VEDLEGG 1 Tilbakemeldingsskjema: Eksterne innspill til Helsedirektoratet. Oppdatering av veileder for kommunale frisklivssentraler. Juni 2016.

Like dokumenter
Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Helhetlige lærings- og mestringstilbud - føringer, samarbeid og oppgave- og ansvarsdeling

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

STRATEGI Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH)

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

Anita Berg Koordinator og prosjektleder

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Kommunal lærings- og mestringsvirksomhet

«Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste»

L S: S : H i H sto t ri r kk

Retningslinjer for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid

REDIGERT RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST.

Tjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid. mellom

TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT NORGE

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo. Deres referanse: 14/3410 Vår referanse: Dato:

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

«Samhandling om læring og mestring på brukernes premisser»

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord. Årsmelding 2016

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)


Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

"7"1,111::) s "N og kornamnene

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Etablering av lærings og mestringssentre i kommunene

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Samhandling for et friskere Norge

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS

-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Frisklivs- og mestringssenter

Koordinerende enhet i Nord-Trøndelag Kommuner og spesialisthelsetjeneste

Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede ( ) Ahus og Sørlandet sykehus

Delavtale 02 samarbeid om koordinerte tjenester

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Kunnskap om læring og mestring - Hvor står vi?

Frisklivssentraler. Status og veien videre. Fagsamling for frisklivsentraler i Troms, 1. november 2018

MØTEPLASSEN Nettverk for koordinerende enhet (KE) i Helse Fonna foretaksområde Merete Røthing

Hva er nøkkelen til mestring? Fagdag Nettverk for læring og mestring 23.Januar 2018

HANDLINGSPLAN. Lærings- og mestringssenteret. Helse Møre og Romsdal

Til brukerrepresentanter som deltar i opplæring av pasienter og pårørende

Rehabilitering og mestringstiltak for personer med kols: -Nasjonale utfordringer og løsningsforslag. Olav Kåre Refvem Bergen 15.

Frisklivssentraler. Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Strategi for brukermedvirkning Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

KOMPETANSEMODULER VED LMS

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Tienesteavtale 2. Innholdsfortegnelse. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Handlingsplan Nettverk for læring og mestring i Helse Vest

Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Transkript:

VEDLEGG 1 Tilbakemeldingsskjema: Eksterne innspill til Helsedirektoratet. Oppdatering av veileder for kommunale frisklivssentraler. Juni 2016. Navn og stilling: Arbeidssted/organisasjon: Siw Bratli, leder Ann Britt Sandvin Olsson, spesialrådgiver Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH), Oslo Kari Hvinden, spesialrådgiver universitetssykehus HF, Aker Innhold: Kommentarer: 1. INNLEDNING 1. Anbefaler å hente inn tekst fra 4.5 om dagens helseutfordringer til innledningen: De tre første avsnittene i kap. 4.5 mener vi kan flyttes til innledningen (eventuelt i form av et underkapittel). Begrunnelse: Denne informasjonen er viktig som bakgrunn for satsingen og vil innstille leseren mot innholdet i kap. 2 i veilederen. Dette vil bidra til å synliggjøre konteksten for tilbudene i frisklivssentralene (FLS). 2. Anbefaler å tydeliggjøre frisklivstilbudene som del av kommunens lærings- og mestringstilbud: Siste setning i kapittel 2.0 lyder: Tilbudet ved frisklivssentralen er en del av kommunens lærings- og mestringstilbud. Vi foreslår at denne setningen hentes inn i innledningen, til bruk i en videre kontekstualisering av det som er nevnt ovenfor i denne kommentaren under punkt 1. Vi foreslår også at teksten fra Sentrale begreper som kalles Lærings- og mestringstilbud hentes fram. Begrunnelse: Å tydeliggjøre sammenhengen som frisklivstilbud inngår i, vil også gi grunnlag for å forstå rollen som FLS skal ha for kommunens befolkning. Videre vil en slik tydeliggjøring kunne bidra til å gjøre personer som skal arbeide med tilbud i regi av sentralene oppmerksomme på Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse, som en kompetansetjeneste også for dem. Forslag til tekst: Sykehus og kommuner skal sikre tilbud som bidrar til læring og mestring. Opplæring av pasienter og pårørende er en lovpålagt oppgave for sykehusene, jf. spesialisthelsetjenesteloven (100) 3-8, pkt. 4, og forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (206) 13, pkt.c. Kommunale lærings- og mestringstilbud, utgjør et sentralt innhold i sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. Tilbudet ved frisklivssentralene er en del av kommunens SB, ABSO, KH Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) mestring.no 1

lærings- og mestringstilbud. Eksempler på andre lærings- og mestringstilbud omfatter alt fra individuell pasient- og pårørendeopplæring til gruppetilbud og likepersonsarbeid. Formålet med lærings- og mestringstilbud er at pasienter, brukere og pårørende skal: - Få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere sykdom og helseforandringer. - Forebygge eller hindre utvikling av sykdom og funksjonsnedsettelse. - Gi støtte til endring av levevaner og fremme fysisk og psykisk helse. - Understøtte pasient og brukers egen læringsprosess (207). Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er en kompetansetjeneste for alle som jobber med lærings- og mestringstilbud ved sykehus og i kommuner. NK LMHs kjerneaktiviteter inkluderer forskning, utvikling og formidling knyttet til fagområdet læring og mestring innen helse, og NK LMH samarbeider tett med fagpersoner og brukerrepresentanter i praksisfeltet. NK LMH kan være en viktig ressurs for frisklivssentraler som skal etablere tilbud. For mer informasjon, se www.mestring.no. (Teksten om NK LMH er tilpasset liknende tekst om NAKMI på s. 21 i dette dokumentet). 3. Anbefaler nytt kapittel/underkapittel om verdier: Verdier for arbeidet ved frisklivssentralen. Vurder om veilederen kan tjene på å ha med et kapittel innledningsvis som omhandler verdiene som arbeidet i frisklivssentralene skal bygge på. Begrunnelse: Innspillet beror på at frisklivssentralenes tjenester først og fremst handler om å møte og støtte opp om menneskers mestring av egen helse. Det fordrer at ansatte ved frisklivssentralene har en bevisst holdning til hvordan best bidra til dette. Følgelig kan tjenesten ses på som en verdibasert tjeneste. Vi mener at et kapittel som tydeliggjør tre-fem retningsgivende verdier for arbeidet vil løfte innholdet i veilederen generelt, bidra til å sette premissene for arbeidet og til økt kvalitet på tilbudene i regi av frisklivssentralene. SB, ABSO, KH Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) mestring.no 2

4. Foreslår nytt avsnitt om hvem som kommer med anbefaling og på hvilket grunnlag: I første avsnitt (etter ingressen) og i boksen nederst på side 7 står det at Frisklivssentralen er en anbefalt måte å organisere slike helse- og omsorgstjenester på. Begrunnelse: Å tydeliggjøre hvem som anbefaler og på hvilket grunnlag fra start vil bidra til å forankre satsingen som en kunnskapsbasert praksis. 2. FRISKLIVSSENTRALER EN KOMMUNAL HELSETJENESTE Forslår å endre rekkefølge på underkapitlene: 2.1 Målgrupper 2.2 Formål 2.3 FLS rolle i folkehelsearbeidet 2.4 FLS rolle i helhetlige, koordinerte pasientforløp Begrunnelse: Siden frisklivstilbud er til for folk (jf. helseministerens målsetting om å skape pasientens helsetjeneste og Hva er viktig for deg? -kampanjen), synes det hensiktsmessig å begynne med målgruppene for FLS. Siden folkehelsearbeidet er overordnet arbeidet ved FLS passer det fint å begynne med den (2.3). 2.2 Målgruppe Anbefaler spesifisering av målgrupper: En ytterligere spesifisering av hvem som er målgruppene for FLS synes hensiktsmessig. Begrunnelse: En ytterligere spesifisering og konkretisering av målgruppene som inkluderes i FLS vil tydeliggjøre hvem FLS skal ivareta tilbud for. Senere i veilederen nevnes for eksempel personer med innvandrerbakgrunn spesielt, og følgelig kan det være hensiktsmessig også å nevne denne målgruppen innledningsvis. Ellers; se innspill i punkt 2. 2.3 Frisklivssentralens rolle i helhetlige, koordinerte pasientforløp 1. Anbefaler å endre begrepet rolle til ansvar og oppgaver for frisklivssentralene (dette innspillet handler både om 2.3 og 2.4): Helsedirektoratet har tidligere tatt initiativ til å tydeliggjøre det som da har vært benevnt som oppgaver og ansvar knyttet til henholdsvis habilitering og rehabilitering, og lærings- og mestringstjenester i helseforetakene. Dette foreligger som egne rapporter. SB, ABSO, KH Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) mestring.no 3

Begrunnelse: Med en tydeliggjøring av ansvar og oppgaver for FLS, kan arbeidet med å forfatte samarbeidsavtaler mellom ulike kommunale aktører og helseforetakene understøttes og lettes. 2. Anbefaler at all tekst i dokumentet som omhandler ansvar og oppgaver samles under overskriftene i kap. 2. Begrunnelse: En samling av tekst som handler om FLS ansvar og oppgaver vil tydeliggjøre nettopp dette. Det kan også synliggjøres ved lett tilgjengelige bokser slik som Sjekkliste for etablering av FLS i kap. 5. 3. TILBUDET VED FRISKLIVSSENTRALEN Foreslår å avgrense kapittel 3 til følgende titler og rekkefølge: 3.1 Første kontakt med frisklivssentralen 3.2 Individuelt tilpasset tilbud 3.3 Helsesamtalen 3.4 Basistilbudet ved frisklivssentralen 3.5 Tilbud ved frisklivssentralen utover basistilbudet 3.6 Etter avsluttet tilbud ved frisklivssentralen Resten av innholdet i dagens kapittel 3 kan flyttes til kapittel 4. Begrunnelse: En deling av innholdet i nåværende kapittel 3 vil tydeligere hvilke tilbud som finnes/kan tilbys ved FLS og hvilke tilbud de ulike målgruppene kan gjøre seg nytte av. Resten kan inngå som del av kap. 4. 3.8 Tilrettelegging av tilbudet for ulike alders- og målgrupper Foreslår omskriving av 3.8.3 Innvandrere med hensyn til mer inkluderende språkbruk. Begrunnelse: Deler av teksten kan oppfattes som lite inkluderende. 4. GEVINSTER AV FRISKLIVSSENTRALEN 1. Anbefaler omskriving av kapittel 4 i sin helhet, med følgende overskrift Teori og kunnskapsgrunnlag (jf. kap. 6 i den tidligere versjonen av veilederen). Begrunnelse: Det er behov for en grundigere beskrivelse av teori- og kunnskapsgrunnlaget som frisklivssentralenes tilbud bygger på. Teksten bør i sterkere grad understreke at det er mangel på forskningsbasert kunnskap knyttet til aktiviteten, selv om dette er synlig gjennom de mange referansene til mastergrader. SB, ABSO, KH Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) mestring.no 4

Kapittelet kan med fordel utformes mer objektivt. I tillegg bør relevant forskning fra tilgrensende fagområder inkluderes. 2. Foreslår å flytte tekst som ikke ble inkludert i kapittel 3 hit og utdype noe. Begrunnelse: Deler av kapittel 3 passer bedre inn under et kapittel om teori- og kunnskapsgrunnlag 3. Anbefaler å lage et eget underkapittel i kapittel 4 om mestring av sykdom og helseplager. Hent inn teksten fra punkt 2.1 Formål med frisklivssentralen, hvor mestring av sykdom og helseplager er opplistet som kulepunkt 2. Legg til manglende teori- og kunnskapsgrunnlag knyttet til mestring av langvarige helseutfordringer. Begrunnelse: Å gi støtte til mestring av sykdom og helseplager er en del av formålet med frisklivssentralen. Teori- og kunnskapsgrunnlag som støtter opp under dette bør derfor inkluderes. 4. Anbefaler å lage et eget underkapittel i kapittel 4 om brukermedvirkning: 4.X Brukermedvirkning 4.X.1 Definisjon (tekst fra sentrale begrep ) - inkl. forklaring av de ulike nivåene av medvirkning (henvis gjerne til FFO og SAFO, se lenke nedenfor for referanser) 4.X.2 Effekt av brukermedvirkning (forskningsresultater) Begrunnelse: Brukermedvirkning er lovpålagt og et sentralt prinsipp for FLS. Av denne grunn bør det være et kompetansekrav for ansatte i FLS å ha kunnskap om hvordan tilrettelegge for brukermedvirkning på individ- og system-/tjenestenivå. Det synes derfor hensiktsmessig at veilederen inneholder et eget underkapittel i kapittel 5 om brukermedvirkning. Det finnes nå tekst om brukermedvirkning under sentrale begrep (s. 52), i tillegg til her under punkt 5.6.1. Videre har vi foreslått a) at det legges inn et nytt kapittel som handler om verdier for aktiviteten ved FLS, og brukermedvirkning er naturlig å legge inn der. b) at det bør være et krav å ha kompetanse innen brukermedvirkning for å arbeide i FLS (se innspill i pkt. 5.3). SB, ABSO, KH Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) mestring.no 5

For informasjon om brukermedvirkning se - definisjon av begrepet slik NK LMH ser det http://mestring.no/laerings-og-mestringstjenester/laering-ogmestring/brukermedvirkning/ - tekster om samarbeid, rekruttering, honorering http://mestring.no/hvordan-etablere-laerings-og-mestringstilbud/ 5. ETABLERING OG ORGANISERING AV FRISKLIVSSENTRALEN 5.1 Utredning og forankring Foreslår å endre tekst som følger: Fra: Behov og muligheter for samarbeid med andre kommuner bør også vurderes. Til: Behov og muligheter for samarbeid mellom friskliv, rehabilitering og kommunale lærings- og mestringssentre/-tjenester bør vurderes når det gjelder tilbud for voksne, i tillegg til helsestasjon og skolehelsetjeneste når det gjelder tilbud for barn og unge. Samarbeid med andre kommuner må også vurderes. Begrunnelse: En spesifisering av behov og muligheter for samarbeid, kan bidra til å sikre et mer likeverdig tilbud. 5.2 Organisering og lokalisering Foreslår å legge inn en boks (slik som under 5.3.5) som synliggjør ulike former for organisering av kommunal lærings- og mestringsaktivitet, med følgende tekstforslag (teksten fra 5.7.1 Logo og profilprogram er innarbeidet): Helsedirektoratet har laget profilprogram, logo og materiell til bruk for alle frisklivssentraler. Noen kommuner har samorganisert aktører som tilbyr ulike typer lærings- og mestringstilbud, for eksempel i Friskliv, læring og mestring eller Frisklivs- og mestringssenter. Det er derfor også laget en felles logo som Helsedirektoratet og Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) står bak. Begge logoer kommer i flere formater og kan brukes sammen med kommunens logo etter behov. Se mer informasjon på Helsedirektoratets nettsider. Begrunnelse: Kommunene må få kjennskap til ulike måter som lærings- og mestringstilbudene i kommunen kan organiseres på. SB, ABSO, KH Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) mestring.no 6

5.3 Personell og kompetanse 5.3.1 Dimensjonering: Foreslår innstramming av tekst ved at 2. og 3. avsnitt flyttes inn i kapitlene som omhandler FLS rolle (se våre innspill under pkt. 2). Første avsnitt synes tilstrekkelig. Begrunnelse: Det vil bidra til å tydeliggjøre FLS ansvar og oppgaver, samt redusere antall gjentakelser. 5.3.2 Kompetanse. a) Anbefaler at kunnskap om brukermedvirkning på individ- og tjeneste-/systemnivå inkluderes som et kompetansekrav. Begrunnelse: Foreliggende veileder viser til lovgivning og at brukermedvirkning er pålagt i frisklivssentralene. Kompetanse om hvordan legge til rette for reell brukermedvirkning på individ og tjeneste-/systemnivå er relevant. b) Anbefaler at det legges inn krav om generell helsepedagogisk kompetanse, med henvisning til blant annet kurs i helsepedagogikk i regi av lærings- og mestringssentre i helseforetakene. Begrunnelse: Det er nødvendig med kjennskap til og kompetanse innen ulike metoder og verktøy som kan støtte opp under frisklivsarbeidet. 5.6 Oversikt og samarbeid 1. Foreslår innstramming av teksten ved at det som omhandler FLS rolle flyttes (se våre innspill under pkt. 2). Første avsnitt synes tilstrekkelig. Begrunnelse: Det vil bidra til å tydeliggjøre FLS ansvar og oppgaver, samt redusere antall gjentakelser. 2. Foreslår å ta med følgende underoverskrifter her: 5.X.3 Samarbeide om å utvikle, gjennomføre og evaluere tilbud 5.X.2 Rekruttere brukerrepresentanter 5.X.3 Honorere brukerrepresentanter Begrunnelse: Inkludering av disse underkapitlene vil bidra til å støtte opp under brukermedvirkning i FLS. 5.7 Informasjon og kommunikasjonsarbeid Foreslår å flytte 5.7.1. logo og profilprogram SB, ABSO, KH Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) mestring.no 7

Se innspill i punkt 5.2 ovenfor. 5.9 Dokumentasjon og journalføring Foreslår omskriving av nest siste setning som lyder Drift og videreutvikling av tilbud bør foregå i samarbeid med brukere, andre helsetjenester og ulike samarbeidspartnere. Nytt forslag: Brukermedvirkning står sentralt i driften av frisklivssentralen, og brukere og fagpersoner fra ulike tjenester samarbeider om videreutvikling av tilbud. 6. LOVVERK OG STYRINGSDOKUMENTER 6.3 Aktuelle retningslinjer og veiledere Foreslår å inkludere: Veileder for habilitering og rehabilitering av barn og unge (Helsedirektoratet, 2009) SENTRALE BEGREP 1. Foreslår at innhold i SENTRALE BEGREP flyttes til kapittel 4. Teori og kunnskapsgrunnlag og endres til Begrepsavklaring. 2. Anbefaler at begrepet kronisk sykdom/langvarige helseutfordringer inkluderes. Begrunnelse: Det er hensiktsmessig å knytte sentrale begreper opp mot teori- og kunnskapsgrunnlag. Videre bør begrepsavklaringen gjenspeile bredden i kunnskapsgrunnlaget. Oppsummering: 1. Det er behov for et eget kapittel om teori- og kunnskapsgrunnlag, inkludert det å leve med helseutfordringer. 2. Det anbefales at veilederen tydeliggjør behov for kompetanse hos ansatte ved FLS innen helsepedagogikk, med spesiell vekt på brukermedvirkning. 3. Det anbefales å inkludere et eget kapittel om verdigrunnlaget for FLS. Ifølge Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator (Helsedirektoratet, 2015) omfatter lærings- og mestringstilbud alt fra individuell pasient- og pårørendeopplæring til gruppetilbud og likemannsarbeid (s. 25), inkludert støtte til endring av levevaner som tilbys i frisklivssentralen. Dette betyr at Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) skal støtte opp under aktivitet i regi av frisklivssentralene. Det er følgelig nødvendig at veilederen i økt grad synliggjør NK LMH som en aktuell kompetansetjeneste for ansatte i kommunale FLS. SB, ABSO, KH Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) mestring.no 8