INDUSTRIELL ØKOLOGI GRUNNFAG EMNEEKSAMENER

Like dokumenter
,1'8675,(//.2/2*, *5811)$* (01((.6$0(1(5

INDUSTRIELL ØKOLOGI GRUNNFAG EMNEEKSAMENER. Studiet er fortsatt under utvikling og det tas derfor forbehold om innholdet og oppbygging.

EMNEOVERSIKT Kode Tittel Vekttall Underv SIO 2080 IØ1: Industriell økologi og systemdynamikk (IVT) 2,5 høst

INDUSTRIELL ØKOLOGI SIDE 307 INDUSTRIELL ØKOLOGI

MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS)

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER

FAKULTET FOR BYGG- OG MILJØTEKNIKK

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

STUDIET OG GRADER SIDE 15 STUDIET OG GRADER

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 28. april 1999.

Helse, miljø og sikkerhet

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Helse, miljø og sikkerhet

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

2.4 FORURENSNINGSSTUDIER

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Studieplan for KJEMI 1

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG

SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER OM INTERNASJONALE FORHOLD

2.6 MARIN BIOLOGI STUDIEGRUNNLAG GRUNNSTUDIET

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13)

SOSIALANTROPOLOGI FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL EMNEEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL (MELLOMFAG) EMNEEKSAMEN HOVEDFAG

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Endringsledelse - masterstudium

NTNU. NTNU består av 11 fakulteter og flere sentra. Universitetet har vel studenter og omlag ansatte.

N O T A T. I forskrift 8. desember 2015 nr om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjøres følgende endringer:

STUDIET OG GRADER BACHELORGRADER

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

Samfunnssikkerhet - masterstudium

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

Statsvitenskap - bachelorstudium

SAMFUNNSKUNNSKAP EMNEEKSAMENER FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL FAGEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL

STUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

Emne Tittel Vekttall Underv. SV SA 005 Sosial- og velferdspolitikk I 2 H SV SA 007 Prosjektoppgave i helse- og sosialadministrasjon

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

STUDIET OG GRADER 15 STUDIET OG GRADER

Vedtatt av kollegiet 20. november 1991 med endringer vedtatt siste gang 23. januar 2001.

Studieplan 2016/2017

Seniorstudent i Trondheim?

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

.2120,6.$'0,1,675$7,97678',80

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Studieplan 2014/2015

SOSIOLOGI INNLEDNING EMNEOVERSIKT EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG

3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Arbeidsmiljøopplæring-nettbasert

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Vedtatt av kollegiet 20. november 1991 med endringer vedtatt siste gang 23. januar 2001.

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Studieplan - KOMPiS Drama

296 Studiehåndboka for humanistiske fag

Endringsledelse - masterstudium

Velkommen som ny student Orienteringsmøte for årsstudiet og bachelorprogram i

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

IØR har lagt større vekt på å profilere økonomi og ressursforvaltning som et samfunnsøkonomisk studium. STUDIEPOENG

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Studieplan for KJEMI

Studieplan 2012/2013

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

tverrfaglig samarbeid EiT-leder

Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen

Internasjonale relasjoner

Studieplan 2013/2014

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid.

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

7. REALFAGLIGE MASTERPROGRAM VED SVT

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Vedtatt av kollegiet 20. november 1991 med endringer vedtatt siste gang 28. mars 2000.

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Studieplan 2013/ Ledelsesteorier (høst 2013)

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Studiet består av emneeksamener som kan kombineres til grunnfag, mellomfag og hovedfag eller som kan brukes som frie vekttall i en cand.mag.-grad.

Arbeidsmiljøopplæring-nettbasert

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

Transkript:

SIDE 261 GRUNNFAG EMNEEKSAMENER Program for industriell økologi (IndEcol) ble opprettet for en tiårsperiode fra 01.08.98 etter vedtak i Kollegiet 15.06.98. Programstyret for IndEcol har utviklet et studieprogram i industriell økologi. Fakultetsstyret gikk 23.03.99 inn for at enkeltemner som inngår i studieprogrammet godkjennes som frie vekttall ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Kollegiet opprettet i møte den 27.04.99 et grunnfag for industriell økologi. Dette grunnfaget kan gå inn i en cand.mag.grad. Studiet er fortsatt under utvikling og det tas derfor forbehold om innholdet og oppbygging. INNLEDNING Industriell økologi er studiet av lokal, regional og global bruk og flyt av materialer og energi i produkter, prosesser, industrielle sektorer og økonomier. Studiet fokuserer særlig på industriens mulige rolle med sikte på å redusere produkters miljø- og ressursbelastning i et livsløpsperspektiv. Dette belyses gjennom emner som bl.a. omfatter miljøledelse, miljøøkonomi, systemanalyse, miljøkunnskap, miljøpolitikk, livsløpsvurderinger, resirkuleringssystemer og tverrfaglige prosjekttematikk. Studentene skal opparbeide ferdigheter i å vurdere forbedringsmuligheter i produkter, produksjonssystemer og teknisk infrastruktur såvel som endringer i sosiale og politiske strukturer i samfunnet for å fremme en mer bærekraftig utvikling av produksjon og forbruk. Studieprogrammet i industriell økologi er en del av NTNUs Program for industriell økologi (IndEcol). NTNU-programmet omfatter foruten undervisning, flerfaglig forskningsaktivitet og samarbeid med miljøoffensive bedrifter i Norge, norsk forvaltning og ledende universiteter i USA og Vest-Europa. Studieprogrammet i industriell økologi er multifakultært med undervisningsbidrag fra fem fakulteter: Fakultet for Bygg- og miljøteknikk, Fakultet for maskinteknikk, Fakultet for geofag og petroleumsteknologi, Fakultet for kjemi og biologi og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Studieprogrammet skal gi studenter fra sivilingeniørstudiet og de allmenvitenskapelige studier i samfunnsvitenskap og matematisk-naturvitenskapelige fag en spesialisering i industriell økologi (25 vekttall). Studiet vil gi studentene kjennskap til ulike teorier og metoder for analyse av industriell-økologiske problemstillinger og praktisk erfaring med tverrfaglig problemløsning og prosjektarbeid. Se for øvrig IndEcols hjemmeside på verdensveven (http//:www.bygg.ntnu.no/indecol/). EMNEOVERSIKT Kode Tittel Vekttall Underv SV SØ 001 Miljø- og ressursøkonomi (SVT-ISØ) 2,5 høst SIO 2080 Innføring i industriell økologi og systemanalyse (MT) 2,5 vår SIS 1084 Miljøkunnskap og yrkeshygiene (SVT-IØT) 2,5 vår

SIDE 262 Kode Tittel Vekttall Underv SV POL 112 Miljøpolitikk (SVT-ISS) 2,5 vår SIO 1080 LCA-metodikk og anvendelse (MT) 2,5 høst SIS 1082 Miljø- og sikkerhetsledelse i forvaltning og næringsliv (SVT-IØT) 2,5 høst SIB 5055 Systemer for gjenvinning og lukkede materialsløyfer (BM) 2,5 vår SIB 0101 Eksperter i team, tverrfaglig prosjekt (Landsbyen industriell økologi) 2,5 vår Valgfag i industriell økologi (studentene velger ett av valgfagene): SIG 0505 Georessurser (GP) 2,5 høst SIK 7020 Økotoksikologi og miljøressurser (KB) 2,5 høst SIO 4065 Energi og miljøkonsekvenser (MT) 2,5 høst Forkortelser (fagansvarlig fakultet - institutt): MT Fakultet for maskinteknikk SVT Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse BM Fakultet for bygg- og miljøteknikk IØT Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse KB Fakultet for kjemi og biologi GP Fakultet for geofag og petroleumsteknologi ISØ Institutt for sosialøkonomi ISS Institutt for sosiologi og statsvitenskap Studieprogrammet og de enkelte emner er under utvikling. Det tas derfor forbehold om endringer i planlagte emner og tema for tverrfaglige prosjekter. Adgangsbegrensning og opptakskrav Studieprogrammet i industriell økologi er adgangsbegrenset. I kommende studieår tilbys det 40 studieplasser fordelt mellom studenter fra sivilingeniørstudiet og de allmennvitenskapelige studier i samfunnsvitenskap og matematisk-naturvitenskapelige fag. Opptak til studieprogrammet forutsetter minimum 40 vekttall studieerfaring. Av hensyn til studieprogresjon anbefales det at studenter som ønsker å benytte industriell økologi som grunnfag i cand.mag.-graden har fullført mellomfag før de begynner på industriell økologi-studiet. Rangeringsregler fås ved henvendelse til Program for industriell økologi. Innpassing av studieprogrammet i cand.mag.- og cand.polit-graden Studieprogrammet i industriell økologi består av 10 fagmoduler á 2,5 vekttall som forutsettes tatt i en gitt rekkefølge. Studieprogrammet (25 vekttall) godkjennes som: Grunnfag (20 vekttall) i cand.mag.-graden og 5 frie vekttall i cand.mag-/cand.polit.-graden. Etter gjeldende planer består grunnfaget av 7 obligatoriske emner og Eksperter i team, tverrfaglig prosjekt (Landsbyen industriell økologi). De to siste emnene i studieprogrammet (Valgfag i industriell økologi og fordypningsemne) godkjennes som frie vekttall i cand.mag.-graden. Emnene kan dessuten godkjennes som valgfrie/spesialiseringsemner innen hovedfagene. Dette varierer fra institutt til institutt og studenter bes kontakte studieveileder for å få klargjort dette.

SIDE 263 For studenter som av en eller annen grunn må avbryte studieprogrammet, godkjennes enkeltemner i industriell økologi som frie vekttall i cand.mag.-graden. Planlegging og praktisk tilrettelegging av studiet For å unngå forsinkelser i studieprogresjonen må studentene planlegge hvordan studieprogrammet i industriell økologi kan innpasses i den enkeltes studieløp. De som ønsker å gå videre med miljørelaterte problemstillinger på hovedfag, anbefales å kombinere industriell økologi med geografi, psykologi, sosialøkonomi eller statsvitenskap. I disse disiplinene finnes det miljørelaterte hovedfagstilbud og forskningsaktivitet (veiledere). Studentene vil dermed kunne kombinere industriell økologi og miljøperspektiver fra egen disiplin i arbeidet med hovedoppgaven. Studieprogrammet i industriell økologi tok opp første kull høsten 1999. Studenter fra almennvitenskapelig fagbakgrunn (ex.phil, ex.fac, mellomfag) søker opptak høsten 2001 (søknadsfrist 1. juni). Studentene kan enten starte med et 2,5 vt. emne (Miljø- og ressursøkonomi) samme høst de blir tatt opp og lese dette sammen med siv.ing-studentene som er tatt opp ved programmet, eller starte studiene i vårsemesteret (se eksempel B). Studieprogrammet i industriell økologi gjennomføres over fire/fem semester i kombinasjon med frie vekttall. For noen studenter vil industriell økologi kunne gjennomføres i sin helhet innenfor cand.mag.-graden (se eksempel A). For studenter som ønsker å gå videre på hovedfag vil det være mulig å søke opptak til hovedfag før fullført cand.mag.-grad. I så fall vil det være mulig å gjennomføre siste del av studieprogrammet (5 vekttall) som del av cand.mag.-graden i kombinasjon med hovedfagsemner. For studenter som er tatt opp på hovedfag geografi, psykologi, sosialøkonomi eller statsvitenskap, vil det som et alternativ være muligheter å få godkjent de 5 vekttall industriell økologi som spesialemne på hovedfag (se eksempel B). Dette må studentene foreløpig individuelt søke godkjenning om til instituttet. Det vil også kunne søkes om godkjenning i andre hovedfag. 5 frie vekttall (elevatoremner) Grunnfag (20 vekttall) 2 fagmoduler (fordypningsemne og industriell økologi valgfag) 8 fagmoduler (7 obligatoriske emner og Eksperter i team, tverrfaglig prosjekt (Landsbyen industriell økologi)) Eksempel A: 25 vekttall industriell økologi som del av cand.mag.-graden Semester 2,5 vt 2,5 vt 2,5 vt 2,5 vt H2003 8 Frie vekttall: Frie vektall ** Frie vekttall Fordypningsemne V2003 7 Eksperter i team, tverrfaglig prosjekt (Landsbyen industriell økologi) Systemer for gjenvinning og lukkede sløyfer(bm) Frie vekttall H2002 6 LCA-metodikk og anvendelse (MT) V2002 5 Innføring i industriell økologi og systemanalyse (MT) 4 Mellomfag 3 Grunnfag 2 1 Ex. phil og Ex. Fac Miljø- og sikkerhetsledelse i forvaltning og næringsliv (SVT- IØT) Miljøkunnskap (SVT-IØT) Innføring i miljø- og ressursøkonomi (SVT-ISO) Miljøpolitikk (SVT-ISS) Frie vekttall: Valgfag i industriell økonomi **

SIDE 264 * Siv.ing-studentene gjennomfører studieprogrammet over fem semestre og tar dette emnet som sitt første emne i studieprogrammet. Studenter fra almennvitenskapelige studier kan velge å ta dette emnet sammen med siv.ing-studentene den samme høsten de er tatt opp, eller å vente til neste høst (se eks. B) ** Valgfag i industriell økologi kan alternativt tas i 8. semester. Eksempel B: 25 vekttall økologi som del av cand.mag.-graden eventuelt i kombinasjon med cand.-polit-graden. semester 2,5 vt 2,5 vt 2,5 vt 2,5 vt 12 Hovedfag (anbefalt: geografi, sosialøkonomi, statsvitenskap eller psykologi) 11 Inntil 5 vekttall industriell økologi kan godkjennes som spesialemne på hovedfag. 10 H2003 9 Frie vekttall i cand.mag-graden/ spesialemne på hovedfag: Fordypningsemne og Valgfag industriell økologi ** V2003 8 Eksperter i team, tverrfaglig prosjekt (Landsbyen industriell økologi) H2002 7 LCA-metodikk og anvendelse (MT) V2002 6 Innføring i industriell økologi og systemanalyse (MT) H2001 5 Innføring i miljøog ressursøkonomi Systemer for gjenvinning og lukkede sløyfer (BM) Miljø- og sikkerhetsledelse i forvaltning og næringsliv (SVT- IØT) Miljøkunnskap (SVT-IØT) Frie vekttall Frie vekttall i cand.mag.-graden/ Hovedfagsemne Innføring i miljø- og ressursøkonomi (SVT-ISØ) Alt. 2 * Miljøpolitikk (SVT-ISS) Frie vekttall ** Frie vekttall (SVT-ISØ) Alt. 1 * 4 Mellomfag (anbefalt: geografi, sosialøkonomi, statsvitenskap eller psykologi) 3 Grunnfag 2 1 Ex.phil og Ex.fac * Siv.ing-studentene gjennomfører studieprogrammet over fem semestre og tar dette emnet som sitt første emne i studieprogrammet. Studenter fra allmennvitenskapelige studier kan velge å ta miljø- og ressursøkonomi sammen med siv.ing-studentene den samme høsten de er tatt opp (alt. 1), eller å vente til neste høst (alt 2). ** Valgfag i industriell økologi kan også benyttes som frie vekttall i cand.mag.-graden. Undervisningen i studieprogrammet i industriell økologi vil foregå på Gløshaugen, og det blir her lagt til rette med tilgang på felles lese- og datasal for alle studentene som er tatt opp ved programmet. Studieveileder vil kunne gi råd om aktuelle fag som kan kombineres med industriell økologi. EMNEBESKRIVELSER SV SØ 001 Miljø- og ressursøkonomi (Environmental and Resource Economics) 1 semester (høst) 2 t. forelesning og 1 t. øving En godkjent obligatorisk øvingsoppgave

SIDE 265 Frister: Innlevering av obligatorisk øvingsoppgave: 1. november i høstsemesteret og 15. april i vårsemesteret. 4 timers skriftlig prøve. Mål: Emnet skal gi innsikt i miljø- og ressursøkonomiske kriterier som brukes for å vurdere (investerings-) prosjekt av betydelige konsekvenser for miljøet. Emnet skal også gi studentene innsikt i kostnader og gevinster knyttet til miljømotiverte reguleringstiltak. Innhold: Fagtemaer som vil stå sentralt: Etikk - hvordan veie dagens behov mot framtidige generasjoners behov? Hva skal vi mene med bærekraftig utvikling. Prinsippene for samfunnsøkonomisk analyse. Offentlig regulering - når og hvordan? Effektiv utnyttelse av miljøressurser. Teorien for optimal utnyttelse av ikke-fornybare og av fornybare ressurser. Forurensningskontroll - hvorfor og hvordan? Verdisetting av miljøressurser. Internasjonal miljøproblematikk og kontrolltiltak Metoder for miljøregnskap. SIO 2080 Innføring i industriell økologi og systemanalyse Emneansvarlig: Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk 1 semester (vår) 2 t. Forelesning, 2 timer øving Eksamenskrav Obligatoriske øvinger skriftlig prøve Mål: Emnet skal gi en innføring i konseptet "industriell økologi" og utvikle kunnskaper, metoder og ferdigheter med sikte på (I) Minimering av ressursbruk ved å lukke energi- og materialsløyfer. (II) Minimere negative miljøbelastninger og optimalisere konkurransekraft ved å framdrive innovasjon av produkter, prosesser og praksis etter samfunnets behov i dag og i fremtiden. Det vil særlig bli lagt vekt på drøfting av systemgrenser i grenseflaten mellom det teknisk/materielle system og systemets omgivelser. Innhold: Konseptet industriell økologi og sammenheng mellom industriell økologi og miljøvitenskap. Industrielle utfordringer tilknyttet miljø, marked, forbruker og konkurransekraft. Livsløpsvurdering (LCA): livsløpslogistikk, "inventories", effektklassifisering, vektingsalternativer. Gjennomgang av industrielle "case". Design og utvikling av produkter, prosesser og praktis. SIS 1084 Miljøkunnskap og yrkeshygiene Emneansvarlig: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse 1 semester (vår) 4 t. Forelesning, 1 time øving Obligatoriske øvinger skriftlig prøve

SIDE 266 Mål: Emnet skal gi kunnskaper i økologi, effekter av naturinngrep og helse, miljø og sikkerhet knyttet til industriell virksomhet og innemiljø. Innhold: Faget har to hoveddeler: Helse, miljø og sikkerhet (HMS). Innen HMS behandles utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet og vekselvirkningen mellom mennesket og fysisk-kjemiske arbeidsmiljøfaktorer. Dette omfatter yrkeshygiene og yrkeshygieniske problemstillinger. Særlig legges vekt på forhold i arbeidslivet og i innemiljøet som kan medføre helsesvikt hos yrkesutøvere og hvilke sikkerhets- og eliminasjonstekniske tiltak som kan hindre slike plager. Metoder for problemidentifisering i det forebyggende HMS-arbeidet i bedriften gjennomgås og hvordan slike utslipp og avfall kan reduseres og kontrolleres gjennom systematisk HMS-arbeid. Økologi og effekter av våre naturinngrep. Først behandles de økologiske grunnemnene som økosystemets oppbygging og funksjon, biokjemiske kretsløp og produksjon, økologiske nisjer og toleranse, populasjonsøkologi, dynamikk/likevekt, suksesjon og biologisk mangfold. Deretter behandles miljøpolitikkens resultatområder, naturens tålegrenser og effekter av våre naturinngrep som utslipp, forsuring, eutrofiering, miljøgifter, spredning av organismer, endring av landskap og økosystem. SV POL 112 Miljøpolitikk (Environmental Politics) 1 semester (høst/vår) Forelesninger 2 timer pr. uke, øvinger 2 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Ingen Godkjent semesteroppgave Frister: Innlevering av semesteroppgave 1. november og 1. april 3 timers skriftlig prøve Emnet gir en innføring i teori og empiri omkring politiske prosesser og politikkutforming i miljøpolitikken på nasjonalt og internasjonalt nivå. Empirisk vil kurset fokusere på norsk miljøpolitikk og -forvaltning og på noen sentrale internasjonale avtaler og institusjoner. Teoretisk vil fokus være noen av de mest sentrale teoriene omkring institusjoner, beslutninger og kollektiv handling som er relevante for å forstå de politiske prosessene i miljøpolitikken. Emnet kan ikke inngå som del av grunnfag i statsvitenskap. SIS 1082 Miljø- og sikkerhetsledelse i forvaltning og næringsliv Emneansvarlig: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse 1 semester (høst) 2 t. forelesning og 4 t. Øvingsundervisning Obligatoriske øvinger skriftlig prøve Mål: Emnet skal i et ledelsesperspektiv gi kunnskaper om hvordan bedrifter og virksomheter utøver miljø- og sikkerhetsarbeid. Innhold: Emnet gir en innføring i mål, strategier, virkemidler og organisering av et systematisk sikkerhets- og miljøarbeid i virksomheter og på samfunnsnivå. med utgangspunkt

SIDE 267 i lovverk, internasjonale avtaler og standarder legger faget vekt på akseptkriterier og systemer for styring og kontroll. I tillegg vurderes miljø- og sikkerhetsstyring i forhold til marked og kunder. Dette blir diskutert i forhold til risikokommunikasjon og beslutningsproblematikk innen området. Faget tar opp utvikling, implementering og evaluering av systemer for miljø- og sikkerhetsledelse, bl.a. gjennom revisjonsmetodikk og i forhold til prinsipper for organisasjonsutvikling. Dette omfatter ulike beslutningsstøtteverktøy som standardiserte miljø- og sikkerhetsstyringssystemer (ISO 14000, EMAS, Internkontroll av HMS), konsekvensanalyser, revisjonssystemer m.fl. Når det gjelder embeskrivelsen for emnene SIO 1080, SIG 0505 og SIK 7020 henvises det til studiehandboka for sivilingeniørstudiet.