner etterfølges vurderes anleggsfasen til sidetunnelen som lite sårbart ovenfor kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning. 2016-10-14 Side 19 av 23
Sårbarhetsvurdering transport farlig gods Det vil under anleggsfasen transporteres farlig gods i ADR klassene: 1, 2, 3, 4.1, 5.1, 6.1, 7, 8 og 9 på eksisterende E39 med ferjeforbindelse mellom Bokn og Rennesøy. Ferjeforbindelsen vil nedlegges når fastlandsforbindelsen E39 Rogfast er etablert, og det vil ikke lenger transporteres farlig gods i nærheten av påhugget ved Arsvågen. Transport farlig gods inne i hovedtunnel Rogfast er vurdert i ROS-analysen for E39 Rogfast, tunnel (ref.1.5.6). Under anleggsperioden vil ferjeforbindelsen driftes som vanlig, og det ble i 2012 transportert 39200 tonn farlig gods over dagens E39. Det er i Bokn kommune vært 0 uhell med farlig gods mellom 2002-2011. En hendelse med farlig gods som forårsaker en brann/eksplosjon vil kunne påvirke planområdet. Det settes ofte en evakueringsradius på 500 m. ved slike tilfeller. DSB mottar årlig mellom 40-70 hendelser som inkluderer farlig gods, 44 hendelser i 2014 (DSBs uhellsstatistikk for 2014). Erfaringsmessig er andelen ulykker med farlig gods der det oppstår brann eller eksplosjon svært lav (2-3 årlige branntilfeller i Norge), i de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områder hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). Anleggsfasen er en begrenset tidsperiode, og tiltaket vil ikke påvirkes av transport farlig gods ved driftsfasen, samt basert på historiske lave tall for uhell med farlig gods i Bokn kommune vurderes planområdet som lite sårbart for uhell ved transport av farlig gods. Sårbarhetsvurdering trafikkforhold Sidetunnelen ved Arsvågen skal i driftsfasen kun benyttes til ventilasjon, og vil ikke ha permanente kjøremuligheter. Ved dagsonen i Arsvågen skal tunnelen stenges av for ferdsel, og dersom det skal gjøres vedlikehold på sidetunnelen er det kun mulighet for inngang ved hovedtunnelen E39 Rogfast. Ved vedlikehold på sidetunnel skal Rogfast stenges for trafikk i det aktuelle løpet. Inngangen til sidetunnel er avstengt her med port. I anleggsperioden vil det i en begrenset periode være økt trafikk av anleggskjøretøy i området. Sidetunnelen skal i anleggsfasen benyttes til å frakte masser fra tunneldrivingen til massedeponi ved Arsvågen, hvor det på sikt skal etableres næringsområde. Under anleggsperioden må det sikres at anleggstrafikken ikke kommer i konflikt med eksisterende ferjedrift og dagens E39. Det må sikres trygge veier, samt hindre uvedkommende og myke trafikanter på anleggsveien. Ved anleggskjøring inne i tunnel, må det gjennom utførelsen sikres ingeniørgeologiske vurderinger fortløpende, og sikring av berg for å ivareta sikkerheten for anleggspersonell (HMS og SJA må i anleggsfasen prioriteres). Det forutsettes at det fortløpende vurderes grunnforhold og at berg sikres i henhold til gjeldende lovog regelverk spesielt når det gjelder anleggstrafikk og personell. Basert på den begrensede anleggsperioden vil planområdet være lite til moderat sårbart overfor trafikkforhold. Sårbarhetsvurdering fremkommelighet utrykningskjøretøy Sidetunnelens påhugg legges ca. 150 meter sør for dagens eksisterende ferjekai. Fremkommelighet til ferjekaien går på E39. Det er god fremkommelighet til påhuggsområdet. Sidetunnelen skal legges ca. 2 km ut mot E39 Rogfast mellom Bokn og Kvitsøy, hvor størstedelen av tunnelen vil legges undersjøisk. Ved uønskede hendelser under anleggsperioden inne i tunnelen vil nødetater, samt brannvesen ha utfordringer for fremkommelighet. Det bør for anleggsperioden utarbeides en beredskapsplan dersom en uønsket hendelse inntreffer, hvor det og vurderes tiltak for å sikre 2016-10-14 Side 20 av 23
tilstrekkelig slokkevann. Det må og sikres og vurderes tilgjengelighet for utrykningskjøretøy på anleggsområdet. Ved driftsfase vil ikke fremkommelighet for utrykningskjøretøy være relevant. Planområdet er moderat sårbart for fremkommelighet for utrykningskjøretøy ved uønskede hendelser inne i sidetunnelen. Fremkommelighet for utrykningskjøretøy vil ikke risikoanalyseres, men vil være et konsekvensforhøyende faktor for kategori liv og helse ved hendelser inne i tunnel. 2016-10-14 Side 21 av 23
Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Brann/eksplosjon ved sprengning Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport farlig gods Trafikkforhold Fremkommelighet utrykningskjøretøy Av disse fremsto planområdet som lite til moderat sårbart for overnevnte temaer, og det er derfor ikke utført en risikoanalyse. Det er formulert risikoreduserende tiltak som oppsummeres i 5.2. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. Oppsummering av tiltak Fare Skredfare Ustabil grunn Vind/ekstremnedbør Brann/eksplosjon ved sprengning Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning VA-anlegg/-ledningsnett Trafikkforhold Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Ved tunneldriving skal etablering av sidetunnelen vurderes og kartlegges i forhold til påvirkning av terreng. Det skal i anleggsperioden være utvidet kontroll og kartlegging av geologiske forhold. Ved identifiserte svakhetssoner må det iverksettes tiltak som forsterket bergsikring og reduserte salver. Ved dagsonen må det etableres dreneringssystemer for håndtering av overvann, samt at det ved soner hvor det kan oppstå vanninnbrudd må etableres gode løsninger for håndtering av vann. Ved sprengning må gjeldende regelverk og veiledninger følges, samt at farlige forhold må kartlegges ved sprengningsstedet og gjennomføres risikovurderinger for å forebygge hendelser som uønsket brann/eksplosjon på anleggsområdet. Krav og restriksjoner i Ytre miljø plan fra Statens vegvesen (ref.1.5.3) skal etterfølges for å forhindre forurensning til grunn og negativ påvirkning på planter og miljø. Entreprenør må i anleggsfasen ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som kan føre til akutt forurensning. Eksisterende VA-anlegg/-ledningsnett må kartlegges og hensyntas. Det må i anleggsperioden sikres trygge veier, samt hindre at uvedkommende og myke trafikanter ferdes på anleggsveier. 2016-10-14 Side 22 av 23
Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Kulturminner Rømningsveier Det forutsettes at det gjennomføres kabelpåvisning før gravearbeidet starter. Det forutsettes at private brønner kartlegges før tunneldrivingen starter. Det må i anleggsfasen etableres beredskapsplaner med aksjonsplaner dersom en uønsket hendelse skulle inntreffe. Det må og sikres tilgjengelighet for utrykningskjøretøy på anleggsområdet. Kulturminner skal kartlegges og hensyntas under anleggsarbeidet. Ved eventuelle funn av kulturminner skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Det må gjøres tiltak i E39 Rogfast slik at ventilasjonstunnelen ikke oppfattes som en naturlig rømningsvei ved uønskede hendelser i hovedtunnel, og at andre rømningsveier er tilgjengelig. 2016-10-14 Side 23 av 23