Norsk Vannforening 20. mars 2007 Odd Atle Tveit Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet
Jeg vil snakke om Bakgrunn/ motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging Personell Hvordan har det gått? Er vi kommet dit vi skal? Videre utfordringer Lekkasjer positivt for vannkvaliteten? Arbeid på trykkløst nett
Bakgrunn/ motivasjon Fokus på vannlekkasjer i Norge på 80-tallet Trondheim hadde lekkasje opp mot 50 % Faglig demotiverende å se at mye av vannet gikk tapt Situasjonen vitnet om dårlig kontroll med vannforsyningssystemet Oppryddingsbehov trykksoner Økonomisk lønnsomt å redusere lekkasjer Økte krav til avløpsrensing (lekkasjevannet havner i avløpet) Stigende vannforbruk / begrenset kildekapasitet Forestående utbygging av vannbehandlingsanlegg Redusert behov for oppdimensjonering av vannforsyningssystemet Eutrofieringsproblemer i deler av vannkilden
Optimalt lekkasjenivå 16 Lekkasjevannets kostnad Årlige kostnader (mill. kr) 14 12 10 8 6 4 Optimalt lekkasjenivå Kostnad lekkasjekontroll Total kostnad 2 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Lekkasjeandel (%)
Systemoppbygging Vannforsyningsnettet delt inn i lekkasjesoner 30 lekkasjesoner Minimum 2 ledningsinnføringer til hver sone Vannmålere på alle ledninger som førte vann inn eller ut av soner Vannmålere Totalt 90 målepunkter som er tilknyttet driftskontrollanlegget Mekaniske målere og elektromagnetiske målere Målere i kum (2/3) og nedgravde målere (1/3) Kontrollmålepunkt for instikksmåler i nærheten nedgravde vannmålere
Lekkasjesoner i Trondheim
Systemoppbygging Vannforsyningsnettet delt inn i lekkasjesoner 30 lekkasjesoner Minimum 2 ledningsinnføringer til hver sone Vannmålere på alle ledninger som førte vann inn eller ut av soner Vannmålere Totalt 90 målepunkter som er tilknyttet driftskontrollanlegget Mekaniske målere og elektromagnetiske målere Målere i kum (2/3) og nedgravde målere (1/3) Kontrollmålepunkt for instikksmåler i nærheten av hver vannmåler
VM 3 VM 2 V sone = VM 1 + VM 2 VM 3 VM 1
Systemoppbygging Vannforsyningsnettet delt inn i lekkasjesoner 30 lekkasjesoner Minimum 2 ledningsinnføringer til hver sone Vannmålere på alle ledninger som førte vann inn eller ut av soner Vannmålere Totalt 90 målepunkter som er tilknyttet driftskontrollanlegget Mekaniske målere og elektromagnetiske målere Målere i kum (2/3) og nedgravde målere (1/3) Kontrollmålepunkt for instikksmåler i nærheten av nedgravde vannmålere
Systemoppbygging Vannforsyningsnettet delt inn i lekkasjesoner 30 lekkasjesoner Minimum 2 ledningsinnføringer til hver sone Vannmålere på alle ledninger som førte vann inn eller ut av soner Vannmålere Totalt 90 målepunkter som er tilknyttet driftskontrollanlegget Mekaniske målere og elektromagnetiske målere Målere i kum (2/3) og nedgravde målere (1/3) Kontrollmålepunkt for instikksmåler i nærheten av nedgravde vannmålere
Systemoppbygging Vannforsyningsnettet delt inn i lekkasjesoner 30 lekkasjesoner Minimum 2 ledningsinnføringer til hver sone Vannmålere på alle ledninger som førte vann inn eller ut av soner Vannmålere Totalt 90 målepunkter som er tilknyttet driftskontrollanlegget Mekaniske målere og elektromagnetiske målere Målere i kum (2/3) og nedgravde målere (1/3) Kontrollmålepunkt for instikksmåler i nærheten av nedgravde vannmålere
Mannskap Ressurser i oppbyggingsfase Etter hvert 2 lag a 2 mann (+reserve) Sentrale personer dratt med i prosjektet i tidlig fase Skjermet fra andre oppgaver Utstyr 2 vogner med nødvendig utstyr Innleie av personell Anbud på lekkasjelytting i soner i sommerhalvåret
Oppfølging av lekkasjer gjennom Rapport fra sonevannmålere Målt nattforbruk sammenlignes hver morgen med legalt nattforbruk Større avvik medfører sjekk i felt Grovsøk / finsøk i felt Lytting i kummer Sonevis utstenging av deler av lekkasjesone Detaljpåvisning med korrelator Hele nettet inspiseres med lytting i kummer i sommerhalvåret Umiddelbar reparasjon av lekkasjer Sender pålegg om reparasjon av private lekkasjer. Tett oppfølging
TRONDHEIM KOMMUNE LEKKASJEOVERVÅKING DØGNRAPPORT DATO: 10.05.2005 LEKKASJESONE VANNMÅLERE FORBRUK DØGN [m 3 ] FORBRUK NATT [l/s] SISTE DØGN SNITT 7 DØGN MÅLT LEGALT GRENSE 1 BYNESET 265 860 11,3 2,5 3,0 < 1.1 Huseby høydebasseng-byneset 265 860 11,3 1.2 Granli pumpestasjon 20 19 0,0 1.3 Klefstadhaugen pumpestasjon 48 39 2,1 1.4 Sagbergkammen høydebasseng 9 10 0,0 1.5 Grostadaunet høydebasseng 1116 1012 9,0 2 TROLLA 158 166 1 0,4 0,6 < 2.0 Trolla pumpestasjon 138 123 0,0 2.1 Brukseier Olsens veg 100 99 0,7 2.2+ Trolla høydebasseng (ut hb) 48 49 0,7 2.2- Trolla høydebasseng (inn hb) 87 75 0,0 2.3 Trollahaugen 58 68 0,1 3 ILA 810 792 8,7 1,7 2,0 < 3.1+ Nidarø (til sone 3) 565 540 6,3 3.1- Nidarø (fra sone 3) 0 0 0,0 3.2+ Oslovegen (til sone 3) 245 252 2,4 3.2- Oslovegen (fra sone 3) 0 0 0,0 17.2+ Østre Ila (til sone 17) 0 0 0,0 17.2- Østre Ila (fra sone 17) 0 0 0,0 4 SVERRESBORG 2962 2980 14,6 0,0 0,0 < 4.1 General Bangs veg 2962 2980 14,6 4.2 Sverresborg pumpestasjon 346 426 0,0 4.3 Schønningsdalen 14 14 0,0 5 HAVSTEIN 1350 1345 9,2 3,1 8,1 < 5.1 General Bangs veg 1350 1345 9,2 5.2 Byåsvegen 615 610 4,9 6 UGLA 1840 1827 14,2 4,7 6,0 < 6.1+ Herlofsenløypa (fra basseng) 132 137 0,6 6.1- Herlofsenløypa (til basseng) 345 221 0,0 6.2 Herlofsenløypa pumpestasjon 139 139 1,6 6.3 Ugla pumpestasjon 1914 1771 12,0 7 HALSET 1274 1295 7,8 5,6 7,0 < 7.1 Bøckmansvegen 1305 1321 7,8
2005.03.31 19:55 2005.03.31 20:35 2005.03.31 21:15 2005.03.31 21:55 2005.03.31 22:35 2005.03.31 23:15 2005.03.31 23:55 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Lekkasjesone Heimdal Vest (Brudd 100mm) 2005.03.31 04:35 2005.03.31 05:15 2005.03.31 05:55 2005.03.31 06:35 2005.03.31 07:15 2005.03.31 07:55 2005.03.31 08:35 2005.03.31 09:15 2005.03.31 09:55 2005.03.31 10:35 2005.03.31 11:15 2005.03.31 11:55 2005.03.31 12:35 2005.03.31 13:15 2005.03.31 13:55 2005.03.31 14:35 2005.03.31 15:15 2005.03.31 15:55 2005.03.31 16:35 2005.03.31 17:15 2005.03.31 17:55 2005.03.31 18:35 2005.03.31 19:15 Tid 2005.03.31 03:15 2005.03.31 03:55 2005.03.31 01:55 2005.03.31 02:35 2005.03.31 00:35 2005.03.31 01:15 Soneforbruk (l/s)
Oppfølging av lekkasjer gjennom Rapport fra sonevannmålere Målt nattforbruk sammenlignes hver morgen med legalt nattforbruk Større avvik medfører sjekk i felt Grovsøk / finsøk i felt Lytting i kummer Sonevis utstenging av deler av lekkasjesone Detaljpåvisning med korrelator Hele nettet inspiseres med lytting i kummer i sommerhalvåret Umiddelbar reparasjon av lekkasjer Sender pålegg om reparasjon av private lekkasjer. Tett oppfølging
Oppfølging av lekkasjer gjennom Rapport fra sonevannmålere Målt nattforbruk sammenlignes hver morgen med legalt nattforbruk Større avvik medfører sjekk i felt Grovsøk / finsøk i felt Lytting i kummer Sonevis utstenging av deler av lekkasjesone Detaljpåvisning med korrelator Hele nettet inspiseres med lytting i kummer i sommerhalvåret Umiddelbar reparasjon av lekkasjer Sender pålegg om reparasjon av private lekkasjer. Tett oppfølging
Oppfølging av lekkasjer gjennom Rapport fra sonevannmålere Målt nattforbruk sammenlignes hver morgen med legalt nattforbruk Større avvik medfører sjekk i felt Grovsøk / finsøk i felt Lytting i kummer Sonevis utstenging av deler av lekkasjesone Detaljpåvisning med korrelator Hele nettet inspiseres med lytting i kummer i sommerhalvåret Umiddelbar reparasjon av lekkasjer Sender pålegg om reparasjon av private lekkasjer. Tett oppfølging
Hvordan har det gått? Lett å redusere lekkasjer i begynnelsen Flere større lekkasjer avdekket Gode resultater i forhold til redusert lekkasjeandel Motiverte medarbeidere Vannproduksjonen redusert fra 30 til 20 mill m 3 på 10 år Delvis pga. økt fokus i industrien på at vann koster Hovedsakelig pga. kommunens lekkasjekontroll Beregnet lekkasje redusert fra 50 til under 20 % Basert på målt industriforbruk Basert på antatt husholdningsforbruk 200 l/person/døgn
35 30 25 20 15 10 5 0 VANNPRODUKSJON PR. ÅR (LEVERT TRONDHEIM) Aktiv lekkasjekontroll TOT. VOLUM EKSKL. MALVIK (MILL. M3) År 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005
Hvordan har det gått? Lett å redusere lekkasjer i begynnelsen Flere større lekkasjer avdekket Gode resultater i forhold til redusert lekkasjeandel Motiverte medarbeidere Vannproduksjon redusert fra 30 til 20 mill m 3 på 10 år Delvis pga. økt fokus i industrien på at vann koster Hovedsakelig pga. kommunens lekkasjekontroll Beregnet lekkasje redusert fra 50 til ca. 20 % Basert på målt industriforbruk Basert på antatt husholdningsforbruk 200 l/person/døgn
1992 1993 1994 1995 1996 2004 2005 2006 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Lekkasjetap / målsetting 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Årstall Beregnet Mål Innført ny beregningsmetode for lekkasje i 2005 1991 Lekkasjetap (l/s/km)
Noen utfordringer Mer komplisert forsyningssystem innebærer Krever bedre skilting i kummer (har både lekkasjesoner og trykksoner) Flere endeledninger som krever systematisk rengjøring Større krav til kartverk (egne kartbøker over lekkasjesoner) Krever god oversikt hos operatører. Spesielt ved akutte hendelser Nye arbeidsmetoder Tilgjengelighet til stikkledningsarkiv Utvidet bruk av driftskontrollsystemet Kontinuitet i bemanning Opparbeidet kunnskap og erfaring. Attraktiv i privat marked
Andre effekter av lekkasjekontroll Bedre informasjon om og kontroll av nettet Inspeksjon av kummer, sjekk av ventiler Økt bruk av ledningskart Avdekket feil i ledningskartverk Økt forståelse for hvordan nettet virker Bedre datagrunnlag for hydraulisk modell Positivt for VA-etatens og kommunens omdømme High tech. Status/ anerkjennelse både internt og eksternt Kommunal fokus på lekkasjebegrensning gjør det lettere å få forståelse for fokus på lekkasje på privat nett også
Videre arbeid Gjennomgang av det som er gjort hittil Har nå vannmålerdata også for det meste av husholdningsforbruket Beregne lekkasje basert på måledata, også fra husholdninger Beregne optimalt lekkasjenivå på nytt Knytte vannmålerdata til lekkasjesoner Beregne lekkasje sonevis Vurdere trykkforhold i nettet på nytt Permanent senkning i enkelte soner? Prøve ut utstyr for å variere sonetrykk som funksjon av vannforbruk Ta i bruk internasjonale standarder (IWA) Vannbalanse Lekkasjeandel. Lekkasjeprosent egner seg ikke!
IWA standard for vannbalanse Legalt forbruk Legalt forbruk fakturert Målt forbruk fakturert Ikke målt forbruk fakturert Fakturert vannmengde Total vannmengde inn i systemet Legalt forbruk Ikke fakturert Tilsynelatende tap Målt forbruk Ikke fakturert Ikke målt Ikke fakturert Illegalt forbruk Målefeil Ikke fakturert vannmengde Tap Virkelig tap Lekkasje på overføringsog distribusjonsnett Lekkasje og overløp i bassenger Lekkasje privat nett
Hva betyr lekkasjer for vannkvaliteten? Så lenge det er overtrykk i nettet bidrar lekkasjer til bedre vannkvalitet Nettet er som regel sterkt overdimensjonert for normalsituasjonen (skal dekke brannvannsbehov, noe som bidrar til lave vannhastigheter og stagnant vann) MEN: Det er ikke alltid overtrykk i nettet! Undertrykk enkelte steder ved store vannuttak Avstengninger for drift- og vedlikeholdsoppgaver / lekkasjereparasjoner Lekkasjer bidrar til økt risiko for innsug av forurensninger Høy lekkasjeandel betyr mindre grad av kontroll med vannkvalitet i nettet Trykkløsprosjektet påviste sammenheng mellom trykkløst nett og økt forekomst av oppkast-/ diaresykdom (innsug gjennom lekkasjepunkt?) Behov for gode rutiner ved arbeid på trykkløst nett
FOKUS PÅ VANNKVALITET??! KILDE / VANNBEHANDLING VANNLEDNINGSNETTET KUNDE
Prosedyrer ved trykkløst nett Mål: Arbeid utføres med størst mulig grad av kontroll Ved avstengning Kan det unngås å ta av trykket helt? Gjøre området som blir trykkløst minst mulig Vurdere rekkefølge av avstengning av ventiler Holde vannstand i grøfta under ledning Bruk av rent utstyr/ sikring av åpne rørender Spyling
Prosedyrer ved trykkløst nett (II) Desinfeksjon Ved mistanke om inntrenging av forurensning Uttak av vannprøve Vente med å åpne for ringsystem Kontroll av utsatte brannventiler Kontroll og rengjøring av oppstuvede vannkummer etter kloakkfortetninger Sette krav til private aktører ved avstenging av nett
Takk for oppmerksomheten!