KOMMUNENS AVIS FOR BERGENSERE OVER

B-BLAD NR. 4-2002 Tøff oppvekst gjorde sterk Side 3 Filmstjerne ledig for oppdrag Side 5 Rift om bergenske spaniaplasser Side 8 og 9 Det geniale minibordet Side 12 og 13 Er du svært utsatt for brann? Side 20 Foto: Ellen Økland KOMMUNENS AVIS FOR BERGENSERE OVER 67

2 - fiin gammel NR. 4. - 2002-12. årg. Rolf Hordnes, ansvarlig red. Tora Synøve Raundalen, redaktør, tlf. 55 56 58 26 tlf. 55 18 08 00 (priv.) Elisabeth Farstad Tlf. 55 56 66 10 Ellen Økland, tlf. 55 56 58 10 Redaksjonens adresse: Seksjon informasjon Bergen kommune Boks 7700 5020 Bergen, tlf. 55 56 58 26 E-post: fiingammel@ bergen.kommune.no Utgiver: Bergen kommune, Seksjon informasjon Bergen kommunes internettadresse: www.bergen.kommune.no «fiin gammel» kommer ut fire ganger i året og sendes fritt i posten til alle over 67 år bosatt i Bergen. Ektefeller får en avis felles. Vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme forsinkelser i oppjusteringen av adresseregisteret, slik at det kan ta litt tid å endre navnelisten. Teknisk utgiver: Media Bergen Annonser: Media Bergen Annonsekonsulenter: Elsa Bilsbak Gunn Dyrøy Tlf. 55 54 08 00 Layout og montasje: Media Bergen Opplag: 28 000 eksemplarer Neste nummer kommer uke 12 Frist for innlevering av stoff uke 10. Bybane - fremtidens transportmiddel Av Anne K. Kringstad Dagens vegkapasitet mellom sentrum og Flesland er i perioder sprengt. Samtidig vil veksten i trafikken øke med mellom 50 og 70 % på enkelte strekninger i sør i løpet av de neste 15 årene. Bilbruken i 2015 vil være så stor at biltrafikken langt vil overstige den vegkapasiteten som det er mulig å tilby. Derfor har bystyret og fylkestinget vedtatt å bygge bybane mellom Sentrum og Flesland, med strekningen Sentrum-Nesttun som første byggetrinn. Bybanen inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, en samlet pakke som skal koordinere satsing på kollektivtrafikk, miljøforbedringer, gang- og sykkelveger og vegbygging i en tyveårs-periode. Stortinget har nettopp bevilget penger til Bergens-programmet i disse dager. Anleggsstart er beregnet til tidlig i 2005. Komfortabel og effektiv Bybane er et miljøvennlig, komfortabelt, effektivt og regelmessig transportalternativ: - Vognene tar 200-300 passasjerer og er 30-40 meter lange - Vognene er moderne lavgulvvogner helt uten terskler, i plan med perongene slik at barnevogn, rullestol og sykler kan kjøres rett inn Ny bydelspark på Laksevåg Vognene er moderne lavgulv-vogner i plan med perrongene slik at barnevogn, rullestol og sykler kan kjøres rett inn. Bildet er fra Sheffield Foto: Thomas Potter. - Vognene er standard materiell som er utprøvd andre steder, og har vist seg å være driftssikre - Bane hver 5 min. i rushtiden, ellers hvert 10. min. - Banen går hovedsakelig i egen trase, og kommer seg frem uavhengig av køproblemene på vegene - Banen får automatisk grønt lys i alle kryss og har også forkjørsrett foran øvrig trafikk - Overgang buss-bane er koordinert - Banen vil bruke 19 minutter fra sentrum til Nesttun - Billetten for banen vil koste det samme som for buss og vil gjelde også for overganger Stor stemning blant de mange som hadde trosset bergensværet for å være med på åpningen av den nye bydelsparken på Laksevåg i oktober. Med utgangspunkt i Laksevågs historiske og kulturelle tradisjoner har bydelen fått ny og spenstig bydelspark med festplass, scene og lekeplass. Med god tilgang til sjøfronten er parken blitt en flott arena for utfoldelse for så vel store som små bergensere. Foto: Knut Egil Wang/Bergens Tidende. 40 år siden det første eldresenteret Det første eldresenteret, Bergen Klubb og Helsestasjon for eldre i Bergen ble åpnet i Gimle 5. november 1962. Det var et kjempeløft for eldreomsorgen. I Oslo feirer eldresentrene 50 år. I Bergen har vi hatt eldresentre i 40 år. Aslaug Korsmo Baugstø var en av initiativtakerne til det første senteret. At det ble hun som reiste til Oslo for å lære av dem, skyldtes hennes bakgrunn som sykepleier og en slunken reisekasse i Hjemmenes Vels forening. For Aslaug Korsmo Baugstø hadde ektefelle på jernbanen og kunne reise billig. 6000 i startkapital Etter å ha besøkt eldresentre i Oslo, oppsøkte hun Sanitetsforeningens leder Tobias Gedde-Dahl som lyttet til hennes beskrivelse av forholdene i Bergen. Derpå reiste han seg og gikk bort til et skap. Fra skapet hentet han ut penger og hun fikk overrakt 6000 kroner i kontanter! Det var et kjempebeløp den gangen. Så mye penger hadde jeg aldri tatt hånd om i kontanter før, og det ble en nervøs pengetransport til Bergen, forteller hun. Pengene festet hun med sikkerhetsnåler til kjolelinningen. På innsiden. Hjemme i Bergen var beløpet nok til å starte opp et eldresenter i Gimle. Det var penger til husleie, kafeteria-utstyr, matom-bæring til hjemmeboende, helsestasjon, hårpleie, og fotpleie. Det ble sendt ut brev til pensjonistene om det nye senteret, fortrinnvis til eldre som ikke hadde familie. Stor frivillig innsats - Men du må ikke fremheve min innsats spesielt, sier hun, for vi var mange. Det var de frivillige hjelpere som sto for den daglige driften. Karen Løland har også vært med fra starten. To dager i uken i 40 år har hun vært med som fri-villig. Nå er hun selv fylt åtti og har redusert innsatsen til en gang i uken. For de frivillige i Gimle ble det en stor dag da Danckert Krohn åpnet ti år senere. Eldresenteret ble i årtier et flaggskip for eldreomsorgen i Bergen drevet av Nasjonalforeningen i samarbeid med kommunen. I 1999 overtok Bergen kommune hele driften av senteret.

fiin gammel - 3 Nordnesjente med livslang innsats: Tøff oppvekst gjorde sterk Inger Johanne Knudsen forteller fra hjemmetjenesten i Bergen i 70-årene. Kvinnen fra hjemmetjenesten strever seg oppover hønsestigen av en trapp. Hun bærer tungt også. Kommunens hjelpere har fått mobiltelefon, men bare transformatoren trenger en hel sekk alene. Gamle fru Severinsen i øverste etasje må ha hjelp til det meste: matlaging, vask, tømme det nødvendige i kaggedoen og få koks opp fra kjelleren. Ikke er hun så veldig glad for at hjelperen kommer heller. Det at hun ikke kan greie seg selv, minner for mye om det å være på forsorgen. U-land, sier du? Beskrivelsen er fra hjemmetjenesten i Bergen i 70-årene. Av Ellen Økland Foto: Tora Synøve Raundalen Det er Inger Johanne Knudsen som tenker tilbake på de 30 årene hun jobbet i omsorgstjenesten for Bergen kommune. Nå er hun pensjonist, men som mange andre, aktiv fremdeles. Nå er det Pensjonistforbundet som får innsatsen. Hun er leder for Norsk Pensjonistforbund avd. Hordaland med 13 000 medlemmer. I det sentrale eldreråd i Bergen kommune er hun nestleder. Med nyoperert kne føler hun seg mer før enn på lenge, selv om det andre kneet står i ventekø. Hun har blikket rettet fremover, men husker også hvordan alt var engang. Sendt vekk som 6-åring Hun fikk en tøff oppvekst lille Inger Johanne. Faren hennes fikk tuberkulose og hun selv ble som 6-åring sendt til Hagavik kysthospital på grunn av smittefaren. Det var langt på landet den gangen. Faren kom jo ikke på besøk, moren hadde ikke råd og Inger Johanne lengtet veldig hjem. Hun mener likevel selv at de harde barndomsopplevelsene gjorde henne sterk og skapte grunnlag for både yrkesvalg og samfunnsengasjement. Arbeid blant eldre passet for henne. Fattigslig utstyrte sykehjem - Det synes ikke være lenge siden, men gamle Lyngbøtunet, hvor jeg jobbet, hadde 4-5 beboere på hvert rom, forteller hun. Toalett og bad på gangen skulle brukes av alle, men det ble mye pottebæring og klesskift med tøybleier. Sanitærutstyr til engangsbruk fantes ikke. Når Olsen, som veide 100 kilo, og skulle løftes ut av sengen og opp i badekaret uten løfteutstyr, tydde en ofte til kroppsvask og bruk av oljelerret. Elendige boforhold Inger Johanne Knudsen tok hjelpepleierutdanning mens hun jobbet på gamle Lyngbøtunet sykehjem. Ferdig utdannet begynte hun i hjemmesykepleien og fikk erfaring med de eldres hverdag også utenfor institusjonene. - Syv ansatte skulle den gangen dekke hele byen innenfor de gule bussene enten til fots eller med buss. Til sammenligning er det 1935 årsverk fordelt på 2000-2500 ansatte i hjemmetjenestene i 2002. Mange eldre levde under ubeskrivelige forhold. I trekkfulle boliger med dårlige ovner og piper, lå mange syke og gamle vinterkledd i sengen for å holde varmen, forteller Inger Johanne. I gamle bolighus var det fremdeles kaggedo, og når helsen skrantet ble potten tatt i bruk. Dusj og bad var luksus, ikke alle hadde oppvarmet vann. - Ute i felten nyttet det ikke å være lettskremt, forteller Inger Johanne. En kunne støte på litt av hvert i trappeoppgangen, men en lærte å håndtere situasjonen. En kjapp replikk roet og avverget situasjoner. Husker du ikke meg? Jeg gikk jo på skole. Eller: Jeg kjente jo var ofte det som skulle til. Trygdeboligene kommunen bygde, skulle bøte på den prekære boligsituasjonen for de eldre. I dag er også de for det meste solgt unna, fordi de ikke holder den nødvendige standarden. Så kjøpte kommunen på syttitallet leiligheter til eldre og uføre av boligbyggelagene. I dag har folk flest gode boliger, og det er servicetjenestene i tiknytning til boligen som betyr noe. Omsorgsboligene er våre dagers trygdeboliger. Sosialtelefoner Telefonene var for dyre for minstepensjonistene på 1970 tallet, uoverkommelige for noen og ordningen med sosialtelefon ble opprettet. Eldre som var hjemmeboende, ofte på venteliste for alders- og sykehjem, kunne få sosialtelefon med gratis installering og dekning av abonnement. Det ble det unødvendig å banke med stokken i taket til naboen for å få hjelp. Hjemmetjenesten slapp også å løpe ut i nærmeste butikk for å låne telefon om de trengte assistanse, og snakke i koder som bare kollegaen skjønte. Taushetsplikten måtte jo ivaretas også når bakerbutikken var full av kunder. På åttitallet fikk hjemmetjenestene mobiltelefoner, så store og tunge at de måtte ha egen sekk til å bære den i! Pioner for kvinneyrker Inger Johanne Knudsen ble den første heltids tillitsvalgte kvinne i Bergen kommune. Det ga henne god oversikt over situasjonen ved alle sykehjem og aldershjem. Hun har senere også vært styrer på Storhaugen og Bispengsgaten aldershjem. De eldre fremdeles i fokus En av Inger Johanne Knudsen hjertesaker er eldresentrene. De er et nødvendig velferdstilbud for eldre i hverdagen, mener hun. Eldresentrene forebygger ensomhet og isolasjon gjennom aktiviteter og fellesskap, skaper helse og trivsel og utsetter behovet for sykehjemsplass. Inger Johanne tror også på samarbeid og felles innsats i lokalsamfunnet for å bedre eldres kår. På institusjonene er det viktig at brukerne, eldreråd, pårørende og politikere samarbeider godt. Hun har besøkt alle kommunene i fylket, 33 i alt, som leder i Norsk pensjonistforbund i Hordaland. En nyskaping er regionoppdeling i Hordaland pensjonistforbund - syv i alt: Austevoll, Bergen, Fjell, Odda, Stord, Radøy, og Voss. De første regionssamlingene er arrangert med ca. 60-70 deltakere på hver av de syv samlingene. Årvisse regionsamlinger skal bli kontaktforum og et nettverk hvor man drøfter oppgaver og utfordringer pensjonistene må samarbeide om. - Det er nok å ta fatt på, tilføyer hun, ikke bare helse- og sosialsaker. Pensjonistene er viktige aktører i kulturlivet. Til egne barn og barnebarn nedtegner hun i en minnebok begivenheter og hendelser hun husker så de ikke skal bli historieløse.

4 - fiin gammel Gode hjelpemidler i hverdagen Helsevesen i firehundre! Det offentlige helsevesen 400 år neste år I 2003 er det 400 år siden det offentlige legevesenet, og dermed det offentlige helsevesenet ble etablert i Norge. Jubileet skal markeres på mange måter, og Bergen kommer til å være i sentrum for feiringen, ettersom både selve jubileumsarrangementet og en stor, faglig jubileumskonferanse skal holdes her. Fra gripetenger til sykehussenger. Hjelpemiddelhuset i Bergen kommune, her representert ved fullmektig Liv Aase og daglig leder Josef Genius, har det meste av hjelpemidler på lager. Mestring av daglige gjøremål og deltakelse i sosialt liv er viktig for god livskvalitet. Mange kan komme i en situasjon der de får behov for hjelpemidler som kan gjøre hverdagen litt lettere. Da kan Hjelpemiddelhuset i Bergen kommune eller Hjelpemiddelsentralen i Hordaland bidra til at du får den hjelpen du trenger. Tilbudet er gratis. Tekst og foto: Per Roger Sandvik Den kommunale sentralen for hjelpemidler kaller seg altså Hjelpemiddelhuset og holder til på Melkeplassen. Derfra formidler de hjelpeutstyr til alle bydelene i Bergen. De har alt fra gripetenger til å trekke opp strømper med til sykehussenger. Gåstativ, rollatorer, rullestoler, toalettforhøyere og personløftere er flere eksempler på hva som finnes på lager. Når behovet dukker opp, har kommunens pleie- og omsorgstjeneste kunnskap om og oversikt over hva som finnes tilgjengelig. Kontakt din bydel Sykepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter er de eneste i bydelene som har anledning til å rekvirere hjelpemidler. Det første du må gjøre er derfor å kontakte pleieog omsorgtjenesten i din bydel. En fra denne tjenesten vil så vurdere dine behov, sammen med deg, og finne ut hvilke hjelpemidler som kan være til nytte for deg. Om nødvendig kommer terapeuten eller sykepleieren på hjemmebesøk for å gjøre en grundigere kartlegging av situasjonen din. Hjelpemidler for en kortere periode Oppstår en akutt situasjon, eller et hjelpebehov som ikke strekker seg over mer enn tre måneder, skriver terapeuten eller sykepleieren en rekvisisjon som sendes til Hjelpemiddelhuset. I noen tilfeller hentes hjelpemiddelet av brukeren eller brukerens familie, men som oftest bringes det helt fram til din adresse. Og det går raskt: Når rekvisisjonen kommer fram til Hjelpemiddelhuset, tar de ansatte der kontakt med deg for å avtale tidspunkt for levering. Gratis tjeneste Utlån av korttidshjelpemidler har eksistert som en kommunal ordning siden 1994. Tidligere gikk ordningen under navnet Hjelpemiddellageret for kortidsutleie, men fra juni i fjor byttet den navn til det enklere Hjelpemiddelhuset. Det er Bergen kommune som står ansvarlig for tjenesten, og den eies av alle bydelene. Det beste av alt er at den ikke koster noe. Du betaler heller ikke egenandel. Langtidsbehov Dersom det er snakk om et hjelpebehov som er varig, det vil si som varer i mer enn to år, sendes det en søknad til Hjelpemiddelsentralen i Hordaland. Denne søknaden kan du få hjelp til å skrive. En vedtaksgruppe behandler søknaden. Etter at vedtaket er gjort, skal det ta maksimalt to uker før hjelpemiddelet er sendt ut til Hjelpemiddelhuset i kommunen. Leveringstiden forutsetter at hjelpemiddelet finnes på lager. Hjelpemiddelhuset har det praktiske ansvaret for å bringe hjelpemiddelet hjem til din adresse. Om alt går som det skal, er ditt hjelpemiddel hjemme hos deg innen 48 timer, altså før det er gått to dager. Nødvendig montering og tilpassing av apparatet gjøres også av Hjelpemiddelhuset. Også denne tjenesten er gratis for deg som bruker. Det var i Bergen, som den gangen var Norges hovedstad, den første offentlige legen ble utnevnt av kong Christian IV. Villads Nielsen tok til som stadsmedicus i 1603, blant annet på bakgrunn av sin innsats under pestepidemien i 1599-1600. Etter dette har norsk helsevesen lagt et stort arbeid i å bekjempe sykdom og redusere dødelighet. Jubileumsfeiringen vil inneholde en rekke høydepunkter: 12. - 13. juni: Europarådskonferanse for helseministre i Oslo, 14.-15.juni: Selve jubileumsarrangementet i Bergen, 16.-17. juni: Internasjonal faglig konferanse i Bergen, 4.-7. september: Internasjonal medisinsk historisk konferanse i Oslo. Konferansen i Bergen vil ta opp samfunnsmedisinske spørsmål og folkehelsearbeid i Norden og Europa. Det skal gis ut et historisk verk i forbindelse med jubileet, som også får sitt eget jubileumsfrimerke. Jubileet skal også markeres lokalt, i kommuner og fylker i hele landet, og her i Bergen planlegges en rekke spennende utstillinger og arrangementer. Fiin gammel vil komme tilbake med mer stoff i tilknytning til jubileet. Mer informasjon på internett, www.helsejubileum.no.

fiin gammel - 5 Filmstjerne ledig for oppdrag Filmen Himmelfall er en bergensprodusert film som attpåtil er innspilt her i byen. Bergen kommune subsidierte produksjonen med 200.000 kroner, så vi eier litt av den alle sammen. Mange av leserne har nok allerede vært og sett filmen. Har du gått glipp av den, fortvil ikke. Bergen seniorkino planlegger ny visning av filmen i januar. Av Ellen Økland Himmelfall handler om førjulsdager på et psykiatrisk sykehus. Et bredt persongalleri gjør oss kjent med unge pasienter, deres familier og behandlere. Det er både alvor og humor i scenene som etter hvert forteller om livsopplevelser og kriser hos hovedpersonene i filmen. Her er kjente skuespillernavn som Marie Bonnevie, Kristoffer Joner og Hildegunn Riise for å nevne noen. Pensjonisten Gitte Jørgensen Rio fra Bergen er debutant i en av de viktigste rollene. Hun spiller moren til en av de unge pasientene, som igjen spilles av Kristoffer Joner. Det måtte bli Gitte Gitte syntes, som mange andre, den første tiden som pensjonist var vanskelig. Ingen hadde bruk Sorgernes sum Når de store bekymringer trenger sig på blir de daglige ærgrelser latterlig små Men når atter de store blir vejrende hen, så vokser de mindre sig store igjen. Det er som man bærer sin sorg i en bylt som er så-og-så stor og som skal være fyldt. Og skal såadan en bylt være rimelig let, må man gjøre den lille og knytte den tæt. Piet Hein Gitte Jørgensen Rio spiller mor til Kristoffer Joner som i filmen er den psykriatriske pasienten Reidar. Av og til bor han hjemme hos mor. for henne. Men nye utfordringer ventet. Hun hadde nemlig vært med på noen reklameopptak, og Kathleen Johnsen hadde bilde av henne i sitt modellbyråarkiv. Da rollebesetning skulle skaffes til filmen, ble Gitte plukket ut av arkivet og anbefalt til regissør Gunnar Vikene. Han husket henne fra reklameopptak hun hadde vært med på tidligere. Det ble prøvefilming, og for å sitere Gunnar Vikene: - Gitte var den beste skuespilleren vi prøvet. Det måtte bli Gitte. Dermed ble det hun som fikk rollen som moren på 75 år som bor med sin sønn og sin hund. Moro, men strevsomt - Filmingen ble en fantastisk opplevelse, forteller Gitte, som fikk arbeide med kjente skuespillere. De var alle yngre enn meg, men Gunnar Vikene sveiset oss sammen. Alle hjalp hverandre under filmingen, og det ble et enestående fellesskap med mye humør og latter, forteller hun. - Hvis noen tror at det å være filmskuespiller er en dans på roser må de tro om igjen. Det var lange dager med fjortentimers sceneopptak, nattestid i sludd og regn med matservering i en buss, slett ikke ideelle forhold for en pensjonist som står i hoftekø, sier hun. Stunt-innslag under full utrykning Gitte gjorde også sitt eget stuntinnslag. I filmens sluttscene sitter Gitte mindre enn en meter fra et brennende gassrør med 18 hull. Så risikofylt var denne scenen at to brannbiler og to politibetjenter var til stede om noe skulle gå galt. Gitte kunne få slippe, men valgte å gjennomføre scenen. Gittes sang til slutt Det har blitt en lavmælt og vakker film med et viktig budskap til oss alle mener Gitte. Mottakelsen av filmen har vært overveldende, med andre ord: en suksess for både regissør og skuespillere. Det er også Gitte som synger når rulleteksten går over lerretet, en sang som ikke var med i filmens manus en gang! Men regissør Gunnar Vikene fikk en CD av Gitte som hun hadde sunget inn til barn og barnebarn. Han likte spesielt Minnenes melodi på denne CDen. Gitte ble sendt av gårde til opptak i Amadeus platestudio på Grünerløkka. Enda en opplevelse for henne. Kunstmaler i hjertet Gitte er en kunstner med mange talent, men likevel usikker: - Det er jo så mange flinke her i verden, sier hun. Samarbeidet med de unge filmkunstnerne og regissøren Gunnar Vikene, likeverdigheten, åpenheten og det søkende i filmarbeidet gjorde noe med henne, synes hun. I en årrekke har hun malt bilder og gått på kurs på Nansenskolen. Sommeren etter filmingen ble bildene hennes trukket frem som kullets beste. Det var en god opplevelse, for det å lage bilder er det som Gitte er aller mest glad i. Bildene er barna mine, forteller hun. De skal barn og barnebarn ha. Vikersund Kurbad AS Opptreningsinstitusjon gruppe 1 www.vikersund-kurbad.no Erfaring i behandling av revmatikere siden 1918 Vårt team: Spesialist i revmatologi Opptrening Fysioterapeuter (14 stk) Fysio-assistenter Ergoterapeut Sykepleiere og hjelpepleiere Sosionom Vi er i alt 105 ansatte Opplæring Behandling Vårt tilbud: I tillegg til individuelt tilrettelagt behandling og trening, har vi i år: Mestringskurset livsgnist (grupper) Oppfølgingskurs (grupper) Autogen trening (grupper) Trening i friluft (turgruppe) Øvelsespartier på forskjellig nivå Opplæring i avspenning Gode muligheter for egentrening i trimrom og basseng, samt godt turterreng. Egenandel kr 150.- (fra 1/1-2002) Søknad om opphold sendes Vikersund Kurbad direkte. Ta gjerne kontakt og be om informasjonsmateriell på telefon 32 78 15 00 - eller skriv til Vikersund Kurbad AS, 3370 Vikersund Epost: vikersund.kurbad@vikersund-kurbad.no Navn: Adresse: Telefon:

6 - fiin gammel Pensjonister kan også få sosialhjelp Eldreombudet har ordet: Bare 430 mennesker i Bergen, over 67 år, mottok økonomisk hjelp gjennom sosialtjenesten i 2001. Om dette betyr at de fleste klarer seg godt med den pensjonen de har. Noen hevder at eldre kvir seg for å gå på sosialkontoret. Sosialkontoret er imidlertid et servicekontor som skal gi hjelp til alle. Dersom en fyller visse betingelser, så har en også rettigheter. Av Ragnhild Øverland Arnesen - Dette gjelder alle, understreker Magne Ervik, som er leder for Seksjon for sosial og barnevern ved Byrådsavdeling for helse og bydeler i Bergen kommune. Det er et særtrekk for Bergen at vi har spesielt gunstige ordninger for pensjonister, forteller Ervik. Alders- og uførepensjonister har normalt mer penger disponibelt enn andre sosialhjelpsmottakere. I Bergen kan de likevel få hjelp hvis de trenger det. Det er bestemt at når husleie og strøm er betalt, skal en enslig pensjonist uten formue pr. i dag ha kr. 6.376 Formål Tjenestene skal bidra til å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Tjenesteytingen skal i størst mulig grad bidra til å gjøre den enkelte selvhjulpen. til disposisjon. Dette er betydelig mer enn andre sosialhjelpsmottakere kan ha. -Hva kan en få hjelp til? -En kan få hjelp til høye boutgifter, men mange pensjonister får bostøtte.videre kan en få dekket høye engangsutgifter, for eksempel til tannlege eller rekonvalesentopphold, forteller Ervik. -Hvilke krav stilles? -Sosialhjelp er behovsprøvd. Man må ha lav inntekt og ikke formue. Dette betyr ikke at man må selge alt man eier og har, som eiendom, bil eller TV, men at Hva er sosialhjelp? Råd, veiledning og økonomi Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å forebygge eller løse sosiale problemer. I mange tilfeller vil sosial-tjenesten henvise videre til en annen instans for hjelp eller utfyllende rådgivning. Sosialhjelp kan ytes til den som ikke er istand til å sørge for sitt livsopphold, eller i særlige tilfeller til den som trenger hjelp til å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. disponible midler, for eksempel penger i banken, må brukes før det gis sosialstønad. -Hvordan søker man? -Ett søknadsskjema må fylles ut, og det kan man få hjelp til på sosialkontoret i bydelen. Siden tjenesten er økonomisk behovsprøvd, må alle legge ved fullstendig dokumentasjon over inntekter og utgifter, understreker Magne Ervik. Det er lurt å ringe sosialkontoret først for å få informasjon og eventuelt bestille time, enten man trenger hjelp til søknaden, eller man bare har spørsmål om saken. Hvilke utgifter kan dekkes? Pensjonister kan få stønad til utgifter som: Nødvendig tannbehandling Større utgifter til legekonsultasjon/medisiner Briller Det er også fastsatt rammer for dekning av utgifter til strøm og eventuelle utgifter til ved/olje. En kan få stønad til høye boutgifter etter visse retningslinjer, men de fleste pensjonister får bostøtte etter andre regler. Eldreombudet avvikles Bergen bystyre vedtok den 11. november i år at byens tre ombud; barneombud, byombud og eldreombud skal nedlegges fra nyttår. Man har til erstatning for disse vedtatt å opprette ett nytt ombudskontor. Vedtaket sier at i tillegg til den generelle funksjonen overfor hele den kommunale forvaltningen skal ombudet ha spesiell fokus rettet mot eldre og særlig pleietrengende og barn og unge. I perioden frem mot nyttår er eldreombudet derfor i en avviklingsfase der påbegynte saker sluttføres. I den grad det er ressurser til det, vil jeg i denne perioden fortsatt gi råd pr. telefon. Det er i skrivende stund ikke avklart hvem som blir nytt ombud i kommunen, og hvilket telefonnummer som blir aktuelt fra nyttår av. Vennlig hilsen Else-Kristin Foss Vikenes eldreombud - Tlf. 55 56 69 31 Senioruniversitetet i Bergen - Vårsemesteret 2003 15.01 Det offentlige helsevesen 400 år. To merkesmenn fra Bergen: Brødrene Gerhard Armauer Hansen og Klaus Hanssen Professor Ole Didrik Lærum 22.01 Slik ble Vestlandet til. Glimt fra den geologiske historien. Geolog Øystein Jansen 29.01 I kjølvatnet etter vikingane Statsstipendiat Ivar Eskeland 05.02 Vår tids folkevandringer Generalsekretær Jan Egeland, Norges Røde Kors 12.02 Det offentlige helsevesen 400 år. Helse Bergen 2003 Adm. direktør Anne Kverneland Bogsnes 19.02 Ibsen og Kina Skuespiller Agnete Haaland 26.02 ÅRSMØTE Kan eg få leke med deg? Kjønnsforskjeller i barns lek. Cand polit. Ingeborg Lødrup Kvalheim 05.03 Edvard Munch i verden, i Norge, i Bergen Magister Alf Bøe 12.02 derfra gik Skibe saa vide om Land Skipsbygging i Bergen Professor Siri Pettersen Strandenes, NHH 19.03 Siste kapittel for modernæringen. Har vi råd til å ha bønder i Norge? Professor Rolf Jens Brunstad, NHH 26.03 Landsbyutviklingen gjennom 40 år Fiskeriprosjektet i Kerala Sosialantropolog Arne Martin Klausen 02.04 Media og Makt Kringkastingssjef h.v. Einar Førde 09.04 Ikke endelig avtalt Salg av semesterkort: Mandag 13.01.03 i Logen fra kl. 12.00

fiin gammel - 7 Hva betyr endringen 800.000 middager fra Haukeland for meg? Paul Rognsvåg (t.v.) og Liv Festervoll på Gullstøltunet planlegger produksjon av risgrøt. De gjør det manuelt her, alt maskineriet er ikke på plass ennå. Det skal gå helautomatisk om kort tid. Ris og salt og melk fylles i en plastpakke som så kokes i to timer til deilig risgrøt. Bergen Matforsyning A/S, som eies av Eurest og Helse Bergen, har fått kontrakt på å levere middag til institusjoner, seniorsentre og hjemmeboende eldre fra mai 2003. Totalt har kommunen behov for 1,3 millioner middagsporsjoner i året. Fra mai neste år vil vel halvparten bli produsert på kjøkkenet på Haukeland universitetssykehus og resten på Gullstøltunet sykehjem, i kommunal regi. Gullstøltunet produserer allerede i dag middag etter den nye metoden, og leverer til åtte institusjoner. Bruk av andre kommunale kjøkken har vært vurdert, men behovet for ombygging ville føre til at den kommunale kjøkkendriften ikke ville være konkurransedyktig og gi for høye priser for brukerne. Dette innebærer at alle andre kommunale produksjonskjøkken vil bli nedlagt. Det arbeides med å gi de kjøkkenansatte tilbud, blant annet om jobb annet sted i kommunen. Maten skal være god og næringsriktig og tilfredsstille alle kvalitetskrav, både til institusjonsboere og hjemmeboende. Dette er det første og viktigste målet for den såkalte kjøkkenreformen, som nå gjennomføres i Bergen kommune. For hjemmeboende betyr den også større valgfrihet og økt fleksibilitet, selvsagt til en fornuftig pris. Tekst: Ragnhild Øverland Arnesen Foto: Tora Synøve Raundalen At en rimeligere og bedre mattjeneste også sparer kommunen for penger, kan neppe sees på som en ulempe. Dette vil frigjøre midler som kan brukes på andre måter. Bergen bystyre behandlet for siste gang en sak om den nye kjøkkenstrukturen 14. oktober i år, anbudsrunden er nå avsluttet og byrådet har godkjent den. De fleste har sikkert lest i avisen at kjøkkenet ved Haukeland sykehus skal produsere vel halvparten av middagsporsjonene som trenges til institusjoner og hjemmeboende i løpet av et år. Den resterende delen skal produseres av Gullstøltunet, som allerede har erfaring i å produsere mat etter den nye oppskriften. Gradvis gjennomføring Gjennomføringen av den nye kjøkkenstrukturen er så smått kommet i gang. Konowsenteret åpnet med nytt kjøkkenopplegg i november. Like etter nyttår får Hordnestunet i Fana, Søreide seniorsenter i Ytrebygda og Danckert Krohn seniorsenter i Bergenhus prøve den nye matordningen, og nå i desember er Kalfarveien sykehjem åpnet med ny kjøkkenstruktur. I februar/mars 2003 vil en rekke av byens institusjoner og seniorsentre gjennomgå omstilling til ny struktur, og i løpet av mai/juni skal omleggingen være fullført. Hva betyr endringen for meg? Beboerne på de institusjonene som inngår i den nye kjøkkenstrukturen, vil neppe merke stor forskjell. Noen steder blir det noe ombygging. Moderne postkjøkken (d.v.s kjøkkenet inne i selve sykehjemsavdelingen) vil ta i mot og tilberede maten som skal serveres til middag, og den serveres som før. For hjemmeboende med behov for levering av ferdig middag vil endringen merkes. Rundt 60 prosent av brukerne har allerede meldt at de ønsker levering av middag på den nye måten. De vil få levert porsjonspakninger med kald middag, en til to ganger i uken. Da kan de selv velge når på dagen de vil spise middag, og hvilken rett de har lyst på. Alt er tydelig merket, og alt kan oppbevares i inntil en uke i kjøleskapet. Maten varmes lett i mikrobølgeovn, i vannbad eller med porsjonsvarmer. Omleggingen for hjemmeboende skjer fra mai/juni neste år. Det vurderes også et opplegg der dagens middag kan bestilles ferdig oppvarmet på veien til brukeren, men dette må nødvendigvis bli noe dyrere. Hva slags mat får jeg? All mat som inngår i det nye tilbudet er vanlig, sunn, norsk kost, og det stilles strenge kvalitetskrav til maten. Den skal være god, variert og næringsrik. I tillegg holder maten som leveres kald, bedre på næringsverdien og smaken enn mat som leveres varm. Kvaliteten forringes ikke av oppbevaring i kjøleskap. Seniorsentrene får nå dette mattilbudet. De kan, som senere også de hjemmeboende vil få tilbud om, velge om de vil ha dessert/suppe i tillegg til hovedretten, mot et lite tillegg i prisen. Større fleksibilitet er kanskje den største fordelen med den nye ordningen; du kan velge hva du vil spise og når du vil spise. Pris Den nye ordningen med levering av kald mat et par ganger i uken vil være mer effektiv enn den gamle. Av denne grunn blir prisen på levering av kalde middagsporsjoner lavere enn for varm mat. Kommunal besparing Det vil koste Bergen kommune maksimalt 30 millioner kroner å gjennomføre kjøkkenreformen. Besparelsene vil årlig bli ca. 25 millioner kroner. Besparelsen skal benyttes til å styrke pleietilbudet på institusjonene, i følge Bystyrets vedtak. Dersom Bergen kommune skulle ha opprettholdt alle opprinnelige 45 kjøkken, ville det ha kostet ca. 80 millioner i nytt utstyr i løpet av noen få år. Evaluering til sommeren, brukerundersøkelse senere Neste sommer vil det foreligge en evaluering som skal vise hvordan de innsparte midlene er brukt. Når alle har fått prøve den nye matleveringen en tid, vil det også bli gjennomført en undersøkelse om tilfredsheten hos brukerne.

8 - fiin gammel Fundacion Betanien 1 år: Rift om Spania-pl - Mange flere ønsker seg til Spania enn vi kan imøtekomme, forteller Inger Larsen, pleie- og omsorgssjef i Fyllingsdalen bydel og medansvarlig for å formidle plasser til sol- og varmehungrige eldre fra Bergen. Av Ragnhild Øverland Arnesen Det er ikke bare i Os de eldre får tilbud om sydenopphold. Fundacion Betanien, det bergenske sykehjemmet i Alfaz del Pi, har nå vært i drift i vel et år. I begynnelsen var folk litt avventende med å søke plass der. Dette representerer et nytt og uvant tilbud for de eldre. Fra i sommer har imidlertid situasjonen snudd totalt, forteller Inger Larsen. I de fleste bydelene venter nå fra to til seks-sju personer på tur til å komme seg sørover. -Tilbudet er blitt bedre kjent, ikke minst gjennom omtale i fiin gammel, og gjennom BT og BA. Dessuten har pleie- og omsorgspersonalet vært flinkere til å informere, mener Inger Larsen. Det tar tid å innarbeide et nytt og uvant tilbud, også for de som allerede bor på sykehjem, og Beboerne koser seg med forfriskninger ute under den spanske himmel. Fundacion Betanien er et svært vakkert sted med stor, deilig hage, flotte blomsterarrangementer og et deilig svømmebasseng. kan tenke seg tre - seks måneder i Spania. Dette frigjør ressurser hjemme, slik at andre får tilbud her. Mange vil være lenge De fleste har valgt tre til seks måneders opphold. Noen få har også blitt værende lenger, og i utgangspunktet er tilbudet beregnet for langtidsopphold. Noen ønsker også å komme tilbake til Fundacion Betanien etter å ha vært der en gang, og da vil de gjerne ha lange opphold. - Det er ingen begrensning når det gjelder fysisk funksjonsnivå hos den enkelte. Tvert om synes vi det er viktig å gi et tilbud til dem som ellers ikke kan komme til Spania, påpeker Inger Larsen. Rommene er store og lyse med eget flislagt bad og utgang til hage eller veranda. Foto: Guri Elvestad Hjørdis Andersen (79) fra Minde koser seg i bassenget. I løpet av oppholdet på 6 måneder har hun badet opptil tre ganger for dagen. Dette har gjort godt både for kropp og sinn. Foto: Bernt Flatebø

ssene fiin gammel - Pensjonistenes Velforening på Søreide seniorsenter - Pensjonistenes Velforening på Søreide seniorsenter har møter hver torsdag fra kl.18.00-20.00, forteller Kirsten Glesnes og Ingolf Isakson. Med slike faste treff blir alle godt kjent med hverandre. Bingokvelder og tyve spørsmål med kaffe og godsaker blir det både moro og koselig samvær av. Søreide skolekor kommer og er et årvisst innslag som gir god kontakt med oppvoksende slekt i lokalmiljøet. Da er det servering med boller, brus og kaffe. Andre gjester er en toradergruppe og Hansakoret. Andre faste festarrangementer i løpet av året er krabbefest om høsten, julebord, pakkefest med medlemsniste m.m. Pensjonistforeningen drar også på turer sammen til distriktet rundt Bergen. 9 Annonsering viktig Ingolf er en dyktig frivillige PRmedarbeider som lager humørfylte og fengende plakater og brosjyrer for å annonsere tilstelningene. Han kontakter også gjerne lokalavisen Fana-posten for å fortelle om pensjonistaktivitetene i bydelens hverdag. Et sosialt pluss Et sosialt pluss kaller både Kirsten og Ingolf medlemmenes halvt hundre sykebesøk i løpet av året. Det er naturlig når en blir kjent med hverandre i foreningen å ta kontakt ved sykdom, enten på sykehus, etter utskrivning hjemme eller ved rekonvalesentopphold på sykehjem. Fellesskapet skal være en støtte mener de begge. Dagligstuen er koselig med fine møbler og store vinduer som vender ut i hagen. Foto: Guri Elvestad Tilbudet er ikke tilpasset demente beboere. Byrådet har i sitt budsjettforslag for 2003 foreslått å selge ti plasser til andre kommuner. Saken skal behandles av bystyret i Bergen i desember. Vakrest av de norske? Fundacion Betanien har fått ry som et svært vakkert sted, med store, lyse rom, egen utgang til hage eller veranda, svømmebasseng og vakker beplantning utendørs. Et kupert terreng kan skape litt vansker for den som vil på tur med rullestol på egen hånd, men det arrangeres sight seeing-turer og handleturer, og beboerne vil oppleve en helt annerledes dag her enn på et sykehjem i Bergen, lover Inger Larsen fra Fyllingsdalen bydel. Ute hele dagen Hjørdis Andersen (79) fra Minde bekrefter med stor begeistring at det er vakkert på Fundacion Betanien. Hun er nylig kommet hjem etter et 6 måneders opphold i Alfaz del Pi, og lengter allerede tilbake. - Fra tidlig morgen tilbrakte jeg tiden i den nydelige hagen og så blomstene spire, gro og visne. Å få være ute hele dagen i frisk luft var drømmen over alle drømmer for meg, sier hun. Tre ganger for dagen tok hun en dukkert i svømmebassenget. Varmen og treningen i svømmebassenget har gjort godt for både kropp og sjel. - Kokkene er så fantastisk flinke å lage mat, forteller hun. Vi fikk nylavet mat hver dag. Sunn og god kost hvor alt er laget fra grunnen av, ingen poser, nydelig dekkete bord, fin oppvartning og hyggelige folk å spise med. Hjørdis fremhever spesielt tryggheten på Fundacion Betanien. - Det er godt å få være på et sted hvor du får tilsyn og hvor folk har omsorg for deg. Skulle det skje noe blir du tatt godt vare på, sier hun. Utflukter Tre ganger i måneden arrangeres det utflukter hvor beboerne kan melde seg på. Man kan melde seg på det man er interessert i og betale litt for lunsj eller forfriskninger. Noen ganger går turen til markedet, hvor alle mulige varer kan kjøpes, eller til palmehagen i Alicante som er verdens eldste opprinnelige palmehage med både fosser og blomster i tillegg. Om du sitter i rullestol kan du være med likevel. Mange setter også pris på små turer i området med personalet. Seniorkino hver torsdag på Bergen Kino Seniorkino er et relativt nytt tilbud på Bergen Kino. Hver torsdag kl. 12.00 vises kvalitetsfilm med dempet lyd og lett belysning i salen. I forkant av filmen er det mulighet for kjøp av kaffe og vafler til kun kr. 25,- i foajeen. Billettene selges til honnørpris som på kinoen vil si til halv pris. Seniorkino er beregnet på Bergens voksne kinopublikum som har tid til å gå på kino om formiddagen og som kanskje synes lyden ved ordinære kinovisninger kan være litt for støyende. Tilbudet har vist seg å være et populært tiltak som stadig flere oppdager og setter pris på. Spesialvisning av Himmelfall onsdag 15. januar kl. 11.30 15. januar inviterer Bergen Kino til en spesialvisning av den Bergensproduserte filmen Himmelfall. Filmen har høstet glitrende kritikker i pressen. Bildet er fra den årlige grillfesten ved Søreide seniorsenter. Himmelfall er noe så sjeldent som en spillefilm fra Bergen. Handlingen er lagt til bitte lille julaften på Sollihøgda psykiatriske. Reidar venter på å få en meteor i hodet. Han vil redde hele verden fra katastrofen, men mest av alt vil han redde Juni. Juni er ikke så sikker på om hun vil bli reddet, hun slår om noen kommer for nær henne. Reidar gir ikke helt opp håpet; kanskje kan en knyttneve på nesen også være et kjærtegn? I rollene møter vi bl.a. Maria Bonnevie, Kristoffer Joner og Gitte Rio Jørgensen. Billetter bestilles på tlf. 55 56 90 54 (hverdager kl. 10 14). Billettpris: kr. 25,-. Informasjonskonsulent Maria Danielsen kan gi opplysninger om hvilken film som går på den enkelte torsdag. Telefon: 55 56 90 65 eller 55 56 90 54.

10 - fiin gammel DEN GANG DA VI VAR UNGE Bergensk hverdag i avisspaltene for 65 år siden Finner vi fram avisene for den første uken i desember 1937 i den hensikt å se hva som gikk for seg i vår barndoms og ungdoms by, slår det oss at det må ha vært relativt stille og rolige dager. Men når vi kjenner historien slik den artet seg for byen og landet i årene som fulgte, aner vi en slags stillhet før stormen. De store avisoppslagene dreiet seg om internasjonale forhandlinger for å unngå en storkrig. I Spania pågikk borgerkrigen for fullt. Men i Bergen var folk flest opptatt med sitt. AV ROLF TOFTE Enkelte ganger kastet likevel situasjonen ute i verden sine slagskygger over våre fredelige forhold. Arbeidsledigheten var fremdeles merkbar, og flere streiker satte sitt preg på nyhetsbildet. HSD-streik og seilfly Mest omtalt var uten tvil en påstått ulovlig streik i Hardanger-Sunnhordlandske Dampskipsselskap (som fremdeles ikke har skiftet navn og visstnok heller ikke akter å gjøre det). Det gikk så langt at en del av flåten gikk i opplag, men så løste det hele seg den første desemberdagen og båtene gjenopptok sine ruter. Ellers var det lufttrafikken og flyplassaken man var mest opptatt av. Fleslandområdet var av mange karakterisert som ubrukelig. Arealet var ikke stort nok. I påvente av en skikkelig flyplass oppnevnte Bergen Aeroklubb en seilflykomité med Finn Blytt som formann, og 24-25 mann meldte seg frivillig til å bygge byens første seilfly. Det var jo noe. Men sjøflyrutene for 1938-sesongen var i hvert fall klare. DNL skulle seks ganger i uken trafikkere strekningen Oslo-Bergen rundt kysten med passasjerer og post, men bare fra 4. april til 1. oktober. Tre ganger i uken skulle det gå et fly mellom Bergen og Tromsø, men først fra 6. juni. Det var faktisk alt! Sentralstasjon og veier Debatten om landtransporten og veienes forfatning gikk stadig igjen i avisspaltene. Det stadig økende antall rutebiler trengte etter hver et fast tilholdsted i byens sentrum. De fleste av oss husker hvordan bilselskapene var henvist til mindre plasser her og der. Bergens Tidende tok opp saken i desember for 65 år siden: «Byen hev lagt ned millionar til kai og vareskur for ruteskip, men ikkje ofra eit øyre for rutebilane. Det er i dag hundrad rutebilar som trafikerar Bergen frå ymse bygder i Hordaland. Dei er spredd i gatone i byen og hev ingen sentralstasjon Difor er kravet om ein rutebilsentral auka år for år. Ved regulering av Marken kan Bergen løysa sentralspursmålet på ein heldig måte.» I dag er vel de fleste enige i at en slik løsning ville være ille. Veier var et populært tema for leserinnlegg også i 1937. Breistølen fra Fjellveien til Skredderdalen var utparsellert til byggetomter i 1921, og det var omsider også bygget en vei oppover i området. Men ifølge innsenderen Erasmus må den ha hatt sine mangler: «Det skulle glede meg og mange andre om hr. veisjefen, samtlige formannskapsmedlemmer og bystyremedlemmer vilde ta sig en spasertur i veiene på Breistølen. Jeg er ikke i tvil om at d herrer vilde finne det ganske fornøielig og avvekslende. Men da veiene i sin almindelighet minner meget om Nordsjøen i storm, er jo en spasertur her meget problematisk På sånne dager som i dag, når alt er islagt, kan fornøielsen ikke beskrives, den må oppleves. Besøkende anmodes om å ta på sig skøiter, da det er den eneste måten hvorpå man har en chance til å holde sig på benene» Om Tyskebryggen Diskusjonen om Tyskebryggens fremtid var meget levende i årene før krigen, som jo resulterte i at den fikk et kortere navn. Bergens Handelsforening tok opp saken på et stort møte, og innleder var ingen ringere enn riksantikvar dr. Harry Fett. Hans engasjement ble omtalt slik: «Med fremragende dyktighet og med lett tilslørt list appellerte han varmt til bergensernes bystolthet og bykjærlighet, til den liberale handelsånd i Bergen og citerte i den forbindelse ordet om at handelsånd er verdensånd, kulturens ånd og frihetens ånd. Hans veltalenhet og hans appell hadde bare et formål: at Tyskebryggen må bli bevart.» Foredraget og det meget godt besøkte møtet gjorde sin virkning. Dagen etter oppnevnte formannskapet medlemmene av «den tidligere besluttede komite til utredning av spørsmål vedkommende Tyskebryggens bevaring.» Hvordan det så senere gikk, er en annen historie. Kjoler, sko og radio Men det nærmet seg altså jul, og handelsstanden hadde også andre ting enn Bryggen å tenke på. Annonsespaltene var da som nå fulle av de mest besnærende tilbud. Sigurd Døsvig fallbød et leilighetskjøp av kjoler «som vi tilbyr Dem om ikke gratis så særdeles rimelig» direkte fra kuffert fra kr. 21.00 til 25.50. Henry Karlsen averterte gummiregnkåper i alle størrelser og fasonger fra kr. 10.00 til 13.50. For de mannlige leserne hadde Tobaksfabrikken «Victoria» i Solheimsgaten realisasjonssalg av julesigarer «grunnet bedriftens overgang på andre hender», og særlig «Brasil Whiffs i esker á 10 stk. 90 øre pr. eske» ble nevnt. Skotøyhallen hadde herresko i alle moderne fasonger og modeller fra kr. 12.50 til 21.00. Og for hele familien ble Radionettes «jubileums-superen» presentert, en radio med «helt vidunderlig høittalertone». Den kostet kr. 250 pluss stempelavgift, men det hele kunne også ordnes «mot kr. 50 kontant og ca. 14.- kroner pr. måned.» Underholdning og foredrag Ser vi så på hva bergenserne kunne forlyste seg med en mørk desemberuke for 65 år siden, var tilbudene mange. På Den Nationale Scene gikk «Høit var du elsket» med bl.a. Ella Hval og Kolbjørn Buøen. Ellers var det billigforestilling av «Gjengangerne» søndag ettermiddag. Komediateateret hadde like siden premieren hatt røde lykter med «Dumme-Torstein». Fra kinoprogrammene noterer vi at Det gamle teater viste «Bra mennesker» med Sonja Wigert og Georg Løkkeberg, «voksne kr. 1.00». Men det foregikk også andre ting. Dagny Zading holdt foredrag i storsalen på Grand lørdag kveld 4. desember om «Dyrebeskyttelse og videnskapelig dyrplageri», med Bergens forening mot viviseksjon som arrangør. To dager senere holdt Bergens Polytekniske Forening åpent møte samme sted med red. sekr. S. W. Flood som foredragsholder om «Norsk Kringkasting, særlig med henblikk på forholdene på Vestlandet». Torsdagskvelden var man velkommen til samkoma i Ervingen, der lærer Bøe kåserte om turnsaken. Samme middag spilte Divisjonsmusikken i Byparken med et program som begynte med Julius Fuciks Gladiatorenes inntogsmarsj og avsluttet med Gordon Crosses marsj Unter den Linden. Men værvarslet lød på regn i tillegg til 15,8 m.m. siste døgn.

fiin gammel - 11 Personer over 50 år! Blodomløpet er viktig! Du har nå mulighet til GRATIS å få målt om blodsirkulasjonen er tilfredsstillende. Det er vanlig å merke muskelsmerte, prikking, krampe, hevelse, stivhet i ledd og gangbesvær, som følge av dårlig blodsirkulasjon. Kontakt vår elektromedisinske klinikk og få avtalt tid for ultralydmåling av sirkulasjonen i armer og ben. NB! Medistrål Klinikken er nå gått sammen med Elektromedisinsk Klinikk, St. Jørgensgt. Vi har nå felles adresse og tlf. 55 36 68 00 på Bergen Storsenter. VÅRT NYE FELLES NAVN PÅ KLINIKKEN ER: Ring oss for gratis prøve! Hilsen tidligere MEDISTRÅL KLINIKKEN Bergen Storsenter, 4. etg. Tlf. 55 36 68 00 / 55 32 48 80 Få tilbake friheten bekjemp smertene med GELENK Kroniske smerter gjør deg utbrent! Våre nye folkesykdom -- nedslitt leddbrusk og kroniske ledd-og muskelsmerter!! 500 000 SLITER MED SLITASJEGIKT OG LEDDBETENNELSE! Naturproduktet GELENK kan hjelpe mange ut av klemmen... Slitasjetilstander i og rundt leddene forekommer i dag blant en meget stor del av befolkningen. Særlig angrepet er hoftene, knærne, skuldrene, albuene og fingrene. Leddbrusken blir gradvis nedbrutt og sprekker, knokkelvevet blir derved skadet, og det oppstår kroniske smerter og betennelse i leddene, leddkapselen, sener, leddbånd og muskler. Bevegeligheten nedsettes, hevelse og væskeansamling i leddet, leddstivhet og smerter blir resultatet. Til slutt er leddbrusken vekke- og ben gnisser mot ben. Hvorfor bør du velge naturproduktet GELENK og hvordan virker det. GELENK har en dobbelfunksjon som gir deg en hurtig bedring. Leddbruskens nedbryting skyldes at grunnstoffet i brusken forsvinner. Det oppstår sprekkdannelser og til slutt løsner brusken i flak. GELENK inneholder den viktige grunnsubstansen i brusken (Elastin og Chondroit sulphat), og denne er med på å bygge opp leddbrusken, litt på samme måte som kalsium innbygges i knoklene. Altså en naturlig byggesten. Betennelsestilstanden i muskler, sener, leddbånd og leddkapsel fører til så store smerter og problemer for mange, at de ikke vet hvordan man skal verken ligge, sitte eller stå. Betennelsen bryter ned leddbrusken enda hurtigere, og man kommer fort inn i en vond sirkel. GELENK S andre viktige virkestoff er konsentrert Indisk Boswelliaurt. Både doble blindtester, Placeboforsøk, kliniske tester viser entydig art GELENK s virkestoff virker hurtig dempende på ledd og muskelbetennelser med redusert smerte i leddene, mindre stivhet og større bevegelighet som resultat. Hvem kan bruke Gelenk? Alle med slitasjegikt og kroniske ledd-og muskelsmerter Alle med belastningsskader i rygg, nakke, skuldre, hofter og knær. Fibromyalgiplager kroniske plager i bindevevet, muskler, sener og leddbånd. Alle med bruskskader i knær, hofte m.v. Alle med kroniske idrettskader. 75% av alle mennesker over 50 år, og 90% av alle over 70 år har påviselige bruskskader. Er det noen bivirkninger med Gelenk? Da Gelenk er et rent naturprodukt med helt ufarlige ingredienser, har produktet ingen bivirkninger. Gelenk kan også brukes sammen med annen legemidler. Er du i tvil kan du spørre din lege. Nårtid og hvor ofte bør jeg ta min Gelenk tablett? Ta 1 tablett morgen eller kveld, før maten. Tablettene svelges med vann. Kliniske tester- Placeboforsøk viser -70% smertereduksjon etter 4 uker ingen bivirkninger!! Nå på tilbud i alle Sunkost-butikkene! Kr 179,- Ordinær pris kr 199,- Her finner du oss: Askøy - Arken - Oasen - Nesttun, Nefagården Vestkanten - Bergen Storsenter - Torgallmenningen - Laksevåg Senter - Gullgruven PRODUKSJON: ZIGN.NO

12 - fiin gammel Aagot Thuen bruker minipulten hver eneste dag. Sitter hun ved vinduet har hun godt lys og boken kommer i riktig høyde selv om den ikke ligger på et bord. Norunn Iversen fyller bittesmå isoporkuler i det som skal bli putedelen av minibordet. Platen limes siden oppå. De lager det geniale minibordet Nordnes Verksteder lager Minipulten, et putebord som du kan bruke til skriveunderlag i fanget, til å sitte på ute, bruke som fotvarmer eller til å sette kveldsmaten på når du sitter i godstolen og ser på Dagsrevyen. Det er bedriften for yrkeshemmede på Møhlenpris som nå har norsk enerett til både å lage og selge produktetet. Den er å få kjøpt direkte i bedriften, i butikken Broen og mange andre steder i Bergen. Tekst og foto: Tora Synøve Raundalen Mange av oss liker å sitte i sofaen eller godstolen, når vi skal lese eller skrive. Det er både koselig og sosialt. Men har du lagt merke til hvordan du sitter? Ryggen er ikke inntil ryggstøet, skuldrene er hevet, du må vri deg, det er vondt å sitte slik, men likevel gjør du det. Hvor balanserer du kaffekoppen eller kveldsmaten mens du ser på TV? Problemene er kjente. Pønsket ut i Vaksdal Det sies at det var en dame i Vaksdal som for lenge siden kom på en god ide: Minipulten. Det er et slags putebord som man legger i fanget, pute, som på undersiden former seg etter fanget, på oversiden er det et stødig bord. Enkelt og genialt. Nå er det altså bedriften Nordnes Verksteder på Møhlenpris som har overtatt produksjonen av den såkalte minipulten, og man kan få kjøpt den over hele landet. Genial kombinasjon Det som gjør minipulten til et slikt supert hjelpemiddel, er kombinasjonen av pute og bord. Puten er fylt med bitte små isoporkuler og gir derfor også fra seg varme, selv om det ikke er hovedhensikten. Isoporkulene har den egenskapen at de føyer seg etter alle mulige ujevne underlag og ligger likevel stødig. Selv om du liker å legge bena under deg i sofaen, eller sitter vanlig i lenestolen eller i en rullestol, er det bare å rigge puten til, så kan du få den til å ligge helt plant. Der kan du plassere kaffekopp og fat, kryssordbladet, avisen eller boken du holder på med. Leser du på sengen, kan du lage en skråstøtte av minipulten. (Hvis du noen gang har sittet i eller tatt i en saccosekk, da vet du hvordan dette fungerer.) Platen er av lakkert tre. Den kommer fra Minde Trevare og bearbeides i fengselet. Hvis du synes platen er for glatt til det du helst vil bruke den til, kan du få kjøpt skli-sikkert belegg til den for bare 29 kroner i tillegg. For alle årsklasser Turid Visnes, som leder Nordnes Verksteder, forteller at de fikk overta kunderegisteret av den forrige produsenten. De reklamerer nå også på internett, www.nordnes-verksteder.no og det dukker stadig opp bestillinger fra hele landet. Det er forresten slett ikke noe pensjonist-greie, får vi høre. Unge studenter som arbeider ute, arkitektspirer, de som studerer naturfag, tegnere, forfattere eller andre som har behov for å skrive eller tegne ute, foreldre med unger i baksetet har skaffet seg slik en minipult. Mye av reklamen går via jungeltelegrafen fra de som har oppdaget det geniale ved minibordet. Brukeren Aagot Thuen i Fyllingsdalen bruker en slik minipult hver eneste dag, forteller hun oss. - Den har en hank slik at den kan henges vekk, men jeg bruker den så ofte at min blir aldri hengt vekk! ler hun. Hun liker best å legge den mot salongbordkanten når hun sitter i sofaen og leser. - Da kommer boken akkurat i riktig høyde og passe skrått mot øynene mine slik at jeg sitter bekvemt i sofaen og leser, sier hun. Jeg kjøpt en til min søster i julegave i fjor, for hun liker å sitte i sengen og løse kryssord. En venninne av meg fikk se den og ble også begeistret, så jeg har besørget flere. Populært produkt selger godt Bedriftslederen på sin side, er svært begeistret over at de nå har fått dette populære produktet i den vernede bedriften. Det er viktig for de som arbeider her, å lage noe som folk setter pris på, som de etterspør og er villige til å betale for. Vår oppgave er å forsøke å få økonomien til å gå rundt. I disse trange tidene kommer bedrifter som får offentlig støtte, (denne drives av

fiin gammel - 13 Seniorboliger med eget aktivitetssenter Fra bussturen Bli kjent i bydelen -din. Foto Olav Nygård 75 serviceboliger på Åstveit har eget seniorsenter midt inne i lokalmiljøet. Hver uke får de aktivitetskalender i postkassen fra lederen, Inger Hitland. Kommer den ikke, ringer beboerne og etterlyser ukeprogrammet på senteret. Senteret er åpent uken igjennom med kafeteria og middagservering tirsdag og torsdag. Det er trimgrupper mandag og torsdag, og bingo torsdagen. Frisør og fotpleie kan bestilles. Tirsdag er det lagt opp handledag Den faste sjåføren er frivillig på syvende året. Mange aktiviteter Seniorsenteret har rom for mange gjøremål. De har hovedstue med kafeteria til 70 gjester, salongstue med sofa og dype stoler til å slappe av i med aviser etc., hobbystue, snekkerbod og trimrom. Brukerne bestemmer selv hobbyaktivitetene, og da vi besøkte senteret drev de med kilting. Frivillige instruktører må gjerne ta kontakt, lokker Inger Hitland. Senteret er trivelig og velholdt. Det blomstrer både i vinduskarmer og bedene i inngangspartiet. Her er det nok flere som tar et tak for å holde miljøet ved like. besøk her kan gjerne kombineres besøk på Seniorsentereret. Lokalene på senterert brukes både til hverdag og fest. Lokalene leies ut - til åremålsdager, slektstreff, familietilstelninger m.m. For mer informasjon ring telefon 55 19 14 30 Fyll tankene med varme til jul I butikken «Broen», i Øvregaten 9, får du kjøpt minipulten og mange andre produkter: Duker, tepper, lys, leker, trevarer, klær, juleartikler, forklær, keramikk, ryer m.m. 75% statlige og 25% kommunale midler) alltid farlig nær sparekniven. Dette på tross av at folkeopinionen alltid reiser seg og står på de utviklingshemmedes side når politikerne sier at lønnen deres må kuttes. Det er jo heller ikke rare lønnen, vi kaller det oppmuntringspenger, hvilket det også er, hevder Visnes. - Både i fjor og i år har vi solgt bortimot 600 stykker, og håper på noen til før jul. Selv synes vi jo det er en flott julepresang. Pulten finnes i to størrelser, en til 310 kroner og en juniorstørrelse til 209. Den som er tilpasset rullestol eller til sykeseng, må en ut med 369 kroner for. Vi samarbeider med Hjelpemiddelsentralen, bokhandlere og vår egen butikk i Øvregaten 9, Broen. Men interesserte kan også ringe direkte hit på telefon 55 33 57 50 og få opplysninger, sier Turid Visnes. Turer Det er imidlertid godt å komme seg ut på tur av og til. Så bussturen i høst arrangert i samarbeid med Sethøyen miljøstue og Midtbygda miljøstue var populær. Tema var Bli kjent i bydelen din. Turen gikk først til det nye Åsane med stopp på Åsatun, Flaktveit og Langarinden for å se utbyggingen der, så til Salhus Trikotasjemuseum. Mange av turdeltakerne fikk se igjen gamle kjente på filmen fra fabrikkens glansdager. Alle er velkommen Noen synes kanskje Blådalen hvor Åstveit Seniorsenter ligger avsides, men her er gode bussforbindelser. Et bussstopp nedenfor ligger Åstveit sykehjem, og Heskestad og Hope Varmeservice A/S Stamsneset 100 5251 Søreidgrend Tlf. 55 98 40 00

14 - fiin gammel Kvinner kan også bli tynn i håret... Vi ønsker våre kunder God Jul! uten at helparykk skal være det eneste alternativet. Vi kan tilby forskjellige løsninger for deg med tynt eller lite hår. Ring for info eller timebestilling Tops Apollo Senter Christiesgt. 9-5015 Bergen Tlf. 55 32 67 40/55 31 88 08 Fax. 55 32 51 56 Apeltunveien 2, 5050 Nesttun - Tlf. 55 13 75 40 Trekkspillmusikk: Stort utvalg i plater, kassetter og cd-er. John N. Mandelid: Tlf./faks: 55 13 22 91 Mob. 900 76 805 55 31 88 57 TREKKSPILLSENTERET Lyder Sagensgt. 22, Tlf.55 31 88 57 5008 BERGEN Folkeuniversitetet Friundervisningen i Bergen KURSKATALOGEN VÅREN 2003 kommer med Bergens Tidende 2. januar 2003 Friundervisningen St. Jakobs Plass 9 - Tlf. 55 55 36 10 Internettadr.: http://www.fu.no/bergen/ Hovden Panorama 25 HØYSTANDARDBOLIGER BYGGEARBEIDENE ER IGANGSATT Ferdigstillelse nov/des. 2003. Sentralt i Åsane Sydvendt Store terrasser Garasje m/fjernkontroll Heis Porttelefon Alarm Parkett Fliser Balansert ventilasjon Boss sug Gåavstand til det pulserende handleliv rundt Åsane Senter og IKEA. Bussterminal, kirke, Vestlandshallen og barnehage i nærområdet. Her kan du bo komfortabelt, og nyte livet uten å tenke på vedlikehold av hus og hage. UTBYGGER: ULSET - ÅSANE (Kjør inn Myrdalsvegen v/ikea) Se alle våre prosjekter på: www.prosjektfinans.no Fleksible betalings betingelser Størrelser fra 57-102m 2 SALG VED: EIENDOMSSALG BERGEN AS Halfdan Kierulfsgt. 4, 5017 BERGEN Tlf. 55 55 37 20 post@eiendomssalg.no www.eiendomssalg.no SERVICELINJENE I BERGEN RUTEOMLEGGING FRA 2. JANUAR 2003 Etter at Servicelinjene i Bergen ble utvidet sommeren 2001 justerer vi nå traséen for servicelinjen Grønnestølen-Lyngbø og rutetidene for samtlige linjer. Trafikkgrunnlaget utenfor Laksevåg Storsenter er svært beskjedent og forsvarer ikke videre kjøring for Servicelinjene på denne strekningen. Servicelinjen Grønnstølen-Lyngbø vil bli kortet inn til Laksevåg Storsenter. Men til gjengjeld øker vi antall avganger slik at denne servicelinjen får 4 avganger tirsdager, onsdager og fredager. Rutestart fra Grønnestølen kl. 0940. Vi håper med dette tiltaket at tilbudet som nå blir fra Grønnestølen til Laksevåg Storsenter vil føre til flere passasjerer og at det er mer tilpasset passasjerenes behov. Servicelinjen Møhlenpris-Sandviken-Nordnes-Sentrum blir kjørt i samme trase som nå, men vil få oppstart kl. 09.40. Servicelinjen på Landås blir også kjørt som tidligere, men med oppstart kl. 09.40. Forskyvningen i oppstarttidspunkt er for å tilpasse rutetidene til behovet Ruteendringene for servicelinjene trer i kraft fra og med torsdag 2. januar 2003. Nye rutehefter vil bli lagt ut i løpet av desember Hordaland Fylkeskommune Transporttjenesten Bergen GAIA

fiin gammel - 15 VELKOMMEN til Ravneberghaugen opptreningssenter 5217 Hagavik - Tlf. 56 57 04 00 Kjøp juleblomstene hos HORDA-buss A.s Heiane 127, 5131 Nyborg Tlf. 55 18 34 08, Fax. 55 18 48 92 rleikvol@online.no Spania - påsken 2003 Bli med på HORDA-buss sin tur til Spania i påsken. Turen er en kvalitetstur, med topp hoteller og moderne turbuss beregnet for lange kjøreetapper. (rimelig pris) Info/påmelding: HORDA - buss Tlf. 55 18 34 08 ÅSANE SENTER 55 18 36 25 OASEN 55 16 16 88 KILDEN 55 13 71 56 TOPPE SENTER 55 18 25 40 Klipp ut annonsen, ta den med til en av våre butikker, og få en julestjerne til halv pris! Blomstersending daglig i hele Bergen. Ring blomstertelefonen 55 18 36 25, eller ta turen innom våre butikker. LYDERHORNSLIEN 46 selveiende leiligheter Pris fra kr 1.165.000,- Leiligheter fra 60 til 88 kvm Terrasser fra 13 til 32 kvm Leveres nøkkelferdig med kvaliteter som; Parkett i gang stue og kjøkken. Flislagt gulv og vegger på bad/vaskerom. Felles garasjeanlegg og heis Flott utsikt med gode solforhold Mulighet for husbankfinansiering Nær Vestkanten og Badeland Adkomst fra Kjøkkelvikveien Salg ved NCC Bolig AS v/liv Osland liv.osland@nccnorge.no 55 39 18 84 995 61 517

16 - fiin gammel Aktuelle adresser og telefonnummer Har du spørsmål om Bergen kommune? Ta kontakt med Informasjonssenteret i Bergen Rådhus, 1. etg tlf. 55 56 62 00 /55 56 61 71 faks 55 56 61 73 Åpningstider: mandag - torsdag: kl. 07.45-20.00 fredag: kl. 07.45-15.30 (juli/august kl. 07.45-15.00 Postadresse: Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen E-post: info.avd@bergen.kommune.no Servicetjenester: - utdeling av søknadsskjema (legater, bostøtte, etc.) - saksdokumenter er utlagt (Bystyret, komitéer, bydelstyrer m.m.) - rådgivning/veiledning til å finne frem i kommunal/ offentlig forvaltning. Du får svar eller hjelp til å finne frem videre. Arna bydelsadministrasjon tlf. 55 56 26 00 Øyrane Torg Arna offentlige servicesenter tlf. 55 56 26 00 faks 55 56 26 85 Råd og veiledning om kommunale og offentlige ytelser i bydelen, - hjemmesykepleie, praktisk hjelp og bistand, trygd, sosialhjelp m.m åpningstid: mandag-fredag kl 09.00-15.30/15.00 (fra 1.april) Bergenhus bydelsadministrasjon tlf. 55 56 90 00 Neumannsgt. 1, 5015 Bergen Omsorgsavdelinger sone 1 Kalfaret - tlf. 55 55 32 00 sone 2 Sentrum tlf. 55 56 94 50 sone 3 og 4, Indre/Ytre Sandviken tlf. 55 56 72 98 Sandviken sosialkontor tlf. 55 56 72 50, Ladegårdsgt. 67 Sentrum sosialkontor tlf. 55 56 95 00, Håkonsgt. 1 Kulturkontor tlf. 55 23 33 24 Klosteret 2, 5005 Bergen Fana bydelsadministrasjon tlf. 55 56 14 00 Wollert Konowspl. 4, Pb. 85, Nesttun, 5852 Bergen Pleie- og omsorg tlf. 55 56 12 03 Sosialkontor tlf. 55 56 13 21 Kulturavdelingen tlf. 55 56 11 06 Fyllingsdalen bydelsadministrasjon tlf. 55 56 54 00 Spelhaugen 20, 5147 Fyllingsdalen Utdanning og kultur tlf. 55 56 54 00 Pleie og omsorg tlf. 55 56 54 10 Sosialkontor tlf. 55 56 54 60 Oasen bydelssenter Laksevåg bydelsadministrasjon tlf. 55 56 98 00 Kommunehuset på Laksevåg, Pb. 225, Laksevåg, 5847 Bergen Pleie og omsorg tlf. 55 56 98 00 Laksevåg sosialkontor tlf. 55 56 98 44, Kommunehuset Loddefjord sosialkontor tlf. 55 51 99 00, Vestkanten Kulturkontor tlf. 55 56 29 40 Vadmyrveien 77 Ytrebygda bydelsadministrasjon tlf. 55 56 18 00 Pb. 93 Sandsli, 5862 Bergen Aurdalslia 14: Helse og sosial tlf. 55 56 18 00 Sosialkontor tlf. 55 56 18 00 Frivillighetssentral tlf. 55 98 85 36 Sandsliveien 98: Kulturavdelingen tlf. 55 56 18 00 Årstad bydelsadministrasjon tlf. 55 56 51 00, Solheimsgt. 13, Pb. 7715, 5020 Bergen Årstad offentlige servicesenter, Solheimsgaten 13, inng E tlf. 55 56 50 00 faks 55 56 50 01 Åpningstid: mandag-onsdag kl. 09.00-17.00 torsdag kl. 09.00-18.00 fredag kl. 09.00-15.00 Råd og veiledning om kommunale og offentlige ytelser i bydelen: hjemmesykepleie, praktisk hjelp og bistand, trygd, sosialhjelp m.m. Sosialtjenesten Solheim tlf. 55 56 50 50 Sosialtjenesten Landås tlf. 55 56 24 00 Landåsveien 31, 5097 Bergen Pleie og omsorg, administrasjon tlf. 55 56 23 00 Kulturkontor, tlf. 55 56 23 80 Åsane bydelsadministrasjon tlf. 55 56 68 00, Kommunehuset Eidsvåg Pleie og omsorg tlf. 55 56 70 70 Sosialkontor tlf. 55 56 70 50 Kulturkontor tlf. 55 56 71 15 Åsane Senter 38/40 Bergen Overformynderi tlf. 55 54 65 80 Teatergaten 35, 5010 Bergen Trygdekontorene Trygdekontoret Arna tlf. 55 56 26 00 Øyrane Torg Pb. 193 Indre Arna, 5888 Bergen Trygdekontoret Fana tlf. 55 10 94 00 Nesttungården, 5223 Nesttun Pb. 100, 5852 Bergen Trygdekontoret Fyllingsdalen tlf. 55 16 95 90 Spelhaugen 18, Pb. 3718, 5845 Bergen Trygdekontoret Landås tlf. 55 29 28 40 Møllendalsbakken 9 Pb. 3122, 5829 Bergen se også Årstad servicesenter Trygdekontoret Loddefjord tlf. 55 93 00 90 Vestkanten Pb. 24 Loddefjord, 5881 Bergen Trygdekontoret Løvstakken tlf. 55 59 93 00 Solheimsgt. 23 Pb. 2303, 5824 Bergen Trygdekontoret Sentrum tlf. 55 96 56 00 C. Sundtsgt. 29, 5004 Bergen Pb. 856, 5807 Bergen Trygdekontoret Åsane tlf. 55 53 82 00 Åsane Senter Pb. 114, 5873 Bergen Transporttjenester Søknad: Hordaland fylkeskommune Samferdselsseksjonen tlf. 55 23 93 63/64 Pb. 7900, 5020 Bergen De som har drosjekuponger kan ringe: Bergen Taxi 07000 Norges Taxi 08000 Bestilling for spesialbilbrukere: Transporttjenesten Bergen AS (Gaia) tlf. 55 55 44 30 Akutt legehjelp i Bergen Når liv og helse er i fare Ring 113 Når hjelpen kan vente litt Ring fastlegen Legen gir råd eller hjelp på dagtid Eller ring 55 56 87 60 Legevaktsentralen Eller møt opp på Bergen Legevakt ved Bystasjonen Åpent hele døgnet Eller møt opp på: Åsane Legevakt nord Åsane senter Tlf. 55 56 70 00 Fana Legevakt - sør Kommunehuset på Nesttun Tlf. 55 56 13 00 Loddefjord Legevakt vest Vestkanten Tlf. 55 51 33 70 Åpningstider: Mandag fredag kl 16.00 22.00 Lørdag, søndag og hellligdager: kl. 12.00 18.00 Helligdager: kl. 12.00 18.00 Hjelpemiddelsentralen i Hordaland tlf. 55 52 67 00, Kokstaddalen 35 Pb. 121 Kokstad, 5863 Bergen Hjelpemiddelhuset, Bergen kommune tlf. 55 94 71 30 Øvre Fyllingsvei 29, 5161 Laksevåg Ombudsordninger Bergen kommune - Eldreombudet tlf. 55 56 69 31, besøksadresse: Bergen Rådhus 7.etg. Hordaland fylkeskommune Pasientombudene for psykiatri og somatiske sykdommer: tlf. 55 21 80 90 Lars Hillesgt.19, 6.etasje Boligavdelingen, Byutvikling tlf. 55 56 65 76 Domkirkegt. 6a, Pb. 7700, 5020 Bergen Kamp For De Eldre tlf. 55 32 32 62 faks 55 23 47 14 C. Sundtsgt. 37, 5004 Bergen mandag, onsdag, fredag kl. 10.00 14.00 Når det nærmer seg slutten på januar, er det snart jul igjen. Ja selvfølgelig er dette noe overdrevet, men det er mange som undrer seg over fortheten i dagens samfunn. Dette gjelder dessverre ikke bare oss som har fått leve i mange år og kan trekke sammenlikninger med tidligere dager. Mange unge undrer seg også over hva det er som gjør at dager og år synes å ha fått slik speed over seg. Vi vet jo at dette ikke har noe med jordens rundgang å gjøre. Den tar fortsatt sine rolige runder og gir oss årstidene i samme korrekte rekkefølge. Jeg leser at en dansk professor har tatt dette for seg og spekulerer (forsker?) over tidens langsomhed. Studier i langsomhedens filosofi kaller han sin avhandling, og lanserer den som en motvekt mot hastverket som preger samtiden og som ikke er bra for menneskenes velvære. Det er vel lite trolig at han med dette klarer å generobre langsomheden, som han sier det. Og det stilles spørsmål ved noe av det som kalles framskrittet: Medienes og dataens kjapphet, nyheter på minuttet, mobiltelefoner i massevis, kassettspillere i jakkelommene med klaffer til ørene, alle microsoft-greiene, internett, alltid innenfor rekkevidde, osv. osv. Når man lever i fortiden (oldtiden) bruker man ikke alle www-ene, krøllalfaene, dott no osv. Nei, ordene som her er skrevet er satt ned på papiret, som er lagt i en konvolutt, satt på frimerke, og avlevert på postkontoret. Håpløst gammeldags altså, og så lang tid tar denne form for kommunikasjon at noen personer som er gesvint i sitt hode har funnet ny-ord også for dette. De kaller det for snail-mail (snegle-post) i motsetning til e-mail (elektronisk post). Langsommere enn vanlig brevpost kan det altså ikke gå. Jordens rundgang har sitt ankerfeste i sentrifugalkraften, etter det vi vet, og følger de andre planeters bane. Hvis man mister ankerfestet om bord, vet alle at det kan gå riktig ille, så la oss håpe at vi i all raskheten har ankerfestet i orden. Vår store (kanskje den største?) generalsekretær i FN, Dag Hammarskjøld, måtte ha orden på tiden sin, og vi får vel tro at han også hadde disiplin over ankerfestet sitt. For en som selv er glad i fjellet vil jeg tro at han fikk orden på travelheten ved å rusle i fjellet, en fritidssyssel som han yndet og stadig benyttet seg av. I sin dagbok, Vägmärken, har han skrevet noen ord om dette: Hvordan skulle du kunne bevare evnen til å høre når du aldri vil stanse og lytte. At Gud skal ha tid til deg, anser du visst like selvfølgelig som at du aldri kan ha tid til Gud! Johannes Eriksen, Espeland

God pris og trygg handel! Tlf. 55 30 96 96 Du skal ha glede av megleren din! fiin gammel - 17 Hellen Terrasse Utsiktsbilde fra tomten Borettslaget 18 boliger allerede solgt! Sentrumsnært prosjekt i Lønborglien ytterst i Sandviken 10 min kjøretid fra sentrum. Nydelig utsikt over innseilingen til Bergen og gunstige solforhold. 37 leiligheter med høy standard. for bedre bomiljø Eksklusive fasader i teglstein Store terrasser med rekkverk i glass/stål 31 leiligheter får parkering i fellesgarasje m/heis 6 leiligheter får carport på utvendig parkeringsplass Heis/trappefri adkomst til de fleste leilighetene Porttelefon (unntatt til de som har egen inngang) Komplett opparbeidet/beplantet utomhusanlegg, hellelagt, dels plen omkranset av natursteinsmurer Bossuganlegg Garasjeport med automatisk portåpner Borettslaget blir tilknyttet kabelselskap Se vår utstillingsmodell i Strandgt. 196 - tlf. 55 30 96 96 Kvalitetskjøkken i eik Hovedbad med varmekabler Fliselagt bad, vegger og gulv Baderomsinnredning Dusjvegger til hovedbad Murt pipe til flere av leilighetene Panelovner til stue og soverom Miljøstrie Eikeparkett/eikelister gulv i hall, samtlige soverom, stue og kjøkken Hvite profilerte innedører Dør m/glassfelt og sprosser mellom hall/stue De fleste leilighetne får livsløpstandard Byggestart i januar 2003 med innflytting sommeren 2004. Boareal fra 70-126 kvm/bruksareal fra 86-156 kvm. Totalkostnader fra kr. 1.360.000,- til 3.200.000,- GARANTI EIENDOMSMEGLING BERGEN HAUGESUND STAVANGER NEWCASTLE BERGEN EGERSUND HANSTHOLM Bli medlem i Fjord Lines Ambassadørklubb...og benytt deg av de mange gode fordelene og tilbud som våre medlemmer får! Når jeg blir 66, først da slår livet til... synger Wenche Myhre Hos Fjord Line begynner det når man blir 60*! Da kan du melde deg inn i vår populære Ambassadørklubb som i dag har over 14.000 medlemmer. Snapseruten i Danmark, tur til Skagen og Edinburgh Military Tattoo er blant de mange spennende tilbud som har fristet våre Ambassadører til å reise i år. I 2003 lover vi enda flere fristelser! Prisen på medlemskap er kun kr.100,- pr. kalenderår (Dette sparer du inn allerede ved første tur!) Booking 815 33500 mandag-fredag 8-20, lørdag 9-17. e-post: booking@fjordline.com eller bestill via ditt reisebyrå. www.fjordline.com Som medlem i Ambassadørklubben får du følgende fordeler: Gode reisetilbud til Danmark og England direkte hjem i din postkasse minimum 4 ganger i året Anledning til å ta med en ledsager til medlemspris på alle tilbud som gjelder Ambassadørene En frireise pr. medlem ved hver 3. betalte tur Frireisen gjelder på midtuke-tur til Danmark og England Ambassadørtreff med dans på MS Jupiter og MS Bergen ved landligge i Bergen og egne treff i Rogaland Bussturer i Storbritannia Rabatt på lunch/koldtbord i Restaurant Holberg og Restaurant Stavangerfjord Spesialrabatt i Tax-Free butikk ved kjøp over kr. 1000,- *Man kan også bli medlem dersom man er uføretrygdet. Dersom du har flere spørsmål vedrørende vår Ambassadørklubb, ta kontakt med vår hyggelige bookingavdeling. Ja, Navn Adresse E-mailadresse Telefonnummer Fødselsdato/årstall jeg vil gjerne bli medlem av Fjord Lines AMBASSADØRKLUBB! Uføretrygdet: Fyllt 60: Kan sendes ufrankert i Norge Fjord Line betaler portoen Avtale nr. 140222/S086 Fjord Line 5025 Bergen

18 - fiin gammel Alf Prøysen, advent og jul AV ROLF TOFTE Blant den folkekjære og allsidige forfatteren og visedikteren Alf Prøysens utallige viser og dikt er det også noen som gjenskaper adventtidens og julens mange uforliknelige stemninger. Hans «Julekveldsvise» om stjernen over taket der Jordmor-Matja bor, er for lengst blitt obligatorisk på alle førsjulssamlinger og julefester. Noen har til og med foreslått at den bør komme med i Salmeboken. Det skjer vel neppe. Men det er julens budskap den formidler på Prøysens helt spesielle måte. Prøysen døde så altfor tidlig i 1970, bare 56 år gammel. Fem år senere kom den imponerende samlingen av hans viser og vers i tre bind, redigert av Christian Hartmann og Otto Nielsen redigerte (Tiden Norsk Forlag). Mellom de 259 tekstene er det flere som har med juletiden å gjøre. I samlingen finner vi i tillegg til hans julekveldsvise en regle om Jomfru Maria, en annen juleregle, «Julbokk-gløtt», «Julepresangen», «Musevisa» og «Romjulsdrøm». Men vi finner også hans kanskje mindre kjente «Adventvise». Prøysen skrev gjerne mange vers når han først kom i gang, og denne visen har hele 10 av dem. Det var barnas førjulsopplevelser han levet seg inn i og skildret, i en tid da vi alle hadde adskillig mer sans for å vente på det som skulle komme, uten å ta julen på forskudd. Det er en sans som nå synes å forsvinne. Men for oss som fremdeles hadde den da vi var barn og unge, knytter det seg mange gode og varme minner til de travle, forventningsfulle ukene før jul. Adventsvisen ble skrevet før Prøysen fikk kjente og populære komponister til å sette toner til sine mange vers. Han brukte da gjerne landskjente og folkekjære melodier som han ikke gjorde mindre folkekjære. I dette tilfellet valgt han den gamle folkemelodien «I fjor gjett eg geitinn i djupaste dalom», og den sarte tonen passer da også til teksten som hånd i hanske. Visen ble ikke skrevet på hans velkjente dialekt, men på normalisert bokmål. Den begynner slik: I tussmørke timer når dagen blir mindre da tennes et lys med et håp i ditt indre da binder vi kranser av granbar på skolen og setter inn lys som en hilsen til solen. Og så fortsetter det vers etter med alt som skjer og med de mange gjøremålene både i skolen og i hjemmet fram mot den store kvelden. Det er en forjettende tid som går uendelig langsomt. Det flettes kurver, mor baker, det fraktes gaver fra venner og kjente, spurvene venter på sin julekost, sparegrisen på peishyllen ser fram mot å bli «tom i magen», det skrives ønskelister, det lages og skrives julekort. Og hver dag åpnes en ny, liten «port» i adventskalenderen, inntil det er bare én eneste igjen: Bak den er en krybbe, en stall og en stjerne det stiger oss nær det vi så i det fjerne og da tenker sikkert hver gutt og hver jente: «Nei, ingenting er som å vente og vente.» Nei, ingenting er som å vente og vente vi henger opp kristtorn og tre skal vi hente så rekker jeg deg nå med glede to hender og så blir det jul og adventsvisen ender. Varsomt skildrer Prøysen den fortettede stemningen som bygger seg opp mot det man venter og venter på. Og det samsvarer i høy grad med advent-tidens opprinnelige mening og innhold. Det finnes en «port» som ikke bør åpnes før dagen er inne og all ventingen kan få sin utløsning. Samme stemningen finner vi i Prøysens julekveldsvise på hans vaskekte dialekt. Men der er advent-tiden over. Nå er alt gjort unna, alt er laget i stand. Men tvers gjennom alle de praktiske gjøremålene og all travelheten går tanken tilbake på akkurat disse øyeblikkene. Da det er på tide å synge: «Nå sett vi øss og kvile og puste på ei stund» Det er da synet av de tre vismennene dukker opp, de som «rei i flere da r og ingen visste vegen og itte hen det bar.» Men julestjernen stod der og blinket på den blå himmelhvelvingen slik at «ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå.» Prøysens ekte og folkelige julebudskap er minst like aktuelt i dag som da han formidlet det med bakgrunn i sine egne erfaringer som barn i 1920-årene. I våre dager er det så mange lysglimt å se både på desemberhimmelen og andre steder. Og det er ikke alltid fred og fordragelighet de bærer bud om. Men én stjerne lar seg ikke skjule: Ja, det var fyrste gongen som julestjerna brann, men sea har a brønni i alle verdens land, og såmmå å som hender er stjerna like stor du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor. Senioruniversitetet nå også i Åsane! Etter fem års virksomhet i Bergen sentrum kan vi uten forbehold si at Senioruniversitetet er en suksess i byen vår. Forelesningene i Logen går for fulle hus, og responsen blant studentene er svært positiv og bekrefter at mange blant oss mener det er viktig å bringe liv og kunnskap til årene. Når nå Senioruniversitetet i Åsane åpner sine dører i Storsalen i Åsane Kulturhus (med nyinstallert teleslynge) tirsdag den 4. februar 2003, vil det hver tirsdag frem til våren tilby en spennende og variert liste over forelesninger. Dette skjer i forståelse og samarbeid med Senioruniversitetet i Bergen. Det er ikke mer enn rett og rimelig at Bergens største bydel følger opp, og bydelens kulturavdeling har fra første dag støttet planene for dette tiltaket. En annen nær samarbeids-partner vil bli Folkeakademiet Åsane. Men den positive interessen slutter ikke her. Bergenhus bydels kulturavdeling har vist at de setter pris på initiativet, og interimstyret i Senioruniversitetet i Åsane har derfor besluttet at tilbudet også vil gå til interesserte seniorer i bydelene Bergenhus og Arna. Det kan bli stor rift etter semesterkortene! Er dette noe for deg? Dette skal være et tilbud til alle pensjonister. De eneste kvalifikasjonene som behøves er ønsket om å pleie de små grå, nysgjerrighet, vitelyst og innbetalt semesteravgift. Den er på 200 kroner og gir adgang til samtlige forelesninger. I løpet av et semester vil Senioruniversitetet i Åsane gi sine studenter et bredt tilbud til å reflektere over, fryde seg over og til å bli klokere av. I godt samarbeid med bl. a. universitet og høgskole har vi sikret oss gode og inspirerende lærekrefter. Et bedre liv? Vi kan kanskje ikke love at vi vil føye så mange år til livet, men helt sikkert gi økt liv til årene! Nyere forskning bekrefter også at et engasjert og aktivt liv styrker den mentale helsen og hemmer utviklingen av demens. Vi bor i en kulturby, og tilgangen til et rikt kulturliv gir trivsel og livslyst. Vi vet at samfunnsengasjerte mennesker slutter ikke å interessere seg for verden rundt seg om de forlater et yrkesaktivt liv. Senioruniversitetet i Åsane vil være godt et tilbud til disse. Semesterkort vil bli lagt ut for salg bl.a. i Åsane Senter, Gågaten, tirsdag den 21. januar kl. 13. Senioruniversitetet i Åsane for interimstyret Severin J. Overaa

fiin gammel - 19 LEILIGHETER I SVERIGE Pensjonister Trygdede Ferieboliger Lev billig - Godt og trygt Billige leiligheter med innskudd Ring oss: 0046-512-92230 0046-512-92899 Mob.: 0046-736-498027 NORDISK FRITIDSSENTER Telefon Langtidsferie El Albir & Benidorm Kort- langstidsferie, buss eller fly, håndplukkede bosteder, erfarne reiseledere. Nyhet! Malta Fly hver man/fre hele sommeren. Priser fra kr. 4.590,-/1 uke Benidorm/Albir med buss eller fly! Kombiner med buss en vei og fly den andre. direktefly fra Bergen til Alicante. Priser fra kr. 7.300,-/3 uker Hva med en 14 dagers tur til Costa Brava (17/4) eller en 5 dagers tur til Hamburg (17/04)? Solgruppen Golf med spillende reiseleder. 73 53 50 12 www.solgruppen.com solgruppen@solgruppen.com KOMMUNALE PENSJONISTER Organisert i Norsk Kommuneforbund Er du aktiv medlem i en pensjonistgruppe? Hvis ikke, ta kontakt med din fagforening eller Norsk Kommuneforbund - Bergen Tlf. 55 21 41 00 Bergen Kommunale Pensjonisters Hovedstyre Hagerupsvei 32X, 5030 LANDÅS 55 28 38 10 Vi leverer julekoldtbord, snitter, kaker og julemiddag! Nystekt også lørdag! Vi bringer! Åpningstider: Hverdager 07.00-16.00 Lørdag 07.00-15.00 80% bedre søvn * Tempur madrassen... fordi god søvn er livskvalitet! Si det med Blomster! BLOMSTER FORMIDLER FØLELSER Vi fører Tempur produktene. Velkommen innom for å prøve en Tempur madrass! Justerbar seng m/kombimadrass Reisesett Millenium-pute * På en Tempur madrass sover du dokumentert roligere og våkner mer uthvilt og opplagt hver morgen. Tempurs trykkavlastende materiale er opprinnelig utviklet for å hjelpe mennesker med ryggproblemer. Materialets unike måte å forme seg etter kroppen gir dokumentert alle som velger en Tempur madrass bedre søvnkvalitet. Hollendergaten 2-4, 5017 Bergen Tlf: 55 54 49 20 Fax. 55 54 49 29 Foreningsgaten 1, Det hvite hus» Tlf. 55 32 52 10 SENGER MADRASSER PUTER

20 - fiin gammel Hjemmeboende eldre mest utsatt for brann Har du lysdekorasjonene dine under kontinuerlig overvåking? Når eldreinstitusjoner rammes av brann, fører det alltid til store overskrifter i avisene. Og selvsagt skulle tilsynet på sykehjemmet være høy forsikring mot brann. Skulle vi dømme etter avisoverskriftene, er eldre tvert imot MER utsatt på institusjonen enn hjemme. Dette er ikke tilfelle. Det oppstår imidlertid langt sjeldnere brann på institusjonene enn i private hjem, forteller overbrannmester i Bergen brannvesen, Jan Ove Brakstad. Eldre er likevel overrepresentert som ofre i dødsbranner. Mennesker over 65 år utgjør ca 12% av befolkningen men representerer likevel ca 37% av dødsofrene. Det betyr igjen at det er eldre som bor hjemme som er mest utsatt. Tidlig varsel viktig Men du har alle muligheter om du får tidlig nok varsel. Dette får du ved å ha røykvarslerne dine i orden. Den gir deg så tidlig varsel om at det er fare på ferde, at du har tid til å slå ned et branntilløp eller å komme deg ut i sikkerhet. Røykvarsleren er hjemmets viktigste sikkerhetsfaktor, men dessverre er det mange som ikke tar dette alvorlig nok. Mange røykvarslere er ikke montert riktig, eller mangler batteri. Det er ikke tvil om at mange flere hadde overlevd om dette hadde vært i orden. Trodde du at røykvarsleren din varte evig? Dette er dessverre ikke tilfelle. Produsentene av røykvarslere hevder at varsleren ikke varer lenger enn rundt 10 år. Da bør den byttes ut. Dette skyldes at elektronikken i varsleren tørker ut. Det er markedssjef Tor Eriksen i selskapet Noby A.S, som står for rundt 50% av salget av røykvarslere i Norge, som sier dette. Og akkurat i disse dager er det altså rundt 10 år siden de fleste av oss kjøpte ny røykvarsler. Dersom røykvarsleren din er omkring 10 år gammel, har den ikke lenger de egenskapene den hadde da den var ny. Røykvarsleren skal sørge for at du skal varsles så raskt som mulig når brann har oppstått og truer livet ditt. Den vanligste måten å teste røykvarsleren på er å trykke inn testknappen. Du kontrollerer da at alarmfunksjonen virker og at batteriet er i orden. Du kan også blåse litt sigarettrøyk opp i varsleren eller bruke røyken fra en myggspiral. Gjør du ditt for å unngå Nytt bibliotektilbud de typiske brannene? Bar ild var den hyppigst forekommende brannårsaken ved bygningsbranner siste år. 24% av bygningsbrannene hadde bar ild som påvist brannårsak. Levende lys, skorsteiner og ildsteder, varme arbeider og røyking forårsaket de fleste av disse. Elektrisk årsak eller feil bruk av elektrisk utstyr stod for brannstart i nærmere 50% av bygningsbrannene. Levende lys De lysene som vi tenner når vi vil skape stemning i våre hjem, består mest av stearin eller parafin, eller en blanding av begge deler. Det er ikke fettet i lysene som brenner men brennbare gasser som dannes når fettet blir varmt. Varmelys eller telys, som vi ofte kaller dem, gir både lys og varme og stemning. Aluminiumsformen, som lyset er i, blir svært varm og disse lysene MÅ plasseres i sikre holdere. Jo høyere kvalitet desto lengre brenner lyset. Stearinlys brenner lengre og soter mindre enn lys som inneholder mye parafin. Et normallys kan brenne i opptil 8 timer mens andre har vesentlig kortere brenntid. Brenn kun lys i staker som tåler at lyset brenner ned uten at noe skjer. Har du barnebarn? Barn fascineres av brennende lys og synest det er morsomt å få tenne og blåse ut lys. Men du må lære dem hvordan de skal gjøre dette, og passe på at de får den nødvendige respekt for ilden uten at de blir skremt. Elektriske apparater Overbrannmesteren fortalte oss litt ovenfor at nesten halvparten av bygningsbrannene startet med et dårlig elektrisk apparat eller feil bruk. Rundt halvparten av disse var tørrkoking eller overoppheting av komfyr, og en av fem skyldtes tildekking av et elektrisk apparat som varmeovn, lampe eller kokeplate. Komfyren er derfor det elektriske utstyret som er involvert i flest branner. Der hvor brannårsaken er elektrisk feil er vaskemaskiner, oppvaskmaskiner og TV-apparater det utstyret som oftest blir rapportert. Fra i høst av kan bergenserne komme i personlig kontakt med en bibliotekar hjemmefra via internett. Bruker og bibliotekar stiller spørsmål, svarer og kommenterer via dataskjermen. Med andre ord, det kan foregå samtaler på direkten via internett. Ungdom kommuniserer slik via dataskjermen i stor stil, de når folk over hele kloden, og de kaller det chatting. Det kommer av det engelske ordet chat, som betyr en uformell prat. Denne bibliotektjenesten er åpen mandag til fredag kl. 10.00-16.00, til sammen 30 timer i uken og kalles Bibliotekvakten. Lese- og studieglade penjonister kan bruke e-post til Bibliotekvakten døgnet rundt. Tilsvarende tjeneste er allerede etablert i Danmark og Sverige. Bibliotekvakt-prosjektet skal gå frem til 1. mars 2004 og målet er at tjenesten skal bli landsomfattende. Foreløpig er 14 bibliotek med. Mer informasjon: www.bibliotekvakten.no