Korsang for god helse

POSITIV Nr. 2-2012 Kr. 39,-. Ingrid Bjørnov: Korsang for god helse RETURUKE 33 1 INTERPRESS NORGE Har ikke lyst på sex Regjeringen står til stryk Vår afrikanske drøm Partier uten program positiv NR 2 2012 foto: Mette randem

CARING FOR BODY AND MIND 43-KAL-MAR-11-THAU www.abbott.no

SLØYFA «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/ aids problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/ aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den i mot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids 12 20 28 30 POSITIV UTGIVER: HivNorge Christian Krohgs gate 34 0186 Oslo innhold: PARtier uten mening Med unntak av Rødt har ingen av de politiske partiene noe om hiv og aids i programmene sine, men de tar gjerne imot innspill fra organisasjonene slik at det kan tas med når de utarbeider program for stortingsvalget neste høst. står til stryk Høyres helsepolitiske talsmann, stortingsrepresentant Bent Høie, mener regjeringens hivpolitikk står til stryk på alle områder. - Utviklingen ser ikke ut til å bekymre myndighetene, sier han. pep-behandling Såkalt PEP-behandling kan gis til personer som har vært i en risikosituasjon og frykter hivsmitte, men det kan av og til vise seg vanskelig å få dette i tide. ingen sexlyst En hivpositiv gutt på 31 år skriver og sier han ikke har lyst på sex lenger. Sexolog Haakon Aars svarer. Ansvarlig redaktør Evy-Aina Røe Redaksjon/layout: Arne Walderhaug VÅR AFRIKanske drøm Gina og Andrea fikk et drømmetilbud. Ville de jobbe sammen med Mama Levina ved foten av Kilimanjaro i fjorten dager? Hun tar seg av en ungeskokk som lever med hiv. Men turte de? Afrika er nå en ting, men hiv? et liv med hiv Camilla er 32 år, utdannet arkivar og med jobb i offentlig sektor. I 2006 fikk hun beskjed om at hun sannsynligvis var hivpositiv tre dager før hun skulle gifte seg. Ekteskapet havarerte, hun slet med depresjoner, men med stå-på-vilje kjempet hun seg tilbake til livet. korsang for god helse 14 Bidragsytere Evy-Aina Røe Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Haakon Aars Johan Hougen Trykk Merkur Trykk A/S, Oslo ISSN 0809-9391 Sang styrker immunforsvaret. Hivpositive burde dermed som en aller minste lille foranstaltning mot infeksjoner synge i dusjen. Alt påvirkes av musikk som også virker avspennende, aktiviserende og stabiliserende sier artisten Ingrid Bjørnov. FORMIGIVING: Concorde as 4 6 positiv NR 2 2012 3

AKTUELT Gina og Andrea fikk et drømmetilbud. Ville de jobbe sammen med Mama Levina ved foten av Kilimanjaro i fjorten dager? Hun tar seg av en ungeskokk som lever med hiv. Men turte de? Afrika er nå en ting, men hiv? Av Olav André Manum Vår afrikanske drøm Ja, turte de? Smitter det ikke lett? Risikerte de ikke å komme hjem som hivpositive hvis de jobbet med og hadde nærkontakt med trygghetssøkende hivpositive barn? Vennene våre trodde vi var gale som i det hele tatt tenkte på noe slikt, forteller Gina Aasen. Men jentene er engasjerte og bevisste og ville gjerne dra. Allerede som trettenåringer samlet de inn penger i lokalsamfunnet til barnekreft-sykehuset i Tsjernobyl etter atomkatastrofen der. Foreldrene våre var positive til prosjektet, forteller Andrea Moe Jacobsen, men de var redde og nølende også. Hennes far har selv deltatt i hjelpearbeid i katastrofeområder, både i Pakistan og på Haiti. Så også for foreldrene var hiv en bøyg å komme over. Hvordan smitter det egentlig, hva kan man gjøre for å beskytte seg? Hva er det vi ikke trenger å være redde for? Hvordan smitter hiv ikke? De søkte litt på nettet, men mye av informasjonen der er høydramatisk og ikke akkurat egnet til å berolige. Mye av det som finnes på nettet er dessuten direkte feil. Far sier ikke så mye, forteller Gina, men jeg kunne se at han ikke likte tanken. Mor hevdet at hun ikke var så redd for hiv som for alt det andre som kunne skje. Jeg sa bare til henne, Mor, jeg er 18, jeg drar uansett hva du mener! Men uansett om jentene skulle betale alt selv med sparepenger og ekstrajobbing, så var det viktig og riktig å få foreldrene med på laget. Da trengtes bedre og riktigere informasjon om hvordan hiv smitter og ikke smitter, betydningen av behandling og medisiner og lignende. Vi lærer ingenting om hiv på skolen, hevder Andrea, men vi vet jo at hiv smitter gjennom sex. Men vi regnet jo ikke med å ha sex, og vi var heller ikke redde for å bli voldtatt. Men å ha nærkontakt med hivpositive barn, hva om de skjærer seg og blør, og hva om de hoster og vi får spyttdråper på oss. Kan vi smittes på den måten? Det var vi veldig usikre på og foreldrene også. Det er imidlertid lang tradisjon i Norge for at informasjon og kunnskap kan endre holdninger og dempe redsel. Einar Lyngar, som er lærer på Folkehøyskolen i Ringsaker og en slags mentor for jentene, og dessuten var med på å organisere turen, tok kontakt med HivNorge for å få informasjon både jentene og foreldrene deres kunne stole på. Andrea og Gina er enige om at informasjonen de fikk fra HivNorge var tilstrekkelig til å berolige både dem og foreldrene. De snakket om ubeskyttet sex, smitteoverføring på sykehus via urene sprøyter eller gjennom blodoverføring av blod som inneholder hiv. Men alt det er ting som man stort sett klarer å unngå, sier Andrea. For oss var det kjempeberoligende å få høre at det må sju liter til for at smitten skal kunne overføres via spytt. Dessuten fikk vi forsikringer om at vanlig sosial omgang, det å tørke vekk tårer, gi ungene en klem eller sette på et plaster på et skrubbsår ikke innebærer noen fare. Det var viktig for dette Det vi fikk oppleve av kjærlighet og solidaritet kurerte oss for bortskjemte og tertefine holdninger... Andrea og Gina er jo ting som er uunngåelige når man jobber på et barnehjem. HivNorge forsikret oss også om at hivsmittet blod på hel hud heller ikke utgjorde noen fare. Så egentlig var det jo veldig lite for ikke å si ingenting -- å være redd for! Det var også foreldrene enige i. Einar Lyngar sto for organiseringen og opplegget av reisen. Han var også med på første delen av turen og jentene forsikrer at de ikke ville ha reist uten ham og hans erfaring. Men hos Mama Levina, som hadde gjort om sitt eget private hjem til et hjem for de hivpositive barna, var de alene. Kun utstyrt med et telefonnummer til Lyngar slik at de skulle kunne få tak i ham i nødsfall. Noe nødsfall oppsto aldri. Men opplevelsen på barnehjemmet hvor 21 barn bor sammen med Mama Levina ble en erfaring for livet. Mama Levina er egentlig pensjonist og har jobbet i en av SOS-barnebyers landsbyer i Kenya. Men hun tok med seg tre hivpositive barn derfra og hjem til seg selv da hun pensjonerte seg. Årsaken var ganske enkelt at disse barna hadde det vanskelig i landsbyen. Flere hivpositive barn kom til når folk fikk høre om at hun tilbød hjelp til hivpositive barn. Slektninger til hivpositive barn kom og leverte dem hos mammaen fordi de visste at hun ikke ville si nei. Nå er det 21 unger der. Den yngste er tre år, den eldste 19. Forholdene er til dels kummerlige. Fem 4 positiv NR 2 2012

foto: privat Andrea og Gina møtte en helt annen levestandard enn de var vant til fra Norge. Her hjelper de til med oppvasken. På bildet til høyre ser vi Mama Levina med barna hun har i pensjon. gutter må for eksempel dele én vanlig seng. Mama Levina får 700 kroner i måneden i pensjon. Det skal dekke drift av barnehjemmet og mat til alle. I tillegg skal ungene ha klær og skolepenger. Det er lett å tenke seg at Andrea og Gina derfor møtte en helt annen levestandard enn jentene var vant til fra Norge. At til dels bryske elefanter gikk fritt i bushen utenfor barnehjemmet gjorde ikke situasjonen lettere. Det hendte vi lengtet hjem, sier Gina, men det vi fikk oppleve av kjærlighet og solidaritet kurerte oss for bortskjemte og tertefine holdninger. Vi ble raskt en del av fellesskapet og fikk skikkelig kontakt med ungene. De har allerede bestemt seg. Neste år skal de tilbake, da skal de ha med seg foreldrene og kanskje flere venner. Etter hjemkomsten har Gina og Andrea dessuten reist rundt i lokalmiljøet og fortalt om sine opplevelser. Lions Club Ringsaker og Heggedal vil fortsette hjelpen. Blant annet med å finansiere strøm, slik at barnehjemmet kan skaffe seg et kjøleskap og en fryser for å utnytte maten bedre og kaste mindre. Mama Levina håper også at hun kan bygge på et lite anneks for å gi ungene litt bedre levekår. Gina og Andrea er russ neste år. Da håper de at russen på Ringsaker kan samle seg om en humanitær aksjon til fordel for Mama Levina og ungene hennes. For hun tar hele tiden i mot flere. Det er mange hivpositive barn i Kenya. De to engasjerte jentene hadde med seg en solid leksjon i betydningen av solidaritet, medmenneskelighet og kjærlighet i bagasjen hjem fra Mama Levina i Kenya. De har sett med egne øyne at enkeltmennesker kan gjøre en innsats som monner. Vi er ikke maktesløse. positiv NR 2 2012 5

6 positiv NR 2 2012

Tekst: olav andré manum - foto: arne walderhaug Ett skritt om gangen ET LIV MED HIV Camilla er 32 år, utdannet arkivar og med jobb i offentlig sektor. I 2006 fikk hun beskjed om at hun sannsynligvis var hivpositiv tre dager før hun skulle gifte seg. Indirekte førte diagnosen til at første ekteskap havarerte og Camilla slet med depresjoner og angst. Men med stå-på-vilje, evne til å by på seg selv og en smittende humoristisk sans kjempet hun seg tilbake. Her forteller hun hvordan. August 2006: Tre dager før hun skulle gifte seg fikk Camilla brev fra smittevernlegen. Hun måtte ta en hivtest. En person hun hadde hatt et kjærlighetsforhold til noen år tidligere hadde testet positivt og i forbindelse med smitteoppsporingen hadde han nevnt henne som en tidligere partner. Camilla ble sannsynligvis smittet fem år før hun fikk dette brevet. Hun hadde aldri vært syk og tanken på at hun kunne ha hiv hadde aldri streifet henne. Hiv var ikke noe som angikk jenter som henne. Hiv handlet om innvandrere, prostituerte, homoer og stoffbrukere, ikke livsglade norske jenter som ubekymret levde ut kjærlighetens gleder med sine faste partnere. Nå hadde hun sågar funnet seg en mann hun var glad i og skulle gifte seg med. Om tre korte dager. Hva nå? Jeg fortalte det til min kommende ektemann med det samme, forteller hun. Han støttet meg. Vi testet oss begge to. Han testet negativt. Han var sikker på at dette skulle vi klare å komme oss gjennom sammen. Bryllupet gikk som planlagt. Men etter bare seks måneder skilte de to lag. Hiv kom i veien og de taklet problemet på svært ulike måter og i hvert fall ikke sammen. Jeg fikk CAmilla trøen tobekk (32) LØRENSKOG «Hiv er ikke lenger er en dødsdom. Det at mange tror det, gjør det så forferdelig vanskelig å være åpen.» ikke den omsorgen jeg følte jeg trengte, sier Camilla. Endte godt Camillas historie endte godt. To år etter skilsmissen traff hun en ny mann. Det vokste frem sterke følelser mellom dem. Camilla var helt fra starten av åpen om sin status. Han har vært med til legen, og han oppsøker selv aktivt informasjon om hiv, og er oppmerksom på Camillas behov for omsorg. Også han er åpen om min status blant sine venner og i sin familie. Det har vi vært enige om fra starten. Jeg har vært redd for at de skal synes synd på ham, se ham som han som ikke klarte å få seg noen annen dame enn ei som var hivpositiv, liksom. Men slik har det ikke vært. Jeg er trygg på den plassen vi har i hverandres liv, sier hun og tegner et fint bilde av en varm og omsorgsfull mann. 32-åringen er opptatt av at folk skal få høre de gode historiene om at det går an å leve godt med hiv. Hun tror at om flere sto frem ville det få positive ringvirkninger. For henne har det vært en positiv opplevelse å leve med åpenhet om sin hivstatus, men hun er også tydelig på at hun anbefaler andre i samme situasjon med å ta åpenheten skritt for skritt. Begynn med noen du er positiv NR 2 2012 7

ET LIV MED HIV Tre dager før hun skulle gifte seg fikk Camilla beskjed om at hun sannsynligvis var blitt smittet med hiv. Hun og kjæresten giftet seg likevel i full forvissning om at dette skulle de klare sammen. De ble skilt etter seks måneder. Det gikk to år før hun traff sin nåværende mann. trygg på noen som står deg nær, anbefaler hun. Går man for fort frem, slår det ofte tilbake på den hivpositive som føler at hun mister kontroll over livet sitt. Det bør man unngå. Følelsesmessig turbulens For Camilla er også nokså tydelig på at det var to turbulente år, rent følelsesmessig fra skilsmissen og til hun traff sin nye ektemann. Hun har strevd med depresjoner og innrømmer at tanken på selvmord streifet henne, men var aldri noe reelt alternativ. Hun ville leve, og leve best mulig, det var hun sikker på. Men det var mange følelser som skulle bearbeides, spørsmål hun måtte ha svar på. Det var mye gråt, forteller hun. Det var en følelsesmessig berg- og dalbane. Jeg var hele tiden redd for å bli avslørt, redd for at folk skulle kunne se det på meg. Det var et slit. Jeg gikk til psykolog, det hjalp. Men mest av alt hjalp det å delta i kvinnegruppa på Aksept. På støttesenteret møtte jeg andre i samme situasjon og fikk hjelp til å forstå, sette ord på følelsene og få orden på tankene, akseptere livet som det var. Det er ingen bedre terapi enn det å treffe andre i samme situasjon og møte den forståelsen og empatien som bare de kan gi, sier hun med mer enn et snev av takknemlighet i stemmen. Hun forteller for eksempel om at hun søkte seg partnere, hun ville gjerne treffe noen å dele livet med. Men når skulle hun fortelle? Når var det riktige øyeblikket? Jeg fortalte det alltid før sex, dersom sex var aktuelt, sier hun. Det kunne gi ymse opplevelser for å si det mildt. Hun har opplevd både å bli tatt vare på og kastet på dør midt på natta. Jeg gråt mens jeg gikk hele veien hjem, sier hun, jeg turte rett og slett ikke å ta taxi. Slike opplevelser kjentes det godt å få luftet ut og snakket om i kvinnegruppa på Aksept, mener hun. De skjønner det på en annen og bedre måte enn venninnene. Bedre informasjon i skolen Skolen og skoleplanene har forsømt seg, mener Camilla. De forteller ikke elevene tydelig nok at alle kan rammes av hiv, at det ikke bare handler om homofile og stoffbrukere. Det var en av grunnene til at både den hun ble smittet av og hun selv ble smittet mener hun. Vi begynte med kondom, men etter hvert som følelsene utviklet seg og vi ble glade i hverandre, sluttet vi med det. Det var helt naturlig. Vi tenkte overhodet ikke på hiv. Jeg var vel sett i ettertid ganske naiv. Camilla bærer ikke noe nag til ekskjæresten som smittet henne. Hun sier de fortsatt er venner og har fått bedre kontakt etter at hivstatus var et faktum. Men hun synes også skolen bør ta mer ansvar for å formidle at hiv ikke lenger er noen dødsdom. For det at mange tror det, gjør det så forferdelig vanskelig å være åpen. Jeg begynner alltid med å si at jeg har noe viktig å fortelle dem, 8 positiv NR 2 2012

sier hun, jeg starter med: Jeg har hiv, men det går bra med meg! Det er viktig å få sagt med en gang at jeg lever, har tenkt å fortsette med det en stund, og at jeg har det bra, ler hun. Det er ingen bedre terapi enn det å treffe andre i samme situasjon. Hun ler i det hele tatt ofte, Camilla, hun formidler masse humor og har en stor dose selvironi. Dette kommer godt med når man skal gå løs på oppgaven med å fortelle andre om sin positive hivstatus. Moren var den første hun betrodde seg til. Hun tok det pent. Deretter kom familien. Til å begynne med var det vanskelig. Hun skjønte fort at hun ikke måtte gå for raskt frem. Ett skritt ad gangen. La følelsene og selvtilliten holde tritt med prosessen. Fremfor alt var det viktig å unngå følelsesmessige tilbakeslag, unngå at hun ikke orket mer om hun fikk en negativ reaksjon i fleisen. Det var ikke enkelt, men det gikk lettere og lettere. Lever i den moderne verden Alle aldersgrupper kan forstå hva dette dreier seg om. Bare vi legger til rette for at de skal forstå og de selv vil. Både familien og vennekretsen er moderne mennesker, sier hun, de lever i dagens verden og vet at seksualitet er en del av livet, noe alle driver med, men som langt færre snakker om. Camilla ler igjen. Hun har bare i veldig liten grad opplevd at det blir knyttet skyld og skam til hiv på grunn av at det er en seksuelt overførbar infeksjon. Det var verre for meg før, sier hun, da var jeg flau over å snakke om flaue ting. Det har jeg lagt av meg. Det har jeg lært i kvinnegruppa på Aksept. Skal vi snakke om hiv må vi også klare å få hull på den tabubelagte byllen som seksualitet er. Hun er også tydelig på at det er viktig at vennene og familien føler seg trygge på at det er OK å stille teite spørsmål. Det er åpenhet som er nøkkelen til fremgang på dette feltet, mener hun. HivNorge ble med på jobben Den største bøygen i forhold til å informere omgivelsene sto nok på jobben. Hun ønsket ikke å skjule seg der heller. Men hvordan skulle hun gripe det an? For å få hjelp tok hun kontakt med HivNorge og ble nærmest både coachet og peppet av generalsekretær Evy-Aina Røe. Hva ville hun med åpenheten? Kom hun til å orke det? Hadde hun tenkt gjennom konsekvensene? Røe stilte opp og ble med på jobben, da sjefen innkalte til møte fordi at Camilla hadde noe viktig å fortelle kollegaene. positiv NR 2 2012 9

ET LIV MED HIV Camilla ler ofte og mye. Humøret har hjulpet henne gjennom den følelsesmessige turbulensen den positive hivtesten var opphavet til og humøret har styrket henne i overbevisningen om at åpenhet er det beste middelet hivpositive har til å bekjempe frykt og fordommer. Sjefen min var helt super, sier hun, og det var utrolig godt å ha Evy- Aina Røe til stede. For da kunne jeg bare snakke om meg og overlate de faglige spørsmålene til henne. Det var utrolig godt å ha henne å lene seg på akkurat der og da, ler hun. Dermed har hun også våget å trekke åpenheten sin enda lenger ut i det offentlige rom og har latt seg intervjue både i tidsskriftet Kamille og i NRK. Camilla tror det betyr noe, at åpenhet er med på å endre holdninger til mennesker som lever med hiv. Problemer i helsevesenet Det betyr ikke at livet som hivpositiv utelukkende er en dans på roser. Uavhengig av hivdiagnosen sliter Camilla med en del ryggproblemer og har jevnlig kontakt med helsevesenet. Her møter hun mange underlige, for ikke å si støtende og diskriminerende holdninger og spørsmål: En ryggspesialist jeg var blitt henvist til spurte om jeg gikk på noen medisiner. Ja, hivmedisiner, svarte jeg. Da så han lenge og undrende på meg før han spurte: Er du narkoman eller prostituert? Det er vanskelig å etablere noe tillitsforhold til en helsearbeider etter en slik runde, mener Camilla. Hun har også byttet medisiner et par ganger, ikke pga problemer men det at det stadig kommer nye medisiner og gjerne færre piller å ta om gangen gjør det enklere å prøve seg frem til den riktige for henne. Hun har en god dialog med både hivlegen og apotekdamen. Den aller største bøygen er imidlertid at hun og ektemannen gjerne vil ha barn, men at hans sædkvalitet er for dårlig til at de får det til etter naturmetoden. Men hjelp fra helsevesenet får de ikke. Det er ikke tillatt i Norge å hjelpe hivpositive til å få barn. Det synes Camilla er utrolig tåpelig og inkonsekvent. Vi kan jo ha usikker sex for å få det til, sier hun, og akkurat det har jo opp til våre dager vært forbundet med strafferettslig ansvar. Det er jo ikke særlig logisk. Danmark velger å prioritere egne borgere og hjelper ikke lenger nordmenn som kommer i et slikt ærend. Spania vil bare hjelpe dersom man bruker egg fra en kvinne som ikke er hivpositiv, så det er heller ikke aktuelt å dra dit. I Storbritannia kan de hjelpe, men det er koster mange penger. Siden det ikke er lov til å få hjelp her i landet så må alt betales av egen lomme. Loven bør endres, og temaet må bli satt på dagsordenen, mener Camilla. Men vi er en så liten gruppe at vi ikke teller stemmemessig. Dermed blir vi samtidig umyndiggjort og usynliggjort. Vårt menneskeverd undergraves, sier Camilla og for en gangs skyld er hun ordentlig alvorlig, og legger til at Bioteknologinemnda avgjør, og til syvende og sist er det medlemmenes personlige syn som blir bestemmende. Det er ikke rettferdig, mener hun. Stadig like alvorlig. 10 positiv NR 2 2012

Jeg er mer enn hivpositiv HivNorge inviterer til en helg sammen med andre hivpositive, hvor man deler erfaringer om det å leve med hiv. Målsettingen er gjennom selvhjelpsarbeid å sette seg i bedre stand til å håndtere hverdagen. Dette er en arbeidshelg om møtet med deg selv og omverdenen, og hvor man bruker fellesskapet som arbeidsarena og møteplass for å ta tilbake plassen i sitt eget liv. Seminaret blir ledet av Norsk Selvhjelpsforum. Seminar 5.-7. oktober 2012 ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK Påmelding: Det er begrenset antall plasser, og påmelding er bindende. Du kan melde deg på via telefon: 21 31 45 80 epost: post@hivnorge.no www.hivnorge.no Siste frist er 21. september 2012. Egenandel for seminaret er 600 kroner (300 for medlemmer av HivNorge), og inkluderer hotellopphold og alle måltider. Utenbys deltakere får reiseutgifter til Oslo dekket etter rimeligste reisemåte. Du må beherske norsk. HivNorge er en partipolitisk og religiøst uavhengig nasjonal interesseorganisasjon hvis oppgave er å sikre hivpositives rettigheter og interesser i samfunnet. Norsk selvhjelpsforum (NSF) er en rådgivnings- og samarbeidspartner for offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og andre. positiv NR 2 2012 11

REPORTASJE Hva mener partiene? Hvor bevisste er de politiske partiene på spørsmålene og utfordringene hiv representerer? Spørsmålet kan stilles i medisinsk sammenheng, i forhold til folkehelsen, kunnskapsnivå, menneskerettigheter og straffelov. Og spørsmålet er viktig å stille til partiene når de nå tar fatt på arbeidet med å skrive sine politiske programmer for neste stortingsperiode. Positiv har stilt spørsmålet etter at Hiv- Norge først sendt ut et forslag til en programklausul om hiv til de ulike partiene. Rødt har allerede behandlet et forslag til nytt arbeidsprogram for kommende periode. Programmet er ikke ferdigstilt, og vi kommer til å jobbe videre med dette, sier Fredrik V. Sand, kontorsekretær i Rødt, til Positiv. Programmet inneholder et krav om øremerking av statlige midler blant annet til Helseutvalget for bedre homohelse og HivNorge, og gode formuleringer for LHBTs rettigheter og kampen mot diskriminering, men personer som lever med hiv i Norge er ikke tatt med i disse formuleringene. Vi vil imidlertid gjerne ta i mot innspill fra HivNorge på dette feltet, sier Sand. Sosialistisk Venstreparti: I det nåværende arbeidsprogrammet, finnes det lite å lese om hiv i SVs program. I en passus under kapittel 11, Fred og Solidaritet, forplikter partiet seg til å bekjempe patentrettigheter som gir den internasjonale farmasøytiske industrien store inntekter, men samtidig forhindre at fattige mennesker i fattige land får tilgang til livsforlengende og forebyggende medisiner. Om hivpositives situasjon i Norge, behovet for forebygging og opplysning samt hivpositives rettigheter, sier programmet intet. Men i et landsmøtevedtak fra 2011 forplikter partiet seg som det eneste på Stortinget til å bekjempe bestemmelsen(e) i straffeloven som kriminaliserer hivsmitte og det å utsette andre for slik smitte. Partiet krever at paragrafen(e) enten må fjernes eller endres slik at hiv og aids tas ut av paragrafen(e). Politisk rådgiver Bjarne Kristoffersen opplyser for øvrig at SV mener innspillene fra HivNorge er gode og at dette er et tema som absolutt må med i programmet. Under temaer som skole, helse og diskriminering er det naturlig å ha med noe om hiv. Men vi må finne ut hvordan det kan passes inn, sier Kristoffersen. Hele programmet vil dessuten komme på høring og alle frivillige organisasjoner vil få høringsrett, selvsagt også HivNorge. Arbeiderpartiet omtaler hiv i svært generelle vendinger i sitt eksisterende partiprogram. På hjemmebane er partiet bekymret for økningen i antallet hivsmittede. Ap slår også fast at det er behov for økt innsats i kampen mot hiv i Norge. Punktum. Hvilke tiltak som må settes inn sies det ingenting om. I forhold til internasjonal politikk uttaler Arbeiderpartiets program mye det samme som SV; det gjelder å sikre syke i fattige land tilgang til livsforlengende medisiner. Ap vil også øke overføringene til Det globale fondet til bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria og støtte forskning på området. Det sies ingenting om diskriminering av mennesker som lever med hiv, deres rettigheter eller samfunnet kan imøtekomme deres behov. Politisk rådgiver i Arbeiderpartiet, Maria Hevzy, sier til Positiv at vi kommer med spørsmålene våre alt for tidlig når det gjelder det kommende programmet. Prosessen med å utarbeide nytt partiprogram har så vidt begynt. Det vil bli debatt, og selv om det er noe uenighet, er ingen i partiet mot forebygging av hiv, sier Hevzy. Hun tar gjerne imot innspill fra HivNorge og møter oss gjerne for å diskutere saken. Men første utkast til nytt partiprogram vil ikke foreligge før etter jul, sier hun. HivNorge blir også oppfordret til å sende sine innspill til fylkeslagene og Homonettverket i Arbeiderpartiet som ønsker å ta med forslagene fra oss videre i programutviklingsprosessen. Senterpartiet: Anne Marie Aanerud jobber med det kommende partiprogrammet for Senterpartiet. Hun opplyser at det eksisterende programmet ikke inneholder noen punkter om hiv eller aids, verken under helse eller punktet om rusproblematikkk. Om hivpositives rettigheter og behovet for kamp mot diskriminering sier det nåværende programmet heller ingenting. Vi er i ferd med å utarbeide et nytt partiprogram og ønsker å redusere omfanget på programmet fra 140 til ca 50 sider, forklarer Aanerud. Det betyr at vi kun kommer til å behandle alle saker på et overordnet nivå. Jeg tror derfor ikke vi kommer til å gå inn på enkeltproblemer som dette, men vi ser gjerne på innspillene fra HivNorge og diskuterer gjerne saken med dere, sier hun. 12 positiv NR 2 2012

HivNorges innspill til partiene (de ulike innspillene kan ha noe ulik ordlyd avhengig av hvilket parti de er sendt til): Kristelig Folkeparti: Vi arbeider med programmet nå, og jeg ser at det ligger ikke så mye spesifikt om hiv i Norge der, sier Alf Rose Sørgaarden til Positiv. Sørgaarden er spesialrådgiver og leder for politisk avdeling på partikontoret til Kristelig Folkeparti. Vi vil drøfte hvorvidt vi bør ta inn mer om dette, og er selvsagt åpne for det, sier Sørgaarden videre. Også han understreker at innspill fra HivNorge er velkommen. Om partiprogrammet ikke inneholder noen formuleringer om hiv, hevder Sørgaarden at det ikke kan være noen tvil om partiets holdning til hivspørsmålet og hivpositives rettigheter. Han viser til en uttalelse fra partiets sentralstyre fra 2008 hvor det blant annet heter at Mennesker med HIV-smitte opplever ofte frykt og blir stigmatisert både i arbeidsliv og privatliv. Slik kan vi ikke ha det. Nordmenn trenger mer kunnskap og mer trygghet om hvordan HIV smitter og ikke minst om hvordan HIV IKKE smitter for å senke skuldrene og gjøre hverdagen bedre for dem som er smittet. Vi trenger en bredt anlagt informasjonskampanje med fokus på denne siden av saken. Sørgaarden slår fast at det dessverre fremdeles er behov for denne typen politikk. Venstre: Også i Venstres nåværende partiprogram glimrer hiv, hivforebygging og den hivpolitiske kampen med sitt fravær. Guri Melby, sentralstyremedlem i Venstre og sentral i programarbeidet, sier til Positiv at det ikke har vært store diskusjoner i Venstre om hiv i den siste tiden, men at hun er åpen for at dette er spørsmål Venstre bør ha med i programmet. Hun ber derfor om innspill fra HivNorge og ønsker også et møte for å diskutere innspill og få mer kunnskap om disse spørsmålene. Det vil gi oss en påminnelse om betydningen av denne saken, sier hun. Utfordringen for Venstre, sier Melby, er å få tak i bredden i sakene vi bør ta tak i. Derfor forsøker vi å gi rom for både innspill til og deltagelse på en høringsdag om partiprogrammet. Dette gjelder selvsagt også for HivNorge. Høyre: Et søk på søkeordene hiv og aids gir ingen resultater i forhold til gjeldende partiprogram for Høyre. Politisk rådgiver Peder Tellefsdal opplyser at spørsmålene rundt hiv og aids ikke har vært diskutert i programkomiteen for kommende partiprogram ennå, men han føler seg overbevist om at det kommer fordi, som han sier, Høyre har en tydelig linje på dette! Dette skyldes ikke minst engasjementet stortingsrepresentant Bent Høie har vist for saken, sier Tellefsdal. Han har varslet at han ønsker forpliktende formuleringer inn i Høyres partiprogram blant annet om hivforebygging, kunnskapheving og hivpositives rettigheter, opplyser Tellefsdal, så diskusjonene vil komme. Tellefsdal opplyser også at Høyre har mottatt HivNorges programinnspill og at dette er lagt inn i møteprogrammet. Saken vil bli diskutert i programkomiteen allerede før sommeren. Fremskrittspartiet: Heller ikke søk i Fremskrittspartiets nåværende program gir noen treff på hiv eller aids. Sekretæren for programkomiteen i Fremskrittspartiet, Ronny Røste, forteller at partiet har invitert 320 ulike frivillige organisasjoner til å komme med innspill til hva partiprogrammet bør inneholde. I løpet av samtalen finner vi lett ut at HivNorge ikke er blant disse. Røste sender derfor ut en invitasjon til HivNorge mens vi snakker sammen. Vi tar innspillene på alvor, og vil sende HivNorges innspill videre til en undergruppe i programkomiteen som er nedsatt på helse, men det er jo ikke dermed sagt at innspillene kommer med, sier Røste. Målrettet innsats i hivarbeidet i Norge Høye og økende smittetall blant menn som har sex med menn og øking i antall nydiagnostiserte hivpositive under 25 år viser at det er nødvendig å sette inn målrettede tiltak for å bekjempe hivepidemien. Tallene er også høye blant nyankomne innvandrere, mens tallene er relativt stabile blant heteroseksuelt smittede bosatt i Norge. Dette viser at det er nødvendig både med målgrupperettede tiltak, men også informasjonstiltak rettet mot hele befolkningen. Bedring av seksualundervisningen i skolen og informasjonsrettede tiltak med ungdom som målgruppe vil bidra til at ungdom får nødvendig kunnskap til å kunne ivareta sin egen seksuelle helse. Norge har gjennom vedtak i FN forpliktet seg til å redusere nysmitte med 50% i samtlige grupper, men med den utviklingen vi ser i smittetallene er vi på vei i motsatt retning. Vi mener det er nødvendig med innovative og kreative tiltak for å endre denne trenden. Økt kunnskap i befolkningen vil ikke bare redusere videre spredning av hiv, men bidra til at hivpositive kan være åpne om diagnosen dersom de ønsker det uten å møte de fordommene og kunnskapsløsheten vi vet at store deler av befolkningen har. Mindre stigmatisering vil bidra til bedring av levekår for mennesker som lever med hiv. Vi har fokus på hivpositives rettigheter, samt et bedre helhetlig behandlingstilbud til hivpositive. Vi vil bidra til at hivpositive sikres deltakelse i samfunnet, både når det gjelder arbeidsliv, utdanning og sosiale arenaer. positiv NR 2 2012 13

PROFILEN INGRID BJØRNOV, ARTIST (48) 14 positiv NR 2 2012

Korsang for god helse Sang styrker immunforsvaret. Hivpositive burde dermed som en aller minste lille foranstaltning mot infeksjoner synge i dusjen. Blodtrykk, immunforsvar, pust, kroppstemperatur, hjernebølgemønstre: Alt påvirkes av musikk som også virker avspennende, aktiviserende og stabiliserende på kroppen. Dette sier artisten Ingrid Bjørnov til Positiv. Av Olav André Manum (tekst) og Arne Walderhaug (foto) Vi spør om hva mer hun vet om dette. Hun trekker pusten dypt, forbereder seg på et lengre foredrag og sier: Veldig lite! Og puster godt ut igjen. Men hun kommer med en rekke navn på forskere og musikkpedagoger som har forsket på fenomenet. Ikke minst peker hun på Margrethe Ek, lektor i musikkfag, som i boken Korsang og helse har uttalt at Korsang er ren medisin. Lærere som forteller sine elever at de ikke kan synge og at de derfor ikke får lov til å delta i skolekoret, burde slås i hjel, sier Bjørnov muntert. Alle burde begynne å synge i kor, sier pianisten og sangeren som i en alder av 48 år har 32 år som artist bak seg. Hun begynte som 16 åring i duoen Dollie sammen med Benedicte Adrian. I begynnelsen sto hun litt i bakgrunnen på scenen. Det var Adrian som sang, og tok det meste av spotlighten. Det er det slutt på. Med sin humor, sin muntre blanding av klassisk og populærmusikk og sin evne til å skape sceneshow som mange mennesker kan identifisere seg med og se seg selv gjennom, har Bjørnov forlengst inntatt sentrum av scenen. Der liker hun seg: Jeg ble levert med et ego, slår hun fast. Vi spør ikke etter Ingrid Bjørnovs immunforsvar da vi treffer henne til et intervju, vi bare går ut fra at det er sterkt, og konstaterer at hun selv kan ha bidratt til å styrke hivpositives immunforsvar gjennom sin sang og musikk. I en årrekke har hun stilt opp på Aksepts hagekonserter, hun har flere ganger deltatt på HivNorges støttekonserter for eksempel i fjor i regnværet under Skeive dager, og i 2008 sammen med Fagottkoret under markeringen av HivNorges 20-årsjubileum. Hvorfor det? Engasjementet har definitivt en personlig side, forteller hun: Jeg tror det er miljøet jeg jobber i. I teatermiljøet er det mange homser. Bevisstheten om hiv og aids kom tidlig. Mange av oss ble rammet og berørt. Men samtidig med at bevisstheten kom tidlig, kom også kunnskapen om hvordan man skal beskytte seg og erfaringene med diskriminering og stigmatisering av dem som lever med hiv. Bjørnov sier hun har flere venner som lever med hiv. Hun mener det går for sakte her i Norge, det går for sakte å få bukt med nettopp diskriminering og stigmatisering. Hun slår fast at det ikke kan være uten grunn til at vi ser så få åpne hivpositive her i landet og at grunnen heter stigmatisering og diskriminering. Det trengs en konstant påfyll av opplysning, sier artisten. Jo mer vi snakker om det, jo mer kunnskap vi opprettholder om at folk kan leve gode, aktive og lange liv med hiv, jo mindre farlig vil viruset forekomme oss og jo mindre diskriminering vil vi få. Men det at hivpositive kan leve lange gode liv har ikke trengt inn i Ola Nordmanns bevissthet ennå. Derfor må vi opprettholde informasjonstrykket. Ikke minst mot leger. Det er skremmende hvor lite allmennleger vet om hiv, smitteveier og medisinering og ikke minst hvem som er utsatt, sier hun. Bjørnov tror på mer åpenhet, jo flere som blir kjent med hivpositive, jo færre vil føle frykt for smittede. Jeg tror dessuten at det er viktig hva det offisielle Norge sier i denne sammenhengen, slår hun fast og peker på at Kongehuset har hatt en viktig rolle i å bearbeide opinionen. For egen regning opprettholder Bjørnov trykket. Hun har i årevis hatt en hektisk timeplan: I slutten av april lanserte hun boken Se positiv NR 2 2012 15

Norges Blomsterdal, med undertittelen Livet, døden og koret en slags kjærlighetserklæring til korsang, korbevegelsen, familien som oppdro henne til å elske både musikk og korsang, og til husmødrene og kvinnene som gjør korbevegelsen mulig og Det er i det hele tatt et ganske omfattende og inkluderende kjærlighetsbegrep Ingrid Bjørnov legger opp til i den tredje boken sin. Men hva så? Det er et slik inkluderende samfunn vi vil ha, er det ikke? I tillegg til å skrive bok er Bjørnov også nyslått småbruker og pendler ofte til og fra Oslo på jernbanestrekningen over Indre Østfold. Der har hun ofte følge med hivaktivisten Kim Fangen og får på den måten stadige hivpolitiske oppdateringer, noe hun setter stor pris på. Men overgangen frå byliv til småbrukerliv har gått forholdsvis smertefritt, sier Bjørnov, så smertefritt at den svært så aktive hun avviser ordet hyperaktiv når hun skal karakterisere seg selv artisten ikke fikk noen bok ut av det. Men ektemannens lidenskap for laksefiske ble det både bok og show av. Et show hun tok med seg til samfunnene nær lakseelvene ektemannen bokstavelig talt vasset i og gjorde suksess med. Det er lett for ektefolk å identifisere seg med, mener hun, alle som har en kjæreste med en altoppslukende hobby vil møte de samme utfordringene. Ingrid Bjørnov har dessuten jobbet med prosjektet Hør Hær i vår, sammen med Forsvarets stabsmusikere. Det var en sjelden anledning til å jobbe med 40 profesjonelle musikere, forteller hun og sier hun synes det var deilig å måtte strekke seg, øve intenst og tillate seg en god del musikalsk påfyll. Det stopper imidlertid ikke der. Hun jobber hele tiden. Tilfeldige bemerkninger i løpet av intervjuet får frem notatboken. Hun noterer seg ideer der. Noen kommer til nytte andre bare samler støv. Jeg har omtrent førti slike idébøker hjemme, betror hun oss, de fleste av dem blir ikke Det er skremmende hvor lite allmennleger vet om hiv, smitteveier og medisinering og ikke minst hvem som er utsatt. Ingrid Bjørnov brukt fordi jeg aldri rydder i dem. Men nå har hun innsett nytten av alle begynnelser og ufullførte prosjekter. Noen av dem skal bli en del av hennes neste show som åpner i Oslo 19. september: 2012-Ouveruren som like godt kunne hett 2012 Ouverturene, for det skal handle om begynnelser og ikke fullførte prosjekter. Ouverture betyr start, sier hun, og jeg starter og starter igjen hele tiden. Den skapende prosessen mener Bjørnov er en av grunnene til at hun har et høyt tempo. Hun forsøker å respektere ideene. Hun er redd den kreative åren skal gå tørr dersom hun ikke gjør det. Kreativitet skaper mer kreativitet, så å si. Derfor blir det viktig å ta ideene på alvor. Derfor får ideene, inklusive de ufullendte, sin hyllest i hennes neste show, som tradisjonen tro også blir en hyllest til både klassisk musikk og populærmusikk. Hun innrømmer at hun bruker mye av privatlivet som utgangspunkt både for bøker, show og musikk. Jeg tøyser mye med mor, slår hun fast og ler. Det jeg knoter med privat er det mange andre som også sliter med, og som de kjenner seg igjen i. Det skaper en god opplevelse. Men Bjørnov passer på å ikke bli for privat. Middelet hun bruker er overdrivelse. Hvite løgner og det hun kaller katastrofefantasi altså hva som kan skje om hun åpner opp for de mest private tingene. Hvis jeg juger meg litt ut av balanse på scenen, føles det ikke så privat. På den annen side, hvis noen skal eksponere mitt private jeg, så er det jeg som skal gjøre det. Da har jeg kontroll og klarer balansen mellom det private og det personlige. Det er det ikke sikkert en hjemme hosreportasje på småbruket ville klare. Derfor sier jeg alltid nei til slikt. Positiv møtte Ingrid Bjørnov på restaurant i Oslo. 16 positiv NR 2 2012

AKTUELT Tilbake til fremtiden For første gang siden slutten av 1980-tallet er den største konferansen om hiv/aids lagt til USA, nærmere bestemt hovedstaden Washington. Den internasjonale bevegelsen for å forebygge og bekjempe hiv og aids boikottet lenge USA på grunn av innreiseforbudet for hivpositive. For to år siden ble disse restriksjonene opphevet og åpnet veien for at Den 19. internasjonale konferansen om hiv og aids kunne legges til Washington. Konferansen går av stabelen fra 22. til 27 juli i år. Mottoet for årets konferanse er La oss snu strømmen sammen (Turning the tide together). Med det mener arrangørene at det for første gang foreligger reelle muligheter for å snu epidemien og ikke bare begrense omfanget av smitten, men stanse smittespredningen fullstendig. Det er dette konferansen først og fremst vil handle om, skal vi tro arrangørene. Det vil måtte bety sterkt fokus på finansiering av kampen mot hiv og hvordan man skal samordne alt av ressurser, både menneskelige, økonomiske og medisinske, for å gjøre den kampen mest mulig effektiv. En slags målsetting for konferansen som helhet vil derfor bli å etablere forutsetningen for at den globale kampen mot aids skal bli vellykket. Det har for så vidt vært hensikten med konferansen hele tiden, men nå er mulighetene større enn noen gang. Ikke minst av den grunn er det viktig at medisinske eksperter, politikere, representanter for internasjonale organisasjoner og sivilsamfunn og ikke minst aktivister for ulike grupper som er rammet eller berørt får anledning til å sette hverandre i stevne. Det er helt avgjørende at de ulike gruppene får utfordre hverandre og får synliggjort sine behov og premisser for at mottoet skal kunne bli virkelighet. Et slikt mål som mottoet for konferansen setter seg forutsetter en global innsats og at alle land og befolkningsgrupper drar lasset sammen. Det forutsetter at ingen ekskluderes fra prosessen. Konferansen kommer derfor også til å holde fokus på menneskerettigheter for alle utsatte befolkningsgrupper, slik konferansen har gjort de siste årene. På de to siste konferansene har det deltatt mer enn 20.000 delegater. De fremste eksperter på området møter politiske beslutningstakere og aktivister. De sistnevnte er organisert gjennom en såkalt Global Village som samler aktivister fra hele verden. Aktivistene er til stede, ikke bare for å synliggjøre sine krav og behov, men også for å synliggjøre og fremme sine ressurser, ideer og interesser. Global Village tar hiv og aids ned på grasrotplan og synliggjør enkeltgruppers og enkeltmenneskers behov, nettopp i en situasjon hvor politikere, akademikere og mediefolk trenger å bli minnet om akkurat det. Møtet mellom de ulike gruppene skaper derfor en egen dynamikk som det er spennende å være en del av. HivNorge vil være til stede under hele konferansen og vil komme med daglige oppdateringer på nettsidene våre. Tekst: Olav André Manum positiv NR 2 2012 17

BILDET Kvinner fra Bangalore i Sør-India besøker rød sløyfe-toget, som reiser rundt i landet for å spre informasjon og oppmerksomhet omkring hiv og aids. Kampanjen startet på Verdens ungdomsdag 12. januar og skal turnere hele landet i løpet av ett år. Etter planen skal toget reise 100.000 kilometer og besøke over 100.000 landsbyer. [Foto: NTB-Scanpix/EPA/Jagadeesh NV]

Regjeringen står til stryk Høyres helsepolitiske talsmann, stortingsrepresentant Bent Høie fra Rogaland gir regjeringens hivpolitikk strykkarakter på alle områder enten det dreier seg om forebygging, beskyttelse av hivpositives rettigheter, kamp mot diskriminering og stigmatisering, informasjon eller testtilbud. Av Olav André Manum Høyres helsepolitiske talsmann, stortingsrepresentant Bent Høie fra Rogaland, gir regjeringens hivpolitikk strykkarakter på alle områder enten det dreier seg om forebygging, beskyttelse av hivpositives rettigheter, kamp mot diskriminering og stigmatisering, informasjon eller testtilbud. Resultatet ser vi i stadig høyere tall for nysmitte, tall som for to tiår siden ville skapt krigsoverskrifter. I våre dager er det knapt noen kanskje spesielt i regjeringen som hever et øyenbryn. Det var i en interpellasjon i Stortingets spørretime at Høie kom med sin knusende karakteristikk av regjeringens hivpolitikk. Høie går imidlertid lenger enn bare å etterlyse tiltak fra regjeringspartienes side: I et intervju med Positiv utdyper han flere sider av sin kritikk og hevder at Høyre ønsker seg en mer aktiv politikk med hensyn til forebygging, hivtesting, kamp mot diskriminering og bedre tilgang på informasjon. Ingenting skjer Høyre foreslo å øke bevilgningene til det hivforebyggende arbeidet i forbindelse med revidert statsbudsjett uten å nå frem, sier Høie. Han legger til at han personlig vil jobbe for å få dette punktet inn i Høyres partiprogram for kommende periode. Det er viktig at det ligger en forpliktelse til å omsette forslagene våre til praktisk politikk i dette hivpolitiske engasjementet fra Høyres side, sier stortingsrepresentanten. Etter at tallene på nymsittede ble presentert fra Folkehelseinstituttet i mars, burde tiltak ha vært satt i verk umiddelbart for å begrense smittespredningen blant menn som har sex med menn, sier Høie. Tallene for nysmittede i denne gruppen viste seg å være de høyeste noensinne, men ingenting skjer. Høie mener den nåværende handlingsplanen mot hiv og aids ikke følges opp og at det nå begynner å haste, blant annet med å komme i gang med lavterskeltilbud for testing der menn som har sex med menn møtes. Da snakker vi om saunaer, klubber og uformelle møtesteder. I denne gruppen er det stort smittepress, sannsynligvis stor mørketall og mange som ikke kjenner sin hivstatus. Får vi ned mørketallene, sørger vi også for å redusere smittetallene, mener Høie. I tillegg må vi øke frekvensen i gratis utdeling av kondomer til denne målgruppen og vi må bedre informasjonsflyten om hiv og aids til den generelle befolkningen. Utgiftene bør staten dekke, sier Høie, og vil altså at Høyre forplikter seg til å ta tak i denne problematikken også etter valget i 2013. Da er sannsynligheten til stede for at det er Høyre som sitter i regjering og styrer pengebruken. Hivpositive en ressurs Stortingsrepresentanten legger til at hivpositive er en ressurs i dette arbeidet og at deres erfaringer og råd bør lyttes til. Hivpositive er den viktigste kunnskapskilden vi har, ikke minst i forhold til de bakenforliggende årsakene Verken hiv eller andre seksuelt overførbare sykdommer eller infertilitet som følge av klamydia ser ut til å bekymre myndighetene... Bent Høie stortingsrep. (H) 20 positiv NR 2 2012

AKTUELT Politikken rundt ungdom og sex er i ferd med å havne på feil spor, sier stortingsrepresentant Bent Høie (H). foto: olav andré manum til at folk blir smittet, sier han og slår fast at samarbeidet med denne gruppen bør styrkes. Hivpositive må også få hjelp til å takle andre utfordringer i livet, mener Høie. Hivsmitten er et symptom på et mer grunnleggende samfunnsproblem, mener Høie, og viser til mange msms utfordringer i forhold til rus, psykiatri og identitet. Mange sliter med å akseptere sin identitet som homofile, mener han. Spesielt mener han dette kan gjelde menn med innvandrerbakgrunn som møter diskriminering og stigmatisering på flere nivåer enn norske. Høie er imidlertid nøye med å understreke at også norske msm og hivpositive møter mye diskriminering og stigmatisering og at dette ikke bidrar til å få smittetallene ned. Straffeloven må endres Hans personlige syn er at den såkalte hivparagrafen i straffeloven heller ikke hjelper til å redusere stigmatiseringen. Loven fungerer sannsynligvis ikke etter hensikten, og det er derfor behov for en endring. Men i likhet med andre politikere vil han avvente Syse-utvalgets innstilling. For Høie er det dessuten et stort problem at det generelle folkeopplysningsarbeidet ligger nede. Informasjon til befolkningen vil bidra til å redusere stigmatiseringen av hivpositive, forebygge videre smitte og øke fokuset på kondombruk. Kondom er billig, effektivt, forebygger smitte, uønsket graviditet og kreft. Det er derfor et velegnet middel i kampen mot hiv, sier han. I den forbindelse er han oppgitt over Helse- og omsorgsdepartementet som nå jobber frem et forslag om å sørge for gratis hormonell prevensjonsbehandling altså p-piller for unge jenter. En slik strategi henger ikke på greip mener Høie: I en situasjon der kondom burde være hovedfokuset, satser myndighetene på hormonell behandling. Hva slags signal er det da myndighetene sender ut? Jo, for det første, sier Høie og svarer selv, får vi en beskjed om at prevensjon er jentenes ansvar. Guttene trenger ikke bry seg. For det andre ser verken hiv, andre seksuelt overførbare sykdommer eller infertilitet som følge av klamydia til å bekymre myndighetene. Kondom beskytter mot alt dette, p-pillene gjør det ikke. Dessuten er kondomet billigere og forteller noe om begges ansvar for å beskytte seg mot uønsket graviditet så vel som hivsmitte. Politikken rundt ungdom og sex er i ferd med å havne på feil spor, sier Høie oppgitt og legger til at dette også er en diskusjon han vil ta med seg inn i Høyres programkomité. >> Les Helse- og omsorgsdepartementets svar på neste side. >> positiv NR 2 2012 21

AKTUELT Kursendring og samarb Det er nødvendig med en kursendring slik at flere bruker kondom, svarer statssekretær Ragnhild Mathisen (A) i Helse- og omsorgsdepartementet på kritikken fra stortingsrepresentant Bent Høie. Finn Oluf Nyquist, Helse- og omsorgsdepartementet Av Olav André Manum Statssekretæren mener myndigheter og sivilt samfunn må samarbeide om tiltak som kan bidra til holdningsendringer, og til at flere bruker kondom. Særlig er hun bekymret for den foruroligende økningen i nye hivtilfeller blant menn som har sex med menn. Denne utviklingen ser vi ikke bare i Norge, men også i resten av Vest-Europa. Jeg ser alvorlig på denne negative utviklingen, men det er mange enkeltfaktorer som må tas med for å forklare hvorfor det skjer, utdyper statssekretæren. På spørsmål om hva regjeringen har oppnådd med handlingsplanen mot hiv og aids Aksept og Mestring, svarer hun at strategien i planen vektlegger at forebyggingsinnsatsen må rettes mot gruppene med størst risiko for å bli smittet. Resultatene fra den europeisk EMISstudien om hiv og seksualitet blant menn som har sex med menn gir svært viktig kunnskap om hvordan vi skal utforme tiltak for å redusere hiv i denne gruppen. Statssekretær Ragnhild Mathisen peker på at det er spesielt to funn som understreker de viktigste punktene i vår hivstrategi og gjentar nødvendigheten med en kursendring når det gjelder ubeskyttet sex, og at myndigheter og sivilt samfunn må samarbeide om tiltak som kan bidra til holdningsendringer og at flere bruker kondom. For det andre er det mange i målgruppen som ikke tester seg ofte nok. Det er derfor viktig at testtilbudene gjøres lettere tilgjengelig for dem som trenger det mest. Det satses i år på å tilby hurtigtester som gir raskt Det er behov for økt testing og økt kondombruk. Det vil kreve at myndigheter, sivilsamfunn og ikke minst de som lever med hiv samarbeider... Ragnhild Mathisen, statssekretær (A), Helsedepartementet svar. Det er utviklet en egen prosedyrebok om dette tilbudet, som nå blir tilgjengelig for tjenestene. Det er behov for økt testing, økt kondombruk, økt seksuell autonomi. Det vil kreve at myndigheter, sivilsamfunnet og ikke minst de som lever med hiv, samarbeider mot felles mål, understreker statssekretæren. Mangel på kunnskap i den generelle befolkningen om hvordan hiv smitter og ikke smitter bidrar til mytene omkring hiv og til stigmatiseringen av mennesker som lever med hiv. Dette påvirker folk til ikke å teste seg. Hva gjør regjeringen med dette forholdet, trengs det opplysningskampanjer om hiv mot den generelle befolkningen? Vil dette bidra til å redusere tallene for nysmitte? Det er grunn til å tro at den generelle bevisstheten om hiv har avtatt noe de senere årene. Å øke kunnskapen og bevisstheten om hiv og aids i befolkningen er derfor ett av åtte delmål i strategiplanen. Så langt er arbeidet med å videreutvikle veiledningsmaterialet for 22 positiv NR 2 2012