SAKSBEHANDLER Andreas Skogholt Skjetne Inger Johanne Rystad Marit Vestvik VÅR REF. 16/02172-1 ARK. B - Bygninger DERES REF. INNVAL G STELEFON DERES DATO VÅR DATO 08.11.2016 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no Se mottakerliste Høring av forslag om forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. XX Eiendommer i landsverneplan for Statskog - jf. kulturminneloven 22a og forvaltningsloven kap. VII Riksantikvaren oversender med dette forslag om Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Statskog på høring. Forslaget inneholder omfang og formål for fredningen av utvalgte byggverk og anlegg som gjennom arbeidet med de statlige kulturhistoriske byggverk og anlegg er valgt ut for fredning i Landsverneplan for Statskogs kulturhistoriske eiendommer. Kapitlet vil bli nummerert til vedtaket, men siden det foreløpig er usikkert hvilket kapittelnummer forskriften vil få, er de i høringe n gitt navnet «XX». Statskogs landsverneplan viser bredden i sektorens ansvarsområde, og her er det valgt ut viktige kulturminner for fredning. Anleggene utvalgt til verneklasse 1, fredning, ligger spredt fra blant annet Sirdal, Kongsvinger, Røros, Rana, Saltdal og Målselv. Bygningene og anleggenes alder strekker seg fra 1700 - tallet til ca 1955. Bygningene og anleggene i landsverneplan for Statskog inneholder mange særegne og viktige, men også ulike, type eiendommer. Eiendomsporteføljen består av bygning er og anlegg som viser ulike sider av skogbrukshistorien, men også bygg som Statskog har kjøpt eller overtatt som følge av overtakelse av eiendommer. Statens rolle som skog - og utmarksforvalter har en 150 år lang historie i Norge. I 1860 ble Statens skog vesen etablert, og med dette startet utviklingen av skogsforvaltningen som en egen statlig etat. I starten var skogsforvaltningen og skogetatens virksomhet basert på 1800 - tallets forstvitenskap etter tyske forbilder, men dette ble endret og tilpasset norsk e forhold i løpet av 1900 - tallet. Sentralt for skogsforvaltningen opp gjennom 1900 - tallet har vært et syn på skog som både en økonomisk og økologisk verdi, samtidig som forvaltningen har hatt som mål å drive ef fektiv næringsvirkomhet paralle lt med å ivaret a mer overordnete samfunnsoppgaver. Et fellestrekk ved bygningsmassen i denne sektoren er små og enkle bygninger som er lite endret. Mange av bygningene er åpne for allmennheten, og viktige overnattingssteder som benyttes til friluftsliv, jakt og fiske.
2 Statskog har gjennom flere år lagt ned mye arbeid i å kartlegge og vurdere sine kulturhistoriske eiendommer. For bistand med den kulturminnefaglige kompetansen har Statskog benyttet seg av NIKU, som i perioden 2008-2009 befarte og registrerte verneobje ktene. NIKU framskaffet underlagsmaterialet som er benyttet i prosessen fram mot endelig verneutvalg. Riksantikvaren synes det er positivt at samarbeidet mellom Statskog og Riksantikvaren nå har resultert i en omforent landsverneplan. Samarbeidet har res ultert i at et utvalg av de viktigste kulturminnene i Statskogs eiendomsportefølje er identifisert. Fredningen skjer med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 22 a, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltn ingssaker (forvaltningsloven), kap. VII og forskrift 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven (ansvarsforskriften) 12 nr. 1. Dette høringsbrevet gir bakgrunn for fredningssaken for de anlegg som i landsverneplan for Statskog er vurdert i verneklasse 1 (vurdert for fredning) samt hvilke følger fredningen medfører. Høringsbrevet er delt inn i seks kapitler: 1. Innledning 2. Bakgrunn 3. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer 4. Prosess og t idligere saksgang 5. Annen relevant informasjon 6. Høringsfrist og videre saksgang Høringen og forslag til fredningsforskriften kapittel XX med vedlegg, er tilgjengelig på Riksantikvarens hjemmesider: http://www.riksantikvaren.no/aktuelt/hoeringer - og - kunngjoeringer Dersom det er ønskelig å få tilsendt dokumenter som er elektronisk tilgjengelig, kan Riksantikvaren kontaktes. Høringsfrist: 1 8. januar 201 7 1. Bakgrunn 1.1. STATENS KULTURHISTOR ISKE EIENDOMMER (SKE ) Fredningssaken har bakgrunn i arbeidet med en fornyet oversikt over kulturhistorisk eiendom i statlig eie. Forrige gjennomgang av kulturhistorisk eiendom i statlig eie ble foretatt i 1933-34. Gjeldende arbeid ble iverksatt gjennom prosjektet Statens Kultur historiske Eiendommer. Prosjektet ble opprettet i 2002, og drevet av daværende Fornyings - og administrasjonsdepartementet frem til 2009. Prosjektet ble da overført til daværende Miljøverndepartementet, nåværende Klima - og miljødepartementet ved Riksantikva ren. Formålet med prosjektet ble formalisert gjennom Kongelig resolusjon 1. september 2006 om Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedommar. Her ble det
3 stadfestet at det påligger samtlige statlige sektorer et ansvar for å v ernevurdere sine byggverk og anlegg. Dette gjøres ved at fagdepartementene kartlegger og velger ut kulturhistoriske byggverk og anlegg i sin sektor i samråd med Riksantikvaren. Arbeidet er prosess- og samarbeidsorientert. Arbeidet munner ut i en landsvern eplan for den enkelte sektor/det enkelte departement og følges opp med forskrift om fredning. Arbeidsverktøyet for de involverte er SKE-basen, en felles databaseover statlig eiendom spesiallaget for dette formål. 1.2. LANDSVERNEPLANEN En landsverneplan består av to hoveddeler: en tematisk gjennomgang av sektorens historie katalog med utvalg av byggverk og anlegg i verneklasse 1 og 2. Byggverk og anlegg utvalgt i verneklasse 1 foreslås for fredning, mens verneklasse 2 skal være underlagt et selvpålagt inte rnt vern, og bør på sikt reguleres til hensynssoneetter plan - og bygningsloven. En rekke bygninger er i tillegg vurdert, men i dette arbeidet ikke gitt verneklasse. Det er utarbeidet en egen historiedel knyttet til landsverneplanen. Denne er en presentasjon av sektorens historiske utvikling og eiendommene som inngår her. Historiedelen heter «Mellom næring og samfunnsoppdrag» og er skrevet av forsker Knut Fageraas(NIKU). Historiedelen inngår i landsverneplanen og viser bygningene i sin etatshistoriske sammenheng. 2. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Forskrift 9. november 2011nr. 1088om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer er en felles forskrift for de av statens kulturhistoriske eiendommer som fredes. Forskriften består av flere kapitler. Kapittel 1 som ble vedtatt 9. november 2012 gir felles forvaltningsregler for alle fredete statlige eiendommer, mens Kapittel 2,3,4osv. er spesifikke sektorkapitler og angir omfang av, og formål med fredningen for den enkelte eiendom og eventuelt særbestemmelser for den aktuelle sektor. Kapitlet som her sendespå høring, er sektorkapittelet for eiendommer i Statskogs landsverneplan. Kapittel XX består av to paragrafer. XX-1 viser fredningens omfang. Til XX-1 hører 20 vedlegg. XX-2 omhandler frist for utarbeidelse av forvaltningsplaner. De medfølgende vedleggene til XX-1 er en del av forskriften og inneholder omfang, kartfesting, formål og begrunnelse for fredningen for det foreslåtte objekt. I de tilfeller hvor bare deler av interiøret omfattes av fredningen vil omfanget i tillegg være markert på plantegning. Innholdet i disse vedleggene er i utgangspunktet et uttrekk av informasjon fra katalogoppslagene i Landsverneplanfor Statskogi SKE-databasen. Forskriften inneholder enkelte forskjeller fra landsverneplanene. Komplekser og bygninger som i landsverneplanen er foreslått i verneklasse 2 er her utelatt, da disse ikke skal omfattes av fredningsforskriften. Riksantikvaren har videre foretatt presiserin ger og klargjøring av omfanget der det var uklart. Vi ber om at det seesspesielt på dette slik at feil lukes ut. Nedenfor Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no A: 19734
4 følger en illustrasjon som viser de ulike kapitlene i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Fredete eiendomm er i Statskogs landsverneplan. Denne består av følgende tre deler: Kapittel 1 - generelle bestemmelser felles for alle statlige departementer/sektorer gir generelle bestemmelser som formål m.v. vedtatt 9. november 2011 Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Statskog sektorkapittelet for fredete byggverk i landsverneplan for Statskog. gir oversikt over hvilke eiendommer som omfattes av fredningen sendes nå på høring. Høringsfrist 18. januar 2017 Vedlegg til kapittel XX ett vedlegg per kompleks. Totalt 20 vedlegg gir preisering av fredningsomfang og formålet med fredningen for hvert enkelt objekt basert på informasjon i landsverneplan for Statskog. 2.1. OMFANGET AV FREDNING EN Fredningsforslaget som her sendes på høring gjelder byggverk og anlegg som i Statskogs landsverneplan er kategorisert i verneklasse 1. Høringsforslaget er i overens stemmelse med den omforente landsverneplanen. Forskriften omfatter til sammen 45 objekter inkludert utomhusanlegg fordelt på 20 komplekser/anlegg. Anleggene er fordelt på 10 kommuner i 6 fylker. Av vedlagte liste fremgår det hvilke kompleks som omfattes a v fredningen. 2.1.1. JUSTERINGER AV OMFAN G JF. OVERSENDT LAND VERNEPLAN Riksantikvaren vil gjøre oppmerksom på at et t av anleggene vurdert i landsverneplanprosessen har vært administrativt fredet siden 1933-34. Dette gjelder SKE kompleks 804344201 Kontorbygg D revsjø (gnr/bnr 165/117). Riksantikvaren ser at det er gjort en rekke tiltak på anlegget siden 1933. Hele kontorbygget har ny kledning og mesteparten av interiøret er modernisert. Ingenting tyder på at det finnes originale kledninger bak de nye overflaten e i interiørene. Flere av bygningene i anlegget har blitt flyttet og lagt på betongsåle og det er gjort store endringer i interiør et. Riksantikvarens vurdering er at den totale endringsgraden til dette komplekset er så omfattende at vi ikke vil gå inn for en fredning av anlegget. Historien til anlegget på Drevsjø er viktig for sektoren, og Riksantikvaren er positive til at sektoren selv ivaretar det videre vernet av anlegget. Riksantikvarens forslag er at komplekset inngår i sektorens liste over verneklasse 2. 2.2. FORMÅLET MED FREDNIN GEN Fredningens formål fremgår av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1, 1-1. I vedlegget for det enkelte byggverk/ anlegg (kapittel XX XX - 1) vil formålet med fredningen for hvert kulturminne være utdypet.
5 2.3. EIENDOMSFORHOLD Alle eiendommene som med dette foreslås fredet er eller var i Statskogs eie da landsverneplanen startet opp. I løpet av prosessenmed landsverneplanen ble kompleks 805152739Forsthytta solgt ut av statlig eie. Anlegget er viktig og sentral for sektorhistorien og for det totale omfanget av landsverneplanen. Riksantikvaren vil derfor vurdere å starte ordinær fredningssak etter (kml) 15 på et senere tidspunkt. 2.4. FØLGER AV FREDNINGEN Forskriften har bestemmelser som skal bidra til å sikre formålet med fredningen. Bestemmelsenefor sektorens fredete byggverk og anlegg vil fremkomme av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1. Kulturminnelovens bestemmelser gjelder utfyllende i tillegg til forskriftens spesielle bestemmelser. Fredningen medfører at det må søkesom tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Generelt må ingen rive, skade, bygge om eller flytte, skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Med vanlig vedlikehold menes å ta vare på og reparere de eksisterende bygningselementer og detaljer som dører, vinduer, listverk, gerikter og overflatebehandlingen. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete byggverk og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete byggverk er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre elementene. Ved likehold av fredete byggverk og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Tiltak ut over vanlig vedlikehold på fredete byggverk og anlegg krever till atelse etter forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1, 1-4 jf. kulturminnelovens 15a. Dette gjelder også for fast inventar i de byggverk og anlegg der interiøret omfattes av fredningen, større løst inventar som omfattes, samt for park - og grøntanlegg med tilhørende elementer som inngår i fredningen. I henhold til forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1, 1-4 jf. kulturminneloven 15a kan Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir myndighet (forv altningsmyndigheten) - i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet (dispensasjon). Dersom et fredet byggverk går ut av statlig eie er det fylkeskommunen eller Sametinget som er dispensasjonsmyndighet. Det følger av ansvarsforskriften 12 nr. 2. Søknad om tillatelse sendesdispensasjonsmyndigheten som avgjør om tiltaket kan iverksettes eller ikke. Oppstår det tvil om hva som kan ansessom vanlig vedlikehold, skal d ispensasjonsmyndigheten likeledes kontaktes. 2.5. ØKONOMISKE OG ADMINI STRATIVE KONSEKVENSER I henhold til Utredningsinstruksen fastsatt ved kgl.res. 18. februar 2000og revidert ved kgl.res. 24. juni 2005skal økonomiske og administrative konsekvenser av fred ningen utredes. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no A: 19734
6 I samsvar med kravene i forvaltningsloven er følgene av fredningen godt opplyst, både gjennom det arbeidet sektorene har gjort i prosessenmed utvelgelsen av de objekter som skal fredes, og gjennom høringen. Ved at eierne ved fagdepartementene med underliggende virksomheter selv har deltatt i denne prosessen,har de underveis også vurdert konsekvensene ved ulike former for vern, i dette tilfelle fredning. Alle eiere og en rekke organisasjoner har også hatt anledning til å uttal e seg i forbindelse med høringen. I samråd med sektorene har Riksantikvaren lagt vekt på å komme frem til forslag som ivaretar de nasjonale verdiene av statens eiendommer, og som samtidig legger til rette for utnyttelse av eiendommene. Fredningen griper i kke inn i eksisterende bruk. Vi vil også påpeke at staten allerede i dag har et ansvar for å ivareta og sikre sine eiendommer og de verdier disse representerer. Fornyings - og administrasjons departementets sin rettledning Forvaltning av statenskulturhistoriskeeigedommar Overordnaføresegnergitt i kongelegresolusjon, medutfyllande rettleiing er de økonomiske konsekvensene ved bl.a. fredning vurdert. I kapittel 1.4 Finansiering fremgår det at det er innført husleiesystem i store deler av statlig sektor. Det heter i kapittel 1.4: [ ] at vedbalanseføringog verdisetjingav kulturhistoriskeeigedommari statenseigne husleigesystem, bør det opnastfor at det kan takastomsyntil at husleigepr. arbeidsplass skal vere t ilnærmalik det somer tilfellet i meir modernebygg til sameformål. Dette for å korrigerefor lågarearealeffektivitetog høgarevedlikehalds kostnaderi mangekulturhistoriskebygningar. Formåleter at leigetakaraneikkje skal lide økonomiskfor at dei heldtil i eit kulturhistorisk bygg, og at statenleggtil rette for aktiv bruk av desseeigedommane. Det er det bestevernet.løyvingar til forvaltning, drift og vedlikehaldav dei kulturhistoriskeeigedommane somikkje har brukarar/leigetakarar,eller av andreårsakerikkje vert innlemmai ei husleigeordning,bør i størst mogleggrad synleggjerasti statsbudsjettetunder det departementetsomer ansvarlegfor eigedommen. Dermedfår løyvandestyresmaktbetreoversiktover kva eigedommardettedreier seg om, og ein sterkareog meir direkteinnverknadpå løyvinganetil viktige kulturhistoriske eigedommari statenseige.elles kan midlanesomvert avsettetil detteformåletverevanskelege å identifiserei statsbudsjettet. En fredning vil i de tilfelle det v ed dispensasjon settes vilkår som fordyrer arbeidet innebære økte kostnader for eier. Dette forutsettes håndtert gjennom statens eget husleiesystem og innenfor de til enhver tid gjeldende budsjetter. Forvaltningsansvaret når det gjelder dispensasjonsmyndigheten ligger hos Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir myndighet. Ressursbehovetvil avhenge av omfanget av dispensasjonsbehandlinger. Riksantikvaren vil håndtere arbeidet med forskriften og kap. 2 flg. innenfor de til enhver tid tilgjengelige ressurser. 2.6. FORVALTNING AV BYGGVERKENE OG ANLEGGENE Det forutsettes at byggverkene og anleggene som foreslås fredet i denne høringen blir behandlet som fredet inntil fredningssaken er endelig avgjort. Vi ber om at det blir tatt kontakt med Riksantikvaren dersom man vil sette i verk tiltak på byggverk og anlegg som vil medføre endringer eller som går ut over vanlig vedlikehold. Riksantikvaren vil gi råd og veiledning i slike saker. I henhold til kongelig resolusjon 1. september 2006om Overordna føresegner om forvaltning av statens kulturhistoriske eigedommar og forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1, 1-5 skal eier sørge for at det utarbeides forvaltnin gsplan for sine Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no A: 19734
7 kulturhistoriske eiendommer. Forvaltningsplanene for de fredete objektene skal forelegges Riksantikvaren. 2.7. SAMMENHENGEN MELLOM LANDSVERNEPLAN FOR S TATSKOG OG FORSKRIFT OM FREDNIN G AV STATENS KULTURH ISTORISKE EIENDOMMER For de byggverk og an legg som etter forskriften er fredet vil landsverneplan for Statskog være et viktig dokument ved forvaltningen av disse. Dette fordi landsverneplanen inneholder beskrivelse, fotodokumentasjon etc. over kulturminnene på fredningstidspunktet. Landsverneplan for Statskog vil bli oppbevart hos Riksantikvaren og hos Statskog. Den er også tilgjengelig på www.riksantikvaren.no. 2.8. BEHANDLING AV TILTAK HVOR DET KAN VÆRE MOTSETNING MELLOM ULIKE LOVER OG FORSKRIFTER Det kan oppstå situasjoner der det vil være motsetning mellom kulturminneloven og andre myndighetsområders lover og forskrifter. Dersom avklaringen mellom ulike deler av lovverket ikke er entydig, vil den måtte løses i dialog mellom de myndigheter som forvalter d et aktuelle regelverket. 3. Prosess og tidligere saksgang Statskog har i samarbeid med Riksantikvaren utarbeidet en landsverneplan for sine eiendommer i perioden 2008-2016. Formålet var å finne frem til og velge ut for vern et representativt utvalg av Sta tskogs eiendommer og anlegg. Statskog har i samarbeid med NIKU og Riksantikvaren registrert og vernevurdert sektorens bygninger og utomhusområder og arbeidet frem et omforent omfang og utvalg av objekter valgt ut i verneklasse 1 og verneklasse 2. Prosessen har gått over lang tid og Statskog, NIKU og Riksantikvaren har ved behov holdt møter og ellers hatt kontakt og oppfølging vedrørende landsverneplanen gjennom brev, e - post og telefon. Møtene har vært viktige for å få en god forståelse av anleggene som skal fredes. Riksantikvaren og Statskog har også vært på felles befaring i Hedmark som en del av arbeidet frem til omforent utvalg av landsverneplanen. Riksantikvaren legger til grunn at Statskog har gjort vernevurderingene i landsverneplanen godt k jent for de berørte parter. 5. Annen relevant informasjon 5.1. AVHENDING Forskriftsfredning vil bli gjennomført også for byggverk og anlegg som blir avhendet innen forskriften er endelig vedtatt. Riksantikvaren ber om å bli orientert om eventuell overdragelse av byggverk og anlegg som omfattes av denne forskriften. Informasjon om nye eiere må sendes Riksantikvaren så snart som mulig etter avhending. Riksantikvaren ber også om at aktuelle kjøpere eller leietakere gjøres kjent med innholdet i dette brevet. Videre ber vi om at det informeres i salgsdokumentene og i kjøpskontrakte n om at
8 bygningen eller anlegget er under behandling for å bli fredet ved forskrift, jf kulturminneloven 22a og forvaltningsloven kap. VII. Fredningsvedtaket for byggverk og anlegg som selges ut av statlig eie skal tinglyses. Riksantikvaren tinglyser fredningen som en heftelse på eiendommen jf. kulturminneloven 22 nr. 5. 5.2. INFORMASJON TIL KOMM UNENE Forskriftens kapittel XX vedrører kommunene som planmyndighet. Når et byggverk/anlegg er fredet etter denne forskrift er det fredete arealet båndlagt. Dette bør i utgangspunktet synliggjøres på kommuneplannivå med hensynssone d). Vedtaksfredete kulturminner må også synliggjøres i reguleringsplaner, og hensynssone d) benyttes i tillegg til arealformålet. Reguleringsbestemmelsen bør være i overensstemmelse med fredningsbestemmelsene eller ta utgangspunkt i disse. Jf. plan - og bygningsloven 12-7 nr. 6. Dersom området rundt det fredete kulturminnet avsettes som buffersone bør dette avmerkes med hensynssone c) med bestemmelser som styrer arealbruken slik at tilta k i sonen ikke kommer i strid med intensjonen med fredningen. 5.3. NATURMANGFOLDLOVEN Prinsippene i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 8-12 skal legges til grunn ved offentlig myndighetsutøvelse som berører n aturmangfoldet. Riksantikvaren har gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Miljødirektoratet for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. For oversikt over resultatene for den enkelte eiendom, se vedlegg. Etter vurdering av fredningsfors lagets konsekvenser for naturmangfoldet i tråd med bestemmelsene i den nye naturmangfoldloven kan ikke Riksantikvaren se at fredningen vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning på noen av eiendommene. Dersom høringsinstansene har opplysninger som kan supplere resultatene bes det om at dette blir opplyst som del av høringen. 5.4. VERNEKLASSE 2 Byggverk og anlegg medtatt i landsverneplanen i verneklasse 2 skal være underlagt et selvpålagt statlig internt vern i henhold til kongelig resolusjon om forvaltning av statlige kulturhistoriske eiendommer. De skal forvaltes på en slik måte at de kulturhistoriske verdiene ivaretas. Det anbefales at bygninger og anlegg i verneklasse 2 reguleres til hensynssone etter plan - og bygningsloven. Byggverk og anlegg i verneklas se 2 omhandles ikke nærmere i dette brevet. 5.5 SKE - REGISTERET SKE - registeret driftes av Riksantikvaren. Sektoren har selv ansvar for å hente ut nødvendig data fra registeret innen dette legges ned. Spørsmål knyttet til disse dataene kan rettes til S tatskog.
9 6. Høringsfrist og videre saksgang Forskriftsfredning etter kulturminneloven 22a følger saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter. I samsvar med forvaltningsloven 37 sender Riksantikvaren ut fredningsforslaget på off entlig høring, med 6 ukers høringsfrist. Dette høringsbrevet sendes ut på høring til Statskog, Landbruks - og matdepartementet, andre statlige etater, departementer, berørte kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, interesseforeninger m.fl. Riksantikvaren ber særlig om at Statskog vurderer om det er andre som burde hatt høringen samt å videreformidle dette brev til disse. Dette brevet, tilhørende vedlegg og høringsforslaget med vedlegg er publisert på Riksantikvarens hjemmesider. ( http://www.riksantikvaren.no/aktuelt/hoeringer - og - kunngjoeringer ) Høringsforslaget kan fås tilsendt ved henvendelse til Riksantikvaren. Riksantikvaren ber om høringsinstansenes syn på forslaget til forsk riftens kapittel XX. Frist for eventuelle merknader må rettes skriftlig til Riksantikvaren innen 1 8. januar 2017. Riksantikvaren er den instans som vedtar forskrift om fredning med hjemmel i kulturminneloven 22a jf. 15. Riksantikvaren kan dersom det er nødvendig treffe vedtak om midlertidig fredning inntil fredningssaken er avgjort jf. kulturminneloven 22 nr. 4. Når høringsperioden er over vil eventuelle endringer i forskrift om kulturhistorisk eiendom kap. XX bli innarbeidet før Riksantikvaren vedtar fredningsforskriften. Vedtak om fredning ved forskrift er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan i kke påklages. Når forskriften er endelig vedtatt av Riksantikvaren vil den bli kunngjort i Norsk Lovtidend. Kapittel XX vil ved vedtakelsen bli gjort til en del av forskrift av 9. november 2011 nr. 1088 om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer ved en endringsforskrift. KONTAKTINFORMASJON Spørsmål kan rettes til: Andreas Skogholt Skjetne, seniorrådgiver, ansk@ra.no Marit Vestvik, seniorrådgiver, mve@ra.no Inger Johanne Rystad, seniorrådgiver (juridiske spørsmål), ijr@ra.no Ingrid Djupedal, seksjonssjef, idj@ra.no
10 Vennlig hilsen Hanna Geiran avdelingsdirektør Brevet er elektronisk godkjent Ingrid Djupedal Seksjonssjef