Lettlest om folkestyret i Norge

Lettlest om folkestyret i Norge

Innhold Demokrati... 3 Folkestyre... 3 Demokratiske tradisjoner... 3 Deltakelse i demokratiet... 4 Valget... 5 Stortingsvalget... 5 Valgdistrikter... 5 Partiene... 5 Stortinget... 6 Stortingets viktigste oppgaver... 6 Stortinget som arbeidsplass... 6 Arbeidet i Stortinget... 7 Komiteene... 7 Partigruppene... 7 Intervju med Hadia Tajik... 8 Storting og regjering... 10 Parlamentarismen... 10 Kontroll... 10 Spørsmål til statsrådene... 10 Fordeling av makt... 11 Regjeringen og departementene... 11 Domstolene... 11 Mediene... 11 Folkestyre og monarki... 12 Kvinner på Stortinget... 13 Anna Rogstad... 13 Høy kvinneandel... 13 Kort om Stortingets historie... 14 Folkestyre og Grunnloven 1814... 14 Eidsvoll 1814... 14 Stortingsbygningen 1866... 15 Parlamentarismens gjennombrudd 1884... 15 Fritt og selvstendig 1905... 15 Ordforklaringer... 16 Partiene på Stortinget 2009-2013... 18

Demokrati Folkestyre Ordet demokrati er gresk og betyr folkestyre. I et demokrati er det folket som skal bestemme. I Norge har vi folkestyre i en form som kalles representativt demokrati. Det betyr at vi velger medlemmer til den norske nasjonalforsamlingen, Stortinget. I Norge er det valg hvert fjerde år. Da velger folket hvem som skal sitte på Stortinget. De partiene som får flest stemmer når det er valg, får noen av sine representanter inn på Stortinget. Hvert fjerde år er det valg til kommunestyrer og fylkesting. Da bestemmer folket hvem som skal styre kommunen og fylket de bor i. I Norge er det også en sjelden gang folkeavstemninger. Da kan folket si hva de mener om en konkret sak. Siden 1905 har det vært 6 folkeavstemninger. Den siste folkeavstemningen (1994) var om Norge skulle bli medlem av Den europeiske union (EU). Et flertall av folket sa nei til medlemskap i EU. Demokratiske tradisjoner I Norge har vi en lang demokratisk tradisjon. Det får betydning for hvordan vi tenker og hvordan vi forholder oss til hverandre. I norske familier er det for eksempel vanlig at barn får være med og bestemme i saker som angår dem selv. Skolene har elevråd hvor elevene får være med på å ta avgjørelser som er viktige for skolen. I frivillige organisasjoner er det medlemmene som bestemmer hvem som skal styre organisasjonen. Dette er eksempler på demokrati på forskjellige nivåer. Demokrati er altså folkets mulighet til påvirkning i saker som angår dem. Men demokratiet trenger folk som er aktive og engasjerte. For at politikerne skal være gode representanter for folket, må de vite hva folket mener. Befolkningen må delta i politikken for at demokratiet skal leve. Arkitekten Emil Victor Langlet tegnet en stortingsbygning som skulle være et symbol på uavhengighet og frihet fra fortiden og tradisjonene. Alle møtene i Stortinget er åpne for publikum. Vandrehallen benyttes ofte av mediefolk til intervjuer med politikerne. 3

Deltakelse i demokratiet Du kan stemme ved valgene Alle norske statsborgere som fyller 18 år i løpet av valgåret, kan stemme. Utenlandske statsborgere som har bodd minst 3 år i Norge, kan stemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Du kan ta kontakt med en politiker Dersom det er en viktig sak du synes politikerne skal gjøre noe med, kan du ta kontakt med en politiker. Du kan skrive brev eller e-post og fortelle hva du mener. Kontaktskjema og representantenes e-postadresser er å finne på nettsidene www. stortinget.no (Kontakt oss). Du kan være med i en organisasjon Det finnes organisasjoner innen arbeidsliv, kultur, språk, idrett, helse og miljø, for å nevne noe. De arbeider for saker som gjelder medlemmene i organisasjonen. Medlemmene i organisasjonene kan være med på å påvirke hva organisasjonen skal mene og hvordan den skal arbeide. Gjennom demonstrasjoner viser folk hva de mener om en sak som skal behandles i Stortinget. Du kan bruke massemediene Mediene (aviser, TV, radio og Internett) er en viktig del av demokratiet. Mediene er kritiske og tar opp saker som de mener politikerne må gjøre noe med. På den måten kan mediene være med på å påvirke hvilke saker politikerne diskuterer. Mediene sier også klart ifra når de mener at politikerne gjør en dårlig jobb. Gjennom mediene kan folk få sagt hva de mener. Hvis du vet om en sak som du mener at andre bør få vite om, kan du fortelle om den til en journalist. Du kan også skrive leserbrev selv og sende til avisene. Du kan delta i aksjoner Det blir ofte arrangert politiske aksjoner og demonstrasjoner. Slik forteller folk hva de mener om en bestemt sak til politikerne. Hvis mediene lager oppslag om saken, kan den få stor oppmerksomhet. Mediene har stor makt og kalles ofte den fjerde statsmakt. Gjennom demonstrasjoner viser folk hva de mener om en sak som skal behandles i Stortinget. Journalister og politikere møtes i Vandrehallen. 4

Valget Stortingsvalget Det er stortingsvalg i september hvert fjerde år. Alle som er norske statsborgere og er fylt 18 år (i valgåret), har stemmerett og kan også velges som stortingsrepresentanter. Ved stortingsvalget blir det valgt 169 representanter. gjøre i den perioden de velges. Stortingsrepresentantene følger vanligvis partiets program så lenge de er medlemmer av partiet. Partiene lager en liste i hvert fylke over hvilke personer som kan velges (nominasjon). Valgdistrikter Hvert fylke er et valgdistrikt (19). Fylker med mange innbyggere har flere representanter enn de med få. Hvert 8. år regnes det ut hvor mange representanter hvert fylke skal ha. For å rette på skjev fordeling mellom partiene har vi en ordning med 19 utjevningsmandater, ett for hvert fylke. Disse fordeles på de partiene som har fått for få representanter etter at de første 150 plassene er fordelt. Partiene De som velges til Stortinget, er medlem av et politisk parti. Partiene har et partiprogram som forteller hva partiet mener og hva de vil Valgurne Før stortingsvalget driver partiene valgkamp for å sanke stemmer. Stortingets høytidelige åpning er i begynnelsen av oktober. 5

Stortinget Stortingets viktigste oppgaver Stortinget behandler lover Stortinget kan gi, endre eller oppheve lover. Regjeringen foreslår nye lover og sender lovforslagene til Stortinget. Representantene kan også fremme lovforslag. Lovsaker behandles to ganger av Stortinget samlet (i plenum). Hvis det samme lovforslaget blir akseptert både den første og andre gangen, blir det endelig vedtatt. Så blir det sendt til regjeringen der det må godkjennes i statsråd (møte på slottet der kongen og statsministeren skriver under). Hvis forslaget ikke aksepteres under andre gangs behandling i Stortinget, må det opp en tredje gang. Da må vedtaket fra andre gangs behandling vedtas eller så må det forkastes. Diplomatlosjen Stortingspresident Presselosjen Stortinget vedtar hvordan statens penger skal brukes Stortinget vedtar statsbudsjettet hvert år og bestemmer da hvor mye penger staten skal bruke og hva pengene skal brukes til (statens inntekter og utgifter). Forslaget til statsbudsjettet kommer fra regjeringen. Stortinget kontrollerer regjeringens arbeid Stortinget passer på at regjeringen gjør det Stortinget har bestemt. Stortinget har flere måter å kontrollere regjeringen på (se Storting og regjering). Stortinget som arbeidsplass I tillegg til 169 representanter er det ca. 400 ansatte på Stortinget. De ansatte i Stortingets administrasjon er politisk uavhengige i sitt arbeid og arbeider for at representantene kan gjøre sin jobb så bra som mulig. I Stortinget arbeider det også mange for partigruppene. De er ansatt av partiene. Mange av dem arbeider som rådgivere for stortingsrepresentantene. Referenter Talerstoler 169 81 80 25 24 1 48 49 119 120 168 82 167 83 79 78 26 27 23 22 Statsråder 2 3 47 46 50 118 121 51 117 122 166 165 164 163 162 84 85 86 161 87 88 89 77 76 160 159 75 158 74 73 90 28 29 157 156 30 31 72 21 20 19 18 71 70 91 92 155 154 153 32 33 69 17 16 93 94 95 68 150 149 152 151 96 15 14 13 12 34 35 36 37 67 Statsminister 66 65 64 63 11 10 38 39 62 9 61 103104 97 98 99 100 101102 137 138 148147 144 143 142141 146145 4 5 45 44 52 53 116 115 6 54 114 125 7 43 113 126 42 55 8 56 112 40 41 111 127 57 128 110 58 109 129 59 108 130 60 107 105 106 131 132 139 140 134 135 136 133 123 124 Publikumsgalleri Representanter Plassering i salen I stortingssalen sitter representantene plassert etter hvilket fylke de kommer fra. Det betyr at representanter fra forskjellige politiske partier sitter ved siden av hverandre. 6 Lagtinget. 1. oktober 2009 ble lovbehandlingen endret. Tidligere ble lovsaker behandlet i to avdelinger Lagtinget og Odelstinget. Komitéhuset

Arbeidet i Stortinget Komiteene Det er 12 faste komiteer på Stortinget. Alle representantene (unntatt Stortingets president) sitter i en komité. Det er mellom 11 og 18 medlemmer i hver komité. Komiteene har ansvar for hvert sitt arbeidsområde. Transport- og kommunikasjonskomiteen arbeider for eksempel med saker om veier, jernbane, luftfart og post. Regjeringen sender saker som skal behandles til Stortinget. Også stortingsrepresentantene kan legge fram saker for Stortinget. De fleste sakene som kommer til Stortinget, blir behandlet i en komité. Komiteen kan invitere forskjellige grupper for å få informasjon om hva de mener om saken (høringer). Komiteen avslutter sitt arbeid med å skrive en innstilling. Der står det hva komiteen mener om saken, og komiteen kommer med et forslag om hva Stortinget skal vedta. Partigruppene Alle representanter som er medlem av samme parti, arbeider i en partigruppe på Stortinget. På møter diskuterer de hva partigruppen skal mene om sakene de arbeider med. Når representantene skal stemme, må de vanligvis stemme slik det blir bestemt av flertallet i partigruppen. Komiteene på Stortinget 1. Arbeids- og sosialkomiteen 2. Energi- og miljøkomiteen 3. Familie- og kulturkomiteen 4. Finanskomiteen 5. Helse- og omsorgskomiteen 6. Justiskomiteen 7. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 8. Kommunal- og forvaltningskomiteen 9. Kontroll- og konstitusjonskomiteen 10. Næringskomiteen 11. Transport- og kommunikasjonskomiteen 12. Utenriks- og forsvarskomiteen Komitérom Når det er tid for avstemning (votering), må representantene stemme for eller imot ved å trykke på den grønne eller røde knappen. 7

Intervju med Hadia Tajik Hadia Tajik ble valgt inn på Stortinget i 2009 som representant fra Oslo. Etter utdanning i journalistikk og jus, jobbet hun blant annet som politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i Justisdepartementet og ved Statsministerens kontor. Hun har, og har hatt, mange verv både i Arbeiderpartiet og i ungdomsorganisasjonen AUF. Hva fikk deg inn i politikken? Jeg meldte meg inn i AUF i forbindelse med lokalvalget i 1999. Da gikk jeg på videregående. Det var mye snakk om politikk da, og det vekket engasjementet hos meg. Jeg samlet inn brosjyrer fra de ulike partiene og brukte eliminasjonsmetoden. De viktigste sakene for meg var antirasisme og skole, og jeg endte opp med AUF og SU. SU ble for revolusjonært for meg, så da ble det AUF. Eliminasjonsmetoden er en fin måte å velge parti på. Man finner jo ikke et parti man er 100 prosent enig med. Da handler det om å finne det man er minst uenig med. Er din minoritetsbakgrunn en styrke? Jeg tenker ikke så mye over at jeg har innvandrerbakgrunn sånn i hverdagen. Men alle er jo summen av sine erfaringer. Det at jeg har pakistanske foreldre gjør at jeg sitter på kunnskap som ikke Ola og Kari har. På Stortinget er jeg medlem av kirke- utdannings- og forskningskomiteen. Bakgrunnen min gir meg et annet blikk på for eksempel elever med minoritetsbakgrunn enn det de andre i komiteen har. Det viktigste er vel å bruke bakgrunnen sin når den er relevant, og å la være å bruke den når den ikke er det. Hvilke saker engasjerer deg mest? Hovedsaken min er mer kunnskap i skolen. Med det mener jeg at alle skal ha gode ferdigheter i lesing, skriving og regning. Men kunnskap er noe mer det er også det man lærer når ulike bakgrunner og erfaringer møtes i den offentlige skolen. Dette er verdifull kunnskap å ta med seg, også i arbeidslivet. Kan du fortelle litt om hvordan partigruppene og komiteene fungerer? Ja, nå er det sånn at en stortingspolitiker ikke bare kan bestemme seg for noe, helt uavhengig av partiet sitt. Møtene i partigruppa er viktige når det gjelder å ta politiske beslutninger. Her møter man også den relevante statsråden, som for meg er kunnskapsministeren. Dette er en ordentlig meningsutveksling, hvor det fritt blir diskutert styrker og svakheter ved ulike synspunkter. Hva som blir sagt under 8

disse møtene er superhemmelig! Dette er ett av de viktigste møtene, for her blir det tatt beslutninger om hva politikken vår blir. I komiteene bruker man tiden på å organisere: fordele saker, bestemme hvem som skal være saksordfører, legge frem partigruppens syn på saken osv. Kan du beskrive en vanlig dag på Stortinget? På onsdager er det mest aktivitet. Under frokosten hjemme lytter jeg til radionyhetene, og når jeg kommer på jobb halv ni leser jeg de største avisene. Slik får jeg en oversikt over hva som er mediebildet den dagen. Jeg bruker også morgenen på å svare på e-poster. Så har vi møte i utdanningsfraksjonen kl. 9.40, før det ringes til møte i Stortinget klokka fem på ti. På onsdager er det muntlig spørretime, og den er det ofte greit å få med seg spesielt hvis det er Jens eller en av utdanningsministrene som skal spørres ut. Det er opposisjonen som stiller spørsmålene. I løpet av dagen er det storfraksjonsmøte, det vil si at utdanningskomiteens medlemmer fra Sp og SV også deltar. Så blir klokka 15 og da er det gruppemøte i Arbeiderpartiet. Her møter statsråder, rådgivere, statssekretærer og representanter. Under dette møtet diskuterer vi de viktigste sakene i nærmeste fremtid og ikke bare saker som angår utdanningskomiteen. Samferdselsministeren kan bli invitert for å fortelle om Jernbaneverket, for eksempel. Etter møtet hender det at jeg spiser middag i kantina før jeg går hjem. Eller så hender det ofte at jeg blir sittende og jobbe med et foredrag resten av kvelden. Som Oslo-representant får jeg kanskje mindre henvendelser fra lokale aktører enn andre, men jeg tar uansett imot besøk og henvendelser fra organisasjoner. Først tar de kontakt, svært ofte om en enkeltsak organisasjonen er opptatt av, og så avtaler vi et møte. De forteller meg om saken, og for meg handler det om å lytte og lære, men også å stille kritiske spørsmål og forsøke å veilede dem på veien videre, slik at saken blir løst. Til slutt vil jeg bare si at engasjementet til unge trengs! Min erfaring er at politikere er genuint opptatt av hva ungdom mener. Hadia Tajiks nettside: www.hadia.no 9

Storting og regjering Parlamentarismen Parlamentarisme betyr at regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget. Det er flertallet i Stortinget som avgjør hvem som skal ha regjeringsmakten. Hvis flertallet i Stortinget endres etter et valg, kan det bli grunnlag for en ny regjering. Etter valget i 2005 har vi hatt en flertallsregjering. I flere perioder tidligere har det vært slik at ingen partier har hatt flertall alene eller sammen med andre partier (mindretallsparlamentarisme). I slike tilfeller er det gjerne det største partiet eller de partiene som til sammen har mest støtte, som danner regjering. Spørsmål til statsrådene Stortingsrepresentantene kan stille spørsmål til statsrådene og be om et muntlig eller skriftlig svar. På denne måten får representantene mulighet til å kontrollere hva regjeringen gjør med enkelte saker. Nesten hver onsdag er det spørretime i Stortinget. Det er to typer spørretime. I den muntlige spørretimen må statsrådene svare på spørsmål som de ikke har fått på forhånd. I den ordinære spørretimen svarer de på spørsmål som representantene har sendt skriftlig på forhånd. Hvis Stortinget ikke har tillit til regjeringen, må regjeringen gå av (mistillitsforslag). Siden 1905 har det bare skjedd to ganger at en regjering har gått av på grunn av et mistillitsforslag. Regjeringen må også gå av hvis den, etter å ha stilt et kabinettsspørsmål, ikke får støtte fra et flertall i Stortinget. Kontroll Stortinget kontrollerer regjeringen på flere måter: Stortinget kan be regjeringen om redegjørelser (informasjon om regjeringens politikk). Stortinget kontrollerer at pengene er brukt slik Stortinget har bestemt (Riksrevisjonen). Representantene kan stille spørsmål til medlemmene av regjeringen. Stortinget har også en egen komité som arbeider spesielt med kontroll av regjeringen (kontroll- og konstitusjonskomiteen). Sivilombudsmannen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, kontrollerer at det ikke øves urett mot den enkelte borger i den offentlige forvaltningen (kommune, fylke eller stat). Riksrevisjonen gjennomgår alle regnskapene til staten og er viktig for Stortingets kontroll med regjeringen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan på eget initiativ granske saker og innkalle til åpne kontrollhøringer. 10

Fordeling av makt En viktig del av det norske demokratiet er fordelingen av makt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. Regjeringen og departementene Regjeringen består av statsministeren og statsrådene. Statsministeren leder regjeringen og statsrådene leder departementene. Departementene er delt inn i ulike fagområder. Det finnes for eksempel et departement for alle utenrikssaker, Utenriksdepartementet. Regjeringens viktigste oppgaver Regjeringen forbereder saker som Stortinget skal behandle. De fleste sakene som Stortinget arbeider med, kommer fra regjeringen. Regjeringen kan selv ta initiativ til å sende saker til Stortinget eller den kan bli bedt av Stortinget om å forberede en sak. Det er for eksempel regjeringen som foreslår hvordan statsbudsjettet skal være. Regjeringens oppgave er å utføre det Stortinget bestemmer. Men Stortinget bestemmer ikke alle detaljene for regjeringens arbeid. Derfor har regjeringen også mulighet til å ta egne beslutninger. Høyesterett er Norges øverste domstol, og skal sørge for at alle behandles likt av loven. Høyesterett arbeider ofte med prinsipielle saker eller saker der loven er uklar. Politiet i Norge har ikke politisk makt. Politiet kontrollerer at lovene overholdes, og etterforsker når noen bryter loven. Mediene Også mediene har en rolle i demokratiet. Ofte kalles mediene den fjerde statsmakt. Mediene er kritiske og tar opp saker som er viktige for folk. Domstolene Domstolene er uavhengige av Stortinget og regjeringen. Domstolenes viktigste oppgave er å dømme de som har brutt norsk lov. Dommere utnevnes av regjeringen. Domstolene har tre nivåer: Tingretten Lagmannsretten Høyesterett Jens Stoltenbergs andre regjering (Statsrådssalen, 20. oktober 2009). 11

Folkestyre og monarki Norge er både et folkestyre og et monarki med en konge som overhode. Kongens makt er begrenset, og han har ingen påvirkning på politikken. Likevel har kongen noen viktige oppgaver som er knyttet til politikken. Kongen møter regjeringen på Slottet hver fredag (statsråd). Kongen underskriver alle lover og vedtak i statsråd sammen med statsministeren. Kongen åpner Stortinget i oktober og holder trontalen. Kongen representerer Norge både nasjonalt og internasjonalt. Den høytidelige åpningen av Stortinget. Kong Harald koser seg ombord på Fram XV. Kongen hilser på en av Norges fremste langrennsløpere, Marit Bjørgen. 12

Kvinner på Stortinget Anna Rogstad Anna Rogstad var den første kvinnen som møtte på Stortinget. Hun møtte første gang i 1911 som vararepresentant. Da hadde bare noen få kvinner i Norge stemmerett. I 1913 fikk alle norske kvinner over 25 år stemmerett. Høy kvinneandel Selv om kvinnene fikk stemmerett tidlig i Norge, tok det mange år før det ble en høy andel kvinner på Stortinget. I 1969 var det for eksempel bare 14 kvinner. I dag er Stortinget en av de nasjonalforsamlingene i verden som har størst andel av kvinner. Ved valget i 2009 ble det valgt inn 67 kvinner og 102 menn på Stortinget. Dette gir en kvinneandel på 39,6 prosent. Kirsti Kolle Grøndahl var den første kvinnelige stortingspresidenten. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtlands regjering ble kjent som «kvinneregjeringen». I regjeringen var det 8 kvinner. Senere har det blitt vanlig at regjeringen har omtrent like mange kvinner og menn. Anna Georgine Rogstad var den første kvinnen som ble valgt inn på Stortinget. 13

Kort om Stortingets historie Folkestyre og Grunnloven 1814 For 200 år siden var Norge under dansk styre. Den danske kongen var eneveldig. Det betyr at han regjerte uten at folket fikk være med på å bestemme. Det var flere kriger i Europa på begynnelsen av 1800-tallet. Den 14. januar 1814 skrev den danske kongen under en fredsavtale med Sverige, og Norge ble gitt til kongen av Sverige. Dette ville ikke den danske prinsen, Christian Frederik, akseptere. Christian Frederik bodde i Norge og håpet selv å bli konge her. Det norske folk samlet derfor representanter fra alle landsdelene for å lage en grunnlov og velge Christian Frederik til konge i Norge. Norge kom i union med Sverige, og den svenske kongen ble konge over Norge. Norge fikk en folkevalgt norsk nasjonalforsamling, Stortinget, som møtte første gang i oktober 1814. Grunnloven fra 17. mai ble endret slik at Stortinget fikk en sterkere stilling i forhold til Kongen. I Grunnloven av 1814 ble det skrevet noen grunnleggende prinsipper som fortsatt gjelder: Folkesuverenitet: Folket har rett til å styre seg selv. Eidsvoll 1814 112 menn møtte på Eidsvoll den 10. april 1814. Her diskuterte de hvordan landet skulle styres. 17. mai 1814 vedtok de Norges grunnlov. Christian Frederik ble valgt til konge. Men dette kunne ikke den svenske kongen, Karl Johan, godta. Det ble en kortvarig krig, og til slutt måtte Christian Frederik reise fra landet. Maktfordeling: Menneskerettigheter: Makten blir delt mellom Stortinget, Kongen (i dag regjeringen) og domstolene. Ytringsfrihet - Du kan si hva du mener Religionsfrihet - Du kan tro på det du vil Rettssikkerhet - Du har krav på en rettferdig behandling av politiet og domstolene Christian Frederik i gallauniform J. L. Lund (1813). Grunnloven ble laget på Eidsvoll i 1814.. «Eidsvold 1814», O. A. Wergeland (1885). Grunnloven av 17. mai 1814. 14

49 i Grunnloven: «Folket udøver den lovgivende Makt ved Storthinget» Stortingsbygningen 1866 I begynnelsen hadde ikke Stortinget en egen bygning. Men 5. mars 1866 kunne Stortinget flytte inn i sitt eget nybygg, etter en høytidelig åpning. Fra 1871 har det vært møter i Stortinget hvert år. Tidligere hadde det bare vært møter hvert 3. år. Årlige møter la et viktig grunnlag for mer makt til Stortinget. Parlamentarisme Grunnloven av 1814 gav kongen mye personlig makt. Men etter en langvarig strid (forfatningsstriden) om hvordan makten burde fordeles i samfunnet, fikk vi i 1884 et gjennombrudd for parlamentarisme i Norge. Parlamentarismen betydde at kongen ikke lenger stod fritt i valg av statsråder. Dette økte Stortingets makt i forhold til kongen, og regjeringen ble ansvarlig overfor Stortinget. Kampen om makten i samfunnet førte til at folk ble mer interessert i politikk. Det ble organisert politiske partier. Partiene Venstre og Høyre ble stiftet i 1884, og i 1887 ble Arbeiderpartiet stiftet. Fritt og selvstendig 1905 På slutten av 1800-tallet ble stadig flere misfornøyd med unionen med Sverige. En økende norsk nasjonalfølelse og konflikt om utenrikspolitikken var noen av grunnene til misnøyen. Den 7. juni 1905 bestemte Stortinget at unionen skulle oppløses. Den svenske regjeringen krevde at det ble holdt en folkeavstemning. 368 208 stemte for oppløsning av unionen, bare 184 stemte imot. I november ble prins Carl fra Danmark valgt til konge i Norge under navnet Haakon 7. Norge ble et fritt og selvstendig land med en egen konge. «7. juni-værelset» Langlets tegning fra 1857, stortingsbygningen mot Karl Johans gate. Eidsvollsgalleriet 15

Ordforklaring demokrati departement domstol flertallsregjering folkeavstemning folkestyre folkesuverenitet Grunnloven høring innflytelse innstilling kabinettsspørsmål komité konflikt kontrollhøring (åpen) maktfordeling medlem mindretallsregjering mistillitsforslag monarki muntlig spørretime nasjonalforsamling ordinær spørretime parlamentarisme parti partigruppe folkestyre, en styreform der folket styrer gjennom sine valgte representanter. en minister/statsråd er leder for et departement. Hvert departement styrer/administrerer et fagområde som staten har ansvar for. Domstolen bestemmer hvilken straff en person skal få. regjering som har et flertall i Stortinget. folket får mulighet til å si hva de mener om en bestemt sak, slik gir de et råd til Stortinget. - se demokrati. folkets rett til å styre seg selv. lov om hvordan et land skal styres og folkets rettigheter. møte åpent for publikum der komiteene får opplysninger i en sak. en mulighet til å påvirke andre. når komiteen har drøftet en sak, lages en innstilling som viser komiteens meninger og forslag til vedtak. et spørsmål som er så viktig for regjeringen at de ikke kan styre videre uten støtte fra Stortinget. Regjeringen må gå av dersom stortingsflertallet ikke støtter saken. en gruppe av stortingsrepresentanter som arbeider med et fagområde. strid, uenighet. møte der en komité vil ha informasjon om en sak som granskes. makten er delt mellom Stortinget, Kongen (regjeringen) og domstolene. en person som tilhører en gruppe, for eksempel et parti eller en komité. regjering som ikke har flertall i Stortinget. et forslag som uttrykker mistillit til regjeringen. Dersom det får flertall, må regjeringen gå av. et land som har en konge (en monark). statsråder svarer uforberedt på spørsmål fra representantene (se også spørretimen). parlament, en samling av folk som er valgt til å styre landet, folkevalgte. I Norge heter nasjonalforsamlingen Stortinget. statsråden svarer på spørsmål som er sendt inn på forhånd av representantene (se også spørretimen). styreform som betyr at regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget. en gruppe mennesker med felles meninger om hva som er bra for folket og landet. representanter fra samme parti utgjør en partigruppe på Stortinget. 16

partiprogram en oversikt over saker som et parti lover velgerne å arbeide for i Stortinget (stortingsvalgprogram). plenum stortinget i et samlet møte, fulltallig forsamling. politiker en person som arbeider med politikk. regjeringen statsrådene og statsministeren. Gjør (utøver) det Stortinget har bestemt. representant en person som er valgt av folket (en folkevalgt) for å delta i nasjonalforsamlingen, Stortinget. Riksrevisjonen en administrasjon som gjennomgår alle regnskapene til staten. sanksjonere godkjenne, underskrive en lov. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen, kontrollerer offentlige myndigheter. spørretime møte stort sett hver onsdag, da representantene kan stille spørsmål til statsrådene (se også muntlig spørretime, ordinær spørretime). statsbudsjett oversikt over statens inntekter og utgifter. staten administrasjon av et land, styringsform, øverste forvaltningsorgan. Norge styres på tre nivåer; staten, fylkene og kommunene. Staten er det øverste nivået og skal løse felles oppgaver for landet. statsminister leder for regjeringen. statsråd/minister leder for et departement, er medlem i regjeringen. stemme når du deltar i et stortingsvalg gir du din stemme til et parti. stemmerett de som har lov til å delta i valg har stemmerett. I Norge har alle norske statsborgere stemmerett fra det året de fyller 18 år. Stortinget navnet på den norske nasjonalforsamlingen, parlamentet. stortingsflertallet flertallet av medlemmene i Stortinget (mer enn halvparten). stortingspresident den øverste lederen i Stortinget. stortingsrepresentant - se representant. stortingssalen rommet hvor alle stortingsrepresentantene har felles møter, plenumssal. stortingsvalg valg av representanter til Stortinget hvert fjerde år. trontale trontalen er regjeringens planer for landets fremtid. Kongen leser trontalen når Stortinget åpner i oktober. union sammen, fellesskap, ikke selvstendig. Norge var i union med Sverige fra 1814 til 1905. vararepresentant representant som møter når den faste representanten ikke kan møte. vedtak/å vedta et vedtak er det som blir bestemt. å vedta å bestemme, beslutte. votere å gi en stemme i en sak. 17

Partiene som er representert på Stortinget 2009-2013 Arbeiderpartiet Kristelig Folkeparti Sosialistisk Venstreparti Venstre Senterpartiet Høyre Fremskrittspartiet 18

Vil du vite mer om Stortinget og folkestyret i Norge? Gå inn på www.stortinget.no 5. opplag, mai 2012 ISBN 978-82-8196-058-9 Stortingets administrasjon Informasjonsseksjonen Foto: Jiri Havran, Stortingsarkivet/ Teigens fotoatelier, Thomas Fraser, Stortingets informasjonsseksjon, Thorolf Karlsen, Scanpix, Norsk Bildebyrå, Fotofil.no Eli Berge EyeQnet, Forsvarets mediesenter, Bjørn Sigurdsøn, Statsministerens kontor, Kommunikasjonshuset Signatur Norgesfoto, Nasjonalbiblioteket Noen kunstverk er beskåret i forhold til originalstørrelsen. Grafisk utforming: signatur.no 19

Stortingets administrasjon - Karl Johans gate 22, 0026 Oslo - Telefon sentralbord: 23 31 30 50 Stortingets informasjonstjeneste - Telefon: 23 31 35 96 - info@stortinget.no www.stortinget.no