Rapport fra innbyggerundersøkelse i Nedre Eiker kommune 2012

Rapport fra innbyggerundersøkelse i Nedre Eiker kommune 2012 1

Sammendrag Nedre Eiker kommune gjennomførte i perioden 15. februar til 15. april 2012 en innbyggerundersøkelse basert på et opplegg fra bedrekommune.no. Målet var å få vite mer om hva innbyggerne mener om tjenestene kommunen leverer samt hvilket inntrykk de har av kommunen generelt. 2300 innbyggere over 18 år ble tilfeldig trukket ut fra folkeregisteret og fikk et skjema med 75 spørsmål tilsendt i posten. 34 % valgte å svare, enten via post eller Internett. En sammenlikning viser at innbyggerne i Nedre Eiker sin vurdering av kommunen i stor grad samsvarer med gjennomsnittet i de andre kommunene som har gjennomført den samme undersøkelsen i 2012. Innbyggerne i Nedre Eiker er imidlertid mer fornøyd med blant annet kollektivtilbudet innenfor kommunen, næringsutviklingen og tilrettelegging for fotgjengere og syklister enn innbyggerne i de andre kommunene. På den annen side er de mindre fornøyd med blant annet muligheten til å skaffe seg tomt og de har dårligere inntrykk av hjemmesykepleien og legevakttjenesten. Undersøkelsen viser at innbyggerne generelt sett er fornøyd med mye. Gjennomsnittsskåren for alle spørsmålene er 4,2 av totalt 6 oppnåelige poeng. De tjenestene som får høyest skår av de som har benyttet tjenestene er biblioteket, fastlege, heldøgns omsorg og barnehage. Undersøkelsen viser at de som ikke har benyttet tjenestene generelt har et dårligere inntrykk av tjenestene enn de som har benyttet dem. Tjenestene har dermed et såkalt «omdømmegap». Spørsmålene i undersøkelsen er inndelt i kategorier. Det er i kategorien «Kommunen som bosted» at innbyggerne gir den høyeste skåren, med et gjennomsnitt på 4,9 av 6 oppnåelige poeng. Dette er 0,1 bedre enn snittet i de øvrige kommunene. Lavest skår får kommunen i kategorien «Møtet med din kommune». Her gir innbyggerne en snittskår på 3,5. Dette er 0,1 bedre enn snittet i de øvrige kommunene. Når man ser på enkeltspørsmål gir innbyggerne høyest skår på kvaliteten på drikkevannet (5,3), muligheten for sortering av avfall (5,2), luftkvalitet (5,1) og vurderingen av området der de bor (5,1). Lavest skår gis til muligheten til å skaffe seg tomt (2,7), muligheten til å påvirke kommunale beslutninger (3,0) og hvordan kommunen følger opp det som har blitt lovet (3,1). Undersøkelsen inneholdt også tre åpne spørsmål der respondentene med egne ord kunne beskrive på hvilke områder de mente at kommunen hadde lykkes, ikke lykkes samt komme med forslag til forbedringer. Svært mange benyttet anledningen til å kommentere, noe som gir en bedre forståelse av hva innbyggerne mener. Et utvalg av svarene ligger som vedlegg til rapporten. 2

Forord Nedre Eiker kommune har gjennomført en innbyggerundersøkelse for å kartlegge innbyggernes vurderinger av kommunen. Denne rapporten omhandler metode og analyse av resultatene. Undersøkelsen er gjennomført via bedrekommune.no et system for gjennomføring av undersøkelser utviklet av Kommuneforlaget. Fordelen med å benytte dette systemet er at resultatene kan sammenlignes med andre kommuner som har gjennomført den samme undersøkelsen. Arbeidet har vært gjennomført av en tverrfaglig prosjektgruppe i kommunen, bestående av Cathrina de Lange (informasjonsrådgiver, prosjektleder), Patricia Emeci (oppvekst og kultur), Richard Sletten Nilsen (teknisk) og Hege Henriksen (helse og omsorg). Mjøndalen 29. august 2012 Bengt Nystrøm Rådmann Cathrina de Lange Informasjonsrådgiver 3

Innhold 1. Gjennomføring av undersøkelsen... 5 1.1 Innledning... 5 1.2 Gjennomføring... 5 1.3 Svarprosent og representativitet... 6 1.4 Svarprosent ut fra geografisk område... 6 1.5 Undersøkelsens kvalitet... 6 1.6 Generalisering av resultatene... 8 2. Analyse av resultater... 8 2.1 Innledning... 8 2.2 Resultatene sammenlignet med øvrige kommuner... 8 2.3 Geografiske forskjeller... 10 2.4 Spørsmål om tjenestetilbudet... 10 2.5 Spørsmål om næring, arbeid, transport, miljø... 11 2.6 Spørsmål om klima, natur og landskap og levekår... 12 2.7 Spørsmål om bomiljø og senterfunksjoner i kommunen... 12 2.8 Spørsmål om utbygging og utvikling... 12 2.9 Spørsmål om kommunen som bosted... 12 2.10 Spørsmål om møtet med din kommune... 13 2.11 Spørsmål om tillitt... 13 2.12 Helhetsvurdering... 13 3 Analyse av åpne svar... 13 4. Bruk av resultatene til planlegging og styring... 14 Vedlegg Grafer og tabeller med detaljerte resultater 4

1. Gjennomføring av undersøkelsen 1.1 Innledning I dette kapittelet beskrives hvordan undersøkelsen er gjennomført. Det foretas også en analyse av bakgrunnsvariablene (kjønn, alder og geografisk fordeling) hos de som har svart. Disse sammenlignes med fordelingen hos resten av innbyggerne. 1.2 Gjennomføring Nedre Eiker kommune gjennomførte i perioden 15. februar til 15. april 2012 en innbyggerundersøkelse som omfattet tre hovedtemaer: tjenestetilbud, kommunen som bosted og demokrati. Undersøkelsen ble gjennomført via bedrekommune.no, som eies av Kommuneforlaget. Om innbyggerundersøkelsen (hentet fra bedrekommune.no): En innbyggerundersøkelse er forskjellig fra en brukerundersøkelse. Innbyggerundersøkelse, også kalt for borgerundersøkelser, søker å fange opp innbyggernes vurderinger som deltakere og meningsbærere om hvilket omdømme kommunen har på forskjellige områder. I innbyggerundersøkelsen er det stilt et begrenset antall spørsmål om kommunale tjenester. Det er ikke nødvendig med egen erfaring med tjenesten for å kunne svare på disse spørsmålene. Dette til forskjell fra en brukerundersøkelse hvor man spør brukerne hvordan de opplever ulike forhold ved tjenesten de har mottatt fra kommunen som bruker eller pårørende. Brukerne svarer på bakgrunn av egne erfaringer med tjenesten. Det er vanlig at innbyggerne gir lavere skår enn innbyggere med erfaring fra tjenesten. Differansen i skår mellom de to gruppene kalles for omdømme-gap. Undersøkelsen er gjennomført blant et utvalg av befolkningen over 18 år. Utvalget ble trukket tilfeldig fra Folkeregisteret, og omfattet 2 300 personer (av ca. 17 000 innbyggere). Det er EDB Business Partner som har trukket utvalget. Spørreskjema (bokmål) ble sendt ut på papir via posten sammen med et informasjonsskriv. Innbyggerne kunne enten svare via Internett med et tilsendt passord, eller de kunne fylle ut skjemaet og returnere i en ferdig frankert svarkonvolutt. Et stort flertall (over 500 av 827) valgte å gjøre det sistnevnte, slik at det har vært en stor jobb å registrere alle svarene. Svarene ble lagt inn i systemet til bedrekommune.no av ansatte i kommunen. På Internett kunne man for øvrig få skjemaet på nynorsk og engelsk i tillegg til bokmål. Det ble ikke sendt ut purringer, men det ble satt inn en påminnelsesannonse i Eikerbladet, DT og Eikernytt den andre uken i mars. Undersøkelsen fikk også redaksjonell omtale i alle lokalmedier både da undersøkelsen ble sendt ut, og for å minne innbyggerne på å svare. I tillegg ble kommunens nettsider og intranett benyttet til å informere. Undersøkelsen var planlagt avsluttet 15. mars. Da det på dette tidspunktet viste det seg at svarprosenten var lav og at det fortsatt kom inn svarskjemaer ble det besluttet å utvide svarfristen en måned for å få med flest mulig svar. Endelig sluttstrek for mottak av svar ble satt 15. april. Det ble stilt i alt 75 spørsmål, samt at bakgrunnsvariabler som kjønn, alder og utdanning ble registrert. I tillegg var utvalget delt inn i valgkretser, slik at man kan analysere svarene ut fra geografi. Det ble kun stilt spørsmål som er ferdig utformet av bedrekommune.no. Svaralternativene går fra 1-5

6, der 1 er «Svart misfornøyd» og 6 er «Svart fornøyd». I tillegg kunne respondentene svare «Vet ikke». Undersøkelsen omfattet tre åpne spørsmål. Svært mange benyttet anledningen til å fortelle med egne ord hva de mener kommunen har lykkes med, ikke lykkes med eller for å komme med konkrete forbedringsforslag. Disse svarene analyseres i kapittel 3. 1.3 Svarprosent og representativitet Svarprosenten ble 34 %, det vil si at 827 av 2300 spurte personer svarte. Dette tilsvarer 4,9 % av befolkningen over 18 år. Svarprosenten er lavere enn det man ideelt skulle ønske, dog er svarprosenten innenfor det normale for slike undersøkelser. Undersøkelsen kan derfor være en nyttig kilde for den videre utviklingen av kommunen. 1.4 Svarprosent ut fra geografisk område Utvalget ble delt inn i geografiske områder som tilsvarte kommunens valgkretser, som igjen ble samlet i kategoriene «Nordsiden» og Sørsiden». Slik var svarprosenten fra kategoriene: Tabell 1 Svarprosent ut fra geografisk område Antall innbyggere over 18 år Svar Svarprosent Totalt 17 146 827 34 Nordsiden 9979 464 33 Sørsiden 7167 363 36 1.5 Undersøkelsens kvalitet 1.5.1 Utdanningsnivå Tradisjonelt svarer en større andel med høyere utdanning på slike undersøkelser enn utdanningsnivået i kommunen tilsvarer, noe som også er tilfelle i vår undersøkelse. Innbyggere med høyere utdanning er derfor overrepresentert, noe som kan gi skjevhet i resultatene. I grafen under sees svarfordelingen sett opp mot SSBs tall for utdanningsnivået i Nedre Eiker i 2010. 60% 50% 40% 30% 20% I undersøkelsen I befolkningen 10% 0% Grunnskole Videregående Univ./Høyskole Figur 1 Utdanningsnivå hos respondentene sammenlignet med utdanningsnivå hos innbyggerne 6

1.5.2 Alder Det er også en skjevfordeling med hensyn til alder på de som har svart. Av tabell under ser man at det er prosentvis færre yngre enn antallet i befolkningen som har svart. 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 18-39 40-66 67+ I undersøkelsen I befolkningen Figur 2 Aldersfordeling hos respondentene sammenlignet med aldersfordeling hos innbyggere 1.5.3 Kjønn SSBs statistikk for 2010 viser at det av den totale folkemengden er omtrent like mange menn og kvinner i kommunen. I undersøkelsen har 58 % kvinner og 41 % menn svart. Mennene er derfor trolig underrepresentert i undersøkelsen. 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Menn Kvinner I undersøkelsen I befolkningen Figur 3 Kjønnsfordeling blant respondentene sammenlignet med kjønnsfordelingen blant innbyggerne 1.5.4 Innflyttere De fleste som svarte på undersøkelsen har bodd minst 15 år i kommunen og er norske. I følge SSB var totalt 3360 innvandrere bosatt i kommunen i 2010. Vi kan derfor anta at nyinnflyttede og/eller innvandrere er underrepresentert. 1.5.5 Respondentene overså spørsmål En del av respondentene har kun svart på spørsmålene på oddetallssidene, trolig fordi de har oversett at undersøkelsen var tosidig. Mange har også latt være å svare på hvilket inntrykk de har av tjenestene. Dette kan skyldes at de ikke forsto at vi også ønsket svar fra de som ikke har benyttet en tjeneste eller at de syntes det ble for mange spørsmål å svare på. 1.5.6 Tvil om anonymitet Flere av svarskjemaene som ble returnert via posten var ferdig utfylt, men brukernavn og passord var sladdet. Disse skjemaene måtte forkastes siden det da ikke var mulig å vite i hvilken valgkrets respondenten hørte hjemme. Noen hadde også skrevet på skjemaet at de stilte seg tvilende til at 7

anonymiteten var ivaretatt når hver respondent hadde et eget brukernavn og passord. Det faktum at respondentene følte at anonymiteten ikke var ivaretatt kan ha påvirket svarprosenten. 1.6 Generalisering av resultatene Total svarprosent ble 34 % eller 827 av 2300. Dette tilsvarer 4,9 % av befolkningen. Dette er i utgangspunktet høy nok svarprosent til at funnene kan generaliseres til de øvrige innbyggerne i kommunen. Imidlertid har mange ikke svart på alle spørsmålene. Det finnes også skjevheter i utvalget, men dette kan vektes slik at respondenter fra de ulike strata (utdanningsnivå, kjønn, aldersgruppe) får den samme vekt som i befolkningen som helhet. Likevel blir konklusjonen at resultatene ikke kan generaliseres fordi det er for stor usikkerhet rundt resultatet. Undersøkelsen gir imidlertid kommunen svært nyttig informasjon som kan benyttes i den videre utviklingen av kommunen. Det er heller ikke foretatt signifikanstest, det vil si en test for å finne ut om funnene kan generaliseres fra utvalg til populasjon. 2. Analyse av resultater 2.1 Innledning Dette kapittelet inneholder en analyse av resultatene. De detaljerte resultatene følger som vedlegg til rapporten. 2.2 Resultatene sammenlignet med øvrige kommuner For de fleste spørsmålene i undersøkelsen er resultatene for kommunen på linje med landsgjennomsnittet (som benevnes som «Snitt land» i rapporten). På tidspunktet da rapporten ble skrevet var det kun sju kommuner som hadde gjennomført undersøkelsen i 2012. Det er disse kommunene som er med i sammenligningsgrunnlaget «Snitt land 2012». For å ha et sikrere sammenligningsgrunnlag er derfor også landssnittet for 2011 tatt med i en del tabeller og figurer. Dette landssnittet er basert på 18 kommuner. Det er imidlertid få avvik mellom landsnittet for 2012 og 2011. Tabell 2 Resultatene for Nedre Eiker kommune sammenlignet med landssnittet. Snitt Nedre Eiker kommune Snitt land 2012 Snitt land 2011 Tjenestene fra din kommune bruker 4,5 4,6 4,6 Tjenester fra din kommune inntrykk 4,0 4,1 4,2 Næring, arbeid, transport, miljø 4,3 3,9 4,0 Klima, natur og landskap og levekår 4,2 4,2 4,2 Bomiljø og senterfunksjoner i 4,0 4,0 4,1 kommunen der du bor Utbygging og utvikling 4,0 3,8 3,9 Kommunen som bosted 4,9 4,8 4,8 Møte med din kommune 3,5 3,4 3,4 Tillit 3,8 3,7 3,8 Snitt totalt 4,2 4,1 4,1 (Skalaen går fra 1-6, der 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd) 8

Nedre Eiker kommune skårer lavest i kategorien «Møte med kommunen», mens høyest skår er gitt for «Kommunen som bosted». Dette er også er tilfellet på landsbasis. Ser man på enkeltspørsmål finner man noen betydelige avvik i forhold til landssnittet, i enten positiv eller negativ retning. Tabellene under sammenfatter disse: Positive avvik vs. landssnittet i 2012 og 2011 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 Kollektivtilbudet innenfor kommunen (3,9) Næringsutviklingen (3,6) Tilrettelegging for fotgjengere (3,7) Tilrettelegging for syklister (3,3) Inntrykk av fastlegetjenesten (4,0) Mulighet for å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet (4,2) Kollektivtilbudet inn og ut av kommunen (4,1) 2012 2011 Butikktilbudet (5,0) Figur 4 Positive avvik i skår for Nedre Eiker kommune sammenlignet landssnittet i 2012 og 2011. Landsnittet for 2012 utgjøres av 7 kommuner. Landsnittet for 2011 utgjøres av 18 kommuner. Negative avvik vs. landssnittet i 2012 og 2011 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Muligheten for å skaffe seg tomt (2,7) Inntrykk av hjemmesykepleietjenesten (3,8) Inntrykk av legevakttjenesten (3,4) Inntrykk av helgdøgns omsorgstj/sykehjemstj (3,7) Hvor fornøyd var du med hjemmehjelpstjenesten (3,9) Hvor fornøyd var du med hjemmesykepleietjenesten (4,4) 2012 2011 Inntrykk av hjemmehjepstjenesten (3,7) Hvor fornøyd var du med legevaktstjenesten (3,9) Figur 5 Negative avvik i skår for Nedre Eiker kommune sammenlignet landssnittet i 2012 og 2011. Landsnittet for 2012 utgjøres av 7 kommuner. Landsnittet for 2011 utgjøres av 18 kommuner. 9

2.3 Geografiske forskjeller Svarene fra de fem geografiske områdene (valgkretsene) i kommunen følger i stor grad de samme trekkene som for kommunen som helhet. Det er imidlertid enkelte vesentlige avvik. Det interessante er at de tre største utslagene er på spørsmål der det positive avviket fra landssnittet er stort: På spørsmålet om tilrettelegging for fotgjengere gir innbyggerne enn totaltskår på 3,7, noe som er 0,6 bedre enn snittet i de øvrige kommunene som har gjennomført undersøkelsen. Innbyggerne på nordsiden er mer fornøyd enn dem på sørsiden (3,9/3,5). På sørsiden er innbyggerne på Ytterkollen desidert minst fornøyd (2,6), deretter følger Åsen (3), Mjøndalen (3,4) og Steinberg (4). På spørsmålet om tilretteleggingen for syklister gir innbyggerne skåren 3,3, noe som er 0,5 bedre enn snittet i de øvrige kommunene som har gjennomført undersøkelsen. Her er innbyggerne på sørsiden minst fornøyd. I likhet med punktet over skiller Ytterkollen seg ut (2,2) også her, deretter følger Åsen (2,7), Mjøndalen (3,3) og Steinberg (3,7). På nordsiden er innbyggerne mest fornøyd i Krokstadelva (3,6), mens innbyggerne i Solbergelva gir 3,2 i skår. Det er også store geografiske forskjeller på hvor fornøyd innbyggerne er med kollektivtilbudet innenfor kommunen: Innbyggerne i Åsen gir lavest skår (2,9), deretter følger Steinberg (3,5), Ytterkollen (3,7), Krokstadelva (4,0), Mjøndalen (4,1) og Solbergelva (4,1). 2.4 Spørsmål om tjenestetilbudet 2.4.1 Bruk av tjenestene Av respondentene er det mange som ikke har brukt tjenestene våre. Antallet som har brukt dem samsvarer likevel forholdsvis godt med antallet som mottar tjenestene. Under listes det opp hvor mange som har svart at de har benyttet tjenestene: Servicetorget 24 % (177 personer) Nettsider 42 % (295 personer) Barnehage 20 % (138) Grunnskole 31 % (222) Fritidstilbud 16 % (110) Hjemmehjelp 9 % (61) Hjemmesykepleie 11 % (86) Heldøgns omsorg 6 % (51) Fastlegen 81 % (660) Legevakt 38 % (305) Bibliotek 35 % (283) Det er hyggelig å kunne konstatere at de som har brukt tjenestene har skåret dem forholdsvis høyt. De tjenestene som får høyest skår er biblioteket, fastlege, heldøgns omsorg og barnehage. Skalaen går fra 1-6, der 1 er «svært misfornøyd» og 6 er «svært fornøyd». Servicetorget 4,6 Nettsider 4,3 Barnehage 4,7 Grunnskole 4,3 Fritidstilbud 4,4 Hjemmehjelp 3,9 Hjemmesykepleie 4,4 Heldøgns omsorg 4,7 Fastlegen 4,8 Legevakt 3,9 Bibliotek 5,4 10

2.4.2 Inntrykk av tjenestene og omdømmegap Svært mange har svart «Vet ikke» der vi har spurt om hvilket inntrykk de har av tjenester de ikke selv har brukt. Basert på dette kan vi slå fast at tjenestene ikke har et dårlig omdømme, men heller et nøytralt omdømme. Tabell 3 Tabellen viser hvor mange av respondentene som har svart "Vet ikke" av dem som ikke har brukt tjenesten Inntrykk av tjeneste Prosentandel som har svart «Vet ikke» Antall respondenter som har svart «Vet ikke» Servicetorget 73 % 358 Internettbaserte tjenester 76 % 276 Barnehagetjenesten 71 % 350 Grunnskolen 68 % 289 Hjemmehjelpstjenesten 72 % 406 Hjemmesykepleietjenesten 63 % 353 Heldøgns omsorgstjeneste/sykehjemstj. 69 % 393 Fastlegetjenesten 64 % 80 Legevaktstjenesten 64 % 201 Bibliotek/bokbussen 76 % 308 Velger man likevel å studere hvordan de som har svart annet enn «Vet ikke» har bedømt tjenestene, ser man at de som ikke har benyttet tjenestene generelt har et dårligere inntrykk av tjenestene enn de som har benyttet dem. Tjenestene har dermed et såkalt «omdømmegap». Det er verdt å merke seg at heldøgns omsorg får hele 1 poeng lavere skår. Tabell 4 Sammenligning av skår fra respondenter som har benyttet tjenesten og respondenter som ikke har brukt tjenesten Tjeneste Karakter fra de som har benyttet tjenesten Karakter fra de som ikke har benyttet tjenesten Servicetorget 4,6 4,3 Nettsider 4,3 4,2 Barnehage 4,7 4,4 Grunnskole 4,3 4,4 Fritidstilbud 4,4 3,6 Hjemmehjelp 3,9 3,7 Hjemmesykepleie 4,4 3,8 Heldøgns omsorg 4,7 3,7 Fastlegen 4,8 4,0 Legevakt 3,9 3,4 Bibliotek 5,4 4,6 (Skalaen går fra 1-6, der 1 er «svært misfornøyd» og 6 er «svært fornøyd».) 2.5 Spørsmål om næring, arbeid, transport, miljø Spørsmålene i denne kategorien handler om: Transport og tilgjengelighet i kommunen Miljø i kommunen 11

I denne kategorien skårer kommunen godt på mange av spørsmålene. Snittet for kategorien er 4,3. Best fornøyd er innbyggerne med kvaliteten på drikkevannet (5,3) og muligheten for gjenvinning (5,2). Dårligst skår gir innbyggerne for standard på veier (3,2) og tilrettelegging for syklister (3,3). Når det gjelder standard på veier er dette et spørsmål hele 809 innbyggere har besvart, og kun 16 har ingen mening. Det er derfor verdt å merke seg at 56 % litt misfornøyd/misfornøyd/svært misfornøyd. Innbyggerne på sørsiden er mest misfornøyd. Prosentvis er innbyggerne i Åsen mest misfornøyd (66 %). Når det gjelder tilrettelegging for syklister er 47 % litt misfornøyd/misfornøyd/svært misfornøyd. Her er det store geografiske forskjeller. Se kapittel 2.3 for mer informasjon. Det er for øvrig på en del spørsmål innenfor denne kategorien at de største positive avvikene fra landssnittet finnes. Det største positive avviket fra landssnittet finnes på spørsmålet om kollektivtilbudet innenfor kommunen. Her får kommunen en skår på 3,9, mens landssnittet var 3,1 i 2012 og 2,8 i 2011. Det er for øvrig store geografiske forskjeller på hvordan innbyggerne svarer på dette spørsmålet. Se kapittel 2.3 for mer informasjon. 2.6 Spørsmål om klima, natur og landskap og levekår I denne kategorien oppnås best skår på spørsmålet om tilrettelegging for friluftsliv (4,7). Lavest skår oppnås for kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner (3,5). Snittet for kategorien er 4,2. Innbyggerne vurderer for øvrig at kommunen er et forholdsvis godt bosted for eldre (4,0) og at oppvekstmiljøet for barn og unge er godt (4,4). 2.7 Spørsmål om bomiljø og senterfunksjoner i kommunen I denne kategorien handler spørsmålene om møteplasser, servicetilbud, boligtilbud, tilbud innen kultur og idrett. Som en handelskommune er det ingen overraskelse at innbyggerne gir best skår for butikktilbudet (5,0). Nest best skår oppnås på spørsmålet om mulighet til å delta i idrett (4,8). Dårligst skår gir innbyggerne for på spørsmålet muligheten til å skaffe seg tomt (2,7). Dette er heller ingen overraskelse, da det er mangel på byggeklare tomter i kommunen. Dette er for øvrig det spørsmålet totalt i undersøkelsen der skåren er lavest. Snittet for kategorien er 4,0. 2.8 Spørsmål om utbygging og utvikling Denne kategorien inneholder spørsmål om utvikling av kommunen som bosted samt trygghet. Best skår oppnås på spørsmålet om hvor trygt det er å bo i kommunen (4,9), mens lavest skår gis for næringsutviklingen (3,6), noe som likevel er 0,6 bedre enn landssnittet. Snittet for kategorien er 4,0. 2.9 Spørsmål om kommunen som bosted Kategorien «Kommunen som bosted» er det området der innbyggerne gir kommunen høyest skår, med et gjennomsnitt på 4.9. Dette er 0,1 bedre enn landssnittet. Kategorien inneholder imidlertid kun 3 spørsmål. 12

2.10 Spørsmål om møtet med din kommune Det er i denne kategorien innbyggerne gir kommunen lavest skår (3,5). Det er for øvrig ingen geografiske forskjeller på måten innbyggerne svarer. Kategorien består av 7 spørsmål. Av oversikten under ser man at det er spørsmålene om muligheten til å påvirke kommunale beslutninger og hvordan kommunen følger opp det som har blitt lovet som trekker snittet ned. Tabell 5 Tabellen viser de spørsmålene som utgjør kategorien "Møtet med din kommune". Det er i denne kategorien kommunen skårer lavest. «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt Nedre Eiker kommune Snitt land 2012 Snitt land 2011 Hvor fornøyd er du med Hvordan folkevalgte i kommunen lytter til innbyggernes synspunkter? 3,4 3,2 3,4 Hvordan folkevalgte i kommunen løser lokale utfordringer? 3,4 3,1 3,3 Muligheten for å påvirke kommunale beslutninger? 3,0 2,9 2,9 Hvordan kommunen følger opp det som er blitt lovet? 3,1 3,0 3,1 Serviceinnstillingen hos de ansatte i kommunen? 4,0 4,1 3,8 Hvor raskt du får hjelp/svar på dine spørsmål? 3,8 3,8 3,5 Informasjonen fra kommunen/bydelen? 3,8 3,7 3,6 Snitt 3,5 3,4 3,4 2.11 Spørsmål om tillitt Undersøkelsen inneholder også spørsmål om hvilken tillitt innbyggerne har til kommunen. På dette området skårer kommunen forholdsvis bra (3,8), bortsett fra på spørsmålet om innbyggerne tror at kommunen behandler alle saker likt (3,3). Dette har for øvrig mange også kommentert i de åpne svarerne. 2.12 Helhetsvurdering Undesøkelsen avsluttes med at innbyggerne blir spurt om de tror kommunen har et godt omdømme. Til sammen svarer ca. 20 % at de ikke synes kommunen har et godt omdømme, 13 % svarer at de ikke vet, mens ca. 56 % synes kommunen har et godt omdømme. 3 Analyse av åpne svar Undersøkelsen inneholdt tre åpne spørsmål som innbyggerne kunne besvare med egne ord: På hvilket område har kommunen LYKTES de siste to årene? På hvilket område har kommunen IKKE lyktes de to siste årene? Har du noen andre konkrete forslag til forbedringer? Mange benyttet anledningen til å svare på disse spørsmålene. Dermed har vi fått inn nyttige kvalitative tilleggssvar i forhold til de kvantitative spørsmålene der innbyggeren måtte svare via en skala. De åpne spørsmålene gir en større forståelse for hva innbyggerne faktisk er opptatt av. Samtidig er det viktig å huske på at disse svarene ikke nødvendigvis er representative for hva innbyggerne mener. 13

Svarene på de åpne spørsmålene er kategorisert etter temaer. Siden to av svarene handler om områder der det er muligheter for forbedringer, er disse slått sammen. En opptelling viser at det er samfunnsutvikling, helse og veivedlikehold (inkludert brøyting) innbyggerne er mest opptatt av når det gjelder forslag til forbedringer. På spørsmål om hvilke områder kommunen har lyktes trekker flest frem utviklingen av samfunnet og kulturtilbudet. I vedlegg 3 og 4 er det satt opp en oversikt over svar. Like svar er utelatt, slik at dette ikke er en totaloversikt, men en oversikt over de ulike temaene innbyggerne har tatt opp. 4. Bruk av resultatene til planlegging og styring Et formål med undersøkelsen er å bruke den til å vurdere mulighet til forbedringer. Resultatene fra undersøkelsen vil derfor bli tatt i betraktning når kommunen og de ulike etatene planlegger sitt fremtidige tjenestetilbud og ved videre planlegging av Nedre Eiker-samfunnet. Innbyggerundersøkelsen har for eksempel vært en primærkilde ved utarbeidelsen av ny kommunikasjonsstrategi for Nedre Eiker kommune. 14

Vedlegg 15

Vedlegg 1 Gjennomsnittlig brukertilfredshet NEK 2011 (1-6) muligheter til å få arbeid innen rimelig avstand 4,2 muligheter til å etablere egen virksomhet i din standard på veier og gater? 3,3 3,2 tilrettelegging for fotgjengere? 3,7 tilrettelegging for syklister? 3,3 kollektivtilbudet innenfor kommunen? kollektivtilbudet inn og ut av kommunen? 3,9 4,1 kvaliteten på drikkevannet? muligheten for sortering av avfall for gjenvinning? 5,3 5,2 henting av husholdningsavfall? luftkvaliteten? støynivået der du bor? 4,9 5,1 4,9 kommunens innsats for å møte 3,9 tilrettelegging for friluftsliv? 4,7 hvordan kommunen tar vare på naturen og oppvekstmiljøet for barn og unge? 4,4 4,4 kommunen som bosted for eldre? 4,0 kommunens hjelp til personer i vanskelige 3,5 naboskap og sosialt fellesskap? 4,5 møteplasser der du kan treffe andre? folkeliv og aktivitet i kommunen? ryddighet og renhold på offentlige steder? 4,0 4,0 4,0 tilbudet av kafeer, restauranter, uteliv? 3,7 bank, post og forsikring? 4,3 butikktilbudet? 5,0 muligheten for å skaffe seg leilighet? muligheten for å skaffe seg enebolig/rekkehus? 3,7 3,9 muligheten for å skaffe seg tomt? 2,7 kulturtilbudet i kommunen? 4,1 muligheten til å delta i idrett? 4,8 andre fritidsaktiviteter? 4,3 utviklingen av kommunesenteret? utviklingen av andre tettsteder/boområder i næringsutviklingen? bevaringen av dyrket mark? 3,8 3,7 3,6 3,9 ivaretakingen av friluftsområder? 4,3 leke- og aktivitetsområder? 3,8 Hvor trygt opplever du at det er å bo og ferdes i området der du bor? å bo i kommunen? 4,9 5,1 5,0 I hvilken grad vil du anbefale dine venner og 4,7 hvordan folkevalgte i kommunen lytter til hvordan folkevalgte i kommunen løser lokale 3,4 3,4 muligheten for å påvirke kommunale hvordan kommunen følger opp det som er blitt 3,0 3,1 serviceinnstillingen hos de ansatte i kommunen? 4,0 hvor raskt du får hjelp/svar på dine spørsmål? informasjonen fra kommunen/bydelen? har du tillit til at politikerne i kommunen 3,8 3,8 3,9 har du tillit til at kommunen behandler like saker 3,3 har du tillit til at kommunen følger lover og regler? 4,2 Helhetsvurdering - Tror du kommunen din har 3,9 1 2 3 4 5 6 16

Vedlegg 2 Gjennomsnittlig skår på alle spørsmål, inkludert sør og nordsiden Tjenestene fra din kommune innbyggere som har brukt tjenestene «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden Hvor fornøyd var du med servicetorget? 4,6 4,8 4,6 4,6 4,6 Hvis ja, hvor fornøyd var du med de internettbaserte tjenestene? 4,3 4,3 4,2 4,3 4,4 Hvis ja, hvor fornøyd var du med barnehagetjenesten? 4,7 4,8 4,8 4,7 4,7 Hvis ja, hvor fornøyd var du med grunnskolen? 4,3 4,2 4,4 4,6 4,1 Hvis ja, hvor fornøyd var du med fritidstilbudet til ungdom? 4,4 4,3 4,4 4,3 4,5 Hvis ja, hvor fornøyd var du med hjemmehjelpstjenesten? 3,9 4,3 4,4 4,0 3,8 Snitt 4,4 4,5 4,5 4,4 4,3 Tjenestene fra din kommune innbyggere som har brukt tjenestene (forts.) «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden Hvis ja, hvor fornøyd var du med hjemmesykepleietjenesten? 4,4 4,8 4,7 4,3 4,4 Hvis ja, hvor fornøyd var du med heldøgns omsorgstjeneste/sykehjemtjenesten? 4,7 4,7 4,5 4,5 4,9 Hvis ja, hvor fornøyd var du med fastlegetjenesten? 4,8 4,6 4,7 4,8 4,9 Hvis ja, hvor fornøyd var du med legevakttjensten? 3,9 4,2 4,3 3,7 4,0 Hvis ja, hvor fornøyd var du med bibliotek/bokbussen? 5,4 5,3 5,1 5,4 5,3 Alt i alt, hvor fornøyd er du med tjenestetilbudet i kommunen? 4,3 4,3 4,3 4,3 4,4 17

Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden Snitt 4,6 4,6 4,6 4,5 4,6 Tjenester fra din kommune innbyggere som ikke har brukt tjenestene «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden servicetorget? 4,3 4,3 4,2 4,3 4,3 de internettbaserte tjenestene? 4,2 4,1 4,0 4,3 4,1 barnehagetjenesten? 4,4 4,5 4,4 4,3 4,5 grunnskolen? 4,4 4,6 4,2 4,3 4,5 fritidstilbudet til ungdom? 3,6 3,5 3,4 3,7 3,6 hjemmehjelpstjenesten? 3,7 4,1 4,2 3,6 3,8 Snitt 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 Tjenester fra din kommune innbyggere som ikke har brukt tjenestene (forts.) «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt Innbygger Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden hjemmesykepleietjenesten? 3,8 4,3 4,3 3,8 3,8 heldøgns omsorgstjeneste/sykehjemtjenesten? 3,7 4,0 4,1 3,7 3,6 fastlegetjenesten? 4,0 3,6 4,0 3,8 4,1 legevakttjenesten? 3,4 3,9 4,1 3,2 3,5 bibliotek/bokbussen? 4,6 4,6 4,4 4,8 4,5 Snitt 3,9 4,1 4,2 3,9 3,9 18

Næring, arbeid, transport, miljø «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden muligheter til å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet? 4,2 3,8 4,0 4,3 4,2 muligheter til å etablere egen virksomhet i din kommune? 3,3 3,1 3,4 3,3 3,3 standard på veier og gater? 3,2 2,9 2,9 3,1 3,3 tilrettelegging for fotgjengere? 3,7 3,1 3,2 3,4 3,9 tilrettelegging for syklister? 3,3 2,8 2,8 3,2 3,4 kollektivtilbudet innenfor kommunen? 3,9 3,1 2,8 3,7 4,1 kollektivtilbudet inn og ut av kommunen? 4,1 3,7 3,3 4,1 4,2 kvaliteten på drikkevannet? 5,3 5,3 5,1 5,2 5,3 muligheten for sortering av avfall for gjenvinning? 5,2 5,0 4,9 5,3 5,2 henting av husholdningsavfall? 4,9 4,9 4,8 4,9 4,9 luftkvaliteten? 5,1 5,3 5,1 5,0 5,1 støynivået der du bor? 4,9 5,1 5,1 4,8 5,0 Snitt 4,3 4,0 4,0 4,2 4,3 Klima, natur og landskap og levekår «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden kommunens innsats for å møte klimautfordringene? 3,9 3,8 3,8 3,9 3,9 tilrettelegging for friluftsliv? 4,7 4,6 4,6 4,6 4,8 hvordan kommunen tar vare på naturen og landskapet? 4,4 4,3 4,1 4,4 4,4 oppvekstmiljøet for barn og unge? 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 kommunen som bosted for eldre? 4,0 4,2 4,3 4,0 4,0 19

Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner? 3,5 3,7 3,6 3,6 3,5 naboskap og sosialt fellesskap? 4,5 4,5 4,6 4,4 4,6 Snitt 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 Bomiljø og senterfunksjoner i kommunen der du bor «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden møteplasser der du kan treffe andre? 4,0 3,7 3,7 4,0 4,0 folkeliv og aktivitet i kommunen? 4,0 3,9 4,1 4,0 3,9 ryddighet og renhold på offentlige steder? 4,0 4,1 4,1 4,1 4,0 tilbudet av kafeer, restauranter, uteliv? 3,7 3,5 3,4 3,9 3,6 bank, post og forsikring? 4,3 4,0 4,4 4,7 3,9 butikktilbudet? 5,0 4,6 4,5 4,8 5,1 muligheten for å skaffe seg leilighet? 3,7 3,6 3,5 3,8 3,7 muligheten for å skaffe seg enebolig/rekkehus? 3,9 3,9 3,9 3,8 3,9 muligheten for å skaffe seg tomt? 2,7 3,4 3,6 2,6 2,7 kulturtilbudet i kommunen? 4,1 4,1 4,3 4,2 3,9 muligheten til å delta i idrett? 4,8 4,6 4,7 4,8 4,8 andre fritidsaktiviteter? 4,3 4,2 4,2 4,3 4,3 Snitt 4,0 4,0 4,1 4,1 4,0 20

Utbygging og utvikling «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden utviklingen av kommunesenteret? 3,8 3,6 3,7 4,0 3,8 utviklingen av andre tettsteder/boområder i kommunen? 3,7 3,5 3,5 3,7 3,7 næringsutviklingen? 3,6 3,0 3,4 3,7 3,5 bevaringen av dyrket mark? 3,9 3,8 3,7 4,0 3,9 ivaretakingen av friluftsområder? 4,3 4,2 4,1 4,3 4,3 leke- og aktivitetsområder? 3,8 3,6 3,7 3,8 3,7 Hvor trygt opplever du at det er å bo og ferdes i din kommune? 4,9 5,0 5,0 4,9 5,0 Snitt 4,0 3,8 3,9 4,1 4,0 Kommunen som bosted «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden området der du bor? 5,1 5,1 5,1 5,1 5,2 å bo i kommunen? 5,0 4,8 4,9 4,9 5,0 I hvilken grad vil du anbefale dine venner og bekjente å flytte til din kommune? 4,7 4,5 4,5 4,6 4,8 Snitt 4,9 4,8 4,8 4,9 5,0 Møte med din kommune «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden hvordan folkevalgte i kommunen lytter til innbyggernes synspunkter? 3,4 3,2 3,4 3,4 3,5 hvordan folkevalgte i kommunen løser lokale utfordringer? 3,4 3,1 3,3 3,3 3,4 21

Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden muligheten for å påvirke kommunale beslutninger? 3,0 2,9 2,9 2,9 3,0 hvordan kommunen følger opp det som er blitt lovet? 3,1 3,0 3,1 3,1 3,1 serviceinnstillingen hos de ansatte i kommunen? 4,0 4,1 3,8 4,1 4,0 hvor raskt du får hjelp/svar på dine spørsmål? 3,8 3,8 3,5 3,9 3,8 informasjonen fra kommunen/bydelen? 3,8 3,7 3,6 3,7 3,8 Snitt 3,5 3,4 3,4 3,5 3,5 Tillit «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden har du tillit til at politikerne i kommunen arbeider for befolkningens beste? 3,9 3,7 3,8 3,8 3,9 har du tillit til at kommunen behandler like saker likt? 3,3 3,1 3,2 3,2 3,3 har du tillit til at kommunen følger lover og regler? 4,2 4,0 3,9 4,2 4,2 Helhetsvurdering - Tror du kommunen din har godt omdømme? 3,9 3,8 4,1 3,8 3,9 Snitt 3,8 3,7 3,8 3,8 3,8 Snitt Innbygger Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden Snitt totalt 4,2 4,1 4,1 4,2 4,2 22

Vedlegg 3 På hvilket område har kommunen LYKTES de siste to årene? Skole Innbyggers tilbakemelding 1. Ny ungdomsskole på Veiavangen 2. Nytt kunstgress og uteplass SFO Solberg 3. Utbygging av skoler 4. Positivt med IFO tilbud på SFO Kollektivtransport Innbyggers tilbakemelding 1. Bra med stopp for timeekspressen 2. Bra kollektiv busstransport (Steinberg området) 3. OK å bo i NE og pendle til Kongsberg, Drammen eller Oslo. God kommunikasjon. 4. Togstasjonen er blitt mer moderne og mer informativ Kultur Innbyggers tilbakemelding 1. Ny stadion i Mjøndalen 2. Vassenga 3. MIF-hytta 4. Portåsen Golfbanen 5. Åpnet for isbane v/ Mjøndalen skole 6. Veldig fornøyd med kunstgressbane på Årbogen selv om det kanskje ikke er kommunens fortjeneste. 7. Ballbinge Årbogen 8. Kartlegging av kulturminner 9. Tilrettelegge for leke/aktivitetsplass i sentrum 10. Folkelige førjulsarrangement 11. Et bredt aktivitetstilbud til barn og unge på fritida 12. Mer aktivitet i Mjøndalen sentrum 13. Mange bra og ulike kurstilbud til barn og unge gjennom kulturverkstedene på Down Under 14. Hagatjern 15. Årbogen 16. Løypene rundt Mif-hytta er fantastisk bra 17. Portåsen 18. Idrettstilbudet 19. Flotte friluftsområder og turstier 20. Positivt for hygge for eldre: konserter osv på Bråta 21. Løypekjøring, sykkelveier 22. Veldig bra skiløyper på Krokstad-siden 23. Fantastisk serviceinnstilt gjeng på biblioteket!! 24. Bra med et variert kulturtilbud på ulike kulturarenaer i kommunen i løpet av året. 25. Folkets hus Krokstadelva 23

Helse og omsorg Innbyggers tilbakemelding 1. På rett vei innen psykiatrien 2. Har kjøpt tomt til nytt sykehjem (eldresenter) 3. Omorganisering av helsesektoren i Nedre Eiker 4. Berggården 5. Kommunen er veldig tilrettelagt for de eldre 6. Må virkelig skryte av barneverntjenesten i Nedre Eiker kommune. Vi har hatt mye med de å gjøre grunnet vår adopsjonsprosess. Vi ble tatt godt imot, veiledet godt og det var alltid noen der som kunne svare på vår spørsmål. Og at kommunen har ansatt egne personer som kun jobber med adopsjonssaker er fantastisk flott. Takk for det 7. Kommunen har gjort en flott jobb, ut ifra de ressursene de har hatt. Bare se på eldreomsorgen. 8. Veksthuset og psykiatri. 9. Helsestasjonen har gode tilbud og god oppfølgning. 10. Satsing på eldre, spes er Bråta meget bra. 11. Har lyktes med lindrende enhet på Bråta 12. Fastlege 13. Eldreomsorgen virker veldig bra, bortsett fra at det har vært en del forandring for de gamle veldig ofte nå. Dagsenteret på Bråta er et supert tilbud for oss som er demente og enslige. Jeg er 84 år og bruker det 4 dager i uken. 14. Satsing på eldreboliger 15. Rusomsorgen Politikk Innbyggers tilbakemelding 1. Positivt med partiskifte i ledelsen 2. Kommunepolitikken er jo svært bra 3. Unngått å innføre eiendomsskatt Barnehage Innbyggers tilbakemelding 1. Bedre barnehagedekning Veier og parkering Innbyggers tilbakemelding 1. Det er ingen bomstasjoner i kommunen. Bra! 2. Redusere trafikken langs Gamle Riksvei 3. Stoppet gjennomkjøring i nedre del av Gamle Riksvei (eller er dette fylkets beslutning?) 4. Gode sykkel- og gangveier som gir muligheter for gode turer på tvers i kommunen. 5. Ved å utvide parkeringsplassen ved jernbanestasjon, samt satsing på utbygging nå som Drammen er fylt 6. Den nye rundkjøringen ved Solbergelva er bra 7. Rundkjøringer i vanskelige kryss 24

8. Oppussing Mjøndalen bru 9. Gang og sykkelvei langs elva 10. Fortauene - og bedre sykkelveier Teknisk Innbyggers tilbakemelding 1. Svært fornøyd med snøbrøyting og salting 2. Overraskende gode kjøreforhold opp Stenseth 3. Veldig fornøyd med byggesaksavdelingen i kommunen - supre folk! 4. Ta hånd om avfall/renovasjon 5. Mile gjenvinding, inkludert åpningstider 6. Positivt at det blir satt opp trafikklys ved Solberg skole 7. Opprettholdt et godt brannvesen 8. Søppeltømming 9. De har lagd bedre vanngjennomstrømning ved Herstrøm og rundkjøringene 10. Reparasjon av vei i nærmiljø utføres raskt etter at jeg har informert kommunen om hull i asfalt 11. Etter å ha bodd i Drammen i 35 år før jeg flyttet til Nedre Eiker må jeg si meg meget godt fornøyd med vedlikehold av veier, både sommer og vinter i forhold til det jeg var vant med i Drammen. All honnør til Teknisk Etat. 12. Veldig god hjelp i forbindelse med spørsmål/installasjon av vannmåler!! 13. Opprusting av hovedfartsårer 14. Lys på strekningen Herstrøm-Krokstadelva 15. Gode skispor 16. Godt vann 17. Rehabilitering av vann (kloakk) Samfunnsutvikling Innbyggers tilbakemelding 1. Sykehusplaner i orden på Ytterkollen 2. Synes Bukta på Solbergmoen med ny rundkjøring var et veldig bra tiltak. Her kunne dere skapt litt aktivitet. 3. Torget i Mjøndalen har blitt flott, for både barn og voksne 4. Oppussing av kirken 5. Utbygging av næringsparken Orkidehøgda 6. Opprusting av Mjøndalen sentrum 7. Utredning Buskerud Handelspark 8. Har lyktes med leilighetene i Kiwi-kvartalet, en god investering 9. Samarbeid med handelsstanden i Mjøndalen 10. Wildenveis plass 11. Boligbygging/utbygging i Krokstadelva 12. Utbygging av nye boliger og leiligheter 13. Mange flytter til kommunen, bedrifter etablerer seg (Orkidehøgda) 14. Gode priser/godt tilbud på eiendommer hvilket trekker unge og barnefamilier til seg. Befolkningen øker ifht antall innbyggere/tettsted. 15. Utbygging og innflytting 16. Fint torg/lekeapparat - ungene nyter det 25

17. Næringsutvikling 18. Utvikling av Solbergsenteret 19. Bygger mange nye, fine leiligheter 20. Får flere bedrifter og arbeidsplasser til kommunen 21. Lagt ut attraktive boligområder 22. Fortetting i Mjøndalen med leiligheter 23. Synes at kommunen har løst problemene med arbeidsplasser etter at cellulose- og papirindustrien ble borte. Orkidehøgden er et fint eksempel. Diverse Innbyggers tilbakemelding 1. Bedre økonomistyring. Viktig for at framtidige generasjoner skal takle gjeldsbyrden også når rentene øker i framtiden. 2. Raskere og mer effektiv service 3. Satset på barn og unge 4. I mine møter med kommunens instanser personlig og gjennom jobb har jeg alltid fått rask og god hjelp. Servicenivået oppleves som høyt. 5. Familien vår har ikke bodd her så lenge. Vi er fornøyd med alt. Høye skatter, tror vi, men vi får hva vi trenger: gode gater, raske svar på spørsmål. 6. Dette er en veldig god kommune og bo i. Men kommunen SKAL HA SKRYT for å ha klart å blåse liv i kommunen igjen. En periode virket det som kommunen var i ferd med å dø ut... 7. Beholde lensmannskontoret 8. Fin holdning til samarbeid med de som tar "initiativ" (les: Handelsstandforeningen). 9. Kommunens ansatte oppleves som svært imøtekommende, hjelpsomme og løsningsorienterte 10. Greit å være realistiske i forhold til hva man har av ressurser for å løse oppgaver 26

Vedlegg 4 På hvilket område har kommunen ikke lyktes, samt forslag til forbedringer Skole På hvilket område har kommunen ikke lyktes? Nr. Innbyggers tilbakemelding 1. Opplever store forskjeller innad i kommunen. F.eks: Steinberg skole har alle digitale tavler, på Solberg er det 2-3 klasser. Urettferdig fordeling av ressurser både skole og barn og unge. Mye bra skjedd siste to år, men jeg frykter at det stopper opp med nytt politisk styre. Solberg skole (deretter Krokstad) står for fall, utrolig at barn må ha slike helseskadelige arealer med elendig luft, sanitær og fysiske omgivelser. 2. Dårlig renhold på skoler og andre offentlig steder 3. Utviklingen på plan av Åsen skole i forbindelse med utbyggingsplaner i Åsen. Dette gjelder også vei/ gangvei i Åsen. 4. Bygge ferdig Veiavangen ungdomsskole. 5. For dårlig svømmetilbud til barn i grunnskolen, bør være 2 t pr uke. 6. Mer fysisk aktivitet i grunnskolen. 7. Bygge ut og bedre skoletilbudet på barne- og ungdomsskolenivå 8. Ikke nok bøker til alle elever i alle fag 9. Forbedring av Solberg skole. De har kuttet hjelp av datamaskiner til barn med dysleksi og andre problemer (alle har ikke råd til å kjøpe ny maskin til barna sine, og de bruker de hele tiden på skolen) 10. I satsningen på skole og barnehage som et prioritert område, som nå har fått mindre budsjett i 2012. 11. Skole/ lærere må lære ungene hvordan de ikke må kaste fra seg søppel overalt! 12. Har lest det skal bli brukt masse penger til belysning på Mjøndalsbrua, den gamle, smale. Mens på Veiavangen står de og lager mat (heimkunnskap) i rotte- og museavfall (bæsj). masse bakterier de står oppi hver dag, men ingen gjør noe med det, skulle ikke vært lov å lage mat oppi noe sånt. 13. For store klasser i grunnskolen 14. Oppussing av Krokstad skole og Eknes ungdomsskole 15. Blir ikke hørt hvis problemer i grunnskolen. Lite hjelp å få. 16. Utbyggingen av Solberg skole har vært lovet X antall ganger uten at noe har skjedd! Vårt barn begynner på ungdomsskolen høsten 2013, det har vært snakket om siden hun begynte i 1 klasse. 17. Har erfaring med at PPT fungerer dårlig. Det er altfor stor gjennomtrekk av ansatte og de har for få ressurser. Ett menneske har ansvar for hele Veiavangen ungdomsskole! Det er MANGE som har spesielle behov. Da blir hjelpen basert på skjemaer. Eleven som trenger hjelp blir bare et navn på et papir, med en sakkyndig rapport skrevet av en som aldri har møtt eleven personlig. 18. Standarden på bygg og uteområdet ved Mjøndalen skole er tragisk, vedlikeholdet er elendig. 19. Forferdelig arbeidsmiljø for elevene på mange barneskoler. Skole Konkrete forslag til forbedringer Tilbakemelding 1. Skolegården ved Mjøndalen skole bør få flere lekeapparater. Dette forhindrer mobbing osv. Den store sklia i skolegården bør bli satt en annen retning siden det gir mye støy til omegn. Kveldstid/natt brukes skolegården mye til hundelufting og kamerat gjenger. Dette 27

skaper også mye bråk. 2. Flere lærere på alle barne- og ungdomsskoler! 3. Jeg vet at kommunen har dårlig råd. Det virker bare så urettferdig at unger i andre kommuner i samme fylke har en helt annen hverdag. Dette er selvfølgelig ikke kommunens skyld, men det er frustrerende for oss som bor her. Gi skolene vaktmesteren tilbake! Det er ufattelig trist hvordan uteområder og bygninger forfaller ved skolene. La skolene sjøl bestemme hva som er viktig å få gjort på sin skole, ikke en sjef som sitter bak et skrivebord i Teknisk etat. 4. Ny barneskole i Solbergelva 5. Pusse opp skolene før kostnadene blir større 6. Skole/SFO må satses på. Barns oppvekstsvilkår ifht læring, sosial aktivisering etc. utenom det familie/foreldre kan tilby. 7. Bedre SFO på Solberg skole, den er elendig!! 8. Solberg skole! Stenge Mix-kiosken på Solbergsenteret som selger "Burn battery Red Bull" til barn helt ned i 2. klasse. Endre åpningstidene på Mix-kiosken til etter at skolen har startet for i Solbergelva starter mange barn dagen med godteri og ostebrics til frokost. Hvordan skal det gå med folkehelsen? Når skolen åpner kl 07. Etter skolen spiser ungene mer godteri og kebab fra Bergs på skoleveien! Dette er urovekkende. La ungene få frokost på skolene (og lunsj) Bedre tilbud til ungdommen i elva slik som i Mjøndalen - Down Under. Bibliotek til Solberg skole 9. Gi skolene penger til vikarer ved sykdom. Lærerne gjør en kjempeinnsats, men det er ikke gitt at de blir. 10. Skolene bør ha dugnad jevnlig for å rydde søppel. Spesielt om våren- helt til snøen kommer holder det ikke med kommunens innsats her. 11. Bygge ut skolen, sfo i forbindelse med Vikåsen il. 12. Styrk skolen. Ungene våre skal overta.. 13. Ønsker en videregående skole. Kan øke tilhørigheten for de unge her i kommunen. 14. Mer idrettsaktivitet i skolen/barnehage/sfo Kollektivtransport På hvilket område har kommunen ikke lyktes? Nr. Innbyggers tilbakemelding 1. Vedtaket om nedlegging av Steinberg stasjon er et stort nederlag for kollektivtilbudet i Nedre eiker kommune. Kommunen burde tatt mer ansvar for å bevare stasjonen, som har en kjempeverdi for Steinbergs fremtid. Det er viktig å ha knutepunkt også i mindre tettsteder. Tenk på pendlere, barn og andre som ikke har bil. Tog er fremtiden! 2. Offentlig transport om man jobber i Drammen i helgene. Det er helt umulig. 3. Kollektivtilbudet ut av Eikerbygdene på kveldstid og i helgene. 4. Dårlig busstilbud til/fra Hovjordet 5. Kommunen har ikke lykkes å bidra til at Buskerudbyen skal bli en suksess. De har i liten grad klart å få innbyggerne til å engasjere seg i bl.a. økt satsing på kollektivtrafikk. Kollektivtransport - Konkrete forslag til forbedringer Tilbakemelding 1. Bedre kollektivtilbud på kveldstid til Steinberg 2. Ang kollektivet - hvorfor må bussene være så store/dyre/plasskrevende? Se f.eks timesbussene på Notodden, små busser, som går i smågater/gater, stopper der folk står. Suverent, godt og punktlig opplegg. Brukte det som student og det var topp - så også mye 28

eldre folk som da stadig var på farten. Knutepunktet var torvet hvor bussene møttes til faste tider for overganger og slikt. 3. Ønsker bedre tilrettelegging for busstider på søndager. Slik at dette korresponderer med kirketidene. Viktig for eldre uten bilmuligheter! 4. Buss fra Mjøndalen til Åsen etter kl. 22.15. 5. Bedre samarbeidet mellom NSB og Nettbuss slik at buss/tog korresponderer bedre og man slipper en times venting på vei hjem om kvelden 6. Bedre busstilbud opp og ned til Hagatjern. 7. Bedre kollektivtilbud til Drammen og Oslo. 8. Utbygging av parkeringsplasser i Mjøndalen forbeholdt pendlere 9. Opprettholde kollektivtrafikken her ved å beholde Steinberg stasjon, oppgradere plattform og planfri kryssing av jernbanelinjen. Spesielt må mange barn til og fra skole og barnehage krysse jernbaneovergangen. 10. Kollektivtilbudet må bli bedre for de som bor i utkanten av kommunen. Særlig på kveldstid og i helgene. 11. Bedre kollektivtilbud etter kl. 21.00 til 54 bussen 12. Sørge for mer bussforbindelse mellom Konnerud Mjøndalen 13. Bussholdeplass Herstrøm rasteplass for timeekspressen linje 1 (pluss gangvei til tverrveien) 14. Bedre busstilbud i Åsen 15. Innfartsparkering for timeekspressen 16. Bedre og billigere kollektivtrafikk + togforbindelser inn og ut av kommunen 17. Mer avganger for 53 bussen generelt, spesielt i helgene. 18. Forbedre kollektivtilbudet ut av kommunen 19. Billigere buss 20. Hyppigere bussavganger til/fra Hovjordet, senere på kveldene, - også i helgene. 21. De (oss) som jobber i Lier, Asker og Bærum har ingen alternativer til kollektivtransport utenom toget. Og jobber man ikke i Asker eller Sandvika, får men et togbytte ekstra. Ekspressbusser får ikke stoppe før Høvik. Lokale bussruter tar alt for lang tid og har for mye bytting til at de kan brukes til det formål. Så hvis kommuneansatte / politikere kan jobbe mot å gi pendlere (før oslo sentrum) bedre muligheter her vil det være en STOR hjelp. Her vil det jo være snakk om å utnytte bedre noe som allerede er her. 22. Offentlig kommunikasjon som korresponderer med tog 23. Better and more affordable public transport NAV På hvilket område har kommunen ikke lyktes? Nr. Innbyggers tilbakemelding 1. NAV fungerer overhodet ikke på noe av det de skal! 2. Tilbud til de som er arbeidsledige. Jeg har min mann som er arbeidsledig. Ønsker og få tilbud av kurs fra NAV. 3. Booppfølging i boliger for de vanskeligstilte på boligmarkedet som trenger oppfølging av NAV i boligene. 4. NAV sine ansatte har ALT for mye å gjøre. (Men det er vel like mye NAV sin skyld som kommunen sin.) Uansett noe som påvirker mange i kommunen negativt. 5. Ansatte ved Nav feilinformerer, har ved flere anledninger møtt opp for å få informasjon i forhold til foreldrepermisjon. Har ikke fått levere inn papirene slik at de kan bli behandlet etter tidsfrist. 6. Nav er en katastrofe. De takler ikke mennesker som ikke er "friske" nok til å fylle ut skjemaene deres eller på andre måter passer inn i deres rigide system. En skal være bra frisk og oppegående i møte med Nav i Nedre Eiker. Faglig og menneskelig kompetanse i møte 29