Havbruk (Master) Grad Bachelor Studiepoeng 120 Varighet To år Heltid/deltid Heltid Studieprogramansvarlig Marit Bjørnevik E-postadresse marit.bjornevik@uin.no Telefon 755 17376 Studieveileder Tone Rove Nilsen Opptakskrav Masterstudiet bygger på en treårig bachelorgrad eller tilsvarende innen biologi, akvakultur, fiskerifag, næringsmiddelkjemi, biokjemi, molekylærbiologi eller andre relaterte studier. Bachelorgraden må inneholde min 5 sp matematikk, min 5 sp statistikk, 10 sp kjemi, biokjemi eller molekylærbiologi, samt 60 sp biovitenskapelige emner. Karakterkrav: Gjennomsnittskarakteren på den faglige fordypningen som danner grunnlag for opptaket må være C eller bedre. For tallkarakter gjelder 2,7 eller bedre. Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Programevaluering Studentene trekkes aktivt inn i evalueringen av emnene i studiet gjennom midtveisevaluering og sluttevaluering av emner. Det gjennomføres også dialogmøter mellom studenter og studiumsansvarlig hvert semester. Eksamen og vurderingsformer Emnene som inngår i studiet har forskjellige vurderingsformer, bl.a. mappevurdering, skoleksamen, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Etter innlevering av masteroppgaven, skal studenten forsvare sin oppgave i en offentlig prøveforelesning med en påfølgende muntlig eksamen. Masteroppgaven og emner på mastergradsnivå vurderes av intern og ekstern sensor. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN) samt eget Reglement for eksamenskandidater ved UiN. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinjer på www.uin.no/lover og Reglement. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Avsluttende eksamen Etter fullførte emner tilsvarende 60 studiepoeng og innlevering av masteroppgaven, skal studenten forsvare sin oppgave i en offentlig prøveforelesning med en påfølgende muntlig eksamen. Masteroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Introduksjon av studiet Har du interesse for biologi eller havbruk, kan vi tilby deg et spennende masterstudium i et internasjonalt miljø. Du kan fordype deg innen fysiologi, fiskevelferd, reproduksjon, sjømatkvalitet eller molekylærbiologi. Beskrivelse av studiet Masterstudiet i havbruk bygger på bachelorgrad innen biovitenskapelige fag som danner grunnlaget for opptak. Studiet har et omfang på 120 studiepoeng og består av masteremner og masteroppgave. Alle masteremnene undervises i blokker (samlingsbasert), slik at studiet kan tas på heltid eller på deltid (min. 50 % progresjon) Mer informasjon om deltidsstudier fås ved henvendelse til jhk@hibo.no. Masteremnene utgjør normalt 60 sp av studiet hvorav 20 sp er obligatoriske emner og 30 sp valgfrie emner. Minimum 10 sp av valgemnene må være på 300-nivå. De to obligatoriske emnene er BI300F Vitenskapelig kommunikasjon og metode samt AK303F Akvakultur, som avlegges i første semester. Masteroppgaven vil normalt være et veiledet selvstendig vitenskapelig arbeid på 60 studiepoeng, men studentene kan også velge en mindre oppgave på 30 studiepoeng. Ved 30 studiepoengs masteroppgave utvides gruppen valgbare emner til 90 studiepoeng. For nærmere informasjon om masteroppgavene, se beskrivelse av masteroppgavene AK306F (60 sp) og AK305F (30 sp): Liste med forslag til masteroppgaver kan fås ved henvendelse til fakultetet, og er lagt ut på Fronter. Se også eksempler på gjennomførte oppgaver for Master i havbruk. Studenter som planlegger å ta kjemirelaterte oppgaver anbefales å ta emnet KJ200F Organisk kjemi som en del av bachelorgraden.
Valgemner (40 studiepoeng): Emnene velges i samråd med veileder og skal støtte opp under masteroppgaven. Emnene må ha 200-eller 300-kode. Kun masteremnene (3xx-kode) blir undervist i bolker og 2xx-emner egner seg derfor ikke for tilreisende masterstudenter. For studenter som velger 30 sp-oppgave, utvides gruppen valgfrie emner til 90 sp. I studiemodellen er kun engelskspråklige 2xx-emner lagt inn, men norsktalende studenter kan også ta 2xx-emner som undervises på norsk. Disse er imidlertid ikke hensyntatt når det gjelder timeplanlegging, og kan derfor kollidere med andre emner. Mer informasjon om tilgjengelige masteroppgaver finnes på studieprogrammets hjemmeside. Kunnskap Etter gjennomført studium vil studenten Ha generell kunnskap om havbruk på verdensbasis, inkludert biologien til de viktigste store oppdrettsarter og oppdrettsteknologi Ha ferdigheter innen ulike segmenter av akvakultur verdikjeden reproduksjon, oppdrett, ernæring, helse, sykdoms kontroll og kvalitet på oppdrettsarter Ha utviklet kompetanse innen utvalgte aspekter av havbruk, basert på forskningsarbeidet utført som en del av master programmet. Dette programmet vil gi studenten ferdigheter innen akvakultur vitenskap Definere og bruke sentrale begreper innen havbruk, anvende biologi for å tolke og kritisk vurdere problemstillinger innen havbruk Intellektuelle og praktiske ferdigheter - innhente, analysere, tolke og forstå biologiske, fysiske og kjemiske data. Bruke vitenskapelig informasjon, forskningsstrategier og metoder i akvakultur vitenskap og anvende dem for å gjennomføre forskning Studenten vil kunne Kommunisere om bestemte biologiske problemstillinger både innen havbruk, vitenskapelig miljø og med allmennheten Arbeide i oppdrettsnæringen eller relaterte bransjer som fôr eller bioteknologiske bedrifter, administrative eller rådgiver stillinger innen statlige eller ideelle organisasjoner Bygge opp en vitenskapelig karriere, forsette til ph.d.-studier som profesjonell akvakulturbiolog/teknolog. Studiemodell 2012 Høst 2013 Vår 2013 Høst 2014 Vår Master i havbruk Obligatoriske emner (20 studiepoeng) Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode Akvakultur Valgfrie emner (40 studiepoeng) Kvalitetsvariasjoner i marint råstoff Akvatisk økofysiologi Fiskemuskelutvikling og -vekst Molekylær cellebiologi Reproduksjonsbiologi og genetikk hos fisk Fiskeernæring og foring Akvakulturernæring Akvagenomikk og bioinformatikk Fiskehelse og velferd Kromatografi Evolusjonær atferdsøkologi
Molekylær økologi Individuelt spesialpensum Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer Marinbiologi Individuelt spesialpensum Masteroppgave (60 studiepoeng) Masteroppgave i havbruk Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Utenlandsopphold: Studenter kan ta inntil ett semester ved et utenlandsk samarbeidsuniversitet. Videre utdanning Studiet gir grunnlag for opptak til doktorgrad i akvakultur ved Universitetet i Nordland eller andre læresteder. Jobbmuligheter Masterstudiet i havbruk kvalifiserer for mange ulike stillinger i næringslivet og offentlig sektor, f.eks. som produksjonsrådgiver ved fôrindustri- eller oppdrettsanlegg, kvalitetsleder eller produktutvikler innen oppdretts-, foredlings-, eller næringsmiddelbedrift, avdelingsingeniør, forskningstekniker, vitenskapelig assistent eller salgsrepresentant for salg av utstyr til havbruksnæringa, Du har også muligheten for videre forskningsarbeid som stipendiat eller forsker ved forskningsinstitutt/større bedrifter. Ved i tillegg å ta praktisk-pedagogisk utdanning kan du bli lektor i videregående skole. Oppnådd kvalifikasjon Master i havbruk Revisjoner Studieplanen er revidert i Undervisningsutvalget februar 2008 og i desember 2010. Sist oppdatert av: Gøril Frømyr Borgen, 18.02.2013 12:14 «Tilbake Emner årstrinn 1 Fiskehelse og velferd - AK205F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inklusiv Y-vei) Valgemne: Master i havbruk Undervisningssemester Høst 2012
Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Kjetil Korsnes E-postadresse Kjetil.Korsnes@uin.no Kostnader Ingen spesielle. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Sykdomslære, sykdommer, behandling og profylakse. Velferdsdelen kjøres separat av Labora AS, og gir sertifikat på godkjent opplæring som krevd av Mattilsynet for alle som jobber med oppdrett. Kunnskaper Ha oversikt de viktigste sykdommene i norsk oppdrettsnæring Kunne redegjøre for hvilke forebyggende tiltak som kan gjøres Kunne redegjøre for hvilke behandlinger som kan gjøres Ha forståelse for hvordan sykdomsorganismer blir overført og spredt Ha grunnleggende kunnskap om hvordan oppdrettsnæringen bekjemper sykdom Kunne identifisere når det er risiko for sykdomsutbrudd og gjøre tiltak for å motvirke dette. Kunne iverksette spesifikke og generelle tiltak for å forebygge sykdom. Bidra til å bede fiskehelse på anleggsnivå. Studenten skal kunne forstå: Betydning av god fiskehelse i oppdrettsnæringen Hvordan sykdom forebygges og bekjempes Alle. Forkunnskapskrav Ingen. AK203F Oppdrett av laksefisk, AK204F Oppdrett av marin fisk, BI124F Cellebiologi og biokjemi og BI205F Fiskefysiologi. Forelesninger og obligatorisk oppgave Muntlig eksamen. Teller 70 % av karakteren i emnet. Bokstavkarakter. Semesteroppgave. Teller 30 % av karakteren i emnet. Bokstavkarakter. Begge eksamener må være bestått for å få bestått i emnet. Poppe, T. (ed.). 1999. Fiskehelse og fiskesykdommer. Universitetsforlaget. ISBN 9788200127185. Døving, K., Reimers, E. (red). 1992. Fiskens fysiologi, John Grieg Forlag AS, s.182-195. Pensum på velferdsdelen deles ut på kurset. AK205F-008 Fiskehelse - semesteroppgave, 10 studiepoeng AK205F-009 Fiskehelse - muntlig eksamen, 7 studiepoeng Akvakultur - AK303F
Nivå Mastergradsnivå Type emne Obligatorisk: Master i havbruk Master i havbruk (deltid) Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Ole Torrissen E-postadresse ole.torrissen@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Forståelse av prinsippene for vannkvalitetforvaltning, oppdrett av forskjellige fiskearter, oppdrett av invertebrater, systemdesign og -konstruksjon, grunnleggende ernæringskunnskap, reproduksjon, muskelkvalitet, fiskehelse og -velferd og miljøkonsekvenser. Kunnskap Studenten skal ha en bred generell kunnskap og oversikt over arter i oppdrett og praksis over hele verden ha nødvendig faktakunnskap om grunnleggende prinsipper i havbruk, konsepter bak produksjonsplanlegging og problemstillinger knyttet til akvakultur forstå noen av de etiske utfordringene for bærekraftig utvikling knyttet til kommersielt oppdrett Studenten skal kunne anvende teknisk kunnskap og relevant informasjon fra forskning og utvikling på praktiske og/ eller teoretiske problemstillinger i havbruk vise evne til å analysere tekstlig materiale fra relevant faglitteratur kunne praktisere yrket i sine viktigste applikasjoner ved å gjøre kvantitative vurderinger av publiserte resultater fra havbruk kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser som er involvert i nye vitenskapelige forsknings resultater Studenten skal beherske de metoder som er nødvendig for å utvikle en produksjonsplan og planlegge et akvakulturanlegg kunne kommunisere om de viktigste problemstillinger, utfordringer og løsninger innen akvakultur kunne utveksle synspunkter og erfaringer og presentere kunnskapsbaserte meninger med andre som er involvert i akvakultur og dermed bidra til fortsatt utvikling av god forskningsskikk Master - og doktorgradsstudenter Forelesninger og seminarer. Undervisningen er samlingsbasert, 4 samlinger hver på 2-3 dager. Mappe (40%): 2 oppgaver teller hver 20% Hjemmeeksamen, teller 60% av karakteren Lucas, JS and Southgate, PC 2003. Aquaculture. Farming aquatic animals and plants. Blackwell Publishing Co. ISBN 0-85238-222-7 Pillay, TVR. 1990. Aquaculture. Principles and practices. Blackwell science Ltd. ISBN 0-85238-202-2 Timmons, M.B et al. 2001. Recirculating aquaculture systems. Cayuga Aqua Ventures ISBN0-9712646-0-0 Leknang Aquaculture technology Beveridge, M.1996. Cage aquaculture. Blackwell science Ltd ISBN 0-85238-235-9
AK303F-001 Akvakultur - oppgaver, 10 studiepoeng AK303F-002 Akvakultur - hjemmeeksamen, 6 studiepoeng Akvakulturernæring - AK320F Nivå Mastergradsnivå Type emne Valgemne: Master i havbruk Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Kiron Viswanath E- postadresse Kiron.Viswanath@uin.no Kostnader Ingen. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Betydning av ernæringsbehov i akvakultur og fremgangsmåten for å skaffe kunnskap om fôr og ernæringsmessige behov Akvatisk fôr: formulering og teknologi Metabolisme og energetikk Betydning av ernæringsbehov mht proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler Ernæringsbetinget patologi og ernæringsrolle i fiskehelse Komparative aspekter ved ernæring hos bestemte oppdrettsarter Framskritt i akvakulturernæring: fôr og fiskekvalitet, stamfisk- og larvefôr, miljøvennlig fôr og spesialfôr Kunnskap Studenten skal ha En generell forståelse for betydningen av fôr og fôring i havbruk Oversikt over metabolske prosesser og energetikk, relevans og krav til makro og mikronæringsstoffer til fisk, samt innsikt i ernæring og fôring av reker Innflytelse av næringsstoffer og tilsetningsstoffer for å opprettholde oppdrettsfiskens helse Generell kunnskap om fôrråvarer og fôrteknologi Gjeldende trender i fôrindustrien og forskningsprioriteringer i ernæring rettet mht bærekraftig oppdrett Fra et akademisk ståsted skal studentene bli dyktige i ulike aspekter av fiskeernæring herunder utforming av ernæringseksperimenter, og utforming og utarbeidelse av eksperimentelle dietter Studentene skal være kjent med ulike typer fôr og relatert teknologi, og fôring i praksis Fra et miljømessig perspektiv vil de være i stand til å utarbeide måter å finne bærekraftige ressurser som kan nyttes som fôringredienser Studenten skal kunne gjøre bruk av kunnskap ervervet gjennom dette emnet som bakgrunn, enten til å gjennomføre videre studier i akvakulturernæring eller for å delta i oppdrettsaktiviteter eller ved arbeid i fôrindustrien Være i stand til å diskutere problemstillinger knyttet til fôr og fôring for profesjonelle akvakulturanlegg Emnet er forbeholdt studenter som tilfredsstiller opptakskravene til Master i havbruk ved FBA, samt doktorgrads- og mastergradsstudenter fra andre tilsvarende institusjoner. Emnet bygger på emnet AK220F Fiskeernæring og fôring eller tilsvarende. Samlingsbasert undervisning. Fire samlinger med cirka 11 timers undervisning over to dager hver gang. I tillegg er det laboratorieøvelser cirka 16 timer. Studentene vurderes på grunnlag av:
Skriftlig eksamen (4 timer) som teller 70 % av endelig karakter To skriftlige oppgaver som teller 30 % av endelig karakter Begge eksamensdeler skal skrives på engelsk, og vurderes med bokstavkarakter. Obligatorisk Anbefalt Fish Nutrition (Third Edition; Edited by Halver, J.E. and Hardy R.W. Academic Press, ISBN 0-12-319652-3) Fiskeernæring (Red. Waagbø, R., Espe, M., Hamre, K. og Lie, Ø. Kystnæringen Forlag & bokklubb AS, ISBN 82-7595-020) Nutrient Requirements of Fish and Shrimp. The National Academies Press. Washington, D.C. ISBN-13:978-0-309-16338-5 Nutrition and Feeding of Fish and Crustaceans ( Edited by Guillaume, J., Kaushik, S., Bergot, P. and Métailler, R. Praxis Publishing, ISBN 1-85233-241-7) Nutrient Requirements and Feeding of Finfish for Aquaculture (Edited by Webster, C.D., Lim, C. CABI Publishing, ISBN 0-85199-519-5) Tilleggslitteratur vil bli utlevert. AK320F-001 Akvakulturernæring - innleveringsoppgave, 10 studiepoeng AK320F-002 Akvakulturernæring - skriftlig skoleeksamen, 7 studiepoeng Molekylær cellebiologi - BI210F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk: Joint Bachelor degree in animal science Valgemne: Bachelor i biologi Master i havbruk Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Monica Fengsrud Brinchmann E-postadresse monica.brinchmann@uin.no Kostnader Ingen spesielle. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Emnet tar opp eukaryot cellebiologi med utgangspunkt i moderne molekylærbiologi. Sentrale tema er: 1. Lagring og uttrykk av genetisk informasjon 2. Struktur og funksjon av cellulære membransystemer 3. Cellulære interaksjoner og ekstracellulær matriks 4. Cytoskjelett og cellulær bevegelse 5. Cellesyklus 6. Cellesignalering 7. Utvikling fra zygote til individ Laboratoriekurset gir en innføring i PCR-teknologi og proteomikk Kunnskap Kandidaten skal: Ha bred kunnskap om struktur og funksjon av celler på et molekylært og organellenivå Ha kunnskap om grunnleggende forskningsfelt i cellebiologi, utvalgte verktøy og metoder for å studere celler Kandidaten skal: Kunne anvende molekylære cellebiologiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer
Være i stand til å gjennomføre molekylære cellebiologiske eksperimenter, forstå biologi bak observasjoner og kunne skrive rapporter Bruke sentral molekylær cellebiologisk terminologi Kandidaten skal: Kunne finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk problem Fortrinnsrett for studenter som har emnet som obligatorisk del av sin studieplan. Ellers basert på ledig kapasitet. Forkunnskapskrav Ingen. Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende BI124F Cellebiologi og biokjemi. Undervisning "ansikt til ansikt" Forelesninger: 28 t Studentseminar: 10 t Laboratorieøvelser: 2 øvelser x 6 t Skriftlig eksamen (4 timer) som teller 100 % av karakteren. Bokstavkarakter. 2 laboratorieøvelser med rapportinnlevering som vurderes med bestått/ikke bestått. Begge eksamensdeler må være bestått for at emnet skal være bestått. Julian Lewis, Martin Raff, Keith Roberts, Alexander Johnson, Peter Walter, Bruce Alberts ( nov 2007) : Molecular Biology of the Cell. Fifth Edition. ISBN: 9780815341062 ISBN-10: 0815341067 Publisher: Garland Science Kap 1, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 12, 13, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 24, 25. BI210F-001 Molekylær cellebiologi, 10 studiepoeng BI210F-002 Molekylær cellebiologi, 2 studiepoeng Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode - BI300F Nivå Mastergradsnivå Type emne Obligatorisk: Master i havbruk (inklusiv deltid) Master i marin økologi Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Jorge Manuel de Oliveria Fernandes E-postadresse Jorge.Fernandes@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. I tillegg gjennomføres det en skriftlig startevaluering hvert høstsemester. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer.
Emnet gir en innføring i grunnleggende akademiske arbeidsmetoder som er relevante for gjennomføring av masteroppgaven. Emnet gir innsikt i forsøksplanlegging og analyse av biologiske data, og vektlegger praktisk øvelse i innhenting, kritisk drøfting og sammenfatning av faglig informasjon. Kunnskap ha praktisk kunnskap om relevante forskningsmetoder og vitenskapelig kommunikasjon forstå vanlige statistiske analysemetoder og kjenne til de underliggende forutsetningene for både parametriske og ikke-parametriske analyser forstå etiske utfordringer involvert i forskning og formidling av nye vitenskapelige resultater skal beherske effektiv innhenting, kritisk drøfting og sammenfatning av faglig informasjon kunne bruke relevante referanseverktøy, presentasjonsteknikker og skriftlige uttrykksformer kunne delta i kvantitative utredninger av publiserte resultater fra akvakultur eller marin økologi beherske grunnleggende akademiske arbeidsmetoder og kommunikasjonsferdigheter som er relevante for gjennomføring av masteroppgaven i havbruk eller marin økologi kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innen akvakulturforskning eller marin økologi og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til nytenking og innovasjonsprosesser innen ansvarlig kommunikasjon av nye forskningsresultater fra akvakultur eller marin økologi For studenter som tilfredstiller opptakskravene til master i havbruk og master i marin økologi. Emnet bygger på bachelor eller tilsvarende. Forkunnskapskrav Bachelorgrad eller tilsvarende innen biologi, akvakultur eller lignende. Innføringskurs i matematikk, statistikk og dataprogrammering. Samlingsbaserte forelesninger og selvstendige innleveringsoppgaver Forelesninger, innleveringsoppgaver og tilbakemelding på oppgavebesvarelsene. Innarbeiding av nye arbeidsvaner og tilrettelegging for individuell prestasjonsmaksimering. Sammensatt evaluering som består av hjemmeeksamen (tre dager), skriftlig skoleeksamen (fire timer) og muntlig fremlegging av resultatene fra obligatorisk gruppearbeid. Hjemmeeksamen som vurderes med bokstavkarakter. Teller 60% av karakter. Skriftlig skoleeksamen som vurderes med bokstavkarakter. Teller 40% av karakter. Temagruppe med obligatorisk individuell muntlig fremlegging, godkjent/ikke godkjent. Teller 0 % av karakter. Studieprogresjonskrav Selvstendige innleveringsoppgaver med tidsfrist. Tidsfristene kan forlenges ved behov. Davis, M. 2005. Scientific papers and presentations. 2nd edition. Academic Press. Zar, J.H. 2010. Biostatistical analysis. Fifth edition. Pearson International Edition. Michael J. Crawley. 2005. Statistics: An Introduction using R. Wiley-Blackwell. Anbefalt støttelitteratur: Barnard, C.; Gilbert, F. og McGregor, P. 2011. Asking Questions in Biology. A guide to Hypothesis-testing, Experimental Design and Presentation in Practical Work and Research Projects. Fourth edition. Benjamin Cummings. BI300F-001 Metodekurs for masterstudenter, 10 studiepoeng BI300F-002 Metodekurs for masterstudenter, 2 studiepoeng
Kvalitetsvariasjoner i marint råstoff - KV300F Nivå Mastergradsnivå Type emne Valgemne: Master i havbruk Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Marit Bjørnevik E-postadresse marit.bjornevik@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Gjennom emnet vil man få kunnskap om fiskemuskelens biokjemiske sammensetning med vekt på muskelproteiner og lipider. Innvirkning av årstid, kjønnsmodning, fôring og sulting. Post mortale forandringer. Islagring og fryselagring. Faktorer som innvirker på muskelproteiners funksjonelle egenskaper som væskebinding, tekstur og spalting. Kurset vil ha fokus både på vill fisk og oppdrettsfisk. Fire laboratorieøvelser som belyser viktige deler av pensum. Kjemisk sammensetning; Væskebinding og elektroforese; Tekstur og fargemåling; Sensorisk analyse og ferskhetsbedømmelse. Kunnskap Studenten skal ha Grunnleggende kunnskap om iboende kvalitet i fisk og sjømat generelt, kunnskap om ytre og indre faktorer som påvirker kvalitet i fisk og sjømat God teoretisk og praktisk kunnskap om hvilke metoder som brukes til å vurdere kvalitet i fisk og annen sjømat Kunne redegjøre for aktuelle forskningsområder innen kvalitet på fisk Studenten skal Kunne kommunisere fagterminologi med både akademiske forskningsmiljø og private aktører innen fiskeri og havbruk Kunne utføre kvalitetsvurderinger på fisk ved hjelp av ulike analysemetoder; protein, fett, vann, aske, vannbindingsevne, farge, tekstur, filetspalting, sensorikk Kompetanse Studenten skal Ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne delta på FoU prosjekt innen sjømatkvalitet Ha høy grad av kunnskap til å følge med i utvikling av faget Studenten vil kunne nyttegjøre seg av kunnskap fra dett kurset til videre studier innen akvakultur og fiskeribiologi, eller for å delta i aktiviteter eller arbeid innen prosessindustri/videreforedling for fisk og fiskeprodukter Emnet er forbeholdt studenter som tar Master i havbruk. Øvre grense er 12 studenter på grunn av laboratorieøvelser. Bachelor i fiskerifag, sjømat og kvalitet, havbruksdrift og ledelse eller akvakultur ved FBA eller tilsvarende. Forkunnskaper i kjemi og biokjemi er helt nødvendige. Samlingsbasert undervisning. 4 samlinger med cirka 13 timers undervisning over to dager hver gang. I hver samling vil det inngå obligatoriske laboratorieøvelser med skriftlig rapportering. Studentene vil i tillegg bli gitt oppgaver som krever muntlig fremførelse, og som vil bli en del av mappeevalueringen. Skriftlig eksamen (4 timer) som vurderes av intern og ekstern sensor. Teller 60 % av endelig karakter. Mappeinnlevering som vurderes av interne sensorer. Teller 40 % av endelig karakter Alle forelesningsfoiler gjøres tilgjengelig på fronter Anbefalt litteratur: Ashton, Unilever and Sharnbrook, 2002. Understanding lipid oxidation in fish. Chap. 14. In: Safety and quality issues in fish processing. Ed. H.A. Bremner. Woodhead Publishing Limited and CRC Press LLC, pp254-286 Artemis P. and Simopoulos M.D (1997). Nutritional aspect of fish. IN: Seafood from Producer to Consumer. Ed. Luten, J.B., Børresen, T. and Oehlenshlager, J.
Børresen, T. (2008). Improving seafood products for the consumer. CRC Press Connell, J.J. Control of fish quality. Fishing news books, 1997. Chapter 3, 4 and 7. Espe, M and Hamre, K. Chemical composition of fish muscle. Unpublished Foegeding, Lanier and Hultin, 1996. Characteristics of edible muscle tissue, Chap 15 In: Food Chemistry. Ed: Fennema, O.R.. Food Chemistry. Marcel Dekker Inc. pp879-942. Hedges, Unilever and Sharnbrook, 2002. Maintaining the quality of frozen fish. Chap 20 In: Safety and quality issues in fish processing. Ed. H.A. Bremner. Woodhead Publishing Limited and CRC Press LLC, pp379-406. Lynum, L. Fisk som råstoff. Tapir forlag 1997. In Norwegian Nortvedt et al. 2007. High quality Seafood products based on ethical and sustainable production. IN: Aquaculture research: From cage to consumption. The Research council of Norway. (also in Norwegian) Nortvedt et al. 2007. (Finnes i norsk versjon) High quality Seafood products based on ethical and sustainable production. IN: Aquaculture research: From cage to consumption. The Research council of Norway. Ofstad, Kidman, Mylkebust and Hermansson, 1993. Liquid holding capacity and structural changes during heating of fish muscle: Cod (Gadus morhua L.) and salmon (Samo salar). Food Structure, 12:163-174. Olsen, R.L. (2007). Lipidkjemi med vekt på fisk. Kompendium. Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø. Solberg, C. Kvalitetsanalyser. Kurskompendium. In Norwegian and english Sigurgisladottir et al., 1999. Textural properties of raw salmon fillets as related to sampling method. J. Food. Sci. 64 (1): 99-104. Sigurgisladottir et al., 1997. Salmon quality: Methods to determine the quality parameters. Rew. Fish. Sci, 5(3): 223-252. BI320F Fiskemuskelkvalitet og biokjemi, 5 studiepoeng KV300F-003 000 Kvalitetsvariasjoner i marint råstoff, 10 studiepoeng Masteroppgave i havbruk - AK306F Studiepoeng 60 Nivå Mastergradsnivå Type emne Obligatorisk: Master i havbruk (heltid og deltid) Varighet Tre semestre Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Marit Bjørnevik E-postadresse marit.bjornevik@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Hvert semester foretas en elektronisk sluttevaluering. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Masteroppgaven skal fortrinnsvis være empirisk og ha relevans i forhold til studiets målsetting. Både kvalitative og kvantitative metoder kan benyttes. Masteroppgaven skal i utgangspunktet være individuell, men det er likevel mulig for flere studenter å samarbeide om oppgaven. Når flere studenter samarbeider om masteroppgaven, må de levere hver sitt selvstendige individuelle arbeid. Studentene velger tema for masteroppgaven i 1. semester av studiet. Prosjektbeskrivelse: Det forutsettes at du sammen med hovedveileder skriver en grundig prosjektbeskrivelse for masteroppgaven. Prosjektbeskrivelsen skal kort redgjøre for prosjektets teoretiske og empiriske bakgrunn, temaområde, problemstilling, metode, databehandling eller analyseform, forskningsetiske vurderinger, tidsramme og budsjett. Planen skal inneholde relevante vedlegg og referanser. Prosjektbeskrivelsen skal leveres til godkjenning innen 1. semester ved fulltidsstudium (1. desember i høstsemesteret / 2. mai i vårsemesteret). Kunnskap kunne sette seg inn i ny kunnskap innen feltet akvakultur, samt kjenne til hvor man finner litteratur innen feltet. kunne sette seg inn i praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til prøvetaking og analyser av akvatiske organismer og miljøet de lever i ha kunnskap om ulike statistiske metoder som benyttes til behandling av biologiske data, og kunne bruke disse på eget tallmateriale ha kunnskap om dyrevelferd og etisk behandling av dyr kunne tilegne seg oppdatert kunnskap fra elektroniske databaser og vitenskapelige publikasjoner og kjenne til relevante vitenskapelige fagtidsskrift innen biologi, og akvakultur spesielt ha tilegnet seg kunnskap innenfor utvalgte analytiske og statistiske metoder kunne skrive en vitenskapelig rapport ha evne til kritisk analyse av eget og andres forskningsarbeid innenfor eget masteroppgavetema ha trent på selvstendig tenkning knyttet til sin masteroppgave Studenten skal ved fullført masteroppgave: ha innsikt i relevante problemstillinger knyttet til egen masteroppgave
kunne delta i planlegging av nye forskningsprosjekter innen eget forskningsområde relatert til informasjonsinnhenting, planlegging av forsøk, analysearbeid, statistisk tallbehandling, kritisk oppsummering og formidling av vitenskapelig informasjon kunne formidle egne forskningsresultater både muntlig og skriftlig kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innen akvakulturforskning Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til Master i havbruk ved FBA. Forkunnskapskrav Bachelorgrad eller tilsvarende. Bygger på masterprogrammets fagteoretiske pensum. Ansikt-til-ansikt eller fjernundervisning, ev. i kombinasjon. Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid, men du har krav på veiledning, individuelt eller i grupper. Informasjon om mulige oppgaver, frister, skjema og lignende er tilgjengelig i Fronterrommet "Master i havbruk". Innlevering av masteroppgaven: Masteroppgaven leveres innen 15. mai i vårsemesteret / 15. november i høstsemesteret. Prøveforelesning (arbeidskrav): Etter at masteroppgaven er innlevert, gjennomføres en offentlig presentasjon/ prøveforelesning på rundt 30 minutter hvor kandidatene presenterer sine oppgaver. Denne presentasjonen er et obligatorisk arbeidskrav, og vurderes med godkjent / ikke godkjent. Engelsk og norsk abstract/sammendrag av oppgaven sendes ut elektronisk sammen med invitasjonen til prøveforelsningen. Muntlig eksamen: Muntlig eksamen består av to deler: I første del av muntlig eksamen presenterer studenten sin masteroppgave for eksamenskommisjonen, dvs at den tidligere offentlig gjennomførte prøveforelsningen holdes for eksamenskomiteen. I andre del forsvarer studenten sin oppgave overfor komiteen. Karakterfastsetting av masteroppgaven skjer på grunnlag av det innleverte arbeidet samt avsluttende muntlig eksamen. Karakteren for masteroppgaven fastsettes etter muntlig eksamen. Ved karakterfastsettelsen legges hovedvekten på det skriftlige arbeidet. Masteroppgaven og muntlig eksamen blir bedømt av en kommisjon med tre medlemmer: - En ekstern sensor, leder for eksamenskommisjonen. - Hovedveileder - En intern/ekstern medsensor (NB: Denne kan ikke være medlem av veiledningskomitéen) Ved uenighet i kommisjonen har leder for eksamenskommisjonen avgjørelsesmyndighet. Praksis Masteroppgaven kan skrives på bakgrunn av arbeid/forsøk i f.eks. en havbruksbedrift. Studieprogresjonskrav Alle øvrige emner i studieprogrammet må være bestått før studenten får lov til å levere masteroppgaven. Litteratur spesifiseres som en del av oppgaven. Prosjektbeskrivelsen bør inneholde en preliminær liste over den faglitteraturen oppgaveskriveren vil bruke som diskusjonsbakgrunn for oppgavens problemstilling. Litteraturen oppgir som regel den kontekst en ønsker å sette oppgavens materiale inn i. AK306F-004 Masteroppgave i havbruk - oppgave, 60 studiepoeng Individuelt spesialpensum - AK308F Studiepoeng 5 Nivå Mastergradsnivå Type emne Valgemne: Master i havbruk Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår.
Emneansvarlig Marit Bjørnevik E-postadresse marit.bjornevik@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering. I tillegg gjennomføres det en skriftlig startevaluering hvert høstsemester. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Emnet organiseres som et individuelt opplegg hvor masterstudenten i samarbeid med sin hovedveileder finne frem til et pensum som er knyttet til masteroppgaven, men ikke er direkte bakgrunn for den. Kunnskaper Ha en oversikt over teori og problemstillinger innen et område på masternivå. Området kan være relevante tema innen akvakultur, biologi, kjemi eller statistikk Evne å sette seg inn i ny kunnskap innen dette feltet Kunne demonstrere oversikt over problemstillinger innen dette området på masternivå Kjenne til hvor man finner relevant litteratur innen dette feltet Kunne bruke denne kunnskapen inn i sin masteroppgave Kunne kommunisere på masternivå med andre biologer om dette temaet Emnet er forbeholdt studenter som tilfredsstiller opptakskravene til Master i havbruk ved FBA/UiN, samt PhD- og masterstudenter fra andre tilsvarende institusjoner. Forkunnskapskrav Alle studenter tatt opp på Master i havbruk ved FBA eller lignende studier ved andre institusjoner er kvalifisert. Ingen spesielle. Ansikt-til-ansikt. Emnet er i hovedsak et selvstudium, med veiledning etter behov fra hovedveileder. Emnet vurderes med en muntlig eksamen i slutten av semesteret. Bokstavkarakter. Individuelt pensum som defineres i samråd mellom hovedveileder og student. - Individuelt spesialpensum - AK309F Studiepoeng 5 Nivå Mastergradsnivå Type emne Obligatorisk: Master i havbruk Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet ----- Emneansvarlig Marit Bjørnevik
E-postadresse marit.bjornevik@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering. I tillegg gjennomføres det en skriftlig startevaluering hvert høstsemester. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Emnet organiseres som et individuelt opplegg hvor masterstudenten i samarbeid med sin hovedveileder finne frem til et pensum som er knyttet til masteroppgaven, men ikke er direkte bakgrunn for den. Kunnskaper Ha en oversikt over teori og problemstillinger innen et område på masternivå. Området kan være relevante tema innen akvakultur, biologi, kjemi eller statistikk Evne å sette seg inn i ny kunnskap innen dette feltet Kunne demonstrere oversikt over problemstillinger innen dette området på masternivå Kjenne til hvor man finner relevant litteratur innen dette feltet Kunne bruke denne kunnskapen i sin masteroppgave Kunne kommunisere på masternivå med andre biologer om dette temaet Emnet er forbeholdt studenter som tilfredsstiller opptakskravene til Master i havbruk ved FBA/UiN, samt PhD- og masterstudenter fra andre tilsvarende institusjoner. Forkunnskapskrav Alle studenter tatt opp på Master i havbruk ved FBA eller lignende studier ved andre institusjoner er kvalifisert. Ingen spesielle. Emnet er i hovedsak et selvstudium, med veiledning etter behov fra hovedveileder. Emnet vurderes med en muntlig eksamen i slutten av semesteret. Bokstavkarakter. Individuelt pensum som defineres i samråd mellom hovedveileder og student. - Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer - AK310F Nivå Mastergradsnivå Type emne Obligatorisk: Master i havbruk Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Kjetil Korsnes E-postadresse Kjetil.Korsnes@uin.no
Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Temaer som emnet vil belyse: De mest utbredte bakterielle, virale og parasittiske sykdommer hos fisk Patologi Immunologi hos fisk Behandling, kontroll and forebygging av sykdom - vaksiner, profylakse og terapi Metoder for deteksjon av patogen. Kunnskap Studenten skal ha En generell forståelse av de store smittsomme sykdommer av oppdrettede akvatiske dyr, spesielt de som påvirker kaldtvannsfisk Kunnskap om forsvarmekanismer hos fisk, inkludert vert-patogen-interaksjoner En oversikt over ikke-smittsomme sykdommer hos fisk Innblikk i innovative tilnærminger til å opprettholde god fiskehelse Studenten skal kunne skille klasser av patogener og vurdere både fysiologiske og patologiske forandringer assosiert med sykdommer Studenten skal ha lært om funksjonene til de ulike komponentene i immunsystemet Studentenvil ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap om viktigheten av å kontrollere sykdommer for å sikre bærekraftig havbruk Studenten skal kunne bruke sin kompetanse på ulike områder, både innen vitenskap og i praktisk akvakultur Studentene vil lære å ta i bruk nye tiltak for å forebygge sykdommer og opprettholde oppdrettsfiskens helse Emnet er forbeholdt studenter som tilfredsstiller opptakskravene til Master i havbruk ved fakultetet, samt doktorgrads- og mastergradsstudenter fra andre tilsvarende institusjoner. AK205F Fiskehelse og BI217F Mikrobiologi eller tilsvarende. Forelesninger og labøvelser. Torsdager og fredager, tidspunkt kunngjøres senere. Skriftlig eksamen (4 timer) som teller 70 % av endelig karakter. Innleveringsoppgave (6 uker) som teller 30 % av endelig karakter. Muntlig presentasjon av innleveringsoppgaven er obligatorisk, men den har ikke karaktervekt. Begge eksamensdeler skal skrives på engelsk, og vurderes med bokstavkarakter. Obligatorisk Anbefalt Fish Disease, Second edition, Edward J Noga, Wiley-Blackwell, Iowa, USA, ISBN 978-0-8138-0697-6 Fish Pathology, Fourth edition, Ronald J Roberts, Wiley-Blackwell ISBN-13: 978-1444332827 The Fish Immune System: Organism, Pathogen, and Environment (Volume 15: Fish Physiology Series) Edited by George Iwama and Teruyuki Nakanishi. Academic Press. ISBN-10: 0123504392, ISBN-13: 978-0123504395 Systemic pathology of Fish. 2 nd edition; Edited by H.W. Ferguson. Scotian Press. ISBN-978-0-9553037-0-8) Ytterlige materiale vil bli delt ut AK310F-001 Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer - innleveringsoppgave, 10 studiepoeng AK310F-002 Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer - skoleeksamen, 7 studiepoeng Marinbiologi - BI206F Nivå Bachelornivå (videregående)
Type emne Obligatorisk. Bachelor i biologi Valgemne: Master i havbruk Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Ketil Eiane E-postadresse Ketil.Eiane@uin.no Kostnader Egenandel på opp til 3000,- til feltarbeid/ekskursjoner. Emneevaluering Hvert semester gjennomføres det minst en muntlig evaluering + elektronisk evaluering ved slutten av emnet. Kurset er en innføring marine biologiske prosesser, systemer og trusler med vekt på nordlige farvann. Studentene introduseres til vanlige arter i regionen og grunnleggende felt- og laboratoriearbeid. Kunnskap Ha bred kunnskap om grunnleggende teorier for prosesser knyttet til biologisk produksjon og energiflyt i havet Kunne identifisere ulike økosystemer og redegjøre for de viktige biologiske prosesser i disse Kjenne til grunnleggende metoder og trekk ved forskning innenfor emnet Kjenne til sentrale forskningsresultater i emnet Kunne anvende faglige kunnskaper i feltstudier Evne å oppdatere sin faglige kunnskap innen emnet Kunne reflektere over problemstillinger på faglig grunnlag Ha innsikt i relevante faglige problemstillinger Ha grunnleggende økologisk innsikt i nordlige økosystem Kunne utveksle kunnskap og synspunkter med andre innenfor fagfeltet Studenter på andre og tredje år av studiet Bachelor i biologi med bakgrunn som tilsvarer BI123F Økologi og BI125F Biodiversitet. BI125F Biodiversitet, BI123F Økologi eller lignende. Forelesninger og seminar (totalt ca 60 h) Lab- og feltarbeid ca 10 d feltkurs i april og mai Obligatorisk rapport som inkluderer Skriftlig rapport og muntlig presentasjon fra deler av pensum. En felles rapport basert på felt og labarbeid. Rapportene må leveres inn og godkjennes før avsluttende eksaminasjon. Endelig evaluering av studentene baseres på avsluttende muntlig eksamen (100% av karakteren). Bokstavkarakter. Kaiser et al. (2005) Marine Ecology: Processes, systems, and impacts. Oxford University Press, Oxford. BI206F-001 Marinbiologi - muntlig, 10 studiepoeng BI206F-002 Marinbiologi - innleveringsoppgave, 2 studiepoeng
Molekylær økologi - BI214F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Valgemne: Bachelor i biologi Master i havbruk Master i marin økologi Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Truls Moum E-postadresse truls.moum@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis-evaluering og slutt-evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Emnet tar for seg: 1) grunnleggende om organiseringen av genomet hos dyr 2) metoder for å undersøke genetisk variasjon i proteiner og DNA 3) molekylære markører: nedarvingsmønster, ulike markørers egenskaper og riktig valg av molekylære markører for å undersøke en gitt problemstilling 4) populasjonsgenetikk: en enkelt populasjon. Genetisk diversitet, demografi, flaskehalser, innavl og naturlig seleksjon 5) populasjonsgenetikk: flere populasjoner. Populasjonsstruktur, genflyt, hybridisering og lokale tilpasninger 6) økologisk viktige karaktertrekk, fenotype og genotype, adaptive variasjon 7) anvendelse av ny sekvenseringsteknologi (dybdesekvensering) i molekylær økologi 8) fylogeografi, hvordan historiske prosesser kan forklare det vi ser i dag 9) atferdsøkologi, paringssystemer, kjønnsfordelinger, predator og byttedyr 10) bevaringsbiologi, hvordan vi tar vare på det genetiske mangfoldet Laboratoriekurset gir en innføring i ekstraksjon av DNA, PCR, DNA-sekvensering og bioinformatikk. Kunnskap Kandidaten skal: ha grunnleggende kunnskap om den nyere utviklingen innenfor biologiske fag som danner grunnlaget for fagfeltet molekylær økologi ha grunnleggende kunnskap om den teoretiske og praktiske utviklingen av faget molekylær økologi, som er basert på en stadig økende tilgjengelighet av anvendelige genetiske markører ha kunnskap om molekylære markører og teknikker som anvendes innenfor molekylær økologi og kjenne til disse markørenes grunnleggende egenskaper Kandidaten skal: være i stand til å anvende grunnleggende analytiske og praktiske metoder, innbefattet laboratorieteknikker og bioinformatiske verktøy, på gitte problemstillinger innenfor fagfeltet molekylær økologi kjenne til de viktigste informasjonskildene og være i stand til å tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor fagfeltet være i stand til å analysere og diskutere relevante vitenskapelige artikler innenfor fagfeltet molekylær økologi Studenten/kandidaten skal: være i stand til å identifisere problemstillinger der en molekylærøkologisk tilnærming vil være fruktbar og de etiske vurderingene knyttet til dette være i stand til å velge ut de mest hensiktsmessige molekylære markørene og teknikkene for å kunne studere ulike grupper organismer og økologiske problemstillinger være i stand til å formidle sentralt fagstoff, utveksle erfaringer med fagfeller og holde seg oppdatert innenfor fagfeltet molekylær økologi Ja Kunnskaper tilsvarende BI122F Genetikk og evolusjon og BI210F Molekylær cellebiologi Emnet vil bestå av forelesninger, seminarer og laboratorieøvelser. Sammendrag av forelesninger og annen informasjon legges ut på Fronter. Det gjøres oppmerksom på at deltakelse på seminarene er svært viktig for forståelsen av faget.
Skriftlig eksamen (4 timer), vurderes med bokstavkarakter. Laboratorierapport, vurderes med bestått/ikke bestått. Molecular Ecology (Second Edition, 2011). Joanna R. Freeland, Heather Kirk, and Stephen D. Petersen. Wiley-Blackwell. BI214F-001 Molekylær økologi labøvelser, 10 studiepoeng BI214F-002 Molekylær økologi -skoleeksamen, 8 studiepoeng Evolusjonær atferdsøkologi - BI216F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk: Bachelor i biologi Valgemne: Master i havbruk (inklusiv deltid) Master i marin økologi Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Jarle Tryti Nordeide E-postadresse jarle.tryti.nordeide@uin.no Kostnader Ingen. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Atferden sin historie, genetikk og evolusjon, beite og antipredator atferd, sosial atferd og organisasjon, seksuell atferd, seksuell seleksjon, kommunikasjon, parbindingssystem, foreldreomsorg, samarbeid mellom individ, individuelle forskjeller, valg av levested og vitenskapsteori. Kunnskaper og forståelse Ha en oversikt over temaer og problemstillinger i faget evolusjonær atferdsøkologi på et vidaregåande nivå Ha kjennskap til hovedtrekka i historien til evolusjonær atferdsøkologi og dei viktigast teoretiske retningane innan faget. Ferdigheiter Studenen skal: Kunne gjera greie for dei viktigaste teoretiske retningane som har gjort seg gjeldane i løpet av historia til evolusjonær atferdsøkologi Kunne gje en evolusjonær forklaring til atferd til dyr. Kompetanse Kunne kommunisere med andre om faglige tema med biologer Utvikle forståelse for omfanget av moderne vitenskapelige undersøkelser innenfor atferdsøkologi. Alle, men sjå "Anbefalte forkunnskapskrav" (under). Forkunnskapskrav Ingen. BI122F Genetikk og evolusjon, BI123F Økologi, BI124F Cellebiologi og biokjemi, BI125F Biodiversitet.
Forelesingar og gruppeøvingar. Presentasjon bestått/ikkje bestått. Vi gjennomfører ein muntleg eksaminering i deler av pensum (Dawkins). Dette for at studenten skal vera kjend med muntleg eksamen før endeleg muntleg eksamen i læreboka til Alcock. Muntleg eksamen i læreboka til Alcock bokstavkarakter Alcock, J. 2009. Animal Behavior 9 th. edition. Sinauer Ass. Inc., Sunderland, Massachusetts. ISBN 978-0-87893-225-2. Kap1, deler av 3 (s. 68-73 &76-87), deler av 4 (s. 141-147), deler av 6 (190-217), deler av 8 (261-283), 9, 10, 11, 12, 13, og 14. Dawkins, R. 1978. The Selfish Gene. Oxford University Press, Oxford, Chapters 1,2,3,4, and 7,8,9,10,11. BI216F-001 Evolusjonær atferdsøkologi - muntlig eksamen, 10 studiepoeng BI216F-002 Evolusjonær atferdsøkologi - presentasjon, 3 studiepoeng Akvatisk økofysiologi - BI303F Nivå Mastergradsnivå Type emne Valgemne: Master i havbruk Master i marin økologi Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Mark Darryn Powell E-postadresse mark.powell@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Undervisningen omhandler organfunksjoner hos invertebrater og vertebrater, og disse organismers fysiologiske tilpasning til miljøet. Følgende emner vil bli gjennomgått: osmotisk regulering, ernæring og fordøyelse, respirasjon, metabolisme, bevegelse, sansefysiologi, sirkulasjon, temperaturregulering, nervøse og endokrine kontrollmekanismer og biologiske rytmer. Kunnskap ha grundig kjennskap til de generelle prinsippene for dyrs fysiologi i vann forstå noen av de viktigste utfordringer som møter akvatiske dyr i et ustabilt miljø kunne tilegne seg og anvende spesifikk vitenskapelige kunnskap og relevant informasjon fra forskning innen feltet akvatisk økofysiologi vise evne til å tekst analyse fra relevant faglitteratur kunne utforme eksperiment for å demonstrere noen viktige prinsipper for akvatisk økofysiologi kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser som er nyttet innen nye vitenskapelig litteratur beherske de metoder som er nødvendig for å utvikle eksperimenter for å vurdere fysiologiske responser på endringer i vannmiljø kunne kommunisere de viktigste problemstillinger, utfordringer og løsninger innen akvatisk økofysiologi kunne utveksle erfaringer og presentere evidens baserte meninger med andre som er involvert i akvatisk økofysiologi og dermed bidra til fortsatt god utvikling av god forskningspraksis innen biologiske fag Kun studenter som fyller kravene for opptak til Master i havbruk/master i økologi ved FBA, har adgang til undervsningen.