Innovasjon i LBO! Den første anoderammen er installert på Snorre B

Medarbeiderblad for Linjebygg Offshore Nr. 3 2010 Innovasjon i LBO! Den første anoderammen er installert på Snorre B Vellykket stans på Ekofisk Portrettet: Bjørn Beyer Ny kontrakt med Statoil LBO-ere på Birkebeineren: Vått, gjørmete og utrolig artig! 1

tema høyt & lavt Medarbeiderblad for LBO Nr. 3 september 2010 7. årgang Opplag: 1000 eks. Leder... 3 Prosjektavdelingen... 4 Første anoderamme installert... 5 Stans på Ekofisk... 6 LBO på ONS... 8 Nye gruppeledere... 9 Ny kontrakt med Statoil... 10 Redaksjonen Valhall hook up... 11 Portrettet: Bjørn Beyer... 12 Tove Hansen, tel: 993 21 248, tove.hansen@lbo.no Janne Visnes, tel: 913 31 722, janne.visnes@lbo.no Bjørn Bergsvik, tel: 905 80 842, bjorn.bergsvik@lbo.no Johnny Alnes Monge, tel: 970 66 970, jam@lbo.no Nytt stillasprogram... 16 Mange fagprøver og TT-kurs... 17 Sommerferie i Brasil... 18 Sommerjobb i LBO... 22 Nyttig offshoretur... 24 VM i drengatlon... 25 HMS... 26 Sikkerhetsambassadøren... 28 KS... 29 Små grå... 30 Birkebeinerrittet... 31 Linjebygg Offshore AS N-6405 Molde Tel: + 47 97 50 70 00 Fax: + 47 71 25 67 01 E-mail: firmapost@lbo.no web: www.lbo.no Grafisk produksjon: TIBE Reklamebyrå AS 2

Leder Erfaringsoverføring Som ett av fire selskaper er LBO tildelt ny kontrakt på levering av isolering, stillas, overflatebehandling og tilkomstteknikk for Statoil. Dette er en anerkjennelse av LBO som kompetent og leveringsdyktig bedrift i offshoremarkedet. Vi er ikke størst, men kanskje den mest spesielle leverandøren innenfor disse fagene. Betingelsene i kontrakten er krevende. En av forutsetningene for å lykkes er at vi greier å tilføre kontrakten noe ekstra, at vi gjennom innovasjon oppnår resultater på sikker og effektiv gjennomføring. Det er vår andel av den gevinsten som dette kan gi som vil sikre et godt resultat for LBO. For å få dette til må vi bruke lærdom som vi opparbeider, også i andre kontrakter. I så måte har vi mye å ta av. For eksempel GEM-kontrakten for Ekofisk, der vi har mange års erfaring med å administrere offshorearbeid fra et operasjonssenter på land, et OPC. Her sitter vi sammen med de andre aktørene på feltet, og tverrfaglige problemstillinger kan enkelt drøftes og avklares. Selv om det i Statoils verden er flere og mer krevende grensesnitt mellom leverandørene enn hva tilfellet er på Ekofisk, så er det helt sikkert erfaringer herfra som med fordel kan benyttes. Måten som ConocoPhillips har tatt i bruk tilkomstteknikk på, er forbilledlig for hele bransjen. Sammen med dem og de andre aktørene på feltet har vi fått anledning til å utvikle mange sikre og kostnadseffektive metoder. Og det er ikke tvil om at våre ingeniører, ledere og operatører trives med Ekofisk. Årsaken til det er det gode samarbeidet, at man lytter til hverandre og alltid forsøker å finne de gode løsningene i fellesskap. Sammenligningen er relevant. For etter hvert som Statoils installasjoner blir eldre, så vil mange av de samme problemstillingene dukke opp også her. Og da vil vi gjerne få lov til å bidra med den kompetanse og de erfaringer vi har i vår organisasjon. Vi har vært gjennom en hektisk fase i NISC-kontrakten mot Shell, med svært mange operatører i sving, spesielt på Nyhamna. Og bl.a. på grunn av mangel på godkjente innarbeidingsordninger har innleieandelen vært relativ høy. Vi har gjort en god jobb når det gjelder framdrift og kvalitet på det utførte arbeid, men det har ikke vært problemfritt innenfor HMS. Selv om vi alle kanskje føler at vi har gjort det som kunne gjøres, så er det likevel alltid slik at noe kunne vært gjort annerledes. Disse læringspunktene blir det viktig for oss å finne fram til, og det blir for tiden gjort flere gjennomganger i så måte. De forbedringer i prosedyrer og rutiner som blir foreslått og iverksatt, skal vi dele med alle prosjektene våre. Vi er i en svært spennende fase når det gjelder testing og utprøving av vårt subsea/ skvalpesone verktøy. En versjon av utstyret, kjettingsleden, er i dag i bruk på en krevende jobb på Snorre B for Statoil. Erfaringene herfra vil danne grunnlaget for vår videre strategi innenfor subsea/ skvalpesone. Satsingen vår i Houston er også delvis basert på dette, og med suksess for konseptet Mk1 vil vi kunne tilføre noe helt nytt også innenfor de kontraktene vi allerede har. Med insentiver for innovasjon og utvikling i kontraktene åpner det seg nye muligheter, både for oppdragsgiver og leverandør. Vi ønsker Terje Hellum og hans mannskap lykke til med den nye ISO-kontrakten for Statoil. Hvor vidt vi lykkes i kontrakten vil først og fremst bero på teamet selv. Men vi andre kan hjelpe dem fram med god oppbakking fra basisfunksjonene våre, med fokus på innovasjon innenfor fag og metode, og med hyppig erfaringsoverføring fra andre prosjekter. En fortsatt trygg og god høst ønskes dere alle sammen. Av Kristoffer B. Jenssen 3

prosjektavdelingen Travel sommer Av Tore Larssæther Vi har lagt bak oss en meget travel sommer der mange har vist stor fleksibilitet for å levere det vi har forpliktet oss til. Vi får mange positive tilbakemeldinger fra kundene våre, og det er vårt viktigste bidrag på markedssiden. På Ekofisk har vi i sommer levert et betydelig bidrag til revisjonsstansen og får meget positive tilbakemeldinger fra kunden og vår del av æren for at stansen kom vel i havn. For tiden er det litt roligere, med grunnbemanning og et lag på Eko C som jobber med gummiering og klamring av stigerør. Vi har mange interessante prosjekter utover høsten og vinteren. Av prosjekter som starter nå og i nærmeste fremtid har vi utskiftning av sealring på Eldfisk, diverse oppgradering av deluge, riser support på Eko T, brolanding på Eko M og vi starter engineering på fjerning av generatormodul (nødkraft), der offshore utførelse kommer neste år. I tillegg ser vi på en større forsterkningsjobb og en del andre forholdsvis store oppdrag som skal utføres i 2011. På HaltenNordland nærmer vi oss som kjent et regimeskifte. Som alle sikkert vet, ble vi tildelt Heidrun, Norne og Njord ved kontraktstildelingen. Vi vil få en plan for overføring av kontrakter i løpet av september. Årsprogram for ny kontraktør vil komme senere i år, så foreløpig er det vanskelig for oss å si akkurat når og hvordan den nye kontrakten vil påvirke oss. På Norne, Kristin og Åsgard B er det i skrivende stund stans med betydelige bidrag fra oss. Her har vi også god aktivitet etter stansen, spesielt med Marulk på Norne og livbåtprosjektet på Kristin. På Heidrun har det vært jevnt stor aktivitet siden stansen, og dette vil også fortsette utover høsten. Åsgard A har stabilt pådrag fremover til ny kontraktør overtar. På Draugen har vi i begynnelsen av september 12 posisjoner på diverse oppdrag. Vi vil sannsynligvis ha rundt ti posisjoner fremover mot jul. På Ormen Lange har vi i en periode hatt over 200 posisjoner mobilisert, i all hovedsak mot overflate-prosjektet. Her er det utført mye godt arbeid, og vi ligger pr. uke 34 foran planen. Det er planlagt en gradvis nedbemanning til ca. 40 posisjoner rundt årsskiftet. Som jeg nevnte i forrige H&L, har vi også en betydelig ISO-leveranse mot subsea kompresjonprosjektet (test- pit) fremover. I rammekontrakten med Aker Offshore Partner er det betydelig aktivitet utover høsten og vinteren. Vektreduksjonsprosjektet på Snorre A har hatt en pause, men mobiliserer igjen i september og vil holde på til midten av oktober. Her er det oppstart igjen 1. april neste år. Vi er nå i full gang på Valhall. Her har vi for tiden åtte posisjoner, og mobiliserer ett lag til fra uke 42. Foreløpig er dette oppdraget avropt frem til 1. april neste år. Vi mobiliserer også et lag for inspeksjon av rørlinjer på Gullfaks A i slutten av september. Betongrehabiliteringsjobben på Sleipner har hatt avbrudd på grunn av revisjonsstans, men starter opp igjen 16. september. Vi vil holde på frem til månedsskiftet oktober/november. Kunden er meget fornøyd, og vi vil fortsette her neste år. Inspeksjon/NDT har stort pådrag mot Draugen utover høsten. I tillegg har vi oppdrag på Tampen, Petrojarl 1 og en inspektør i Østerrike for DNV. Vi jobber for tiden med mange spennende prospekter i markedet. Høy standard og full fokus på HMS og K er en forutsetning for at vi skal lykkes. 4

Gjennombrudd for LBOs satsing i skvalpesonen! Av Ståle Karlsen Søndag 12. september ble den første anoderammen på Snorre B satt på plass! Det markerer et svært gledelig og viktig gjennombrudd for vår satsing på å utvikle helt nye verktøy for inspeksjons- og modifikasjonsoppgaver i skvalpesonen. Anoderammen, og konseptet for innrigging, har fungert tilnærmet smertefritt. Ved nedsenking landet rammen presist på ledehjulsbrakett, og ved slakking av guidevaiere skled den på plass helt perfekt. Det viktigste med hele prosjektet, nemlig installasjon av anoderamme på Snorre B, er dermed vellykket. Det skal totalt installeres 16 anoderammer på Snorre B, og den første ble installert på plan. Vi har hatt diverse oppstartsproblemer, men med en antatt effektivisering ved repetisjon på neste anoderammer, ser det lyst ut for videre fremdrift på prosjektet. Det skal installeres fire anoderammer på nordøstre søyle på Snorre B nå i høst. Planlagt ferdigstillelse er 31. oktober, så starter vi på igjen til våren 2011 med de 12 siste anoderammene. Fra styringskonteineren. Klargjøring av kjettingsleden. Første anoderamme straks klar for installasjon. 5

Shut down på Ekofisk gjennomført uten hendelser I perioden 6. til 26. juni i år gjennomførte ConocoPhillips shut down (stans) på hele Ekofisk og Eldfiskfeltet. Av Kjetil Nesje Stansen ble meget vellykket for ConocoPhillips og underleverandørene LBO, vår samarbeidspartner Aibel og alle de andre aktørene ute på Ekofisk og Eldfiskfeltet. Stansen ble gjennomført etter plan og med null hendelser som den viktigste suksessfaktoren. Gode forberedelser Gjennomføring av en stans krever god planlegging, og BO styrket sin bemanning på OPC i Stavanger med Geir Egil Budsberg som shut down-koordinator. En viktig faktor i forberedelsene var grundige gjennomganger av jobbene for å få ut rett utstyr og riktig kompetanse på hver jobb, og Budsberg og personalkoordinator Randi Kirkeland møttes jevnlig i planleggingsmøter. I tillegg hadde vi en gjennomgang med hver enkelt operatør i forkant av mobilisering, hvor vi hadde fokus på HMS og arbeidsoppgavene som skulle utføres. Fakkeltippskifte Et av de første oppdragene LBO ble involvert i var engineering og planlegging av utskifting av fakkeltippene på alle fem faklene ute på Ekofisk. Dette var oppdrag LBO hadde sammen med Aibel, hvor LBO leverte sin spesialkompetanse innen kombinasjonen kompleks rigging og tilkomstteknikk, spesielt rettet mot utførelse av denne type oppdrag. I forbindelse med stansen på Ekofisk skulle ikke mindre enn fem fakler forberedes for utskifting. Eldfisk B var den eneste som det var helt sikkert at det skulle utføres fakkeltippskifte på. Som forberedelse til disse oppdragene ble det utført full pakke med engineering og planlegging for hver enkelt fakkel, slik at alt var klart i tilfelle det måtte iverksettes. Vektøkning på de nye faklene på Eldfisk B, Tor og Eldfisk FTP gjorde at LBO sitt engineeringsmiljø i Trondheim satte i gang utvikling av nytt løfteutstyr til disse 6

faklene. Nytt galgespir med en rekke smarte løsninger i forbindelse med innrigging av selve galgespiret ble utviklet for at oppdragene skulle kunne utføres sikkert og effektivt. Etterspurt kompetanse Etter hvert som jobbene ble identifisert hos ConocoPhillips ble behovet for LBO sin spesialkompetanse, og da spesielt innen riggfaget, mer og mer ønsket. LBO ble involvert i flere og større jobber. Eksempler på disse jobbene er utskifting av sealring (tykkveggede rør med store tunge flensforbindelser) på Eldfisk, utskifting og transport av endekappe på 16 tonn på glykoltank på Ekofisk J demontering og montering av endekappe på 8 tonn på HP kjøler og ventilutskiftinger på Ekofisk J. Også på Ekofisk K ble LBO involvert i rigging av flere større ventiler. Deriblant en ventil på 15 tonn som skulle overhales på stedet. Utførelse I slutten av april ble de første operatørene mobilisert for forberedende aktiviteter på enkelte av jobbene som skulle utføres under stansen. Etter hvert som stansen nærmet seg og mobiliseringene til stansen ble iverksatt, gjennomførte vi planlagte gjennomganger av HMS og arbeidsoppgaver ved at alle operatører var innom OPC eller LBO sine lokaler på Forusbeen. LBO hadde som en del av forberedelsene operatører på stand by for gjennomføring av fakkeltippskifte utover den som allerede var bestemt. For fakkelen på Tor ble det i forkant av stansen gjennomført en ministans hvor det ble klart at fakkelen var intakt og at fakkeltippskifte ikke var nødvendig. Tidlig i stansen ble det også utført inspeksjoner på Ekofisk K og Ekofisk J, og begge fakkeltippene ble friskmeldt. Inspeksjonen av den siste fakkelen som skulle sjekkes ut, Eldfisk FTP, avdekte at det måtte utføres fakkeltippskifte. Stand byoperatører for fakkeltippskifte ble sendt over på Eldfisk FTP og vi hadde dermed to fakkeltippskifter på gang. På det meste hadde LBO ute 76 operatører under stansen knyttet til de forskjellige jobbene vi var involvert i. Alle jobbene ble utført uten noen form for hendelser. Fakkelen skal rigges inn for transport via guidewire opp til flammebommen. Alexander Ranstrøm i full sving. Luftig utsikt fra toppen av fakkelen! Fakkeltippskifte på EldfiskB Av Jan Kjetil Haraldsen Et oppdrag uten problemer for LBO. Til stansen 2010 fikk LBO i oppgave å skifte fakkeltippene på Tor og EldB. Oppdraget krevde at vi måtte sertifisere seks sveisere. Materialtypene som skulle brukes var 310 og incolloy H-800, og det er en krevende materialblanding å sveise. Valget av sveisemetode ble pinnesveising (111). Imponert Sveiserne hadde tre dager med trening og en dag med sertifisering, og resultatet var null feil; alle besto med glans. Teknologisk Institutt, LBOs samarbeidspartner ved sveisesertifisering, ble meget imponert over resultatet på både trening og sertifisering. Fakkelippskiftet på Tor ble ikke utført da CopNo valgte å bruke fakkelen en periode til, men fakkeltippen på EldB ble skiftet uten problemer. Stian Barseth, Alexander Ranstrøm, Adam Petterson, Jan Inge Kjersem, Arild Lundquist og Robert Palovaara gjorde en flott innsats. 7

Siden starten i 1974 har ONS vokst til å bli en av de aller viktigste møteplassene for verdens energibransje. Vi var selvfølgelig også i år representert med egen stand. I år viste vi frem vår satsing på tilkomst i skvalpesonen. Som en spinoff av Mk1-prosjektet har vi allerede utviklet flere verktøy og løsninger basert på samme teknologi og styringssystemer. Dette skapte interesse både blant eksisterende og potensielle kunder, leverandører og subsea-/dykkerselskap. LBO på ONS Av Leif Erling Aasan LBO-standen var en del av paviljongen Midnor, som bestod av 43 bedrifter fra Midt-Norge. Midnor-apparatet sørget for god pleie av oss som betjente standene og våre inviterte gjester. Her gikk trøndersodden og svelene unna som varme hvetebrød! Men det var mer som gikk raskt unna; på LBO-standen hadde vi også vårt fulle hyre med å etterfylle LBO-sjokolade og LBO-penner til søthungrige og ivrige pennesamlere. Mye ros Besøk og tilbakemeldinger fra fornøyde kunder og samarbeidspartnere var likevel langt viktigere enn hyggelige pennesamlere. Som førstereisgutt til ONS i LBO-regi, var det derfor ekstra hyggelig å registrere de mange og svært rosende ord og tilbakemeldinger fra besøkende som var innom standen vår; Jeg er så glad for at dere i sin tid vant denne viktige kontrakten.., Dere har veldig mange dyktige folk i LBO og Husk å bevare de viktige egenskapene deres; kreativitet og stå-på-vilje!, oppsummerer noen av kommentarene fra svært fornøyde kunder og samarbeidspartnere. En viktig arena Tips og nye muligheter fra messa blir nå oppsummert, sortert og vurdert for videre aksjoner. Det er selvsagt for tidlig å konkludere med noe terningkast når det gjelder vårt utbytte fra årets messe, men at messa fortsatt er en viktig arena for oss er det ingen som helst grunn til å tvile på. Besøket de første dagene opplever vi også som bedre enn for to år tilbake. Nå skal vi i ettertid også evaluere selve standutformingen og hvordan vi presenterer oss på slike messer, slik at vi allerede på tilsvarende messe i Aberdeen neste år kan fremstå enda mer effektive og kreative slik våre kunder i følge tilbakemeldingene også oppfatter oss gjennom prosjektene vi utfører. De som bidro på de ulike vaktene på standen vår i år var Bjørn Bergsvik, Kjell Olav Gjerde, Christian Hagen, Geir Ingar Bjørnsen, Bernt Schjetne, Martin Hasle, Tore Larssæter og undertegnede. I tillegg hadde vi dagsbesøk av Gry Kristin Sletten og Wenche Hild Sandnes som også bidro på standen. Ekstra ros til ONS-komiteen ved Bjørn Bergsvik, Christian Hagen, Torgeir Trondsen og Janne Visnes for at alt det praktiske var godt planlagt til messa, og til Kjell Olav Gjerde og hans gode hjelpere ved vårt Stavanger-kontor for praktisk bistand før, under og etter messa. Offshore Northern Seas (ONS) En av de viktigste møteplassene for olje- og energibransjen verden over. ONS arrangeres i Stavanger annen hvert år. Årets messe samlet nesten 50 000 besøkende, 1350 utstillere, og representanter fra mer enn 90 land. Messa hadde til sammen 20 000 m 2 med utstillingsareal. 8

Nye gruppeledere LBO har de siste årene hatt en sterk vekst innenfor alle sine fagområder. Med egne gruppeledere håper vi å samordne de ulike fagene bedre. Knut Roger Sesseng Gruppeleder sorte fag Fartstid: 5 år i LBO Bakgrunn: Isolasjon Erfaring i LBO: Leder for Kurssenteret, sitemanager Ormen Lange, oppdragsledelse COW Prosjekt: Shell NISC, COW overflate OL Av Knut Roger Sesseng For å opprettholde statusen som en ledende aktør i bransjen, satses det offensivt på opplæring og kompetansebygging i tillegg til utvikling av utstyr og metoder. Vi har allerede fagansvarlige innen hvert fag, men for å samordne de ulike fagene er de nå lagt inn i en faggruppe som vil bli ledet av hver sin gruppeleder. Faggruppen for tilkomstfag ledes av Helge Lervold og består av tilkomstteknikk, fallsikring og rigging. Faggruppen for sorte fag ledes av Geir Olav Aarstad og består av mekanisk, rør og sveis Gruppen for ISO-fag ledes av undertegnede Knut Roger Sesseng og består av isolasjon, stillas og overflatebehandling Ressurspersoner Gruppelederne er ressurspersoner som sammen med de fagansvarlige skal gi faglig støtte til de ulike avdelingene i LBO. Engineeringavdelingen skal få assistanse ved metodevalg eller spørsmål rundt forskrifter og standarder, HR-avdelingen skal få svar innenfor kompetanse og kvalifikasjonsspørsmål, HMS og K-avdelingen får fagstøtte innenfor krav til prosedyrer og revisjoner, markedsog prosjektavdelingene skal få assistanse under tilbudsarbeid, prosjektoppfølging og kundeoppfølging. I tillegg skal gruppelederne være nøkkelpersoner i LBOs utviklingsprosjekter. Det ligger store forventninger hos ledelsen til den nye organiseringen av våre fag, og beslutningen er forankret med støtte i hele organisasjonen. Gruppelederne skal ha kompetanse på tvers av faggruppene, og med fast kontorplass i Molde vil gruppelederne alltid være tilgjengelige for avklaringer. Målet er også å være synlig ute i prosjektene, og kvalitetssikre en enhetlig forståelse for prosedyrer, rapportering og faglig utførelse. Helge Lervold Gruppeleder TT / rigg Fartstid: 5 år i LBO Bakgrunn: Plate/sveis Tiden i LBO: Gått gradene i TT, sikringsleder, koordinator / formann Prosjekt: V&M på Ekofisk, Decom på Frigg-feltet, vedlikehold HaltenNordland Geir Olav Aarstad Gruppeleder sorte fag Fartstid: 8 år i LBO Bakgrunn: Plate /sveis/rør Tiden i LBO: Åsgard A hook up og oppstart, leder Lag 7 Åsgard A, planlegging ved diverse revisjonsstanser, prosjektledelse HaltenNordland, planlegging ISO og rigg, hook up Kristin, installasjonsleder Kristin, metode og rådgivning HaltenNordland Prosjekt: Kristin stigerør, Decom MCP-01 Frigg-feltet, bølgeforsterkning Eldfisk, utvikling av metoder og utstyr 9

Ny kontrakt med Statoil Av Terje Hellum LBO er tildelt ny langsiktig kontrakt for ISO-fag på Heidrun, Njord A og B og Norne. Kontrakten er på fire år med opsjoner på to + to år, og vil ha en verdi på ca. 140 millioner kroner pr. år. Tildelingen vil sikre arbeid for omkring 150 personer hos LBO og underleverandører, og viderefører dermed også et allerede langt og godt samarbeid med Statoil. Statoil skal presentere en implementeringsplan for alle de nye kontraktene 15. september. Signal fra Statoil kan tyde på at kontraktsskiftene vil gjennomføres i perioden november januar. Kontraktsskiftene er en kompleks situasjon der mange personer skal flyttes og nye organisasjoner skal bygges opp. Det er mange faktorer som påvirker rekkefølgen i prosessen og mange som blir berørt. Operasjonsenter i Trondheim LBO etablerer et Onshore Project Center (OPC) i underetasjen ved kontoret i Trondheim for å drifte kontrakten. Driften baseres på erfaringene som er gjort i Stavanger under kontrakten mellom LBO og ConocoPhillips. Fokuset i OPC er å skape tette bånd mellom prosjektering, planlegging og installasjon. Samhandling mellom alle funksjonene skal gjøre kontrakten til en stor suksess for LBO. Det blir flere nye grensesnitt i kontrakten som må gås opp og innarbeides mot Statoil, V&Mleverandør og andre aktører om bord. Dette innebærer en spennende prosess fremover der vi må finne best mulige samarbeidsmetoder mot de andre aktørene. Vi jobber med å skaffe oss oversikt over omfang på installasjonene, hvilke beredskapsposisjoner som skal besettes, utstyrsbehov og andre særskilte krav pr. installasjon. Av Torstein Tafjord Stor aktivitet og høy omsetning første halvår Tallene for første halvår er preget av at omfattende revisjonsstanser er gjennomført i to av våre største rammekontrakter. I tillegg har det vært betydelig aktivitet også i andre prosjekter, spesielt på Ormen Lange hvor bemanningen har vært stor gjennom hele sommeren før demobiliseringen startet opp i september. Det relativt store aktivitetsnivået gjenspeiler seg i omsetningstallene for første halvår, som ligger noe høyere enn ved samme periode i fjor. Resultatgraden er imidlertid noe lavere, men det kompenseres til en viss grad av det økte volumet. Selskapet har en solid organisasjon med mye kompetanse som er utviklet over tid. Det er fortsatt sterk fokus på å bygge opp kompetanse i organisasjonen, og det pågår flere omfattende forbedrings- og utviklingsprosjekter, blant annet innenfor forretningsutvikling, utstyrsutvikling innen IT og prosjektstyring. Disse prosjektene krever stor innsats fra mange i organisasjonen. De siste årene har LBO investert betydelige midler i forskning, utvikling og innovasjon. Selskapet skal fortsatt være en pådriver for nyskaping og innovasjon innenfor vår kjernekompetanse. 10

Valhall hook up! Foto: BP Av Arild Solberg LBO har kommet i gang på Valhall PH-plattformen. Vi er leid inn av Aker, som har hook up-arbeidet på installasjonen. PH-plattformen er en prosess- og boligplattform som er knyttet til Valhall feltsenter med gangbro. Feltet har fem installasjoner og den nye plattformen skal erstatte to av disse. Feltet ligger helt sør i Nordsjøen. Installasjonen av understellet til PH-plattformen ble utført sommeren 2009 og tungløft av moduler til topside ble fullført nå i sommer av Saipem. Etter at Saipem forlot feltet gikk Aker over til hook up-fasen og i starten av august mobiliserte LBO åtte mann fordelt på to TT-lag. Hvert lag består av sikringsleder, sveiser, mekaniker og rigger. I august har LBO assistert Aker med diverse tilrettelegging etter tungløftfasen. Tiden fremover vil gi oss mange utfordrende oppgaver for operatørene våre. Det er kommet forespørsel om leveranse av guidewire system med tilhørende utstyr og taunokk (tauvinsj). Utstyret er i første omgang tenkt brukt i fakkelen i forbindelse med fjerning av stillas som var med installasjonen offshore. 11

Mat er trivsel! Ingen i LBO har ennå spurt ham om å installere en colaautomat. Det gleder kantinesjef Bjørn Beyer. Av Ingunn Viken Under varmelampa ligger snart bare fiskeskinn igjen fra dagens varmrett. LBO-ansatte er på veg oppover i etasjene tilbake til kontor og papirer, og på kantinekjøkkenet plystrer Bjørn Beyer. De fleste som har vært innom LBOs lokaler i Molde har et forhold til kantinesjefen. Om det er sultne kursfolk på besøk, om det er ledersamlinger eller daglig lunsj, konfirmasjoner til og med, så er det Bjørn Beyer som kokkelerer og ordner. Mat er trivsel, sier Bjørn. Jeg ser at folk blir glade når de kommer hit. De er sikkert glade ellers også, altså. Men det gleder med mat med friske farger. Ifølge personalsjef Johnny Alnes Monge er Bjørn rene manifestasjonen av både god mat og trivsel, og han synes at han gjorde litt av et kupp da han hyrte Beyer inn som konsulent da den nye kantina skulle planlegges. I september har kantinesjefen ettårsjubileum som fast ansatt i LBO. Ikke 12

bare har Monge skaffet en kollega med lang erfaring innen kjøkken, kantine og service, men en som også er opptatt av kosthold og helse. Om folk spør, kan jeg hjelpe dem med å komme på rett spor, sier Bjørn. Jeg har laga kostholdsplan for et par ansatte, så får vi se hvordan det går, smiler han. Det er tydelig at folk her er opptatt av helse. Ingen har hittil spurt om å få en colaautomat. Da jeg begynte her ba jeg om tilbakemeldinger på hva folk ønsket seg av mat i kantina. Da var salatbar en gjenganger. Jeg synes det er inspirerende at folk er opptatt av maten. Å lære noe nytt Så lenge han kan lære noe nytt er Bjørn Beyer en glad mann. Og jakten etter kunnskap har ført han fram til mye rart. Da han var 20 og ferdig med kokkeskole og militærtjeneste ville han ut og oppleve verden. Han fikk hyre som stuert på en tankbåt som hadde ligget i opplag på Vestnes. Der framme ventet eventyret, Bjørn skulle krysse store og eksotiske hav helt frem til Taiwan. Det ble ikke helt som han hadde tenkt seg. Det var mye rart på den båten. Rederiet hadde rasket sammen det verste av folk for å spare mest mulig penger. Da båten la til kai i Gibraltar, turens første havn, viste det seg at skroget var så tilgrodd at det var fare for at båten måtte bli liggende der i dagevis. Da reiste jeg hjem. Eventyrlysten fikk seg ingen knekk av den grunn. Han har brukt mang en ferie på å besøke forskjellige restaurantkjøkken i Oslo, for å snappe opp både lærdom og menyer som han kunne ta med seg hjem. Han var med på oppstarten av Kroverten den gangen det var liv i sentrum og moldefolk gikk ut tidlig på kvelden og ikke klokka halv ett på natta. Gjennom jobben som leder for studentkantina ved Høgskolen i Molde har han reist på studieturer til Europa 13

Familien på tur. Bjørn og Anne Kristin feira sølvbryllup med cruise i Middelhavet sammen med døtrene Sara og Lene og barnebarnet Kaja. for å lære triks og trender, og kommet tilbake og starta den første salatbaren i hele studentkantine-norge. Foruten sine 16 år som kantineleder i Studentsamskipnaden ved Høgskolen i Molde, har han stort sett jobba to år her og to år der. Det kan man si så mangt om, men man lærer mye, sier Bjørn. Jeg er veldig interessert i faget mitt og opptatt av å utvikle meg. Gror man fast et sted for lenge, kan man kjøre seg fast i samme spor. Jeg liker ikke å gå på autopilot. Knallert og kjærlighet I 1979 kjørte 16 år gamle Bjørn moped og var ganske populær som eneste gutt på husstellinja på Høgtun Folkehøgskole. En dag kom Anne Kristin Songstad for å besøke sin storesøster, og i løpet av oppholdet må Bjørn på knallerten ha gjort et uforglemmelig inntrykk på den 15 år gamle frænajenta. For da hun kom hjem satte hun seg ned og skrev et kort til han. Og siden da, foruten en liten pause i slutten av tenåra, har det vært de to. Det går an, sjø, sier Bjørn. Men å være sammen med noen fra man er i slutten av tenåra er ikke normalt lengre, det. Har du oppskrifta? Man må vise respekt for hverandre, selv om man har ulike meninger, og inngå kompromiss. Og lytte til hverandre. Vi har vært heldige som har hatt en stor familie rundt oss. Anne Kristin har et tett forhold til familien sin, og det setter jeg stor pris på. I mai feira de sølvbryllup med cruise i Middelhavet sammen med døtrene Lene (25), Sara (15) og barnebarnet Kaja (5). Det var deilig å bli servert. Men vi var mye i land og gikk turer på egenhånd. I Napoli spiste vi pizza slik pizza skal være. Men at cruise er en ferie bare for eldre og rike amerikanske damer er en myte! Myggfanger Det er ikke alle hytteeiere som har en profesjonell innsektsfanger rundt huset. Men det har Bjørn. Anretningen med filter, briketter som lukter menneskeånde og en ekstrem tiltrekningskraft på både mygg og knott brukes på hytta på Eresfjorden og har gjort kveldene på terrassen og badestampen langt triveligere. Maskinen samler mygg i 4 måls omkrets. Den brukes også av soldater i det amerikanske militæret, sier Bjørn fornøyd. Nå går det an å nyte kveldene på hytta utendørs og ikke bare inne. Det blir spennende å se hvor mye knott og mygg det blir til neste år! Ser man bort fra blodsugende vesener, er Bjørn er glad i det meste som naturen har å tilby. Og når han ikke fikser på hytta, snekrer tremøbler eller går turer på fjellet med familien, er det høstjakta som lokker han ut. Og på grunn av nysgjerrigheten sin lå han i en periode på nesten ti år, hver vår ute i skjul i skogen, entusiastisk med kameraet klart. En jaktkamerat oppdaget en spillplass i 1990. Men under orkanen i 1992 ble mye av skogen rasert. Og ikke nok med 14

Teltet. I selvlaga telt og filmkameraet klart lå Bjørn og observerte tiurleiken i Osen. Nå er den borte. Tiurleik. En kompis av Bjørn oppdaget en spillplass i 1990. Etter orkanen i 1992 var de spente på hvordan det gikk med tiuren. Men tiuren spilte, den. Eresfjorden. En fantastisk fin bygd, sier Bjørn. Der er det muligheter for turer og fiske. Det er ei perle! I Visdalsheia på småfugljakt. det, men bonden bygde også skogsvei tvers gjennom spillplassen. Så vi var spente på hvordan det hadde gått med tiuren. Tiuren fortsatte leiken, den, og fra 1992 lå kompisene i telt hver vår når spillinga begynte. Det starta mest av nysgjerrighet for hvordan det gikk med tiuren. Og så fortsatte vi å reise tilbake. Jeg har hatt mange naturopplevelser, med både ørn og fjellvåk som har slått til midt i leiken. I vår dro en av oss tilbake, men da var spillplassen tom. Husfar Det største han har opplevd, rent karrieremessig er det han utretta som kantineleder ved Høgskolen i Molde. Kantina ble et år kåret til landets beste, salatbarene har blitt en hit i studentkantiner over hele landet, og han har også mottatt fylkesprisen for sitt arbeid med å skape arbeidsplasser i kantina for personer med ulike funksjonshemminger. Jeg har fått være med på å utvikle ulike konsepter og prøve nye ting. I Studensamskipnaden var vi også et kollegium av ledere. Det savner jeg kanskje her, spesielt i begynnelsen. Jeg måtte i alle fall ha en radio så jeg kunne synge for meg sjøl! Men arbeidet på høgskolen ble etter hvert mye brannslukking og mindre tid til det jeg egentlig skulle jobbe med. Så jeg er veldig glad for å ha blitt tilbudt jobb her. Jeg har varierte arbeidsoppgaver og har etter hvert blitt involvert i mye av det som skjer på huset. Når det er ledersamlinger, julebord, konfirmasjoner, kundearrangement eller andre tilstelninger på huset er det Bjørn som ordner opp. Det er veldig kjekt. Jeg plukker ut viner og setter sammen menyer og får brukt kreativiteten på en annen måte og samtidig holdt ved like flere sider av faget mitt, sier han. Egentlig er han nesten som Grandfjæras husfar å regne, for vaktmesteransvar har han også. Midt i blinken, mener Bjørn. Det er viktig for meg å være sosial med resten av folket på huset, for det har jeg ikke tid til under lunsjen. En naturlig del av jobben min er også å sitte i diverse komitéer, og det er kjekt. Full kontroll Han kan ikke huske å ha stått ansvarlig for en eneste generaltabbe gjennom sin lange karriere innen matlaging og servering. Ingen episoder der det har havnet sukker istedenfor salt i bacalaogryta. Ingen saus i fanget på forulempede spisegjester. Jeg prøver å være godt forberedt, og er nok kjent for å ha kontroll, sier Bjørn. Har du eksempler på mat som overhodet ikke har slått an i LBO-kantina? Hm. Da må jeg hente lista, sier han og forsvinner inn på kjøkkenet. Han kommer tilbake med en lang liste over varmretter og påfølgende evaluering av hvor godt det falt i smak. Nei, jeg kan ikke finne noe, sier Bjørn. Og hva er det kollegene dine aller helst vil ha servert, foruten salat? Det må være noe etnisk. Taco eller noe slikt, sier Bjørn. Og så hadde de sikkert ville hatt dessert hver dag, og ikke bare på fredager. Men da blir det jo ikke noe stas! 15

Trond Svartvatn har vært sentral i utviklingen av det nye stillasprogrammet. Stillasplanlegging i 3D Av Knut Roger Sesseng Et nytt 3D-program har skapt en ny hverdag for stillasbyggerne. Det er mange faktorer som må tas hensyn til når man planlegger stillas. Først og fremst skal stillasene gi en sikker og ergonomisk tilkomst for brukerne, men det er også viktig at stillasene ikke setter sikkerhetssystemene på anlegget ut av drift. Planleggerne må ta hensyn til detektorer, brannvernsutstyr og sikkerhetsventiler. Stillasene skal i minst mulig grad påvirke eller hindre tilkomst til driftsrelatert utstyr. En annen viktig faktor planleggerne må ta hensyn til er at timeforbruket på stillas skal holdes så lavt som mulig. 500 tonn stillas på Ormen Overflateprosjektet på Ormen Lange har et stort behov for tilkomst. På det meste har det vært mer enn 500 tonn aluminiumsstillas i bruk. På grunn av kompleksiteten og det store volumet har vi to personer på heltid til å planlegge stillasene. har vært delaktig i utviklingen av det nye modelleringsverktøyet og er godt fornøyd med resultatet. Lav brukerterskel og effektivitet er nøkkelord og suksessfaktorer for det nye verktøyet. Tilbakemeldingene fra stillasavdelingen på Nyhamna har også vært utelukkende positive. Å få utlevert jobbpakker med 3D-tegninger av stillasene er en ny hverdag for de fleste av stillasbyggerne. Planlegging av stillasene gir god HMS, funksjonalitet og effektivitet. Vi har forventninger om at det nye verktøyet også vil bli tatt i bruk i andre prosjekter. Gjør jobben enklere Stillasplanleggerne bruker modelleringsprogrammet SolidWorks til å tegne stillaset i 3D-format. Trond Svartvatn som er leder for LBOs engineeringsavdeling i Molde tente på ideen om å modellere stillaser, og har vært kontaktpunkt mot vår stillasleverandør Haki for erfaringsutveksling og overføring av datafiler. Ingeniørene Kristian Ohr og Stian Guttormsen har implementert alle 3D-filene med stillaskomponenter inn i SolidWorks, og deretter programmert disse med SmartMates funksjoner. Det betyr at komponentene er programmert til å vite hvor de passer sammen med andre komponenter, noe som gjør jobben med å modellere stillaser mye enklere. Ny hverdag Frode Olsen som leder planleggingen av stillas på Nyhamna Frode Olsen (t.v.) og Trond Svartvatn er godt fornøyde med det nye modelleringsverktøyet. 16

Stor økning i TTkurs i 2010 Av Magne Beyer Rico Autio I løpet av årets åtte første måneder ble det arrangert 31 forskjellige kurs innen tilkomstteknikk ved Kurssenteret med totalt 213 deltakere. 58 av disse var eksterne deltakere. Til sammenligning var tallet 87 deltakere i 2009, derav fem eksterne. Fordeling 2010 5 sikringslederseminarer 71 deltakere 5 sikringsleder resertifiseringer 41 deltakere 13 tilkomstteknikk nivå 1 64 deltakere 8 tilkomstteknikk nivå 2 37 deltakere Ole Marius Ugelvik Mange fagprøver i høst Kursleder Terje Aamodt på nivå 1 kurs, september 2010. Av Magne Beyer I juni gjennomførte mange fagbrevkandidater i LBO teorieksamen. Seks i stillasbyggerfag og fire i isolatørfag. Sommeren har gått med til hektisk offshorearbeid og venting på resultater og dokumentasjon for å kunne melde seg opp til praktiske prøve. Først ut var Rico Autio i isolatørfag i juli. I skrivende stund har også Ole Marius Ugelvik bestått sin fagprøve i stillasfag. Vi gratulerer begge med sine fagbrev og ønsker Odd Kjetil Nybø, Mattias Per Karlsson og resten av kandidatene lykke til i september/ oktober. Instruktør Hans Roar Gjerde på nivå 1 kurs, september 2010. 17

Av Tove Hansen Vinter i Brasil...er som en god norsk sommer, og temperaturen ligger på mellom 18 og 30 grader. I juli pakket Marianne Arnetsen, Anne Marit og Arnt Chr. Myrstad Eriksen og undertegnede koffertene og dro på tre ukers ferietur til Brasil. Det var et spent firkløver som møttes på Gardermoen den 23. juli. Flyet til Paris gikk kl 15:45, og vi hadde fem timer å slå i hjel i Paris før avgang til Rio de Janeiro 23:20. Midtgangsetene som vi hadde booket og fått bekreftet var uten varsel blitt endret til to og to midtseter i to firerekker, men etter litt smisking med en høy kjekk franskmann i billettskranken i Paris, med forståelse for long legs, ordnet seteproblematikken seg. Vi fikk sitte i 2. etasje i flyet, og den 12 timer lange flyturen ble dermed ikke så ille som vi fryktet. Med bedre beinplass, grei flymat og litt søvn gikk turen unna og vi landet 05:30 lokal tid i Rio. DØGNVAKT Min barndomsvenninne fra Ona, Marianne Iversen, er geolog og ansatt i Statoil. I 2009 fikk hun et treårs engasjement i Rio, og hun og samboeren André Aronsen har leilighet i Leblon, ikke langt unna Ipanema og den mer kjente stranda på Copacabana. Klokka sju om morgenen den 24. juli ankom vi trette og slitne Aristides Espinola 26. Etter et par timer hvile og en dusj var vi klare for frokost og for å ta leiligheten i nærmere øyesyn. Marianne serverte utsøkt eggerøre og ferskpresset appelsinjuice. Leiligheten ligger i et av de finere og velstående strøkene i Rio, og med stor stue med tilhørende terrasse med strandutsikt, fire soverom og fire bad fordelt på to etasjer, samt en stor takterrasse med basseng, var det ikke trangt om plassen. En guvernør bodde i samme strøket, og døgnet rundt sto det fire politimenn i gata utenfor. Så selv om en favela lå ganske nært, følte vi oss trygge i området! Etter frokost gikk vi ut i sola og spaserte på strandpromenaden mot Ipanema. Brennevin og flybensin Som sagt er det vinter i Brasil med august som den kaldeste måneden, men med 27 grader og solskinn var det likevel et yrende liv på stranda. Vi stanset på en strandbar og André bestilte caipirinha, som betyr lille bonde og er den brasilianske nasjonaldrinken bestående av lime, sukker, isbiter og ikke minst cachaça; brasiliansk brennevin laget av destillert juice av sukkerrør. Den kan i noen utgaver minne om flybensin... Men frisk er den! Brasilianere spiser middag vanligvis ganske seint på kvelden, gjerne halv ni eller seinere. De er et tålmodig folkeferd, så å stå og vente i opptil en time på bord er helt vanlig. Som nordmenn flest liker vi at større måltid inntas 18

30% av Rios befolkning er bosatt i favela-områder. Ordet stammer fra Morro de Favela-fjellsiden i Rio de Janeiro, hvor frie slaver først etablerte et samfunn i 1890-årene. Bare i Rio de Janeiro er det rundt tusen favelaer, med fra 2 500 til godt over 100 000 beboere. Det som ofte kjennetegner områdene er nærmest totalt fravær av gatenavn, elektrisitet, telenettverk og sanitæranlegg. Narkotikarelatert gjengkriminalitet er et stort problem, men politiet har siste året tatt kontroll over flere favelaer. BRASIL: Sør-Amerikas største stat, både i areal og folketall og 5. størst i verden Ca 201 millioner innbyggere Hovedstad: Brasilia Offisielt språk: Portugisisk Brasil var verdens første land med 100% elektronisk stemmegivning. Myntenhet: Real (flertall reais), 1 real tilsvarer ca 3,5 NOK litt tidligere, så venteproblematikken slapp vi unna! Det er vanlig at prisen som oppgis i menyen gjelder for to personer, så her kan man fort få seg en overraskelse! Brasil er kjent for godt kjøtt, og det anbefales å prøve den tradisjonelle biffretten picanha brasileira med farofa (oppmalt manioc rot). Lokaloppgjør På søndag våknet vi til Mariannes fortreffelige eggerøre igjen, og etter frokost dro jentene på hippiemarked i Ipanema mens kara slappet av på takterrassen med ei god bok. På kvelden ble vi hentet i pansret bil av Jair, privatsjåføren som Marianne har til disposisjon. Vi skulle få oppleve brasiliansk fotball på nært hold! Det var et lokaloppgjør mellom Botafogo og Fluminense, sistnevnte lag leder serie A for tiden. Engenhäo stadion har plass til ca 46 000 tilskuere, men selv med bare rundt 23 000 tilstede var det en utrolig stemning! Kampen endte 1-1, og det var egentlig vel fortjent til begge lag. På mandag var det på tide å være skikkelige turister. Igjen ble vi plukket opp av Jair, og målet for utflukten var Sukkertoppen (Pão de Açúcar) med sine 398 meter. Siden august ikke er høysesong og vi var tidlig ute, var det ingen ventetid på gondolene som går hvert 20. minutt. Vi hadde klart og fint vær og utsikten var fantastisk! Jungeløy Vi hadde lenge før avreise planlagt en rundtur, og hotell og flybilletter var bestilt på forhånd. Tirsdag morgen tok vi farvel med Marianne og André, og ble hentet av to taxier som skulle kjøre oss mot Angra dos Reis hvor en båt skulle plukke oss opp. Alt gikk som bestilt, og etter en halv time i en 18 fots speedbåt fylt av fire spente nordmenn og like mange trillekofferter, kunne vi gå i land på øya Ilha Grande. Jungeløya like sørøst for Rio har visstnok 106 strender, og etter at fengselet Candido Mendes Penal Institute ble lagt ned i 1994, har øya blitt et mer og mer populært ferie- og utfartsmål for brasilianere. De siste årene har også mange utlendinger funnet veien til denne eksotiske øya, og fraværet av trafikk og eksos står i krass kontrast til den kaotiske trafikkorken i Rio de Janeiro. Sagu bar preg av at det var lavsesong; det var kun seks gjester der utenom oss. På ettermiddagen ble det et kraftig regnvær så vi holdt oss i ro på resorten, og på kvelden spiste vi middag i hotellrestauranten. Vi var alene til det 19

kom et ungt par som så ut til å være på bryllupsreise. Da det viste seg at de også var norske ble det litt fliring. Men de hadde nok ikke forventet å møte fire landsmenn på sin romantiske kjærlighetsreise i jungelen, så de spiste i stillhet og forsvant. Sola skinte den påfølgende morgenen og etter frokost på bryggekanten tok vi beina fatt og gikk stien langs stranda inn til sentrum Abraão. Her er det mange restauranter, butikker og barer, og nattelivet er visst vide kjent. Rodoviária! Det eneste vi ikke hadde booket på forhånd, var reisen fra Angra dos Reis til Guarujá nær Santos, som er havnebyen til São Paolo. Distansen på 45 mil tenkte vi å forsere med lokal buss. Vi leide speedbåten tilbake til havna i Angra dos Reis, og planla å komme oss med taxi derfra til busstasjonen (rodoviária på portugisisk). Men ingen taxi var å oppdrive, så vi gikk til nærmeste busstopp og fikk bekreftet at jo da, bussen derfra gikk til stasjonen. Vi fikk presset inn alle koffertene og ryggsekkene og var vel fornøyde. Veldig få av innbyggerne i dette området snakker eller forstår engelsk, og dessverre var ingen av de få til stede på denne bussen. Vi hadde imidlertid fått forklart at busstasjonen lå kun fem minutters kjøretur fra havna. Jeg satte meg ved siden av ei eldre dame som satte i noen kjappe gloser på portugisisk. Min portugisiske språkforståelse begrenser seg til ordboka Marianne hadde kjøpt med til turen, så det rådet en kraftig språkforvirring, men rodoviária fikk jeg formidlet dessverre ikke tydelig nok, for med ett befant vi oss på hovedveien ut av Angra dos Reis og mot Santo. Vi fikk stanset bussen og trillet med oss koffertene til den andre siden av veien. Fem minutter etter kom det en ganske så fullastet buss. Arnt gikk fram og betalte mens vi damene fikk jobben med å borde alle remediene våre. Utrolig nok og med god hjelp fra forbausede medpassasjerer fikk vi stablet både bagasje og oss selv i bakre del av bussen. En tannløs eldre kar stasjonert i trappa til utgangsdøra bak påtok seg ansvaret for å få turistene av på riktig busstopp, og ga tydelige signal ved hvert stopp. Siden det kun var utgang bak var det ikke fritt for at vi følte oss i veien. Etter ti minutter fikk vi audiens av bussassistenten vår, og vi takket pent for tålmodigheten før vi i full fart måtte trille av gårde for å henge på ei dame som også skulle til stasjonen. Brasil rundt med taxi Etter noen minutters rask gange var vi framme ved stasjonen, dessverre 45 minutter etter bussavgangen til Santos som vi hadde planlagt å ta. Fristelsen ble for stor da flere taxisjåfører tilbød sine tjenester... Etter en kjapp konferering ble vi enige med en kar om å betale 700 reais (ca 2500 kroner) for turen. Vi stuet koffertene og oss selv inn i en relativt ny Opel Zafira og forberedte oss på en biltur på rundt fem-seks timer. På vei inn til San Sebastiao ble det brått stopp. Det viste seg at det pågikk veiarbeid, og på grunn av planlagt sprengning var veien stengt til klokken fire. Så da ble det en og en halv time med venting. Heldigvis var det butikker like i nærheten, så vi fikk oss litt å drikke og knaske på. Vi fikk kjøre videre til oppgitt tid, og fortsatte den svingete kystveien mot Guarujá. Endelig, klokka sju, åtte timer etter at vi dro fra busstasjonen i Angra dos Reis, kunne vi stive og støle krabbe ut av bilen. Vi takket sjåføren så godt vi kunne og ga han godt med tips arme mannen som skulle kjøre hjem samme kveld.guarujá er en havneby med ca tre hundre tusen innbyggere, og mange brasilianere drar hit på ferie og helgetur. Det er vel også en av grunnene til at de fleste restaurantene ikke har menyer på engelsk, noe som siste kvelden førte til et litt overraskende fiskemåltid. Men klippfisk i spinatsaus kan faktisk anbefales! Vi skulle ha en overnatting i São Paolo før vi skulle ta fly til Foz do Iguaçu. Igjen ble det taxitur, men en langt mer overkommelig distanse, og ca halvannen time å kjøre. Byen São Paolo ligger 760 meter over havnivået, og er med sine totalt 20 millioner innbyggere den største byen på den sørlige halvkule. For å få best mulig oversikt over byen, dro vi til Edifício Itália i sentrum og tok heisen opp til 46. etasje. Fra 168 meters høyde får man et godt inntrykk av hvor stor byen virkelig er. Etter å ha dokumentert utsikten inntok Favelaen Rocinha. Favelaene er fattige boligstrøk. 30 % av Rios befolkning bor i favelaer. Arnt og Anne Marit med Sukkertoppen i bakgrunnen. For å nå toppen må man ta to gondolbaner. Vognene tar 65 personer hver, og man må bytte på toppen av Cara de Cao. 20

vi lunsj i form av en utrolig innholdsrik buffé i 44. etasje. Poor Niagara Byen Foz do Iguaçu ligger ca 15 kilometer fra fossen Cataratas,på grensen mellom Brasil, Argentina og Paraguay. Vi hadde bestilt to overnattinger på Hotel das Cataratas, midt i nasjonalparken, med flott utsikt mot fossen. Hotellet ble påbegynt i 1939, men på grunn av krigen ble det ikke ferdigstilt før i 1958. Det er i seg selv en opplevelse av luksus, innhold og beliggenhet. Cataratas består av 275 fossefall, med en bredde på over tre kilometer og fall på opptil 80 meter. Poor Niagara skal Eleanor Roosevelt ha sagt etter å ha besøkt fossen. Vi leide bil med sjåfør som kjørte oss over grensa til Argentina. Fossen er enda mer imponerende fra den siden, og det tilbys både rafting- og helikopterturer. Det er laget fine turstier og broer som gjør at man kommer ganske nær fossefallene. Verdens nest største vannkraftverk Før vi fortsatte rundturen vår med fly via Rio til Salvador, bestilte vi bil til Itaipu dam. Dammen er faktisk verdens 2. største vannkraftverk, kun Three Gorges dam i Kina er større. Informasjonsfilmen på portugisisk med spansk tekst oppga mange herlige tall om kilowatt, turbiner og vannføringer. Vannverket har 20 turbiner (Kina-verket har 26). En og en halv turbin forsyner 90% av Paraguay med strøm, mens de resterende 18,5 turbinene dekker 25% av Brasils strømforbruk. Paraguay og Brasil eier 50% av Itaipu hver, og Paraguay selger overskuddsstrømmen sin tilbake til Brasil. Turen rundt på anlegget ble en kald fornøyelse siden vi satt i en åpen buss og det bare var elleve grader. Derfor var det utrolig deilig å ankomme Salvador på kvelden, hvor temperaturen var langt over det dobbelte. Kontrastenes land Fra Salvador tok vi fly tilbake til Rio de Janeiro for å tilbringe de siste seks feriedagene hos Marianne og André. Vi tok tog opp på fjellet Corcovado, med den kjente Kristus-statuen på toppen. Fjellet på 710 meter er et yndet turistmål og vel verdt et besøk! Det var kraftig vind på toppen, men solskinn og klart. Brasil, og spesielt Rio de Janeiro, er kjent for slumområdene, favelaene. Mange ligger like ved de mest luksuriøse områdene, og er et tydelig tegn på den enorme forskjellen mellom fattig og rik. Vi ringte et firma som i 18 år har arrangert favelaturer for turister. Firmaet har i flere år drevet prosjekter med å få etablert gatenavn, de har bygd og driver skolefritidsordninger, idrettshaller og helsestasjoner. Det er relativt rimelig å bo i disse områdene, men også her har beliggenhet mye å si på prisen. Desto høyere opp i fjellsidene du bor, jo billigere er leia. Dette fordi de høytliggende områdene er ganske utilgjengelig siden det ikke er veier, kun smale smug og ofte trapper. I forbindelse med at Rio de Janeiro har fått tildelt sommer- OL i 2016, har mange av narkobandene blitt kastet ut og politiet har tatt kontrollen. Målet er å gjøre favelaene til vanlige boligområder hvor beboerne får tilgang på normale goder som rent vann og skikkelig renovasjon, stabil strømforsyning og ordentlige veier. Selv om det har skjedd store forandringer siste året, er det et omfattende arbeid som gjenstår. Middag med eks-kolleger Kvelden før vi måtte returnere til Norge og hverdagen igjen, møtte vi tidligere LBO-ansatt Torgeir Bye, kona Dagrun og guttene deres Odin (7) og Trym (4). De hadde vært hjemme i Norge og var sporty å komme direkte fra flyplassen til restauranten for å møte oss. Trivelig å treffe tidligere kolleger når man er på tur! De skal være i Rio til februar 2012, og guttene er språkmessig nesten som innfødte å regne. Avreisedagen tilbrakte vi på takterrassen, og Jair kjørte oss til flyplassen på ettermiddagen Brasilsk vinter er absolutt å anbefale, 45 varmegrader i februar kan bli vel mye for en frossen nordmann! Trivelig møte med tidligere kollega på sushi-restaurant! Fra venstre Dagrun, Anne Marit, Marianne I., André, Marianne A., Tove og Torgeir. Brasiliansk grill (churrascaria). Siste kveld i Salvador tilbragte vi på et brasiliansk grillsted. En artig matopplevelse. 21

Selve opplegget dere hadde for oss var generelt bra. Turen til Molde var et stort pluss, og at oppholdet sammenfalt med jazzfestivalen var heller ikke å forakte. I utgangspunktet skulle vi være i Molde i to uker, men for min del ble det bare en. Siden jeg har en del lagererfaring fra før, ble det ingen aha- opplevelse å lære om lagerlogistikk, men det var veldig Jeg likte spesielt godt starten på sommeren og den faglige utviklingen jeg hadde da, med opplæring av ny programvare og veldig god oppfølging. I tillegg viste LBO ganske stor tillitt til jobben jeg gjorde, noe jeg setter stor pris på. Mot slutten av Alt i alt føler jeg at jeg sitter igjen med verdifull erfaring. Jeg har fått innsikt i hvordan det er å jobbe som ingeniør, jeg har fått muligheten til å lære meg ny programvare Den første uken med sommerjobb bar det avsted til Molde der jeg fikk være med på et TT-1 kurs. Kurset var veldig spennende og etter en uke hadde jeg fått lært mye om arbeid under plattform, og hadde til og med vendt meg til å henge i to tau høyt under taket! Tilbake i Trondheim begynte jeg å få opplæring i SolidWorks og etter en ukes tid begynte jeg og Remi på sommerprosjekt om å lage en ide for en transportramme for MK1-prosjektet. Via prosjektet fikk vi se på anlegget på Dora og delene av MK1 som lå der. Det var interessant å få prøve seg fram med forskjellige konsept for transportrammen, og å se hvor fort konseptet endret seg etter som vi fant nye ideer eller begrensninger. Etter å ha jobbet med transportrammen en stund fikk jeg lov til å jobbe med å gjøre om en 3D-modell av en arbeidsplattform om til 2D-arbeidstegninger. Jeg var veldig glad for utfordringen og etter litt prøving, feiling og god hjelp, ble tegningene gode og tatt i bruk. Mot slutten av sommeren bar det tilbake til Molde der jeg hadde to uker med lagerarbeid. Denne erfaringen var veldig nyttig da de ga meg god innsikt i rutiner angående plattformarbeid og forøvrig ny kunnskap om verktøy. Folkene på kontorene i Trondheim, Molde og guttene på lageret var veldig hyggelige og imøtekommende og jeg føler jeg har fått med meg nye nyttig fra denne sommeren. Tusen takk for meg, jeg har hatt det veldig hyggelig hos dere i sommer! Vennlig hilsen Lina Maria S. Stokkeland Sommerjobb hos LBO Studentene Lina Marie S. Stokkeland og Remi Andre Stople hadde sommerjobb hos oss i sommer. Her er noen ord fra sommeren deres. Jeg vil først og fremst takke for at jeg fikk muligheten til å jobbe hos dere i sommer! greit å se hvordan offshorecontainere blir pakket og få sett kontrollrutinene for offshoreutstyr. sommeren ble det litt roligere med litt mindre å gjøre, men slik blir det jo når folk skal på ferie. 22 (SolidWorks) og jeg har fått rimelig innsikt i deler av LBOs virksomhet og utfordringer. Vennlig hilsen Remi Andre Stople

GOA-bua! Vi har fått nye lokaler til dokumentert opplæring. Isolatører på Ormen Arbeidsmiljølovens forskrift om bruk av arbeidsutstyr Av Knut Roger Sesseng a) 10. Opplæring, øvelse og instruksjon av arbeidstakere Arbeidsgiveren skal sørge for at: Arbeidsmiljølovens forskrift om bruk av arbeidsutstyr. b) arbeidstakere som skal drive vedlikeholdsarbeid, jf. 15 punkt b) i denne forskrift, får nødvendig spesialopplæring. I henhold til arbeidsmiljølovens forskrift om opplæring, øvelse og instruksjon av arbeidstakere, har arbeidstakere som har fått i oppgave å bruke arbeidsutstyr, rett på nødvendig opplæring av arbeidstaker. Vi har nå ferdigstilt vårt nye lokale, GOA-bua, oppkalt etter Geir Olav Aarstad som har vært primus motor for dette prosjektet denne våren. I GOA-bua kan vi utføre dokumentert opplæring i bruk av ulike typer arbeidsverktøy, og det gir oss muligheter for oppsveising, resertifisering av våre sveisere og trening for de som ønsker det. Lokalet kan også benyttes til utviklingsprosjekter og enkle vedlikeholdsoppgaver. GOA-bua er innredet med nye sveiseapparater (Kempomat 3200 og Mastertig 2300 MLS AC/DC), det er montert mer lys og nytt avsug, arbeidsbenker og skjærebord der personellet kan få dokumentert opplæring i bruk av skjærebrenner og annet kutteutstyr. Fire av våre isolatører som jobber for Shell sin driftsorganisasjon. Her har de tatt av en ventilkasse fordi det skal gjøres vedlikeholdsarbeid på en sikkerhetsventil. Fra venstre: Pål Lervik, Janusz Lesniak, Pawel M Masior og Kazimierz Rega. GOA-bua og primus motor og gruppeleder for sorte fag, Geir Olav Aarstad. ISO-ingeniør Thomas Øverland har travle dager som overflateinspektør på Ormen Lange. Klimatiske forhold, overmalingsintervaller og kvalitet på arbeidet skal kontrolleres og dokumenteres flere ganger om dagen. Med høy aktivitet fordelt på et stort område er sykkelen et nyttig transportmiddel. 23

Steinar Sjøvik. Ole Tangen. Nyttig offshoretur Jeg har vært på min første tur offshore og kom stolt tilbake. Undertegnede ute til havs! Av Bård Kringstad Som ansatt i Linjebygg Offshore har jeg mitt daglige virke ved Kurssenteret. Her jobber jeg som kursholder og kursorganisator. For å skaffe meg bredere erfaring som kan komme til nytte i arbeidet mitt, har det lenge vært planen at jeg også skulle få jobbe noe offshore. Det har derimot vært travelt på land og mange skjær i sjøen. Men etter å ha sett helikoptre komme og gå, ble det i juni endelig min tur til å få reise offshore. Jeg fikk mobilisering til Ekofisk for å jobbe med brannvernlinjene på Eko J. Drømmelag Samarbeid er det første ordet som slår meg når jeg tenker tilbake på turen. Jeg var ute sammen med Ole Tangen og Steinar Sjøvik, og vi hadde et svært godt samhold i laget. Dette var rene drømmelaget når det gjelder læringsutbytte; Tangen med spisskompetanse på TT og fallsikring, og Sjøvik med omfattende erfaring fra mekaniske fag og rigging. Begge to var flinke til å sette seg inn i min situasjon, og de var svært bevisste på å gi meg best og mest mulig erfaring. Ikke problemer, men utfordringer! Faglig utbytte er også et sentralt begrep når jeg skal oppsummere turen. Jeg har fått en bedre forståelse av hvilke faktorer som styrer arbeidet offshore. Ofte kan det bli en del venting, men når man får tilgang til å jobbe er det godt driv i arbeidet. I løpet av turen møtte vi utfordringer knyttet både til rigging og TT, og ikke minst en kombinasjon av begge. Men det finnes ingen problemer, kun utfordringer! Stolt av LBO Det tredje ordet som dukker opp når jeg tenker tilbake på turen på Ekofisk er stolthet. Jeg er litt stolt av å ha vært offshore, men mest stolt over å få jobbe med LBO sin logo på ryggen. Jeg opplevde at vi har en spesiell stjerne ute på Ekofisk blant ConocoPhillips-ansatte og kolleger i andre operatørselskaper. Gutta fra LBO er de som tar utfordringene på strak arm og får jobben gjort! 24

VM i drengatlon LBO har fått en verdensmester! Av Tore Larssæter Ola Vegard Sæter stilte til start sammen med kompanjong Jens Inge Blakstad i årets VM i drengatlon som ble arrangert under Dyregoddagene på Batnfjordsøra lørdag 4. september. Konkurrentene skulle gjennom en løype der de skulle forsere rundballer, krype under strømgjerde med strøm, balansere over grisebingen med grisematbøtte, kappe ved, skyte på blink, hoppe i høyet (palle), velte traktordekk og løpe i framkarmen på en henger og slå i bjella. Bjelleklangen signaliserte veksling og målgang. Åtte lag med to drenger eller rakartause på hvert lag deltok i årets konkurranse. Vinnerlaget har erfaring som drenger fra begynnelsen av 90-tallet da de drev som jordbruksavløsere. I dagens jobbsituasjon hos LBO er det lite kravling over rundballer og balansering med grisefor. Men samtidig er det de samme kravene som gjelder: Levere hurtig og riktig på en trygg måte. LBO gratulerer den nybakte verdensmesteren! Seiersbilde. LBOs verdensmester Ola Vegard Sæter og kompanjongdreng Jens Inge Blakstad. Ola Vegard Sæter fikk bruk for sine ferdigheter fra tida som avløser. 25

Helse, miljø og sikkerhet Hva er kjemikalier og hvordan verne seg mot dem? AvTurid Myhre, HMS-leder Alle våre ansatte eksponeres for kjemikalier gjennom arbeidsaktiviteter og/ eller privat. Det er viktig å ha kunnskap om disse kjemikaliene slik at en kan bruke dem uten å bli skadet. Man kan bli eksponert for kjemikalier ved innånding, kontakt med huden eller ved svelging. Hvilken fare man utsettes for, kommer an på kjemikaliens egenskap og hvordan og hvor lenge man har blitt eksponert. Kjemikalier kan være etsende, giftige, arvestoffskadelige, reproduksjonsskadelige, allergifremkallende og irriterende. Noen kjemikalier kan også fremkalle eller øke hyppigheten av kreft. Husk at støv, fiber og lignende også regnes som kjemikalier. Risikovurdering Gjennom en risikovurdering skal virksomheten kartlegge og dokumentere mengde og bruk av kjemikalier, og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. I risikovurderingen som er utført av LBO er mengde og metode for bruk av kjemikalier registrert i kjemikaliedatabasen. Kjemikaliene gis en vurdering i forhold til hvilken skade de kan gi på helse, ytremiljø og sikkerhet (brann/eksplosjon). I tillegg er det viktig at arbeidslaget / den enkelte gjør en egen risikovurdering. Er eksponeringen kjent? Er målingene tatt i det området hvor jobben skal utføres? Var forholdene representative under målingene? Er det gjort tilstrekkelig risikoreduserende tiltak? Hva om en ikke er sikker på hva som finnes i oljetåken, i isolasjonen som skal fjernes, i tanken som skal entres? Sikkerhetsdatablad og merking Farlige kjemikalier (kjemikalier som inneholder stoffer og stoffblandinger som er helsefarlige, brannfarlige, eksplosive eller miljøskadelige) som skal brukes i forbindelse med arbeid, skal ha sikkerhetsdatablad. LBO bruker kjemikaliedatabasen Eco Online (lenke ligger på Sharepoint). Tilsvarende har våre kunder egne databaser hvor sikkerhetsdatablad kan hentes fra. Sikkerhetsdatablad skal finnes på arbeidsstedet i skriftlig versjon, det er ikke nok å kunne slå dette opp på data. Det er viktig at beholder og emballasje er godt merket og med norsk etikett. Dersom en har behov for å ta kjemikalier over i ny emballasje skal den nye emballasjen merkes 26

på samme måte som originalemballasjen. Slike merker er det mulig å skrive ut fra Eco Online og fra andre kjemikaliedatabaser. Viktigst av alt: LES på etikett og i datablad før arbeidet starter. Hansker Hudkontakt med kjemikalier kan gi eksem og andre hudplager. Håndtering av særlig farlige kjemikalier eller svært store mengder, kan føre til akutte forgiftninger. Beskytt derfor hendene når du arbeider med kjemiske stoffer. Husk at stoffer som epoksy, herdeplast, løsemidler og drivstoff også er kjemikalier. Vernehansker mot kjemikalier finnes i ulike utgaver, og er laget av en rekke forskjellige materialer. De ulike materialene har varierende evne til å motstå forskjellige stoffer. Sikkerhetsdatabladet skal inneholde opplysninger om riktig hanskemateriale for det aktuelle kjemikaliet. I mange tilfeller vil også etiketten inneholde slike opplysninger. Alle vernehansker skal være CE-merket. I tillegg skal vernehansker mot kjemikalier være merket med et eget symbol og klasseinndeling. Det skal stå et tall fra 1-6 som angir hvilken klasse hansken tilhører. Jo høyere klassen er, jo lengre tid tar det for kjemikaliet som hansken er testet på, å trenge igjennom hanskematerialet (klasse 1: 10 minutter, klasse 6: over 8 timer). Merkingen skal stå på selve hansken og/eller på emballasjen. Hansker som ikke er merket på denne måten, skal ikke brukes i arbeid med kjemikalier. Selv om hansken har symbolet for "vernehanske mot kjemikalier", og tilhører en "høy klasse", er det viktig at du sjekker at hansken er laget av et materiale som egner seg for de kjemikalier du skal arbeide med. Det er viktig med renhold og kontroll av hanskene. Over tid, vil kjemikaliene trenge igjennom hansken. Hansker som har gått i stykker eller hvor kjemikaliene er i ferd med å trenge igjennom, må skiftes ut. Åndedrettsvern Dersom sikkerhetsdatablader anbefaler bruk av åndedrettsvern, skal dette benyttes. Målinger utført på HaltenNordland vinteren 2009-2010 viste at konsentrasjonene av kjemikalier var overraskende høye under flere arbeidsoperasjoner, dette gjaldt ikke minst under operasjoner utendørs. Når det står god ventilasjon er det i mange tilfeller ikke nok at arbeidet foregår utendørs. For åndedrettsvern kan det brukes filter (gass, støv eller kombinasjon) og friskluft. HMS databladets punkt nr. 8 skal angi filtertype. Gassfiltre er inndelt i ulike typer med egen kodebokstav og farge, for eksempel: A1, A2 eller A3. Klassetall fås fra 1 til 3 hvorav klasse 1 har minst kapasitet. Støvfiltre inndeles i klassene P1, P2 og P3 etter filtreringseffektivitet: l P1 (lav) beskytter kun mot faste partikler og brukes der som støvet er ufarlig. l P2 (middels) beskytter mot støv med lav giftighet. l P3 (høy) beskytter mot giftig/meget giftig støv. kreftfremkallende eller radioaktive partikler, bakterier eller virus. l P2 og P3 beskytter mot faste partikler og væskepartikler. I kombinasjonsfilteret blir lufta først renset for dråper og faste partikler i støvfilteret. Innenfor støvfilteret sitter gassfilteret, som renser for damper og gasser. Når bør du skifte filter? l Ved bruk av vanlig åndedrettsvern blir det tungt å puste når filteret er tett, og filteret bør skiftes. l Motorassistert åndedrettsvern har vanligvis innebygd indikator for støvfilter. l Noen filtre veies for å indikere når de er mettet l Forutsetningen for å bruke filter i flere omganger, er at man lukker filteret etter bruk. Det vil ellers bli 1 ødelagt av fuktigheten i lufta. Kjemikaliedress Siden kjemikalier kan opptas gjennom huden er det i noen tilfeller (avhengig av giftighet og konsentrasjon) nødvendig å beskytte seg ved å bruke kjemikaliedress. Det er viktig å skille mellom støvdress og kjemikaliedress. Selv om støvdressen er vindtett betyr ikke dette at den beskytter mot kjemikalier. Se merking på dressen. Kjemi er vitenskapen om stoffenes eller kjemikalienes egenskaper, sammensetting og reaksjoner. Kjemikalier er: l Grunnstoff l Kjemiske forbindelser - et stoff med en bestemt form av to eller flere grunnstoffer. l Blandinger av grunnstoffer eller kjemiske forbindelser. Kjemikalier forekommer i naturlig tilstand eller de kan være industrielt fremstilt. 27