Samvirkeforetak Overgang fra BA til SA Samvirkeloven og revidering av vedtekter 1

Om Norges Vel Ideell og uavhengig Medlemsorganisasjon Hovedkontor utenfor Oslo Lokalkontor Bergen og Levanger Landkontor Tanzania og stedlig representant i Makedonia 37 ansatte H.M. Dronning Sonja er Norges Vels høye beskytter Ideell og uavhengig Medlemsorganisasj on Hovedkontor utenfor Oslo Lokalkontor Bergen og Levanger Landkontor Tanzania og stedlig 2 representant i

Vår visjon: Livskraftige lokalsamfunn Fremtidsrettet rådgivning innen natur- og kulturbasert næringsutvikling Forretningsidé: Gjennom bærekraftige prosjekter bidrar vi til verdiskaping i lokalsamfunn Fremtidsrettet rådgivning innen natur- og kulturbasert næringsutvikling Forretningsidé: Gjennom bærekraftige prosjekter bidrar vi til Øygarden Visningssenter for verdiskaping akvakultur i 3 lokalsamfunn

Norges Vel og samvirke 1854: Rausjødalen samvirkemeieri 1910: Etablering av Samvirkeutvalget 1978: U-hjelpsarbeid, samvirke 1981: Samarbeid med ICA, Vest-Afrika 1984: Undervisningsopplegg, samvirke 1987: Samvirke på nye områder, barnehager 1997: Bygdeservice 1999: Deltok i lovarbeid 2008: Utviklingsprosjekt på Balkan 4

Selskapsformer Enkeltperson foretak ANS/DA AS NUF Samvirke Personlig ansvar Ja Ja Nei Nei Nei Egen lov om selskapsformen Antall deltakere En To eller flere Registrerings kostnad Eierskap og stemmegivning Fordeling av overskudd Nei Ja Ja Nei Ja En eller flere En eller flere Styres av eierselskap 5 To eller flere 2 193,- 2 193,- 5 485,- 2 193,- 5 485,- En eier Etter andel Etter Antall aksjer Etter andel Etter antall aksjer Styres av eierselskap En eier en stemme Etter bruk

Ny lov om samvirkeforetak Loven gjeldende fra 1. januar 2008 Det er gitt en fem års overgangsperiode for å tilpasse seg loven. Innen 1. januar 2013 må alle samvirker ha gått fra BA til SA. Det er lagt stor vekt på vedtektsfrihet i loven slik at den kan tilpasses mange. Loven finner du på www.lovdata.no Ingen lov om samvirker tidligere bortsett fra for borettslag, boligbyggelag og gjensidige forsikringsselskap. Samvirkene har utviklet seg etter ulovfestet rett, rettspraksis, juridisk teori og samvirkeprinsippene. 6

Hvorfor ny samvirkelov Samfunnsmessig behov for organisasjonsformer som fremmer aktiv brukerdeltakelse. Mangelen på tidligere lov hemmet bruken av samvirkeformen Rettsavklaringer, styrket vern av kreditorer mm 7

8

Litt om samvirke Foretaksform med krav om to eller flere deltakere. Begrenset ansvar Hovedmålet til et samvirke er å fremme medlemmenes økonomiske interesser som etterspørrere eller tilbydere av varer og tjenester. Det er bruken som skal gi avkastning. Overskuddsfordeling etter samhandel. Åpent og frivillig medlemskap, men det kan stilles betingelser ved medlemskap dersom saklig grunn for det. 9

Er deres virksomhet et samvirke? 10

Definisjon av samvirke Samvirkeloven 1 «Med samvirkeforetak er meint ei samanslutning som har til hovudformål å fremje dei økonomiske interessene til medlemmane gjennom deira deltaking i verksemda som avtakarar, leverandørar eller på annan liknande måte, og der 1. avkastinga, bortsett frå ei normal forrenting av innskoten kapital, anten blir ståande i verksemda eller fordelt mellom medlemmane på grunnlag av deira andel i omsetninga med samanslutninga, og 2.ikkje nokon av medlemmane har personleg ansvar for skyldnadene til samanslutninga, udelt eller for delar som til saman utgjer dei samla skyldnadene. Fem kriterier må oppfylles for at det kan kalles et samvirke. Sammenslutning. To eller flere personer må utøve en aktivitet rettet mot et felles mål. Den må ha et visst omfang og en viss varighet. Det må være et klart formål Omsetningskriteriet Fordelingskriteriet Begrenset deltakeransvar 11

Fem kriterier må oppfylles for å kalle det samvirke 1) Krav om at det er en sammenslutning. To eller flere personer må utøve en aktivitet rettet mot et felles mål. Den må ha et visst omfang og en viss varighet. Rene samarbeidsavtaler er ikke sammenslutning. «Med samvirkeforetak er meint ei samanslutning som har til hovudformål å fremje dei økonomiske interessene til medlemmane gjennom deira deltaking i verksemda som avtakarar, leverandørar eller på annan liknande måte, og der 1. avkastinga, bortsett frå ei normal forrenting av innskoten kapital, anten blir ståande i verksemda eller fordelt mellom medlemmane på grunnlag av deira andel i omsetninga med samanslutninga, og 2.ikkje nokon av medlemmane har personleg ansvar for skyldnadene til samanslutninga, udelt eller for delar som til saman utgjer dei samla skyldnadene.» 12

Fem kriterier må oppfylles for å kalle det samvirke 2) Det må være et klart formål «Med samvirkeforetak er meint ei samanslutning som har til hovudformål å fremje dei økonomiske interessene til medlemmane gjennom deira deltaking i verksemda som avtakarar, leverandørar eller på annan liknande måte, og der 1. avkastinga, bortsett frå ei normal forrenting av innskoten kapital, anten blir ståande i verksemda eller fordelt mellom medlemmane på grunnlag av deira andel i omsetninga med samanslutninga, og 2.ikkje nokon av medlemmane har personleg ansvar for skyldnadene til samanslutninga, udelt eller for delar som til saman utgjer dei samla skyldnadene.» 13

Fem kriterier må oppfylles for å kalle det samvirke 3) Omsetningskriteriet «Med samvirkeforetak er meint ei samanslutning som har til hovudformål å fremje dei økonomiske interessene til medlemmane gjennom deira deltaking i verksemda som avtakarar, leverandørar eller på annan liknande måte, og der 1. avkastinga, bortsett frå ei normal forrenting av innskoten kapital, anten blir ståande i verksemda eller fordelt mellom medlemmane på grunnlag av deira andel i omsetninga med samanslutninga, og 2.ikkje nokon av medlemmane har personleg ansvar for skyldnadene til samanslutninga, udelt eller for delar som til saman utgjer dei samla skyldnadene.» 14

Fem kriterier må oppfylles for å kalle det samvirke 4) Fordelingskriteriet «Med samvirkeforetak er meint ei samanslutning som har til hovudformål å fremje dei økonomiske interessene til medlemmane gjennom deira deltaking i verksemda som avtakarar, leverandørar eller på annan liknande måte, og der 1. avkastinga, bortsett frå ei normal forrenting av innskoten kapital, anten blir ståande i verksemda eller fordelt mellom medlemmane på grunnlag av deira andel i omsetninga med samanslutninga, og 2.ikkje nokon av medlemmane har personleg ansvar for skyldnadene til samanslutninga, udelt eller for delar som til saman utgjer dei samla skyldnadene.» 15

Fem kriterier må oppfylles for å kalle det samvirke 5) Begrenset ansvar «Med samvirkeforetak er meint ei samanslutning som har til hovudformål å fremje dei økonomiske interessene til medlemmane gjennom deira deltaking i verksemda som avtakarar, leverandørar eller på annan liknande måte, og der 1. avkastinga, bortsett frå ei normal forrenting av innskoten kapital, anten blir ståande i verksemda eller fordelt mellom medlemmane på grunnlag av deira andel i omsetninga med samanslutninga, og 2.ikkje nokon av medlemmane har personleg ansvar for skyldnadene til samanslutninga, udelt eller for delar som til saman utgjer dei samla skyldnadene.» 16

Samvirkeprinsippene 1. Frivillig og åpent medlemskap 2. Demokratisk medlemskontroll 3. Medlemmets økonomiske deltakelse 4. Selvstyre og uavhengighet 5. Utdannelse, opplæring og informasjon 6. Samvirke mellom samvirker 7. Samfunnsansvar 17

Forening En forening er en selveiende sammenslutning av medlemmer Deltakerne har ikke eiendomsrett til sammenslutningens formue. Dersom de har det er det SA. For eksempel gjennom rett til andel av overskudd. Ikke eiere, men medlemmer. Fremme ett eller flere bestemte formål av humanitær, sosial eller lignende art. 18

Demokrati og medbestemmelse En selskapsform som er åpen for alle og alle stemmer teller likt. Aksjeselskap stemmer etter antall aksjer. En organisasjonsform som stimulerer til medlemmenes aktive økonomiske deltakelse. 19

Hvorfor samvirke? Redusere markedsførings og transaksjonskostnader og forenkle administrative rutiner. Flere tilbydere kan stå samlet utad som en aktør overfor kjøperne. Dette kan forenkle anbudsprosesser og kjøpsbeslutning hos kjøperen. Den enkelte tilbyder kan fokusere på sin kjernevirksomhet. Mange av de administrative rutinene kan koordineres av en person. Et samvirke vil også fungere som faglig nettverk i tillegg til et forretningsmessig nettverk. Kjent foretaksform med brukerstyring Detaljerte spilleregler i form av egen lov Enkelt å etablere Enkelt å ta inn nye eiere 20

Når passer samvirke bruken og nytten av foretakets virksomhet er viktigere enn avkastning på innskutt kapital. Der oppgaver eller behov best kan løses gjennom samarbeid fordelingen av overskudd skjer etter omfanget av den enkeltes samhandling med foretaket verdien av kjøp eller salg, antall arbeidede timer, osv. og ikke etter størrelsen på innskutt kapital. medlemmene skal delta aktivt i virksomheten, som leverandører, avtakere, eller på annen liknende måte. medlemmene i utgangspunktet skal ha like mye å si, det vil si ett medlem en stemme. den enkelte skal ha et begrenset økonomisk ansvar, dvs. ikke ansvar for foretakets samlede forpliktelser, men bare for verdien av et eventuelt eget andelsinnskudd. en ønsker en foretaksform som er enkel og fleksibel når det gjelder krav til egenkapital, regnskaps- og revisjonsplikt når virksomhetens omfang er liten. 21

Tilpasning av vedtekter i henhold til samvirkelovens 10 1. Navn på foretaket pluss forkortelsen SA (Alternativt skrive samvirkeforetak fullt ut). 2. I hvilken kommune foretaket skal ha forretningskontor. 3. Hvilken virksomhet skal foretaket drive. 4. Størrelsen på eventuelle andelsinnskudd, om de skal forrentes, og om de skal betales tilbake ved utmelding. 5. Hvorvidt det skal betales medlemskontingent 6. Hvordan årsoverskuddet skal disponeres jf 26 7. Tallet på, eller det laveste og høyeste tallet på styremedlemmene 8. Hvilke saker som skal opp på det ordinære årsmøtet 9. Hvordan nettoformuen skal fordeles ved oppløsning 22

Hvilken virksomhet skal foretaket drive - formål Viktig med klart formål som alle er forent om. Gir også et klart signal utad om hva foretaket driver med. Formålet må være i henhold til kriteriene for hva et samvirke er. Det må gå klart frem at det er et samvirkeforetak. Brønnøysundregistrene sjekker dette ved registering. Det holder for eksempel ikke bare å skrive at formålet er å drive barnehage. Det bør heller stå at foretaket tilbyr barnehagetjenester til foretakets medlemmer. Det kan være et poeng å ikke gjøre formålsparagrafen så snever at en framtidig utvikling av virksomheten krever vedtektsendring. 23

Andelsinnskudd Det er ikke krav om andelsinnskudd. Dette må vurderes ut i fra behovet for egenkapital. Årsmøtet kan beslutte om andelsinnskuddet skal forrentes. Renten kan ikke være høyere enn tre prosentpoeng over renten på statsobligasjoner med 5 års løpetid. Ved utmelding har medlemmet krav på å få utbetalt andelsinnskuddet så lenge vedtektene ikke sier noe annet. Renter på andelsinnskuddet har medlemmet bare krav på dersom vedtektene sier at andelsinnskuddet skal forrentes. 24

Disponering av årsoverskudd Vedtektene fastsetter om årsoverskuddet skal brukes til ; Etterbetaling Etterbetalingsfond Medlemskapitalkonti Forrentning av andelsinnskudd og medlemskapitalkonti Beslutning om anvendelse av årsoverskuddet treffes av årsmøtet etter forslag fra styret. Årsmøte kan ikke beslutte å anvende et høyere beløp enn det styret foreslår, men bestemme anvendelsen innenfor ovennevnte rammer. 25

Disponering av årsoverskudd etterbetaling 27 Etterbetaling basert på omsetning med foretaket. OBS! ikke basert på andelene. Etterbetaling kan gjøres av den delen av årsoverskuddet som står igjen etter at det er gjort fradrag for udekket underskudd og avsetninger til eventuelle fond. 26

Disponering av årsoverskudd etterbetalingsfond 28 Når det er fastsatt i vedtektene kan årsmøte etter 27 3. ledd bestemme om årsoverskuddet helt eller delvis skal avsettes til etterbetalingsfond. Årsmøte kan vedta at hele eller deler av etterbetalingsfondet skal utdeles til medlemmene. Dette skjer også på grunnlag av omsetning med foretaket i en periode som er fastsatt av vedtektene. Perioden kan ikke være kortere enn ett år. Årsmøte kan også bestemme om hele eller deler av etterbetalingsfondet skal avsettes til medlemskapitalkonti. 27

Disponering av årsoverskudd medlemskapitalkonti 29 Når det er fastsatt i vedtektene kan årsmøte vedta at årsoverskuddet som kan deles ut helt eller delvis kan settes av til konti i medlemmenes navn på grunnlag av deres omsetning med foretaket. Årsmøte kan vedta at hele eller deler av innestående på medlemskapitalkonti skal deles ut til medlemmene. Ved opphør av medlemskapet har et medlem krav på å få utbetalt innestående på medlemskapitalkonti. Medlemskapitalkonti er en form for individuell egenkapital. Det er en individuell egenkapital på samme måte som andelsinnskudd. Hensikten er å styrke eierfølelsen. 28

Etterbetalingsfond og medlemskapitalkonti Instrumenter som skal motvirke at medlemmene føler seg tvunget til å ta ut årsoverskuddet. Ved hjelp av dette unngår man at årsoverskuddet deles ut «forhastet» eller ut i fra kortsiktige perspektiv. Gir mer fleksibel økonomiforvaltning. 29

Utmeldingsfrist, daglig leder og medlemsregister Vedtektene kan fastsette en utmeldingsfrist. Denne kan ikke være lengre enn 3 måneder. Mange samvirker i dag har en lengre frist enn dette. Foretaket skal ha daglig leder dersom vedtektene ikke sier noe annet. Dvs dersom man ikke skal ha daglig leder må dette vedtektsfestes. Samvirkelovens 18 stiller krav til at foretaket skal ha et medlemsregister og hva det skal inneholde. 30

Årsmøte Vedtektene bestemmer hva som skal opp på det ordinære årsmøtet. I foretak med regnskapsplikt etter regnskapsloven skal årsmøte godkjenne årsregnskap, årsmelding og disponering av årsoverskudd. 31

Dato for når vedtektene ble endret. Oppdaterte vedtekter legges ved

For foretak med mer enn 1000 medlemmer er det krav om representasjon fra begge kjønn. Samvirkelovens 69

I felt 26 bør man skrive at overgangen gjelder fra BA til SA

Kostnader ved registering Gratis for samvirkeforetak som er registrert i Foretaksregisteret Foretak som ikke er registrert eller foretak som bare er registrert i Enhetsregisteret 6 580,- kr papir og 5 485,- elektronisk. 37

Hva må være med? Stiftelsesdokument (trengs ikke dersom reg i Foretaksregisteret) Vedtekter Kopi av underskrevet protokoll fra årsmøte som viser vedtak om endring av vedtektene Kopi av underskrevet protokoll fra årsmøte som viser valg av det meldte styre Villighetserklæring fra styremedlemmer som ikke skriver under på skjemaet Villighetserklæring fra ekstern regnskapsfører og revisor (nyregistrering) Åpningsbalanse ved tingsinnskudd (nyregistrering) Bekreftelse fra revisor eller finansinstitusjon på innbetaling av innskuddskapital (nyregistrering) 38

Hvor kan jeg finne mer informasjon? Samvirkesenteret www.samvirke.org Norges Vel www.norgesvel.no Brønnøysundregistrene www.brreg.no Lovdata www.lovdata.no 39

40

41

mats.olsen@norgesvel.no 95 72 86 88 42