HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Avdelingsstyret møte 16.mars 2015 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: Dekan v/engelskseksjonen Saksframlegg ved: Øystein Wormdal Dato: 16.03.2015 A 6/15: Planlegging av søknad til NOKUT om godkjenning av master i engelskdidaktikk I tråd med vedtaket om mastersatsing i avdelingsstyret 17. mars 2014 arbeider engelskseksjonen ved avdeling for lærer-og tolkeutdanning med en søknad til NOKUT om godkjenning av et masterstudium i engelskdidaktikk. NOKUTs neste frist for å fremme slik søknad er 1. september 2015, og det er denne fristen det ønskes å søke innenfor. Det er HiST som institusjon som skal fremme søknaden. Dermed ligger det endelige vedtaket om å fremme søknad hos HiSTs høgskolestyre. Med dette saksfremlegget bes avdelingsstyret ved avdeling for lærer- og tolkeutdanning om å fatte de nødvendige vedtak for at avdelingen skal kunne be høgskolestyret om å anbefale at mastersøknaden til NOKUT fremmes. 1. Bakgrunn og behov Selv om mye er bra i norsk skole, så har vi også store utfordringer. Det brukes mye ressurser på skole i Norge, uten av dette gjenspeiles i elevenes læringsresultater i tilstrekkelig grad. En av de større utfordringer er at mange lærere mangler formell kompetanse i faget de underviser i. Fire av ti som underviser i engelsk i grunnskolen mangler fordypning i faget. En kartlegging av antall studiepoeng lærerne i norsk grunnskole har i undervisningsfagene viser at engelsk er blant de fagene som har størst andel lærere uten studiepoeng i faget, hele grunnskolen sett under ett: På 1.-4. trinn har 65 % under 30 stp; på 5.-7. trinn har ca. 50 % under 30 stp, og på 8.-10. trinn har 34 % under 60 stp. Videre viser TALIS-undersøkelsen fra 2013 at flere enn 4 av 10 lærere (43 %) jobber ved skoler der skolens rektor rapporterer at mangel på gode og kvalifiserte lærere hindrer skolens mulighet til å gi undervisning av høy kvalitet til alle elever. Disse tallene viser et klart behov for kompetanseheving i engelsk på alle trinn i norsk grunnskole. I tillegg er det et stort behov for å sørge for at lærerne har solid fagkunnskap samt bred pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse i engelsk på alle trinn. I «Lærerløftet» skisserer regjeringen hvordan de vil møte disse utfordringene bl.a. ved å omgjøre grunnskolelærerutdanningene til femårige masterutdanninger for lærere. Det tas sikte på å igangsette 5-årig masterutdanning fra høsten 2017. Master i flere lærerutdanningsfag, deriblant engelsk, skal prioriteres. Videre fremheves det at det vil stilles krav om at alle lærere skal ha fordypning i undervisningsfaget sitt: læreren skal være spesialist i sine undervisningsfag. En slik ytterligere faglig fordypning på masternivå vil, som Rammeplanutvalget poengterer, bidra til å gi nyutdannede lærere et solid fundament for yrkesutøvelse og legge grunnlaget for deres kontinuerlige profesjonelle utvikling og for skoleutvikling. Regjeringen skisserer oppstart av den femårige masterutdanningen allerede fra høsten 2017. Derfor må lærerutdanningsinstitusjonene allerede nå gå i gang med å forberede seg på å
utvikle og tilby lærerutdanning på masternivå. Videre framhever «Lærerløftet» viktigheten og relevansen av engelskfaget ved å prioritere dette i sin mastersatsing. Ved å opprette et masterstudium i engelskdidaktikk ved HiST allerede fra høsten 2016 vil vi være i forkant i denne prosessen. I tillegg vil opprettelsen av et masterstudium i engelsk ved HiST møte uttrykte behov i regionen (jf. undersøkelse ifm. masterutredning våren 2014). Skoler og kommuner etterspør det i stor grad, noe som indikerer at behovet for faglig fordypning og kompetanseheving i engelsk på alle trinn i grunnskolen generelt er stort. Vi merker også økende pågang fra studenter som etterspør informasjon om den planlagte masteren i engelskdidaktikk, noe som viser at interessen for et slikt studium både blant våre egne studenter og fra andre studiesteder i regionen er økende. Ved å etablere en mastergrad i engelskdidaktikk fra 2016 vil HiST ligge i forkant i prosessen med å møte utfordringene skissert over, både i forhold til behovet for faglig fordypning og kompetanseheving i engelsk på alle trinn. 2. Studiets hovedprofil og struktur, herunder hovedpunkter i studieplanen En master i engelskdidaktikk består av følgende innholdskomponenter (totalt 120 studiepoeng): 5 obligatoriske emner o Flerkulturell litteratur og kulturkunnskap i den engelskspråklige verden (15 stp + 15 stp) o Flerspråklige undervisningsmetoder i engelskklasserommet (15 stp) o Lingvistiske prosesser i andrespråkstilegnelse i engelsk (15 stp) o Forskningsteori og metode (15 stp) Masteroppgave (45 stp) Modell for studiegjennomføring (modell for fulltidsstudier 2 år) 4.semester Masteroppgave 3.semester Forskningteori og metode Masteroppgave 2.semester Flerkulturell litteratur og kulturkunnskap i den engelskspråklige verden 1.semester Flerkulturell litteratur og kulturkunnskap i den engelskspråklige verden Flerspråklige undervisningsmetoder i engelskklasserommet Lingvistiske prosesser i andrespråkstilegnelse i engelsk 3. Opptakskrav og målgruppe Opptakskrav for masterstudiet i engelskdidaktikk er: 1. Fullført de tre første studieår i grunnskolelærerutdanningen 1-7/5-10 eller fullført lærerutdanning med minst tre års varighet, og som er slik at den oppfyller kravene til bachelor. 2. 4-årig allmennlærerutdanning
3. Tilsvarende utdanning eller profesjonsutdanning rettet mot fagområdet av omfang 180 studiepoeng I tillegg må studentene ha minst 60 studiepoeng i engelsk som del av 1-3 ovenfor. For å bli tatt opp på studiet kan gjennomsnittskarakteren i de emnene i engelsk som inngår i fagfordypningen på 60 studiepoeng ikke være dårligere enn C. For studenter som har vitnemål med andre karakteruttrykk enn A-F vil karakterene bli vurdert opp mot karakterkravene som er beskrevet ovenfor (se forskrift om opptak i til studier ved Høgskolen i Sør- Trøndelag, 23). Hovedmålgruppen for masterstudiet i engelskdidaktikk er grunnskolelærerstudenter på studieprogrammene GLU 1 7/GLU 5 10 som ønsker å fortsette direkte fra de tre første årene i utdanningen til en toårig masterutdanning. Studiet vil også være åpent for andre som har fullført lærerutdanning med minst tre års varighet, og som er slik at den oppfyller kravene til bachelor. Studentene må også ha fordypning på minst 60 studiepoeng i engelsk. 4. Kompetanseprofilen til tilsatte Fagmiljøet består per dags dato av 8 personer: - 5 førstekompetente - 3 høyskolektorer med hovedfag/master, derav en innenfor førstelektorprogram ved ALT og en som vil søke på utlyst stipendiatstilling med ansettelse 1.august 2015 (se nedenfor). I tillegg vil seksjonen kunne benytte en professor ved norskseksjonen, da emnet vitenskapsteori og metode vil samkjøres med masteren i norskdidaktikk. Det drives kontinuerlig, målrettet arbeid for å styrke kompetansen og kvaliteten innenfor fagmiljøet ytterligere. Det er lyst ut stillinger ved seksjonen: - 2 førsteamanuenser/høyskolelektorer, derav 1 stilling innen litteratur og 1 stilling innenfor språk. Ansettelse vil etter planen skje fra 1. august 2015. - 1 til 2 stipendiatstillinger i engelsk innen lærerutdanning med søknadsfrist 10. april 2015. Disse er finansiert av midler fra statsbudsjettet. Ansettelse vil etter planen skje fra 1.august 2015. I tillegg planlegges det å søke om strategiske midler til flere stipendiatstillinger ved seksjonen. - 1 professor i engelsk med søknadsfrist 1. januar 2015. Ved fristens utløp hadde 35 personer søkt på stillingen. Den sakkyndige komiteen er i ferd med å starte arbeidet med å rangere kandidatene. Prøveforelesninger og intervjuer vil finne sted i løpet av våren, og ansettelse vil være fra 1.september 2015. Hvis ansettelsene skjer innen fristene skissert over, anser seksjonen at NOKUTs krav om 10 % toppkompetanse og 50% førstekompetanse ved masterstudiet tilfredsstilles, jf. forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 7-3 b. Det eksisterende fagmiljøets kompetanse underbygger profilen på den planlagte masteren i engelskdidaktikk. Fagmiljøet har solid kompetanse innen følgende områder: Språk og språkvariasjon, med spesielt fokus på multikulturelle varieteter av engelsk. En av de førstekompetente ved seksjonen var post-doc på to store forskningsprosjekter om multikulturell språkvariasjon i engelsk i London, og var også prosjektleder for et prosjekt om språkvariasjon i London, og har publisert flere artikler i anerkjente internasjonale tidsskrift om ulike aspekter av Multicultural London English fra fonologi til pragmatiske
markører. Et av hovedfunnene er effekten av flerspråklighet og andrespråkstilegnelse på språkendringer i engelsk. Flerspråklighet samt andrespråkstilegnelse, med spesielt fokus på de positive effektene av flerspråklighet i tilegnelsen av engelsk som andrespråk. To av seksjonens førstekompetente har to finansierte prosjekter om flerspråklighet i klasserommet i Norge gjennom «Kompetanse for Mangfold». Litteratur og kulturstudier: bruk av barne- og ungdomslitteratur i andrespråkslæring. Videre engelskspråklig litteratur fra ulike epoker og ulike sjangere, og bruk av moderne tilrettelagte varianter av disse i klasserommet. Akademisk skriving i høyere utdanning i et andrespråksperspektiv. To av seksjonens høyskolelektorer har et prosjekt gående i førsteklassene på begge løp som ser på effektiviteten ved bruken av peer response i utviklingen av studentenes akademiske skriveferdigheter i engelsk i høyere utdanning Fagmiljøet publiserer jevnlig vitenskapelige artikler innenfor sine fagfelt både på nivå 1 og nivå 2. I tillegg har flere av dem med på å arrangere konferanser innenfor sine fagfelt; en av de førstekompetente var med å arrangere 7th International Conference on Language Variation in Europe i Trondheim i 2013, og en annen er for tiden involvert i etableringen av Nordic Shakespeare Association, som vil holde sin første konferanse i oktober 2015. Denne vil bl.a. ha fokus på bruk av Shakespeare i det flerspråklige klasserommet, og i andrespråktilegnelse. 5. Forventede antall søkere Generelt forventes det en stor økning i tilstrømmingen av studenter til studiet når femårig master i engelsk innføres nasjonalt fra 2017. Det merkes allerede at dagens studenter er i ferd med å posisjonere seg i så henseende, og informasjon om den planlagte masteren i engelskdidaktikk etterspørres av stadig flere studenter. I tillegg er det stor tilstrømming til de to eksisterende mastere ved institusjonen, norsk og matematikk. Opptakstall til master i norsk- og matematikkdidaktikk: 2010 matematikk 8 norsk 8 2014 matematikk 33 norsk 20 En spørreundersøkelse ble gjennomført blant dagens engelskstudenter for å få et klarere bilde av interessen. Av tilsammen 121 studenter som ble spurt, svarte 48 bekreftende på spørsmålet om de ville vurdere å søke på en Master i engelskdidaktikk ved HiST. 6. Økonomi STIPULERT ØKONOMI FOR MASTER - kategori D Studiestart 2016 satser fra 2015 Forutsetninger: - Beregnet for opptak av 15 studenter og 100 % fullføring på 2 år - Lønnskostnad inkl 35 % FoU kr 688,00 pr time, snittlønn l.tr. 67 inkl 20 % indirekte kostander - Basisbevilgning pr studieplass kr 79 000,-, kategori D pr student - Av basisbevilgning til studieplasser går 40 % til HA
- SPE-produksjon pr student (60 stp) kr 53 000,-, kategori D pr student fullført 15 stud 1400 963 200 711 000 795 000 2. studieår (60 studiepoeng): Antall Antall Lønnskostnad inkl Basisbevilgning 1. studieår (60 studiepoeng): Antall Antall Lønnskostnad inkl Basisbevilgning SPEproduksjon studenter timer 35 % FoU studieplass D (60%) i 2016 SPEproduksjon studieplass D (60%) i 2017 studenter timer 35 % FoU 15 stud 350 240 800 711 000 795 000 Veiledning 750 516 000 Masteroppgave 45 stp. Veiledning: 50 timer i veiledning pr student Kostnader/inntekter pr studieår Samme forutsetninger som ovenfor Skoleår Lønnskostnad inkl Basisbevilgning SPE- 35 % FoU studieplass D (60%) produksjon 2015-16 1.år 963 200 711 000 0 2016-17 1. og 2.år 1 720 000 1 422 000 0 2017-18 1. og 2.år 1 720 000 1 422 000 795 000 2018-19 1. og 2.år 1 720 000 1 422 000 1 590 000 2019-20 1. og 2.år 1 720 000 1 422 000 1 590 000 *) SPE-produksjon kommer pr kalenderår, dvs kr 795 000 i 2017 og kr 1 530 000 i 2018 og 2019 FINANSIERING AV MASTER pr student Kostnader og inntekter pr inntatt og produsert student, kategori D Forutsetninger: - Opptak og fullført - Lønnskostnad inkl 35 % FoU kr 688,00 pr time, snittlønn l.tr. 67 inkl 20 % indirekte kostander - Basisbevilgning pr studieplass kr 79 000,-, kategori D pr student, minus 40 % til HA vil si kr 47 400,- pr studieplass til ALT - SPE-produksjon pr student (60 stp) kr 53 000,-, kategori D pr student fullført
Antall Lønnskostnad Bevilgning kat D SPE-produksjon Resultat studenter pr stud (60 % til ALT) pr 60 stp 5 344 000 94 800 106 000-143 200 6 287 000 94 800 106 000-86 200 7 246 000 94 800 106 000-45 200 8 215 000 94 800 106 000-14 200 9 191 000 94 800 106 000-9 800 10 172 000 94 800 106 000 28 800 11 156 000 94 800 106 000 44 800 12 143 500 94 800 106 000 57 300 13 132 300 94 800 106 000 68 500 14 123 000 94 800 106 000 77 800 15 115 000 94 800 106 000 85 800 16 107 500 94 800 106 000 93 300 17 101 200 94 800 106 000 99 600 18 95 600 94 800 106 000 105 200 19 90 600 94 800 106 000 110 200 20 86 000 94 800 106 000 114 200 7. Oppsummering, konklusjon og forslag til vedtak En master i engelskdidaktikk er en fornuftig satsning som vil bidra til å styrke HiSTs rolle som viktig samfunnsaktør og bidragryter ved å møte behovene i dagens og fremtidens skole, og slik bidra til å styrke den faglige kompetansen til fremtidens engelsklærere og dermed også kvaliteten på skolene og på den engelskkompetansen elevene sitter igjen med etter tiende klasse. Forslag til vedtak: 1. Avdelingsstyret stiller seg bak planleggingsarbeidet med «master i engelskdidaktikk» og ber dekanen fremme saken for høgskolestyret i april 2015, slik at søknad kan sendes NOKUT innen 1.9.2015. 2. Avdelingsstyret ber dekanen om å legge til rette for gjennomføring av mastertilbudet, gjennom å sikre studieplasser og riktig/tilstrekkelig fagkompetanse.