Energi- og klimaplan for Grane Kommune Delrapport Hans Bøhle Aarhus 16.02.2009 Innholdsfortegnelse
Energi- og klimaplan for Grane Kommune Delrapport...1 Innholdsfortegnelse...2 Figurer og Tabeller...2 Introduksjon...3 Biovarme på kommunehuset...4 Møte med Norgesvinduet Svenningsdal AS...4 Energianalyse av kommunehuset...4 vannbåren varme på kommunehuset...6 Biovarme ved Skolen og Sjukeheimen...6 Tilstandsvurdering av dagens rørsystem og radiatorer ved GBU og Grane sjukeheim...7 Egnethet...7 Energianalyse av Barne- og Ungdomsskolen...8 Energianalyse av Sjukeheimen...12 Valg av Varmesentral...15 Generelle Enøk-tiltak...17 Konklusjoner...18
Figurer og Tabeller Tabell 1 Strømforbruk kommunehuset 2008...4 Tabell 2 Historisk Strømforbruk for administrasjonsbygget...5 Tabell 3 Enovas Normtall for kontorbygg...6 Tabell 4 Oljeforbruk 2008 beregnet etter kostnad og pris - Skolen...10 Tabell 5 Strømforbruk ihht. Regning 2008 - Skolen...10 Tabell 6 Enovas Normtall for grunnskoler...11 Tabell 7 Oljeforbruk 2008 beregnet etter kostnad og pris - Sjukeheimen...14 Tabell 8 Strømforbruk 2008 ihht. Regning - Sjukeheimen...14 Tabell 9 Enovas normtall for sykehjem...15 Figur 1 Strømforbruk per måned 2008 for administrasjonsbygget...5 Figur 2 Kumulativt energiforbruk 2008 - Skolen...10 Figur 3 Kumulativt energiforbruk 2008 Sjukeheimen...14 Figur 4 Kontantstrømanalyse med solvarme...16 Figur 5 Kontantstrømanalyse uten solvarme...17 Introduksjon Høsten 2008 vant Det Kongelige Selskap for Norges Vel konkurransen om å levere deler av Grane kommunes Energi- og Klimaplan. Arbeidet som ble spesifisert i en avtale som vises under dette avsnittet. Det utførte arbeidet reflekterer denne skissen, og denne rapporten er inndelt i kapitler som stort sett følger samme skisse. Befaring ble utført 15. januar 2009. Tallgrunnlaget og utregningene ble lagt frem for kommentarer 09.februar 2009 som avtalt. I denne rapporten følger analyser og anbefalinger som er utarbeidet på grunnlag av dette tallmaterialet Arbeid 1. Tilstandsvurdering av dagens rørsystem og radiatorer ved GBU og Grane sjukeheim utføres ved overflateinspeksjon samt trykktesting utført av lokal rørlegger. Dagens klimautslipp fra oljefyringen av disse byggene beregnes fra oljeforbruket samt typiske verdier for de aktuelle anleggene. Overflateinspeksjonen utføres som en del befaringen, mens ev. trykktesting og klimaberegninger kan utføres uavhengig av befaringen. Verdien av rørleggerarbeid settes til kr 5000,-. Arbeid utover dette beløpet ansees som utenfor tilbudet og vil belastes kommunen. Norges Vel har en uforpliktende avtale med Rørlegger Dan Ketil Hofstad om å utføre rørleggerarbeidet. 2. Møte med Norgesvinduet Svenningsdal AS for å fremskaffe nødvendig informasjon om deres potensial som varmeleverandør avholdes i løpet av befaringsdagene. Kostnytte vurderingen av denne løsningen presenteres som en del av en helhetlig komparativ vurdering av de forskjellige aktuelle løsningene.
3. Kost-nytte vurdering for et nærvarmeanlegg basert på flisfyring presenteres også som en del av den nevnte helhetlige komparative vurderingen av de forskjellige aktuelle løsningene. Kostnader for flisfyringsanlegg vil beregnes ut fra forventet effektbehov (basert på historiske data samt Enovas normtall) og erfaringer med lignende anlegg. 4. Utredning om hva som må til for å bruke vannbåren varme på kommunehuset vil basere seg på tilsvarende konvertering av lignende bygg. Det forutsettes at en slik løsning vil baseres på bruk av varmeanlegget til Norgesvinduet Svenningsdal AS. 5. Vurdering av etterisolering, utskifting av vinduer og andre tiltak vil basere seg på informasjon fra kommunen samt Enovas normtall. Det forutsettes at teknisk etat i kommunen vil kunne oppgi nødvendig bakgrunnsinformasjon de forskjellige tiltakene slik at kostnadene vil kunne vurderes opp mot hverandre.
Biovarme på kommunehuset Møte med Norgesvinduet Svenningsdal AS Etter befaringen i de kommunale byggene gjennomførte jeg et møte med Stian Arntsberg ved Norgesvinduet Svenningsdal AS. Norgesvinduet Svenningsdal AS har et rør for vannbåren varme som går rett forbi kommunehuset. Norgesvinduet Svenningsdal AS vil om ønskelig kunne tilby varme fra dette røret til kommunehuset til en konkurransedyktig pris. Norgesvinduet Svenningsdal AS ser det ikke som hensiktsmessig at de skal levere varme til Skolen og Sjukeheimen fra varmesentralen på fabrikken. Dette vil for det første bli dyrt da strekket mellom fabrikken og skolen er på over en kilometer. For det andre faller denne aktiviteten utenfor strategien til Norgesvinduet Svenningsdal AS. Varmesentralen ved fabrikken har allerede utfordringer med å levere nok varme basert på tilgangen av brennbart materiale (kapp o.l. fra fabrikken). En beslutning om å levere varme til skolen og sjukeheimen ville derfor ha innebåret en betydelig investering både i rør og tilrettelegging for flistilgang. Utregninger om kostnadene til fremføring av rør fra fabrikken Norgesvinduet Svenningsdal AS og til skolen prioriteres dermed ikke i denne rapporten. Kostnadene ved å konvertere kommunehuset til VBV vil derimot behandles nærmere i dette kapitlet. Energianalyse av kommunehuset Pris Kumulativt Dato Forbruk (øre/kwh) Beløp Nettleie Totalbeløp Forbruk des.07 61 488 36,10 22 197,17 89 132,18 111 329,35 61 488 jan.08 69 041 36,10 24 923,80 10 701,36 35 625,16 130 529 feb.08 59 578 36,10 21 507,66 9 234,59 30 742,25 190 107 mar.08 58 029 36,10 20 948,47 8 994,50 29 942,96 248 136 apr.08 49 993 36,10 18 047,47 7 748,92 25 796,39 298 129 mai.08 33 175 36,10 11 976,18 5 142,13 17 118,30 331 304 jun.08 24 663 36,10 8 903,34 3 822,77 12 726,11 355 967 jul.08 20 790 36,10 7 505,19 3 222,45 10 727,64 376 757 aug.08 24 493 36,10 8 841,97 3 796,42 12 638,39 401 250 sep.08 30 378 36,10 10 966,46 4 708,59 15 675,05 431 628 okt.08 43 081 36,10 15 552,24 6 677,56 22 229,80 474 709 nov.08 56 167 36,10 20 276,29 8 705,89 28 982,17 530 876 Tabell 1 Strømforbruk kommunehuset 2008
Figur 1 Strømforbruk per måned 2008 for administrasjonsbygget Ved å se på Enovas normtallsberegninger kan man slå fast omtrent hvor mye av energien som brukes til oppvaring og hvor mye som brukes til andre ting. For administrasjonsbygget i Grane kommune kan man trygt slå fast at det er eldre enn 1987. Fra Tabell 3 går det fram at det går med anslagsvis 225 kwh per kvadratmeter for kontorbygg av denne standarden. Av dette er 100 kwh oppvarming. Det kumulative strømforbruket som går frem av Tabell 1 ligger på 530876 for 2008. Tall om historisk strømforbruk ved kommunehuset ble oversendt av Harald Volden. Disse er som følger: 1998 457 905 2003 445 929 1999 469 350 2004 461 406 2000 455 055 2005 467 589 2001 466 357 2006 504 895 2002 466 128 2007 544 678 Tabell 2 Historisk Strømforbruk for administrasjonsbygget Disse tallene viser en forsiktig økning i strømforbruket i perioden 1998-2005. I perioden 2006-2007 eksploderer forbruket og går opp med snaut 10% per år. Dette er pga økt kommunalt areal, dvs vi har bygget nye omsorgsboliger og ny skole/idrettshall. Sjukeheimen er blitt eldre og isolasjonen dårligere, forbedring forventes etter skifte av vinduer.
Tabell 3 Enovas Normtall for kontorbygg Vannbåren varme på kommunehuset I et elektrisk oppvarmet bygg er det ikke uten videre enkelt å innføre vannbåren varme (VBV). Men det finnes løsninger som muliggjøre etterinstallering VBV. En mulig løsning her er å installere viftekonvektorer. Disse er relativt rimelig i i innkjøp (~5000,- eks moms for en enhet på 2-4 kwh som er mer enn stor nok til å dekke et vanlig kontor). De kan kobles til et sentralt driftstyringsanlegg og de er mye mer effektive enn konvensjonelle radiatorer. Det som taler mot en slik løsning er at man uansett må ettermontere vannrør rundt omkring i bygget. Det lar seg ikke gjøre å anslå kostnaden på en slik jobb nå. Dette gjelder særlig ettersom kostnadsstrukturen i anleggsmarkedet har endret seg dramatisk bare i løpet av noen få måneder. Man kan likevel danne seg et bilde av prosjektøkonomien økonomiske siden ved å installere viftekonvektorer og vannbåren varme. Ved å se på det historiske strømforbruket og Enovas normtall ser man at oppvarming og tappevann står for om lag halvparten av energiforbruket i den aktuelle bygningstypen. Når man da har et totalt strømforbruk på ca 500 000kWh per år kan man se at ca 250 000 kommer fra varme. Hvis man skal kjøpe denne varmen fra fjernvarmerøret til Norgesvinduet Svenningsdal AS kan man således sammenligne direkte med strømprisen, Årlig besparelse blir da differansen på strømpris og varmepris multiplisert med totale varmeforbruk. Denne årlige besparelsen må da igjen vurderes mot den initielle investeringen i viftekonvektorer og ettermontering av vannrør. I utgangspunktet er det vanskelig å se for seg at den nevnte prisdifferansen kan være større enn 10-15 øre for levert varme og elektrisitet. Dermed synes som om dette delprosjektet ikke umiddelbart er lønnsomt. Det er likevel viktig å understreke at komponentene i et VBV-system har forholdsvis lang levetid, så hvis prisdifferansen er merkbar og kommunen får et godt tilbud på ettermontering av vannrør i kommunehuset så kan denne konklusjonen fort snu seg. Biovarme ved Skolen og Sjukeheimen
Tilstandsvurdering av dagens rørsystem og radiatorer ved GBU og Grane sjukeheim Epost fra Sigmund Johansen er limt inn under. Jeg har bedt ham eller Dan Ketil Hofstad kontakte kommunen direkte for å få avklart eventuelle spørsmål. Ut fra responsen til Hofstad ser det ut som om det eksisterende røropplegget både på sjukeheimen og skolen er egnet til omlegging til en felles biovarmesentral med kun små ombygginger. Hallo! Egnethet Det vises til befaring ved ovennevnte bygg hvor deltakere var bl.a rørlegger Dan Ketil Hofstad, Trofors var tilstede. Undertegnede vil om noen mnd bli ansatt i Hofstad sitt firma. Etter hva jeg har forstått så ble det konkludert med at Grane Barne-og ungdomsskole har egnet rom/areal for etablering av pelletsfyringsanlegg som kan levere energi både til skolen og aldershjemmet. Stamrørnettet ved skolen vil i stor grad være tilstrekkelig for distribusjon av nødvendig energi. Nå foregår det rehabilitering / utbygging av skolen. Her er Norconsult, Mo i Rana i bildet som rådgiver innen vent. og rør. Jeg vil tro at de har gjort en del energi- og effektberegninger for anlegget. Aldershjemmet er idag oljefyrt, så her ligger varmedistribusjonsnettet klart. I disse dager reiser Enova rundt bl.a i Nordland for å stimulere til energiomlegging bl.a ved offentlige bygg. Dette prosjektet vil passe godt inn i denne satsningen så jeg vil tro at det er god sjanse til å få økonomisk støtte. Når det gjelder videre arbeid / utredning så stiller jeg meg til disposisjon på vegne av rørlegger Hofstad. Jeg har VVS-teknisk bakgrunn. mvh Sigmund Johansen VVS-ing. Skolen og sjukeheimen ligger innenfor 50 meter av hverandre. Det har fra gammelt av ligget VBV-rør mellom disse bygningene. Disse er antageligvis for gamle til å brukes, men traséen somme disse ligger i er sannsynligvis egnet til å legge nye rør. Kostnadene ved å legge rør over en såpass kort distanse er marginale sett i forhold til totalinvesteringen. Innenfor det som er et av fyrrommene på skolen (der reservekjelen ligger) er det et kjellerrom med dimensjoner på drøy 5,5m X 9m X 2,1 m. Her har det vært drevet smoltproduksjon. I dag står rommet tomt. Storparten av rommet ligger under bakken, men det er direkte tilgang til dette rommet i hvert fall gjennom to av veggene. Det burde derfor være uproblemtisk å sette inn en varmesentral i dette rommet. Det bør også nevnes at det aktuelle rommet ligger på den gamle rørtraséen mellom skolen og sjukeheimen. For å finne den riktige dimensjonen for et flisfyringsanlegg er det viktig å få et godt bilde av energiforbruket og effektbehovet. I tillegg til å se på de historiske tallene for 2008 har vi derfor simulert de aktuelle byggene for å få et godt bilde av hvordan det teoretiske energiforbruket sammenligner seg med det faktiske observerte. Når man får en god overensstemmelse mellom disse to resultatene kan vi være ganske sikre på at vi har et godt bilde av energiprofilen til bygget.
Energianalyse av Barne- og Ungdomsskolen
Kumulativt Pris Mengde Kumulativ Kumulativ Dato Beløp Beløp (Øre per l) (liter) Mengde kwh kwh 5. feb. 52775,40 52775,40 716,00 7370,87 7370,87 74077,20 74077,20 5. feb. 58,65 52834,05 716,00 8,19 7379,06 82,32 74159,53 22. feb. 49728,00 102562,05 752,00 6612,77 13991,82 66458,30 140617,82 4. apr. 19788,00 122350,05 767,00 2579,92 16571,74 25928,21 166546,04 4. apr. 26266,66 148616,71 767,00 3424,60 19996,34 34417,20 200963,24 22. mai. 41495,40 190112,11 880,00 4715,39 24711,73 47389,63 248352,87 27. mai. 36283,80 226395,91 896,00 4049,53 28761,26 40697,79 289050,66 29. sep. 71032,86 297428,77 816,00 8705,01 37466,27 87485,32 376535,98 25. nov. 58168,30 355597,07 692,00 8405,82 45872,09 84478,53 461014,51 29. des. 41131,13 396728,20 648,00 6347,40 52219,49 63791,34 524805,85 Tabell 4 Oljeforbruk 2008 beregnet etter kostnad og pris - Skolen kumulativt Dato Forbruk pris (øre/kwh) beløp Nettleie Totalbeløp forbruk (kwh) 01.12.2007 29078 36,1 10497,158 62651,99 73149,148 29078 01.01.2008 33585 36,1 12124,185 5205,68 17329,865 62663 01.02.2008 29247 36,1 10558,167 4533,285 15091,452 91910 01.03.2008 27680 36,1 9992,48 4290,4 14282,88 119590 01.04.2008 26332 36,1 9505,852 4081,46 13587,312 145922 01.05.2008 22014 36,1 7947,054 3412,17 11359,224 167936 01.06.2008 24457 36,1 8828,977 3790,835 12619,812 192393 01.07.2008 20810 36,1 7512,41 3225,55 10737,96 213203 01.08.2008 23379 36,1 8439,819 3623,745 12063,564 236582 01.09.2008 25121 36,1 9068,681 3893,755 12962,436 261703 01.10.2008 24237 36,1 8749,557 3756,735 12506,292 285940 01.11.2008 28172 36,1 10170,092 4366,66 14536,752 314112 Tabell 5 Strømforbruk ihht. Regning 2008 - Skolen kwh Energiforbruk Skolen 850000 800000 750000 700000 650000 600000 550000 500000 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 12.07 01.08 02.08 03.08 04.08 05.08 06.08 07.08 08.08 09.08 10.08 11.08 Dato Oljeforbruk Strømforbruk Figur 2 Kumulativt energiforbruk 2008 - Skolen
Tabell 6 Enovas Normtall for grunnskoler Som vi ser av Tabell 6 skal oppvarming stå for ca 45% av den totale energibruken ved barne- og ungdomsskoler i Granes klimaområde. Som vi ser av Tabell 4, Tabell 5 og Figur 2 stemmer dette ikke godt med våre observerte data. Her står oppvarmingen for hele 60%. Det skal nevnes at Enova ikke tar høyde for svømmebasseng i sin idealskole Dette kan forklare noe av det ekstra varmebehovet, men det er likevel ikke en fullgod forklaring for denne skjevheten i energibruken. Det er noe usikkerhet knyttet til tallene for oppvarming både når det gjelder skolen og sykehjemmet. Tallene her har kommet frem ved å gå ut fra oljepåfylling over året. Det vites ikke hva oljenivået var ved årsskiftene, og det knytter seg dermed en usikkerhet til hvor stort avviket mellom faktisk forbruk og antall liter fylt olje. For å simulere det observerte energiforbruket nærmest mulig så har vi vridd på simuleringen av bygget slik at den stemmer bedre overens med vår observerte energibruk enn normtallene fra Enova. Når vi legger denne energibruken til grunn ser vi at vi får et samlet effektbehov på 232kW for oppvarming. Det understrekes at denne simuleringen er gjort for den gamle skolen, og ikke for utvidelsen. Dette er gjort fordi man kan sammenholde observert energibruk med de teoretiske normtallene.
Energianalyse av Sjukeheimen
Pris Kumulativ Kumulativ Dato Beløp Kum. Beløp (Øre per liter) Mengde Mengde kwh kwh 22.01.2008 28608,37 28608,37 708,00 4040,73 4040,73 40609,34 40609,34 05.02.2008 24168,14 52776,51 716,00 3375,44 7416,17 33923,16 74532,50 04.04.2008 42029,24 94805,75 767,00 5479,69 12895,86 55070,91 129603,40 22.05.2008 40651,55 135457,30 880,00 4619,49 17515,36 46425,92 176029,32 18.07.2008 55045,06 190502,36 901,00 6109,33 23624,69 61398,76 237428,08 14.10.2008 28191,06 218693,42 764,00 3689,93 27314,61 37083,79 274511,87 25.11.2008 39176,46 257869,88 692,00 5661,34 32975,95 56896,45 331408,32 Tabell 7 Oljeforbruk 2008 beregnet etter kostnad og pris - Sjukeheimen pris Kumulativt Dato Forbruk (øre/kwh) beløp Nettleie Totalbeløp Forbruk 01.12.2007 28695 36,1 10358,895 58106,78 68465,675 28695 01.01.2008 29041 36,1 10483,801 4501,355 14985,156 57736 01.02.2008 25772 36,1 9303,692 3994,66 13298,352 83508 01.03.2008 27353 36,1 9874,433 4239,715 14114,148 110861 01.04.2008 26343 36,1 9509,823 4083,165 13592,988 137204 01.05.2008 26100 36,1 9422,1 4045,5 13467,6 163304 01.06.2008 23068 36,1 8327,548 3575,54 11903,088 186372 01.07.2008 23231 36,1 8386,391 3600,805 11987,196 209603 01.08.2008 25086 36,1 9056,046 3888,33 12944,376 234689 01.09.2008 24416 36,1 8814,176 3784,48 12598,656 259105 01.10.2008 25885 36,1 9344,485 4012,175 13356,66 284990 01.11.2008 26209 36,1 9461,449 4062,395 13523,844 311199 Tabell 8 Strømforbruk 2008 ihht. Regning - Sjukeheimen kwh 650000 600000 550000 500000 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 Kumulativt Energiforbruk - Sjukeheimen 0 12.0701.0802.0803.0804.0805.0806.0807.0808.0809.0810.0811.08 Dato Oljeforbruk Strømforbruk Figur 3 Kumulativt energiforbruk 2008 Sjukeheimen
Tabell 9 Enovas normtall for sykehjem Som det går frem av Tabell 9 skal oppvarmingen stå for snaut 1/3 av energibehovet ved et sykehjem i Granes klimasone. Igjen ser vi fra Tabell 7, Tabell 8 og Figur 3 at oppvarming står for betydelig mer. I dette tilfellet snakker vi om ca 50% av det totale energiforbruket. Det er noe usikkerhet knyttet til tallene for oppvarming både når det gjelder skolen og sykehjemmet. Tallene her har kommet frem ved å gå ut fra oljepåfylling over året. Det vites ikke hva oljenivået var ved årsskiftene, og det knytter seg dermed en usikkerhet til hvor stort avviket mellom faktisk forbruk og antall liter fylt olje. Også her har vi vridd på simuleringen av bygget slik at den stemmer bedre overens med vår observerte energibruk enn normtallene fra Enova. Når vi legger denne energibruken til grunn ser vi at vi får et samlet effektbehov på 110kW for sykehjemmet. Valg av Varmesentral Til sammen har sykehjemmet og den gamle skolen et oppvarmingsbehov på 342 kw. Når man tar høyde for at det er kun på de aller kaldeste dagene at man trenger all oppvarmingskapasiteten så er det ikke nødvendig å dimensjonere selve biovarmesentralen så stor. Vanligvis sier tommelfingerregelen at man kan klare seg med 40% av maks effektbehov. Dette skal dekke ca 90% av det totale energibehovet, mens de resterende 10% blir dekket v backup/spisslastkjel på veldig kalde dager. (I dette tilfellet vil backup antageligvis være den eksisterende oljekjelen) I dette tilfellet vil man ved å benytte et flis/pelletsanleg på 220kW dekke over 90% av varmeforbruket, mens eksisterende oljekjeler kan benyttes for å dekke spisslast- og backupbehov. For å illustrere økonomien i prosjektet vises det til og Figur 5 som viser kontantstrømanalyser der besparelsene er modellert ved at kommunen selger varme til skolen og sjukeheimen. Parametrene er valgt etter det som kom frem fra energianalysen tidligere i rapporten og standardparametre: Varmeleveranse: MWh 800,0 Pris levert varmeenergi kr / MWh 650 Brenselpris flis kr / MWh 320 Brenselpris olje/el kr / MWh 650
Prisene er basert på vedlegg 1. Her kommer det frem at biokjel med solfanger kommer på Ca kr. 1 150 000,- mens anlegget uten solfanger er snaut kr 400 000,- billigere. I tillegg kommer rør mellom skolen og gamlehjemmet anslått til snaut kr 200 000,- I tillegg settes montering og prosjektledelse hver til10% av innkjøpssummen. Dette gir oss en prosjekteringspris på hhv. Kr 1 620 000 for anlegget med solfanger og kr. 900 000 for anlegget uten solfanger. I følge vedlegg 2 vil solfangeren kunne stå for17,8% av oppvarmingen i dette anlegget. Dette modelleres ved å brenselprisen 17,8% lavere i anlegget med solfanger. Siden mesteparten av energiforbruket kommer fra skolen som har veldig lite aktivitet i sommermånedene kan dette anslaget være noe optimistisk, men tallet beholdes likevel for å danne et estimatgrunnlag. Videre settes inflasjonen til 2% og renten til 5%. Avskrivingen er på 20 år og det legges til grunn at 2/3 av finansieringen kommer som banklån, mens resten er egenkapital Videre settes drift og vedlikehold til 2,5% av nypris årlig.. Siden dette i utgangspunktet begge er lønnsomme prosjekter kan man ikke forvente støtte fra Enova. Det bør likvel nevnes at dette kun er overfladiske beregninger. Når energi- og klimaplanen foreligger og anbefaler et av disse prosjketene vil man uansett kunne få støtte til grundigere forprosjektering. Utifra disse tallene virker det som om begge prosjektene er lønnsomme. Prosjektene representerer under disse forutsetningene kommunen en besparelse på mellom kr 120 000,- og kr 150 000,- per år. Det kan også være interessant å nevne at så lenge de andre faktorene holdes likeså kan investeringsbudsjettet sprekke med 200% før prosjektet vil ha en negativ nåverdi. Figur 4 Kontantstrømanalyse med solvarme
Figur 5 Kontantstrømanalyse uten solvarme Generelle Enøk-tiltak Som det går frem av energianalysen så er energiforbruket og særlig varmeforbruket eksepsjonelt høyt i forhold til sammenlignbare bygg i same klimasone. Dette tyder på at potensialet for å få gode resultater ved å iverksette relativt enkle enøk-tiltak er på plass. 1. Monter sparepærer - de er noe dyrere, men de holder lenger og bruker ca 1/6 så mye energi som vanlige pærer. 2. Skift pakninger i kraner som drypper og renner. 3. Sentral driftsstyring kan vurderes. Om ikke annet må man bruke termostatstyrte varmeovner, helst med dag- og nattsenking. 4. Bruk tetningslister så unngår du trekk fra vinduer og dører. I Grane kommunes tilfelle er det også naturlig at man benytter lokal ekspertise på vinduer og finner ut om det er vinduer som er klare for utskiftning. 5. Etterisolering av bygninger kan være aktuelt hvis isoleringen er mangelfull.
Konklusjoner Norgesvinduet Svenningdal AS er interessert i å selge varme til kommunehuset hvis dette legges om til vannbåren varme. Det er vanskelig å vurdere kostnaden ved å legge om til vannbåren varme uten å hente inn konkrete tilbud fra rørleggere. Lønnsomheten i dette prosjektet forutsetter at differansen mellom varmeprisen og strømprisen er stor nok til å dekke inn den initielle investeringen med omlegging til vannbåren varme. Det bør nevnes at levetiden for et slikt anlegg er relativt lang. Alle de analyserte byggene har noe høyere energibruk enn klimasone og bygningstype skulle tilsi i hht. Enovas normtall. Dermed bør det være betydelige besparelser som kan realiseres ved at kommunen iplementerer Enøk-rådene som nevnes i foregående kapittel. Særlig siden Grane kommunes hjørnesteinsbedrift er Norgesvinduet Svenningdal AS sees det som naturlig at kommunen sørger for å benytte den lokale kompetansen på vinduer slik at denne Enøkmuligheten benyttes fullt ut. Sjukeheimen og skolen egner seg godt for bygging av en felles varmesentral. Det eksisterende røropplegget burde i følge rørlegger Hofstad være egnet for videre bruk med et slikt anlegg med kun mindre tilpasninger. På skolen ligger det dessuten et rom som ikke lenger er i bruk som før har vært benyttet til smoltproduksjon. Dette rommet er stort nok til at man kan plassbygge en biokjel, noe som i sin tur representerer store besparelser. Dette rommet ligger også godt plassert i forhold til bygging av en eventuell flis- eller pelletssilo Siden mye av varmeforbruket kommer fra sykehjemmet er det også interessant å vurdere bruk av solvarme siden sykehjemmet har et stort behov for tappevann året gjennom. Prisen på oppsettet med biovarmesentral og solfanger er estimert til kr 1 620 000,- Uten solfanger er prisen på varmesentralen ferdig montert estimert til kr 1 140 000,- Begge prosjektene fremstår umiddelbart som lønnsomme. De representerer begge besparelser for kommunen på ca. Kr. 120 000,- per år forutsatt at kostnadsestimatene stemmer og at de øvrige fremskrivningene for strøm- og brenselpris er representative. Begge prosjektene vil ha klare miljøgevinster ettersom de begge representerer kutt i Grane kommunes klimautslipp på drøyt 200 tonn. Et prosjekt med solfanger vil åpenbart fremstå som mer eksperimentelt og interessant, men det har marginalt dårligere prosjektøkonomi enn prosjektet uten solfanger, dessuten er det assosiert med noe større risiko.