Adresseliste. 1. Bakgrunn for fredningssaken

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Andreas Skogholt Skjetne Inger Johanne Rystad VÅR REF. 12/ ARK Forvaltningsarkivet DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS Adresseliste Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer - kapittel 5 Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk Vedtak med hjemmel i kulturminneloven 22a Riksantikvaren viser til forslag om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kapittel 5, Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk i høringsbrev av 17. februar Vi oversender med dette forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kapittel 5, Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk fastsatt av Riksantikvaren 15.februar Fredningen skjer med hjemmel i lov om kulturminner 9. juni 1978 nr. 50 (kulturminneloven) 22 a, jf. lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 10. februar 1967 kap. VII og forskrift 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 12 nr Bakgrunn for fredningssaken Fredningssaken har bakgrunn i landsverneplanen for Landbruks- og matdepartementet Bioforsk som ble utarbeidet av en styringsgruppe bestående av representanter for Landbruksog matdepartementet, Fornying- og Administrasjonsdepartementet ved prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer, Riksantikvaren og Bioforsk. Landsverneplanprosjektet for Landbruks- og matdepartementet Bioforsk startet i 2004 med å utarbeide en samlet oversikt over daværende Planteforsks, nå Bioforsks bygninger vurdert til å ha kulturhistorisk verdi. Landbruks- og matdepartementet oversendte landsverneplanen for Bioforsk til Riksantikvaren den 5. oktober 2010 for endelig behandling. I kongelig resolusjon 1. september 2006 Om overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedommar" er fagdepartementene pålagt å utarbeide landsverneplaner for kulturhistoriske eiendommer i sine sektorer. Med grunnlag i landsverneplanene skal departementene/sektorene i samråd med Riksantikvaren, finne fram til og velge ut for fredning eller annet vern et representativt utvalg av statens eiendommer og bygninger.

2 2 2. SKE-forskriften Fredningen av statlige eiendommer skjer ved én felles forskrift: Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer (SKE-forskriften). Forskrift nr om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kapittel 1 som inneholder generelle bestemmelser, ble vedtatt av Riksantikvaren 9. november I tillegg til kapittel 1 som også gjelder for Bioforsk er kapittel 5 med vedlegg en del av forskriften. I tillegg til forskriften gjelder kulturminnelovens bestemmelser jf. bl.a Vedlagt i dette brev er: kapittel 1 Generelle bestemmelser kapittel 5 Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk Til SKE-forskriften 5-1 følger 3 vedlegg. Disse er elektronisk tilgjengelig på Lovdata og på Riksantikvarens hjemmesider. 3. Fredningens omfang Fredningen omfatter ett eller flere byggverk på 3 eiendommer. Følgende eiendommer omfattes av fredningen: Bioforsk Øst, Løken gnr./bnr. 34/1, 53/1 Øystre Slidre kommune Bioforsk Nord, Tjøtta gnr./bnr. 84/1 Alstahaug kommune Bioforsk Jord og Miljø, Svanhovd gnr./bnr. 20/71, 19/1 Sør-Varanger kommune For ytterligere redegjørelse for fredningens omfang, formål og begrunnelse vises det til vedleggene knyttet til SKE-forskriften 5-1. Vedleggene til 5-1 er en del av forskriften og inneholder omfang, kartfesting, formål og begrunnelse for fredningen for det enkelte byggverk eller utomhusområde. Der hvor bare deler av interiøret omfattes av fredningen vil omfanget i tillegg være markert på plantegning. 4. Saksgang for SKE-forskriften kapittel 5 Riksantikvaren har gjennomgått eiendommene foreslått til fredning i den oversendte landsverneplanen for Landbruks- og matdepartementet Bioforsk. Riksantikvaren sendte forslag til forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kapittel 5 på høring 17. februar 2012 med frist på 6 uker til å avgi uttalelse. Vi har mottatt 4 uttalelser til fredningsforslaget.

3 3 Etter høringen har det vært møter og korrespondanse vedrørende enkelte eiendommer. Gjennomførte møter og korrespondanse omtales under punkt 5.4 under den respektive eiendom. Det har gjennom hele perioden vært god dialog og prosess mellom Landbruks- og matdepartementet, Bioforsk og Riksantikvaren. Etter høringen ble Riksantikvaren klar over at Statskog, som er grunneier på gnr/bnr 53/1-439 Øystre Slidre kommune ikke var orientert om den pågående prosessen. På denne eiendommen står bygningen «Forsøkslåve Bjørnhaug» (Bioforsk Løken). Opplysningsvesenets Fond fester på eiendommen. Statskog og Opplysningsvesenets Fond (OVF) ble direkte orientert om høringen og fikk anledning til å komme med ev. merknader. OVF skriver i e-post 8.februar 2013 at de ikke har noen merknader til forskriften. Statskog skriver i e-post 6.februar 2013 at Forsøkslåve Bjørnhaug står på statsallmenning som forvaltes gjennom fjelloven. Statskog SF er grunneier og Øystre Slidre fjellstyre forvalter rettigheter. Videre skriver de at de ikke har merknader til selve forskriften, men ønsker å informere om statusen til forsøkslåven og forhold knyttet til fjelloven: «Statens forskningsstasjon Løken, fikk utvist et areal i statsallmenningen og fikk anledning til å dyrke opp og drive forsøk på ca 20 dekar på Bjørnhaugmyrene. Det ble samtidig bygd opp en låve med oppholdsrom. Parsellen ble utvist i juni Parsellen er knyttet til hovedbruket i bygda gnr. 34 bnr. 1 Løken. Fjelloven har bestemmelser om bruken av utviste arealer i statsallmenning. Det er blant annet tillatt å bruke et utvist areal til dyrkingsformål inkl «kvilebu» så lenge man bruker det innen angitt formål. Dersom bruken opphører i mer enn fem sammenhengende år, mister du retten og må rydde opp etter deg. Det betyr at bygninger også må fjernes. Låven står nå altså som en fredet bygning. Formålet for bruken av bygget er ikke i henhold til fjelloven. Det betyr at vi må inngå en egen avtale med Bioforsk Løken som går utover fjelloven.» Riksantikvaren tar til etterretning at det blir inngått en videre avtale mellom Statskog og Bioforsk. Det bekreftes videre i e-post til RA 6.februar 2013 at kontakt mellom Statskog, Øystre Slidre fjellstyre og Bioforsk opprettes. Etter anbefaling fra Statskog ble Øystre Slidre Fjellstyre også informert om fredningen og gitt anledning til å komme med merknader. Øystre Slidre Fjellstyre bekreftet pr telefon 08.februar 2013 at de ikke hadde merknader til forskriften, og viste til Statskogs uttalelse. Etter høringen ble Riksantikvaren også oppmerksom på at bygningen Vakttårn H96 (Bioforsk Svanhovd), gnr/bnr 19/1, ikke står på statlig grunn, men på Finnmarkseiendommen. Ettersom Finnmarkseiendommen ikke er et rent statlig selskap krever gjennomføring av en forskriftsfredning for «Vakttårn H96» at det foreligger en skriftlig forhåndserklæring om at Finnmarkseiendommen ikke vil motsette seg fredning av bygningen. Riksantikvaren fikk skriftlig aksept fra Finnmarkseiendommen 17.jan 2013.

4 4 5. Høringsuttalelser 5.1. Generelle merknader til høringsforslaget Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet har ingen merknader til saken. Fortidsminneforeningen Finnmark avdeling har behandlet saken i styremøte der det ble vedtatt at de hilser fredningen velkommen. Finnmark fylkeskommune stiller seg positive til forslaget og har ingen merknader. Landbruks- og matdepartementet (LMD) utrykker tilfredshet med at fredningsprosessen er i ferd med å sluttstilles. De påpeker videre viktigheten i at mange av de foreslåtte bygningene og utomhusmiljøene utgjør deler av viktige forskningsmiljøer. De er opptatt av at restriksjonene med hensyn til vedlikehold og restaurering ikke må bli unødvendige hindringer for den fremtidige driften og forsøksvirksomheten, som er en sentral del av det kulturhistoriske aspektet ved eiendommene. De sier at de merker seg at det i det foreliggende forslaget er tatt inn omtaler som i flere tilfeller er mer detaljerte enn omfanget i Landsvernplan for Bioforsk. Videre sier de at det for flere av objektene nå er kommet detaljer som etter LMDs og Bioforsks syn gjør både vedlikehold, restaurering og aktiv bruk vanskeligere. Riksantikvarens kommentarer: I etterkant av høringen ble det 12. juni 2012 avholdt et møte mellom Riksantikvaren, LMD og Bioforsk der høringssvarene og enkeltsaker ble diskutert. Vårt inntrykk er at vi kom til enighet om nivå og forståelse rundt hva et fredningsdokument er. Riksantikvaren har på bakgrunn av de innkomne høringsuttalelser og innspill i møtet gjort endringer med hensyn til fredningsomfang. Det har også vært e-post korrespondanse mellom Riksantikvaren og LMD/Bioforsk i etterkant av høringen. Alle endringene i omfang kommenteres på det enkelte kompleks. Riksantikvarens formuleringer i omfanget av fredning er eksempler på elementer som er omfattet av fredningen og er ikke en uttømmende liste over elementer som medtas. Samtidig ser Riksantikvaren at disse formuleringene gjennomgående for forskriftskapittelet kan være for generell på enkelte objekter der det er helt åpenbart at disse elementene ikke er tilstede og vi har derfor justert formuleringene på flere objekter. Dette er beskrevet i detalj på det enkelte objekt. Riksantikvaren ønsker at fredete objekter blir brukt. Riksantikvaren har imidlertid ikke myndighet til å bestemme hva slags type bruk byggverkene og anleggene skal ha. Endringer på de fredete objektene som følge av bruk og utvikling må behandles konkret i hvert enkelt tilfelle. Vi mener det er tatt tilstrekkelig hensyn til bruk og utvikling av fredete byggverk og anlegg i de generelle bestemmelsene i SKE-forskriften kapittel 1. Riksantikvaren ønsker en god dialog om de fredete eiendommene. Det er vesentlig at kulturminnemyndigheten kontaktes tidlig i prosessen ved planlegging av tiltak.

5 Merknader til SKE-forskriften 5-1 omfang, de enkelte kompleks Bioforsk Løken Landbruks- og matdepartementet har følgende innspill til forslaget: Det pekes på at det benyttes standardformuleringer i beskrivelsen av omfanget av fredningen som i liten grad gjenspeiler de faktiske forhold på bygningene og på utomhusområdet. Dette gjelder spesielt «pipeløp over tak, og detaljar som skilt og dekor, mv». LMD viser videre til at det ikke er pipleløp på driftsbygningen, forsøkslåve, hønsehus, parkeringshus og stabbur. Videre er skilt og dekor også lite relevant for bygningene på Løken, og de ber om at omtalen tilpasses de konkrete bygningene. Omtalen av utomhus stemmer også dårlig med det virkelige gårdstunet på Løken. Når det gjelder gårdstunet pekes det på at det er mange gamle trær som må hogges eller skiftes ut de nærmeste årene. LMD skriver at det vil bli aktuelt å tilpasse bygninger til dagens krav f.eks med tanke på energieffektivitet og kostnadseffektivitet. For Løken er dette svært aktuelt for administrasjonsbygningen. Slike tiltak vil kunne kreve både nye bygninger/installasjoner og endringer i gårdstunet. Det anmodes om at en fredning ikke vil bli til hinder for slike nødvendige endringer. Forsøkslåve Bjørnhaug: LMD peker på at oppholdsrom ikke er tett, og mus og røyskatt herjer. LMD skriver videre at bare ny innvendig kledning kan stoppe dette og at dette kan komme i konflikt med det «improviserte» interiøret som er festet direkte på veggen. De ber derfor at det lempes på kravet til fredning av interiøret. De viser også til at låven også utvendig trenger betydelig vedlikehold. LMD sier at låven ligger i landskapsvernområde i tilknytning til Langsua nasjonalpark og at dette vil ha betydning for fredningen utomhus på Bjørnhaug. Hovedbygning: LMD peker på at i denne bygningen er det i dag en leilighet og andre lokaler som leies ut. Standarden på leiligheten tilfredsstiller ikke dagens krav med tanke på planløsning, materialbruk, isolasjon, m.m. For å kunne bruke denne fremover trengs derfor endringer av interiøret. De ber derfor om at fredningen derfor bare skal omfatte eksteriøret på bygningen. Hønsehus: LMD skriver at omtalen av omfanget er for generell. Den siste bruksmåten for huset var hønsehus og det er verken ildsteder, pipeløp, skap, ovner eller andre tekniske installasjoner i huset. LMD skriver at slike referanser kan virke misvisende og bør utgå. Riksantikvarens kommentarer: Beskrivelsene av omfanget på Bioforsk Løken følger standardiserte formuleringer, da det sikrer likebehandling og forståelse av fredningsomfanget i fremtiden. Riksantikvaren er imidlertid enig i at beskrivelsen her er for generell og har fjernet opplisting av pipeløp, skilt og dekor på Løken der dette ikke forekommer. Merknaden er tatt til følge. Riksantikvaren endrer også omtalen av utomhus, slik at det tydeligere beskriver gårdstunet på Løken. Eventuelle ønskede tiltak for å tilpasse bygninger til dagens krav med tanke på energieffektivitet og kostnadseffektivitet må det søkes Riksantikvaren om dispensasjon for etter forskriften kap Det er viktig å starte dialogen tidlig slik at man sammen kommer frem til gode løsninger. Forsøkslåve Bjørnhaug: Interiøret medtatt i fredningen på Forsøkslåve Bjørnhaug er å regne som en del av konstruksjonen. Omfangsteksten endres derfor slik at blir det blir spesifisert i

6 6 beskrivelsen av fredningen (vedlegg 1 s.6) at det er interiøret som del av konstruksjonen som fredes, ikke elementer som er festet på veggen. Omfangsteksten endres også vedr. fast inventar som ikke fredes i Forsøkslåve Bjørnhaug. Forsøkslåven ligger i Haldorbu landskapsvernområde. Det er ikke motstrid mellom bestemmelsene i «Forskrift om vern av Haldorbu landskapsvernområde, Øystre Slidre kommune, Oppland» og fredningen av forsøkslåven Bjørnhaug. Hovedbygning: Interiøret i hovedbygningen er med i fredningen og ev. nye tiltak her må behandles av Riksantikvaren. Hønsehus: Riksantikvaren ser at standardformuleringene er for generelle og endrer beskrivelsene slik at de gjengir de faktiske forhold. Merknaden er tatt til følge. Bioforsk Nord Tjøtta: Landbruks- og matdepartementet har følgende innspill til forslaget: LMD peker på at omfangsopplistingen har skjedd uten tilstrekkelig vurdering av relevansen overfor bygningen det gjelder. LMD sier videre at det har kommet inn detaljer knyttet til hva fredningen gjelder som vanskeliggjør både vedlikehold og restaurering. Driftsbygning 1: LMD viser til at bygningen på tallet ble påført eternittak og- vegger. Videre ble et mindre parti av veggplatene for et par år siden skiftet ut med kledning i tremateriale. Hele bygget er fortsatt kledd i eternit som stadig forvitrer og faller av. LMD peker på at det er ikke anledning å erstatte ødelagte eternitplater med det samme materialet og videre at en ivaretakelse av bygningen for å hindre forfall og skader vil derfor ikke være mulig dersom fredningen skal omfatte bl.a materialbruk. Det anmodes fra LMD om at forskriften vedr Driftsbygning 1 endres slik at utskifting, erstatning av eternitmaterialer kan skje uten at dette kommer i strid med fredningsbestemmelsene. LMD sier videre at det tidligere er oppfattet at en tilbakeføring av kledningstype var ønskelig også fra antikvarisk synspunkt. Låna: LMD sier at forslag til fredning gjelder både interiør og eksteriør og videre at beskrivelse av omfang i fredningsforskriften er ny sammenlignet med omfangsbeskrivelsen i Landsverneplan Bioforsk. LMD sier at bygningen innvendig har gjennom tidene blitt brukt til mange ulike formål, og det er således foretatt mange og omfattende endringer, bl.a hva angår planløsninger og materialbruk. Videre sier LMD at det på begynnelsen av 1990-tallet ble påbegynt en seksjonering til fire mindre leiligheter med felles inngangsparti. Arbeidet var planlagt i nært samarbeid med kulturavd. ved Nordland fylkeskommune. Dette arbeidet kan nå være aktuelt å gjenopptas/videreføres. I denne forbindelse vurderes forslaget slik det nå fremstår med fredning av interiør som en mulig hindring vedr planløsning. LMD spør seg om hvilken planløsning eventuelt skal velges. En annen betenkelighet, skriver LMD, knytter seg til restriksjonene på konstruksjon og materialbruk mht å oppnå en forsvarlig/akseptabel standard knyttet til lydisolasjon mellom 1. og 2. etasje. Det bes om at omfangsbeskrivelsen knyttet til fredningen av Låna begrenses til å gjelde det eksteriørmessige. Utomhus: LMD registrerer at det i avgrensningen av det fredede arealet er tatt med en korridor mot fylkesvei 17 uten at denne er knyttet til noe vei, men strekker seg over dyrket mark. Dette stiller man seg uforstående til og mener det naturlige hadde vært en avgrensning som følger atkomstveien til tunet. Det samme gjelder avgrensningen av parkarealet mot sør. I forslaget er bare en del av parken markert, mens det naturlige vil være hele parkarealet mot sør i tunet.

7 7 Riksantikvarens kommentarer: Riksantikvaren ser at standardformuleringene også her er for generelle og endrer beskrivelsene slik at de gjengir de faktiske forhold på hver enkelt bygning. Driftsbygning 1: Riksantikvaren ser at det er behov for reparasjon av kledningen. Eternittplatene kan repareres uten at det kommer i strid med fredningsbestemmelsene jf. forskriftens kap 1 1-4c. Tiltaket må dispensasjonsbehandles av Riksantikvaren før gjennomføring. Dersom det er ønskelig å fjerne eternittplatene må tiltaket godkjennes av Riksantikvaren før gjennomføring. Dersom tilstrekkelig dokumentasjon av tidligere utseende, underliggende/ tidligere kledning foreligger vil dette kunne vurderes som tilbakeføring jf. forskriftens kap Låna: Beskrivelsene av omfanget på Låna følger standardiserte formuleringer, omfanget av fredningen følger det som er fastslått i landsverneplanen. Ordlyden er endret med omfanget er i hht omforent utvalg. Den endrete ordlyden er ingen realitetsendring fra det som fremgår av landsverneplanen. Riksantikvaren ser behovet for å gjennomføre beskrevet tiltak på Låna, men planlagte tiltak er foreløpig ikke så konkrete at det kan gjøres unntak i fredningsbestemmelsene. Det må søkes dispensasjon når forslag til tiltak foreligger. Omfang av fredningen justeres slik at planløsning og fast inventar går ut av omfanget av fredning. Utomhus: Det har kommet med en feil på avgrensningen mot fylkesvei 17 nord for atkomstveien. Dette er rettet opp og avgrensningen følger nå atkomstveien. Avgrensningen av utomhusområdet i sør er justert etter nærmere dialog mellom LMD og RA (e-post 13.aug 2012). Det ble videre i e-post korrespondanse fra LMD 20.august 2012 informert om gjenopptakelse av forsøksvirksomhet nord for Driftsbygning 1 ( ). LMD ønsket derfor at området ikke ble omfattet av fredningen. Riksantikvaren synes det er positivt at det blir aktivitet i den gamle driftsbygningen. En justering av utomhusomfanget på det aktuelle området vil etter vår vurdering ikke forringe formålet med fredningen og det kan derfor tas ut. Omfanget er justert og endret. Bioforsk Jord og Miljø, Svanhovd Landbruks- og matdepartement har følgende innspill til forslaget: Bestyrerbolig: LMD foreslår at inventaret som er nytt etter en nylig istandsetting bl.a med ny og moderne kjøkkeninnredning tas ut av fredningen slik at det kan byttes ut ved slitasje. Utomhus: LMD skriver at det foreligger planer om hellelegging av stier i botanisk hage og oppfylling av terrenget bak driftsbygningen for å hindre frostsprengning i gjødselkjelleren og siloene på driftsbygningen. Videre skriver de at det kan være behov for utvidelse av parkeringsareal i området rundt hønsehuset og vil derfor anmode om at det kun er det opprinnelige indre tunet på Svanhovd som omfattes av fredningen, ev. at fredningen gir åpning for slike nødvendige oppgraderinger. Riksantikvarens kommentarer: Endringer på de fredete objektene som følge av bruk og utvikling må behandles konkret i hvert enkelt tilfelle. Bestyrerbolig: Selv om det er gjort oppgraderinger på interiøret er fredning av hele interiøret i bestyrerboligen nødvendig for å ivareta helhetlig vern og forvaltning av bygningen. Eventuelle utbyttinger og tiltak etter slitasje vil bli behandlet som et konkret tiltak og det må søkes Riksantikvaren for dispensasjon for dette.

8 8 Utomhus: Riksantikvaren har forståelse for at det må gjøres tiltak på utomhusområdet, både med tanke på gjengroing, ugressbekjempelse, samt endring av terrenget for å hindre frostsprengning. Fredningen skal ikke være til hinder for forebyggende tiltak på de fredete anleggene. Avhengig av tiltakets art må det eventuelt nedfelles i en forvaltningsplan eller det må søkes Riksantikvaren om dispensasjon for disse, dersom de blir aktuelle. En utvidelse av parkeringsareal vil også være et tiltak som må behandles som en dispensasjonssak. 6. Forhold knyttet til naturmangfoldloven Prinsippene i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naurmangfoldloven) 8-12 skal legges til grunn ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet. Riksantikvaren har gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Det er søkt på hver eiendom som er berørt av SKE-forskriften kapittel 5. Riksantikvarens sammenstilling av funn som registrert i Artskart eller Naturbasen ble lagt ved høringsbrevet av 17. februar 2012 til uttalelse. Det kom ikke inn merknader til dette eller informasjon om andre kjente funn til høringen. Etter vurdering av fredningsforslagets konsekvenser for naturmangfoldet i tråd med bestemmelsene i naturmangfoldloven kan ikke Riksantikvaren se at fredningen vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning på noen av eiendommene. 7. Økonomiske og administrative konsekvenser I henhold til utredningsinstruksen fastsatt ved kgl.res. 18. februar 2000 og revidert ved kgl.res. 24. juni 2005 skal økonomiske og administrative konsekvenser av fredningen utredes. I samsvar med kravene i forvaltningsloven er følgene av fredningen godt opplyst, både gjennom det arbeidet sektorene har gjort i prosessen med utvelgelsen av de objekter som skal fredes, og gjennom høringen. Ved at eierne ved fagdepartementene med underliggende virksomheter selv har deltatt i denne prosessen, har de underveis også vurdert konsekvensene ved ulike former for vern, i dette tilfelle fredning. Alle eiere og en rekke organisasjoner har også hatt anledning til å uttale seg i forbindelse med høringen. I samråd med sektorene har Riksantikvaren lagt vekt på å komme frem til forslag som ivaretar de nasjonale verdiene av statens eiendommer, og som samtidig legger til rette for utnyttelse av eiendommene. Fredningen griper ikke inn i eksisterende bruk. Vi vil også påpeke at staten allerede i dag har et ansvar for å ivareta og sikre sine eiendommer og de verdier disse representerer. Fornyings- og administrasjonsdepartementets sin rettledning Forvaltning av statens kulturhistoriske eigedommar Overordna føresegner gitt i kongeleg resolusjon, med utfyllande rettleiing er de økonomiske konsekvensene ved bl.a. fredning vurdert. I kapittel

9 9 1.4 Finansiering fremgår det at det er innført husleiesystem i store deler av statlig sektor. Det heter i kapittel 1.4: [ ]at ved balanseføring og verdisetjing av kulturhistoriske eigedommar i statens eigne husleigesystem, bør det opnast for at det kan takast omsyn til at husleige pr. arbeidsplass skal vere tilnærma lik det som er tilfellet i meir moderne bygg til same formål. Dette for å korrigere for lågare arealeffektivitet og høgare vedlikehaldskostnader i mange kulturhistoriske bygningar. Formålet er at leigetakarane ikkje skal lide økonomisk for at dei held til i eit kulturhistorisk bygg, og at staten legg til rette for aktiv bruk av desse eigedommane. Det er det beste vernet. Løyvingar til forvaltning, drift og vedlikehald av dei kulturhistoriske eigedommane som ikkje har brukarar/leigetakarar, eller av andre årsaker ikkje vert innlemma i ei husleigeordning, bør i størst mogleg grad synleggjerast i statsbudsjettet under det departementet som er ansvarleg for eigedommen. Dermed får løyvande styresmakt betre oversikt over kva eigedommar dette dreier seg om, og ein sterkare og meir direkte innverknad på løyvingane til viktige kulturhistoriske eigedommar i statens eige. Elles kan midlane som vert avsette til dette formålet vere vanskelege å identifisere i statsbudsjettet. En fredning vil i de tilfeller det ved dispensasjon settes vilkår som fordyrer arbeidet innebære økte kostnader for eier. Dette forutsettes håndtert gjennom statens eget husleiesystem og innenfor de til enhver tid gjeldende budsjetter. Forvaltningsansvaret når det gjelder dispensasjonsmyndigheten ligger hos Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir myndighet. Ressursbehovet vil avhenge av omfanget av dispensasjonsbehandlinger. Riksantikvaren vil håndtere arbeidet med forskriften og kapittel 5 flg. innenfor de til enhver tid tilgjengelige ressurser. 8. Forvaltningsplan Det skal utarbeides forvaltningsplan for byggverk og utomhusområder som fredes etter denne forskrift, jf. SKE-forskriften 1-5. Forvaltningsplanene skal forelegges Riksantikvaren. Riksantikvaren er positiv til videre prosess vedrørende dette, og kan gjerne bidra til å finne gode rutiner sammen med sektoren. Frist for forvaltningsplan er gitt i SKE-forskriften Vedtakelse, kunngjøring, tinglysing og salg Kapittel 5 fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk er ved vedtakelsen gjort til en del av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer av 9. november 2011 nr ved en endringsforskrift. Forskriften kunngjøres i Norsk Lovtidend avd. I. Vedtak om fredning ved forskrift er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan ikke påklages. Ved salg av fredete objekter ut av statlig eie, vil henvisning til forskriften og dato for kunngjøringen i Norsk Lovtidend bli tinglyst som en heftelse på eiendommen.

10 10 Orientering om avhending, kopi av skjøte og opplysning om navn og adresse til nye eiere må sendes til Riksantikvaren umiddelbart etter at salg er gjennomført. Vennlig hilsen Jørn Holme riksantikvar Dagfinn Claudius avdelingsdirektør Vedlegg: 2