Innhold Barotraumer. Alt vev i kroppen ( 70% vann) har Al enhver Ad trykk Alnærmet lik omgivelsestrykket 28.05.14 3



Like dokumenter
Innhold Barotraumer. Case Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli

Innhold. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli. Hva er trykkfallssyke. Metning i vev. Bobler i ryggmarg. Trykkfallssyke. Page 1.

Innhold. Barotraumene. Barotraumer og Gassemboliar. Dag Rune Vatle. Bihule kompresjonsbarotraume (bihulesqueeze) Kompresjonstraume

Flymedisin. Hypoksi, Hyperventilasjon og skadelige virkninger av trykkvariasjoner

Del Hjertesykdommer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

LUNGEDAGENE Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

Et hørselsproblem (1)

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Temadag for helsesøstre Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF)

Samling 4b Respirasjon

Samling 4b Respirasjon

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

NOEN FAKTA OM RØYKING

Hjertet Sirkulasjonssystemet. Del Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF)

Kapittel 4. Kroppen min

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Allergi og Hyposensibilisering

TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Hodepine hos barn og ungdom

BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING

Pasientveiledning Lemtrada

Svalbard Objektiv tinnitus. Haakon Arnesen, Overlege, ØNH-avd., St.Olavs hospital

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Øre-nese-halskreft. Lymfødembehandling. Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Øre-nesehalsundersøkelse. flyvende personell. Ole J. Woxen Ø.n.h-lege lege GMS Norsk luftambulanse AS

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

KOLS. Overlege Øystein Almås

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK)

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

Observasjoner hos palliative pasienter

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen

Har du hjerteflimmer?

Spirometri teori og praksis

Del 2.9. Når noen dør

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

1.Palpasjon av ansiktshud, palpasjon av lymfeknuter, bevegelighet av kjeveledd, måling av gapeevne

Hva er klasehodepine?

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

ØNH sykdommer Nesetetthet IIA

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Førstehjelp Laboratorium Einar Stikbakke

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.

Grunnkurs i førstehjelp

DYKKETABELLER. Glimt fra dykkingens historie

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD


Mennesket puster luft ved 1 atm. Gassforgiftninger, en oversikt. 4 gasser en dykker bør kjenne 1: KARBONDIOKSID CO2. pco2

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Angst en alarmreaksjon (1)

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Transkript:

Innhold Barotraumer Barotraumene KL SINDRE EKREN Kompresjonsbarotraumer (kalles også squeeze) NedsAgning Dekompresjonsbarotraumer OppsAgning 1 2 Innledning Boyle- MarioSes lov Alt vev i kroppen ( 70% vann) har Al enhver Ad trykk Alnærmet lik omgivelsestrykket LuKfylte hulrom: mellomøre, bihuler, tarm, tenner (bak dårlige fyllinger), maske, ytre øregang, drakt, tarm P x V= k ( v.konstant temp) P1 x V1 = P2 x V2 Trykkforskjell mellom omkringliggende vev (slimhinne) og hulrom Kan medføre blødning, væskeansamling eller gassdannelse 3 4 Dykker 20 år, kjent pollenallergi Smerter i kjeve og panne under nedsagning. Avtar noe under dykket, ved overflaten blod i masken Diagnose? 5 6 1

Kompresjonsbarotraume av bihuler Smerter under nedsagning Panne (vanligst), kjeve, tenner Intense sakkende smerter tvinges vanligvis Al å avbryte dykket før større skader skjer Vanligste årsak er infeksjon forkjølelse Polypper Kan avta under dykket Kompresjonsbarotraume av bihuler Forebygge Korrekt nedsagningsteknikk Unngå å dykke når forkjølet/tese bihuler! Slimhinneavsvellende medisin: Nesespray, Rinexin (tableser) Men OBS: virkningen varer bare en viss Ad! bihulene kan bli tese igjen under dykket under oppsagning igjen kan dese føre Al blow- out! Behandling Ikke nødvendig (forebygging) Dykkeforbud Til forkjølelse/allergi har gås over 7 8 Dykker 21 år LiS forkjølet noen dager Smerter hø øre under nedsagning, problemer med å utligne Diagnose? Kompresjonsbarotraume av mellomøre Mellomøresqueeze Mellomøret er et gassfylt rom som skilles fra utenverden med trommehinnen lateralt og den Eustachiske tube anteromedialt Trykket i mellomøret må utlignes med trykket utenfor for at trommehinnen skal kunne vibrere normalt og for at lyder skal høres klart Under normale forhold vil luk i mellomøret langsomt absorberes av slimhinnen og må konanuerlig erstases. Det skjer vanligvis når vi svelger eller gjesper, da åpnes den Eustachiske tuben kortvarig og Allater luk å flyte inn eller ut 9 10 Tuben låses ved større trykkforskjell enn 0,12 bar (1,2 meter) mellom svelg og mellomøre Musklene som åpner øretuben vil da ikke være sterke nok Al motvirke dese trykket Den Eustachiske tube : Den bakre delen er omgis av ben Den fremre del er omgis av bløtvev og er normalt ikke åpen Ved gjesping og svelging åpnes tuben ved hjelp av m. levator veli palaa og m. tensor veli palaa. Disse hever og strammer ganen og åpner samadig tuben. DeSe sikrer at tuben bare er åpen når det er beskyset mot reflux fra munnhulen ved at nasofarynx samadig lukkes. Må også være lukket det meste av Aden for å hindre at trommehinnen beveger seg i takt med respirasjonen Kompresjonsbarotraume av mellomøre Trang, inflammert eller dårlig fungerende tube hindrer nødvendig lukalførsel i mellomøret Undertrykk i mellomøret Trommehinnen trekkes innover Smerter under nedsagning Kan avta dersom en får utlignet 11 12 2

Kliniske funn Forebygging Retraksjon av trommehinnen Transudat/væskespeil bak tr.hinnen Ikke dykke når forkjølet/allergi Hematotympanon Korrekt nedsagningsteknikk Ruptur av tr.hinnen Slimhinneavsvellende nesespray/tabl. (Rinexin) Sensorisk hørseltap 13 14 16 Restriksjoner Samme dykker som sist Ved mildere former les irritasjon av trommehinnen kan dykking gjenopptas så snart man kan utligne AlfredssAllende Utligningsforsøk forverrer smertene Diagnose? Ved hull på trommehinnen gis det vanligvis dykkeforbud Al hullet er grodd, trommehinnens bevegelighet er normal og dykkeren kan utligne Varierer fra person Al person 3-6/8 uker Kompresjonsbarotraume av ytre øregang Pakket ørevoks, ørepropper eller drakthese som klistres helt inn Al øret, kan tese øregangen helt Ved neddykking vil trykket i mellomøret øke ved at dese trykkutlignes gjennom øretrompeten Dersom ytre øregang er tes vil trykket forbli uendret her og under nedsagning vil trommehinnen trekkes utover Symptomer: På 15 meter eser ca 20 min akus innsesende svimmelhet av rotatorisk type. smerter i øret under nedsagning, utligningsforsøk vil forverre smertene doiølelse mulig redusert hørsel Undersøkes av lege. Restriksjoner? evt. vente Al sår/hull har grodd Forebygging: VenAler hesen, fyll hesen med vann En dykker, 30 år, dykker med les forkjølelse. Noe utligningsproblemer ve øre. Dykker Al 15 m. Sjeldnere enn mellomøreskvis 15 Avbryter dykket, blåser vesklasken. FortsaS svimmel i overflaten 17 18 3

Diagnoser: Hva gjør du? Øreskvis? Trommehinneperforasjon? DiagnosAske overveielser Indre øreskvis? Fisteltest? Nystagmus? Håndtering? Alternobar verago? Trykkfallsyke? 19 20 Indre øre kompresjonsbarotraume Mekanisme Blokkert øretrompet (utligningsproblem) KraKig utligning (Valsalva) Økt bryst og venetrykk Økt trykk i CSF à økt trykk i ørelymfen Skade på det runde eller ovale vindu à Lekkasje av ørelymfe Indre øre kompresjonsbarotraume Symptomer Ensidig Tinnitus Hørselsreduksjon, høye frekvenser Svimmelhet Rotatorisk Funn Svekket balanse Nystagmus PosiAv fisteltest posisjonell audiometri 21 22 Indre øre kompr. barotraume Sykehistorie vikag! Utl.probl. på vei ned eserfulgt av aku5 innsesende svimmelhet OBS: unngå hoste, nysing, Valsalva à alle akaviteter som kan øke trykket i CSF Behandling: Sengeleie med elevert hodeleie, daglig audiometri, hyppig vurdering mtp endelig behandling Maskesqueeze Andre kompresjonsbarotraumer Sjelden fordi det vanligvis er Alstrekkelig åpning mellom nese og svelg Al at masketrykket er utlignet med vanntrykket omkring Obs ved bruk av dykkebriller uten utluking Al nese Krever ikke behandling Ikke dykkeforbud 23 24 4

Andre kompresjonsbarotraumer Tannsqueeze Dårlige fyllinger og lukfylte hulrom under tannrøsene kan stenge inne små luklommer Dekompresjonsbarotraume på vei opp kan gi smerter eller utsprenging av fyllingen Draktsqueeze. Ved bruk av tørrdrakt med lite Alført luk og/eller lite tøy under Hvis det dannes lukfylte folder i tørrdrakten, vil disse under dykking inneholde lavere trykk Huden kan suges ut i folden gir klypemerker Kan bli vanskelig å bevege seg 25 Dykker 27 år, les ØLI, brukt Otrivin i forkant av dykk UproblemaAsk dykk Al17 m, bunnad innenfor tabell Ved oppsagning plutselig innsesende hodepine 26 Dekompresjonsbarotraumer Bihuler Omvendt blokkering blow- out LuK kan finne vei gjennom gamle bruddspalter i ansiktskjeleset Forkjølelse bruk av slimhinneavsvellende medikamenter har begrenset virkningsad (Felleskatalogtekst: Rinexin 50 mg x 2 à Jevn terapeuask effekt døgnet rundt. Otrivin nesespray à Virker i opp;l 12 Amer ) Dersom virkningen går ut under et dykk kan bihulene teses og man vil kunne få et lukket rom med komprimert luk à blow- out under oppsagning Gir intense sakkende smerter Funn: vanligvis ingen. blod i nese, svelg eller maske (under oppsagning) Periorbital hevelse i usalte Alfeller Smerter ved perkusjon/fremoverbøyning 27 28 Dekompresjonsbarotraumer Mellomøre Under oppsagning minsker det omgivende trykk og gassen i mellomøret vil utvide seg Ved dårlig tubefunksjon vil det kunne oppstå ubehag og smerter pga. det relaave overtrykket i mellomøret Smerte, trykk/doiølelse, red. hørsel, svimmelhet Trommehinnen vil bule utover sjelden, går vanligvis fort over og forårsaker ikke alvorlig skade NB: alternobar ver;go - aku5, kortvarig svimmelhet under opps;gning er ikke sjelden skyldes ulike trykk i ørene pga. forskjell i tubefunksjon Trommehinnesprengning under oppsagning er sjelden Dekompresjonsbarotraumer Tarm Obs ved brokk! Ikke dykke med brokk må opereres før dykking Allates/gjenopptas 29 Tenner 30 5

Lungeødem/Kompresjonsbarotraume av lunger Pulmonalt barotraume Oppstår dersom en får undertrykk i lungene Stor innåndingsmotstand Dårlig regulerte venaler Lang snorkel Væske suges fra blodbanen og inn i lungene Brystsmerter, hoste, (blodig) oppspys, tungpusten 31 32 Immersjon Lungeødem Sentral omdistrubisjon av blodvolumet vil over Ad medføre eksudasjon i lungevev og alveoler Nedkjøling: Vasokonstriksjon gir BT- sagning - noen personer vil kunne få unormalt krakig BT- sagning som kan føre Al lungeødem Samme dykker som sist. Samme symptom i overflaten Hva spør du om? 33 34 Dykker 30 år, problemer eser 5 min på 20 meter. Panikk pga lukkus, dropper bly, rask oppsagning I overflaten hodepine, svimmelhet Diagnose, Altak? Pulmonalt dekompresjonsbarotraume Lungesprengning/lungebrist Overstrekkingsskade på lungen Skjer hvis luken i lungene utvider seg for fort Uerfaren dykker Panikk Ukontrollert oppsagning 35 36 6

Alveolebrist Minste dybde for lungebrist Eksempel: Anta at lungene tåler en utvidelse på maks 10 % før de brister. Hva er da grunneste dyp man kan risikere lungebrist fra? Liten skade i lungeblærene som ikke gir symptomer P1 = x, V1 = 6 liter (lungevolum) P2 = 1 bar, V2 = 6 liter + 10% = 6,6 liter P1= P2 x V2 / V1 =1,1 bar = 1 meter 37 38 MediasAnalt emfysem LuK i mediasanum mellom lungene, rundt hjertet MediasAnalt emfysem Symptomer: Brystsmerter, stemmeforandringer (metallisk stemme) tungpustethet globusfornemmelse LuKen kan spre seg opp Al hals og over kragebein - Subcutant emfysem kram snø - /potetmelfølelse 39 40 Pneumothorax Pneumothorax En av lungene faller helt eller delvis sammen fordi det kommer luk inn i lungesekken Brystsmerter Tungspustethet 41 42 7

KasusAkk Dykker 30 år, problemer eser 5 min på 20 meter. Panikk pga lukkus, dropper bly, rask oppsagning I overflaten hodepine, svimmelhet Diagnose, Altak? Cerebral arteriell gassemboli følgeskade Al lungeskaden Skyldes at blodårer i lungen revner slik at luk/gass trenger inn i blodet og transporteres Al hjernen 43 44 Cerebral arteriell gassemboli Symptomer som ved TIA/infarkt: Hodepine Halvsidig lammelse Kvalme Bevissthetspåvirkning Syn- og hørselsforstyrrelser Parestesier Cerebral arteriell gassemboli Funn: Ustøhet Redusert bevissthet Redusert krak Redusert sensibilitet Bevisstløshet Plutselig død 45 46 Hvordan salle diagnosen? Lungebristning Brystsmerter som oppstår umiddelbart eser dykk Forverres ved inn eller utånding HurAg eller ukontrollert oppsagning Puls regelmessig, normal fylde og frekvens (40-70) God allmennalstand Diff. diagnose: Obs lungeødem Hjertefeil og Alfeldig oppstås Tungpustethet, surklete pust, dårlig pasient, hurag og uregelmessig pust, kaldsvesende Upåfallende opps;gning 47 48 8

Hvordan salle diagnosen? Cerebral arteriell gassemboli Symptomene oppstår umiddelbart i overflaten eller få (maks 5 min) eser avsluset dykk Hodepine Svimmelhet Bevissthetspåvirkning Kvalme TreShet Halvsidig lammelse Nummenhet Men: Det er ikke farlig om man feildiagnos;serer CAGE framfor trykkfallssyke Lungebristning og CAGE Ro Førstehjelp Behagelig leie Hvis lungeskade: Gjerne halvt sisende/ligge på skadet side Rikelig drikke Unngå kaffe/te/alkohol O 2 12-15 l/min på maske Transport Lungebristning: Til sykehus CAGE: Til trykkammer HVIS TVIL: TIL TRYKKAMMER!!!!!! 49 50 Endelig behandling MediasAnalt emfysem: Oksygen, avventer spontan Alheling Pneumothorax: Enten avvente spontan bedring på O2 ved mindre sammenfall Oksygenet gjør at nitrogenet i pleuraspalten diffunderer ut og lungen suges i vegg av seg selv innsetng av dren Alkoblet sug slik at lungene suges i vegg Cerebral arteriell gassemboli Rekompresjon 50 m Rekompresjonsbehandling av CAGE 18 m Tabell 6A Oksygen Luft 9 m 30 4 20 18 m Tabell 6 20 5 20 5 20 5 30 5 20 5 20 5 20 5 20 5 20 5 20 5 30 Oksygen Luft 9 m 5 20 5 20 5 30 5 20 5 20 5 20 5 20 5 20 5 20 5 30 51 52 Farlig å rekomprimere ved pneumothorax? Ved rekompresjon vil gassvolumet i brysthulen reduserers og symptombildet bedres Under dekompresjonen kan gassvolumet ekspandere (hvis den opprinnelige skaden har lukket seg) evt. ny gassmengde Alført under rekomp./bunnad ekspandere og skape en akus livstruende situasjon Mer teore5sk mulighet som er fryktet, men som i praksis sjelden inntreffer Det er større sannsylighet for å gjøre feil ved ikke å rekomprimere en dykker med mulig TFS eller cerebral gassemboli, enn å unnlate å komprimere en pasient som også har pneumothorax ved evt. problem under dekompr. kan lege sluses inn i kammer for å sese avlastende kanyle/dren Mest sannsynlige diagnose ved brystsmerter, tungpusthet og cyanose hos en dykker? Videre dykking eser lungebrist og CAGE MediasAnalt emfysem og pneumothorax Tillates i Norge vanligvis å dykke eser 6-12 mnd observasjon CAGE Kan dykke eser 3 mnd hvis ikke nevrologisk senskade Hvis nevrologisk senskade: Varig dykkeforbud 53 54 9