K o m m u n e p l a n 2 0 0 5-2 0 1 6 Midtpunkt med mangfold Løten kommune PB 1
Innhold, forord, innledning Forord/innledning 2 Visjon og mål/verdier 4 Balansert målstyring 6 Oppvekst og utvikling 8 Din hverdag 10 Arealplan 12 Vårt samfunn 14 Serviceerklæringer 18 Økonomi 20 Organisering 22 Forord Løten kommune har i løpet av 2004 gjennomført en kommuneplanprosess som også har hatt til hensikt å fungere som en omstillings- og utviklingsstrategi for kommunen. Prosjektet har vært ledet av ei politisk styringsgruppe. Denne opprettet en politisk prosjektgruppe som skulle utvikle forslag til visjon og hovedmål for kommunen. I tillegg opprettet rådmannen seks administrative delprosjekter, alle ledet av ledere fra rådmannens ledergruppe. Tillitsvalgte og ansatte har vært bredt representert i alle delprosjekter og i prosjektets styringsgruppe. Mandat for alle delprosjekter ble godkjent i styringsgruppa 22.03.04. Innholdet i dette plandokumentet er i hovedsak basert på delprosjektenes arbeid og rapporter. Kommuneplanens generelle del ble det orientert om i kommunestyrets møte 17.12.04. Den ble behandlet i kommunestyret 26.01.05, lagt ut på høring fram til 15.03.05 og endelig vedtatt i kommunestyret 25.05.05, der den separate arealplanen også ble endelig vedtatt. Arbeidet med kommuneplanen har vært et godt lagarbeid. Vi håper flest mulig løtensokninger vil være med på laget når planene nå skal iverksettes.
Innledning Det er i hovedsak fra første halvdel av 1800- tallet det moderne Løten har utviklet seg. Da fikk løtensokningen den utfordringen det var å styre seg selv, etter hvert gjennom politiske partier. Jordbrukssamfunnet ble gjennomgripende endret, skogbruket ble organisert som et sameie og industrien begynte å utvikle seg. Handelsvirksomheten fikk utfoldelsesmuligheter, kommunikasjonsmu lighetene endret seg radikalt, skolene fikk et stort løft og det utviklet seg et frivillig kulturtilbud. Løten var ei bygd i endring. Fra 1850-årene fikk vi en rask utvikling av samvirkeforetak, i første omgang gjennom Løiten Brænderi, Løiten Sparebank og Løiten Brandkasse. Etter hvert kom også floraen av frivillige organisasjoner; skytterlag, skiløperforeninger, sang- og musikkforeninger, religiøse og humanitære foreninger. Det oppsto nye utgaver av sogneselskaper, diskusjonsklubber og samtaleforeninger. Parallelt med nyvinninger i primærnæringene vokste det fram et industrimiljø på Ådalsbruk. Med først Aadals Brug og deretter Klevfos ble Ådalsbruk et industristed av stor betydning på Østlandet. Det var i hovedsak utenbygds etablerere som sto bak. De brukte sin kapital og kompetanse til å utnytte de naturgitte forholdene og ressursene ved Svartelva. Felles for miljøet rundt de to virksomhetene var at de var nærmest selvforsynt på de fleste områder. En var på nesten alle områder uavhengig av de tilbud Løten kommune og bondesamfunnet ga. Til og med egen skole hadde bruksarbeiderne. I 1862 var Grundsetbanen en stor inspirasjon. Det oppsto trafikkmessige knutepunkter ved de tre stasjonene Hørsand, Ådalsbruk og Berg/Løten. Dette førte til handelsvirksomhet, boligbygging og utvikling av servicenæringer. Snart 150 år senere kan vi se at dette var begynnelsen på en utvikling som i dag skaper politisk hodebry. En stadig raskere og lettere mulighet til å ta seg fram til nabobyene i øst og vest Elverum og Hamar har gjort det stadig vanskeligere å beholde kunder og omsetning i bygdas forretninger. Løten sentrum er i dag et av fylkets største tettsteder. Likevel er det vanskelig for servicenæringen å komme på offensiven. Så vel i bredde som spesialtilbud ligger vi tilbake for bygdesentre med svakere befolkningsgrunnlag. Løten har beliggenhet som et kommunikasjonsmessig knutepunkt i fylket. Denne fordelen har lenge effektivt blitt opphevet av de sterke og nærliggende regionsentrene i øst og vest. I 1991 vant Løten kampen om fortsatt å få være egen kommune. Året etter gjennomførte kommunen en omorganisering og en strukturendring som har vakt interesse også nasjonalt, med blant annet såkalt flat struktur, servicekontor og oppvekstsentermodell. Nå er kommune-norge midt oppe i nye diskusjoner om kommunestruktur, regioner og offentlige forvaltningsnivåer. De samfunnsmessige mål og verdier for Løten-bygda og innbyggerne her, vil derimot være om lag de samme uavhengig av strukturer og grenser. Situasjonen for kommunen ved inngangen til 2005 preges av usikkerhet rundt den videre befolkningsutviklingen, trange økonomiske rammer og store omstillinger. Vårt håp og vårt klare mål er at denne kommuneplanen skal bidra til offensiv satsing, optimisme og videre vekst og utvikling for Løten kommune. 2 3
Visjon, mål, verdider Satsingsområder: Oppvekst og utvikling Din hverdag Vårt samfunn OPPVEKST OG UTVIKLING: Ethvert individ er enestående. Alle skal nå så langt som mulig, i forhold til sine forutsetninger. Trivsel, trygghet og læring skal sikres gjennom kvalitet, nærhet og helhet Det skal etableres og utvikles arenaer for kompetanseutvikling tilpasset ulik alder, bakgrunn og ferdighet. Det skal oppmuntres til og legges til rette for entreprenørskap i skole og arbeidsliv, særlig skal ung nyskaping og etablering stimuleres.
DIN HVERDAG: Gjennom åpenhet, informasjon og læring skal identitet styrkes, slik at flere ønsker å engasjere seg, til beste for fellesskap og lokalsamfunn. Vi skal drive helhetlig sunnhetsbygging og styrke framtidshåp, gjennom bevisst, folkelig satsing på fysisk fostring, kultur, trivsel, humor, glede, involvering og romslighet. Vi skal ta krafttak for tilhørighet. Alle skal ha noen å forholde seg til, være sammen med og føle trygghet sammen med, både i hverdag, fest og tunge stunder. Det skal legges til rette for et aktivt liv, uansett alder og funksjonsnivå, for at hver enkelt skal kunne opprettholde et selvstendig, meningsfylt og verdig liv. Det skal være enkelt for brukerne å orientere seg og nå fram til dem som styrer i kommunen. Visjon: Løten midtpunkt med mangfold VÅRT SAMFUNN: Vi vil legge til rette for mer enn moderat befolkningsvekst. Boligbygging legges til attraktive områder med muligheter også for valg av høystandard tomter. Veger og nett skal bygges og tilrettelegges for å fremme attraktivitet, aktivitet og utvikling. Nyskapning skal stimuleres ved aktiv tilrettelegging og styrking av miljøer for støtte og veiledning. Det skal legges særlig vekt på å sikre flere jobber og større bredde i lokalt yrkes- og næringsliv. Arealplanleggingen skal skje i likevekt mellom respekt for jordvern og kulturlandskap og tilrettelegging for sterke, sammenhengende utviklingsprosjekter for bosetting og næringsutvikling. Vi vil bygge et levende demokrati utfra innbyggernes ønsker, behov og valg, hvor samfunnets fellesverdier blir ivaretatt og dugnadsånden er levende. Gjensidig respekt og klokskap skal gi rom for mening og god plass for refleksjon og ytring. Natur og miljø skal brukes og ivaretas for å sikre trygg, grønn atkomst og en bærekraftig utbygging og utvikling av samfunnet. 4 5
Balansert målstyring Norske kommuner opplever et økende behov for mer langsiktighet i styringen. Det ønskes også bedre analyser, for å kunne vise sammenhengen mellom ressursbruk og resultater. Det er samtidig nødvendig med større bevissthet om hvilke tiltak eller forhold som fremmer resultatoppnåelse. Det er utviklet ulike modeller og verktøy, særlig innenfor privat virksomhet, som skal kunne hjelpe virksomheter med dette. Løten kommune har valgt å ta utgangspunkt i Balansert målstyring (BMS) som et egnet verktøy. Dette er et ledelsesverktøy for drift, tilpasning og utvikling av en virksomhet, med særlig fokus på å koble strategi og operative tiltak. Løten ønsker å utvikle en systematisk arbeidsprosess for å sikre dialog og oppfølging rundt mål og strategier. BMS må tilpasses den enkelte virksomhet. Løten kommune har valgt å utvikle sin egen modell, en modell med forholdsvis få mål det skal rapporteres på. Utviklingen av denne modellen vil foregå i en første fase fram til våren 2007, da det vil bli foretatt en første grundig evaluering. Ved revisjon av kommuneplanen i 2008, vil en også integrere noe av tiltakselementene fra virksomhetenes styrekort, handlingsplaner og virksomhetsplaner i kommuneplandokumentet. I første fase vil vi velge å vise bare de overordnede styringsparametrene, som alle virksomhetene må forholde seg til. Det har vært avgjørende for oss at vi ønsker å knytte planer, styring og rapportering til overordnede visjoner og mål. Slik kan konsistens og utvikling prege vår virksomhet. Hovedutfordringen er å balansere kommunens behov for overordnet koordinering og kontroll, med et klart ønske om å få til reelle endringer og læring i virksomheten. En helt avgjørende konkurransefaktor framover både i privat og offentlig virksomhet, vil være kompetanse. Kompetanse kan defineres som evne til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Når kunnskapsressurser tas i bruk for å løse oppgaver i konkrete situasjoner, er det viktig at dette samtidig stimulerer til videre læring og kompetanseutvikling. Vi må utvikle en modell som genererer læring i organisasjonen. Læring og kompetanse er knyttet til handling og samhandling i ulike fellesskap. Graden av læring avhenger ikke bare av hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger den enkelte har, men også av hvor læringsstøttende omgivelsene er. Dette gjelder både menneskelige, økonomiske og fysiske ressurser. Læringen avhenger også av åpen kommunikasjon og det indre og ytre læringstrykk som fellesskapet selv og omgivelsene skaper. Læring skjer gjennom praksis og faglige diskusjoner og evaluering av eget arbeid sammen med kolleger eller med andre samarbeidspartnere. Modellens oppbygging Gjennom arbeidet med ny kommuneplan og et omfattende omstillings- og utviklingsarbeid har vi utviklet en felles visjon for kommunen. Det er videre fokus på tre satsingsområder for kommunens virksomhet. For hvert av satsingsområdene er det formulert et
antall mål og verdier som kommuneorganisasjonen skal arbeide for å realisere i størst mulig grad. For å se om vi lykkes eller nærmer oss målene, har vi pekt på forskjellige styringsparametre som skal vise oss grad av måloppnåelse gjennom ulike måltall. Modellen tas i bruk fra 2005 og vil være under kontinuerlig utvikling ut fra de erfaringer vi til enhver tid gjør oss. I første fase ser den slik ut: OU5 OU4 OU6 OU3 DH1 DH2 og utvikling DH3 Oppvekst DH4 DH5 DH6 Din hverdag Midtpunkt med mangfold samfunn DH7 DH8 Vårt DH9 DH10 DH11 DH12 VS1 VS2 Styringsparametre Oppvekst og utvikling OU 1 OU 2 OU 3 OU 4 OU 5 OU 6 Helsestasjonstjenesten. Brukertilfredshet Barnehager. Brukertilfredshet Læringsutbytte. 10. trinn Norsk lesing Norsk skriving Matematikk Engelsk Læringsmiljø. 7. trinn Motivasjon Trivsel Mobbing Elevmedvirkning Elevdemokrati Det fysiske miljøet Læringsmiljø. 10. trinn Motivasjon Trivsel Mobbing Elevmedvirkning Elevdemokrati Det fysiske miljøet Bibliotek ant. utlån/brukere OU2 OU1 VS6 VS5 VS4 VS3 enhetskostnad DH 5 Barnevern. Dekningsgrad og enhetskostnad DH 6 Vannforsyning. Dekningsgrad og enhetskostnad DH 7 Hjemmebasert omsorg. Dekningsgrad og enhetskostnad DH 8 Institusjon. Dekningsgrad og enhetskostnad DH 9 Antall på uførepensjon DH 10 Langtids sykefravær utover 4 uker for bosatte i kommunen DH 11 Abonnementer bredbånd DH 12 Antall avganger fra sentrum, kollektivtransport Styringsparametre Vårt samfunn Styringsparametre Din hverdag DH 1 DH 2 DH 3 DH 4 Brukertilfredshet. Servicemøtet Brukertilfredshet. Hjemmebasert omsorg Brukertilfredshet. Hjemmebasert omsorg Sosiale tjenester. Dekningsgrad og VS 1 VS 2 VS 3 VS 4 VS 5 VS 6 Antall aktive lag og foreninger, partnerskap/avtaler, ant. medl. Aktivitet Deltakelse i valg Aktivitet i samarbeidsutvalgene Befolkningsutviklingen Sysselsetting, herunder antall nyetablerte foretak pr. år Netto driftsresultat for kommunen 6 7
Oppvekst og utvikling Som en direkte oppfølging av prosjektet Skole- 2010, har det blitt investert store beløp i Løtens skolebygg, slik at alle i løpet av 2005/2006 vil framstå som innbydende bygg av høg kvalitet. Det har parallelt med dette også blitt investert og utvidet i barnehagene. Det ble utarbeidet en Faglig plattform for Løtenskolen og SFO med prioriterte satsingsområder. Et av disse var Kulturell skolesekk der kommunen nå over år har hatt en ekstra satsing, ikke minst økonomisk. Det er et nært samarbeid mellom de ulike virksomhetsområder, spesielt mellom de fem oppvekstområdene og BUF (Barn, Ungdom og Familietjenesten). BUF omfatter helsestasjon, PPT, barnevern og Sentralen. Løten har fire oppvekstsentre bestående av barnehage, barneskole og SFO og en ungdomsskole. Alle har en beliggenhet som gir rike muligheter for uteaktiviteter i skog og utmark. Stimulere ung nyskaping og etablering Samlet elevtall i 2004/ 2005 er ca. 950. En framskriving av elevtallet kun basert på den befolkningen som nå bor i kommunen vil gi om lag 800 om 5 år. Det vil være en nedgang i elevtallet med 16 % eller ca 1/6. Erfaringsmessig har til- og fraflytting endret liknende tall i positiv retning, særlig for sentrum. Så derfor blir parolen; Hopp i halmen, og flytt ikke herfra!!! Jønsrud oppvekstsenter (JOS) ligger i Nordbygda. Skole (120 elever) SFO (35 barn) og barnehage (31 barn). Visjon: Trivsel læring og utvikling for alle. I denne kretsen ligger også den private Furubakken familiebarnehage Lund oppvekstsenter (LOS) ligger i Brenneriroa. Skole (102 elever), SFO (44 barn) og barnehage (35 barn). Visjon: Med røtter og vinger. Utfra identitet og ståsted arbeider vi med faglig og sosial vekst for den enkelte og fellesskapet for den videre ferd. I denne kretsen ligger også den private Brenneriroa familiebarnehage. Det er et klart mål for Løten kommune at utviklingen framover ikke blir slik fødselstallene sier. Vi ønsker å opprettholde aktiviteten i alle kretser i bygda.
Østvang oppvekstsenter (ØOS) ligger i Løten sentrum. Skole (287 elever), SFO (121 barn), Ryli barnehage (36 barn) og Skøienhagan barnehage (35 barn). Visjon: Alle skal få mulighet til å bruke og utvikle sine egne ressurser i et trygt, inkluderende og helhetlig læringsmiljø som ivaretar både sosial og faglig kompetanse. I denne kretsen ligger også den private Skogly barnehage. Løten ungdomsskole (LUS) ligger også i sentrum av kommunen og har 315 elever. Skolen er samlokalisert med Løten folkebibliotek, nytt og ombygd i 2005. Visjon: Godt samarbeid. Godt skolemiljø. God faglig kompetanse Ådalsbruk oppvekstsenter (ÅOS) ligger lengst sør i kommunen. Skole (137 elever), SFO (30 barn) og barnehage (41 barn). Hovedmål: Uten trygghet og trivsel ingen god læring. Læring må baseres på hvert enkelt individs forutsetninger. Sosial kompetanse og ferdigheter er like viktig som fagkunnskap. Oppvekstsenteret er en del av nærmiljøet, og nærmiljøet er en del av oppvekstsenteret. I denne kretsen ligger også den private Brovold barnehage. Tilpasse opplæring til hver enkelt I Løten ligger også Hedemarken friskole (1. 10.trinn) med elever fra hele regionen. Av skolens 156 elever, er 40 bosatt i Løten. Kvinneuniversitetet på Rosenlund gir tilbud om videregående opplæring for voksne og en rekke andre kurs- og konferansetilbud. I Løten sentrum er det etablert et eget Opplæringskontor for elektrofag. Her drives det teoriundervisning, som del av fagopplæringen i elektrofag. Opplæringskontoret har samarbeid med Løten Ungdomsskole. Kommunen er medeier i Løten bygdeutvikling, som arbeider med næringsutvikling i Løten. I tillegg arbeides det med tilrettelegging for innovasjon og entreprenørskap gjennom regionrådet og i våre egne virksomheter. Sikre trivsel ved kvalitet, nærhet og helhet 8 9
Din hverdag Løten kommune har sitt eget Barn og Unges Kommunestyre (BUK). BUK har møte og talerett med inntil to personer i Driftsutvalg, Formannskap og Kommunestyre i alle saker som gjelder barn og unge. BUK har sitt eget arbeidsutvalg (AU) og det skal velges egne representanter fra BUK til alle kommunens samarbeidsutvalg. Sentralen Miljøsenter fungerer som fritidsklubb, ferieklubb og ungdomskontakt. Sentralen skal ha et miljø som bidrar til å støtte brukerne. Sentralen koordinerer også aktivitetstilbudet Åpen hall, som er et fritidstilbud for unge fra 7. trinn, lokalisert til Løtenhallen ca. 20 fredager i året. I tillegg organiseres det ungdomstreff andre steder i bygda. samarbeid med skolene og gir muligheter til helt nye drifts- og formidlingsformer. Dagsentertilbudet ved Kvennhaugen dagsenter har årlig omkring 2000 besøkende. Senteret skal fungere som et forebyggende tiltak for trengende eldre, slik at de kan fortsette å bo hjemme. Løten Arbeids- og Styrke engasjement for lokalsamfunnet Opplæringssenter (LAOS) har ansvar for arbeidstrening og opplæring for funksjonshemmede. Løten har 91 omsorgsboliger og 51 trygdeboliger; - botilbud basert på at beboerne skal få tilrettelagt og dekket sine primære behov. Det er et godt samarbeid på tvers av distriktene i hjemmebasert omsorg. Forebyggende arbeid, rehabilitering og tilrettelegging for egenomsorg skal bidra til at de som mottar tjenester får økt sin livskvalitet. Svømmehallen på Jønsrud er kommunens tilbud om svømmeopplæring innendørs, i tillegg til våre flotte muligheter særlig ved Rokosjøen om sommeren. Omkring 130 elever har plass i Kulturskolen. Det nye Løten folkebibliotek har et nært Stimulere ung nyskaping og etablering Ved utgangen av 2004 inneholder Løten Helsetun 75 sykehjemsplasser og 21 leiligheter. Av totalt antall sykehjemsplasser disponeres 15 plasser til en egen skjermet enhet (plasser for mennesker med demens). I tillegg er det avsatt 10-12 plasser som skal dekke behovet for akuttplasser, trygghetsplasser, korttidsopphold og rehabilitering. De resterende benyttes for mennesker med behov for langtidsopphold. Leilighetene er planlagt ombygd til sykehjemsplasser i 2006. På Løten Helsetun er det egen kjøkkendrift, som står for produksjon av mat til sykehjems-
avdelingene, kantinedrift og produksjon av varm mat for utkjøring til hjemmeboende. Helsetunet er base for de administrative funksjoner knyttet til de hjemmebaserte tjenestene og gir også kontorplass for en rekke fagpersoner/faggrupper, (bl.a. fysioterapeut, ergoterapeut, psykiatriske sykepleiere og konsulent for funksjonshemmede). Løten kino ble gjenåpnet i 2004. Det vises film i kinoen på søndager, når kinoen ikke er opptatt til andre kulturarrangementer. Kommunen har en rekke små og større løkker og idrettsbaner til lek og organisert idrett. Vinterstid er det islagte flater i alle oppvekstområder. Det er etablert lysløype i Løten sentrum og i tilknytning til det nye skianlegget ved Gryllingsetra. Tilrettelegge for aktivitet og verdighet for alle Dugnadsinnsats og samhandlingsvilje er et særpreg for Løtensamfunnet. Bredde og kvalitet på fritidstilbudet gjenspeiler den store frivillighetsinnsatsen som preger kommunen. Løten Omsorg frivillighetssentralen i Løten ble stiftet som et andelslag. Andelseiere er en del humanitære organisasjoner og enkeltpersoner. Løten Omsorg har vært operativ siden september 1995. Organisasjonen har daglig leder i 100 % stilling, og finansieres ved statstilskudd og kommunalt tilskudd i hhv. 60 % og 40 %. Løten Omsorg samarbeider nært med kommunen innenfor helse, rehabilitering og omsorg samt flyktningetjenesten. Utkjøring av varm mat til hjemmeboende er det tiltaket som utgjør flest frivillige timer. Av øvrige tiltak kan nevnes: Handletjeneste/handlehjelp, ledsagertjeneste til sykehus, lege, tannlege etc., praktisk hjelp som hagearbeid og snømåking, henting av sortert avfall som glass og papir, skysstjeneste til sosiale arrangementer og leksehjelp til innvandrere. Den totale frivillige innsatsen utgjorde for 2004 ca. 5,5 årsverk. Dette ble utført av ca. 60 frivillige hjelpere. 10 11
Kommuneplanens Arealdel For planbestemmelser og full størrelse av plankartet henvises til servicekontoret i Løten kommune
12 13
Vårt samfunn I tillegg til gode og effektive veger for motorisert ferdsel, er det svært viktig å ha trygge forbindelseslinjer for myke trafikanter mellom boområder og viktige aktivitetsarenaer. I våre planer for veger og trafikksikkerhet er det lagt inn viktige sikringsbestemmelser for dette. Utvikling av Løten til en framtidsrettet og attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling krever satsing innenfor området elektronisk kommunikasjon. Foreningslivet speiler på mange måter samfunnet vi lever i. I Løtens finnes over et hundretalls lag og foreninger. Et imponerende antall medlemmer innenfor sang og musikk, idrett og annet bidrar til å gi lokalsamfunnet Løten et enestående mangfold. Sammen med det organiserte og uorganiserte kulturlivet forøvrig, er dette selve ryggmargen i et sterkt og levende lokalsamfunn. Løten har også flere museer og samlinger, kunstgallerier og ulike service- og handelstilbud. Befolkningsutvikling Pr. 01.01.04 bodde det i Løten 7 282 personer. Løten kommune er på totalt 370 km2. Det gir en befolkningstetthet på 19,7 personer pr. km2 (Hamar-regionen har 31,0 7600 7500 7400 7300 7200 7100 7000 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Ved folketellingen i 2001 bodde Løtens befolkning slik: Tettbygde strøk: 3 906 pers./km2). Framskriving av folketallet i Løten basert på Statistisk Sentralbyrås beregning etter middels tall for fruktbarhet, levealder, innenlandsk mobilitet (flytting) og nettoinnvandring blir: 2004: 7 326 Med en 2006: 7 359 tidshorisont for kommuneplanen 2010: 7 422 fram til 2016, må det legges til rette for et folketall på ca. 7 600, det vil si 2015: 2020: 7 524 7 670 en økning på nærmere 300 personer. Ut i fra dagens bosettingsmønster med 1,5 personer pr. boenhet, vil det si at kommuneplanen må dekke et mulig behov for 200 nye boliger. Sysselsetting Løten sentrum: 2 379 Østvang skolekrets 3 204 Løiten Brænderi: 691 Ådalsbruk skolekrets 1 552 Ådalsbruk: 539 Lund skolekrets 1 197 Jønsrud: 297 Jønsrud skolekrets 1 330 Spredtbygde strøk: 3 231 Uoppgitt: 146 2005: 7 347 For drøyt hundre år siden var Ådalsbruk det største industristedet mellom Oslo og Trondheim. Slik er det ikke lenger. Kommunen har i mange år forsøkt å være en aktiv tilrettelegger for næringsutvikling, uten at effekten har vært som forventet eller ønsket. Et tettere samarbeid interkommunalt er nødvendig også på dette området, og vil være en viktig del av vår strategi videre.
På grunn av gunstig beliggenhet har vi likevel klart å opprettholde en relativt høg sysselsetting. Kommunen har ved inngangen til 2005 en registrert ledighet på bare 3,2 %. Vi ønsker å opprettholde en lav ledighet, samt øke sysselsettingsgraden i egen kommune. Ca. 2/3 av de sysselsatte løtensokningene arbeider nå utenfor kommunen. Nye boligområder Behovet for nye boliger i Løten er altså beregnet til nærmere 200, etter en antagelse om middels vekst i folketallet. I tillegg til en slik prognose eller framskriving, må det legges inn i planen en viss grad av overkapasitet. Det er i våre vedtatte mål og verdier slått fast at det skal legges til rette for en god befolkningsvekst, eller mer enn Statistisk Sentralbyrås moderat befolkningsvekst. Videre bør det planlegges for muligheter for boligbygging og en viss vekst i alle fire skolekretser, da det er politisk enighet om å forsøke å beholde og videreutvikle dagens skolestruktur. Det er også ønskelig å legge godt til rette for spredt boligbygging. Den vekst og utvikling det vil bli lagt til rette for, vil innebære om lag følgende fordeling; Løten sentrum 50 %, Brenneriroa 25 %, Ådalsbruk 15 %, Jønsrud 10 %. Herav; nye boligområder 70 %, fortetting 25 %, spredt boligbygging 5 %. Fylkesdelplan for SMAT Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging (SMAT) omfatter Hamar stortettsted, Moelv, Brumunddal, Løten sentrum, Brenneriroa, Ådalsbruk, Stangebyen og Tangen. I tillegg inngår næringsområdene Trehørningen, Rudshøgda, Ånestad, Sørli og Tangen/E6. Planen legger et grunnlag for samordnet planlegging i en 30 års periode og tar utgangspunkt i en årlig befolkningsøkning i regionen lik landsgjennomsnittet på 0,4 prosent. Dette gir en befolkningsvekst på Gi rom for flere folk i Løten 13.500 personer og et boligbehov på 9000 boliger i planperioden. For Løten er boligbehovet beregnet til om lag 900 fram til 2030: 500 nye boliger i Løten sentrum, 270 boliger i Brenneriroa og 130 boliger på Ådalsbruk i 30 års perioden. I den vedtatte SMATplanen ligger det inne følgende arealer for ny boligbebyggelse: Løten sentrum: 275 daa., (370 nye boliger) Brenneriroa: 340 daa., (300 nye boliger) Ådalsbruk: 490 daa., (420 nye boliger) Ved vedtak av kommunedelplan for riksveg 3/25 etter alternativ 2B, ble det vedtatte Tilpasse tomtetilbudet til varierte ønsker og behov utbyggingsareal i Brenneriroa redusert med et område tilsvarende ca. 80 boliger. Som man ser er det beregnet en høyere utnyttelsesgrad i Løten sentrum enn i de to andre tettstedene. I tillegg er det beregnet en mulig fortetting på 570 nye boliger innenfor eksisterende tettstedsgrense for 14 15
Vårt samfunn Løten sentrum. Etter at prognosene ble laget, er 63 av disse boligtomtene utbygd i Løten sentrum, mens 38 er utbygd på Ådalsbruk. I tillegg er det i Løten sentrum blitt fortettet med ca. 95 boenheter, hovedsakelig omsorgsboliger og små leiligheter. Næringsarealer De godkjente næringsarealer i SMATplanen er: Elvebakken (32 daa), Ånestad næringsområde (75 daa), Ånestad industriområde (141 daa) og Ånestad reserveareal (326 daa). Hyttebygging Det er nå planer klare for utvidelser av områdene. Transportårer og trafikksikkerhet Kommunedelplan for trafikksikkerhet i Løten Tilrettelegge veger og nett for å sikre konkurransefortrinn ble første gang vedtatt av kommunestyret 05.09.2001. Den blir rullert hvert år ved at formannskapet får seg forelagt sak om gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak. Det er i ny arealplan lagt inn følgende tiltak: Det meste av hyttebyggingen i Løten er lokalisert til Budor-området. Svaenlia er tilrettelagt for høgstandard hytter med innlagt strøm, vann og avløp, mens området mellom Gruva og Størigarden er avsatt for hytter med noe enklere standard. I tilknytning til de fleste setervoller er det bygd et visst antall hytter i tillegg til de gamle seterhusene. Rundt Rokosjøen er det bygget 60-65 hytter mens det i tilknytning til Gjetholmsjøen, Stor-Bronken og Skogbygda forøvrig er oppført 15-20 hytter. Riks- og fylkesveger: - Kommunedelplan for Rv 3/25 er vedtatt for strekningen Ånestad Elverum grense og for strekningen Ommangsvollen Ånestad. - I mellomtiden må det bygges gang- og sykkelveger på følgende strekninger: 1. Høllingstad Løten sentrum Ånestad, inkl. lys. 2. Grøholt Ånestad. - Fylkesveg 166 legges om forbi Løten kirke og Veen gård, med anleggelse av gang- og sykkelveg på hele strekningen.
Gang- og sykkelveger (langs fylkesveger): 1. Fv 166 Brenneriroa - Veenskrysset. 2. Fv 153 Stensby - Brennerikrysset KØFF/Doksrud. 3. Fv 162/219 Borg Ådalsbruk stasjon Nordengkrysset. 4. Fv 166/164 Løten sentrum - Borg - Berg - Bergum. 5. Fv 161 Ådalsbruk skole Veiberg. I tillegg kommer nye atkomstveger, med gang- og sykkelveger, til de foreslåtte byggeområdene på Næstad og på Slettmoen nord. Kulturminner Fire nye områder med helt spesielle kulturverdier båndlegges for regulering til bevaring. Klæpakvern mølle. Intakt kvernanlegg ved Svartelva. Rokoberget kirkeruin. Skjold. Gammelt forsamlingshus, med bl.a. samling etter Emil Løvlien. By-feltet. Stort sammenhengende område med gravrøyser / gravhauger. Samarbeidsutvalg Da Løten kommune i 1994 gikk over fra hovedutvalgsmodellen til inndeling i driftsutvalg og utviklingsutvalg, var det viktig å finne nye former for samspill og medvirkning. Samarbeidsutvalgene ble utviklet til en slik arena hvor brukere, politikere, ansatte og ledelse kunne ha dialog om saker som var av betydning for Løten og kommunens innbyggere. Samarbeidsutvalgene har en viktig rolle som høringsarena, rådgivningsorgan og informasjonformidler. Samarbeidsutvalg innenfor skole og oppvekst må man etter lovens bestemmelser ha, men i tillegg er det etablert slike også for Barn Ungdom og Familietjenesten, Helse Rehabilitering og Omsorg, Kultur og fritid, Landbruk vilt og fiske samt Nærmiljø og kommunalteknikk, Denne brukerrettede modellen var hovedårsaken til at Løten kommune i 1996 mottok demokratiprisen fra Kommunenes Sentralforbund. Lyttepost og rådgiver 16 17
Serviceerklæringer Service erklæringer Serviceerklæringer kan defineres slik: Skriftlig informasjon til brukerne som konkret beskriver innholdet i en tjeneste, vilkår tjenesten blir gitt på og måten tjenesten overleveres på. Serviceerklæringer virker moralsk forpliktende for tjenesteyteren, men inneholder ikke bestemmelser om kompensasjon dersom brukeren ikke får den erklærte servicen. Det er foreløpig utarbeidet 9 serviceerklæringer for Løten kommunes tjenester. Disse vil være tilgjengelige på de aktuelle tjenesteområdene og i servicekontoret. Antall serviceerklæringer vil bli utvidet i planperioden. De områdene som foreløpig er klare, er følgende: Grunnskole Barnehage Barnevern Sosiale tjenester Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Byggesak Kommunale veger Servicemøtet Serviceerklæringen for servicemøtet inneholder bl.a. disse punktene: Du vil bli møtt med åpenhet og respekt. Du skal få den informasjonen du har krav på. Du skal enkelt kunne orientere deg og nå fram til den som kan hjelpe deg. Du skal gis mulighet til å ytre dine synspunkter og refleksjoner. Det skal være takhøyde i Løten kommune. Du skal være trygg på at din personlige integritet ivaretas. Alle kommunens ansatte har taushetsplikt. Løten kommune har brutt ned byråkratiske grenser mellom offentlige kontorer, og samarbeider om å tilby tjenester til publikum så effektivt og raskt som mulig. Du skal kunne få mest mulig hjelp på ett sted. Skulle vi ikke klare å hjelpe deg der, skal vi formidle kontakt videre. Løten kommune
Sammen med kommunens verdigrunnlag er dette alle ansattes moralske forpliktelse overfor innbyggerne. RESPEKT - ANSVAR OMSORG Dette betyr at: Vi setter innbyggerne i fokus. Vi viser respekt for våre brukere. Vi viser miljøbevissthet i alle våre handlinger. For å lykkes med dette, er det nødvendig med en positiv arbeidskultur. Derfor trenger vi noen kjøreregler som beskriver hvordan vi oppnår en slik kultur: Vi viser omsorg for hverandre. Vi snakker med og ikke om hverandre. Vi kommuniserer åpent og direkte og gir klare tilbakemeldinger. Vi argumenterer tydelig for våre synspunkter, men viser lojalitet når beslutninger er fattet. Vi utfører vårt arbeid godt, og verdsetter godt utført arbeid. Vi er kreative og viser initiativ og nytenkning. Vi skaper arbeidsglede gjennom humor og godt humør. Virksomhetsområdet Kultur, informasjon og service har naturlig nok et særlig ansvar knyttet til service. Virksomheten møter alle henvendelser til selve servicekontoret og Velferdskontoret, er sentralbord for hele kommunen og samordner kommunens nettside www.loten.kommune.no Her formidles også kontakt til Likningsetat og Aetat. 18 19
Økonomi..er til bekymring... FORUTSETNINGER OG UTFORDRINGER Store planlagte investeringer gir økte utgifter til renter og avdrag Færre innbyggere og endring av alderssammensetningen medfører lavere overføringer fra staten Et generelt høyt forbruk i noen år må reduseres og tilpasses Løten kommune har investert betydelig beløp i kommunale bygg de siste årene. Omsorgsboliger, skoler og barnehager har vært prioritert. Gjeldsbyrden er ved utgangen av 2004 ca 160 mill kr, og det er planlagt utbygginger for ytterligere 80 mill kr i økonomiplanperioden 2005-2008. Noen av utgiftene dekkes av staten, og det planlegges bruk av HrE/Eidsiva midler til investeringene. Likevel vil kapitalkostnadene øke. Frie inntekter for kommunesektoren består av rammetilskudd og skatteinntekter. Stortinget bevilger en samlet pengesum til kommunene som fordeles etter bestemte kriterier. Løten har i mange år hatt en jevn befolkningsøkning. I 2003 opplevde vi imidlertid en nedgang, og fikk fortsatt stagnasjon i 2004. Dette gir mindre penger til kommunen, og er en utvikling vi må endre.
INNTEKTER ca. 250 mill. Brukerbetaling, salgs- og leieinntekter Andre inntekter Statlig rammetilskudd Renteinntekter og utbytte Skatt Skatteinntektene skal i framtida utgjøre en forholdsvis større del av kommunens inntekter, mens rammetilskuddets andel reduseres. Det er vanskelig å forutsi skatteinntekter eksakt før mot slutten av året. Dette vil føre til en mer usikker budsjettsituasjon. Fra 2005 gjeninnføres ordningen med at en del av selskapsskatten beholdes av kommunene. Dette gir negativt utslag for Løten, som ligger forholdsvis lavt når det gjelder skatt fra selskaper. stram økonomistyring i egen organisasjon. Vi kan ikke bruke mer penger enn vi har til disposisjon. Det er i budsjettet for 2005 og i økonomiplanen for 2005 2008 planlagt kostnadsreduserende tiltak og omstillingsprosesser for å møte disse utfordringene. Det arbeides for at dette i minst mulig grad skal berøre tjenestetilbudet til innbyggerne. De ulike kriteriene som styrer kommunenes inntekter, er ikke gunstige for Løten. Vi kommer dårlig ut på de fleste områder, og er faktisk av de kommuner som har minst å rutte med for innbyggerne. Løten kommune er helt avhengig av å drive en fornuftig og Skole, barnehage og SFO Reserver og videreføring Renter og avdrag Administrasjon og politisk ledelse UTGIFTER ca. 250 mill. Barn, sosial og flykninger Helse, rehablitering og omsorg Teknisk drift og utvikling... for fattig og for rik 20 21
Organisering Organisering Løten kommune valgte i 1994 å forlate etatstrukturen og gå over til en virksomhetsmodell. Løten var tidlig ute med å gjøre dette grepet, og mange faktisk de fleste norske kommuner har fulgt etter. Løten kommune ønsker å videreføre denne organisasjonsmodellen fordi den viser seg å gi mange fordeler. Men den skal også videreutvikles: Administrative arbeidsprosesser skal gjøres mer effektive ved rutineendringer og digitalisering (bruk av IKT). Noen tjenester kan også organiseres på andre måter, slik at brukerne får kortere veg å gå til en ferdig behandlet sak. Ellers er korte avstander mellom innbyggere, ledelse og politikere et kjennetegn ved organisasjonen også i dag. I forbindelse med arbeidet med denne kommuneplanen er det foretatt en grundig gjennomgang av arbeidsområdene i organisasjonen, samtidig som en har sett på bemanningsbehov og økonomiske rammer. Vi regner ikke med vekst i antall ansatte i kommunen i kommuneplanperioden, med mindre det skjer en merkbar vekst i antall innbyggere/brukere eller endringer m.h.t. kommunens oppgaver. Løten kommune har fra 2005 færre ansatte til å utføre tjenestene. Samtidig skal likevel innbyggerne oppleve en mer moderne tilnærming i kommunens oppgaveløsning; færre ledd og mer elektroniske og web-baserte tjenester. Vi ønsker følgende fire kjennetegn på vår kommuneorganisasjon: 1. Kort veg fra virksomhetsledere og stabssjef til rådmannen Alle virksomhetsledere og stabssjefen i kommunen inngår i rådmannens ledergruppe. På den måten sikres god flyt av informasjon begge veger. Virksomhetsledere og stabssjef som deltar i utformingen av mål og strategier, identifiserer seg sterkere med disse, og kommunen har derved bedre forutsetninger for å nå sine mål. Vi setter innbyggerne i fokus 2. Sentraliserte stabsfunksjoner Kommunen skal ikke ha mer enn en administrativ stab merkantile tjenester skal sentraliseres. På denne måten skal kommunens administrative stab sikre god kvalitet og høg kompetanse i rollen som støttespiller for virksomhetsområdene i alle spørsmål som er av økonomisk-/administrativ karakter. 3. Fra sektortenking til helhetstenking I 1994 gikk Løten kommune bort fra sektororganiseringen for å sikre en mer helhetlig tilnærming til oppgaveløsningen. Ideen om ett lederskap i kommunen som samarbeider mot felles mål vil bli videreutviklet i kommuneplanperioden. Løten var også tidlig ute med å etablere et offentlig servicekontor. I kommuneplanperioden vil dette bli videreutviklet til et Kultur-, informasjons- og servicekontor som i enda større grad skal fylle funksjonen som felles inngangsportal til kommunen både for telefoniske henvendelser, over internet og ved personlig frammøte. 4. Ledere og medarbeidere som får ansvar, tar ansvar Virksomhetsmodellen har skapt gode arenaer for myndiggjøring av ledere. Den som har skoen på, vet best hvor den trykker. Tiltak for våre brukere blir best når organisasjonen vår gir stort kreativt handlingsrom for både ledere og medarbeidere. For å kunne ivareta dette prinsippet vil våre virksomhetsledere og stabssjefen ha vide fullmakter til å forvalte alle ressursene både de personellmessige og økonomiske.
Rådmann Stab Kultur, informasjon og service Teknisk, drift og utvikling Helse, rehabilitering og omsorg Østvang oppvekstsenter Jønsrud oppvekstsenter Lund oppvekstsenter Løten ungdomsskole Ådalsbruk oppvekstsenter Barn, ungdom og familietjenesten Ledelsesnormer for alle ledere i Løten kommune: Ser sine medarbeidere og er selv synlige og tydelige. Har evne til å vise innlevelse, omsorg og ydmykhet. Har evne til å lytte, støtte og veilede i ulike situasjoner. Tar beslutninger, og oppnår resultater. Erkjenner at resultater oppnås gjennom andre og tar ansvaret for resultatene som oppnås. Bidrar med, og overfører erfaring og kunnskap til andre Viser vilje til endring og utvikling Gir og tar konstruktive tilbakemeldinger. Er kvalitetsbevisst og har fokus på innbyggernes, brukernes og de ansattes behov. Er selv et forbilde for kommunens verdigrunnlag. Har evne til eksponering og påvirkning for å nå organisasjonens mål. 22 23
Løten kommune Tingberg 2340 Løten Tlf 62 59 30 00 Fax 62 59 30 01 post@loten.kommune.no