PLANPROGRAM Kommunedelplan for trafikktrygging 2016 2019 19.01.2015 Side 1 av 8
Innhold 1. Innleiing... 3 1.1. Bakgrunn... 3 1.2 Lovgrunnlag... 3 1.3 Planarbeidets formål... 4 2. Føringar... 4 2.1 Nasjonale føringar... 4 2.2 Regionale føringar... 5 2.3 Kommunale planar... 5 3. Viktige utfordringar... 6 4. Planprosessen... 7 4.1 Organisering... 7 4.2 Medverknad frå publikum... 7 4.3 Framdrift av planprosessen... 8 Side 2 av 8
1. Innleiing 1.1. Bakgrunn Trafikkulykker utgjer ein vesentleg helserisiko og gir store samfunnsøkonomiske kostnader kvart år. Å redusere talet på trafikkulykker og skadde i trafikken er såleis eit viktig mål i all kommunal planlegging. Eit verkemiddel i dette arbeidet er den kommunale trafikktryggingsplanen. Gjeldande trafikktryggingsplan for Ulstein kommune vart godkjend i kommunestyret den 11.09.2008 og var gjeldande for 2008-2011. Det er i planstrategien for Ulstein vedteke å starte opp arbeidet med hovudrullering av trafikktryggingsplanen i fyrste del av 2015, i samsvar med dei formelle krava til planprosess for kommunedelplanar. Det er viktig å få revidert planen med sikte på vidareføring av intensjonen i tidligare plan, implementering av nye føringar frå statlege og regionale nivå, og for å vurdere effekten av gjennomførte tiltak. I denne planen vil føringar som tryggleik, folkehelseperspektiv og krav til universell utforming bli meir vektlagt. Nye behov vert registrert og kjem med som grunnlag for tiltak og prioriteringar i planen. Den reviderte trafikktryggingsplanen vil bli gjeldande for perioden 2016 2019. Tidligare plan hadde to hovudmål: - å gje ei oversikt over trafikkfarlege stader i kommune og prioriterte anleggstiltak, - å setje fokus på haldningsskapande tiltak. Barn, unge, eldre og menneske med redusert funksjonsevne vil bli trekt inn i trafikktryggingsarbeidet for å sikre eit godt og tenleg vegsystem for alle, og gjennom medverknad sikre at dei kommunale ressursane til trafikktrygging blir sett inn der dei gir størst effekt. Prioriteringar som trygge skulevegar og gang- og sykkelvegar til fritidsaktivitetar for barn og unge vil framleis ha prioritet. 1.2 Lovgrunnlag I samsvar med plan- og bygningslova (pbl) 5-1 skal planprogrammet vere eit verkty for å sikre tidlig medverknad og avklaringar av viktige omsyn som må takast i planarbeidet. Det skal angi formålet med planarbeidet, avklare viktige problemstillingar og utredningsbehov og skildre korleis planarbeidet er tenkt gjennomført. Forslag til planprogram vert sendt ut til høyring og offentleg ettersyn samstundes med varsel om oppstart, jf. pbl 4-1. Ulstein kommune oppfordrar alle interesserte til å kome med innspel og synspunkt til planprogrammet gjennom offentleg høyring, før planprogrammet vert fastsett av formannskapet. Det skal utførast risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) i kommunedelplanen for å vurdere potensielle uønska hendingar og konsekvensar av desse i høve til samfunnstryggleik. Kommunen vil nytte fylkesmannen sitt skjema for ROS-analyse. Utarbeiding av kommunedelplan for trafikktrygging vil ikkje i seg sjølv utløyse krav om konsekvensutgreiing etter forskrift i pbl 2, 3 og 4. Arealmessige tiltak i planen vil ha si avklaring gjennom kommunedelplanen sin arealdel og reguleringsplan før gjennomføring. Side 3 av 8
1.3 Planarbeidets formål Arbeidet med kommunedelplan for trafikktrygging er ei revidering av tidligare trafikktryggingsplan som vart vedteke i 2008, og omfatta perioden 2008-2011. Det er såleis naudsynt å gjere ei revidering av denne planen. Den reviderte planen vil gjelde for perioden 2016-2019, og vil byggje på og dra med seg viktige moment frå tidligare trafikktryggingsplan. Sidan 2002 har ein kommunedelplan som trafikktryggingsplan vore ein føresetnad for å få statleg støtte til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak av born sin skuleveg på kommune- og fylkesvegar. Trafikktryggingsplanen skal ta omsyn til nasjonale føringar i plan- og bygningslova, føringar i gjeldande trafikktryggingsplan, trafikkanalysen for Ulsteinvik, kommuneplanen sin arealdel, klimaplanen, og plan for fysisk aktivitet og anlegg for idrett, friluftsliv og nærmiljø (KIF- planen). Den nye planen skal erstatte noverande plan fullt ut og skal innehalde alle relevante faktaopplysningar og eit godt gjennomarbeida kartgrunnlag, registreringar og gode tiltaksplanar for utvikling og sikring av trafikken. Visjon: Hovudmålet er å gjere Ulstein til ein trafikktryggare kommune for alle alders- og brukargrupper. Ein samordna trafikktryggingsplan i Ulstein kommune må ha eit siktemål som over tid fører til eit varig, sektorovergripande samarbeid. Med bakgrunn i dette er det sett opp langsiktige mål for arbeid med trafikktrygging og vegforvaltning i Ulstein kommune: Null drepne og null skadde i trafikken i Ulstein kommune Eit godt og tenleg vegnett for alle brukargrupper. Eit meir universelt utforma vegnett, slik at alle kan føle seg trygge når dei ferdast i trafikken. Leggje grunnlag for å stimulere til meir fysisk aktive innbyggjarar gjennom gode gang- og sykkelvegar og tilrettelagde turstiar i områda der folk bur og ferdast i det daglege. Dei tekniske eigenskapane til vegnettet skal takast vare på slik at levetida til vegane og funksjonane er tilfredsstillande for alle grupper ved at: - Vegutstyr og tekniske installasjonar fungerer - Drift og vedlikehald har tilfredsstillande nivå 2. Føringar 2.1 Nasjonale føringar Trafikktryggingsarbeidet i Noreg er organisert på tre nivå: nasjonalt, regionalt og lokalt. På nasjonalt nivå er det Samferdselsdepartementet som styrer trafikktryggingsarbeidet gjennom Nasjonal transportplan (NTP). Dei fem hovudaktørane som skal følgje opp regjeringa sin politikk på dette området er Statens Vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Trygg- Trafikk. Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023 er ein strategisk plan for utvikling av den samla statlege infrastrukturen for veg-, jernbane-, luft- og sjøtransport, og byggjer på regjeringa sin nullvisjon (0- Side 4 av 8
visjonen) om at det ikkje skal skje ulykker i trafikken som fører til drepne eller hardt skadde. Dette innebere at transportmidla og transportsystema må formast på ein slik måte at dei fremjar riktig åtferd, og i størst mogleg grad hindrar at menneskeleg feilhandlingar får fatale konsekvensar. Vidare må trafikantane påverkast til ein sikker åtferd. Stønad til trafikktryggingstiltak vert brukt som eit aktivt verkemiddel for å betre trafikktryggleiken og er ei fylkeskommunal ordning. 2.2 Regionale føringar For fylkesvegar har fylkeskommunen ulike ordningar for tiltak. For fylkesvegnettet er det fullt ut eit fylkeskommunalt ansvar, og når tiltak er kome inn på investeringsprogrammet kan kommunen søkje om å forskotere. Når det gjeld dei gamle fylkesvegane har to ordningar for deling av kostnadane: Investeringsmidlar Gjeld mindre tiltak som forsterking og utbetring av fylkesvegen. Ordninga rettar seg mot kommunane og Statens Vegvesen handterer søknadsprosessen. Vedtaksmynde er Samferdselsutvalet. Driftsmidlar Gjeld trafikktryggingstiltak både på fylkesvegar og kommunale vegar. Stort sett har det vore bygging av gang- og sykkelveg langs fylkesveg og ulike sikringstiltak på kommunal veg. Ordninga rettar seg mot kommunane og Statens Vegvesen handterer søknadsprosessen. Vedtaksmynde er Fylkestrafikktryggingsutvalet for mindre tiltak og Samferdselsutvalet for større tiltak. I tillegg har fylkeskommunen ei ordning for trafikktryggingstiltak i regi av frivillige lag, organisasjonar, FAU, skular ol. der dei kan søkje om driftsmidlar. Dette er ei ordning som rettar seg mot mindre tiltak, og øvre grense for tilskot er 30 000 kroner. Søknadane vert handtert av fylkesadministrasjonen og vedtaksmynde er Fylkestrafikktryggingsutvalet. Fylkeskommunen delar også ut refleksar og refleksvestar til skular, barnehagar og liknande på førespurnad. 2.3 Kommunale planar Barn og unge er eit hovudfokus i nasjonal og regional trafikksikringsarbeid. Trygging av barn sin skuleveg involverer mange aktørar, og det er viktig å førebygge ulukker og frykt ved at barn i ung alder får gode haldningar. Trygge oppvekstforhold for barn og unge er viktig satsingsområde i kommunen og arbeidet med trafikksikring må ha fokus på dette. Gjennomføring av trafikktryggingstiltak på kommune- og fylkesvegar oppnår ofte tilskot frå dei fylkeskommunale stønadsordningane til trafikktryggingstiltak. Ein av ordningane føreset at kommunen sjølv dekkjer 50 % av kostnadane, og det er soleis avgjerande at det vert sett av midlar til dette i dei årlege budsjetta. Her er det mogleg, gjennom søknad, å få aktivert midlar dersom kommunen dekkjer sin del av finansieringa. Folkehelseperspektivet skal ivaretakast i all kommunal planlegging og skal etter plan- og bygningslova fremje befolkninga si helse og motverke sosiale helseforskjellar. Universell utforming er nedfelt i plan- og bygningslova si formålsparagraf 1, og er eitt av fire hovudmål i NTP 2014-2023. Side 5 av 8
Styrande dokument og planar etter plan- og bygningslova skal gjere greie for korleis universell utforming vert ivareteken. Ulstein kommune skal i 2015 starte opp arbeidet med kommuneplanens arealdel og samfunnsdel, og tiltak i trafikktryggingsplanen som krev arealdisponering vert sett som innspel til arbeidet med arealdelen. 3. Viktige utfordringar Trafikktryggingsplanen skal bidra til å betre vilkåra for alle som ferdast i trafikken. I arbeidet med planen vil det vere fokus på å oppfylle krav til medverknad frå lokalsamfunnet, spesielt med vekt på barn, unge, eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. God tilrettelegging i sentrumsområda for gåande og syklande med klare skilje mellom areal for gåande og køyrande, trygge kryssingspunkt, lett tilgjengelege snarvegar for gåande, trygg ferdsel til og frå skule og fritidsaktivitetar, og supplering av manglande delar i vegnettet er prioriteringar som vert teke med vidare frå gjeldande trafikktryggingsplan. Kartlegging som skal gjerast er barnetrakk: ei digital registrering der barna sjølv registrerer sine skuleog fritidsvegar, områder for leik og opphald, stader dei liker og misliker, og kva fysiske forandringar dei ønskjer i nærområda. Det vil i same kartlegging vere lagt opp til at snarvegane dei nyttar skal verte registrert. Det vil også verte henta inn informasjon over punkt på vegnettet som krev tiltak for tilpassing til universell utforming. Her vil også teknisk utforming og materialbruk i gangvegar og fortau verte diskutert. Utgreiingar Differensiering av fartsgrense Veglys langs køyrevegar og gang- sykkelvegar og som lyssetting i sentrum Vedlikehald av vegar i trafikktryggingsperspektiv Auka fysisk aktivitet gjennom betra gang- og sykkelvegar og tilrettelegging av turstiar Universell utforming, tilgjengelegheit og tryggleik for alle grupper i trafikken Barnetråkk innsamla informasjon frå utvalde klassetrinn på skulane rundt om i kommunen vert analysert og presentert. Registreringane og analysen vert presentert i form av kart Skildring av dagens situasjon med omsyn til kartlegging av noverande vegar, gang- og sykkelvegar, overgangsfelt, ulukkesstatistikk m.m. Ein tek høgde for at det kan kome andre utgreiingar i arbeidet med trafikktryggingsplanen i Ulstein kommune underveg i prosessen. Kommunedelplan for trafikktrygging vil innehalde: Rammevilkår, status og målsettingar Tiltak og handlingsprogram Delrapportar som vedlegg Side 6 av 8
4. Planprosessen 4.1 Organisering Trafikktryggingsplanen skal inngå i det kommunale plansystemet som kommunedelplan. Planen skal godkjennast av kommunestyret og handlingsprogrammet i plan skal tilpassast til avsette midlar til tiltak i økonomiplanen og årsbudsjett for planperioden, samt sikre moglege tilskot frå statlege trafikktryggingsmidlar. Gjennom medverknad og samarbeid på tvers av sektorar får ein også inn eit breiare fagleg perspektiv. Dette vil styrke samarbeidet mellom kommune- og fylkesnivå når det gjeld forslag til gjennomføring av tiltak, og vil kunne effektivisere og koordinere trafikktryggingsarbeidet. For arbeidet med trafikktryggingsplanen er det oppnemnd ei prosjektgruppe og ei styringsgruppe. Prosjektgruppa skal kartlegge og setje fokus på kva som skal vere fyrsteprioriteringar i handlingsprogrammet for planen 2016-2019. Gruppa består av: Kommunalsjef teknisk, Arne Runar Vik Avdelingsleiar drift, Odd Kåre Wiik Inspektør ved Ulsteinvik barneskule, Kjell Lunde Folkehelsekoordinator, Kristine Dale Planleggar, Anne Guri Aase Formannskapet vil vere styringsgruppe for planarbeidet som kommuneplanutval. 4.2 Medverknad frå publikum Aktivisering av innbyggjarane i kommunen skal gje verdifulle innspel i planprosessen og hjelpe til med kartlegging av trafikktryggingsproblem. I følgje plan og bygningslova har kommunane eit særskilt ansvar for medverknad frå dei yngste, der kommunen vil nytte seg av dei tidligare nemnde barnetrakk registreringane og innspel frå barnerepresentant og ungdomsrådet. Det vert lagt opp til informasjon og moglegheiter for innspel til planprogrammet på fylgjande måte: Varsel om oppstart vert annonser og planprogramm vert lagt ut til offentleg ettersyn etter planog bygningslova 11-13. Det vert mogleg å kome med innspel til planarbeidet generelt. Alle merknadane som kjem inn innan fristen vert teke med i kommunen si vurdering. Kommunedelplanen vil vere gjenstand for høyring og offentleg ettersyn etter plan- og bygningslova 11-14 med moglegheiter for å kome med innspel innan 6 vekers høyringsfrist. Innkomne innspel vert vurdert av arbeidsgruppa og kommentert i saksframlegg i samband med politisk handsaming. Kommunen får igjennom året inn ein del innspel, synspunkt, merknadar og krav vedkommande trafikktryggleik. Det som har kome inn siste åra, vil bli vurdert i planarbeidet. Side 7 av 8
4.3 Framdrift av planprosessen Tidsrom 2015 Aktivitet Januar april 2015 Innleiande arbeid: Utarbeiding av planprogram Oppstartsmøte, varsel om oppstart Sende ut planprogram på høyring og offentleg ettersyn i 6 veker April juni 2015 Utarbeide planforslag Sende planforslag på høyring og offentleg ettersyn i 6 veker Juli august 2015 Arbeid med innkomne innspel September desember 2015 Arbeide med siste del av planen Endeleg vedtak i kommunestyret Kunngjering av trafikktryggingsplanen Side 8 av 8