1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 3 o Organisasjonskart side 3 Kommentarer fra kommunens årsberetning side 4 Oppsummering side 4 Befolkningsframskriving side 5 Behovsprofil kommunene i regionen side 8 Tjenestebehov side 12 Folkehelseprofilen side 13 Økonomi for kommunene i regionen side 15 Interkommunalt samarbeid side 18 Finansanalyse side 19 Generelt om Buskerud side 24
2 Kommunestyret Medlemmer: Arbeiderpartiet Vidar Lande (Ordfører) Laila Iren Johansen Marit Gislesen Arne Fridtjof Olsen Marte Gustavsen Ødegården Anne-Jenny Archer Ulf Madsen Lars Christian Nilsen Jorunn Olafsen Jorge Pino Vera Henden Anne Sofie Gislesen Irene Thorberg Sosialistisk Venstreparti Gernot Walter Ernst Senterpartiet Anne Berger Kari Anne Sand Bente Tveita Kristelig Folkeparti Just Salvesen Anders Lid Venstre Øystein Senum Ellen Korvald Bjørn FloKnudsen Gry C Ljøterud Andersen Arne Henning Rasmussen Thor Halfdan Sundquist Høyre Gro Sel Tveito Arvid Ek Lyngås (varaordfører) Jens Stellef Hundseid Ingrid-Alice G Lea Kjersti Vanessa Weeden Fremskrittspartiet Odd Mortensen Kjell Gustav Jarness Henrik Høyer Uavhengige Karin Furuborg Jan W. Hansvoll
3 Formannskapet: Medlemmer: Vidar Lande(Ordfører) Marit Gislesen Arne F. Olsen Laila Iren Johansen Arvid Ek Lyngås (Varaordfører) Karin Furuborg Odd Mortensen Kjell-Gustav Jarness Øystein Sennum Ellen Korvald Anne Berger AP AP AP AP H Uavhengig FrP FrP V V SP Overordnet organisasjonskart
4 Fra kommunens årsberetning 2013: «Året 2013 ble avsluttet med en drift i balanse, men de økonomiske utfordringene er betydelige. Vi har ennå ikke lykkes med å tilpasse inntekter og utgifter på en måte som sikrer et robust og forutsigbart driftsnivå. Det er ikke avsatt egne midler til investeringer av særlig betydning, og kommunen har ikke opparbeidet reserver til å håndtere uforutsette svingninger i driften.» Oppsummering: Andelen unge i Kongsberg ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens andelen 67-79 år ligger noe over landsgjennomsnittet. Folkehelseprofilen viser bl.a. at utdanningsnivået i befolkningen er bedre enn landsgjennomsnittet. Kommunens skatteinntekt ligger på 113 % av landsgjennomsnittet. Korrigerte frie inntekter (ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) ligger på 103 % av landsgjennomsnittet.
5 Befolkningsframskrivninger Befolkningsframskrivningene er basert på tall fra mellomalternativet i SSB sine kommunevise befolkningsframskrivninger. Framskrivningene går mange år frem i tid og må sees på som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner. kan forvente en befolkningsøkning både på middels, lav og høy nasjonal vekst. Størst økning fra 2014 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen 67 + med 82 %. kan forvente en økning i alle aldersgruppene. Størst økning i de yngre aldersgruppene er i gruppen 20-66 år med 18 %.
6 Diagrammet under viser utviklingen i de eldste aldersgruppene etter mellomalternativet i SSBs prognoser. Endring i befolkningssammensetningen Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder ved middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Kilde: SSB Kongsberg 2014 2020 2030 2040 %-vis endring 0 år 258 300 303 307 19,0 % 1-5 år 1662 1583 1661 1667 0,3 % 6-12 år 2198 2501 2454 2477 12,7 % 13-15 år 913 1002 1033 1097 20,2 % 16-19 år 1277 1281 1450 1477 15,7 % 20-44 år 8871 9464 9995 9967 12,4 % 45-66 år 7456 7966 8698 9295 24,7 % 67-79 år 2611 3347 3737 4420 69,3 % 80-89 år 920 985 1677 1921 108,8 % 90 år + 240 222 274 541 125,4 %
7
8 Behovsprofil Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen.
9
10
11 Fødselsoverskudd/inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting.
12
13 Utdrag fra folkehelseprofilen 2014: Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være på nivå med landet som helhet. Andelen som bor alene er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Miljø Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er lavere enn i landet som helhet. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Levevaner Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Overvekt ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller.
14 Folkehelse og levekår:
15 Økonomi Driftsinntekter Tabellen viser korrigerte frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014). Det varierer mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Kongsberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal Buskerud Landet 103 101 109 106 99 100 Tabell: Korrigert frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014). Prioritering: Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. Nore og Uvdal Landet u/oslo Netto driftsutgifter til Kongsberg Flesberg Rollag Buskerud barnehage per innbygger 1-5 år i kroner 128 121 126 038 136 815 151 740 115 392 118 852 grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 102 899 114 941 156 744 141 083 98 109 98 916 kommunehelsetjenesten pr innbygger 2 118 1 134 4 788 5 180 2 090 2 160 pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger 15 422 19 624 29 680 24 263 14 914 15 561 sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2 801 1 229 1 052 1 377 3 179 2 975 barnevernstjenesten per innbygger 0-17 år 7 276 10 516 15 191 14 423 8 491 7 194 administrasjon og styring i kr. pr. innb. 3 798 7 137 11 207 12 301 3 917 4 036 Ressursbruken i ligger over landsgjennomsnittet for barnehage- og grunnskolesektoren og noe over landsgjennomsnittet for barnevernstjenesten. Kommunen ligger noe under landsgjennomsnittet på de øvrige områdene. Andelen unge i Kongsberg ligger noe under landsgjennomsnittet.
16 Enhetskostnader For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunen egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. har lavere enhetskostnader per barn i kommunal barnehage, per elev i grunnskolen og pr. mottaker av hjemmetjenesten enn landsgjennomsnittet. Kommunens enhetskostnader pr. kommunal plass i institusjon ligger over landsgjennomsnittet. Netto driftsresultat: Nore og Uvdal Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. Landet u/oslo Brutto driftsutgifter til Kongsberg Flesberg Rollag Buskerud per barn i kommunal barnehage 153 345 161 091 160 889 196 440 155 691 162 216 grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 85 143 119 664 147 941 144 844 91 870 100 288 pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 215 191 146 131 201 679 170 271 203 704 222 601 institusjon, pr. kommunal plass 1 045 804 1 138 708 1 062 083 1 024 257 1 004 438 967 230 pr. km kommunal vei og gate 200 265 66 969 66 179 82 725 168 636 120 936 Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av driftsinntektene.
17 Investeringer, gjeld og reserver Investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet fremover. Kommunens netto lånegjeld ved utgangen av 2013 utgjør 1,061 mrd. kr. dvs. kr 40.178 pr. innbygger. I 2013 ble låneavdragene utsatt og redusert med 16.9 mil.kr. Redusert låneavdrag er en av forklaringene på økningen på netto lånegjeld. For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det
18 enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Økonomisk ubalanse kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp, vil kommunen ikke lenger har økonomisk handlingsrom på kort sikt. Kommunens disposisjonsfond utgjør 4,7 mill. kroner med utgangen av 2013. Interkommunale samarbeid Interkommunale selskaper som Kongsberg er med i Buskerud kommunerevisjon Interkommunalt arkiv Kongsberg (IKA) Skatteoppkrever for Kongsberg og Numedal PPT-OT
19 Finansanalyse
20
21
22
23 Statistikkmotor KOMMUNEBILDET Kostraområde Kommuneregnskap Styringsark for tabeller og diagrammer Kommunebildet - Sammendrag kommuneregnskap Velg kommune i nedtrekksmeny i gul celle nedenfor 0604-Kongsberg 0604 Kongsberg Kongsberg 2009 2010 2011 2012 2013 Kostratall driftsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6398 Sammendrag - Driftsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Driftsinntekter 1 392 493 1 475 021 1 581 371 1 725 073 1 780 334 Driftsutgifter 1 339 077 1 411 163 1 519 682 1 652 477 1 809 349 Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) 53 416 63 858 61 689 72 596-29 015 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner -65 564-53 770-67 339-87 078 9 711 Motpost avskrivninger 25 294 26 861 29 613 32 948 36 897 Netto driftsresultat 13 146 36 949 23 963 18 466 17 593 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 18 909 13 065 0 Bruk av disposisjonsfond 5 915 3 5 649 0 0 Bruk av bundne fond 18 111 11 771 4 639 7 315 15 123 Bruk av likviditetsreserve 5 898 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 29 924 11 774 29 197 20 380 15 123 Overført til investeringsregnskapet 3 785 13 401 26 642 12 481 24 961 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk 4 865 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 12 051 5 137 0 3 260 1 606 Avsetninger til bundne fond 22 355 11 263 13 449 23 114 6 125 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 Sum avsetninger 43 056 29 801 40 091 38 855 32 692 Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk (merforbruk i minus) 14 18 922 13 069-9 24 Kostratall investeringsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6397 Årsregnskap - Investeringsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Inntekter -17 374-34 789-23 351-14 928-716 Utgifter 104 029 97 333 124 889 128 690 107 787 Andre eksterne poster som må finansieres (avdrag, utlån,kjøp aksjer) 28 145 26 808 24 276 30 864 76 838 Andre interne poster som må finansieres (avsetninger, inndekking mv) 10 684 6 166 16 747 882 3 865 Sum finansieringsbehov 125 484 95 518 142 561 145 508 187 774 Bruk av lån 100 608 94 517 104 344 114 815 140 479 Andre eksterne finansposter (mottatte avdrag, salg mv) 8 408 6 470 9 585 11 839 8 786 Overføringer fra driftsregnskapet 3 785 13 401 26 642 12 481 24 961 Andre finansieringsposter (fond mv) 9 956 1 278 1 983 2 943 4 080 Sum finansiering 122 757 115 666 142 554 142 078 178 306 Udekket / Udisponert -2 727 20 148-7 -3 430-9 468 Kostratall balanseregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6425 Årsregnskap - Balanseregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Anleggsmidler 1 691 397 1 857 509 1 907 869 2 084 555 3 246 992 Omløpsmidler 359 875 415 880 483 974 511 074 475 777 Sum Eiendeler 2 051 272 2 273 389 2 391 843 2 595 629 3 722 769 Egenkapital (C) -373 157-331 863-599 414-609 753 275 761 Disposisjonsfond 870 6 007 357 3 617 4 693 Bundne Driftsfond 35 826 35 317 44 130 59 930 49 141 Ubundne Investeringsfond 5 070 5 070 4 420 4 420 4 420 Bundne Investeringsfond 14 142 16 302 31 716 29 655 28 334 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Investering) 0 0 0 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Drift) 8 898 8 898 8 898 8 898 8 898 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 18 908 13 065 0 0 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 Udekket i investeringsregnskapet -2 726 0 0-3 428-9 466 Likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Kapitalkonto -435 237-422 365-702 000-712 845 189 741 Langsiktig gjeld 2 220 509 2 386 904 2 704 376 2 887 387 3 154 079 Herav pensjonsforpliktelse - langsiktig gjeld 1 221 890 1 332 362 1 619 414 1 771 030 1 958 230 Kortsiktig gjeld 203 920 218 349 286 877 317 992 292 929 Herav kassakredittlån 0 0 0 0 0 Herav premieavvik 19 477 19 597 27 977 30 663 44 541 Sum gjeld og egenkapital 2 051 272 2 273 390 2 391 839 2 595 626 3 722 769 Arbeidskapital (Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) 155 955 197 531 197 097 193 082 182 848 Ubrukte lånemidler 93 875 107 029 94 508 89 989 96 829 Balansekontroll - avvik - mindre avvik kan skyldes avrundinger 0-1 4 3 0 Egenkapitalens fondsdel 62 080 90 502 102 586 103 092 86 020
24 Generelt om Buskerud: Kommunestørrelse mål i folketall: Kommunestørrelse Antall kommuner Prosent Folketall Prosent Under 5.000 innbyggere 11 52,4 32952 12,1 5.000-9.999 innbyggere 2 9,5 15925 5,8 10.000-19.999 innbyggere 2 9,5 31500 11,6 Over 20.000 innbyggere 6 28,6 191851 70,5
25