JENÖ HUBAY (1858 1937)

13.årgang Nr. 2 August 2008 JENÖ HUBAY (1858 1937) INNHOLD Kjære lesere... In memoriam Henning Astrup... Edle Astrup Hubay. Hubay-Liszt-utstilling s. s. s. s. 2 4 5 7 8 12 Ny ungarsk ambassadør i Oslo. p. Gustav Teres hedret med pris.. Ungarsk åpning... Nordahl Grieg: De beste s. 13 14 s. 15 16 s. 17 s. 18

Norsk-Ungarsk Forening KJÆRE LESERE Ferien er over, skolen har begynt. Morgenkøene er på plass. Ja, for disse er vel de sikreste tegn på at høsten er i anmarsj, og med den begynner møter, selskapeligheter og alle de andre samfunnsaktivitetene som vi mennesker tar del i å tilta i hyppighet. Norsk-Ungarsk Forening går en ganske spesiell og aktiv høst i møte. Etter mange måneders forberedende planlegging ser høstens kjøreplan ut som følger: Lørdag 4. oktober Festaften i Oslo Militære Samfund i anledning Norsk-Ungarsk Forenings 70 års virksomhet og 150-årsjubileet for komponisten og fiolinvirtuosen Jenő Hubays fødsel. Lørdag 25. oktober Minneprogram i Uranienborg Menighetshus i anledning frihetskampen i Ungarn 23. oktober 1956. 8. til 10. november Br. Csaba Böjte, grunnlegger av Stiftelsen St Frans i Dèva, er invitert til Norge av norske studenters charity group ANSA i Ungarn. Han er velkjent som bror Böjte for mange av våre medlemmer og lesere. Vi har støttet hans barnehjemsprosjekter ved flere anledninger, og nå vil vi gjerne hjelpe studentene i deres arbeid med å forberede og gjennomføre besøket. Nærmere info vil bli sendt ut i vårt Nyhetsbrev. Følg med i VG, eventuelt også i andre aviser. Besøk også nettstedet www.devaigyerekek.hu En riktig god høst til alle, og vel møtt til arrangementene! Redaktøren Norsk-Ungarsk Forening Postboks 232 1319 Bekkestua nufo.oslo@gmail.com www.nufo.no

STOR FESTAFTEN I OSLO MILITÆRE SAMFUND i anledning Norsk-Ungarsk Forenings 70 års virksomhet og 150-jubileet for komponisten og fiolinvirtuosen Jenő Hubays fødsel. Kunstnerisk program med musikk, sang, dans, festmåltid og workshop! Dette blir en minneverdig og fantastisk kveld helt i jubilantenes tegn! Allerede for ett år siden sto de første informasjonene om det forestående arrangementet å lese i NUFOinfo (12. Årg. nr. 2). Men neppe alle er oppmerksomme på forbindelsen mellom Jenő Hubay, en av det tjuende århundres mest begavende fiolinvirtuoser og komponister, og vår forening. På vår hjemmeside www.nufo.no kan dere lese under Foreningens historie: Norsk-Ungarsk Forening ble grunnlagt i Oslo i 1937... Foreningens første formann var oberst Ebbe Astrup, svigerfar til den velkjente komponist og fiolinvirtuos Jenő Hubays sønn Andor. Men berøringspunktene mellom familien Hubay-Astrup og foreningens liv er flere enn som så. Det foreliggende nummer av bladet har en hel del interessante momenter å komme med i så måte, og under festaftenen vil det bli avdekket ytterligere spennende detaljer. Viktig info: Styret har gått inn for å subsidiere kuvertprisen med 40% for å gi mulighet til alle medlemmer som ønsker til å kunne å delta i festlighetene. Obs! Det er den reduserte prisen som står på invitasjonen. Samtidig med avisen sendes invitasjonene ut separat. Det er begrenset med plasser så vi ber om rask tilbakemelding.

IN MEMORIAM Det siste norske styremedlem i den gjenopprettede Norsk Ungarsk Forening i 1957, Henning Astrup, forlot oss den 21. mai i år, 95 år gammel. I ham har vi mistet nok en god Ungarn-venn, som trådte til for å hjelpe oss 1500 ungarere som mistet vårt fedreland i 1956, til en fri og menneskelig tilværelse i Norge. Sammen med Fridtjof Nansens sønn Odd Nansen, utgjorde Henning Astrup, Carl Høegh og Rakel Severinsen 50% av de norske i NUFs styre. I vel 10 år var Henning aktivt med som styremedlem i den kulturelle etableringshjelpen som foreningen sto for. Han, som de andre ildsjeler, viste oss omsorg og hjertevarme, noe som vi som kom fra Ungarn, først etter jernteppefallet i 1989 offentlig og offisielt fikk anledning til å takke for. Få av oss visste den gangen, på 1950- og 60-tallet, at Henning, som aktiv motstandsmann og medlem av Milorg, selv også hadde gjennomgått tortur og sittet i dødscelle på Akershus i 1945 under nazi-regimets tid i Norge, og at det bare var krigens slutt som reddet hans liv. Henning var annen generasjon Astrup med tilknytning til Ungarn og ungarere. Hans far Ebbe Astrup, var Den norsk-ungarske Forenings første formann fra 1937. Hans søster Edle ble gift Hubay i Budapest i 1933, og Henning var en hyppig gjest hos Hubay-familien mens han studerte i Wien før krigen. Han mintes med vemod den ublide skjebnen som ble både hans søster og svoger og hele det ungarske folk til del gjennom store deler av den 20. århundre. Det var godt og hyggelig å snakke med Henning. Siste gang var sent i fjor høst, i en lang telefonsamtale da vi fortalte ham om festplanene for høsten 2008, i anledning 150-årsjubileet for komponisten Jenö Hubays fødsel og NUFOs 70-årige eksistens. Det beste jeg har hørt på lenge, kvitterte han for nyhetene. Dessverre rakk han ikke å bli med oss lenge nok. I takknemlighet tar vi ham med i våre minner! Lucia Maria Nagy

Edle Astrup Hubay Edle Astrup Hubay var datter av Norsk- Ungarsk Forenings første formann. Hun døde 3. februar 1989 i Portugal, 84 år gammel. Helt til slutten av sitt rike liv pendlet hun mellom sin egen leilighet i Oslo og sønnen Laszlós bolig i Portugal og sin datter Rozann i Brüssel. Etter den enorme suksessen med selvbiografien Medaljen har to sider (Oslo 1980) lot hun seg etter lange diskusjoner overtale av sin datter og svigersønn til å besøke Ungarn og sitt kjære Budapest i 1981. Gjennom et tålmodig og møysommelig arbeid i samarbeid med Budapests musikkakademi lyktes det Edle, Rozann og Laszló å få ungarske myndigheter til å rehabilitere den betydelige musiker, komponist og pedahar ført til at det nå eksisterer en egen Hubay-stiftelse som har tatt gog Jenő Hubay. Hennes arbeid mål av seg til å finansiere og utgi en CD-serie med alle Hubays verker, samt støtte fremførelser av Hubays musikk både i Ungarn og utenfor landets grenser. Edle vendte likevel aldri tilbake til Szalatna (familiens landeiendom) eller Mosóc kanskje fordi hun altfor godt visste hva hun ville finne der: Szalatna er fortsatt ikke blitt renovert og huser i våre dager en institusjon for handikappede barn; Mosóc ble av kommunistene benyttet til tallrike propaganda-filmer. Etter kommunistregimets fall fikk stedet igjen nye eiere, men alle forsøk fra familien på å sette det i opprinnelig stand har så langt ikke ført frem. Under et senere besøk i Szalatna traff Rozann på Jozsi, familiens tidligere sjåfør, som fortsatt bodde i ett av de krigsskadde næringsbyggene. Han gjenkjente Rozann uten videre, selv om hun hadde vært bare sju år da hun reiste fra Szalatna. Da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1983, skrev Edle Astrup Hubay et brev til ham: "Dear Mr. President - vær så snill å arbeide for verdensfreden, gjør slutt på den kalde krigen og befri Ungarn fra kommunismen. Hun fikk ikke svar. Og kommunismens fall opplevde hun aldri. Edle og hennes mann Andor Hubay ligger begge begravet på Haslum kirkegård i Bærum. Edle Astrup Hubay bodde i Budapest under annen Verdenskrig; hennes sterke skildringer i boken Medaljen har to sider av skrekkveldet og redslene familien var vitne til, gjør den dag i dag et uututen noen form for skjemmende slettelig inntrykk. Hun gjengir med klar og tydelig stemme slagside en side av historien som nesten alltid kommer i skyggen av de store politiske omvelt- ninger og konflikter: Menneskenes, øyenvitnenes historie. Hun forlot Ungarn i 1947. Familien gav i forbindelse med utgivelsen av NUFOs festskrift for 60-årsjubileet redaksjonen tilla- telse til å gjengi utsnitt fra boken her følger noen av disse utsnittene i utvalg.

Året er 1944: Den siste ettermiddagskonserten i Hubaypaleet ble holdt i begynnelsen av mars. Det var kammermusikk. Jeg husker ikke nå hva som ble spilt, bare stemningen som var betagende, og det nå skyldtes musikken eller om det lå i luften at denne konserten ville bli vår siste Klokken syv om morgenen, bare et par dager senere, ringte telefonen på mitt nattbord. Det var en venn av oss som var ansatt i Utenriksdepartementet. Noen lang samtale ble det ikke, men rystende var den: Tyskerne hadde i nattens løp okkupert Budapest, slottet var omringet. Kom dere ut av byen så fort dere kan. Horthy og statsministeren som var ventet tilbake fra Tyskland i går, blir antakelig holdt tilbake som gisler av Hitler. Okkupasjonen var skjedd ved hjelp av den unge ungarske quisling Szálasi. At Hitler var ganske genial i sin djevelskap fikk også vi nå oppleve. Ungarn var ikke det første land som ble tatt på sengen. Og så brøt det løs, ett av de første bombardementer av Budapest, et bombeteppe som det så vakkert het, lå over byen. I vår gate ble flere hus lagt i grus og flere skulle det bli. Oktober 1944: Horthy og hans frue er arrestert av tyskerne. Russiske tropper strømmer gjennom Slovakia og står ved den ungarske grense. Det er gitt ordre om mobilisering! Szalatna: På landeveien rundt parken så jeg flyktningestrømmen, ungarske bønder, slovakiske partisaner, krigsfanger og sivile, kveg, fullpakkede kjerrer, barn. Det var som en ond feberdrøm. Hvordan skal man kunne hjelpe? Vi fant frem de største grytene og det vi hadde av store, dype tallerkner. Da den første suppegryten var ferdig, gikk Maria og Pista ut med den til svingen der hvor menneskestrømmen kom forbi Tyskerne kommanderte og rekvirerte allerede over hele landet. Jødeforfølgelsen som nå begynte med innføring av ghetto og den gule stjerne, hadde vært nøye planlagt. All jødisk eiendom ble beslaglagt, private hus og andre boliger. Ja, om de enda ville nøye seg med det, men vi visste jo at dette bare var begynnelsen Herre Gud, hvor vanskelig det var å forbli menneske i den tiden. Sommeren var på sitt skjønneste, kornet modnet og duvet gyllent blant røde og hvite valmuer. Vinrankene vokste, frukt og grønnsaker modnedes, naturen ga oss atter av sin rikdom. Men om nettene drønnet flyene stadig oftere over oss. Russerne var gått over Karpatene. Partisaner var begynt å ankomme, visstnok russiske soldater droppet ned i fallskjerm. Szalatna ca 1910 familien Hubay Tidlig neste morgen satte jeg meg bak rattet i den gamle bilen, svingte ut, forbi tanks rosehaven, gjennom den nedre porten. Adjø, Szalatna, hvisket Andor. Nei, viszontlátásra på gjensyn, Szalatna, hvisket jeg tilbake. Men det ble Andor som fikk rett.

Julaften 1944: Mange av barna var store nok til at de visste at nu kom snart den store gledens dag. Vi hadde fått tak i juletre og pyntet det, men presanger ble det ikke mange av. Vi gikk rundt juletreet og vi voksne forsøkte å vise oss glade da vi sang Jeg er så glad hver julekveld, men det holdt hårdt Mange timene fikk vi ikke sove den stjerneklare julenatten: Sirene ulte og plutselig gikk det elektriske lyset, ikke bare i vårt hus, hele landsbyen lå i stummende mørke. Så ble det lyst, tindrende lyst: De mest fryktede Stalinlysene som vi kalte dem, blottla og lyste opp hele omegnen, slik at bombeflyene kunne se seg ut det de ville legge i grus. Andor og de andre fedrene trosset både sirener og Stalinlys og kom styrtende opp til sine familier. Så trengte vi oss alle ned kjellertappen ti meter under jorden. Der var fullt av Røde Kors-senger og madrasser. Kjelleren var tilfluktssted for hele landsbyen. Så med ett et infernalsk brak, om det nå skyldtes en særlig destruktiv bombe, eller at nedslaget var like ved. Kjellerveggen som vi satt inntil, slo store sprekker og stykker av muren raste ned over oss. Julenattens bombing hadde anrettet svære skader, Fra stuen hvor juletreet sto og minnet om Jeg er så glad hver julekveld så vi rykende ruiner, bombeskadde hus. En ting så vi straks: Tyskerne var forsvunnet fra landsbyen. Med andre ord; vi var nå overgitt av tyskerne til russerne, og vi forsøkte å spøke med et slagord vi hadde: Ez jó nekünk? er det bra for oss? Russisk okkupasjon: Svaret fikk vi snart. Over bakkekammen bak huset dukket det frem endeløse uregelmessige kolonner av dødbringende krigsmaskiner, kanoner og tanks. Vi forsto at nu skal vi altså befris og det gjaldt å være beredt En amerikansk-fabrikert jeep bråstanset foran inngangen så det skrek i bremsene. Ut hoppet fire russiske offiserer med maskinpistoler i hendene. Husets herre viste frem Røde Korsdokumentene og den svenske legasjons beskyttelse og pekte på alle barna som sto bak ham. Den ene av russerne, en oberst, så på papirene, slengte dem fra seg og sa: Nitchevo, voina, to ord som vi raskt lærte: Spiller ingen rolle, det er krig. Noen timer efter, det var alt begynt å mørkne, kom banden. Brølende, skrikende, spyttende slåss gjorde de også, foreløpig bare seg i mellom slengte de seg ned på stoler og sofaer. Så begynte plyndringen. En viss mann har sagt: Jo mer jeg lærer menneskene å kjenne, jo mer elsker jeg dyrene. Frontlinjen rykket nærmere. Så kom en ny og større og om mulig enda verre russisk avdeling. Med maskinpistol i hånden tvang de mennene våre opp i annen etasje, låste dem inne der og satte vakt utenfor. Så begynte jakten på oss kvinner. 14. februar 1945 falt Budapest efter å ha vært beleiret siden 26. desember. Den russiske overkommando ga hæren tillatelse til tre dagers plyndring, men den var jo for lengst i full gang. Tilbake i Budapest: Vi klatret over bilvrak, over sønderskutte kanoner og tanks og kom omsider ut på den en gang så vakre Donau-promenaden og inn på Margit-Rakpart-avenyen, der hvor vårt hus lå. I Donau lå menneskelik og dyrekadavre. Dette, tenkte jeg, er altså det politikerne kaller befrielse! Der er kirken kanoner og jeeps i en eneste mølje og så er vi fremme. Vi blir stående hånd i hånd og bare stirre på det som var igjen. Huset var skåret i to fra femte etasje og ned til grunnen. Forsiden lå i grus, vi kunne se inn i de indre rommene musikksalen, dagligstuen. I den svake vinden blafret noen rester av tapeter, tepper, malerier, møbelstykker som hang utover, der hvor bomben hadde gått tvers gjennom huset. Da fikk jeg med ett se noen bleke, grønne strå, friske gresstrå midt inne i grushaugen. Tårene begynte å dryppe, og jeg lot dem renne...

HUBAY-LISZT-UTSTILLING I BUDAPEST Første april i år åpnet en minneutstilling om Jenö Hubay og Franz Liszt i Det Gamle Musikkakademiet i det såkalte Liszt-museet i Budapest. Utstillingen var kommet i stand gjennom et samarbeid mellom Liszt-akademiet og museet som oppdragsgivere, og musikkhistoriker og musikolog László Gombos fra musikkvitenskapelig institutt ved Vitenskapsakademiet som kurator. I bygningen som befinner seg på hjørnet av Andrassy ut og Vörösmarty ut er det fortsatt et yrende musikkliv. Vegg i vegg med den store konsertsalen finner vi museet som var Franz Liszt siste leilighet i Budapest: 200 år fortid og nåtid i harmonisk forening. I tillegg til den permanente Liszt-utstillingen har museet og dets direktør Maria Echardt også funnet plass til aktuelle temporær-utstillinger. Således kunne man i fjor beskue en omfattende Grieg-utstilling, og i år er det duket for Griegs nære venn og kollega, ungareren Jenő Hubay. Hubay, som underviste på Musikkakademiet i Budapest gjennom 50 år, er internasjonalt anerkjent som grunnleggeren av den ungarske fiolinskole. Han skulle med tiden utvikle seg til å bli en fremragende pedagog, fiolinvirtuos og komponist som fortjener den største heder i den ungarske musikkulturens historie.

Hans far, Károly Huber, var blant de viktige støttespillere for den himmelstormende Franz Liszt, og han virket både som dirigent ved Nasjonalteateret og professor i fiolinundervisning ved Nasjonalkonservatoriet i Budapest. Sønnen Jenő forandret sitt etternavn fra Huber til Hubay i 1879, et navn som klang mer ungarsk i et etter hvert stadig mer nasjonalt bevisstgjort Vest-Europa. Som ung spilte han ofte sammen med Liszt, og det var også Liszt som så den unge fiolinistens begavelse og sendte ham til Paris i 1878. Dette ble avgjørende for Hubay, som med verdensbyen Paris som base, nå kunne ta fatt på en lang og etter hvert merittert internasjonal karriere. Etter bare få år i utlandet ble han utnevnt til leder for fiolinfakultetet ved konservatoriet i Brüssel, en av verdens viktigste arenaer for fiolinistutdannelse. igjen til Ungarn for å overta ledelsen av fiolinundervisningen ved Budapest-akademiet: Da Károly Huber, Jenő s far, døde i 1885, reiste Liszt personlig til Brüssel for å be Jenő oppgi sin stilling der og å komme hjem til Ungarn. Liszt hadde for lengst forstått viktigheten av å ha en kapasitet som Hubay til å styre utviklingen av et sterkt, selvstendig og livskraftig strykermiljø i hjemlandet, og han hadde nok også et personlig ønske om at hans eget komposisjons-livsverk skulle videreføres av den multibegavede Hubay. Jenő fulgte mesteren, forlot sin posisjon på berømmelsens tinder og flyttet tilbake til Ungarn. I og med dette skritt brakte han et stort personlig offer for sitt land. Tragisk nok døde Liszt samme år, og Hubay mistet sin mentor og nære venn. Likevel gav dette også samtidig Hubay muligheten til å ofre seg fullt og helt for sin nye oppgave som det ungarske musikkakademiets første fiolinprofessor. (Akademiet ble stiftet i 1875, men fiolinundervisningen startet først i 1884.) Fra da av arbeidet han uten stans for å løfte musikkkulturen til det nivå landet fortjente. Han underviste, spilte, komponerte, dirigerte og organiserte, og fra 1919 til 1934 var han også administrativ leder for Musikkakademiet. Utstillingen viser klart den nære kontakten mellom Liszt og Hubay, og Hubays innsats for Musikkakademiet. Det er hans fortjeneste at Musikkakademiet har fått navn etter sin grunnlegger, Ferenc (Franz) Liszt, og på Hubays initiativ ble Liszt-rommene åpnet for publikum. Dette ble begynnelsen til det Lisztmuseet vi kjenner i dag. Hubay ga museet 55 dokumenter fra sin egen private Lisztsamling, og som direktør arbeidet han uavlatelig for å skaffe flere Liszt-relikvier. Liszt i 1885 Men gjennom en av historiens merkelige luner ble det nettopp Franz Liszt som i 1886 også skulle komme til å be Hubay reise hjem I utstillingens første etasje finner vi glassmontre med dokumentasjon om de mest kjente og berømte Hubay-elevene; gjennom bilder, brev, konsertprogrammer, en mengde anmeldelser, komposisjoner m.m. Hubay

inspirerte en hel generasjon ungarske internasjonale stjerneutøvere Stefi Geyer, József Szigeti, Ferenc Vecsey, Emil Telmányi, Jelly Arányi, Zoltán Székely, Endre Gertler og Ede Zathureczky var alle elever av Hubay. En hel verden feiret disse artistene takket være læremesteren. annet monter finner vi originalpartituret til felleskomposisjonen Suite pour violon & orchestre... av Massenet. Notene for orkesteret, skrevet med lilla blekk, er i Massenets håndskrift, mens Hubay har skrevet sin del med svart blekk i partituret. Verket ble urfremført i 1880, dirigert av J. E. Pasdeloup og betød en viktig milepel i Hubays karriere. Det var også i Paris han traff den verdensberømte fiolinisten Henry Vieuxtemps som fant sin arvtager i Hubay som leder for Musikkonservatoriets fiolinundervisning i Brüssel. Slik fulgte Hubay fra 1882 i fotsporene til sine store forgjengere, Beriot, Wieniawski og Vieuxtemps. Noen av de mange brev og hilsener i museets arkiver I annen etasje er utstillingen lagt opp i kronologisk rekkefølge: I første glassmonter sees blant annet Richard Wagners brev til Károly Huber fra Luzern i 1866. Wagner takker ham for oppføringen av Lohengrin i Budapest under hans ledelse og innstudering Vi ser undervisningshefter og fiolinskoler av Huber fra 1879 dedikert til Franz Liszt. I monter nr.2 finnes det fotoer og manuskripter som forteller om kontakten mellom Hubay og Mihály Munkácsy, den berømte ungarske maleren. De to artistene stiftet bekjentskap og vennskap i 1878 i Paris. Hubay, som var lidenskapelig kunstsamler, har kjøpt opp mer enn et dusin bilder av Munkácsy. I neste monter ser vi en tegning laget av mesterens sønn, kunstmaler Andor Hubay, visstnok etter øyenvitners fortelling, av faren og Liszt som i 1878 fremfører Kreutzersonaten av Beethoven. Hubay ble raskt en yndet konsertvirtuos i Vest-Europa og reiste rundt på turnéer bl.annet med sin venn Károly Aggházy, en av Liszt-elevene, i Frankrike, England og Belgia. Fotoer og konsertprogrammer vitner om dette. I en Montrens utstilte objekter forteller også at Hubay ble utnevnt til ridder av Lipot-ordenen av den belgiske konge, Leopold II. Så ser vi Hubays utnevnelse til lærer ved Musikkakademiets i Budapest i 1886 signert kulturstatsråd Àgoston Trefort, og Musikkakademiets direktør, Frans Erkel. Med David Popper, 1904

Straks etter hjemkomsten til Budapest i 1886, grunnla Hubay en legendarisk strykekvartett sammen med den verdensberømte cellisten David Popper. Kvartetten eksisterte et kvart århundre, og ble av avgjørende betydning for Ungarns musikkliv. Johannes Brahms var en hyppig gjest fra Wien, og han spilte gjerne klaver med kvartetten i sine egne komposisjoner. huskonsertene ble åpne for hele verden gjennom radiosendingene fra 1925. Montrene røper også en del om Hubays privatliv; han giftet seg med grevinne Róza Cebrián i 1894 og i og med dette ekteskapet ble han godkjent også av aristokratiet. Vi ser brudebildet og en rekke fotos fra deres hjem og familien. Jenő Hubay hadde også nær kontakt med Edvarg Grieg. Museet hadde separat Griegutstilling i anledning Griegs 100-års jubileum i fjor. (Jfr. artikkel om dette tema i septembernr. av NUFO INFO 12.årg.) Med Róza Cébrián, 1890-årene Den hvite musikksalen i hans hjem var stedet for regelmessige konserter i tillegg til undervisning. Verdensberømte kunstnere, Hubays venner og elever opptrådte på konsertene. Navn som Arturo Toscanini, Bruno Walter, Jan Kiepura, Pietro Mascani, Vincent d`ïndy, Fanny Elsta, Richard Strauss, Felix Weingartner, Wilhelm Furtwängler, Yehudi Menuhin, Ruggiero Ricci og mange flere; diplomater, aristokrater og kunstnere vanket hos den vel ansette familie. Disse Jeg beklager hvis presentasjonen av denne meget interessante og rike utstilling ble trettende lang Enda gir referatet bare smakebiter av en fantastisk kunstners livshistorie. Jeg stiller meg, nok en gang, spørsmålet om hva grunnen er til at en slik stor kunstner, pedagog og medmenneske nærmest er utradert fra musikkhistorien, både i sitt hjemland og i utlandet? Ligger årsaken i storpolitikken og Ungarns tragedie i det 20. århundre, eller har vi også andre faktorer vi burde revidere i historiens lys? En stor takk til musikkhistorikeren og min guide, László Gombos, for en fantastisk lærerik og interessant omvisning i utstillingen. Den anbefales på det varmeste hvis reisen går til Budapest. Jenő Hubays fødselsdag er den 15. September. Lucia Nagy

Jenő Hubay en kort biografi: Den ungarske komponisten, fiolinisten og pedagogen Jenő Hubay (1858-1937) var grunnleggeren av den moderne ungarske fiolinutdanningen, og var i et halvt århundre den ledende personligheten i ungarsk musikkliv. Hubay begynte sine studier hos sin far, som var kapellmester ved den ungarske nasjonaloperaen og professor ved Budapests musikkonservatorium, og ble senere elev av de berømte fiolinistene Joseph Joachim og Henri Vieuxtemps i Berlin og Paris. I 1882 ble Hubay professor ved konservatoriet i Brussel, og fire år senere returnerte han til Budapest, hvor han overtok stillingen på konservatoriet etter sin far. Senere, i 1919, ble han utnevnt til rektor der. Hubay utmerket seg også som en fremragende komponist, et faktum som i våre dager er nesten fullstendig glemt. Hans komposisjoner inkluderer operaer, to symfonier, konserter for fiolin, bratsj og orkester, store mengder kammermusikk, og karakterstykker for fiolin. Hans Fantaisie brillante over Bizet s Carmen, ble skrevet I 1877. Dette er, som så mange av Hubays komposisjoner, et krevende solistisk verk der store deler av operaen inkludert både habaneraen og Toreador-marsjen, er elegant innvevd i teksturen. Et lite utdrag fra hans rikholdige verkliste: Szenen aus Csárda for fiolin og orkester, 1879 91 Konzertstück for cello og orkester, 1884 1. Sinfonie B-Dur, 1885 Aliénor, Opera, 1886-88 Der Geigenmacher von Cremona, Oper, 1892 Romantische Sonate for fiolin og klaver, 1894 Der Dorflump, Opera, 1894 95 Moorröschen, 1897 98 Études concertantes for fiolin, 1900 Lavottas Liebe, Opera, 1904 Die Venus von Milo, Opera, 1908 09 Die Maske, Opera, 1909 10 2. Sinfonie c-moll, 1914 Anna Karenina, Opera etter Leo Tolstoj, 1914 Chorsinfonie Vita Nuova, 1921 Pefőti-Sinfonie for kor og orkester, 1922 Der selbstsuchtige Riese, Opera etter Oscar Wilde, 1933 34 Csárdajelenet, Ballett, 1936 Zefir, for fiolin og klaver Familien Hubays gravsted i Budapest

Fra Budapest til Oslo: LAJOS BOZI NY AMBASSADØR I SOPHUS LIES GATE 3 Det er nå rundt ett år siden Lajos Bozi overleverte sine akkreditiver som Ungarns ambassadør i Norge til kong Harald. Han finner seg vel til rette i Oslo, og ser frem til å få se mer av landet han skal tjenestegjøre i de neste fire årene. Foreløpig er Stavanger den eneste byen han har besøkt utenom Oslo-regionen. Ambassadøren satte pris på besøket i Norges oljeby nr. 1. Dette gir et utgangspunkt for samtalen med NUFO-INFOs medarbeider, som finner sted i den trivelige ambassadebygningen på Frogner. Norge er blitt stor eksportør av olje og gass til kontinentet. Ungarn er fattig på energiressurser. Ligger det an til et godt partnerskap? Kanskje med tiden, blir svaret. Ungarn vil gjerne ha flere forskjellige forsyningslinjer. Landet får i dag 80% av sin naturgass fra Russland, med de problemer det kan medføre. Nå skal det bygges en ny ledning som vil føre russisk gass gjennom Balkan og Ungarn til Italia. Planen er å bygge et stort gassreservoar på ungarsk område. Videre er Ungarn interessert i å koble seg til et europeisk prosjekt som vil innføre gass fra Aserbajdsjan. Likevel kan norsk gass bli aktuell, dersom det blir alvor av planene om å legge en ledning fra Norge til Polen. Den kan forlenges sydover. Men forutsetningen er da at prosjektet blir forretningsmessig levedyktig. For øvrig kan vi merke oss at hele 40% av Ungarns behov for elektrisitet i dag blir dekket av kjernekraft. Vi kommer ikke bort fra at det tradisjonelt har vært lite varebytte mellom våre to land. Fisk har en ubetydelig plass i ungarernes kosthold. Laksen har de ennå ikke oppdaget, og den er ganske dyr! Men det er også positive ting å nevne: Telenor er meget aktiv, og har nå 34% av det ungarske markedet for mobiltelefoner. Kongsberg-Gruppen er stor leverandør av teleutstyr til forsvaret. Norge importerer ungarsk vin, det er velkjent men hva ellers? Her må et relativt nytt trekk i bildet nevnes: Det er i dag nesten 800 norske studenter ved ungarske læreanstalter. Høyere undervisning er blitt en viktig ungarsk eksportartikkel, og Norge er en betydelig kunde! Hvem kunne drømme om det den gang for femti år siden, da plutselig og uventet en strøm av ungarske studenter søkte plass ved norske universiteter? I 2004 ble Ungarn medlem av EU, og da oppsto et nytt økonomisk bånd også til Norge. Som EØSland betaler vi 27 millioner euro hvert år til Ungarn. Pengene går til konkrete prosjekter på mange

forskjellige områder (helse, miljø, forskning). Ambassadøren forsikrer at disse bidragene bidrar til å gjøre Norge populært i landet hans! Lajos Bozi er 48 år gammel, og har arbeidet i Ungarns utenrikstjeneste i tyve år. Han er utdannet ved det som den gang het Karl Marx-universitetet i Budapest, med økonomi og international relations som fag. Som fersk diplomat opplevde han de dramatiske endringene i Europa omkring 1990. NATO hadde vært definert som den store trussel med ett ble NATO-medlemskap et viktig mål for ungarsk utenrikspolitikk! Bozi fikk delta aktivt i prosessen som førte frem til medlemskapet i 1999, en spennende og lærerik tid. Ellers har han tjenestegjort ved ambassaden i Haag, og vært leder for utenriksrådens stab. Før beordringen til Oslo ledet han avdelingen for hele Amerika (Nord-, Sentral-, og Sør-!) i Utenriksdepartementet. Noen spesiell tilknytning til Norge eller Skandinavia hadde han ikke før han kom til Oslo. Men ambassadøren peker på at han i FN og andre internasjonale organisasjoner har samarbeidet med norske diplomater, og har gode erfaringer med dette. Ungarns Oslo-ambassadør har også en jobb til. Han er sideakkreditert til Island, et land han nylig besøkte og er ganske fascinert av. For eksempel er han imponert over hvordan islendingene utnytter jordvarmen, en viktig naturressurs for dem. Men først og fremst er det altså Norge Lajos Bozi skal arbeide i. Han er inne i en læringskurve, forteller han men har ikke opplevd noen store overraskelser. Norge er et åpent samfunn, det er lett å orientere seg, og kanskje også en del å lære. Blant gledelige erfaringer hittil trekker han frem at det norske publikum tar meget godt imot ungarsk kultur selvfølgelig da særlig musikken. Ellers vil ambassadør Bozi gjerne få uttrykke sin store beundring for de mange ungarere som bor utenfor Ungarn, som er blitt gode borgere i sine nye land, men som likevel opprettholder forbindelsene til Ungarn og holder dets språk og kultur i hevd! KOSOVO Offisielle språk: Hovedstad: Styreform: President: Befolkning: Albansk og serbisk Prishtinë / Prishtina Republikk Fatmir Sejdiu 2 126 708 Areal: 10 887 km² Europeiske stater som anerkjenner Kosovo som egen stat Under samtalen kommer vi også inn på aktuell internasjonal politikk. Ambassadøren er opptatt av dagens beslutning i Budapest: Ungarn anerkjenner Kosovo! Det var kanskje litt overraskende at Ungarn kom så raskt ut. Ikke noe europeisk land har lettere for å forstå serbiske følelser og reaksjoner i Kosovo-spørsmålet enn Ungarn, som selv har opplevd smertefulle tap av landområder. Slik saken nå sto, hadde ikke Ungarn annet valg enn å følge flertallet i EU. Men Serbia stritter i mot. Har så Europa fått en ny uløselig konflikt? Lajos Bozi svarer som den ungarske utenriksminister gjorde da hun besøkte Oslo i fjor: EU nedbygger grenser, og EU vil dermed gjøre gamle grensestrider irrelevante. La oss håpe de får rett! Frode Omang

HUNGARIAN HERITAGE PRIZE TIL GUSTAV TERES, S.J. Vår kjære pater Gustav Teres S.J. døde etter en kort, smertefull lidelse den 21. desember 2007. Vi ungarskspåklige troende takker Herren for alle de rike gaver Han formidlet til oss gjennom sin tjener pater Teres omsorgsfulle pastorale arbeid gjennom 46 år. Måtte Jesus nå ta ham inn i sin himmelske Fars hus, for at han kan være der hvor hans Herre er. Slik lød meldingen som 22. desember gikk ut gjennom de elektroniske medier til venner og kjente verden over. Den siste jesuitt i Norge, sjelesørger for mange, også ikke-ungarere, teolog, vitenskapsmann og astronom ved Vatikanobservatoriet samt meget mer, har forlatt oss etter tre månederes sykeleie. Den 21. juni i år ble ordenen Magyar Örökség Dij ( Hungarian Heritage Prize ), av mange ansett som den mest prestisjetunge ungarske utmerkelse av i dag, tildelt posthumt til vårt tidligere NUFO-medlem, teologen, filosofen, sjelesørgeren, presten og astrofysikeren jesuittpater Gustav Teres. Den høytidelige overrekkelsen fant sted i Det Ungarske Vitenskapsakademis festsal i Budapest. Hans ordensbror og tidligere provinsial, pater Ervin Nemesszegy, S.J., tok i mot utmerkelsen på vegne av avdøde pater Teres. Utmerkelsen, som også kalles Ungarns Åndelige Æresorden, er ingen pengepremie, og den utdeles uten politisk eller annen økonomisk interesse som bakgrunn. Alle kan etter demokratiske prinsipper nomineres eller sende inn nominasjon til prisen. Nominasjonene gjennomgås av en faglig bredt sammensatt komité på 30 personer, og utvelgelsene skjer etter hemmelig avstemning. Utvelgelsen skjer på grunnlag av en totalvurdering av den nominerte persons komplette livsverk og faglige så vel som etiske standard, som bidrag til og berikelse av det ungarske samfunns moralske, åndelige og øvrige livskvalitet. Totalsummen av disse inngår så i Ungarns Åndelige Museum. Utdeling skjer fire ganger i året, og hver gang får sju nominerte sin ærefulle Pris. Under utdelingen leser laudator opp de nominerte personers CV og en kort livsverksbeskrivelse, hvoretter navnene høytidelig innskrives i Gullboken. Originaleksemplaret av denne Gullbok oppbevares i Ungarns nasjonalmuseum. Det står å lese i laudasjonens ingress: Pater Teres livsverk bærer alle kjennemerker på den klassisk skolerte multibegavelse. Hans livsverk er like grundig og omfattende i alle felter, fra astrofysikken til teologien. Hans hovedverk ( The Bible and Astronomy red. merkn.) om Betlehemsstjernen, dens historiske, teologiske, bibelske og vitenskapelige relasjoner, gir et godt innblikk i hans helhetlige og komplette tenkemåte, nemlig å forklare komplekse helhetsbilder gjennom en inngående og sammenfattende beskjeftigelse med detaljer. Kilde: http://digitus.itk..ppke.hu magyar orokseg dij.

Gustav Teres ble født i 1931 i Kecskemét i Ungarn. Allerede som 12 åring våknet hans prestekall. Krig, økonomisk nød, diktatur og sovjetmakt var forhold som kjennetegnet hans oppvekst i Ungarn. Etter fullført gymnas trådte han inn i Jesuittenes novisiat i 1949. I tidsrommet 1950-52 ble alle religiøse ordener oppløst av Staten, men Gustav Teres fortsatte ufortrødent sine teologiske studier, og avla sine ordensløfter samtidig som han påtok seg - eller rettere - ble pålagt tungt fysisk arbeid som fyrbøter, elektriker og tvangsarbeider. I 1956 ble han av sine ordensforesatte sendt til Burgos i Spania, så til Frankfurt am Main i Tyskland der han ble presteviet 31. Juli 1959. Han virket i Münster i 1959-61, tidvis som sjelesørger for ungarerne i Amsterdam, før han kom til Norge i 1961. Her ble han boende som sjelesørger i alle år siden. I tillegg var han speiderleder (1963-1968), videreutdannet seg som matematikk- og fysikk-lærer (1981), og deretter som astronom på Universitetet i Oslo. I denne profesjon var han i tidsrommet 1984 til 1995 fast medarbeider ved Vatikanets astronomiske observatorium i Castelgandolfo. For de aller fleste av oss som kjente Pater Teres var hans bortgang høyst uventet, selv om vi visste at han var en mann vel kjent med sykdom helt fra barndommen av. Siste år var han fullt opptatt med å avslutte redigeringen av boken FAITH AND KNOWLEDGE, Towards a New Meeting of Science and Theology, et foredragsantologi av ved vitenskapsmannen og teologen George Coyne S.J., pater Teres nylig pensjonerte venn og direktør ved Vatikanobservatoriet. Det ferdige verket, utgitt i Libreria Editrice Vaticana 2007, ble egenhendig overlevert fra redaktør til forfatter i september. Bokens undertittel røper noe av P.Teres egen kunnskapsbredde som vitenskapsmann. Og de som kjenner til eller har lest hans monumentalverk The Bible and Astronomy vil sikkert være enig med undertegnede i denne vurderingen. (Jfr. anmeldelsen http://www.katolsk.no/home/gteres/). Han oppnådde også faglig anerkjennelse fra sitt hjemland Ungarn etter at han i 2004 og 2006 ledet gjennomføringen av to vitenskapelige symposier med hovedtittelen Dialog mellom teologi og vitenskap. Det neste symposiet var planlagt for 2008. Vel bevandret i tidens dybdepsykologi, dens fordeler og farer i ukyndige hender, var og forble pater Teres en sann Kristi tjener og sjelesørger for sine landsmenn og alle sine venner og kjente i inn- og utland. Pater Teres gav hver enkelt noe helt spesielt, noe som rørte ved våre ofte trette og oppjagede sjeler. Gradvis forstod vi mer og mer at det var Kristi egen kjærlighet han delte med oss. Under alle forhold; i messeofferet, gjennom felles bønn, f.eks. Rosenkransen i kapellet eller i hjemmene, familiebesøkene, under private samtaler, sykebesøk eller i dominospill med de yngste var denne kjærlighet alltid nærværende. Han fulgte sin store læremester, jesuittordenens grunnlegger Ignatius av Loyola, i hans åndelige øvelser og omsatte dem i praksis, først gjennom sitt eget liv helt fra 1949 av, deretter gjennom retrettene med alle som kunne avse noen dager fra tid til annen for å delta i dem. Hensikten, å bli seg bevisst livets endelige mål og mening, er å kjenne deg, det ene og sanne Gud og Ham du har utsendt, Jesus Kristus (Js. 17,3), å tjene og følge Ham, ikle oss Hans sinnelag for å nå målet som er den evige glede i Jesu Kristi rike. Det er en stor glede for oss, alle hans venner, at han ble hedret med denne betydningsfulle prisen og at hans navn nå er å finne i Gullboken i Ungarns Åndelige Æresorden! Lucia Maria Nagy

UNGARSK ÅPNING AV RYGGE FLYPLASS 14. februar i år fikk Østfold og dermed hele det sør-østlige Norge en ny, hypermoderne og internasjonal flyplass med direkte forbindelse blant annet til Budapest. Flyplassen vil bli et verdifullt tilskudd til flytrafikk-avviklingebenyttet av NUFOs mellom Norge og kontinentet og vil nok bli hyppig lesere. Under åpningen uttalte Østfolds fylkesordfører Ole Haabeth følgende: Det er med glede og stolthet jeg kan graog ønske landets flotteste, best universelt utformede og miljøtilpassede flyplass lykke til med driften og utviklingen. Gratulerer til alle eiere og pådrivere endelig er tulere utholdenheten blitt belønnet!" Til åpningsfesten var det invitert nær 600 gjester, inklusive de reisende som skulle med det første ordinære flyet til Budapest. Den ungarske ambassadør Lajos Bozi og Ungarns turistsjef presenterte mat- og kultur-opplevelser fra landet. All maten som ble fortært var kjærlig tilberedt av sjefskokk Laszló Héjja, som laget all maten til flyplass-åpningen i Sarpsborg de to siste dagene før åpningen. Det var samferdselsminister Liv Signe Navarsete som foretok den høytidelige snorklippingen, mens konferansier var komikeren Åsleik Engmark. Navarsete skrøt av flyplassen som Norges mest moderne og kalte dagen en merkedag, ikke bare for Østfold, men for hele Norge.

Minnedagen for frihetskampen 23.oktober 1956 nærmer seg igjen det er på sin plass å memorere forfatteren Nordahl Griegs ord om verdien av indre styrke. A legjobbak A halál megvilágosít; Gyászos fényében értjük meg Az élet mélyebb titkait; Előbb a legjobbak halnak meg. Nordahl Grieg De beste Døden kan flamme som kornmo; klarere ser vi enn før hvert liv i dens hvite smerte: Det er de beste som dør. Az erősek, tisztaszívüek, Csendesen búcsúztak el. Akik mindig legtöbb jót tettek, egymásután mentek el. De sterke, de rene av hjertet som ville og våget mest; rolige tok de avskjed, en etter en gikk de vest. Kormányzás az élők dolga, Egy csoport mindig megmarad, A nélkülözhetetlenül jók A legnemesebbek után. De levende styrer verden, en flokk blir alltid igjen, de uunnværlige flinke, livets nestbeste menn. Mert őket megölik börtönökben, elsöprik mindet golyók és vizek. Ők nem lehetnek sohsem a jövőnk, A legjobbaknak elég a halál. De beste blir myrdet i fengslet, sopt vekk av kuler og sjø. De beste blir aldri vår fremtid. De beste har nok med å dø. Tehetetlen tiszteljük őket Üres kézzel, ez mit még tudunk, De akkor cserbenhagytuk őket, Legjobbjainkat elárultuk. Universitetsplassen i Oslo 6. november 1956: 20.000 mennesker viste sin sympati med Ungarn Slik hedrer vi dem, med avmakt, med all den tomhet vi vet, men da har vi sveket de beste, forrådt dem med bitterhet. Ők nem akarnak gyászt örökre, Hanem hogy éljünk, bátran és híven S a hősök vére ujjáéled Az erősek elszánt szívében. A holtaknál is gazdagabbak lesznek Igy élő ismerőseik s mind, Kiknek ők barátjaik voltak, Meg szívről szakadt gyermekeik. Gazdag életet hagytak ránk. Mint szellemek visszatérnek. Sírjukra ezt kell írnunk már; A hős legjobbak mindig élnek! Értelmi fordítás: Lucia M.Nagy Grieg, (Johan) Nordahl (Brun), 1902 43, forfatter og journalist. Nevø av komponisten Edvard Grieg. Gjennombrudd 1929 med diktsamlingen Norge i våre hjerter. Dramatisk hovedverk: Nederlaget (1937) Skrev en rekke krigs- og motstandsdikt, som f.eks. 17. mai 1940. Drept under bombetokt over Berlin. Diktet De beste skrev han året før sin død som en forutanelse om sin egen skjebne. De vil ikke sørges til døde, men leve i mot og tro. Bare i dristige hjerter strømmer de falnes blod. Er ikke hver som har kjent dem mer rik enn de døde var for menn har hatt dem som venner og barn har hatt dem til far. De øket det livet de gikk fra. De spøker i nye menn. På deres grav skal skrives: De beste blir alltid igjen. Nordahl Grieg 1942

Ordboken i nytt opplag! Norsk-ungarsk / Ungarsk-norsk lommeordbok Ny, utvidet og oppgradert ordbok med lommeparlør-del. Den populære lommeordboken er nå tilgjengelig i nytt opplag. Boken foreligger i kompakt og slitesterkt hardcover, 13,5 x 10 cm. Utgitt av NUFO - Norsk-Ungarsk Forening. Kan anskaffes i Norge gjennom henvendelse til NUFO Norsk-Ungarsk forening, Postboks 232, 1319 Bekkestua telf. 67 13 59 57 epost: nufo.oslo@gmail.com Pris: kr.230,- Keresztes/Lund 2002 2.opplag 2005 ISBN 82 994 114 3 2 Utgitt i 1996 av Norsk-Ungarsk Forening i anledning 40-årsminnet for oppstanden. Stadig like aktuell som kildeskrift for forståelsen av norsk-ungarernes skjebne. Pris: kr.150,- NUFO 1996 ISBN 82-9941 14-0-8 I anledning femtiårsminnet for oppstanden i 1956 gjengir Norsk- Ungarsk Forening (NUFO) her en samling relevante lyrikk- og prosatekster av norske og ungarske diktere. Pris: kr.50,- ISBN-13: 978-82-994114-4-8 ISBN-10: 82-994114-4-0

Mosóc (i våre dager Mošovce i Slovakia) En av de største landsbyene i det historiske Turiec-distriktet i Karpatene, første gang nevnt i 1233 i kong András IIs testamente. Stedet har en lang tradisjon som håndverks-distrikt og er kjent for sine lær- og skinn-arbeider. Området er rikt på vakker natur og utgjør et betydelig turistmål. Mosóc var ett av åstedene i Edle Astrup Hubays liv og gripende selvbiografi. Norsk-Ungarsk Forening Postboks 232 1319 Bekkestua I REDAKSJONEN: Medlemskontingent 2008: NUFO Lucia Maria Nagy, red. Frode Havig Omang, Liv Gjøtterud, Wolfgang Plagge Enkeltmedlem: Kr 250,Honnør: Kr 150,Familie: Kr 350,Firma-abbonement: Kr 600,- Kirkeveien 75, 0364 Oslo Postgirokonto: 0532 34 95272 Bankgirokonto: 8200 45 64835 Epost: nufo.oslo@gmail.com ISSN 0809-5876