Norges Jeger- og Fiskerforbund NJFF OG FJELLOVEN NJFF og fjelloven Innstilling fra forbundsstyrets ad hoc-utvalg Hvalstad, august 2016 1
Innholdsfortegnelse - Innledning s 3 - Bakgrunn s 3 - Utvalgets sammensetning og mandat s 4 - Fakta om fjelloven og fjellstyrene s 4 - Status for allmennhetens adgang til jakt og fiske i statsallmenningene s 6 - NJFF og fjellovens bestemmelser s 7 - Allmennhetens adgang NJFFs overordnede politikk s 8 - Innspill fra organisasjonen s 9 - Utvalgets vurderinger s 9 Informasjon om tilbudene i statsallmenningene s 10 Inntektssystem for drift av fjellstyrene s 10 Definisjon av innenbygdsboende vs utenbygdsboende s 12 Fiske s 14 Småviltjakt s 14 Villrein s 15 Annen storviltjakt s 15 Samarbeidsavtalen s 15 Avsluttende merknader s 16 - Utvalgets anbefalinger s 16 - Vedlegg o Vedlegg 1 s 18 o Vedlegg 2 s 20 o Vedlegg 3 s 26 o Vedlegg 4 s 29 2
Innledning Forbundsstyret oppnevnte et ad hoc-utvalg i sitt møte 28.11.15 som fikk i oppgave å foreta en gjennomgang av fjellstyrenes praksis når det gjaldt å administrere jakt- og fiskerettighetene i statsallmenningene. Utvalget har gjennomført to møter og to skypemøter. I forbindelse med et todagers møte i Stjørdal ble det gjennomført et åpent møte der Norges Fjellstyresamband, Fjellstyrene i Stjørdal, Selbu JFF og Trondheim kommune bidro med innlegg og faktainformasjon. Norges Fjellstyresamband deltok også på det ene skypemøtet og ga en orientering om Fjellstyresambandet. Utover dette har utvalget innhentet innspill fra egen organisasjon som en del av utvalgets informasjonsinnhenting. Utvalget konkluderte med at tilgangen på informasjon om og fakta rundt praktiseringen av fjellovens bestemmelser om jakt og fiske har vært god, og gitt et tilstrekkelig grunnlag for å komme med anbefalinger overfor forbundsstyret i tråd med mandatet. Bakgrunn Forbundsstyret mottok et brev av 05.06.15 fra Oslo JFF, Bergens JFF, Stavanger og Rogaland JFF, Solemskogen JFF, Trondheim JFF og Åsane JFF vedrørende fjelloven og praktiseringen av denne. Foreningene peker på utviklingstrekk i samfunnet som går i retning av at stadig flere bor i byer/bynære områder og derved ikke får en like tett tilknytning til bruk av høsting av utmarka og jakt- og fiskeressursene. Foreningene er bekymret for hvilken betydning dette kan ha for rekrutteringen til jakt og fiske på sikt, og derved også for i hvilken grad vi vil klare å opprettholde den sterke oppslutningen rundt jakt og fiske i befolkningen som vi har i dag. Jakt- og fiskemulighetene i statsallmenningene utgjør et viktig tilbud for allmennheten, og med den utviklingen vi ser i dag, vil andelen utenbygdsboende som søker jakt- og fiskemuligheter i statsallmenningene bli stadig større, mens andelen innenbygdsboende ventelig vil gå ned. Foreningene stiller spørsmål ved hvorvidt dette også bør gi seg utslag i endringer i fjelloven med tilhørende forskrifter. Forbundsstyret la vekt på at spørsmålene som ble stilt av de seks lokalforeningene berører store og prinsipielt viktige spørsmål. Temaene opptar svært mange jegere og fiskere enten de bor i områder med statsallmenning eller de betegnes som utenbygdsboende. Videre la forbundsstyret vekt på viktigheten av å balansere disse temaene på en best mulig måte som gavner flest mulig jegere og fiskere og som ikke skaper splid i organisasjonen. Forbundsstyret valgte derfor å oppnevne et ad hoc-utvalg som skulle ta en gjennomgang av praktiseringen av fjellovens bestemmelser og fremme forslag til hvordan organisasjonen bør håndtere disse spørsmålene. Det ble lagt vekt på at utvalget skulle ha en sammensetning slik at de ulike interessene ble representert og slik at kunnskap og erfaringer skulle kunne reflektere ulike ståsteder innenfor vår organisasjon. 3
Etter at forbundsstyret fattet sitt vedtak, mottok NJFF en invitasjon fra Landbruks- og matdepartementet om å foreslå aktuelle kandidater til et lovutvalg som skal foreta en gjennomgang av lovgivningen i statsallmenningene. En full gjennomgang av fjelloven inngår i utvalgets mandat. Utvalgets sammensetning og mandat Forbundsstyret oppnevnte i sitt møte 28.11.15 et ad hoc-utvalg som skal foreta en gjennomgang av praktiseringen av fjelloven. Utvalget fikk følgende sammensetning: Bjarte Erstad (Tysnes JFL, forbundsstyret) leder Line Lillebø Osfoss (Oslo JFF) Brynjar Berge (forbundsstyret/njff-oppland) Anders Reitan (leder NJFF-Nord-Trøndelag) Ragnhild Ottesen (leder Stavanger og Rogaland JFF) Bjørn Erik Lauritzen (fylkessekretær NJFF-Telemark) Forbundsstyret har vedtatt følgende mandat for utvalget: 1. Utvalget skal utrede forhold rundt fjellstyrenes praktisering av fjelloven og erfaringer med hvordan allmennhetens adgang til jakt og fiske har blitt ivaretatt og hvordan dette har utviklet seg opp gjennom årene. Videre skal utvalget vurdere om det er behov for endringer i fjelloven med tilhørende forskrift og retningslinjer for å ivareta allmennhetens adgang til jakt og fiske, herunder forholdet mellom innenbygds og utenbygdsboende jegere og fiskere. Utvalget har frist til 1. oktober 2016 med å levere en rapport til Forbundsstyret. 2: Utvalget skal ved behov bistå administrasjonen i arbeidet med å følge lovutvalget som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har varslet at de ønsker å nedsette for blant annet å foreta en gjennomgang av fjelloven. Administrasjonen holder utvalget informert om prosessen. Administrasjonen har ivaretatt sekretariatsfunksjonen for utvalget. Fakta om fjelloven og fjellstyrene Fjelloven regulerer utnyttelsen av «retter og herligheter» i statsallmenningene. Det inkluderer rett til allmenningsbruk, regler om valg og drift av fjellstyrene og saksbehandlingsregler for disse, samt regler om forvaltning av grunneierrettigheter som beite, seterdrift, jakt og fiske. Fjelloven og tilhørende forskrifter gir rammer og regler for fjellstyrenes administrasjon av disse rettighetene. Det er viktig å ha med seg at utgangspunktet for bruksrettighetene ikke ansees å være 4
uttømmende beskrevet i fjelloven, men at det er fastlagt gjennom lang tids bruk. Også når det gjelder utnyttelsen av bruksrettene, så er ikke disse låst til en bestemt tilstand, men det skjer en tidsmessig utvikling av disse. Statskog er grunneier i statsallmenningene, og administrerer grunneierretten i statsallmenningene. Fjellstyrene forvalter bruksrettene, med utgangspunkt i fjelloven og tilhørende forskrifter, herunder jakt og fiske. Allmenningslovgivningen har lang historie, og bestemmelser rundt dette finner man i våre eldste lover. Grunnlaget for allmenningene var de store skog- og fjellområdene som ikke ble benyttet eksklusivt av gårdbrukerne i bygdene, men som ble benyttet av fellesskapet etter behov. På 1500- og 1600-tallet ble det mer fokus på utnyttelse av tømmer og trelast, og dermed også verdien av skogen i områdene som hadde blitt benyttet i fellesskap, og utover 1600- og 1700-tallet ble oppfatning at eiendom som ikke var i privat eie tilhørte kongen. Fordi det var tilgangen på trevirke Kongen først og fremst var interessert i, fikk gårdbrukerne i bygdene beholde rettighetene til beite, seter, tømmer til husbehov og jakt og fiske. Med bedre muligheter for kommunikasjon og et økende antall gårdsbruk, ble det behov for å regulere bruken av også jakt- og fiskeressursene i tillegg til rettighetene som var tilknyttet jordbruket. Fjelloven kom derfor i 1920, og vi fikk fjellstyrer i Sør- og Midt-Norge. Etter 55 år ble fjelloven revidert for å gi loven en tilpasning til samfunnsutviklingen og det som ble vurdert som en tidsmessig utvikling også av bruksrettighetene. Grunnlaget var fortsatt å regulere rettigheter opparbeidet gjennom svært lang bruk. Retten til allmenningsbruk ligger til bygd eller grend som fra gammel tid har hatt slik rett. Også andre norske statsborgere og utlendinger som det siste året har vært og fremdeles er bosatt i landet kan få tillatelse til å drive jakt og fiske. Tillatelse til fiske kan også gis til utlendinger som ikke bor i landet. Fjelloven er delt mellom Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet (jakt og fiske). I korthet sier fjelloven med tilhørende forskrift følgende om jakt og fiske: Alle som skal jakte eller fiske i statsallmenningene må løse jakt- eller fiskekort. I forskrift om jakt, feling, fangst og fiske i statsallmenning heter det at all jakt, felling, fangst og fiske skal utbys på en måte som er akseptabel for allmennheten. Videre heter det i forskriften at dersom det ved jakt/felling av elg, hjort, rådyr, bjørn, ulv, jerv, gaupe, bever og småviltjakt uten hund er nødvendig å regulere antall jegere, skal det påses at det blir en rimelig fordeling mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende jegere/jaktlag. Tilsvarende gjelder ved regulering av antall fiskekort. 5
Forskriften inneholder også bestemmelser om hvilke korttyper som skal være tilgjengelig for jakt, felling, fangst og fiske. Fiske Ale som er eller har vært bosatt i landet siste året har rett under like vilkår til å drive fiske med stang og håndsnøre med unntak av oter. Retten til fiske med faststående redskap er forbeholdt innenbygdsboende. Fjellstyrene kan, dersom det ikke går utover fiskerettshaverne, også gi andre mulighet til å fiske med oter og faststående redskap. Fjellstyrene kan også åpne for at utledninger som ikke følger kravet om å være bosatt i Norge kan fiske. For fiske etter anadrome laksefisk gjelder 4 i lakse- og innlandsfiskeloven. Småviltjakt Alle som har vært bosatt i landet siste året og som fremdeles er det, har rett under like vilkår til småviltjakt uten hund. Småviltjakt med hund kan forbeholdes innenbygdsboende, men fjellstyrene kan åpne for at også andre skal kunne drive slik jakt. Storviltjakt utenom villrein Alle som har vært bosatt i Norge siste året og fremdeles er bosatt i landet har rett på jakt på elg, hjort, rådyr, bjørn, jerv og gaupe. Villrein Innenbygdsboende har rett til jakt på villrein. Fjellstyrene kan åpne for at også andre som er bosatt i Norge kan få jakte villrein. Fjellovens 13 stadfester et generelt forbud mot salg av grunn i statsallmenningene. Det er kun få unntak fra dette generelle forbudet. Fjellovens 2 omhandler retten til allmenningsbruk. Her slås det fast at retten til allmenningsbruk skal kunne utnyttes på en måte som til en enhver tid er i samsvar med rasjonell bruk og som er naturlig etter «tida og tilhøva». I dette ligger at utnyttelsen og bruken av allmenningsretten skal kunne tilpasses den generelle samfunnsutviklingen og den tiden og de forholdene som den gjelder. Utviklingen i forhold til «tida og tilhøva» har vært mest vanlig å se i sammenheng med utnyttelsen av rettighetene knyttet til landbruket, men kan også legges til grunn for utnyttelse av retten til jakt, fangst og fiske. Status for allmennhetens adgang til jakt og fiske i statsallmenningene Utvalget har innhentet statistikk fra Norges Fjellstyresamband for å danne seg et godt bilde av hvordan fjellstyrene praktiserer fjellovens bestemmelser om jakt og fiske. 6
2004 2006 Antall småviltkort m/hund % (gj.snitt) til utenbygdsboende Antall småviltkort u/hund % (gj.snitt) til utenbygdsboende 7291 6149 88,8 % 82,5 % 9688 5606 75,8 % 82,5 % Tabellen gir en oversikt over antall solgte småviltkort og gjennomsnittlig prosentvis andel av kortene som er solgt til utenbygdsboende i de respektive årene. Det er viktig å ha med seg at tallmaterialet fra fjellstyrene ikke inkluderer alle fjellstyrene for de enkelte kategoriene. Tabellen gir derfor mer en indikasjon på status i de to årene. Det er også store forskjeller mellom de enkelte fjellstyrene. Fullstendig oversikt over tallene NJFF har fått tilsendt fra Norges Fjellstyresamband følger vedlagt (vedlegg 1 og 2). Utvalget har hatt en god dialog med Norges Fjellstyresamband rundt innsamling av datagrunnlag. Datagrunnlaget har gitt utgangspunkt for at utvalget har kunnet danne seg et bilde av hvordan fjellstyrene praktiserer fjellovens bestemmelser om jakt og fiske. Fjellstyresambandet har, så langt det har latt seg gjøre, framlagt de datasett som utvalget har etterspurt. Utvalget vil bemerke at datagrunnlaget dels har vært mangelfullt eller gammelt, noe som har medført at det har vært vanskelig å få en god og fullstendig oversikt. Utvalget vil beklage at det ikke finnes en samlet oversikt over hvordan fjellstyrene praktiserer fjellovens bestemmelser om jakt og fiske, men at mye relevant informasjon ligger på nettsidene til de enkelte fjellstyrene. NJFF og fjellovens bestemmelser De senere årene har NJFF hatt en samarbeidsavtale med Norges Fjellstyresamband (NFS). Inngåelsen av denne avtalen markerte slutten på en epoke med en del uro mellom våre to organisasjoner. Diskusjoner omkring praktiseringen av fjelloven og forholdet mellom våre foreninger, jeger og fiskere og fjellstyrene ble for en stor del tatt gjennom media før avtalen kom på plass. En slik situasjon var lite fruktbar, og bidro ikke til å styrke allmennhetens interesser. 7
Gjennom samarbeidsavtalen anerkjenner NJFF prinsippene som ligger nedfelt i fjelloven om at innenbygdsboende har fortrinnsretter til visse former for jakt og fiske, samtidig som det klart framgår at fjellstyrene skal legge til rette også for utenbygdsboende. Norges Fjellstyresamband og NJFF er enig om at vi har noen grunnleggende felles mål som - å legge til rette for en forvaltning som gir levedyktige vilt- og fiskebestander som også i framtiden skal produsere et høstbart overskudd - å sikre muligheten og interessen for å drive jakt og fiske i statsallmenningene - å sikre et attraktivt og forutsigbart jakt- og fisketilbud i statsallmenningene Kopi av samarbeidsavtalen mellom NJFF og Norges Fjellstyresamband følger vedlagt (vedlegg 3). Også Fjellstyresambandet og fjellstyrene har i dag fokus på betydningen av å sikre rekruttering til jakt og fiske, og å bidra til å opprettholde den sterke aksepten storsamfunnet har for våre tradisjoner for å høste av naturen gjennom jakt og fiske. Det gir seg blant annet utslag i hvordan fjellstyrene praktiserer bestemmelsene om jakt og fiske. Mens fjelloven gir fjellstyrene anledning til å forbeholde villreinjakt, småviltjakt med hund og fiske med faststående redskap til de som er definert som innenbygdsboende, så har mange fjellstyrer i dag tilbud om dette også til utenbygdsboende. Riktignok i noe varierende grad og omfang. Likevel har denne utvikling gått i det NJFF har vurdert som riktig retning de senere årene. Samtidig er det en erkjennelse av at det er et ønske om å utnytte de fortrinnene innenbygdsboende har i henhold til regelverket, særlig når etterspørselen er større enn tilbudet. Ikke minst gir dette seg utslag når det gjelder ulike former for jakt. Statsallmenningene er viktige for en betydelig andel av landets jegere og fiskere. Mye tyder på at disse områdene og forvaltningen av dem ikke vil bli mindre viktige i tiden fremover, snarere motsatt. Det er viktig for NJFF å finne en god balanse og bidra til gode diskusjoner og løsninger rundt morgendagens forvaltning av jakt og fiske i statsallmenningene. Allmennhetens adgang NJFFs overordnede politikk NJFF har ved flere anledninger foretatt en definisjon av allmennheten sett i en jakt- og fiskesammenheng. Allmennheten defineres som enhver som søker jakt- og fiskemuligheter. I utgangspunktet tenker en seg da jegere og fiskere i Norge, men definisjonen utelukker ikke at det også kan tas hensyn til andre som ønsker å jakte og fiske. På mange måter kan NJFFs innsats opp gjennom de senere årene inndeles i tre hovedsatsingsområder: - allmennhetens adgang til jakt og fiske - forvaltning av naturgrunnlaget - utøvelse av jakt og fiske 8
I de senere årene har NJFF rendyrket sin allmennhetsprofil og framstår i dag som en organisasjon som legger stor vekt på å ivareta allmennhetens rett og adgang til jakt og fiske. Dette er blant annet en vesentlig bærebjelke for NJFFs brede engasjement i spørsmålet om retten til land og vann, og en sentral motivasjon for at NJFFs arbeid for at Statskog skal bestå som en stor nasjonal grunneier og garantist for allmennheten. Vi har kjempet hardt for å ivareta allmennhetens interesser både i forhold til Finnmarksloven og i forhold til prosessene rundt Samerettsutvalg II. NJFF har aktivt støttet opp om etableringen av Inatur for derigjennom å gi allmennheten et verktøy for på en enkel måte å kunne finne fram til aktuelle jakt- og fiskemuligheter. Fokuset på ivaretakelse av allmennhetsinteressene har ligget til grunn for en rekke vedtak opp gjennom årene slik at NJFF skal ha en sterk og klar stemme som står opp for og taler allmennhetens sak. Når det gjelder jakt og fiske på statsgrunn utenom statsallmenningene, vil utvalget understreke at det ser det som viktig at forbundsstyret arbeider for at dette tilbys jegere og fiskere i gode former og at tilbudene gjøres tilgjengelig for allmennheten gjennom eksempelvis inatur eller på tilsvarende måter. Å ivareta allmennhetens adgang til jakt og fiske har også vært utgangspunkt for NJFFs engasjement i spørsmålene rundt retten til land og vann, både i forhold til Finnmark og i forhold til utredningene for områdene fra og med Troms og ned til nordlige deler av Hedmark og områder i Trollheimen. Innspill fra organisasjonen Utvalget har sendt en anmodning til organisasjonen via fylkeslagene om å komme med innspill om hvilke erfaringer lokale jeger- og fiskerforeninger har gjort seg når det gjelder praktiseringen av fjellovens bestemmelser om jakt og fiske i statsallmenningene. Det har ikke kommet inn mange tilbakemeldinger, men de innspillene som er sendt inn fra organisasjonen viser gjennomgående til gode erfaringer. Utvalget hadde forventet en større respons fra organisasjonen på et tema som i utgangspunktet bør vedrøre mange av våre medlemmer og lokalforeninger. Vedlegg 4 inneholder en oversikt over innsendte innspill. Utvalgets vurderinger De oversiktene som utvalget har hatt tilgang på, er ikke helt fullstendige i den forstand at ikke alle fjellstyrene har oppgitt data på alle områder. Oversiktene viser også at tallene varierer dels betydelig mellom fjellstyrene. Likevel ligger hovedandelen av fjellstyrer nokså likt på de ulike feltene. Etter en samlet vurdering, konkluderer utvalget med at datagrunnlaget det har hatt til disposisjon i stor grad er representativt for situasjonen. Dette samsvarer også med tilbakemeldingene som utvalget har mottatt fra egen organisasjon. Tilbakemeldingene fra egen organisasjon, både skriftlig og på annen måte, understreker at mange av våre lokalforeninger i områder med statsallmenning, er opptatt av at de også i framtiden skal ha en tilgang og en prioritering som innenbygdsboende minst på nivå med dagens situasjon. God tilgang på jakt og fiske i statsallmenningene blir betraktet som et 9
viktig gode for våre medlemmer som er bosatt i disse områdene. Det kommer også til uttrykk gjennom holdninger til spørsmålet om definisjonen av utenbygdsboende og innenbygdsboende i forhold til eventuelle kommunesammenslåinger. De som i dag defineres som innenbygdsboende, er opptatt av at denne kretsen ikke skal utvides ved en kommunesammenslåing. På den andre siden viser brevet som forbundsstyret mottok at medlemmer i «byforeningene» også ønsker god tilgang til statsallmenningene, og de mener at samfunnsutviklingen tilsier at adgangen for utenbygdsboende bør bedres. Utvalget ser at dette er et eksempel på hvordan samfunnsutviklingen kan gi økte spenninger innad i vår egen organisasjon. Disse spørsmålene må derfor håndteres på en nennsom måte. Informasjon om tilbudene i statsallmenningene Utvalget har erfart at god tilgang på informasjon om statsallmenningene og fjellstyrene er viktig. Kunnskapen om statsallmenningene og organisering og drift av fjellstyrene er nok gjennomgående veldig varierende blant våre medlemmer og blant de lokale jeger- og fiskerforeningene. God kunnskap bidrar til et best mulig grunnlag for å informere om jakt- og fisketilbudet i statsallmenningene, samt legge til rette for dialog og samarbeid med aktuelle fjellstyrer- Inatur er den sentrale informasjonskanalen for våre medlemmer. Mye av fjellstyrenes tilbud om jakt, fiske, leie av båter og hytter og annen relevant informasjon er lagt ut på inatur. Inatur er i dag den viktigste informasjons- og salgskanalen for fjellstyrenes tilbud. Utvalget har likevel konstatert at det er mange tilbud hos fjellstyrene som ikke er lagt tilgjengelig for allmennheten i dag. Det må være en klar målsetting at alle tilbudene til fjellstyrene bør ligge på inatur eller være linket til fjellstyrenes nettsider via inatur. Der lokale jeger- og fiskerforeninger administrerer jakt og fiske for fjellstyrene, er det viktig at tilbudene ligger tilgjengelig på inatur. Foreningene må også ha god og målrettet informasjon om tilbudene på egne nettsider og de må benytte NJFFs aktivitetskalender for de tilbudene dette er aktuelt for. Inntektssystem for drift av fjellstyrene Utvalget ser behov for at det rettes et søkelys mot økonomien for de enkelte fjellstyrene. Ut fra den informasjon utvalget har fått gjennom sitt arbeid, er oppfatningen at flere fjellstyrer har nokså stram økonomi. Utvalget har også registrert at myndighetene ved flere anledninger har uttalt at fjellstyrene i større grad må hente sine inntekter fra brukerne. Det vil si at de i stor grad må hente sine inntekter gjennom salg av kort for jakt, fangst og fiske. Fjellstyrene bidrar i stor grad også med å tilrettelegge for friluftsliv og ulike tilbud for en rekke andre brukergrupper enn jegere og fiskere. Friluftslivsilbudene i statsallmenningene kommer alle brukere av disse områdene til gode. Innsatsen som legges ned av fjellstyrene må også sees i et folkehelseperspektiv. Utvalget finner det ikke riktig at myndighetene stiller krav om en jegere og fiskere gjennom kjøp av jakt- og fiskekort skal finansiere driften av fjellstyrene og innsats som kommer hele friluftslivet til gode. 10
Utvalget vil understreke at det bør være en oppgave for myndighetene å legge til rette for at fjellstyrene sikres en grunnfinansiering til sin drift over statsbudsjettet. En slik grunnfinansiering vil sikre at fjellstyrene kan utføre sin samfunnsnyttige innsats og gjennom tilrettelegging for et aktivt friluftsliv bidra til å ivareta folkehelseperspektivet i statsallmenningene. En slik grunnfinansiering må komme i tillegg til de overføringene som fjellstyrene/fjellstyresambandet i dag mottar i form av kjøp av tjenester fra Landbruks- og Matdepartementet og Statens Naturoppsyn sitt tjenestekjøp. Regjeringens friluftslivsmelding ligger nå til behandling i Stortinget. Meldingen ser satsing på friluftsliv som et viktig element i et folkehelseperspektiv. Videre setter meldingen spesielt fokus på det høstingsbaserte friluftslivet. Tilgang på jakt og fiske i statsallmenningene og på annen statsgrunn nevnes spesielt. Utvalget anbefaler at NJFF tar initiativ til å samle friluftslivsorganisasjonene om å be Stortinget rette en anmodning til regjeringen om at fjellstyrene tilføres en årlig grunnbevilgning over statsbudsjettet. I motsetning til annen statsgrunn, har myndighetene fastsatt prisrammer for jakt og fiske i statsallmenningene (villrein, småvilt og fiske). Fjellstyrene kan velge å ha inntil dobbel pris for utenbygdsboende i forhold til innenbygdsboende, da innenfor den øvre prisrammen, jfr forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning: «Prisen på småviltjakt og villreinjakt for utenbygdsboende kan overstige prisen for innenbygdsboende med inntil det dobbelte. Ved prisfastsettelse etter 9 første ledd bokstav b, skal totalbeløpet for hvert felte dyr ikke overstige den øvre prisrammen som er fastsatt for vedkommende kategori dyr. Når statsallmenning blir slått sammen med andre eiendommer slik at småviltjakt/fisketilbudet blir vesentlig forbedret, kan de fastsatte prisrammer overstiges med inntil det dobbelte. Dersom større utmarkstrekninger blir slått sammen til felles kortområder kan fjellstyret med Miljødirektoratets samtykke fastsette særskilt pris på slike felleskort. Prisen for fiske med garn og oter og fiskekort for personer som ikke er bosatt i Norge (utlendinger) kan overstige de fastsatte priser med inntil det dobbelte. For fiske i vassdrag med anadrom laksefisk kan kortprisen overstiges med inntil det firedobbelte av maksimal prisramme for innlandsfisk. Det skal være lik pris for innen- og utenbygdsboende». Mange fjellstyrer velger å benytte mulighetene til å prisdifferensiere mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende, og flere velger også å utnytte denne mulighet maksimalt, dvs en dobling av prisen for utenbygdsboende. Utvalget har erfart at prisforskjellen mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende er viktig for mange i fjellstyrene. Utvalget opplever at for mange av de som velger å bli igjen i bygdene, har god tilgang til jakt og fiske og annet friluftsliv stor betydning. Et ønske med levende bygder må også nedfelle seg i forhold til hvilket tilbud de bør ha tilgang på. Samfunnsutviklingen går i en retning med stadig økende grad av sentralisering, jfr befolkningsframskrivingene fra Statistisk Sentralbyrå. Den generelle befolkningsveksten vil 11
hovedsakelig skje i byer og større tettsteder. Dette gir en utvikling der stadig flere kommer inn i kategorien utenbygdsboende i forhold til tilgangen til jakt og fiske i statsallmenningene. De seks foreningene setter fokus på spørsmål som går rett inn i kjernen på svært viktige spørsmål for mange jegere og fiskere og oss som organisasjon. Dette er vanskelige spørsmål, som det er viktig at vi som organisasjon håndterer på en god måte. NJFF har i flere saker opp gjennom tidene opplevd en spenning mellom by og land innen egen organisasjon. Spørsmål rundt rettighetene i statsallmenningene og forvaltningen av disse har i seg denne konfliktaksen i så stort monn at dersom den ikke håndteres på en god måte, kan den gi organisasjonen store utfordringer. Utvalget vurderer det slik at utfordringene i forhold til fjelloven og praktiseringen av fjellovens bestemmelser om jakt og fiske, i hovedsak er knyttet til følgende forhold: - Spennet mellom å ivareta hensynet til allmennhetens tilgang til jakt og fiske og ønsket om å sikre egen tilgang o Definisjonen av innenbygdsboende/utenbygdsboende o Ønske om/ikke ønske om å forbeholde de jakt- og fiskemulighetene som i dag er forbeholdt innenbygdsboende kun for disse også i framtiden Utvalget ser også en klar tendens til at det er når tilbudet om jakt- og fiskemuligheter blir mindre enn etterspørselen at utfordringene rundt innenbygdsboende og utenbygdsboende får særlig aktualitet. En slik situasjon bidrar også til å presse opp prisene på tilbudene på privat grunn. Dette kommer kanskje først og fremst til uttrykk rundt rypejakt i Sør-Norge. Her er prisene på rypejakt på privat grunn ofte stive. Folk flest ser derfor på mulighetene som finnes i statsallmenningene og på annen statsgrunn som det alternativet som er realistisk for dem. I statsallmenningene sørger de vedtatte prisrammene for å bremse på prisutviklingen. Mange steder i Sør-Norge framstår statsallmenningene og annen statsgrunn som øyer som ivaretar allmennhetens tilgang. Presset på fjellstyrenes tilbud om eksempelvis rypejakt kan være betydelig. Definisjon av innenbygdsboende vs utenbygdsboende Utvalget er opptatt av at samfunnsutviklingen også bør trekkes inn som et grunnlag for vurderingene rundt praktiseringen av fjelloven og hvorvidt det er behov for å se nærmere på om det er behov for å fremme forslag om endringer i fjelloven. Utvalget har derfor foretatt en bred tilnærming til hele temaet, og vurdert alt fra å fjerne skille mellom utenbygdsboende og innenbygdsboende til dagens modell både med hensyn til avgrensninger mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende og fordelingen av jakt og fiske mellom disse gruppene. Utvalget har registrert at spørsmål om definisjonen av innenbygdsboende har vært et tema som har medført stort engasjement i forbindelse med debatten om kommunesammenslåinger. Kommunalog moderniseringsministeren har lagt vekt på at dette ikke skal være et spørsmål som skal stå i veien for å slå sammen kommuner, og at det er gjeldende avgrensninger mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende som kan legges til grunn ved kommunesammenslåinger. Det vil si at Kgl. res. 24 juli 1964 som bestemte at kommunegrensene fra 1956 gjelder i spørsmålet om kretsen av innenbygdsboende, fortsatt skal kunne legges til grunn. Dersom kommunene selv ønsker å utvide kretsen av innenbygdsboende, kan de gjøre det. 12
Utvalget har diskutert dette temaet, og er delt i synet på hva som bør legges til grunn for definisjonen av innenbygdsboende. Flertallet i utvalget mener at gjeldende grenser bør legges til grunn og at det blir opptil de berørte kommunene eventuelt å endre på dette. Flertallet begrunner dette med at det er sterke syn på dette lokalt i områder med statsallmenningene. Det er viktig at man også ivaretar lokalforeningene i disse områdene. Der hvor lokale JFF berøres av eventuelle grenseendringer, bør NJFF sentralt følge opp disse ved behov. Flertallet mener vi bør ha tillit til at eventuelle endringer håndteres av kommunene dersom grensene skal endres. Selvråderetten i den enkelte kommune bør vektlegges. Det skal ha sine fordeler å bo i utkantkommuner, og det er opp til den som bor i utkantkommunene om de ønsker å utnytte tilbudene der. Oversikten over tildeling av jakt og fiske i statsallmenningene viser at også mange utenbygdsboende får tildelt jakt og fiske. Mindretallet i utvalget ønsker at definisjonen av innenbygdsboende skal følge de til enhver tid gjeldende kommunegrensene. Mindretallet mener prinsipielt at alle landets borgere skal ha lik tilgang på statsallmenningene, da disse er et felles eie via staten. Mindretallet mener en slik prinsipiell tilnærming følger naturlig av NJFFs øvrige linje med motstand mot proteksjonisme. Mindretallet ser at det i praksis ikke er mulig, både på grunn av EUreglement og de store motsetningene innad i organisasjonen. Mindretallet viser imidlertid til at ved å følge gjeldende definisjon av innenbygds- og utenbygdsboene så får man ulogiske og uhensiktsmessige skiller mellom innbyggere ikke bare på landsbasis eller regionalt, men også innenfor egen kommune. Ett eksempel som ble forelagt utvalget var Stjørdal kommune, hvor alle som bor i sentrum av Stjørdal defineres som utenbygdsboene i alle fem statsallmenningene som ligger innenfor Stjørdals kommunegrense. Dette viser at problemstillingen rundt innenbygds- og utenbygdsboende ikke kun handler om «storby vs. landsbygd», men at sentraliseringstrendene gir dårligere tilgang til statsallmenningene selv i nærområdene til disse. Mindretallet mener derfor at alle innbyggere i en kommune skal ha samme rettigheter. Utvalget er enige om at fjellstyrene bør unngå særbehandling av noen grupper, eksempelvis hytteeiere. Dette for å unngå at potensielt kjøpesterke grupper får særfordeler på bekostning av allmennheten for øvrig i statsallmenningene. Fremmedgjøring overfor det å høste av naturens overskudd gjennom jakt og fiske, er en voksende utfordring både på bygdene og ikke minst i byene. Det gir seg også utslag i en økende tendens til en menneskeliggjøring av dyr. For NJFF og for en videreføring av våre jakt- og fisketradisjoner er det viktig at flest mulig har kunnskap om og et forhold til jakt og fiske. Det høstingsbaserte friluftslivet må løftes fram. Med en stadig økende bybefolkning, må fokus også rettes spesielt mot å formidle kunnskap om og rekruttere nye jegere og fiskere også her. Utvalget legger vekt på at det er viktig for NJFF å sikre at vi også har bybefolkningen med oss, og at disse har kjennskap til bygdene og interesse for å ta vare på dem. Det er viktig at fjellstyrene er bevisst på utenbygdsboende sine muligheter for å få jakt og fiske i statsallmenningene, og at de derigjennom ser verdien av å sikre disse mulighetene også for framtidige generasjoner, både de som er bosatt i bygdene og de som er utenbygdsboende. Erfarings- og kompetanseoverføring om jakt og fiske mellom generasjonene innenfor familier er ikke lenger like vanlig som tidligere, noe som innebærer at det er viktig å ha fokus på opplæring av nye 13
jegere og fiskere. Utvalget viser til det gode samarbeidet som er i dag mellom vår organisasjon og fjellstyrene, og understreker at dette er et samarbeid som må styrkes og videreutvikles. Vi vet også at terskelen for å komme i gang med praktisk jakt etter avlagt jegerprøve føles høy for mange, og derfor er både godt samarbeid, god informasjon og god tilgjengelighet til jaktbare områder viktig. Fiske Utvalget legger til grunn at både adgang til jakt og fiske og pris er viktig. En prioritert jobb for NJFF bør være å sikre jakt- og fiskemuligheter for allmennheten til en rimelig pris. I den sammenheng vil utvalget også trekke fram at det er et betydelig potensial for fjellstyrene i å videreutvikle og markedsføre fisketilbudet. Utvalget er kjent med at fjellstyrene i Sel og Engerdal har valgt å plukke ut noen fiskevann/elvestrekninger hvor det er innført redskapsbegrensninger slik at det bare er lov å fiske med flue. Selv om de rene fluefiskeområdene utgjør en svært liten del av det totale fisketilbudet i de to statsallmenningene, mener utvalget at det er prinsipielt viktig at adgangen til fiske i statsallmenningene skal være uavhengig av redskapsreguleringer for stangfisket. Utvalget har samtidig registrert at Norges Fjellstyresamband ønsker en diskusjon med NJFF omkring dette temaet, og anbefaler at dette blir gjennomført. Utvalget mener det er grunnlag for en oppmykning av skille mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende når det gjelder bruk av faststående redskap. Situasjonen i mange vann i statsallmenningene er ikke at det fiskes for mye, men derimot at det er rom for å fiske dels betydelig mer enn i det gjøres i dag. Utvalget anbefaler at det åpnes for at også utenbygdsboende kan fiske med oter og garn i statsallmenningene. Utvalget vil understreke at omfanget av garnfisket selvsagt må begrenses slik at fisket gjennomføres på en bærekraftig måte. Fjellstyrene må kunne innføre nødvendige begrensninger i vann som ikke tåler slik beskatning, og derigjennom ivareta hensynet til fiskebestandene og naturgrunnlaget. Småviltjakt Tilbudet om småviltjakt i statsallmenningene har stor betydning for allmennheten. Fjellstyrene bør ha et korttilbud som omfatter all småviltjakt. Dersom hensynet til bestandene tilsier at det er behov for innskrenkninger eller stopp for en av småviltartene, er det viktig at fjellstyrene fortsetter jakta på de øvrige jaktbare småviltartene. Utvalget mener at det er behov for å se nærmere på dagens skille i fjelloven mellom småviltjakt uten hund og småviltjakt med hund. Ut fra den informasjonen som utvalget har hatt tilgang på og de diskusjoner som utvalget har hatt med fjellstyresystemet, er utvalgets oppfatning at tiden har løpt fra fjelloven på dette området. Oppfatninger om at hundejegere tar med seg mere vilt enn støkkjegere og andre oppfatninger rundt hundejakt vs støkkjakt, har i stor grad overlevd seg selv. Dagens ordninger med kvoter eller andre former for reguleringer ivaretar hensynet til bestandene og gir rammer for hvor mye som kan høstes gjennomjakt uavhengig av om det jaktes med hund eller ikke. Å fjerne skillet mellom småviltjakt med og uten hund, må innebære at småviltjakt med eller uten hund blir en rett som er tillagt alle som har vært bosatt i landet det siste året og som fremdeles bor der under like vilkår. Der etterspørselen om småviltjakt er større enn tilbudet, benyttes 60/40- fordelingen. 14
Villrein Mulighetene til jakt på villrein er kanskje den delen av jakt og fiske som er sterkest knyttet til bygdene med statsallmenning. Utvalget vurderer det som uklokt å skulle rokke ved fjellovens bestemmelser om villreinjakt nå. Ut fra de rapporter og innspill som utvalget har mottatt, har mange fjellstyrer også et tilbud om villreinjakt til utenbygdsboende i dag. Dette ser utvalget som positivt. På sikt bør det imidlertid vurderes å endre rammene også for villreinjakt mot en fordeling på 60/40 mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende. Annen storviltjakt Utvalget ser positivt på bestemmelsene som gir alle som har vært bosatt i Norge siste året og fortsatt er bosatt i landet rett til jakt på elg, hjort, rådyr og store rovdyr i statsallmenningene. Etter en gjennomgang av innspillene og faktagrunnlaget som utvalget har hatt tilgang til, synes det som om fjellstyrene praktiserer dette på en grei måte. Utvalget ser målsettingen om en praktisering av en fordeling med inntil 60 prosent av fellingstillatelsene/jaktfeltene som et viktig element for å skape en god balanse mellom hensynet til de innenbygdsboende og de utenbygdsboende. Noen fjellstyrer har eksempelvis kun ett jaktfelt for elgjakt. Slike forhold tilsier etter utvalgets mening at det er behov for å se oppnåelse av en 60/40 prosentvis fordeling over mer enn hvert enkelt år. Utvalget opplever at prisene for elgjakt i statsallmenningene oppleves som høye i flere områder, også sett i forhold til priser på tilgrensende private områder. Det er viktig at tilbudet om elg, og annen hjorteviltjakt i statsallmenningene er rimeligst mulig. Statsallmenningenes tilbud om elgjakt er viktig for å gi allmennheten god adgang til også denne type jakt. Utvalget mener derfor det bør rettes en henvendelse til Miljødirektoratet om at de tar i bruk hjemmelen til å fastsette prisrammer for jakt på hjortevilt, store rovdyr og bever som ligger i 14 i Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning, slik at det fastsettes prisrammer for elg, hjort og rådyrjakt på statsgrunn. Samarbeidsavtalen Samarbeidsavtalen mellom Norges Fjellstyresamband og NJFF er et godt utgangspunkt for å løfte fram det høstingsbaserte friluftslivet og legge grunnlag for tilrettelegging, rekruttering og samarbeid om vilt- og fisketiltak. Utvalget mener at NJFF må vektlegge informasjon om avtalen med utgangspunkt i positivitet rundt samarbeidsavtalen og fokus på avtalen som verktøy for godt samarbeid. Kjennskap til hverandre er et godt utgangspunkt for å finne fram til gode løsninger. Det felles verdigrunnlag og den felles anerkjennelsen av prinsippene i fjelloven i samarbeidsavtalen må kommuniseres bedre. Dette sammen med god informasjon om og tilgjengelighet til jakt og fiske i statsallmenningene må løftes fram. Tilgjengeligheten i statsallmenningene er generelt sett god. Likevel vil utvalget understreke at det er rom for forbedringer, spesielt i forhold til synlighet av og informasjon om tilbudene. Utvalget er innforstått med at noen av utvalgets anbefalinger overfor forbundsstyret vil fordre en gjennomgang av samarbeidsavtalen mellom Norges Fjellstyresamband og NJFF dersom forbundsstyret velger å gå videre med dem. Dette gjelder først og fremst for forslagene om endringer mht rettigheter mellom utenbygdsboende og innenbygdsboende. Utvalget vil understreke at de anbefalte endringene ansees som justeringer som følge av samfunnsutviklingen, mens fjelloven for øvrig ligger fast. 15
Avsluttende merknader Utvalget vil også trekke fram det faktum at nedsalg av annen statsgrunn vil kunne bidra til økt press på statsallmenningene. Ut fra det datagrunnlaget som utvalget har fått tilsendt fra Norges Fjellstyresamband, de erfaringer som er sendt inn fra egen organisasjon og det som har framkommet av informasjon/opplysninger på utvalgets åpne møte i Stjørdal, er utvalgets vurdering at fjellstyrene praktiserer fjellovens bestemmelser på en god måte. Utvalget oppfatter at fjellstyrene utover godt skjønn i sin administrasjon av jakt, fangst og fiske i statsallmenningene. Utvalgets anbefalinger Forvaltningen av statsallmenningene har betydning for samfunnets syn på jakt og fiske. Det er derfor viktig at denne forvaltningen ivaretar allmennheten på en god måte, herunder gjør en fornuftig og god avveining mellom utenbygdsboende og innenbygdsboende når det gjelder tilgangen til jakt, fangst og fiske. Utvalget understeker at det er viktig at allmennheten kan sikres jakt og fiske til rimelige priser i statsallmenningene. Ut fra en samlet vurdering vil utvalget rette følgende anbefalinger til forbundsstyret: - Det foreslås endringer på følgende punkter når det gjelder jakt og fiske: o For fiskerettighetene bør skillet mellom utenbygdsboende og innenbygdsboende fjernes slik at også utenbygdsboende kan fiske med garn og oter. o Fjellstyrene bør ikke innføre reguleringer av fisket med stang og håndsnøre slik at grupper av fiskere ekskluderes fra spesifikke vann og elver. o Skillet mellom småviltjakt med og uten hund bør fjernes slik at alle som har vært bosatt i Norge siste året og som fremdeles er det, har rett på småviltjakt med eller uten hund. o Miljødirektoratet må ta i bruk muligheten for å fastsette prisrammer for storviltjakt - Utvalget er delt i sitt syn på definisjonen av innenbygdsboende og utenbygdsboende i forhold til kommunesammenslåing: Flertallet anbefaler at gjeldende grenser legges til grunn, mens mindretallet mener at det er de til enhver tid gjeldende kommunegrensene som skal legges til grunn. Forbundsstyret bør fastslå NJFFs syn på dette punktet. - Alle tilbud fjellstyrene har skal ligge tilgjengelig på inatur. - Norges Fjellstyresamband og fjellstyrene må ha fokus på å tilrettelegge for god informasjon til sine brukere og allmennheten generelt. Det bør ligge rapporter og oversikter over alle solgte kort av ulike kategorier mm tilgjengelig på nettet, fortrinnsvis også med en samleoversikt på nettsidene til Norges Fjellstyresamband. - Fjellstyrene bør sikres en grunnfinansiering over statsbudsjettet for sin tilrettelegging for et aktivt friluftsliv for allmennheten i statsallmenningene. NJFF bør benytte Stortingets 16
behandling av friluftslivsmeldingen høsten 2016 til å få politisk tilslutning til en slik grunnfinansiering. Hvalstad august 2016 Bjarte Erstad Brynjar Berge Anders Reitan Line Lillebø Osfoss Bjørn Erik Lauritzen Ragnhild Ottesen (s) 17
Vedlegg 1 18
19
Vedlegg 2 Statistikk over fordeling av jaktkort til innenbygds og utenbygds. NFS har samlet inn statistikk fra et knippe fjellstyrer med geografisk ulik plassering. Å innhente denne type data fra alle fjellstyrene vil være svært arbeidskrevende og ta lang tid. Vi har derfor nøyd oss med å ta et utvalg. Det er litt ulikt hvordan kort selges og statistikken foreligger hos det enkelte fjellstyret. Vedlagt følger derfor en kort forklaring og statistikk for det enkelte fjellstyre. For noen er statistikken lagt ved som eget dokument. I forhold til elgjakt er det viktig å være klar over at et innenbygdsboende jaktlag defineres som et jaktlag der over 50% av medlemmene inkludert leder er innenbygdsboende. Det er vanligvis flere utenbygdsboende jegere på innenbygdsboende jaktlag enn motsatt. I statistikken som er oppgitt er det noen som har benyttet definisjonen jaktlag, andre har går ned på jegernivå. Dette framkommer av tekst/tabellene. Håper dette er tilstrekkelig for deres videre arbeid. Ålen fjellstyre og Haltdalen fjellstyre Har satt sammen oversikt over elgjegere fra og med 1995 til og med 2015. Er fordelt på adm av Statskog og av fjellstyrene. Småviltstatistikk fra 1987 til og med 2014. Statistikken for 2015 er ikke klar. Denne er fordelt på innen og utenbygds med og uten hund for alle år. Villreinjakt til utenbygds har ikke Ålen eller Haltdalen fjellstyre praktisert. Innenbygds søkermasse er større enn tildelingen. Håper dette er til nytte. Terje B. Se vedlegg Lesja fjellstyre Småvilt Antall kort Med hund År IB UB IB UB 2015 15 105 12,50 % 87,50 % 2010 26 270 8,78 % 91,22 % 20
2005 37 241 13,31 % 86,69 % 2000 27 314 7,92 % 92,08 % Uten hund År IB UB IB UB 2015 17 129 11,64 % 88,36 % 2010 16 263 5,73 % 94,27 % 2005 49 353 12,19 % 87,81 % 2000 41 307 11,78 % 88,22 % Villreinjakt År IB UB IB UB 2015 183 436 29,56 % 70,44 % 2010 186 179 50,96 % 49,04 % 2005 106 290 26,77 % 73,23 % 2000 - - - - Elg og Hjort Antall lag År IB UB IB UB 2015 2 2 50,00 % 50,00 % 2010 2 1 66,67 % 33,33 % 2005 2 1 66,67 % 33,33 % 2000 1 1 50,00 % 50,00 % Mangler fordeling mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende i 2000, men ut fra kvota så var det ca 80 % utenbygdsboende. Fordelingen gjelder utenbygds- og innenbygds jaktlag (det er vanligvis flere utenbygdsboende jegere på innenbygdsboende jaktlag enn motsatt). Et innenbygdsboende jaktlag defineres som et jaktlag der over 50% av medlemmene inkludert leder er innenbygdsboende. 21
Namsskogan fjellstyre Her kommer noe statistikk fra oss. Vanskelig å si noe om trender... Men er det bra med fugl er det større press på jaktkortene og flere utenbygdsjegere som kommer etter regulert periode. Det er nok også flere innenbygdsjegere som benytter anledningen til å kjøpe seg jaktkort når de vet at det er bra med fugl i skogen eller fjellet. Småviltjegeren er nok også mer fleksibel i dag enn før, det vil si de avventer avgjørelsene med å søke/bestemme seg for jaktområde til de vet mer om bestanden. Ellers kan statistikken det enkelte år bli preget av at det er mye/lite fjellrype et år sammenlignet med at annet som har mere lirype og skogsfugl osv. Under elgjakta ser vi at flere og flere jegere blir "rastløse" etter 4-5 dager og vil videre, enten til ny jakt et annet sted, eller andre forpliktelser. Dette krever at vi har fleksible løsninger for å få tatt ut nødvendige kvoter, og sånn sett mener vi dagskortene på elg er et bra tiltak. Ta kontakt om dere trenger andre eller flere opplysninger. Småviltjakt: *Salget på Inatur skiller ikke på innenbygds/utenbygds og m/u hund. Erfaringsmessig er det flest utenbygdsjeger med hund her. Salget på Inatur skiller ikke på innenbygds/utenbygds og med og uten hund. Andelene oppgitt omfatter også salget på Inatur. Derfor er ikke summen av oppgitte andeler 100% Elgjakt: Antall totalt Innenbygds (antall) Innenbygds (andel) Utenbygds (antall) Utenbygds (andel) År Jege re Fellingsret ter Jege re Fellingsret ter Jege re Fellingsret ter Jege re Fellingsret ter Jegere Fellingsret ter 201 4 71 39 30 17 23,9 43,6 41 22 57,7 56,4 201 0 69 28 36 16 23,2 57,1 33 12 47,8 42,9 200 5* 42 22 52,4 20 47,6 22
199 8 75 45 23 16 21,3 35,6 52 29 69,3 64,4 *Mangler antall jeger i 2005 Innenbygds jegere på utenbygds jaktlag er i statistikken definert som utenbygds. Utenbygds jegere på innenbygds jaktlag er definert som innenbygds. Erfaringsmessig er det mange flere utenbygds søkere på innenbygds jaktlag enn motsatt. Derfor kan den prosentvise fordelingen av jegere være 60/40 i favør utenbygds. Øystre Slidre Hei igjen. Vedlagt ligger en oversikt over fordelingen i Øystre Slidre. Tallene taler for seg, men jeg kan nevne endringen som skjedde i 2012 vedr. fordelingen av elgjakt. Går tydelig fram i oversikten. Med vennlig hilsen Nina Thon Se vedlegg Øyer fjellstyre Småviltjakt: Utenbygds med hund fordeles etter søknad, ca 50 harekort og 45 fuglekort. Resten fritt kortsalg. I 2015 ble all fuglejakt avlyst. Har derfor ikke tatt med tall fra fjoråret Elgjakt: Fordeling etter grunnkvote. I 2015 hadde vi totalt 144 jegere. 63 av disse var innenbygdsboende(43,8%) Reinsjakt: Fjellstyret tildeler i utgangspunktet 10 % av kvota til utenbygds. Flere innenbygds takker vanligvis nei. Ledige kort tildeles utenbygds ihht reservelister. I praksis tildeles mer enn 10 % utenbygds Ta kontakt om noe er uklart Med hilsen Gaute Szacinski Se vedlegg Gausdal fjellstyre For småviltjakt har vi ikke delt statistikk mellom med og uten hund. 23
% År: Innenbygdsboende: Utenbygdsboende: Dgk. Ukek. Ses.k. Sum. Dgk. Ukek. Ses.k. Sum. T.sum. -04 86 5 70 161 754 47 34 835 996 16/84-10 38 13 75 126 722 41 22 785 911 14/86-15 50 3 29 82 290 133 64 487 569 14/86 Fordeling mellom innenbygds-/utenbygds jegere for elg/hjort År: Innenbygdsboende: Utenbygdsboende: Total ant. Jegere % -11 49 76 125 39/61-13 57 76 133 42/58-15 56 76 132 42/58 Fordelinga av grunnkvota er basert på 60/40 fordeling mellom innenbygds og utenbygds jaktlag. Håper dette gir god nok data for NJFF sitt arbeide. Hører fra dere om det er spørsmål rundt dette. Mvh Gausdal fjellstyre v/ Ingeborg Ørslien Snåsa fjellstyre Hei, Vi har dessverre ikke tid til å gå gjennom dette grundig nå, men i hvertfall de siste 10 årene så har det vært ganske stabilt med fordeling på småviltjakt og elgjakt. På elgjakt er 60 % av valdene fordelt til innenbygdsboende, og slik har det vært i mer enn 10 år. Det er i hovedsak flere utenbygdsjegere på innenbygdslag, enn motsatt. 24
På småviltjakt er det kun en liten prosent innenbygdsboende som jakter i forhold til utenbygdsboende, her er trenden at det er litt færre innenbygdsboende som jakter. Hilsen Vidar Ringebu fjellstyre Hei. Reinsjakta har 30/70- fordeling her (30 % til utenbygds og 70% til innenbygds), og dette følges fast ved korttildeingen. Kort til utenbygdsboende som kommer inn igjen før jakta selges alltid til utenbygdsboende, og slik er det under jakta også. (kan være noen få unntak helt på slutten av jakta, men da kan det gå begge veger) Småviltjakta må utenbygds søke på, mens innenbygds får kjøpe kort fritt. Som du ser av tabellen, så går likevel langt flere kort til utenbygds enn til innenbygds (Kan vel tenkes at mye hyttefolk i kommunen er en viktig årsak til dette). Solgte kort Solgte kort % ub % ib 2015 83 17 2014 89 11 2012 93 7 2011 92 8 2010 91 9 2009 91 9 2008 93 7 2007 94 6 2006 96 4 2005 94 6 2004 93 7 2003 93 7 2002 90 10 2001 91 9 2000 91 9 1999 92 8 Når det gjelder elgjakta (ikke hjortejakt i statsallmenningene i Ringebu), så er det en 40/60 fordeling, hvor 40% skal gå til utenbygds lag. Antall jaktfelt for elg har variert litt, så det er ikke helt lett å følge denne fordelinga. 2015: 4 felt innebygds, 3 felt utenbygds 2010: 5 felt innenbygds, 5 felt utenbygds 2005: 4 felt innenbygds, 3 felt utenbygds Mvh Gunny Beate Segelstad Kontorsekretær Ringebu fjellstyre 25
Vedlegg 3 Samarbeidsavtale mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Norges Fjellstyresamband (NFS) Avtalen bygger på at NJFF og NFS har grunnleggende felles mål og at medlemmene i NFS forvalter svært viktige områder for NJFF sine medlemmer. NJFF og NFS har følgende felles mål: 1. Vi vil sikre en forvaltning av statsallmenningene som gir levedyktige vilt- og fiskebestander som også i fremtiden produserer et høstbart overskudd. Vi skal derfor: Bidra til forsvarlig arealbruk, unngå biotopfragmentering og bidra til minimalisering av uheldige konsekvenser av menneskelig ferdsel Motarbeide forsuring/forurensning, herunder biologisk forurensning 2. Vi vil sikre muligheten og interessen for å drive jakt og fiske i statsallmenningene Vi skal derfor: - Sikre muligheter til å utøve jakt, fangst og fiske, samt utføre kalking og aktuelle kultiveringstiltak i og utenfor verneområder - Rekruttere nye generasjoner og befolkningsgrupper til jakt, fiske og friluftsliv - Bidra til å synliggjøre og oppfordre til samarbeid lokalt i forbindelse med kurs og opplæringsvirksomhet 3. Vi vil sikre et attraktivt og forutsigbart jakt- og fisketilbud i statsallmenningene Vi skal derfor: - Sørge for god tilrettelegging for jegere og fiskere - Ha god informasjon om tilbudene - Ha god kvalitet og akseptabel pris på jakt- og fisketilbudene NJFF og NFS er enige om: Jakt og fiske i statsallmenningene representerer viktige bruksretter der innenbygdsboende har fortrinnsretter til visse former for jakt og fiske. Fjellstyrene legger også aktivt til rette for utenbygdsboende. Dagens prisrammer og faktiske priser for jakt, fangst, felling og fiske i statsallmenningene er akseptable. Inntektene fra jakt og fiske er nødvendige for at fjellstyrene kan opprettholde en forsvarlig forvaltning. Jakt og fisketilbudet med tilhørende aktiviteter som hundetrening, skyting, kursing, guiding og lignende, skal videreutvikles både med tanke på å fremme næringsgrunnlaget i allmenningsbygdene og som rettighet og gode for jegere og fiskere. Slike aktiviteter bør utvikles i samarbeid mellom fjellstyret og lokal jeger- og fiskerforening. 26