Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2009
Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 4 3.1 FORMÅL... 4 3.2 RISIKOOMRÅDER... 4 3.3 PROSESS FOR RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 5 4. BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1)... 6 4.1 ANSVARLIG KAPITAL... 6 4.2 KREDITTRISIKO... 6 4.3 MARKEDSRISIKO... 10 9.1 OBLIGASJONER... 10 9.2 ANSVARLIG LÅNEKAPITAL I ANDRE SELSKAPER... 10 TAB. 11 - FINANSIELLE DERIVATER... 11 4.4 OPERASJONELL RISIKO... 12 5. VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2)... 13 5.1 OPPSUMMERING... 13 5.2 KREDITTRISIKO... 13 5.3 MARKEDSRISIKO... 15 5.4 OPERASJONELL RISIKO... 15 5.5 LIKVIDITETSRISIKO... 15 5.6 FORRETNINGSRISIKO:... 15 5.7 EIERRISIKO:... 15 6. KAPITALBEHOV... 15 Side: 2 av 16
1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER Nye krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar 2007. Det nye regelverket bygger på standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Kapitaldekningsregelverket baseres nå på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Figuren nedenfor illustrerer bankens metoder for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital ihht Pilar 1. Kompleksitet Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjonell risiko risiko risiko Standard- Standard- Basis metode metode metode Grunnleggende Internmodell- Sjablong- internratingmetodmetodmetode Avansert Avansert internrating- metode metode Prinsipper for god styring og godt tilsyn Kvalifiseringskrav Andre forhold Pilar 3: Markedsdisiplin Krav til offentliggjøring av finansiell informasjon Krav avhengig av metodevalg Pilar 1 Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. Det nye forslaget innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet, som fortsatt blir 8 %, men det blir noen endringer i regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. De store endringene gjelder beregningen av kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. Pilar 3 Side: 3 av 16
Formålet med pilar 3 er å supplere minimumskravene i pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. 2. KONSOLIDERING Nøtterø Sparebank er ikke et konsern. Banken leverer følgelig ikke konsernregnskap. Bankens eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Bankinnvest I AS er fra 2008 organisert som felleskontrollert virksomhet. Fra samme tidspunkt er eierandelen innarbeidet i regnskapet etter kostmetoden. 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING 3.1 Formål Styring av risiko og kapitalanvendelse er et sentralt virkemiddel for å nå bankens målsettinger slik de er nedfelt i bankens forretningsstrategi. Bankens lønnsomhet og mulighetene for å oppfylle målsettingene overfor grunnfondsbeviseierne, innskyterne, ansatte og samfunnet er avhengig av evnen til å identifisere, måle, styre og prise de risiki som oppstår i forbindelse med tilbudet av finansielle produkter og tjenester. Risikostyringen skal sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring og kvalitet Forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen. Å tilstrebe en effektiv kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi. Å unngå at uventede hendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Banken tilstreber en lav risikoprofil. Nøtterø Sparebank har en målsetting om å minimum opprettholde nåværende nasjonale rating (kredittanalyser fra DnB NOR Markets, First Securities, SEB Merchant Banking eller lignende), for dermed å sikre en langsiktig god tilgang på innlån fra kapitalmarkedene. 3.2 Risikoområder Banken identifiserer og styrer risiko innenfor følgende overordnede risikoområder: Kredittrisiko: Defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Markedsrisiko: Defineres som risiko for tap i markedsverdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser, renter og råvarepriser. Markedsrisiko oppstår som følge av at banken har åpne posisjoner i ulike finansielle instrumenter. Detter inkluderer aksje-, rente- og valutarisiko, og kan oppstå i instrumenter som føres både i og utenfor bankens balanse. Operasjonell risiko: Defineres som risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: Defineres som risiko for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av forventet tap og for risikojustert kapital (økonomisk kapital), Flere av modellene er utviklet i samarbeid med andre banker i SpareBank 1 alliansen. For risikotyper hvor det ikke finnes anerkjente metoder for å beregne kapitalbehov legger banken vekt på å definere rammer for styring av risikoen som sikrer at sannsynligheten for at en hendelse inntreffer er lav. Side: 4 av 16
3.3 Prosess for risiko- og kapitalstyring For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgende elementer som reflekterer måten styret og ledelsen styrer banken på. Strategi Organisering og organisasjonskultur Risiko- og kapitalstyring Rapportering Oppfølging Beredskapsplaner Compliance (etterlevelse) Strategi: Banken gjennomfører revisjon av bankens strategi og retningslinjer årlig. Dette innebærer en gjennomgang av endringer i rammebetingelser, herunder konkurransesituasjonen, krav fra offentlige myndigheter, endring i kundeatferd og krav til kompetanse og organisering. Organisasjonskultur: Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. En mangelfull organisasjonskultur kan vanskelig kompenseres med andre kontroll- og styringstiltak. I prosessen for risiko- og kapitalstyring gjelder organisasjonskulturen derfor som grunnmuren de andre elementene bygger på. Risiko- og kapitalstyring: Prosessen for risikoidentifikasjon dekker alle vesentlige risikoområder til banken. Prosessen gjennomføres minimum årlig og er en integrert del av bankens strategi- og budsjettprosess. Alle vesentlige risikoer er i den utstrekning det er mulig, kvantifisert gjennom forventet tap og behovet for økonomisk kapital. Kvantifisering skal være basert på anerkjente og betryggende metoder og fremgangsmåter for måling av risiko. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontroll- og styringstiltakene. Risikostrategien godkjennes av styret og revurderes minimum årlig. Bankens kapitaldekningsmål skal sikre tilstrekkelig kapital til å oppfylle myndighetskrav i forhold til kapitaldekningen. Rapportering og oppfølging: Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlig for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innefor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende banksjef. Bankens overordnede risikoeksponeringer og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjon og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av økonomi og finans avdelingen som er uavhengig av de enkelte forretningsenhetene i banken. Beredskapsplaner: Det er utarbeidet beredskapsplaner som inntrer dersom banken nærmer seg kritiske nivåer innenfor ulike risikoområder og kapitalnivåer. Beredskapsplanene beskriver prosedyrer som vil igangsettes ut fra ulike nivåer. Compliance (etterlevelse): Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Effektive virkemidler for å oppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen Prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter. Prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover, forskrifter og interne retningslinjer. Side: 5 av 16
4. BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1) 4.1 Ansvarlig Kapital Tabellen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital. Den ansvarlige kapitalen i Nøtterø Sparebank består kun av kjernekapital. Ansvarlig kapital: 2009 2008 Kjernekapital: Sparebankens fond 306 819 292 374 Egenkapitalbeviskapital 107 510 107 510 Overkursfond 4 468 4 468 Utjevningsfond 4 075 Fondsobligasjoner 39 650 39 580 Fradrag for overfinansiering av pensjonsmidler (72 %) (4 980) (3772) Fradrag for immaterielle eiendeler (6 349) (11 747) Sum Kjernekapital 451 194 428 413 Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (32 834) (2 150) Netto Ansvarlig kapital, ikke konsolidert 418 360 426 263 Pålegg om kapitaldekningsreserve (50 177) (50 177) Netto Ansvarlig kapital, konsolidert 368 183 376 086 Fondsobligasjoner er et evigvarende obligasjonslån totalt pålydende 40 MNOK. Banken har innløsningrett etter 10 år (03.11.14) Rentebetingelser: 3 mnd. NIBOR + 1,65 %. * Banken har emittert ny fondsobligasjon i februar 2010, totalt pålydende 40MNOK. Banken har innløsningsrett etter 10 år (26.02.20). Rentebetingelser: 3 mnd. NIBOR + 4,75 %. 4.2 Kredittrisiko Styring og Kontroll Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede strategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kreditthåndbok. Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem. Den risikomessige utviklingen i porteføljen følges opp månedlig, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrering), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Økonomiavdelingen foretar en uavhengig risikooppfølging og rapportering av den samlede risikoeksponeringen til ledelsen og styret kvartalsvis. Sentralt i bankens kredittvurderingsprosess står risikoklassifiseringssystemet. Dette system er basert på risikomodeller som tar utgangspunkt i statistiske beregninger og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg i hovedsak på tre hovedkomponenter: Sannsynlighet for mislighold (Probability of Default - PD) Kundene blir klassifisert i risikoklasser ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder forpliktelsene sine i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynlighet for mislighold beregnes ut fra et langsiktig snitt, som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursyklus. Sannsynligheten for mislighold beregnes bl.a. på grunnlag av historiske dataserier. Forventet eksponering ved mislighold (Exposure at Default - EAD) EAD er en beregnet størrelse av forventet eksponering hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert innvilgede men ikke trukne rammer og garantier. Tapsgrad ved mislighold (Loss given Default - LGD) LGD er en vurdering av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Side: 6 av 16
Sikkerheter Boliglån 35 % vekt. 68,1 % av utlånsporteføljen er utlån med pant i bolig og fritidseiendom. Andre typer pant er næringseiendom, registrerbart løsøre, fordringer, varelager, driftstilbehør, kausjoner og landbruksløsøre. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den forventes å være når banken har behov for sikkerheten, skal legges til grunn. I vår kreditthåndbok fremkommer regler for hvordan ulike typer sikkerheter skal verdivurderes. Nøtterø Sparebank foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Misligholdte og tapsutsatte lån Et lån anses for misligholdt når kunden ikke har innbetalt forfalt termin innen 90 dager etter terminforfall, eller når en konto eller en rammekreditt har stått i overtrekk 90 dager sammenhengende. Lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon tilsier en overveiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt, vurderes som tapsutsatt. Nedskrivninger for tap Individuell nedskrivning for tap på et engasjement finner sted når det foreligger objektiv informasjon om at en tapshendelse har inntruffet og at denne hendelsen reduserer fremtidige kontantstrømmer på et utlån. Objektiv informasjon kan være vesentlige finansielle problemer hos låntaker som har ført til redusert betalingsevne, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom lånets balanseførte verdi og nåverdien av de fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med lånets effektive rente ved tidspunktet for nedskrivningen. Nedskrivning på gruppenivå foretas hvor tapshendelser ikke kan identifiseres på enkeltengasjementer. Tapserfaring og analyseverktøy benyttes som grunnlag for beregningene av gruppevise nedskrivninger. Gruppenedskrivninger spesifiseres for personmarked og bedriftsmarked, men er ikke tilordnet de enkelte næringer. Alle bankens engasjementer gjennomgås hvert kvartal med hensyn til om det er nødvendig å foreta individuell nedskrivning. Banken klassifiserer et tap som konstatert når det er på det rene at de tiltak som er satt i verk for å inndrive utestående beløp ikke har ført fram. Minimumskrav ansvarlig kapital Nøtterø Sparebank 31.12.09 Tab.1 Samlet engasjementsbeløp Eksponering EAD Risikovektet volum Kapitalkrav Standardmetoden Stater og Sentralbanker 146 913 146 913 Offentlig eide foretak 44 463 44 463 12 893 1 031 Institusjoner 379 874 379 874 186 320 14 906 Foretak 1 390 500 1 512 225 1 428 897 114 312 Massemarked 162 693 186 238 125 466 10 037 Pantsikret eiendom 3 237 319 3 403 242 1 142 105 91 368 Forfalte engasjementer 67 374 68 374 64 140 5 131 Obligasjoner fortrinnsrett 39 876 39 876 3 988 319 Andeler verdipapirfond 5 829 5 829 5 829 466 Øvrige engasjementer 71 107 71 107 49 688 3 975 Sum kredittrisiko, standardmetoden 5 545 948 5 858 141 3 019 326 241 546 Operasjonell risiko 114 623 17 194 Fradrag for ansv. kapital i andre finansinstitusjoner (32 834) (2 627) Fradrag for gruppevise nedskrivninger (16 459) (1 317) Kapitalkrav 3 084 656 254 796 Side: 7 av 16
Tab.2 Engasjement fordelt på geografiske områder Brutto utlån Ubenyttet kreditt Sum engasjement Brutto misligholdte engasjement Øvrige tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement Garantier Nøtterøy, Tjøme, Tønsberg 3 731 240 69 600 192 102 3 992 942 65 021 10 959 12 663 63 317 Vestfold ellers 561 493 8 258 16 050 585 801 1 010 1 901 801 2 110 Oslo 296 198 6 509 7 867 310 574 8 439 10 109 700 17 848 Landet ellers 156 895 3 789 7 912 168 596 1 745 - - 1 745 Utlandet 8 557 169 855 9 581 129 - - 129 4 754 383 88 325 224 786 5 067 494 76 344 22 969 14 164 85 149 Tab.3 Engasjement fordelt på sektor og næring Brutto utlån Garantier Ubenyttet kreditt Sum engasjement Brutto misligholdte engasjement Øvrige tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement Personkunder 3 340 451 29 757 115 161 3 785 369 30 364 6 203 2 675 33 892 Primærnæringer 22 006 187 4 908 27 101 - - - - Industri 38 997 3 171 10 268 52 436 - - - - Bygge- og anleggsvirksomhet 85 973 11 127 8 735 105 835 2 491-400 2 091 Varehandel, hotellog restaurantdrift 82 431 9 187 21 205 112 814 1 854 1 881 1 100 2 635 Transport og kommunikasjon 63 216 4 021 10 015 77 252 7 002-1 678 5 324 Forretningsm./finans. tjenesteyting, eiendomsdrift 695 922 26 820 48 292 771 034 33 586 14 885 8 311 40 160 Tjenester ellers 113 068 4 063 6 146 123 277 1 047 - - 1 047 Andre sektorer 12 319 1 56 12 376 - - - - Sum 4 754 383 88 325 224 786 5 067 494 76 344 22 969 14 164 85 149 Tab.4 Engasjement fordelt på gjenstående løpetid Uten løpetid Inntil 1 mnd 1-3 mndr 3 mndr - 1 år 1-5 år over 5 år Totalt Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 23 651 23 651 Netto utlån til og fordringer på kunder (32 555) 494 769 33 019 142 372 690 297 3 393 926 4 721 828 Ubenyttede kreditter 224 786 181 889 Garantier 9 417 7 146 28 094 43 668 88 325 Rentebytteavtaler (nom. beløp) 2 090 255 000 257 090 Avtale om rentegulv 35 000 35 000 Side: 8 av 16
Tab.5 Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier Individuelle nedskrivninger på utlån og garantier: Utlån til kunder Garantier Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier 01.01. 4 643 - - Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning 179 Økte individuelle nedskrivninger i perioden 4 200 - Nye individuelle nedskrivninger i perioden 7 200 - Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden 158 - Andre korreksjoner, amortisering på nedskrivninger (1 542) - Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier 31.12: 14 164 - Nedskrivning på grupper av utlån og garantier: Utlån til kunder Garantier Nedskrivning på grupper av utlån til dekning av tap 01.01. 13 703 - Periodens nedskrivning på grupper av utlån 2 756 - Nedskrivning på grupper av utlån 31.12: 16 459 - Tab.6 Resultat Totale tapskostnader på utlån og garantier: Utlån til kunder Garantier Periodens endring i individuelle nedskrivninger: 9 521 - Periodens endring i nedskrivninger på gruppenivå: 2 756 - Konstaterte tap på engasjementer hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning: 179 - Konstaterte tap på engasjementer uten tidligere individuell nedskrivning: 1 000 - Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap: 157 - Andre korreksjoner, amortisering på nedskrivninger 2 109 - Tap på utlån og garantier i resultatregnskapet 15 408 - Tab.7 Tap på utlån og garantier fordelt på kundegrupper (2008) Nye individuelle nedskrivninger Tbf. individuelle nedskrivninger Konstaterte tap Inngang på tidligere konstaterte tap Netto tap Personkunder 668 168 (103) 733 Varehandel, hotell- og restaurantdrift 351 (20) 227 (2) 556 Forretningsm./finans. tjenesteyting, eiendomsdrift 2 500 (487) 86 2 099 Tjenester ellers (282) (282) Sum 3 519 (507) 481 (387) 3 106 Endring gruppevise nedskrivninger 4 627 Netto tap pr. 31.12.2008 7 733 Side: 9 av 16
4.3 Markedsrisiko Markedsrisiko oppstår hovedsaklig fra bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften, som funding og rente- og valutahandel. Styring og kontroll Markedsrisiko kontrolleres hovedsaklig gjennom oppfølging av både risikoeksponeringer mot rammer fastsatt av styret og løpende analyser av utestående posisjoner. Rammene for eksponeringer gjennomgås og fornyes minimum årlig. Avdelingsbanksjef finans og økonomi har ansvaret for den løpende, uavhengige overvåkingen av markedsrisikoen. Bankens generelle eksponering mot markedsrisiko er lav. Porteføljeinformasjon Under er det gjengitt investeringer som påvirker bankens markedsrisiko. Tab. 9 Oversikt over bokført verdi og virkelig verdi, gevinster og tap. 9.1 Sertifikater Pålydende Anskaffelseskost Bokført verdi Markedsverd Stat 40 000 39 600 39 628 39 628 Industri 10 000 10 000 10 000 10 000 50 000 49 600 49 628 49 628 9.2 Obligasjoner Pålydende Bokført verdi Anskaffelseskost Markedsverdi Stat Kredittforetak (OMF) 40 000 39 982 39 861 39 862 Kommuner/fylke 0 0 0 0 Bank/finans 280 000 280 315 279 279 280 801 Industri 76 000 75 910 71 146 71 146 396 000 396 207 390 286 391 809 Obligasjonsbeholdningen er reversert nedskrivninger netto med 13.254 i 2009. 9.3 Ansvarlig lånekapital i andre selskaper 2009 2008 Bokført som obligasjoner 31 095 26 249 Herav i andre finansinstitusjoner 26 729 21 882 Ansvarlig lånekapital bokført som obligasjoner: nedskrivninger er reversert med 4 847 i 2009. Tab. 10 Oversikt over type og verdi av børsnoterte aksjer og unoterte aksjer Side: 10 av 16
Selskap Antall aksjer / andeler Virkelig verdi Bokført verdi Odin Europa (aksjefond) 11 871,3514 955 955 Odin Offshore (aksjefond) 4 969,8409 995 995 Odin Europa SMB (aksjefond) 2 457,6089 310 310 Odin Finland (aksjefond) 246,4271 941 941 Odin Sverige (aksjefond) 842,1544 998 950 Odin Eiendom (aksjefond) 2 696,2149 778 778 Odin Norge (aksjefond) 302,4351 564 450 Odin Maritim (aksjefond) 763,89 478 450 SpareBank 1 Eiendomsinvest I AS 38 500 2 676 2 676 Samarbeidende Sparebanker 37 616 44.325 44 325 SpareBank 1 Boligkreditt 228 004 34 836 34 836 SpareBank 1 Næringskreditt 52 538 6 567 6 567 Nøtterøy Golfbane AS 6 267 AS Jubileumsskipet Kysten 2 10 Eiendomskreditt 25 500 2 578 Kredittforeningen for Sparebanker, egenkapitalbevis 920 1 519 948 Eksportfinans ASA 174 2 141 2 141 SpareBank 1 SR-Bank, egenkapitalbevis 42 178 2 109 2 109 SpareBank 1 SMN, egenkapitalbevis 24 000 1 296 1 296 Rygge-Vaaler Sparebank, egenkapitalbevis 10 000 740 740 DnB NOR ASA 462 29 10 Nordito AS 16 253 3 882 1 204 Sparebankmateriell 250 25 NorgesInvestor PRO AS 30 000 3 882 3 000 Eiendomsinvest Tyskland AS 27 692 3 381 2 825 Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS 450 2 700 2 700 Sum aksjer 114 086 Nedskrivning/reversering for perioden utgjør 2.504. Tab. 11 - Finansielle derivater Banken har inngått renteswapavtaler for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning på poster innenfor balansen. Avtalene er rene sikringsforretninger. Renteswapavtaler medfører en avtale om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode. De verdsettes etter samme prinsipper som den sikrede post. Det fremkommer således ikke noen isolerte gevinster eller tap på disse. Brutto resultat av rentebytteavtalene er ført med rentekostnader og renteinntekter. Løpetider og volum: 280607 280610 2 090 151208 171213 100 000 200309 200314 20 000 150409 151012 100 000 300609 300612 35 000 Vi vurderer kredittrisikoen på finansielle derivater som svært liten. Side: 11 av 16
Nominelt beløp 31.12.09 Virkelig verdi 31.12.09 Swapavtaler Sikring av obligasjonslån Sikring av obligasjonslån Sikring av obligasjonslån 100 000 (1 177) Sikring Spar X Trend Sikring Spar X Tyskland/Japan Sikring Spar X Europa Sikring Spar X Asia Pacific 2 090 (24) Sikring av fastrente utlån 20 000 131 Sikring av obligasjonslån 100 000 (1 445) Sikring av bundne kundeinnskudd 35 000 (1 147) Avtale om rentegulv 35 000 465 4.4 Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Mennesker: Brudd på rutiner/retningslinjer, manglende kompetanse, uklar policy, strategi eller rutiner, interne misligheter Systemer: Svikt i IKT og andre systemer Eksterne årsaker: Kriminalitet, naturkatastrofer, andre eksterne årsaker Styring og kontroll Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentligste av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Identifisering, styring og kontroll av operasjonell risiko er en integrert del av lederansvaret på alle nivå. Lederens viktigste hjelpemiddel i arbeidet er faglig innsikt og ledelseskompetanse samt handlingsplaner, kontrollrutiner og gode oppfølgingssystemer. Et systematisk arbeid med risikovurderinger og styringstiltak bidrar til økt kunnskap og bevissthet om aktuelle forbedringsbehov i egen enhet. Økonomiavdelingen har ansvaret for den løpende uavhengige overvåkingen av den operasjonelle risikoen. Nøtterø Sparebank benytter basismetoden ved beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko. For 2009 utgjør kapitalbehovet for operasjonell risiko 17,2 mill. Side: 12 av 16
5. VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2) 5.1 Oppsummering Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital banken mener det trenger for å dekke den faktiske risikoen banken har påtatt seg. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har banken fastsatt at den økonomiske kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap i løpet av en ett års horisont. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, men enkelte av risikotypene forutsetter likevel bruk av kvalitative vurderinger. I bankens overordnede strategi er det slått fast at bankens virksomhet skal medføre lav risiko. Det kan nok ta noe tid før kundeporteføljen er slik diversifisert at lav risiko er gjennomgående i hele porteføljen. Ved ytterligere fokus på kvalitet i saksbehandlingen forventer vi at dette skal bedres over tid. Banken er fortsatt i en posisjon hvor den bygger kapital og vi ser også dette behovet etter gjennomført ICAAP analyse. Det er satt et overordnet mål på at ansvarlig kapital etter pilar 1 skal være 13 %. Det fremkommer av stressscenarioet at dette målet relativt raskt blir brutt under sterkt økonomisk tilbakeslag. Vi ser at sterk økonomisk tilbakegang raskt vil tære på vår bufferkapital og sette banken i en beredskapssituasjon i forhold til vårt totale kapitalbehov. Totalt behov for økonomisk kapital pr 31.12.09 er beregnet til 398,8 mill. kroner før diversifiseringseffekter. Når en tar hensyn til diversifiseringseffekter, er behovet for økonomisk kapital beregnet til 378,9 mill. kroner. Gjennom tilleggene på konsentrasjonsrisiko knyttet til størrelse og bransje vil banken kunne få en effekt at de samme engasjementene blir vurdert i forhold til tap flere ganger. Tilgjengelig egenkapital inkludert fondsobligasjoner, utjevningsfond, overkursfond og egenkapitalbevisskapital utgjorde 462,5 mill. kroner ved årsskiftet. Inkl. ny fondsobligasjon, emittert i februar 2010 utgjør kapitalen 502,5 mill. kroner. I kapitlene nedenfor er det redegjort nærmere for rammeverk og styring av de risikotypene som ikke dekkes av Pilar 1 - Minimumskrav til ansvarlig kapital, samt gitt en nærmere beskrivelse av beregningen av økonomisk kapital for kreditt-, markeds- og operasjonell risiko der den avviker fra de regulatoriske beregningene. 5.2 Kredittrisiko I beregningene av risikojustert kapital for kredittområdet er alle vesentlige porteføljer tatt med: Porteføljer bedriftsmarked (BM) og personmarkedet (PM) Kredittrisikoen er kapitalbehovsvurdert med utgangspunkt i Sparebank1 alliansens modell for beregning av misligholdssannsynlighet (PD), forventet tap (EL), tap gitt mislighold (LGD) og uventet tap (UL). Ved å ta utgangspunkt i en modell som på statistisk grunnlag har beregnet tap ved ekstraordinære situasjoner, får vi kvantifisert kredittrisikoen i ytterste konsekvens. Tilsvarende er pilar l beregningen av kredittrisiko basert på en sjablonmetode og dermed ikke i samme grad basert på den underliggende risiko i utlånsporteføljen. Risikomodellene som ligger til grunn for risikostyringssystemene tar som nevnt utgangspunkt i statistiske beregninger, og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg på tre komponenter: Side: 13 av 16
1. Sannsynlighet for mislighold. Kundene blir klassifisert i misligholdsklasse ut fra sannsynligheten for at kunden skal misligholde sine forpliktelser i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynligheten for mislighold beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall, samt ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A I). Tabellen nedenfor viser intervallene for misligholdssannsynligheten for hver av misligholdsklassene. Misligholdsklasse Nedre grense Øvre grense A - 0,10 % B 0,10 % 0,25 % C 0,25 % 0,50 % D 0,50 % 0,75 % E 0,75 % 1,25 % F 1,25 % 2,50 % G 2,50 % 5,00 % H 5,00 % 10,00 % I 10,00 % 99,99 % I tillegg har banken 2 misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement. 2. Forventet eksponering ved mislighold: Dette er en beregnet størrelse over hvor stor den forventede eksponeringen er hvis en kunde går i mislighold. 3. Tap ved mislighold: Dette er en vurdering av hvor mye banken vil tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til de sikkerhetene kundene har avgitt, og de kostnadene banken har ved å drive inn misligholdte engasjement. Disse størrelsene fastsettes på bakgrunn av erfaringer over tid. Det benyttes sju klasser (1 7) for klassifisering etter tapsgrad ved mislighold. De tre overnevnte komponentene danner også grunnlaget for bankens porteføljeklassifisering og statistisk baserte beregninger av forventet tap og behovet for risikojustert kapital. Porteføljeklassifiseringen har som formål å gi informasjon om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen, og porteføljen er derfor delt inn i fem risikogrupper - henholdsvis laveste, lav, middels, høy og høyeste risiko. Inndelingen i risikogrupper foretas på grunnlag av statistisk beregning av hvert enkelt engasjements forventede tap, basert på engasjementets sannsynlighet for mislighold, eksponering ved mislighold og dets tapsgrad ved mislighold. Beregnet uventet tap (UL) vurderes å være den beste tilgjengelige modelltilnærming for å beregne kapitalbehovet til dekning av bankens kredittrisiko. Samlet kredittrisiko beregnes med utgangspunkt i ovennevnte modell. (PorTo) Beregningene skal omfatte alle vesentlige porteføljer. Behovet for kapital baseres på modellens beregning av uventet tap. Videre vil kredittporteføljen vurderes mot behov for tillegg grunnet mulige konsentrasjonsrisikoer og mot svakere konjunktur enn pr i dag. Banken bruker i all hovedsak de samme modeller og tilnærminger ved beregning av økonomisk kapital som ved beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital. Det er imidlertid noen forskjeller. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Beregningen av minimumskrav til ansvarlig kapital tar heller ikke hensyn til konsentrasjonsrisiko i porteføljen. Konsentrasjonsrisiko defineres som den risiko som oppstår ved å konsentrere eksponeringen mot en enkelt kunde, bransje, geografisk område - eller mot engasjementer der sikkerhetene har like risikoegenskaper. Konsentrasjonsrisiko er tatt hensyn til ved beregning av økonomisk kapital. Side: 14 av 16
5.3 Markedsrisiko Nøtterø Sparebank rapporterer regulatorisk kapital (pilar 1) i henhold til standardmetoden for markedsrisiko. Gjennom interne vurderinger i pilar 2 beregnes kapital for rente-, valuta- og verdipapirrisiko for banken. Grunnlaget for beregningen er stresstester som tar utgangspunkt i scenario med stor markedsforstyrrelse. Stresstesten er et verktøy for å analysere hvor store tap forbundet med markedsrisiko banken kan bli påført dersom alle rammer er fullt utnyttet og markedsbevegelsene er store. Måling av økonomisk kapital er et viktig verktøy i forbindelse med intern rammestyring og kapitalallokering. 5.4 Operasjonell risiko Kapital for operasjonell risiko inngår i bankens prosess for vurdering av økonomisk kapital etter pilar 2. Kapitalbehovet er beregnet med utgangspunkt i basismetoden. I tillegg vurderer banken kvalitativt behovet for buffer i forhold til kvaliteten på styring og kontroll. 5.5 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risiko for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene. Likviditetsrisiko kan videre formidles som en være eller ikke være risiko. Vi er derfor av den oppfatning at det ikke er mulig å sikre seg mot denne risiko ved å avsette kapital. Rapportering på status i og fordeling av innlån rapporteres styret kvartalsvis. Vi anser vår likviditetsrisiko pr i dag å være moderat. Vi mener likevel at de mål vi har satt oss i forhold til kapitaldekningen er tilstrekkelig høye til at banken over tid opprettholder tilliten overfor långiverne. Når det gjelder forhold knyttet til økt pris vurderes dette på beløp som forfaller til innfrielse i løpet av ett år. Denne refinansieringskostnaden er tatt med i vår beregning av økonomisk kapital knyttet til forretningsrisiko. 5.6 Forretningsrisiko: Under våre risikovurderinger knyttet til økonomisk kapitalbehov hører også forretningsrisiko. Basert på vurderinger knyttet til fallende konjunkturer er det satt av kapital med utgangspunkt i budsjett-tall for 2010 og mulig svikt i inntekter i forhold til dette. Dette forholdet blir ikke vurdert i forbindelse med regulatorisk kapital. 5.7 Eierrisiko: Vi har tatt høyde for eierrisiko som en funksjon av forpliktelser som kan oppstå gjennom eierkonsentrasjoner i tilknyttede selskap som følge av alliansetilknytningen Sparebank 1. Vi har beregnet denne risikoen ved å ta utgangspunktet i Sparebank 1 Gruppen sin ICAAP beregning og beregnet vår andel av denne etter eierandel. Tilsvarende er foretatt for vår eierandel i SpareBank 1 Boligkreditt, SpareBank 1 Næringskreditt og BN-Bank. 6. KAPITALBEHOV Kapitalbehovsvurderingen omfatter en gjennomgang av risikoer som beskrevet ovenfor, og estimeres i forhold til aktualitet og metode som beskrevet. Noen risikoer kan være vanskelig å kvantifisere, og de skjønnsmessige vurderingene har en konservativ tilnærming. Nåværende kapitaldekning viser en tilfredsstillende buffer vurdert mot behovet for risikojustert kapital. Side: 15 av 16
Kapitaldekningen viser imidlertid en lav buffer under svært anstrengte resultatperioder. Imidlertid blir regulatoriske krav innfridd med margin. Risikonivået vurderes som akseptabelt. Kapitaldekningen gir rom for planlagt vekst som budsjettert. Banken må imidlertid søke å styrke kvaliteten og redusere risiko i utlånsporteføljen slik at vi står enda bedre rustet mot svakere konjunkturer. Side: 16 av 16