JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET FORSLAG TIL ENDRINGAR I MENNESKERETTSLOVA MV - PROTOKOLL NR. 13 OG 14 TIL DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJONEN

I JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET Høyringsnotat Lovavdelinga Desember 2004 Snr. 2004/00594 FORSLAG TIL ENDRINGAR I MENNESKERETTSLOVA MV - PROTOKOLL NR. 13 OG 14 TIL DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJONEN 1 PROTOKOLL NR. 13 TIL DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJONEN OM AVSKAFFING AV DØDSSTRAFF I EITKVART HØVE 1.1 Innleiing Ministerkomiteen i Europarådet vedtok 21. februar 2002 protokoll nr. 13 til den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) om avskaffing av dødsstraff i eitkvart høve og opna protokollen for underteikning 3. mai 2002. Protokollen tok til å gjelde 1. juli 2003. Per 1. desember 2004 har 26 av dei 46 medlemsstatane i Europarådet ratifisert protokollen, og ytterlegare 16 statar har underteikna han, mellom dei Noreg. / Protokollen i engelsk originaltekst og norsk oversetting samt ei oversetting av den forklarande rapporten til protokollen som Ministerkomiteen vedtok samstundes med at han vedtok protokollen, følgjer som vedlegg til høyringsnotatet. Den originale utgåva av den forklarande rapporten kan ein finne på http://convpntions.coe.int/treatv/en/reports/html/fb7.htm. 1.2 Innhaldet i protokollen Protokollen har ein fortale der det mellom anna går fram at avskaffing av dødsstraffa er vesentleg for å kunne verne retten til liv, som er ein grunnleggjande verdi i eit demokratisk samfunn. Det følgjer av artikkel 1 at dødsstraff skal avskaffast og at ingen må bli dømd til slik straff eller avretta. Artikkel 1 i protokoll nr. 6 til EMK har den same ordlyden. a Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket Side 1

Artikkel 2 slår fast at forbodet mot dødsstraff ikkje kan fråvikast etter EMK artikkel 15, dvs. heller ikkje under krig eller annan offentleg naudtilstand som truar nasjonen. Protokoll nr. 13 inneber altså, til forskjell frå protokoll nr. 6, eit absolutt forbod mot dødsstraff, både i freds- og krigstid. Artikkel 3 slår fast at det ikkje er mogeleg for statane å ta atterhald mot enkelte delar av protokollen. Artiklane 4 til 8 regulerer kvar protokollen skal gjelde, tilhøvet til EMK (protokollen artikkel 1 til 4 skal sjåast som tilleggsføresegner til konvensjonen slik at alle sakshandsamingsføresegner mv. i konvensjonen skal gjelde tilsvarande), kven som kan bli partar (alle Europarådets medlemsstatar), og vilkår for at protokollen skal ta til å gjelde (10 statar må erklære seg bundne). 1.3 Gjeldande rett Noreg oppheva dødsstraffa for vanlege straffesaker ved straffelova 22. mai 1902 nr. 10. Føresegna i militær straffelov om dødsstraff for handlingar i krigstid blei oppheva ved lov 8. juni 1979 nr. 43.1 Otprp. nr. 45 (1978-79) blei dette bl.a. grunngitt med at dødsstraff er ein inhuman straffereaksjon, og at ein fullstendig norsk oppheving av dødsstraffa kunne styrke det internasjonale arbeidet mot denne forma for straff. Etter denne endringa av militær straffelov har det ikkje vore høve til å dømme nokon til dødsstraff etter norsk rett, verken i freds- eller krigstid. Noreg er allereie bunden av protokoll nr. 6 til EMK, som påbyr statane å avskaffe dødsstraff. Til skilnad frå protokoll nr. 13 opnar protokoll nr. 6 for dom på dødsstraff for handlingar i krig eller under krigstrussel. Noreg er og bunden av valfri protokoll nr. 2 til FN-konvensjonen om sivile og politiske rettar (SP), som påbyr avskaffing av dødsstraff også i krigstid. Ved ratifikasjon av denne protokollen er det mogeleg å ta atterhald om at det likevel skal være høve til å ta i bruk dødsstraff i krigstid som følgje av dom for eit svært alvorleg brotsverk av militær art, jf. protokollen artikkel 2. Noreg nytta ikkje dette høvet til å reservere seg mot det totale forbodet mot bruk av dødsstraff. (Ei oversikt over dei synspunkta som kom fram i debatten om ratifisering av denne protokollen til SP, finn ein i Stprp. nr. 37 (1990-91) og Innst. S. nr. 233 (1990-91) med vedlegg.) Noreg har dermed allereie forplikta seg folkerettsleg til ikkje å innføre dødsstraff igjen. Den rettslege følgja av norsk tilslutning til protokoll nr. 13 til EMK vil i hovudsak vere at Den europeiske menneskerettsdomstolen (Domstolen) får høve til å avgjere med bindande verking eventuelle klagemål mot Noreg om ikkje-oppfylling av protokollen. Ettersom det ikkje Side 2 HØYRINGSNOTAT

JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET Høyringsnotat Lovavdelinga Desember 2004 Snr. 2004/00594 FORSLAG TIL ENDRINGAR I MENNESKERETTSLOVA MV - PROTOKOLL NR. 13 OG 14 TIL DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJONEN 1 PROTOKOLL NR. 13 TIL DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJONEN OM AVSKAFFING AV DØDSSTRAFF I EITKVART HØVE 1.1 Innleiing Ministerkomiteen i Europarådet vedtok 21. februar 2002 protokoll nr. 13 til den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) om avskaffing av dødsstraff i eitkvart høve og opna protokollen for underteikning 3. mai 2002. Protokollen tok til å gjelde 1. juli 2003. Per 1. desember 2004 har 26 av dei 46 medlemsstatane i Europarådet ratifisert protokollen, og ytterlegare 16 statar har underteikna han, mellom dei Noreg../. Protokollen i engelsk originaltekst og norsk oversetting samt ei oversetting av den forklarande rapporten til protokollen som Ministerkomiteen vedtok samstundes med at han vedtok protokollen, følgjer som vedlegg til høyringsnotatet. Den originale utgåva av den forklarande rapporten kan ein finne påhttd://conventions.coe.int/treatv/en/redorts/html/187.htm. 1.2 Innhaldet i protokollen Protokollen har ein fortale der det mellom anna går fram at avskaffing av dødsstraffa er vesentleg for å kunne verne retten til liv, som er ein grunnleggjande verdi i eit demokratisk samfunn. Det følgjer av artikkel 1 at dødsstraff skal avskaffast og at ingen må bli dømd til slik straff eller avretta. Artikkel 1 i protokoll nr. 6 til EMK har den same ordlyden. 9 Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket Sidel

Artikkel 2 slår fast at forbodet mot dødsstraff ikkje kan fråvikast etter EMK artikkel 15, dvs. heller ikkje under krig eller annan offentleg naudtilstand som truar nasjonen. Protokoll nr. 13 inneber altså, til forskjell frå protokoll nr. 6, eit absolutt forbod mot dødsstraff, både i freds- og krigstid. Artikkel 3 slår fast at det ikkje er mogeleg for statane å ta atterhald mot enkelte delar av protokollen. Artiklane 4 til 8 regulerer kvar protokollen skal gjelde, tilhøvet til EMK (protokollen artikkel 1 til 4 skal sjåast som tilleggsføresegner til konvensjonen slik at alle sakshandsamingsføresegner mv. i konvensjonen skal gjelde tilsvarande), kven som kan bli partar (alle Europarådets medlemsstatar), og vilkår for at protokollen skal ta til å gjelde (10 statar må erklære seg bundne). 1.3 Gjeldande rett Noreg oppheva dødsstraffa for vanlege straffesaker ved straffelova 22. mai 1902 nr. 10. Føresegna i militær straffelov om dødsstraff for handlingar i krigstid blei oppheva ved lov 8. juni 1979 nr. 43.1 Otprp. nr. 45 (1978-79) blei dette bla. grunngitt med at dødsstraff er ein inhuman straffereaksjon, og at ein fullstendig norsk oppheving av dødsstraffa kunne styrke det internasjonale arbeidet mot denne forma for straff. Etter denne endringa av militær straffelov har det ikkje vore høve til å dømme nokon til dødsstraff etter norsk rett, verken i freds- eller krigstid. Noreg er allereie bunden av protokoll nr. 6 til EMK, som påbyr statane å avskaffe dødsstraff. Til skilnad frå protokoll nr. 13 opnar protokoll nr. 6 for dom på dødsstraff for handlingar i krig eller under krigstrussel. Noreg er og bunden av valfri protokoll nr. 2 til FN-konvensjonen om sivile og politiske rettar (SP), som påbyr avskaffing av dødsstraff også i krigstid. Ved ratifikasjon av denne protokollen er det mogeleg å ta atterhald om at det likevel skal være høve til å ta i bruk dødsstraff i krigstid som følgje av dom for eit svært alvorleg brotsverk av militær art, jf. protokollen artikkel 2. Noreg nytta ikkje dette høvet til å reservere seg mot det totale forbodet mot bruk av dødsstraff. (Ei oversikt over dei synspunkta som kom fram i debatten om ratifisering av denne protokollen til SP, finn ein i Stprp. nr. 37 (1990-91) og Innst. S. nr. 233 (1990-91) med vedlegg.) Noreg har dermed allereie forplikta seg folkerettsleg til ikkje å innføre dødsstraff igjen. Den rettslege følgja av norsk tilslutning til protokoll nr. 13 til EMK vil i hovudsak vere at Den europeiske menneskerettsdomstolen (Domstolen) får høve til å avgjere med bindande verking eventuelle klagemål mot Noreg om ikkje-oppfylling av protokollen. Ettersom det ikkje Side 2 HØYRINGSNOTAT

finst føresegner om dødsstraff i norsk rett, er det lite truleg at slike saker vil bli aktuelle. 1.4 Vurdering Arbeidet for å avskaffe dødsstraff er prioritert i det norske menneskerettsarbeidet, sjå mellom anna St.meld. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum punkt 5.9.2, der det slås fast at dødsstraffa strir mot prinsippet om at livet er ukrenkeleg, og at avskaffing av dødsstraff og vil vere med på å auke menneskeverdet og styrke respekten for dei andre menneskerettane. Sidan Noreg allereie har oppheva dødsstraffa og er folkerettsleg bunden til å ikkje innføre han igjen, gjer det liten rettsleg skilnad om Noreg ratifiserer protokoll 13 til EMK. Norsk ratifikasjon vil likevel gi eit nytt politisk signal om at Noreg ser på dødsstraff som ein prinsipielt uakseptabel form for straff, og kan verke til å auke presset på dei statane som ikkje har ratifisert protokollen. Noreg tok aktiv del i arbeidet med protokollen, som no er ratifisert av 26 av dei 46 statane i Europarådet, mellom dei Danmark og Sverige. Departementet foreslår derfor at Noreg no, så snart som råd, ratifiserer protokollen. Departementet foreslår jamvel å inkorporere protokollen i menneskerettslova, på same måte som EMK og dei protokollane til EMK som Noreg er bunden av, mellom dei protokoll 6 om oppheving av dødsstraff, sjå menneskerettslova 2 nr. 1. 1.5 Økonomiske og administrative konsekvensar Norsk rett og praksis tilfredsstiller krava i protokoll nr. 13 til EMK. Ratifisering og inkorporering av protokollen vil derfor ikkje ha økonomiske eller administrative konsekvensar for Noreg. 2. PROTOKOLL 14 TIL DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJON OM ENDRING AV KONTROLLSYSTEMET TIL KONVENSJONEN Ministerkomiteen i Europarådet vedtok 13. mai 2004 protokoll nr. 14 til EMK om endring av kontrollsystemet til konvensjonen. Protokollen, som særleg gjer endringar i føresegnene om sakshandsaminga til Den europeiske menneskerettsdomstolen, kom i stand for å sette Domstolen betre i stand til å handtere den store mengda av klagemål over brot på konvensjonen innan rimeleg tid. Protokollteksten og ei nærare omtale av protokollen, om trongen for ein slik protokoll og om korleis protokollen kom i stand, finn ein i St.prp. nr. 4 (2004-2005) Om samtykke til ratifikasjon av protokoll nr. 14 til Konvensjonen om Side 3 HØYRINGSNOTAT

beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter om endring av konvensjonens kontrollsystem av 13. mai 2004 (proposisjonen finn ein på nettstaden http://www.odin.dep.no/ud/norsk/dok/dok/slprp/032001-030163/dok bn.html). Dei viktigaste endringane protokollen gjer er lista opp i stortingsproposisjonen (Stprp. nr. 4 (2004-2005) på side 8: Det innføres adgang for én dommer, med bistand av rapportører, til å avvise klager som åpenbart ikke oppfyller vilkårene for å bli prøvd. I dag treffes slike avgjørelser av komiteer på tre dommere. Det innføres adgang for komiteer på tre dommere til enstemmig å avsi dom i saker som ikke reiser nye spørsmål. Nå behandles disse sakene av kamre på syv dommere. Det innføres adgang for Domstolen til å avvise saker hvor klageren ikke har lidd noen ulempe av betydning. Forutsetningen er at saken har vært tilbørlig behandlet av en nasjonal domstol og at hensynet til respekt for menneskerettighetene ikke tilsier at saken realitetsbehandles. Det fastsettes at avvisning- og realitetsspørsmål som hovedregel skal behandles under ett i kamre. Det tilrettelegges også bedre for forlik. Ministerkomiteen gis kompetanse til å vedta at kamrene skal bestå av fem dommere i stedet for dagens syv. Ministerkomiteen gis kompetanse til bringe inn for Domstolen spørsmålet om tolkingen av en dom, dersom to tredjedeler av medlemmene i komiteen stemmer for dette. Ministerkomiteen gis kompetanse til å bringe inn for Domstolen spørsmålet om en stat har krenket sin plikt til å etterleve en dom. Det fastsettes at dommerne ved Domstolen skal velges for én periode på ni år uten adgang til gjenvalg. Ad hoc-dommere skal velges av Domstolens president fra en liste som statene har utarbeidet. Etter dagens ordning velges dommerne for perioder på seks år med adgang til gjenvalg. Europarådets kommissær for menneskerettigheter gis adgang til å intervenere i visse saker. Det gjøres klart at EU kan tiltre EMK. Eventuell tiltredelse vil også kreve andre endringer i konvensjonen." Stortinget samtykka i ratifisering av protokollen 28. oktober 2004 (sjå Innst. S. nr. 16 (2004-2005), og Noreg ratifiserte protokollen 10. november 2004. Til no har fem statar (Danmark, Georgia, Irland, Malta og Noreg) ratifisert protokollen og 30 statar har underteikna han. Protokollen vil først ta til å gjelde tre månader etter at alle dei 46 medlemsstatane i Europarådet har slutta seg til han. Side 4 HØYRINGSNOTAT

Når protokollen tek til å gjelde, må det gå fram av menneskerettslova 2 at det er EMK som endra med protokoll 11 og protokoll 14, som gjeld som norsk lov. I Stprp. nr. 4 (2004-2005) punkt 4 har regjeringa opplyst at ho i god tid før protokollen tek til å gjelde vil fremje ein odelstingsproposisjon med forslag om ein slik lovendring. Lovendringa har korkje økonomiske eller administrative konsekvensar. 3. LOVFORSLAG I lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) vert det gjort følgjande endringar: 2 nr. 1 skal lyde: I 1 Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter som endret ved ellevte protokoll 11. mai 1994 ogfjortende protokoll 13. mai 2004, med følgende tilleggsprotokollen a) Protokoll 20. mars 1952, b) Fjerde protokoll 16. september 1963 om beskyttelse av visse rettigheter og friheter som ikke allerede omfattes av konvensjonen og av første tilleggsprotokoll til konvensjonen, c) Sjette protokoll 28. april 1983 om opphevelse av dødsstraff, d) Syvende protokoll 22. november 1984, e) Trettende protokoll 21. februar 2002 om avskaffelse av dødsstraff under enhver omstendighet, II Stortinget samtykker til ratifisering av protokoll nr. 13 til Konvensjonen om skydd av menneskerettane og dei grunnleggande fridomar om avskaffing av dødsstraff i eitkvart høve, av 3. mai 2002. Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset. Kongen kan fastsette at dei ulike endringane skal ta til å gjelde til ulik tid. 111 Side 5 HØYRINGSNOTAT

OS*,GOM

COUNCIL OF EUROPE CONSEIL DE L'EUROPE European Treaty Series - No. 187 PROTOCOL No. 13 TO THE CONVENTION FOR THE PROTECTION OF HUMAN RIGHTS AND FUNDAMENTAL FREEDOMS, CONCERNING THE ABOLITION OF THE DEATH PENALTY IN ALL CIRCUMSTANCES Vilnius, 3.V.2002 1 Nasjonalbiblioteket * Depotbiblioteket

2 ETS 187 - Abolition of the death penalty in all circumstances (Protocol No. 13 to ECHR), 3.V.2002 r The member States of the Council of Europe signatory hereto, Convinced that everyone's right to life is a basic value in a democratic society and that the abolition of the death penalty is essential for the protection of this right and for the full recognition of the inherent dignity of all human beings; Wishing to strengthen the protection of the right to life guaranteed by the Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms signed at Rome on 4 November 1950 (hereinafter referred to as "the Convention"); Noting that Protocol No. 6 to the Convention, concerning the Abolition of the Death Penalty, signed at Strasbourg on 28 April 1983, does not exclude the death penalty in respect of acts committed in time of war or of imminent threat of war; Being resolved to take the final step in order to abolish the death penalty in all circumstances, Have agreed as follows: Article 1 - Abolition of the death penalty The death penalty shall be abolished. No one shall be condemned to such penalty or executed. Article 2 - Prohibition of derogations No derogation from the provisions of this Protocol shall be made under Article 15 of the Convention. Article 3 - Prohibition of reservations No reservation may be made under Article 57 of the Convention in respect of the provisions of this Protocol. Article 4 - Territorial application i 2 3 Any State may, at the time of signature or when depositing its instrument of ratification, acceptance or approval, specify the territory or territories to which this Protocol shall apply. Any State may at any later date, by a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, extend the application of this Protocol to any other territory specified in the declaration. In respect of such territory the Protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of such declaration by the Secretary General. Any declaration made under the two preceding paragraphs may, in respect of any territory specified in such declaration, be withdrawn or modified by a notification addressed to the Secretary General. The withdrawal or modification shall become effective on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of such notification by the Secretary General.

3 ETS 187 - Abolition of the death penalty in all circumstances (Protocol No. 13 to ECHR), 3.V.2002 Article 5 - Relationship to the Convention As between the States Parties the provisions of Articles 1 to 4 of this Protocol shall be regarded as additional articles to the Convention, and all the provisions of the Convention shall apply accordingly. Article 6 - Signature and ratification This Protocol shall be open for signature by member States of the Council of Europe which have signed the Convention. It is subject to ratification, acceptance or approval. A member State of the Council of Europe may not ratify, accept or approve this Protocol without previously or simultaneously ratifying the Convention. Instruments of ratification, acceptance or approval shall be deposited with the Secretary General of the Council of Europe. Article 7 - Entry into force l 2 This Protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date on which ten member States of the Council of Europe have expressed their consent to be bound by the Protocol in accordance with the provisions of Article 6. In respect of any member State which subsequently expresses its consent to be bound by it, the Protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of the deposit of the instrument of ratification, acceptance or approval. Article 8 - Depositary functions The Secretary General of the Council of Europe shall notify all the member States of the Council of Europe of: a any signature; b the deposit of any instrument of ratification, acceptance or approval; c any date of entry into force of this Protocol in accordance with Articles 4 and 7; d any other act, notification or communication relating to this Protocol. In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Protocol. Done at Vilnius, this 3 May 2002, in English and in French, both texts being equally authentic, in a single copy which shall be deposited in the archives of the Council of Europe. The Secretary General of the Council of Europe shall transmit certified copies to each member State of the Council of Europe.

VfcP <H& z Protokoll nr. 13 til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, om avskaffelse av dødsstraff under enhver omstendighet Undertegnede medlemsstater av Europarådet, som er overbevist om at alles rett til liv er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn, og at avskaffelse av dødsstraff er av vesentlig betydning for å kunne verne om denne retten og for å oppnå full anerkjennelse for alle menneskers iboende verdighet, som ønsker å styrke vernet om retten til liv som er garantert i Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, undertegnet i Roma 4. november 1950 (heretter kalt "Konvensjonen"), som konstaterer at protokoll nr. 6 til Konvensjonen, om avskaffelse av dødsstraffen, undertegnet i Strasbourg 28. april 1983, ikke utelukker dødsstraff for handlinger begått i krigstid eller når krig umiddelbart truer, som er fast bestemt på å ta det endelige skritt for å avskaffe dødsstraff under enhver omstendighet, er blitt enige om følgende: Artikkel 1 - Avskaffelse av dødsstraff Dødsstraffen skal bli avskaffet. Ingen må bli dømt til slik straff eller henrettet. Artikkel 2 - Forbud mot fravikelser Bestemmelsene i denne protokoll kan ikke bli fraveket etter artikkel 15 i Konvensjonen. Artikkel 3 - Forbud mot forbehold Bestemmelsene i denne protokoll kan ikke være gjenstand for forbehold etter artikkel 57 i Konvensjonen. Artikkel 4 - Territorial anvendelse 1. Enhver stat kan ved undertegning eller når den deponerer sitt dokument om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning angi det territorium eller de territorier denne protokoll skal gjelde for. 2. Enhver stat kan når som helst deretter ved erklæring til Generalsekretæren i Europarådet utvide området for protokollen anvendelsesområde til et hvilket som helst annet territorium angitt i erklæringen. For et slikt territorium skal protokollen tre i kraft den første dag i måneden etter utløpet av en periode på tre måneder etter den dag Generalsekretæren har mottatt erklæringen.

/ 3. Enhver erklæring som er avgitt i henhold til de to foregående avsnitt, kan bli trukket tilbake eller endret i forhold til et territorium angitt i erklæringen ved meddelelse til Generalsekretæren. Tilbaketrekkingen eller endringen skal få virkning den første dag i måneden etter utløpet av en periode på tre måneder etter den dag Generalsekretæren har mottatt meddelelsen. Artikkel 5 - Tilknytning til Konvensjonen Mellom de stater som er parter, skal bestemmelsene i artiklene 1 til 4 i denne protokoll anses som tilleggsartikler til Konvensjonen, og alle Konvensjonens bestemmelser gjelde tilsvarende. Artikkel 6 - Undertegning og ratifikasjon Denne protokoll skal være apen for undertegning av medlemsstater i Europarådet som har undertegnet Konvensjonen. Den skal ratifiseres, godtas eller godkjennes. En medlemsstat i Europarådet kan ikke ratifisere, godta eller godkjenne denne protokoll med mindre den samtidig eller tidligere har ratifisert Konvensjonen. Ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumenter skal bli deponert hos Generalsekretæren i Europarådet, generalsekretær. Artikkel 7 - Ikrafttredelse 1. Denne protokoll skal tre i kraft den første dag i måneden etter utløpet av en periode på tre måneder etter den dag da ti av medlemsstatene i Europarådet har gitt sitt samtykke til å være bundet av protokollen i samsvar med bestemmelsene i artikkel 6. 2. For en medlemsstat som senere gir sitt samtykke til å være bundet av protokollen, skal den tre i kraft den første dag i måneden etter utløpet av en periode på tre måneder etter den dag da vedkommende stats ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument er blitt deponert. Artikkel 8 - Depositarfiinksjoner Europarådets generalsekretær skal underrette alle medlemsstatene i Europarådet om: a. enhver undertegning; b. deponering av ethvert ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument; c. enhver dato da denne protokoll trer i kraft i samsvar med artiklene 4 og 7; d. enhver annen handling, meddelelse eller erklæring som gjelder denne protokoll. Som bekreftelse på dette har de undertegnede, som har fått behørig fullmakt til det undertegnet denne protokoll. Utferdiget i Vilnius 3. mai 2002, i ett eksemplar på engelsk og fransk tekst, som begge har samme gyldighet og som1 skal bli deponert i Europarådets arkiver. Generalsekretæren i Europarådet skal oversende bekreftede kopier til hver medlemsstat i Europarådet.

VEPL&^S s Protokoll nr. 13 til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, om avskaffelse av dødsstraff under enhver omstendighet (ETS nr. 187) Forklaringsrapport (vedtatt av Ministerkomiteen 21. februar 2002) Teksten i forklaringsrapporten til protokoll nr. 13 til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, om avskaffelse av dødsstraff under enhver omstendighet utgjør ikke et instrument som gir en autoritativ tolkning av teksten i protokollen, men kan lette forståelsen av bestemmelsene i protokollen. Innledning 1 Retten til liv, "en umistelig egenskap som menneskene har" og "høyeste verdi i det internasjonale hierarki av menneskerettigheter", er enstemmig garantert i rettslig bindende standarder på universelt og regionalt plan. 2 Da disse internasjonale standardene som garanterer retten til liv, ble utarbeidet, ble det gjort unntak for gjennomføring av dødsstraff dersom den var idømt av en domstol etter domfellelse for en forbrytelse som denne straffen var lovfestet for (jf. for eksempel artikkel 2 nr. 1 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (heretter kalt "konvensjonen")). 3 Som illustrert nedenfor har det imidlertid senere vært en utvikling i nasjonal og internasjonal lovgivning i retning av avskaffelse av dødsstraff, både allment og, mer spesifikt, for handlinger begått i krigstid. 4 På det europeiske plan var vedtakelsen av protokoll nr. 6 til konvensjonen i 1982 et landemerke i denne allmenne prosessen. Denne protokollen, som hittil er ratifisert av nesten alle statsparter i konvensjonen, var det første rettslig bindende instrumentet i Europa - og i verden - som fastsatte avskaffelse av dødsstraff i fredstid, og som ikke tillot verken avvik i nødssituasjoner eller forbehold. Likevel lyder artikkel 2 i nevnte protokoll: "En stat kan i sin lov ha dødsstraff for handlinger begått i krigstid eller når krig umiddelbart truer". Ifølge samme artikkel var imidlertid denne muligheten begrenset til bruk av dødsstraff i tilfeller fastsatt i loven og i samsvar med lovens bestemmelser. 5 Senere opprettet Parlamentarikerforsamlingen en praksis der den krevde av stater som ønsket å bli medlem av Europarådet, at de forpliktet seg til å umiddelbart innføre et moratorium om henrettelser, å fjerne dødsstraff fra sin nasjonale lovgivning og å underlegne og ratifisere protokoll nr. 6. Parlamentarikerforsamlingen la også press på land som ikke oppfylte eller stod i fare for å ikke oppfylle forpliktelsene de hadde påtatt seg da de tiltrådte Europarådet. Mer generelt inviterte forsamlingen i 1994 alle medlemsstater som ikke hadde gjort det ennå, til å undertegne og ratifisere protokoll nr. 6 uten opphold (resolusjon 1044 (1994) om avskaffelse av dødsstraff). 1 Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

6 Dette grunnleggende formålet om å avskaffe dødsstraff ble også bekreftet av det andre toppmøtet for stats- og regjeringssjefene i medlemsstatene i Europarådet (Strasbourg, oktober 1997). I slutterklæringen fra toppmøtet krevde stats- og regjeringssjefene "universell avskaffelse av dødsstraff og [insisterte] i mellomtiden på at eksisterende moratorier om henrettelser i Europa skal videreføres". For sin del har Europarådets ministerkomite tilkjennegitt at den "deler Parlamentarikerforsamlingens sterke overbevisning mot bruk av dødsstraff og dens faste vilje til å gjøre alt som står i dens makt for å sikre at henrettelser ikke finner sted mer". Ministerkomiteen vedtok senere en erklæring "for et europeisk dødsstraffritt område". 7 I mellomtiden hadde en betydelig beslektet utvikling foregått i andre fora. I juni 1998 vedtok Den europeiske union "Retningslinjer for EUs politikk overfor tredjeland om dødsstraff", der det blant annet blir gitt uttrykk for motstand mot denne straffen under alle omstendigheter. Innenfor rammen av De forente nasjoner ble det i 1989 vedtatt en andre frivillig protokoll til Den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som tar sikte på avskaffelse av dødsstraff. I noen få år har De forente nasjoners menneskerettskommisjon regelmessig vedtatt resolusjoner som krever at det vedtas moratorier om henrettelser, med sikte på å avskaffe dødsstraff helt. Det bør også legges merke til at dødsstraff ikke er en straff som Den internasjonale straffedomstolen og de internasjonale straffedomstolene for det tidligere Jugoslavia og Rwanda har myndighet til å idømme. 8 Den konkrete saken om avskaffelse av dødsstraff, også med hensyn til handlinger begått i krigstid eller når krig umiddelbart truer, bør ses på den videre bakgrunn av den ovennevnte utvikling om avskaffelse av dødsstraff i allmennhet. Den ble tatt opp for første gang av Parlamentarikerforsamlingen i rekommandasjon 1246 (1994), der den tilrådde at Ministerkomiteen skulle utarbeide en tilleggsprotokoll til konvensjonen som avskaffer dødsstraff både i fredstid - og i krigstid. 9 Mens Styringskomiteen for menneskerettigheter (CDDH), med stort flertall, var for å utarbeide en slik tilleggsprotokoll, mente den daværende Ministerkomiteen at det politisk sett var viktigere å få i stand og videreføre moratorier om henrettelser og konsolidere disse med fullstendig avskaffelse av dødsstraff. 10 Et betydelig steg videre ble tatt på den europeiske ministerkonferansen om menneskerettigheter, som ble holdt i Roma 3.-4. november 2000 i anledning av 50- årsdagen for konvensjonen, og som uttalte seg klart i favør av avskaffelse av dødsstraff i krigstid. I resolusjon II som ble vedtatt av konferansen, ble de få medlemsstatene som ennå ikke hadde avskaffet dødsstraff eller ratifisert protokoll nr. 6, innstendig anmodet om å ratifisere denne protokollen som snart som mulig og i mellomtiden strengt respektere moratoriene om henrettelser. I samme resolusjon inviterte konferansen Ministerkomiteen "til å vurdere muligheten for en ny tilleggsprotokoll til konvensjonen som ikke tillater dødsstraff for handlinger begått i krigstid eller når krig umiddelbart truer" (pkt. 14 i resolusjon II). Konferansen inviterte også medlemsstater som fremdeles hadde dødsstraff for slike handlinger, til å vurdere avskaffelse av den (ibidem). 11 I lys av nylig vedtatte tekster og i forbindelse med Ministerkomiteens vurdering av oppfølgingen som skulle gis til Romakonferansen, la Sveriges regjering fram et forslag til tilleggsprotokoll til konvensjonen på det 733. møtet til ministrenes stedfortredere (7. desember 2000). Den foreslåtte protokollen gjaldt avskaffelse av dødsstraff både i krigstid og fredstid.

12 På sitt 736. møte (10.-11. januar 2001) instruerte ministrenes stedfortredere CDDH "til å studere det svenske forslaget til ny protokoll til konvensjonen [...] og legge fram sitt syn på muligheten for en ny protokoll på dette området". 13 CDDH og CDDHs ekspertkomité for videreutvikling av menneskerettighetene (DH DEV) utarbeidet et protokollutkast og en forklaringsrapport i 2001. CDDH oversendte protokollutkastet og forklaringsrapporten til Ministerkomiteen 8. november 2001. Ministerkomiteen vedtok teksten til protokollen 21. februar 2002 på det 784. møtet til ministrenes stedfortredere og la den ut til undertegning av medlemsstatene i Europarådet i Vilnius 3. mai 2002. Kommentarer til bestemmelsene i protokollen Artikkel 1 - Avskaffeise av dødsstraff 14 Denne artikkelen, som må leses i sammenheng med artikkel 2 i protokollen, bekrefter prinsippet om avskaffelse av dødsstraff. Dette innebærer en forpliktelse til å avskaffe denne straffen under enhver omstendighet, også for handlinger begått i krigstid eller når krig umiddelbart truer. Andre punktum i denne artikkelen tar sikte på å understreke at rettigheten som garanteres, er en subjektiv rettighet som hver enkeltperson har. Artikkel 2 - Forbud mot fravikelser 15 Artikkel 15 i konvensjonen gir avtalepartene fullmakt til "under krig eller annen offentlig nødstilstand som truer nasjonens liv" å treffe tiltak som fråviker deres forpliktelser etter konvensjonen. Denne protokollen tar sikte på nettopp avskaffelse av dødsstraff også i krigstid eller når krig umiddelbart truer. I betraktning av selve hensikten og formålet med denne protokollen utelukkes det at artikkel 15 i konvensjonen kan anvendes. Artikkel 3 - Forbud mot forbehold 16 Denne artikkelen fastsetter, som et unntak fra artikkel 57 i konvensjonen, at statene ikke kan ta forbehold med hensyn til protokollen. Artikkel 4 - Territorial anvendelse 17 Dette er klausulen om geografisk virkeområde som finnes i mønstersluttbestemmelsene som ble vedtatt av Ministerkomiteen i februar 1980. Ordlyden ligger nært opp til ordlyden til artikkel 5 i protokoll nr. 6 til konvensjonen. Denne klausulen ble tatt med bare for å lette rask ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning av vedkommende stater. Formålet med nr. 3 er bare å ta hensyn til formell tilbaketrekking eller endring dersom statsparten ikke lenger er ansvarlig for de internasjonale forhold til et territorium angitt i en erklæring om dette, og ikke på noen måte å tillate stater å gjeninnføre dødsstraff på vedkommende territorium. Artikkel 5 - Tilknytning til konvensjonen

5 iaooiw 18 Formålet med denne artikkelen er å klarlegge denne protokollens tilknytning til konvensjonen ved å fastsette at alle bestemmelsene i sistnevnte skal gjelde med hensyn til artikkel 1 til 4 i protokollen. Disse bestemmelsene omfatter selvsagt beskyttelsesregimet som er fastsatt i konvensjonen. Dette betyr blant annet at en erklæring avgitt etter artikkel 4 nr. 1 eller 2 i protokollen ipso facto innebærer en utvidelse av Domstolens domsmyndighet til vedkommende territorium. 19 Som tilleggsprotokoll erstatter den ikke, for så vidt det gjelder partene i protokollen, artikkel 2 i konvensjonen, ettersom første punktum i nr. 1 og hele nr. 2 i denne artikkelen fremdeles gjelder, også for disse statene. Det er klart at andre punktum i nr. 1 ikke lenger gjelder for statspartene i denne protokollen. I den utstrekning disse statspartene har ratifisert også protokoll nr. 6 til konvensjonen, vil de ikke lenger kunne benytte seg av muligheten fastsatt i artikkel 2 i protokoll nr. 6. Etter artikkel 32 i konvensjonen faller alle spørsmål om det nøyaktige forholdet mellom disse protokollene og mellom denne protokollen og konvensjonen under Den europeiske menneskerettsdomstols domsmyndighet. Artikkel 6 - Undertegning og ratifikasjon Artikkel 7 - Ikrafttredelse Artikkel 8 - Depositarfunksjoner 20 Bestemmelsene i artikkel 6 til 8 tilsvarer ordlyden i mønstersluttbestemmelsene som ble vedtatt av Europarådets ministerkomite.

Vt:PLc^<3 1 CONVENTION FORTHE PROTECTION OF HUMAN RIGHTS AND FUNDAMENTAL FREEDOMS as amended by Protocols Nos. 11 and 141 Rome, 4.X1. 1950 The governments signatory hereto, being members of the Council of Europe, Considering the Universal Declaration of Human Rights proclaimed by the General Assembly of the United Nations on loth December 1948; Considering that this Declaration aims at securing the universal and effective recog nition and observance of the Rights therein declared; Considering that the aim of the Council of Europe is the achievement of greater unity between its members and that one of the methods by which that aim is to be pursued is the maintenance and further realisation of human rights and fundamen tal freedoms; Reaffirming their profound belief in those fundamental freedoms which are the foundation of justice and peace in the world and are best maintained on the one hand by an effective political democracy and on the other by a common under standing and observance of the human rights upon which they depend; 1 This document reproduces an unofficial consolidated version of the Convention, as it will look once Protocol No. 14 amending the control system of the Convention (CETS No. 194), which was opened for signature on 13 May 2004, has entered into force. The original text of the Convention of 4 November 1950 (ETS No. 5) had previously been amended according to the provisions of Protocol No. 3 (ETS No. 45), which entered into force on 21 September 1970, of Protocol No. 5 (ETS No. 55), which entered into force on 20 December 1971 and of Protocol No. 8 (ETS No. 118), which entered into force on 1 January 1990, and comprised also the text of Protocol No. 2 (ETS No. 44) which, in accordance with Article 5, paragraph 3 thereof, had been an integral part of the Convention since its entry into force on 21 September 1970. All provisions which had been amended or added by these protocols were replaced by Protocol No. 11 (ETS No. 155), which entered into force on 1 November 1998. On that date, Protocol No. 9 (ETS No. 140), which had entered into force on 1 October 1994, was repealed and Pro tocol No. 10 (ETS No. 146) lost its purpose. The current state of signatures and ratifications of the Convention and its protocols is available at http://conventions.coe.int/. 9 Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

Being resolved, as the governments of European countries which are like-minded and have a common heritage of political traditions, ideals, freedom and the rule of law, to take the first steps for the collective enforcement of certain of the rights stated in the Universal Declaration, Have agreed as follows: ARTICLE l 1 Obligation to respect human rights The High Contracting Parties shall secure to everyone within their jurisdiction the rights and freedoms defined in Section I of this Convention. SECTION I 1 RIGHTS AND FREEDOMS ARTICLE 2' Right to life 1 Everyone's right to life shall be protected by law. No one shall be deprived of his life intentionally save in the execution of a sentence of a court following his conviction of a crime for which this penalty is provided by law. 2 Deprivation of life shall not be regarded as inflicted in contravention of this article when it results from the use of force which is no more than absolutely necessary: a b c in defence of any person from unlawful violence; in order to effect a lawful arrest or to prevent the escape of a person lawfully detained; in action lawfully taken for the purpose of quelling a riot or insurrection. ARTICLE 3 1 Prohibition of torture No one shall be subjected to torture or to inhuman or degrading treatment or pun ishment. ARTICLE 4 1 Prohibition of slavery and forced labour 1 No one shall be held in slavery or servitude. 1. Heading added according to the provisions of Protocol No. 11 (ETS No. 155).

2 3 No one shall be required to perform forced or compulsory labour. For the purpose of this article the term "forced or compulsory labour" shall not include: a b c d any work required to be done in the ordinary course of detention imposed according to the provisions of Article 5 of this Convention or during conditional release from such detention; any service of a military character or, in case of conscientious objectors in countries where they are recognised, service exacted instead of com pulsory military service; any service exacted in case of an emergency or calamiry threatening the life or well-being of the community; any work or service which forms part of normal civic obligations. ARTICLE 5 1 1 Everyone has the right to liberty and security of person. No one shall be de prived of his liberty save in the following cases and in accordance with a procedure prescribed by law: a b c d e the lawful detention of a person after conviction by a competent court; the lawful arrest or detention of a person for non-compliance with the lawful order of a court or in order to secure the fulfilment of any obliga tion prescribed by law; Right to liberty and security the lawful arrest or detention of a person effected for the purpose of bringing him before the competent legal authority on reasonable suspi cion of håving committed an offence or when it is reasonably considered necessary to prevent his committing an offence or fleeing after håving done so; the detention of a minor by lawful order for the purpose of educational supervision or his lawful detention for the purpose of bringing him before the competent legal authority; the lawful detention of persons for the prevention of the spreading of infectious diseases, of persons of unsound mind, alcoholics or drug addicts or vagrants; / the lawful arrest or detention of a person to prevent his effecting an unauthorised entry into the country or of a person against whom action is being taken with a view to deportation or extradition. 1. Heading added according to the provisions of Protocol No. 11 (ETS No. 155).

2 Everyone who is arrested shall be informed promptly, in a language which he understands, of the reasons for his arrest and of any charge against him. 3 Everyone arrested or detained in accordance with the provisions of paragraph 1 x of this article shall be brought promptly before a judge or other officer au thorised by law to exercise judicial power and shall be entitled to trial within a reasonable time or to release pending trial. Release may be conditioned by guarantees to appear for trial. 4 Everyone who is deprived of his liberty by arrest or detention shall be entitled to take proceedings by which the lawfulness of his detention shall be decided speedily by a court and his release ordered if the detention is not lawful. 5 Everyone who has been the victim of arrest or detention in contravention of the provisions of this article shall have an enforceable right to compensation. ARTICLE 6> Right to a fair trial 1 In the determination of his civil rights and obligations or of any criminal charge against him, everyone is entitled to a fair and public hearing within a reasonable time by an independent and impartial tribunal established by law. Judgment shall be pronounced publicly but the press and public may be ex cluded from all or part of the trial in the interests of morals, public order or national security in a democratic society, where the interests of juveniles or the protection of the private life of the parties so require, or to the extent strictly necessary in the opinion of the court in special circumstances where publicity would prejudice the interests of justice. 2 Everyone charged with a criminal offence shall be presumed innocent until proved guilty according to law. 3 Everyone charged with a criminal offence has the following minimum rights: a b c d to be informed promptly, in a language which he understands and in detail, of the nature and cause of the accusation against him; to have adequate time and facilities for the preparation of his defence; to defend himself in person or through legal assistance of his own choos ing or, if he has not sufficient means to pay for legal assistance, to be given it free when the interests of justice so require; to examine or have examined witnesses against him and to obtain the attendance and examination of witnesses on his behalf under the same conditions as witnesses against him; 1. Heading added according to the provisions of Protocol No. 11 (ETS No. 155).

* e to have the free assistance of an interpreter if he cannot understand or speak the language used in court. ARTICLE V No punishment without law 1 No one shall be held guilty of any criminal offence on account of any act or omission which did not constitute a criminal offence under national or inter national law at the time when it was committed. Nor shall a heavier penalty be imposed than the one that was applicable at the time the criminal offence was committed. 2 This article shall not prejudice the trial and punishment of any person for any act or omission which, at the time when it was committed, was criminal ac cording to the general principles of law recognised by civilised nations. ARTICLE 8 1 Right to respect for private and family life 1 Everyone has the right to respect for his private and family life, his home and his correspondence. 2 There shall be no interference by a public authority with the exercise of this right except such as is in accordance with the law and is necessary in a demo cratic society in the interests of national security, public safety or the economic well-being of the country, for the prevention of disorder or crime, for the pro tection of health or morals, or for the protection of the rights and freedoms of others. ARTICLE 9 1 Freedom of thought, conscience and religion 1 Everyone has the right to freedom of thought, conscience and religion; this right includes freedom to change his religion or belief and freedom, either alone or in community with others and in public or private, to manifest his re ligion or belief, in worship, teaching, practice and observance. 2 Freedom to manifest one's religion or beliefs shall be subject only to such lim itations as are prescribed by law and are necessary in a democratic society in the interests of public safety, for the protection of public order, health or morals, or for the protection of the rights and freedoms of others. 1. Heading added according to the provisions of Protocol No. 11 (ETS No. 155).

ARTICLE IO 1 Freedom of expression 1 Everyone has the right to freedom of expression. This right shall include freedom to hold opinions and to receive and impart information and ideas without interference by public authority and regardless of frontiers. This article shall not prevent States from requiring the licensing of broadcasting, television or cinema enterprises. 2 The exercise of these freedoms, since it carries with it duties and responsibili ties, may be subject to such formalities, conditions, restrictions or penalties as are prescribed by law and are necessary in a democratic society, in the interests of national security territorial integrity or public safety, for the prevention of disorder or crime, for the protection of health or morals, for the protection of the reputation or rights of others, for preventing the disclosure of information received in confidence, or for maintaining the authority and impartiality of the judiciary. ARTICLE 11 1 Freedom of assembly and association 1 Everyone has the right to freedom of peaceful assembly and to freedom of as sociation with others, including the right to form and to join trade unions for the protection of his interests. 2 No restrictions shall be placed on the exercise of these rights other than such as are prescribed by law and are necessary in a democratic society in the interests of national security or public safety, for the prevention of disorder or crime, for the protection of health or morals or for the protection of the rights and freedoms of others. This article shall not prevent the imposition of lawful re strictions on the exercise of these rights by members of the armed forces, of the police or of the administration of the State. ARTICLE 12 1 Right to marry Men and women of marriageable age have the right to marry and to found a family, according to the national laws governing the exercise of this right. 1. Heading added according to the provisions of Protocol No. 11 (ETS No. 155).

ARTICLE 13' Right to an effective remedy Everyone whose rights and freedoms as set forth in this Convention are violated shall have an effective remedy before a national authority notwithstanding that the violation has been committed by persons acting in an official capacity. ARTICLE 14 1 Prohibition of discrimination The enjoyment of the rights and freedoms set forth in this Convention shall be secured without discrimination on any ground such as sex, race, colour, language, religion, political or other opinion, national or social origin, association with a national minority, property, birth or other status. ARTICLE 15 1 Derogation in time of emergency 1 In time of war or other public emergency threatening the life of the nation any High Contracting Party may take measures derogating from its obligations under this Convention to the extent strictly required by the exigencies of the sit uation, provided that such measures are not inconsistent with its other obliga tions under international law. 2 No derogation from Article 2, except in respect of deaths resulting from lawful acts of war, or from Articles 3, 4 (paragraph 1) and 7 shall be made under this provision. 3 Any High Contracting Party availing itself of this right of derogation shall keep the Secretary General of the Council of Europe fully informed of the measures which it has taken and the reasons therefor. It shall also inform the Secretary General of the Council of Europe when such measures have ceased to operate and the provisions of the Convention are again being fully executed. ARTICLE 16 1 Restrictions on political activity of aliens Nothing in Articles 10, 11 and 14 shall be regarded as preventing the High Contract ing Parties from imposing restrictions on the political activity of aliens. 1. Heading added according to the provisions of Protocol No. 11 (ETS No. 155).

ARTICLE 17' Prohibition of abuse of rights Nothing in this Convention may be interpreted as implying for any State, group or person any right to engage in any activity or perform any act aimed at the destruc tion of any of the rights and freedoms set forth herein or at their limitation to a greater extent than is provided for in the Convention. ARTICLE 18 1 Limitation on use of restrictions on rights The restrictions permitted under this Convention to the said rights and freedoms shall not be applied for any purpose other than those for which they have been pre scribed. SECTION II 2 EUROPEAN COURT OF HUMAN RIGHTS ARTICLE 19 Establishment of the Court To ensure the observance of the engagements undertaken by the High Contracting Parties in the Convention and the Protocols thereto, there shall be set up a Euro pean Court of Human Rights, hereinafter referred to as "the Court". It shall function on a permanent basis. ARTICLE 20 Number of judges The Court shall consist of a number of judges equal to that of the High Contracting Parties. ARTICLE 21 Criteria for office 1 The judges shall be of high moral character and must either possess the quali fications required for appointment to high judicial office or be jurisconsults of recognised competence. 2 The judges shall sit on the Court in their individual capacity. 1. Heading added according to the provisions of Protocol No. 11 (ETS No. 155). 2. New Section II according to the provisions of Protocol No. 11 (ETS No. 155).