RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

PLANSAK AS RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN OMRÅDEREGULERING FOR HOV SENTRUM I SØNDRE LAND KOMMUNE Foto: Plansak AS, Magne Kjelstad. Datert 10.12.2013 Revidert 13.01.2014 1

Innhold 1. Bakgrunn, metode og forutsetninger.3 2. Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak..7 3. Endelig risiko- og sårbarhetsvurdering (tabell) 11 4. Vurdering av risiko og sårbarhet...12 4.1 Liv og helse. 12 4.2 Miljøskade. 17 4.3 Skade på viktige samfunnsfunksjoner. 20 Lover, forskrifter m.v 23 2

1. Bakgrunn, metode og forutsetninger Kommunene er ansvarlige for at foretas risikovurderinger i forbindelse med arealplanlegging. Fylkesmannen kan fremme innsigelse mot planer der risiko- og sårbarhet ikke er vurdert. I gjeldende plan- og bygningslov presiseres planmyndighetens ansvar for å påse at risikoog sårbarhetsanalyser gjennomføres for planområdet. Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) ligger til grunn for arbeidet med samfunnssikkerhet. Ved hjelp av denne metoden kartlegges hvilke risikoer og faremomenter som finnes og hvor sårbare vi er for svikt i samfunnsfunksjoner som f.eks. vannforsyning, elektrisitetsforsyning og telekommunikasjon. Dersom risiko- og sårbarhetsanalysen konkluderer med at risikoen for en uønsket hendelse er stor eller at konsekvensene kan bli alvorlige, bør det settes i verk tiltak. Forebyggende tiltak som innføres gjennom gode planprosesser reduserer sannsynligheten for at noe uønsket skal skje. Det er behov for en beredskap som minsker virkningen dersom noe går galt. Det vises til ROS-analyse for Søndre Land kommune (vedtatt 2012). Lov om kommunal beredskapsplikt 14 sier at: Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). ROS-analysen skal legges til grunn for kommunens arbeide med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). ROS-analysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. pbl 2008. Slik ligger kommunens ROS-analyse til grunn for ROS-analysen til reguleringsplan for Hov sentrum. Plan- og bygningsloven fastslår at kommunen skal forebygge skade og risiko ved å påse at ROS-analyse utformes ved arealplanlegging. ROSanalyse skal gjøres for planområdet. Analysen skal vise alle ROSforhold som har betydning for om planområdet er egnet til utbyggingformål, og evt. endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. Planmyndigheten (kommunen), skal i arealplaner 3

vedta bestemmelser om utbygging i sonen. Det henvises også til kommunes beredskapsplan, og dertil hørende lovverk. Regionplan for samfunnsutvikling og beredskap 2010-2013, med risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland, angir som mål at det i størst mulig grad skal avdekkes farer og risiko overfor mennesker, husdyr, miljø og økonomi. Energi- og klimaplan for Søndre Land har formuleringer rundt ROS, men disse er ment for kommuneplanens arealdel, og ligner stort sett det som er beskrevet ovenfor. Analysen er basert på foreliggende planforslag, områdeplan (reguleringsplan) for Hov sentrum, datert 27.05.2013 og revidert 10.12.2013 i forbindelse med 2. gangs høring i 2013. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene. 4

Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: - Lite sannsynlig: Mindre enn en gang i løpet av 50 år - Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år - Sannsynlig: Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år - Meget sannsynlig: Mer enn en gang i løpet av ett år Begrep Liv og helse Miljøskade Skade på viktige samfunnsfunksjoner, herunder produksjon, eiendom, økonomi 1. Ubetydelig Få og små personskader Mindre skader på miljøet som utbedres etter relativt kort tid (mindre enn 1 år). Kun mindre og midlertidige driftsforstyrrelser. Mindre lokal skade på eiendom. 2. Mindre alvorlig Flere mindre skader, eller noen få og alvorlige. Miljøskader av mindre omfang og middels alvorlige konsekvenser, eller skader av lite omfang med høy alvorlighet. Systembrudd kan føre til skade, dersom reservesystem ikke fins. Betydelig skade på eiendom. 3. Alvorlig Behandlingskrevende skader, oppfølging, evakuering, Store og alvorlige miljøskader. Lang varighet av skaden. System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade på eiendom. 4. Svært alvorlig Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd, mange evakuerte og mange som trenger oppfølging Langvarig miljøskade. I verste fall varig skade på miljøet. System settes varig ut av drift. Uopprettelig skade på eiendom. 5

Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvenser Konsekvens: Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig - Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig - Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes i forhold til nytte - Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. 6

2. Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/situasjon Aktuel t Sanns. Kons. Risiko Kommentar/tiltak Liv og helse 1. Akutt forurensning JA 1 4 Ulykke av kjøretøy med farlig gods. Drivstoff, kjemikalier m.v. utgjør potensielt en fare for forurensing. Farlig gods kan være kjemikalier, gass, drivstoff. Liten sannsynlighet, mens konsekvensene kan bli store. Ulykker vil innebære store utfordringer med hensyn til redning av menneskeliv og ivaretakelse av miljø og materiell. Tiltak: Opprettholde sikring av drikkevannskilder. Akutt forurensing kan lede til varig forurensing. Tiltak: Rask reaksjonstid og opprydning, sanering. Brannvesenets innsats v ik t i g med fokus på livreddende og redningsteknisk kompetanse/utstyr. 2. Avfallsbehandling NEI 1 2 Kan medføre luktproblemer, skadedyr. Tiltak: Sikre fjerning av avfall som i dag. 3. Støy og støv fra trafikk og andre kilder. NEI 2 2 Jf. Støysonekart/støyrapport. Status: Planutvalget påpekte 06.03.2013 at trafikken øker hvert år på hovedveien, noe som øker støyproblemene, dersom tiltak ikke blir satt inn. Reguleringsplanen har derfor et tiltak om senkning av fartsgrensen på fylkesveg 34. Sentrumsvegen: mindre støy. Fartsdempende tiltak bidrar positivt. Bestemmelser om tiltak i gul og rød støysone. 7

4. Brann JA 2 4 Brann rammer overalt i samfunnet. Tiltak: Materialbruken fokuseres for å unngå giftig røykutvikling. Brannceller og branndører fokuseres i byggefasen. 5. Trafikkulykker generelt, bil, buss, trailer m.v. JA 2 4 Tiltak: Ambulanser. Politi. Brannvesen. Fremkommelighet. Responstid. Informasjon til pårørende og god mediahåndtering. Redningsetatene og kommunen samordnes. Beredskapsplanene fungerer. 6. Ulykke med gående/syklende JA 1 4 Status: Generelt er forholdene gode i Hov sentrum for myke trafikanter. Tiltak: Jf g/s-v. i reguleringsplanen. Planen berører myke trafikanter, herunder skolebarn. Tiltak: g/sveger. Fartsdumper foreslås. Tiltak rundt fotgjengerovergangene slik at disse forblir oversiktlige. Opphøyde gangfelt. Plassering av gangfeltene forbedres. Lavere hastighet både i Sentrumsvegen og Fv.34 7. Utrykningstid/framkommelighet ambulanse, politi, redning, m.v. JA 1 4 Tiltak: Det må ikke anlegges trafikkløsninger eller installasjoner, avkjøringer e.l., som vil svekke fremkommeligheten evt. kunne forsinke livsviktig/kritisk utrykning av redningskjøretøyer, brannbiler, politi m.fl. Ved noen eksisterende bygninger kan framkommeligheten være vanskeligere, og her må det vurderes nærmere tiltak. Ansvar: Brannvesenet og Teknisk etat i kommunen gjennomgår funksjonalitet, tidsbruk og evt. forbedringer i beredskapen. 8

8. Radongass JA 1 3 Radon er en usynlig og luktfri gass kan forårsake lungekreft. Faren oppstår dersom radon siver inn i bygg. Alunskifer finnes ikke under Hov sentrum. Faren er derfor liten. Jf. berggrunnskart. 9. Sårbarhet Oppvekstmiljø barn og unge Jamfør. bestemmelsene i TEK10 JA 1 3 Oppvekstmiljøet for barn og unge er preget av behovet for trafikal trygghet og behovet for utearealer til lek og opphold. Tiltak: Reguleringsplanen tilrettelegger nye og forbedrede gang- og sykkelveger samt utearealer for lek og opphold. Begrunnelsen for å ta med barn- og unge i ROS-analysen, er deres utsatthet for uønskede hendelser i sentrum, trafikkuhell, ulykker, med videre. Hendelse/situasjon Aktue lt Sanns. Kons. Risiko Kommentar/tiltak Miljøskade 10. Forurensing av vann JA 1 3 Ved flom, overvann og ulykker med farlig gods blant annet, kan det oppstå en risiko for forurensing av drikkevann og vann til øvrig bruk for mennesker og dyr. 11. Flomskred JA 2 3 Liten fare for flomskred. Sannsynligheten er liten, men konsekvensene potensielt store. 12. Overvann, flomvann JA 2 4 Klimaendringer aktualiserer denne utfordringen. Det er lagt ny avløpsledning for å unngå de største konsekvensene av en potensiell uønsket hendelse. 9

Hendelse/situasjon Aktue lt Skade på viktige samfunnsfunksjoner 13. Skade på Rådhus, Sykehjem, kirke Sanns. Kons. Risiko Kommentar/tiltak JA 2 4 Sårbart for brann, el, telefoni. Tiltak i hht. beredskapsplanen for kommunen. 14. Kraftforsyning JA 2 3 Kommunens tekniske avd. har oversikt over trafoer, høyspent, kabler m.v som finnes innenfor planområdet. Traseer. Tiltak: Hensyn ved graving. Nøyaktighet i kartfesting av slike installasjoner. Kommunen v/teknisk drift innehar nok reservedeler. Det etableres nødstrømsaggregat. 15. Sårbare objekter: Skade på fornminner og kulturmiljø JA 1 2 Sjakting fra Oppland fylkeskommune avd. kulturvern er foretatt juli 2013. Ingen kulturminner ble funnet. Øvrige kulturminner er allerede kartlagt og lagt inn i hensynssone. Konklusjon: Liten sannsynlighet for hendelser. 16. Vannforsyning JA 1 4 Vannverk, drikkevannsinntak, Vannkilder, grunnvann. Tiltak: Beskyttelse av disse mot forurensing. Sees i sammenheng med ulykke, kjøretøy med farlig gods. Status: Ulykker med giftige utslipp forekommer sjelden, men kan ha store konsekvenser 17. Avløp JA 1 2 Tilstopping av avløpsnett, overbelastning av nettet. Infrastruktur kan ødelegges pga. store nedbørsmengder. Kontaminering av drikkevann. Tiltak: opprettholde dagens nivå på kommunal beredskap. 10

3. Endelig risiko- og sårbarhetsvurdering, oppsummert (jf tabell over) Konsekvens: Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 1.Ubetyd elig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 3 11,14 4,5,12, 13 1. Lite sannsynlig 2,15,17 8,9, 10 1,7,16,6 Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser krever tiltak. Jamfør tabellen over. Hendelsene er nummerert. Generelt er det liten eller mindre sannsynlighet for mindre alvorlige, alvorlige og svært alvorlige uønskede hendelser i Hov sentrum. Konsekvensene kan i noen tilfeller være større enn sannsynligheten, pga. den evt. uønskede hendelsens karakter. For oppsummering og konklusjoner vises det til nedenstående. Oppsummeringen med sin forutgående analyse er gjennomført for hvert enkelt av de tre risikoområdene, før det foretas en konklusjon på denne bakgrunn. Merk at det brukes begreper som risikogjennomgang og risikovurdering, jf DSB. På denne bakgrunn vil bruken av begreper med benevnelser som inkluderer begrepet risiko, brukes i kombinasjon med begrepene konsekvens og sannsynlighet. 11

4. Vurdering av risiko og sårbarhet På bakgrunn av ovenstående tabell over uønskede hendelser, vil kommunen utrede og oppsummere risiko og sårbarhet, sannsynlighet og konsekvens. Oppsummeringen vil kortfattet ta for seg de tre risikoområdene: 1. Liv og helse 2. Miljøskade 3. Skade på viktige samfunnsfunksjoner. Metode for analyse av uønskede hendelser: Det er viktig å tenke seg ulike årsaker til at det skjer uønskede hendelser for å kunne foreslå forebyggende (årsaksreduserende) tiltak. Det er også viktig å kunne anslå sannsynligheten til at årsaken inntreffer. Til slutt oppgis hvilke skadebegrensende tiltak kommunen har gjennomført på dette risikoområdet. 4.1 Liv og helse 4.1.1 Trafikkulykker: Hvorfor kan det inntreffe uønskede hendelser/trafikkulykker Trafikkulykker av ulike slag, enten ved kollisjoner mellom kjøretøyer, bussvelt, trailerulykker, brann i kjøretøy, ulykke med farlig gods, ulykke med myke trafikanter; vil kunne få alvorlige konsekvenser for personers liv og helse. Ulykkene kan oppstå på grunnlag av for høye fartsgrenser, feilplasserte fotgjengeroverganger og dårlig tilrettelagte gang- og sykkelveger. Beredskap i forbindelse med trafikkulykker. En Beredskapsplan (jamfør Beredskapsplan for Søndre Land) er i prinsippet en avtale mellom vegeier og redningsetatene (AMK, brannvesen og politi) om ansvarsdeling og innsats dersom det skulle oppstå et uhell. Fremkommelighetsbegrensninger for utrykningskjøretøy (og AMK- personell) må vurderes ved anleggsarbeid, jamfør tabellen over uønskede hendelser, over. Konsekvenser av uønskede hendelser i trafikken: Noen av disse omtales nærmere pga. mulige store konsekvenser for liv og helse. Det er viktig å understreke at noen av hendelse potensielt kan få et skadeomfang som kan medføre skade på miljøet og skade på økonomi og eiendom. 12

Trafikkulykker Trafikkulykker og andre hendelser kan sorteres i grupper med ulike årsaker og alvorlighetsgrad. Følgende hovedgrupper og undergrupper kan brukes hva angår trafikkulykker: Trafikkulykke med personskade kan forekomme. Det er alltid en viss sannsynlighet for at slike ulykker kan inntreffe på et hvert sted i vegnettet. Dette kan være alt fra lettere personskader til dødsulykker. Det er 50 km sone gjennom Hov sentrum, men dette er i seg selv ingen garanti mot uønskede hendelser. I planen foreslås 40 km/t som fartsgrense, noe som reduserer både sannsynlighet, konsekvens og risiko for ulykker. Masseskade transport: Alvorlig trafikkulykke i Hov sentrum. Lite sannsynlig, men med potensielt store konsekvenser. Akutt forurensing som følge av trafikkulykker: Pr. år passerer det et betydelig antall transporter med definert farlig gods i Norge. Noen av disse vil gå gjennom Hov sentrum. Sannsynligheten for ulykker er normalt svært liten. Strekninger med mange trafikkulykker kan være mer utsatt/ha forhøyet sannsynlighet for uønsket hendelse. Det foreligger ikke lover eller forskrifter som regulerer dette. Ulykke med farlig gods: Kan få potensielt fatale følger for mennesker, installasjoner, bygninger med videre. Transportuhell, farlig transport, kan medføre eksplosjoner. Lekkasje av farlige stoffer fra virksomhet eller kjøretøy kan forekomme. Brann kan medføre frigjøring og utslipp av farlige stoffer. Slike hendelser kan skade liv, helse og økonomi, ved helseplager og mulig driftsstans i bedrifter. Slike stoffer må holdes atskilt fra bebyggelse som inkluderer helse, barn, skole. Det må også holdes unna veg og rekreasjonsområder. Denne type uønskede hendelser kan medføre konsekvenser for alle tre risikoområder. Hvilke forebyggende tiltak er truffet for å forhindre uønskede hendelser I henhold til Statens vegvesens overordnede målsetning skal en prioritere sannsynlighetsreduserende tiltak mot de alvorligste ulykkene med drepte og varig skadde (0-visjonen). Trafikksikkerhetsplan vektlegges vedr. risiko for trafikkulykker. Samarbeid med Statens vegvesen for å motvirke ulykker. All planlegging skal vektlegge trafikksikkerhet, herunder gang- og sykkelveger, kryssløsninger, reduksjon i antall av- og innkjørsler. Hva kommunen har gjort av skadebegrensende tiltak Reduksjon av antall avkjørsler er gjennomført i Hov sentrum. Dette virker ulykkesforebyggende. Antall krysningspunkt mellom motorisert trafikk og myke trafikanter må reduseres, noe som er gjennomført i planen gjennom å anlegge gang- og sykkelveger på begge sider av fylkesveg 34. 13

Risikobegrensede tiltak i denne reguleringsplanen Det foreliggende planforslaget skal redusere sannsynligheten for trafikkulykker. Kollektivtilbudet er forbedret. Omlegging krysset ved Maxbo, til fullverdig X-kryss, antas å redusere sannsynlighet og konsekvens av møteulykker/sving-ulykker. Det vil også bidra til at sannsynligheten for alvorlige ulykker med myke trafikanter blir redusert. Gatetun i Sentrumsvegen med redusert fartsgrense til 30 km/t vil virke forebyggende på sannsynlighet for trafikkulykker. Redusert fartsgrense og fysiske fartsdempende tiltak på fylkesveg 34 gjennom Hov sentrum vil ha stor effekt på trafikksikkerheten. Blant øvrige tiltak kan nevnes fysiske trafikksperrer forbi Bjørgo og Malia (FB6). Dette sikrer gående og syklende sin sikkerhet. Flytting av fotgjengeroverganger i sør og anlegging av ny i nord i forbindelse med busslommer, vil forbedre gående sine vilkår. 4.1.2 Radon: Det er ikke alunskifer under Hov sentrum. Tiltak: Det vises til TEK 10: 13-5. Radon: (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3. (2) Følgende skal minst være oppfylt: Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3. (3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. 4.1.3 Brann: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn, skal kommunen sørge for at den kommunale vannforsyninga fram til tomtegrensa i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I boligstrøk og lignende, hvor spredningsfaren er liten, holder det at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil. Tankbilen skal kjøres ut sammen med førsteutrykningen, dersom det er nødvendig for å sikre brannvesenet tilstrekkelig slokkevann. Høydebasseng med videre skal dimensjoneres etter behov for slokkevann i tillegg til drikkevannskapasiteten. I områder hvor sprinkling brukes, skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet. Helsehus, rådhus, kirke: Store branner i bygninger hvor det oppholder seg mange mennesker er en risiko. Dette gjelder helsehus, rådhus og kirke. Risiko for å omkomme i brann er statistisk sett høyere for en 70-åring enn en yngre person. Det er behov for assistanse ved evakuering. De som klarer å evakuere på egenhånd er mindre utsatt. Brann i industri- og næringsbygg: 14

Dette rammer de ansatte. Det rammer også samfunnsviktige funksjoner og økonomi, jfr. pkt. 3. Gass og røyk kan utgjøre en utfordring. Lokal forurensing kan føre til behov for evakuering. Utrykningstid Brannvesen: Tidsintervaller for Brannvesenet for å nå de ulike bygninger og punkter innenfor planområdet i akseptabel tid innenfor det relativt begrensede planområdet i Hov sentrum, skal ikke overstige 20 minutter. Til viktige institusjoner for barn, syke osv, skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter, i henhold til gjeldende forskrift. Trafikkanlegg må anlegges etter disse kravene. Brann er et av de aller viktigste risikoområdene som har en viss sannsynlighet for å oppstå og utrette betydelig fare for liv og helse, med potensielt store konsekvenser. Samarbeidet mellom kommunen for øvrig og brannvesenet er av den største betydning. Faren for brann må også ligge under i planutformingen og saksbehandlingen av plan og byggesaker. Hvilke forebyggende tiltak er truffet for å forhindre uønskede hendelser Atkomst for brannvesenet sikres. Det skal foretas brannforebyggende tiltak og tilsyn. Det skal være foretatt tiltak mot eksplosjoner. Eier av bygg dokumenterer brannsikkerhet. Ivaretas i alle byggesaker, herunder bruksendring. Inspeksjon og reparasjon, vedlikehold av elektriske anlegg og utstyr tilknyttet brannvesen m.fl. viktige samfunnsfunksjoner. Hva kommunen har gjort av skadebegrensende tiltak Brannøvelser avholdes. Holdningsskapende arbeid gjennomføres. Branntilsyn v/brannvesenet. 4.1.4 Støy: Støysoner langs fylkesveg 34 og fylkesveg 247 er avmerket i plankartet. Det foreligger egen støyrapport. Støysonene på plankartet har beregningshøyde 4 meter med framdaterte trafikktall til 2013. Innenfor disse områdene skal støy og støytiltak dokumenteres før utbygging. Gul sone: Bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager bør i utgangspunktet bare tillates, dersom man gjennom avbøtende tiltak som tilfredsstiller grenseverdiene tilsvarende nedre grense for gul sone (Lden = 55 dba). Rød sone: I rød sone bør det ikke bygges boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Det bør også vises varsomhet ved annen ny bebyggelse eller arealbruk med støyfølsomt bruksformål. I tillegg til ovennevnte retningslinjer gjelder krav i TEK10 for innendørs støynivå fra utendørs støykilder (i dette tilfelle trafikkstøy). Disse reglene er angitt i Lydforhold i boliger NS8175:2012, jf. krav til maksimalt støynivå på natten i soverom. 15

Risikobegrensede tiltak i denne reguleringsplanen Støyskjermingstiltak: Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplansaker, T-1442, skal følges for realisering av reguleringsplanen. Støynivået innendørs bør tilfredsstille kravene i gjeldende byggteknisk forskrift / NS8175 klasse C, eventuelt klasse D for eldre bebyggelse. Der det gjøres tiltak på bolig skal støykravene innendørs være tilfredsstilt med de krav til ventilasjon/ luftutskiftning som følger av nevnte byggteknisk forskrift. I gul sone utredes evt. behov for økt fasadeisolasjon. Krav gjelder både bruksendring og nybygg. 4.1.5 Sårbarhet vedrørende oppvekstmiljø for barn og unge: Barn og unge er ofte myke trafikanter og brukere av kollektivtransport. Den planlagte holdeplass-strukturen for kollektivtrafikken vil bli opprettholdt. De planlagte gang- og sykkelvegene innenfor planområdet er viktige for barnog unges framkommelighet. Dette vil forebygge mot trafikkulykker. Barn er særlig sårbare i trafikksituasjoner. Oppsummering for risikoområdet: Det er brann og trafikkulykker som vurderes å være de mest sannsynlige av de uønskede hendelsene med alvorlige konsekvenser. Det er god brannberedskap i kommunen. Samarbeidet mellom kommune og brannvesen og mellom kommune og vegvesen, fungerer godt. Det grunn til å anta at sannsynligheten for trafikkulykker i sentrum avtar som følge av tiltakene som blant annet omfatter miljøtiltak på fylkesveg 34 med opphøyde gangfelt og redusert fartsgrense til 40 km/t. Det samme gjelder planlagt Gatetun i Sentrumsvegen, med redusert fartsgrense til 30 km/t. Det er i tillegg gjort en rekke tiltak i foreliggende reguleringsplan for å forebygge trafikkulykker ved å tilrettelegg for bedre gang- og sykkelveger, blant annet forbi FKB6 (Malia og Bjørgo). Planlagt X-kryss på fylkesveg 247 ved Maxbo (F1 og FB1) vil bidra til bedre forhold for trafikantene. Busslommer og fotgjengeroverganger bidrar også til redusert sannsynlighet for ulykker. Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplansaker, T-1442, skal følges for realisering av reguleringsplanen. 16

4.2 Miljøskade 4.2.1 Overvann: Dimensjonering av rørsystemet for å ta unna ekstra avløpsvann i perioder med mer nedbør i Hov sentrum er nødvendig Dette pga. perioder med ekstraordinær høy nedbør kan inntreffe. Overvann og avløpsnett separeres for å unngå problemer med blanding. Det bør anlegges flomgater beregnet på å ta unna for mye vann fra arealene over sentrum. Friarealene vil ta unna noe av vannet i slike situasjoner, men de er for små til å gjøre betydelig utslag. Overvann vil kunne skade viktige bygninger, sette kjellere under vann og utløse betydelige materielle skader og potensielt store kostnader. Veger vil ofte bli rammet ved overvann ved stor eller ekstrem nedbørsmengde. Nedbøren kan komme over kortere eller lengre tid. Det kan ramme landbruksveger, tilførselsveger, gårdsveger, øvrige private veger, kommuneveger og fylkesveger, samt øvrige trafikkareal; som sentrumsarealer. Forsinkelser, sperrede veger og problemer med framkommelighet, kan vare over kortere eller lengre tid. En fremtidsrettet og bærekraftig overvannshåndtering baseres på: Fordrøye og redusere infiltrere overvannet ved lokal håndtering av overvannet (Lokal overvannshåndtering, LOH). LOH kan oppnås gjennom følgende tiltak: Taknedløp bør ikke koples til ledningsnettet. Eksisterende taknedløp frakoples ledningsnettet og ledes fortrinnsvis ut på permeable flater, som gressflater etc. Kantstein anlegges ikke langs kjørearealer. Eksisterende kantstein fjernes Grøfter anlegges og/eller vedlikeholdes. Åpne overvannsystemer skal ha alternative flomveier som trer i kraft dersom det normale løpet tettes til eller dersom kapasiteten overskrides. Sluk kobles ikke direkte til ledningsnettet. Eksisterende sluk frakoples. Antall sluk reduseres. Bruk av porøs asfalt i stedet for tett asfalt på gang-, sykkel- og kjørearealer Bruk av ikke-tett belegg der det er mulig som brostein, betongkasetter. Egne fordrøynings- eller infiltrasjonsanlegg bygges for området det gjelder. Ikke-forurenset overvann (takvann etc.) bør ikke ledes bort i rør der grunnforholdene gjør infiltrasjon mulig, mens forurenset overvann (fra sterkt trafikkerte og forurensede kjørearealer bør samles opp og renses. Fordrøyningsanlegg skal dimensjoneres slik at volumet ikke overskrides ved dimensjonerende nedbør, uavhengig av varigheten. 17

Overløpet fra et fordrøyningsanlegg skal fortrinnsvis gå til en uavhengig flomvei. Inn- og utløp skal utformes slik at fare for tilstopping og frysing forhindres. Der det benyttes infiltrasjonsanlegg som volumreduserende tiltak, skal dette avklares særskilt med VA-ansvarlig i kommunen. Dersom overvannsystemet blir overbelastet eller tiltettet eller ødelagt, skal det finnes et avrenningssystem på overflaten som vannet kan renne bort på uten uakseptable skadevirkninger. Disse flomveiene skal dimensjoneres for å kunne ta unna all avrenning fra hele nedbørsfeltet, og skal minst analyseres for et 100-årsregn. Kapasiteten til flomveien skal angis, og det må kontrolleres at nedenforliggende områder kan håndtere de tilførte vannmengdene fra flomveien. All form for lokal håndtering skal avklares særskilt og godkjennes av kommunens VA-ansvarlige fagperson. 4.2.2 Flomskred: Oppdemming av sideelver med vegetasjon og trær, stein og jord, sand, grus med mer, vil kunne utløse flom og evt. flomskred. Vannmasser, slam, andre løsmasser med videre, vil da kunne bevege seg i retning bebodde områder, og i tillegg til miljøskade, kunne forårsake personskade og/eller materiell skader på økonomi og samfunn. 4.2.3 Forurensing av vann: Forurensing av drikkevann med stoffer som kan gi alvorlige virkninger på mennesker og dyr. Vann brukes også ved produksjon av næringsmidler, samt bad. Forholdene i Hov sentrum Det kritiske punkt i sentrum er fra Lensmannsgutua og ned på plassen bak Apoteket (L2). Her er det ingen konkrete planer på kort sikt. Hele lisida er problematisk. Det er vanskelig å overkomme å sikre fullt ut alle lokaliteter mot sentrum. Det er ennå ikke inntruffet hendelser som kommunen ikke har taklet på dette punkt. Hvorfor kan det inntreffe uønskede hendelser: Sterk nedbør over kortere eller lengre tid kan medføre oppsamling av flomvann og med overvann som resultat. Flomvann kan også komme som vanntilførsel utenfra sentrum, eller evt. flomskred. Ved forurensing av vann kan smittestoffer fra utslipp av kloakk eller gjødsel til vannkilde eller i ledningsnett medføre problemer. Hvilke forebyggende tiltak er truffet for å forhindre uønskede hendelser Overflatevannet styres og samles opp i sluk/grøft og kummer. Det legges opp til at det bygges dreneringsgrøfter og -rør med tilstrekkelig rørdimensjoner. Dette vil bidra til at faren for oversvømmelse reduseres. Ikke plassere trafo, høgspentmaster, stolper og telebokser, samt annen samfunnsmessig viktig infrastruktur på flomutsatte- eller overvannsutsatte steder. Tiltak inngår i byggesaker og planlegging. Tiltak for å forhindre brudd og skade på ledninger og kabler i bakken og i luft må gjennomføres. 18

Hva kommunen har gjort av skadebegrensende tiltak Ny avløpsledning på 500 mm til Sentrumsvegen er lagt. Avløpsledning på 800 mm nordover fra Hov sentrum er lagt. Disse ledningene tar unna for vei og terreng. De avlaster det eksisterende ledningsnettet i sentrum. Løsninger for vann, spillvann, overvann gjennomføres i kommunen. Sluk og sandfang holdes rene. Overvann forebygges ved utarbeiding av arealplaner og byggesak. Tilstrekkelig dimensjonering av overvannsløp, flomforebyggende tiltak. Dimensjonering av stikkrenner og plassering av disse med henblikk på nødvendig kapasitet ved flom og overvann. Sikring av vannkilder. Tilstrekkelige hygieniske barrierer i produksjon av drikkevann. Kontroll av vannverk Tilstrekkelig kontroll og utbedring av ledningsnettet. Kommunen gjennomfører dette. Risikobegrensede tiltak i denne reguleringsplanen Anlegging av regnbed Det skal ikke bygges på grunn som er utsatt for overvann. Det samme gjelder fradeling av eiendom på slike steder. Ved søknad om tillatelse for vann- og avløpstekniske anlegg skal det vedlegges situasjonsplan. Det skal også vedlegges redegjørelse for håndtering av overvann/avrenning. Infiltrasjon til grunnen ved all byggevirksomhet. Oppsummering for risikoområdet: Flom og overvann rammer innen alle de tre risikoområdene. Bortføring av mindre eller større mengder masse medfører naturskade. Det kan oppstå miljøskade pga. trafikkulykke med kjøretøy med farlig gods eller last. Forurensing av naturbiotoper, evt. vannforsyning, jordsmonn med videre, vil få potensielt alvorlige konsekvenser for miljøet. Tidsperioden det tar for naturen å rehabilitere seg, kan være betydelig. Dette vil være en forringelse av menneskers og arters livsmiljø. Flomvann kan medføre masseutglidning i skrånende terreng. Jordbruksarealer er utsatt. De senere års uønskede hendelser vedrørende flom, skred, overvann og masseutglidninger har aktualisert dette. Det gjelder landbruksarealer, flomutsatte sideelver til vassdrag, med videre. Følger kan bli materielle skader og fare for liv og helse. Dette gjør det påkrevd å være aktsom med hvilke forebyggende og skadebegrensende tiltak som foretas i kommunen sin regi. Selv om det ikke er nevneverdig av bekker og jordbruksareal i selve Hov sentrum, er det tenkelig at det fra de tilgrensende LNF-områder kan tilstøte slike hendelser. 19

På utsatte steder for overvann tas det hensyn til det i planleggingen, ved at bygninger og infrastruktur ikke legges til slike områder. I hver enkelt byggesak må disse hensyn tas. Det må vurderes hvilke byggematerialer som skal brukes i tilfelle bygningen, f.eks et næringsbygg, ligger noe flomutsatt til. 4.3 Skade på viktige samfunnsfunksjoner 4.3.1 Sårbare objekter: Sårbare objekt er objekter med aktivitet som krever særskilte hensyn i forhold til krisesituasjoner, ulykker, beredskap og tilgjengelighet for redning og evakuering. Kulturminner: Objekter som er fredet etter Lov om kulturminner, eller er vernet gjennom Plan- og bygningsloven, er det spesielt viktig å ivareta i planleggingen, og at disse objektene trer klart fram på kartet. Utfordringer med dette vil være begrensede etter denne plans vedtak, fordi kulturminnene er velkjente, godt registrerte, og er ikke truet av nærgående byggeaktivitet eller annen uønsket aktivitet. Helse og rådhus: Det kan trenges hjelp her i evt. krisesituasjoner. Disse kan blant annet ha sammen heng med de i analysen nevnte uønskede hendelser: problemer med vannforsyning, el-forsyning og problemer med avløpsnettet. Andre uønskede hendelser inkluderer brann, noe som har forekommet i eldreboliger i Norge tidligere. En brann kan få potensielt store konsekvenser. Forebyggende arbeid mot brann er spesielt viktig. Øvrige sårbare/samfunnskritiske objekter: Boliger Nærings-/Industribygg El-forsyningskabler i grøft El-forsyningslinje i luft (høyspent luftledning som fører elektrisk kraft over store avstander, Trafostasjoner Vannforsyningsledning Avløpsledninger Veger Øvrige trafikkarealer Tiltak for å forhindre brudd og skade på ledninger og kabler i bakken og i luft må gjennomføres. Det er viktig å få fram behovene for rør/kabler slik at en får dette med i prosjekteringen i den enkelte byggesak. I vegsaker må flomsikkerhet vektlegges. Boliger er utsatt for brann. Det samme gjelder landbruksbygninger. For driftsbygninger kan konsekvensene bli store, fordi et betydelig antall husdyr kan brenne inne eller bli reddet ut med så betydelige skader at avlivning må foretas uten at kjøttet kan brukes. 20

Brann representerer fare for menneskers liv og helse, samt for dyrevelferd og økonomi. Forsikringsselskaper vil ved all brann måtte utbetale dekkende beløp. Det må forebygges mot spredning av brann i byggefelt, tettsteder og gårdstun. Overvann og flom kunne skade viktige samfunnsinstitusjoner og installasjoner, dersom disse er plassert i flomvannet sin vei, eller ved overvann. Det er viktig at planog byggesaker tar høyde for plassering av bygninger og oppføring av bygninger. Jf. miljøskade og skade på liv og helse. Brann vil være en betydelig fare for strømforsyning og administrasjon av kommunen. Jamfør punkt 1 om Liv og helse, og avsnitt nr. 1, over. Vannforsyning. Gjelder drikkevann. Bortfall av dette, blant annet på grunn av mulig teknisk feil og/eller strømbrudd. Hvorfor kan det inntreffe uønskede hendelser Strømbrudd, brudd i vannforsyning, avløp, vil forårsake problemer for helsesenter og rådhus. Brann er en risiko både for institusjoner, boliger og landbruksbygg, industribygg med mer. Overvann er en risiko også for samfunnsfunksjoner som samferdsel og økonomi. Hvilke forebyggende tiltak er truffet for å forhindre uønskede hendelser. Minimumslager av vannverksdeler Nødstrømsaggregat etableres på viktige vannverk. Innkjøp av aggregat til rådhuset i tilfelle strømbrudd Utarbeide kriseløsning for IKT beredskap ved strømbrudd Finne alternative arbeidssteder for rådhuset, dersom strømbrudd vedvarer. IKT fiber ned i stedet for linjer i luft. For overvann: jamfør pkt. 2, over. Hva kommunen har gjort av skadebegrensende tiltak Vanninntak og renseanlegg har nødstrømsaggregat For overvann, jf. pkt. 2, over. Overvåke vanntilstanden Tilrettelegge for tilknytning til kommunalt vannverk Sørge for vedlikehold av avløpsnettet, og vedlikeholde dette. Dimensjonering av avløpsledninger. 21

Risikobegrensede tiltak i denne reguleringsplanen Det er lagt inn hensynssoner for kulturminner. Merk at mye av det som beskrives i denne risiko- og sårbarhetsanalysen, er det nødvendigvis ikke planbestemmelser for, da det berører en rekke tekniske tiltak og forhold, som ikke er sett under det samme perspektiv som i ROS-analysen. F.eks. inngår ikke avløpsledninger i planbestemmelsene, mens veger er sett på som arealformål. Oppsummering for risikoområdet: Brann og øvrig potensiell skade på kirke, rådhus og helsehus, er en risiko det forebygges mot gjennom samarbeidet med brannvesenet og de øvrige tiltak beskrevet i ROS-analysen. Det samme gjelder skader og potensiell brannfare for boliger, driftsbygninger i landbruket, og nærings- og industribygg. Samfunnsmessig kritisk infrastruktur som strukturen i el-forsyningen, vannforsyningen, avløp, veger, trafikkarealer, med videre, er det viktig å beskytte gjennom de egnede og beskrevne tiltakene som innebærer innsats fra kommunens tekniske avdeling, netteier, Statens vegvesen med flere. Kabelbrudd ved graving må forebygges gjennom stor aktsomhet og gode kart over undergrunnen. Overvann og flom er en risiko for boligeiere, næringsdrivende og det offentlige. Det har sannsynlighet for å ramme samferdselen, med alle de konsekvenser det får. Det rammer økonomien direkte ved sine konsekvenser som gjerne er å sette kjellere under vann, og forårsake masseutglidninger i landbruket. Flomstore sideelver har som konsekvens at boliger og veier har sannsynlighet for skader. Kommunens tekniske avdeling spiller en stor rolle gjennom observasjoner av situasjonen og legging av tilstrekkelig dimensjonerte avløpsrør og andre tiltak. Når det gjelder kabelbrudd, er rett behandling av gravemeldinger på byggesak, nødvendig. 22

Lover, forskrifter, rundskriv og veiledninger. 1. Plan- og bygningsloven, 27.06.2008 2. Teknisk forskrift, 2010. TEK10 3. Veiledning til TEK10 4. Forskrift om konsekvensutredninger 5. Veiledning til Forskrift om konsekvensutredninger 6. Storulykkeforskriften 7. Brann- og eksplosjonsvernloven 8. Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff 9. Forebyggendeforskriften 10.Arealplanlegging og utbygging i fareområder 11.Dimensjoneringsforskriften (Brannvesen) 12.Drikkevannsforskriften, sikkerhet og beredskap i vannforsyningen. 13. ROS-analyse for Søndre Land kommune (2012) 14. Flere veiledere fra Statens vegvesen. 23