WP 2: Indeksar for energieffektivitet

Like dokumenter
Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

EcoManage. Forbedret metodikk for utvikling og forvaltning av energi- og vannressurser. Brukermøte november 2015

Energieffektiv elektrisitetsproduksjon

Behov for (elektrisk) energilagring

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

Allokering i fleirbruksmagasin og tilpassing av eksisterande LCA-modellar for beregning av vannfotavtrykk

" Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?"

ENERGY FROM PLANTS AND ANIMALS. BIOMASS TECHNOLOGIES EDUCATION MODULE (bim01pp)

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

EcoManage Improved development and management of energy and water resources

Miljøvurdering av vasskraft i eit livsløpsperspektiv: bruk av ulike indikatorar for energi- og vannforbruk

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy

Vannkraft Ren energi som verdens batteri

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Norges rolle som tilbyder av fleksibilitet til Europa i fremtiden

Framtidens energisystem i Norge og Europa og FoU-utfordringer det byr på

EcoManage Improved development and management of energy and water resources

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

1 Atle Harby, CEDREN

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Status Aker Verdal Mai 2010

Energi og bærekraft. Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph.

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

Our Trees. Our Roots. Our Future.

STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Research on Low Carbon Emissions - Road Transport in Norway

Analyse av energibruk til materialer for Powerhouse #1

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?

WÄRTSILÄ MARINE SOLUTION POWER CONVERSION INNOVATIVE LAV- OG NULLUTSLIPPSLØSNINGER OG UTFORDRINGER MED Å FÅ DISSE INN I MARKEDET.

Prof. Johan E. Hustad Senter for Fornybar Energi SFFE NTNU SINTEF IFE

Erfaringer fra Interregprosjekter. teknologisk forskningsinstitutt. Sted: Lanseringskonferansen for Interreg Thon Hotel Lillestrøm

Regulering av kapasitetsmarkeder Rolf Golombek Energimarkedet i EØS området 6. mai 2015

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi

Satellite Stereo Imagery. Synthetic Aperture Radar. Johnson et al., Geosphere (2014)

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

The building blocks of a biogas strategy

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Europeiske energiscenarier - Hvordan det jobbes med energisystemmodellering

Statoil- status og noen tanker om fremtidens energiforskning. Dialogmøte Oslo, 28. september 2011

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

BIOMASSEPOTENSIALET I NORGE. Seminar om biodrivstoff, ZERO 27/ Torjus Folsland Bolkesjø

Sarepta Energi AS Projects and Ambitions

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

Forholdet mellom nullenergi og nullutslipp

EU Energi, SET-plan. Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Trefiberisolasjon miljøvennlig og fuktteknisk godt alternativ?

Europeiske energiscenarier

Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad

CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING

Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund

Assessing energy and environmental aspects of infrastructures

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft

The benefits and effects of cross-border transmissions

Klimatiltaket, Elkem Solar. Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse

Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap?

EDISON FULL YEAR 2005 RESULTS. Milan, February 21 st 2006

Primærenergikonseptet og beregning av primærenergifaktorer

Exploiting global renewable energy growth

Baltic Biogas Bus. - a part of the climate change solution Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As. Interreg-konferanse, 7 juni 2012

Nytt fra Ranheim og Averøy

Environmental Product Declaration ISO 14025, EN NEPD nr.: 221N ver 2.1

ODYSSEE-MURE. Utvikling i energibruk og indikatorer. Eva Rosenberg Institutt for energiteknikk

Andrew Gendreau, Olga Rosenbaum, Anthony Taylor, Kenneth Wong, Karl Dusen

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

ROTARY BÆREKRAFTIG UTVIKLING Klima. R.Marstrander og E.Røren Skøyen Rotary Klubb 12.nov. 2008

NEPD nr.: 084N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4

Virkninger på kraftsektoren av klimaendringer Rolf Golombek CREE modellforum Oslo,

Energigruppe fra Trøndelag

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

Godkjenning av hydrogen som drivstoff på skip

NEPD nr.: 221N ver 2. Godkjent i tråd med ISO14025:2006, Godkjent: Verifikasjonsleder: Gyldig til:

Q2 Results July 17, Hans Stråberg President and CEO. Fredrik Rystedt CFO

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Electricity Solutions and Distribution / 2011

Arne Eik Ledende forretningsutvikler Nye. Foredrag Tekna

Energipolitikk i et europaperspektiv Energirikekonferansen 9. august 2011

Europeiske FOU muligheter innen energiområdet

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Wood resources for bioenergy

Transkript:

EcoManage brukermøte 27. januar 2014 WP 2: Indeksar for energieffektivitet Framdrift 2013 Ingunn Saur Modahl, Hanne Lerche Raadal og Tor Haakon Bakken Mål Vurdere ulike energiindikatorar (EPR, NER og CED). Analysere energieffektiviteten av elektrisitetsproduksjon for ulike typar energiteknologiar ved hjelp av desse energiindikatorane. Rapportering (2012). Artikkelskriving og publisering (2012/2013)

Presentasjon Metodikk og systemgrenser (publiserte audioslides) Resultat for ulike energiteknologiar (vatn, vind, bio, naturgass og kol) Oppsummering og konklusjonar http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/s0301421513009294

* Stadion 4, 1671 Kråkerøy, Norway. E-mail: ism@ostfoldforskning.no Assessment of major electricity generation technologies based on different energy indicators the effect of system boundaries Energy Ratio Ingunn Saur Modahl* and Hanne Lerche Raadal (both Ostfold Research, Norway), Luc Gagnon (Energy and Climate Change consultant, Canada) and Tor Haakon Bakken (SINTEF Energy Research, Norway)

Aim Improve the basis for the comparison of energy products. The paper is based on results for hydropower, wind power and electricity from biomass, gas and coal, and discusses how system boundaries affect the results of the various energy indicators.

1. All required energy is included. 2. A selection of activities (and energy) is included. Extraction, processing and transport equipment Generation plant equipment Infrastructure A A1 A2 Extracted energy Q Extraction, processing and transport of fuel. R Generation plant W X Final energy product Operation B B1 B2 C Extraction, processing and transport Maintenance of generation plant Fuel losses Energy conversion losses at generation plant

Table 1 Energy indicators. System Indicator/ calculation boundaries Embedded energy included. Embedded energy not included as invested energy (the denominator ). Based on W/(A+B). CED = Cumulative Energy Demand = (A+B+Q)/W NER = Net Energy Ratio = W/(A+B+Q) EPR = Energy Payback Ratio = W/(A+B) Net Energy Payback Energy budget Energy ratio EROEI = Energy Return on Energy Investment External Energy Ratio = W/(A+B) fossil Description All primary energy required to build, maintain and supply the system, divided by the final energy product generated during a system lifespan. Final energy product generated during a system lifespan, divided by the fossil energy required to build, maintain and supply the system. Final energy product generated during a system s lifespan, divided by the primary energy required to build, maintain and supply the system. Identical to EPR. Electricity delivered to the grid divided by (fossil fuel energy consumed within the system, minus the energy contained in the fuel fed to the power plant).

kwh/kwh Results 1 000 High value is preferred. EPR 487,0 Examples of changed ranking EPR CED 301,4 Low value is preferred. 100 10 1 Vold et al. (1998), Suldal II CED 1,2 1,1 Vold et al. (1998), Svartisen 1,8 Germany (DE), h=43,7% 2,8 2,8 3,2 3,2 ERCOT, h=35,3% 1,3 NORDEL, h=41,6% 2,3 4,3 Czech Republic (CZ), h=26,0% Hydropower (reservoir) Electricity from natural gas Electricity from coal

For metodikk og systemgrenser Conclusions The ranking between power producing cases is dependent on the choice of energy indicator, due to the differences in system boundaries of these indicators. Future assessments should focus on a smaller set of energy indicators. CED should be included as it is the most universal indicator. In addition, it can be split into the different energy sources and life cycle stages, hence CED can give added information compared to most other indicators.

EPR (kwh/kwh) CED EPR Resultat for ulike energiteknologiar Middelverdi og høgaste/lågeste verdi i datasettet er vist 550 EPR 500 450 400 5,0 CED 350 300 250 200 150 40 100 EPR EPR Høgverdi = høg energieffektivitet 4,5 4,0 3,5 CED Låg verdi = høg energieffektivitet 35 50 0 30 25 Hydropower Wind power Electricity from biomass Electricity from natural gas Electricity from coal 3,0 2,5 20 15 2,0 10 5 1,5 0 Hydropower Wind power Electricity from biomass Electricity from natural gas Electricity from coal 1,0 Hydropower Wind power Electricity from biomass Electricity from natural gas Electricity from coal

kwh/kwh 1 000 High value is preferred. EPR 487,0 Examples of changed ranking EPR CED 301,4 Low value is preferred. 100 10 1 Vold et al. (1998), Suldal II CED 1,2 1,1 Vold et al. (1998), Svartisen 1,8 Germany (DE), h=43,7% 2,8 2,8 3,2 3,2 ERCOT, h=35,3% 1,3 NORDEL, h=41,6% 2,3 4,3 Czech Republic (CZ), h=26,0% Hydropower (reservoir) Electricity from natural gas Electricity from coal

Resultat for ulike energiteknologiar CED fordelt på energikjelder Fossil energi Kjernekraft Fornybar energi Total (ikke oppsplitta)

CED kwh/kwh elektrisitet Resultat for elektrisitet frå biomasse CED fordelt på energikjelder og livsløpsfasar 3,5 CED electricity from biomass Unspecified (including energy from waste) Renewable energy Nuclear energy Fossil energy 3,5 Total primærenergibruk Cumulative Energy Demand (CED) Fordelt på livsløpsfasar Pelletering 3,0 3,0 Tørking 2,5 2,5 2,0 2,0 Elproduksjon Pressing/pelletering Tørking 1,5 1,5 Flising Transport til terminal Skogsdrift 1,0 1,0 Energi i råvare 0,5 0,5 0,0 Wood chips from thinnings (electrical chopper) Wood chips from thinnings (diesel fuelled chopper) Wood chips from forestry waste (chopping at terminal, electrical) Wood chips from forestry waste (chopping at forest road, diesel fuelled) Briquettes/pellets from sawdust (30% moisture) Briquettes/pellets from sawdust (50% moisture) 0,0 Flis frå tynningsvirke (elektrisk flishoggar) Flis frå tynningsvirke (dieselbasert flishoggar) Flis frå GROT (flising ved terminal, elektrisk) Flis frå GROT (flising ved skogsbilveg, diesel) Brikettar/pellets Brikettar/pellets frå sagflis (30% frå sagflis (50% fukt) fukt) Treflis Brikettar frå sagflis med 30% og 50% fukt Treflis Brikettar frå sagflis med 30% og 50% fukt

The aim of this paper is to improve the basis for the comparison of energy products. Q Oppsummering av metodikk og systemgrenser - ein analogi Infrastructure Extracted energy Operation Energi-indikatorar for elektrisitet EPR = W/(A+B) CED = (A+B+Q)/W A Q B Extraction, processing and transport of fuel. A Extraction, processing and transport equipment A1 B1 R B Extraction, processing and transport Generation plant Generation plant equipment A2 B2 C Maintenance of generation plant W X Fuel losses Energy conversion losses at generation plant Final energy product W Produsert mengde elektrisitet i forhold til energiinvesteringar i infrastruktur, transport og vedlikehold (brenslet er ikkje med). Investert energi per produsert mengde elektrisitet. Kostnadsindikatorar for bilkjøring Antall km kjørt gjennom levetida til bilen per investert krone ved kjøp av bil (kostnaden for drivstoff er ikkje med). Alle kostnadar, inkludert drivstoff, per km kjørt gjennom levetida til bilen.

Research highlights frå artikkelen There is a need for stricter standardisation of energy performance assessments. System boundaries for renewable sources should be harmonised. One should focus on a smaller set of indicators. CED should be included.

Konklusjonar Vasskraft har klart høgast energieffektivitet samanlikna med dei andre vurderte elektrisitetsteknologiane, etterfulgt av vindkraft. Opprusting og utviding av vasskraftanlegg har høg energieffektivitet. Termisk produsert elektrisitet frå bioenergi, gass og kol har generelt mykje lågare energieffektivitet enn vasskraft og vindkraft. EPR har mindre omfattande systemgrenser enn CED. EPR kan likevel vere ein nyttig indikator når målet er å samanlikne bruk av investert energi (utover primærenergikjelda i seg sjøl). Kan vere interessant ved samanlikning av elektrisitet basert på fornybare energikjelder. CED gir generelt eit meir heilheitleg bilde enn EPR, og kan i tillegg splittast opp for å synleggjere enkeltbidrag (infrastruktur, transport, prosessering, vedlikehald osv).

Energiindikatorar - definisjonar Extraction, processing and transport equipment Generation plant equipment Infrastructure A A1 A2 Extracted energy Q Extraction, processing and transport of fuel. R Generation plant W X Final energy product Operation B B1 B2 C Extraction, processing and transport Maintenance of generation plant Fuel losses Energy conversion losses at generation plant A B Q X W Energi brukt til bygging av infrastruktur for utvinning, prosessering og transport av brensel/energikilde (A1) og til infrastruktur ved omforming til elektrisitet. Energi brukt til utvinning, prosessering og transport av brensel/energikilde (B1) og til vedlikehold av omformingsanlegget (B2). Mengde primærenergi som trengs for å produsere en bestemt mengde (1 kwh) levert energi. Den delen av Q som ender opp som W er i rapporten omtalt som embedded energi. Energitap gjennom omformingsprosessen. Levert energi.

Energiindikatorar - definisjonar Extraction, processing and transport equipment Generation plant equipment Infrastructure A A1 A2 Extracted energy Q Extraction, processing and transport of fuel. R Generation plant W X Final energy product Operation B B1 B2 C Energy Payback Ratio (EPR) Cumulative Energy Demand (CED) EPR = W/(A+B) CED = (A+B+Q)/W Extraction, processing and transport Maintenance of generation plant Fuel losses Energy conversion losses at generation plant Viser hvor mye elektrisitet som blir produsert i forhold til energiinvesteringer i infrastruktur, transport og vedlikehold, men inkluderer ikke den primærenergien som trengs for å dekke konverteringstapet. Høye verdier betyr høy energieffektivitet. Introdusert for vurdering av brensel. Viser hvor mye energi som er investert per produsert mengde elektrisitet. Alltid > 1. Kan i tillegg vise fordeling på livsløpsfaser og energikilder. Lave verdier betyr høy energieffektivitet.