Musikkutstyrsordningens innspill til Kulturutredningen 2014 15. november 2012 Oppsummering: Kulturutredningen 2014 er satt ned av Regjeringen for å utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk etter 2005, og gi en vurdering av de viktigste utfordringene kulturpolitikken står foran i årene som kommer. Musikkutstyrsordningen ønsker å peke på viktigheten av å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår og kompetanseheving innenfor kulturnæringen. I tillegg til artistene selv er bookingselskaper, management, promoselskaper, plateselskaper, konsertarrangører og spillesteder alle vesentlige aktører for at norsk kulturliv, kulturnæring og eksport skal blomstre. Musikkutstyrsordningen ønsker særlig å peke på behovet for en fortsatt og prioritert satsning på rytmisk musikk, herunder behovet for en fortsatt og prioritert satsing på teknisk infrastruktur for rytmisk musikk. Hvorfor er tilskudd til teknisk infrastruktur viktig: Det er et grunnleggende behov og allment nyttig tiltak innen et relativt fragmentert felt Det gir svært høy kulturaktivitet per krone Det er en investering som er økonomisk lønnsom for det offentlige Det er et godt virkemiddel for å nå kulturlovens mål om tilgang til gode kulturopplevelser for alle Det gir musikere og teknikere gode arbeidsforhold og publikum gode musikkopplevelser Bidrar til vekst og lønnsomhet innen kulturnæringen 1
Om Musikkutstyrsordningen Musikkutstyrsordningen (MUO) er den nasjonale tilskuddsordningen for teknisk utstyr, akustikk og lokaler. MUOs formål er å sikre gode tekniske vilkår for øving og fremføring av rytmisk musikk over hele landet. MUOs tilskuddsområde deles inn i tre hovedkategorier; teknisk utstyr, akustikk og lokaler. Siden opprettelsen av MUO i 2009 har flere hundre øvingsanlegg, øvingsfellesskap, storband og spellemannslag mottatt tilskudd til øvingsutstyr. Scener over hele landet har mottatt tilskudd til fremføringsutstyr. MUO har gitt tilskudd til ca. 140 musikkbinger fordelt på alle landets fylker, samt tilskudd til bygging og utbedring av øvingslokaler. Kulturpolitiske utfordringer i årene som kommer Kulturutredningen 2014 er satt ned av Regjeringen for å utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk etter 2005, og gi en vurdering av de viktigste utfordringene kulturpolitikken står foran i årene som kommer. Politisk satsing på norsk rytmisk musikk Sentralt i kulturpolitikken etter 2005 er Kulturløftet I og Kulturløftet II. Satsing på norsk musikk er et særskilt punkt i begge kulturløftene. Musikkutstyrsordningen ønsker å peke på behovet for en fortsatt og prioritert satsning på rytmisk musikk Vi ønsker å peke på viktigheten av å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår og kompetanseheving innenfor kulturnæringen. I tillegg til artistene selv er bookingselskaper, management, promoselskaper, plateselskaper, konsertarrangører og spillesteder vesentlige aktører for at norsk kulturliv, kulturnæring og eksport skal blomstre. Vi vil særlig påpeke behovet for en fortsatt og prioritert satsing på teknisk infrastruktur for rytmisk musikk utenfor de store institusjonene. Hva er teknisk infrastruktur: Teknisk infrastruktur i rytmisk musikk er større eller mindre lyd- og lysanlegg til konsertscener, det er sanganlegg, gitar- og bassforsterkere, keyboard og trommer til øving, det er miksere, kabler og mikrofoner. All rytmisk musikk er avhengig av teknisk infrastruktur. I tillegg er det tilrettelegging av fasiliteter som musikkbinger og bygging av øvingsrom samt tilrettelegging av akustiske forhold. Til sammen legger dette til rette for gode forhold for øving og fremføring av rytmisk musikk i hele landet og gode musikkopplevelser hver dag. 2
Argumentene for politisk satsning på teknisk infrastruktur innenfor rytmisk musikk er mange: Det er et grunnleggende behov og allment nyttig tiltak innen et relativt fragmentert felt Rytmisk musikk trenger nesten uten unntak forsterkning, altså er man helt avhengig av teknisk utstyr for å få til aktivitet overhodet både når det gjelder øving og fremføring. Få konsertarrangører/spillesteder har økonomiske muskler til å investere i teknisk infrastruktur uten hjelp av tilskudd. Innleie av fremføringsutstyr/teknisk infrastruktur er kostnadskrevende for konsertarrangører/spillesteder og setter store krav til inntjening. Innleiekost oppgis av konsertarrangører/spillesteder å være den største hindringen for aktivitet. Det rytmiske feltet er i stor grad fragmentert og uorganisert i sin natur. Dette er ikke negativt i seg selv, men det gjør det vanskelig å treffe feltet med allmenne tiltak. Tilskudd til teknisk infrastruktur er ett av få slike allment nyttige tiltak. Det gir svært høy kulturaktivitet per krone I 2011 ønsket vi å undersøke hvilke resultater det offentliges investeringer via MUOs tildelinger til teknisk infrastruktur skapte. Undersøkelsen gjaldt tilskudd tildelt i 2011 og resultatene viste at investeringer i teknisk infrastruktur legger grunnlaget for svært høy aktivitet i mange år fremover. Nøkkeltall 2011: Tildelt tilskudd i 2011: Totalt tildelt tilskudd i 2011: 27,1 millioner. Fremføringsanlegg: 11,4 millioner. Øvingsutstyr: 2,7 millioner. Bygging og rehabilitering av øvingsanlegg og akustiske tiltak: 10,3 millioner. Musikkbinger: 2,8 millioner. Rapportert samlet aktivitet fra tilskuddsmottakere i 2011: Over 4200 kulturarrangementer, hvorav over 2500 konserter. Over 4000 øvingstimer. Over 400.000 solgte billetter. Over 50 nye øvingsrom gir øvingsfasiliteter til over 150 band. Tildelt utstyr i 2011 vil i løpet av utstyrets levetid bidra til: 30-50.000 kulturarrangementer, hvorav ca. 25.000 konserter. 3-4 millioner solgte billetter. 30-40.000 øvingstimer. 3
Det er en investering som er økonomisk lønnsom for det offentlige I løpet av utstyrets levetid gir tilskuddene fra 2011 en billettstøtte på under 3,- pr billett. Denne investeringen skaper igjen store inntekter til staten i form av arbeidsplasser, skatter og avgifter og andre ringvirkninger. Det er et godt virkemiddel for å nå kulturlovens mål om gode kulturopplevelser til alle Kulturloven gir alle en rett til å delta i og oppleve et bredt spekter av kultur. Teknisk infrastruktur et viktig virkemiddel for å nå denne målsetningen på det rytmiske feltet. Musikkutstyrsordningen forvalter fellesskapets midler og har en sterk bevissthet rundt bredde både når det kommer til geografisk spredning på tilskuddene, spredningen innenfor det rytmiske musikkfeltet og et inkluderende mangfold blant tilskuddsmottakerne. Tilskudd til teknisk infrastruktur kommer mangfoldet til gode, bredde og elite av utøvere, amatører og profesjonelle, rekruttering og videreutdanning, unge og gamle fra Lindesnes til Karasjok, og det skaper mer norsk musikk, flere konserter og bedre og flere publikumsopplevelser i Norge. MUOs visjon er gode musikkopplevelser for alle hver dag i hele landet. Sjangerbredde Tildelingskriteriene er klart avgrenset og tydelig definert samtidig som tiltakene ikke vil vurderes kunstnerisk i forhold til innhold og uttrykk. Musikkutstyrsordningen er en sjangeråpen tilskuddsordning som ikke vurderer søknadene ut ifra kunstneriske kriterier. Gode øvings- og fremføringsmuligheter legger til rette for et mangfold av kulturaktiviteter. Rock, pop, jazz, verdensmusikk, folkemusikk, elektronika og side- og undersjangre av disse er avhengig av teknisk infrastruktur. Rytmisk musikk er et kulturelt uttrykk som svært mange interesserer seg for. Musikk følger mennesker gjennom hele livsløpet, fra småbarn til pensjonist, gir gode musikkopplevelser og skaper glede for publikum, for hobbymusikeren og for den profesjonelle musikeren. Å legge til rette for gode øvingsforhold støtter opp under øvingsfellesskapene og gode forhold for fremføring støtter opp rundt bluesklubber, jazzscener og rockestedene rundt omkring i hele landet. 4
Rytmisk musikk som kulturuttrykk når et stort publikum fra hiphopkonserter på ungsdomshus i Bodø til bluesklubb i Fredrikstad, fra jazz i Varanger til bandøving i Sykkylven. Tilskudd til infrastruktur støtter opp uorganisert aktivitet og de frivillige ildsjelene. By og bygd Selv om kulturloven har som formål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk, begrenses ofte kulturaktivitet i praksis av en stram kommuneøkonomi. Et nasjonalt organ som tildeler tilskudd til rytmisk musikk i hele landet gjør at den enkelte kommunes økonomi ikke er avgjørende for om et prosjekt vil kunne gjennomføres. Vår erfaring er at musikkbingene er et effektivt tiltak i forhold til å skape aktivitet i distriktene. Vi har p.t. tildelt tilskudd til ca. 140 musikkbinger og svært mange av disse har gått til små og mellomstore kommuner Tilskudd til mindre fremføringsanlegg til mindre distriktsscener er etter vår erfaring også svært viktig for å skape kulturaktivitet i lokalmiljøene. For mange distriktsscener vil innleie av teknisk utstyr være uaktuelt, ikke bare økonomisk, men også rent praktisk. Det er gjerne langt til nærmeste utstyrsleverandør. Mangfold Ved å tilrettelegge for gode tekniske vilkår og tilgang på gode lokaler skapes tilgang til gode musikkopplevelser for et bredt mangfoldig kulturliv, gjennom hele livsløpet fra barn til pensjonist, for bredde og elite, uavhengig av kjønn, etniske bakgrunn, religion, alder, geografi og grad av fysisk og psykisk funksjonsevne. Det gir musikere og teknikere gode arbeidsforhold og publikum gode musikkopplevelser Spillesteder er i tillegg til å være kulturarenaer også arbeidsplasser for bl.a. musikere og teknikere. I likhet med andre arbeidsplasser bør også spillesteder tilrettelegges for gode lydforhold gjennom akustiske tiltak og lydisolering, og med gode og nødvendige arbeidsredskaper som godt teknisk utstyr. Disse forholdene er også svært viktige for å gi publikum gode musikkopplevelser. Dette gir MUO tilskudd til. 5
Det har de senere årene blitt bygget mange kulturhus i hele Norge. Musikkutstyrsordningen har de siste årene merket økt press fra kulturhus som enten mangler utstyr eller som har et reinvesteringsbehov. Kulturhusenes reinvesteringsbehov er ikke sikret av noen offentlig instans og levetid på teknisk utstyr er maksimalt ti år ved flittig bruk. Musikkutstyrsordningen ønsker derfor å gjøre utvalget oppmerksom på at kulturskolenes behov for reinvestering av teknisk utstyr kommer til å bli omfattende i årene som kommer. Kompetansefokus Til slutt ønsker vi å peke på viktigheten av en fortsatt satsning på kompetanseheving på alle områder i kulturlivet, samt viktigheten av samarbeid, dialog og erfaringsutveksling. MUOs samfunnsoppdrag ligger i feltet for teknisk infrastruktur innen rytmisk musikk. For å bidra til å heve kompetansen i den norske kulturnæringen har vi derfor i 2011 satt i gang utviklingen av et kursog kompetanseprogram. Hvorfor kompetanseprogram? Sikre at tilskuddet blir utnyttet best mulig. Utstyret varer lenger og midlene til MUO strekker dermed lenger og til flere Mottakerne sparer penger på vedlikehold og får bedre ressurser til annen drift og arrangementer Utstyr som virker, og kompetent bruk av det, gir bedre vilkår for øving og fremføring av rytmisk musikk og bedre musikkopplevelser for publikum Kompetanse avler kompetanse. Økt kompetanse løfter og får frem det tekniske feltet spesielt og bidrar samtidig til å løfte det rytmiske feltet generelt To veis læring (også god læring for MUO) Ingen andre aktører tar i dag ansvar for kompetansebehovet på det tekniske feltet MUO har et uttalt ønske om i størst mulig grad å ha et aktivt samarbeid, dialog og erfaringsutveksling med andre aktører i musikkfeltet og praktiserer dette aktivt. 6