Hovedtrekk ved Statsbudsjettet for 2017

Hovedtrekk ved Statsbudsjettet for 2017 Budsjettet for 2017 er preget av at vi går inn i et år med Stortingsvalg. Litt til mange og kutt som ikke i vesentlig grad går ut over svake grupper. Forslagene til regjeringen bidrar til fortsatt bærekraftige løsninger innen helse og omsorg. Det foreslås en styrket satsing på kommunehelsetjenesten, spesielt innen habilitering/rehabilitering og velferds-teknologi. Sysselsettingstiltak på sør- og vest-landet vil også i 2017 komme helseforetakene til gode. Administrasjonen i Medtek Norge har som vanlig gjennomgått Regjeringens budsjettforslag for departementene Helse- og omsorg, Arbeids- og sosial samt Kommune og fornying. Et budsjett for flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag Dette var overskriften til finanstalen fra Siv Jensen torsdag 6. oktober. Norge skal komme styrket ut av de krevende omstillingene vi nå står i. Budsjettet for 2017 inneholder målrettede tiltak for å motvirke arbeidsledigheten i de regionene og bransjene som er hardest rammet av oljeprisfallet. Regjeringens viktigste satsinger forsterkes i 2017 Ved særlig å prioritere tiltak som fremmer flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag bidrar budsjettet til å løse viktige oppgaver i dag og trygge Norge for framtiden. Tiltakene møter nedgangen på kort sikt og legger til rette for en langsiktig omstilling med nye arbeidsplasser. Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og bedre løsninger viser Regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgssektoren. For ytterligere å korte ned ventetider for behandling i spesialisthelsetjenestene, foreslås det økte bevilgninger for å behandle flere pasienter i sykehusene. Budsjettforslaget gir rom for en vekst i aktiviteten på om lag 2,1 prosent, som er en fortsatt høy vekst. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regjeringen foreslår videre å utvide ordningen med pleiepenger, slik at de som har barn som er varig syke og barn som har et kontinuerlig pleiebehov, også inkluderes i ordningen. Fornebuporten Oksenøyveien 10 1327 Lysaker +47 23 16 89 20 www.medteknorge.no info@medteknorge.no

For øvrig forsetter regjeringen satsingen innenfor følgende områder: En målrettet tiltakspakke mot ledighet på 4 milliarder kroner. En god og forutsigbar økonomi er viktig for at kommunesektoren skal kunne ivareta sine oppgaver Den sterke satsingen på veier, bane og kollektiv fortsetter Regjeringen vil ha et tryggere samfunn Forsvarsevnen fornyes og forsterkes Satsingen på kunnskap fortsetter Regjeringens hovedmål for helse- og omsorg Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser Regjeringen at den prioriterer helse og omsorgssektoren. Regjeringen ønsker å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene og prioritere tilbudet til pasienter innen psykisk helse og rus. Regjeringen vil øke tilgjengelighet, kapasitet og kvalitet i helse og omsorgssektoren. SPESIALISTHELSETJENESTEN Kortere ventetid samt økt pasientbehandling Hovedlinjene i budsjettet for 2017 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) omfatter ifølge departementet tre sentrale mål: - Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene - Øke tilgjengelighet og kapasitet, samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren - Prioritere psykisk helse- og rusfeltet, med satsing på tidlig innsats, bedre behandling og forebygging - Basisbevilgning til de regionale helseforetakene holdes uendret fra 2016 mens posten innsatsstyrt finansiering øker med vel åtte prosent -Investeringslån økes med hele 27,5 prosent til 1 567 millioner -Fortsatt satsing på økt bruk av velferdsteknologi i kommunene I det følgene har vi samlet noen av de viktigste budsjettpostene fra det foreslåtte statsbudsjettet på helseområdet. Styringskrav til de regionale helseforetakene Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Med dette som utgangspunkt vil styringskrav og mål i oppdragsdokument og foretaksmøte for 2017 samles i følgende hovedområder: - Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen - Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling - Bedre kvalitet og pasientsikkerhet - Samordning på tvers av regionene - IKT - Økonomistyring og bedre ressursutnyttelse

Vekst i pasientbehandling Veksten på 1888 millioner kroner legger til rette for en økning i all pasientbehandling på om lag 2,1 prosent. Dette er en fortsatt høy budsjettert aktivitetsvekst. Regjeringen har lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i våre fire budsjetter, sammenlignet med hva de rødgrønne fikk vedtatt gjennom sine åtte. Dette har ført til redusert ventetid på 11 dager og 56 000 færre i helsekø sier Høie. Det legges opp til en økning i all pasientbehandling ved sykehusene på 2,1 prosent. Foreslått styrking er på nær 1,9 milliarder. Økningen i pasientveksten er omtrent på linje med det som ble foreslått i fjor og noe lavere enn for 2015. Sykehusutbygging og vedlikehold Regjeringen vil fremskynde vedlikeholdsinvesteringene for sykehusene. Et engangstilskudd på 100 millioner kroner skal brukes til å pusse opp sykehusene på Sør- og Vestlandet. Midlene skal bidra til økt sysselsetting i områder der ledigheten har økt mest. I tillegg gis det 363 millioner i lån til investering i følgende ny sykehus eller sykehusbygg: Nytt sykehus i Stavanger, nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus, modernisering og oppgradering av sykehuset i Helse Førde og oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen. Regjeringen foreslår å gi lån fire nye byggeprosjekter i 2017. De fire prosjektene har en samlet låneramme på ca. 8 milliarder kroner. I 2017 utbetales det 363 millioner kroner i lån til disse prosjektene. Totalt utbetales det 1566,8 millioner kroner i lån i 2017. Protonsenter De regionale helseforetakene får i oppdrag å planlegge for ett proton senter innen 2022. Regjeringens foreslåtte investeringstilskudd til en pre-forprosjektfase er på 75 millioner kroner for neste år. Anbefalingen fra prosjektgruppen var ett senter i Oslo og ett i Bergen. Finansieringen av protonsenteret vil være 30 prosent tilskudd og 70 prosent gjennom låneopptak.

KOMMUNEHELSETJENESTEN Økt trygghet, kapasitet og kvalitet i omsorgstjenestene Regjeringen vil ta et sterkere nasjonalt ansvar for å sikre trygge helse- og omsorgstjenester. Alle med omsorgsbehov skal få et godt tilbud, når de trenger det. Gjennom budsjettene for 2014 og 2015 er den statlige tilskuddsordningen forbedret og regjeringen har lagt til rette for flere søknader om tilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Aktiviteten i ordningen har økt, og antallet plasser med innvilget tilskudd per år er i snitt om lag doblet sammenlignet med årene før 2014. -Et av regjeringens første grep var å styrke investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser, slik at staten tar halve byggeregningen. Det har gitt et taktskifte i kommunenes planer for å bygge og rehabilitere plasser, men det er ikke nok. KS anslår at det vil være behov for omtrent 22.000 flere plasser innen 2030. Det viser at vi må ta et enda sterke nasjonalt grep for sikre pleietrengende et godt tilbud i fremtiden, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Regjeringen foreslår derfor å endre investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser. Det skal fra 2021 kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i 2017-2020. I disse årene vil det fortsatt være mulig å benytte deler av tilskuddsordningen til utskifting og renovering. I tillegg foreslås det å bevilge tilskudd til 1800 plasser i 2017. -I tillegg til å bygge flere plasser, er det viktig å heve de ansattes kompetanse. Regjeringen vil skape en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste som kan gi god helsehjelp og pleie. Vi foreslår derfor å styrke bevilgningene til grunn- og videreutdanning av ansatte med 40 millioner kroner. Det betyr at vi nå til sammen bruker 1,2 milliarder kroner på dette i 2017, sier Høie. Bevilgningen vil bidra til å møte behovet for høyere og mer spesialisert kompetanse i omsorgstjenestene. Det er en endring i sykdomsbildet blant brukerne, med flere brukere med sammensatte diagnoser og komplekse behov. Regjeringen vil styrke den helsefaglige oppfølgingen av pasienter i helse- og omsorgstjenesten, og foreslår derfor å øke bevilgningen til Norsk laboratorievirksomhet utenfor sykehus (Noklus). Deltakelse i Noklus kan gi sikrere diagnostisering og redusere antall unødvendige legebesøk og risikoen for feilbehandling. Ny opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Regjeringen legger, sammen med statsbudsjettet, frem opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Regjeringen foreslår 200 millioner kroner til planen i 2017. - Planen peker ut en ny retning for økt mestring, bedre helse og en tryggere hverdag. Det er den enkeltes egne mål og ressurser som skal være utgangspunktet for helsehjelpen som gis, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Mange pasienter lever med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelser som gjør at de har behov for rehabilitering hele livet. Det gjør at mange med behov for rehabilitering får ikke tilbudet de trenger. - Dagens definisjon av rehabilitering, er for snever og ikke tilpasset mål om å mestre et selvstendig liv. Regjeringen mener at vi må se på rehabilitering i et livsløpsperspektiv. Mange som lever med kronisk sykdom kan ha behov for oppfølging i perioder gjennom hele livet. Vi vil derfor jobbe sammen med pasientorganisasjonene for at hver enkelt skal få et tilbud som passer deres situasjon, sier Høie. Mange har best nytte av rehabiliteringen der de bor. Hovedtyngden av innsatsen skal derfor skje i kommunene. - Kommunene må bli flinkere til å kartlegge behov tidlig i sykdomsforløpet. Det gir et bedre liv for den enkelte. Særlig viktig er det at pasientene får samordnet hjelp, og at helse- og omsorgstjenesten legger vekt på den enkeltes ønsker og mål, sier Bent Høie. Viktige tiltak: Regjeringen foreslår å bevilge 200 millioner kroner i stimuleringsmidler til opptrappingsplanen i 2017. 100 millioner kroner av disse foreslås som øremerket tilskudd. Det foreslås å øke stimuleringsmidlene til 300 millioner kroner innen 2019. Regjeringen ønsker å prøve ut nye arbeidsmåter og modeller for bedre oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer. Pasienter med Parkinson er en egnet gruppe for dette. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 5 millioner kroner til prosjektet ParkinsonNet, som bygger på en nederlandsk behandlingsmodell. Det er viktig mål at pasienter skal få mest mulig oppfølging i eget hjem. For å få til dette er det viktig med godt samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Regjeringen vil legge til rette for mer ambulant virksomhet og mer veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Dette vil omtales særskilt i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Regjeringen foreslår fra 2017 å overføre 57 millioner kroner fra Arbeids- og sosialdepartementets budsjett til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i Raskere tilbake-ordningen. Midlene skal målrettes mot arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hele Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 legges frem sammen med statsbudsjettet 2017. Videreføring av Nasjonalt program for velferdsteknologi Regjeringen skal legge til rette for økt bruk av velferdsteknologi og mobil helseteknologi (m-helse). Nye teknologiske hjelpemidler kan gi innbyggerne bedre mulighet til å mestre eget liv og helse, og bidra til at flere kan føle seg trygge i eget hjem. I tillegg kan velferdsteknologi fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Trygghetsteknologi som fallsensorer, trygghetsalarm og digitale medisindispensere prøves ut i 31 kommuner. I 2017 vil tyngdepunktet i prosjektet for trygghetsskapende teknologi flyttes fra utprøving, og pilotering og over på innføring og spredning i nye kommuner. Hovedformålet er å sikre best mulig grunnlag for nasjonal utbredelse, slik at velferdsteknologi blir en del av det ordinære

tjenestetilbudet innen 2020. Arbeidet med å utvikle og utprøve teknologiske verktøy for sosial kontakt blant eldre videreføres. Det jobbes også med teknologisk støtte i fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier. En viktig del av prosjektene er å følge med på gevinster og effekter underveis. Erfaringer så langt viser at anvendelse av velferdsteknologi gir gevinster og bidrar til å redusere belastningen for både brukere og helsepersonell. Det satses også på kompetansetiltak for å sikre erfaringsoverføring og opplæring av kommuner når velferdsteknologiske løsninger skal tas i bruk. Utprøving av teknologiske verktøy til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier Formålet med tiltaket er å identifisere og prøve ut kommersielt tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger, slik at barn og unge med funksjonsnedsettelser enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter. Aktivitetene skal støtte opp under den enkeltes habiliterings- og rehabiliteringsprosesser.

Kommuneøkonomien styrkes med fire milliarder Regjeringen legger opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,075 milliarder kroner. Dette gir kommunene et godt handlingsrom for å kunne gi bedre tjenester til innbyggerne og skape gode lokalsamfunn. Regjeringens budsjettforslag legger til rette for å forsterke helsetilbudet til barn og unge, tidlig innsats i skolen og et bedre tilbud til rusavhengige og brukere som trenger habilitering og rehabilitering. 50 millioner kroner til helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Dette kommer i tillegg til om lag 670 millioner kroner som allerede er bevilget til dette formålet under denne regjeringen. 300 millioner kroner til et bedre tilbud til rusavhengige. Dette kommer i tillegg til 400 millioner kroner begrunnet i satsingen gjennom de frie inntektene i 2016. 100 millioner kroner til kommunale habiliterings- og rehabiliteringstiltak som skal bidra til at flere kan få hjelp til å mestre hverdag og jobb. Begrenset økning i støtten til hjelpemidler Trygdebudsjettet fra Arbeids- og sosialdepartementet viser at Regjeringen kun legger opp til en liten økning i rammebevilgningene til hjelpemidler.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning For 2016 er det lagt til grunn en nedgang i antall mottakere på 6 pst. og en prisøkning på 2,6 pst. For 2017 er det lagt til grunn en volumvekst på 0 pst. og en prisøkning på 2,6 pst. For 2017 foreslås en bevilgning på 133 mill. kroner (reduksjon fra 155 mill. kroner i 2016). Post 74 Tilskudd til biler Det er lagt til grunn en volumvekst på 3 pst. og en prisøkning på 3,25 pst. i 2016. For 2017 er det lagt til grunn en volumvekst på 1 pst. Tilskuddsrammen for stønad til bil gruppe 1 foreslås nominelt videreført i 2017. For stønad til bil gruppe 2 er det lagt til grunn en prisøkning på 2,25 pst. For 2017 foreslås en bevilgning på 709,5 mill. kroner (reduksjon fra 721 mill. kroner i 2016). Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler For 2016 er det lagt til grunn en volumvekst på 1pst. og en prisøkning på 3,25 pst. For 2017 er det lagt til grunn en volumvekst på 1 pst. Det foreslås en nominell videreføring av tilskuddssatsene under denne posten i 2017. For øvrige stønader er det lagt til grunn en prisøkning på 2,25 pst. For 2017 foreslås en bevilgning på 2 918,7 mill. kroner (økning fra 2 810 mill. kroner i 2016). Post 78 Høreapparater For 2016 er det lagt til grunn en volumvekst på 8 pst. og en prisøkning på 2,5 pst. For 2017 er det lagt til grunn en volumvekst på 8 pst. Maksimal prisgrense for analoge høreapparater uten propp, analoge høreapparater med propp, digitale høreapparater og tinnitusmaskerere foreslås nominelt videreført i 2017. For andre stønader er det lagt til grunn en prisøkning på 2,25 pst. For 2017 foreslås en bevilgning på 700 mill. kroner (økning fra 635 mill. kroner i 2016). Post 79 Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år Posten er rammestyrt. For 2017 er det lagt til grunn en prisøkning på 2,25 pst. For 2017 foreslås en bevilgning på 47,7 mill. kroner (økning fra 46,4 mill. kroner i 2016). Ingen store endringer i refusjonsordningen for medisinsk forbruksmateriell og ernæringsprodukter Regjeringen forslår en endring av både strukturen og avansegrensen for medisinske ernæringsprodukter, nærmere bestemt melkeerstatningsprodukter. Utgiftene til medisinsk forbruksmateriell var 1 901 mill. kroner i 2015, mot 1 747 mill. kroner i 2014. Det foreslås 8,5 mill. kroner til en reversering av vedtak om å ta ut posedeodoranter og poseovertrekk fra blåreseptordningen, jf. Prop. 122 S (2015 2016) og Innst. 400 S (2015 2016). Helfo er godt i gang med å gjennomgå de største produktområdene der formålet er å sikre rett prioritering og god kostnadskontroll. Gjennomgangen omfatter hvilke produkter det gis støtte til, prisfastsetting, avanseregulering, utleveringsmetode, antallsbegrensing samt vilkår for å få medisinsk forbruksmateriell på blå resept.

Det foreslås strukturtiltak og avanseendring for melkeerstatningsprodukter. Melkeerstatninger for småbarn med melkeproteinallergi og intoleranse gis i hovedsak etter blåreseptforskriften 6 punkt 2, men enkelte brukere mottar de samme produktene etter 6 punkt 1 og 4.