PROSJEKTPLAN: Forprosjekt: Kystpilegrim Rogaland Nidaros Prosjekteigarar (PE) Prosjektansvarlig Prosjektleiar Stavanger bispedøme, Rogaland fylkeskommune, Bjørgvin bispedøme, Hordaland fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Møre bispedøme, Møre og Romsdal fylkeskommune, Nidaros bispedømme, Sør-Trøndelag fylkeskommune PE ved styringsgruppe 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Bakgrunn Pilotprosjektet Pilegrimsleden blei starta opp i 2006 som eit av fleire prosjekt i Riksantikvaren sitt Verdiskapingsprogram. Hovudmålet med pilotprosjektet var å betre kvaliteten på pilegrimsleia til Nidaros. Prosjektet har hatt fokus på skjøtsel av sjølve vegtraseen frå Oslo til Nidaros, kulturminne langs leia, merking og overnattingstilbod. Eit anna mål har vore auka næringsutvikling, til dømes i form av fleire overnattingsstadar, organiserte turar og pakkeløysingar -- fleire tilgjengelege, kommersielle produkt. Dokumentasjon Utgreiinga Pilegrimsmotivet som nasjonal satsing trakk opp liner for ei nasjonal pilegrimssatsing med utgangspunkt i Nidaros som pilegrimsmål. I samband med høyringa i 2009 påpeikte mange aktørar at kysten som pilegrimsveg har fått lita merksemd i utgreiinga. Kystpilegrimskonferansen i Selje i april 2010 var eit initiativ til ei målretta og godt samordna satsing for å auke medvitet kring pilegrimstradisjonar langs heile kysten. Ved å løfte kystdimensjonen i den nasjonale pilegrimssatsinga, vil ein kunne styrke alle pilegrimsmiljø i Noreg - både heilagstadar undervegs og hovudmålet Nidaros. Kystpilegrimskonferanse arrangert av Selje kommune i samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune, Bjørgvin bispedøme, Venner av Selja kloster, Nidaros pilegrimsgård og Musea i Sogn og Fjordane. Konferansen famna mange pilegrimsrelaterte tema, og samla 83 deltakarar frå heile landet. Etter initiativ frå Selje kommune møttest representantar for kulturavdelingane i Sogn og Fjordane og Hordaland fylkeskommunar, Bjørgvin og Stavanger bispedøme, Venner av Selja og Selje kommune i Bergen i november 2010. Ein drøfta korleis det vidare kystpilegrimsarbeidet kunne forankrast. Det var brei semje om behovet for ei koordinert kystsatsing. Dette vil òg styrke den nasjonale pilegrimssatsinga. Møtet konkluderte med at det må lagast eit forprosjekt etter modell av det nasjonale pilotprosjektet der føremålet er å løfte fram pilegrimsleia langs vestlandskysten og aktuelle pilegrimsmål. Relevante kulturminne og heilagstader skal synleggjerast. Både åndeleg og verdsleg verdiskaping skal vere suksesskriteria. Stavanger bispedøme og Rogalands fylkeskommune inviterte representantar frå Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdals fylkeskommunar, Bjørgvin og Møre bispedøme og andre aktuelle sentrale instansar til ei kystpilegrimskonferanse på Utstein kloster 14.-15 juni 2011. Målet var å kome eit steg vidare i konkret April 2010 November 2010 Juni 2011
samarbeid om kystpilegrimsleia. Konferansen konkluderte med at det skulle etableras ei arbeidsgruppe med ein representant frå dei fire fylkeskommunane og dei tre bispedøma langs vestlandskysten. Kvar etat oppnemnde sin representant til arbeidsgruppa. Gruppa hadde første møte i Molde 21. september 2011. Det ble vald ei gruppe på tre personar som skulle utarbeide utkast til plan for forprosjekt. Arbeidsgruppa møttes i Bergen 8.12.2011 for ein gjennomgang av utkastet til prosjektplan. Planen ferdigstillast før jul ved dialog per e- post. Målsetjinga er, like over nyttår, å fremje ein heilskapleg forprosjektplan for dei relevante forvaltningsnivå og søkja om støtte frå Riksantikvaren m.m. Mandat Forprosjektet skal avklare og rapportere konkret kva som skal til av tilretteleggingsarbeid og finansiering for at Kystpilegrimsleia frå Rogaland til Nidaros kan verta ein St. Olavs veg og Europeisk kulturveg. September 2011 Desember 2011 Dokumentasjon avgjerd 1.2 Prosjektmål Visjon Etablera Kystpilegrimsleia som ei samanhengande reiserute langs kysten som ein St. Olavs veg og ein europeisk kulturveg med utgangspunkt i kulturminne og heilagstader. Løfte fram det eigenarta ved den kristne trua og kyrkjehistoria langs kysten og bruke desse verdiane som grunnlag for ein djupare oppleving med vekt på pilegrimstradisjonar, pilegrimsliv og kyrkjeliv. Leia skal inngå i reiselivssatsinga, samstundes som ein får dokumentert, tilrettelagt, bevart og vedlikehalde ei kulturhistorisk reiserute av nasjonal verdi. Bruk av vegen skal fremme miljøforståing, fysisk aktivitet, folkehelse, tilrettelegging og bruk av kulturarven. Målbeskriving Resultatmål RM 1 RM 2 RM 3 RM 4 RM 5 RM 6 1. Etablera ein felles regional satsing på pilegrimsleia langs kysten ved å løfta fram kulturminne og det eigenarta ved den kristne trua, med vekt på pilegrimstradisjonar, pilegrims- og kyrkjeliv. 2. Integrere kysten i det nasjonale pilegrimsarbeidet, med sikte på å opprette ein pilegrimslei med status som St. Olavs veg og europeisk kulturveg. 3. Fremme folkehelse, friluftsliv, fysisk aktivitet og miljømedvit. 4. Auke næringsutvikling knytt til pilegrimsaktivitet langs kysten. Forslag til gjennomføring, ansvar og organisering av eit hovudprosjekt, med tanke på å etablere ei kystpilegrimslei med status som St. Olavsveg og europeisk kulturveg. Legge fram forslag til eit felles regionalt samarbeidsprosjekt om ei samanhengande pilegrimsrute langs kysten, felles merking, felles marknadsføring, pilegrimspass, kystrelaterte andelege og sekulære pilegrimsprodukt m.m. Kartlegge aktuelle kulturminne, tilrettelagde turløyper, attraksjonar og heilagstader som kan vere med på å markere pilegrimstradisjonen langs kysten. Kartlegge ulike aktørar si interesse og beskrive aktuelle idear for framtidig bruk av leia; folkehelse, friluftsliv, næringsaktørane si interesse, frivillige organisasjonar m.m. Utreie mogelege pilegrimsnettverk nasjonalt og internasjonalt. Kartleggje kostnader og aktuelle finansieringskjelder til eit mogeleg hovudprosjekt.
Effektmål EM 1 EM 2 EM 3 EM 4 EM 5 EM 6 EM 7 Auka medvit om samanhengen mellom pilegrimsleia, næringsutvikling, kulturvern, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse. Styrking av nasjonal, regional og lokal identitet og samhandling. Skiping av eit nettverk med potensielle pilegrimsaktørar langs kysten og auka gjensidig utveksling av informasjon og utviklingsidear. Klargjering av i kva grad eksisterande prosjekt kan knytast opp mot kystpilegrimsleia. Godt samarbeid Nasjonalt Pilegrimssenter i Trondheim og aktuelle offentlige etatar. Auka lokalt engasjement i forhold til kyrkjer, kulturminne og heilagstader. Fleire besøkande til heilagstader og kulturminne langs kysten og auka turisme. 1.3 Rammer Føresetnader: Tidsramme Tidspunkt Kostnader Ressursar personar/kroner 8 mnd Nov 2011 475 000 Ca 400 timar Juni 2012 Kvalitet 2. OMFANG OG AVGRENSING 2.1 Omfang og avgrensing Kva inngår i prosjektet Kva inngår IKKJE i prosjektet Kommentar Kartlegging av kystpilegrimsleia Gjennomføring av hovudprosjekt Beskrive aktuelle tilretteleggingstiltak Fysisk tilrettelegging i felt Forankring og involvering Legge til rette for eit hovudprosjekt, med forslag til plan og budsjett. Gjennomføre formidlingstiltak for å rette fokus mot tematikken, bl.a. arrangere et seminar i Hordaland 2.2 Relaterte prosjekt og/eller delprosjekt Delprosjekt Skildring Ansvarlig Delprosjekt 1 Beskriving av aktuelle kulturminne, kyrkjer, heilagstadar og andre attraksjonar langs leia. Delprosjekt 2 Skaffe oversikt over tilgjengelege overnattingsplassar, mattilbod mv Delprosjekt 3 Utreiing om hamner og kaiforhold. Delprosjekt 4 Skaffe oversikt over nærings- og bruksinteresser Delprosjekt 5 Skaffe oversikt over
Relaterte prosjekter Skilt og skjøtselsplanar Nasjonale verneplanar Reguleringsplanar Selja og Stadt Coast alive Nordsjøløypen Avaldsnes Moster Selje Innlands-pilegrimsled Folkehelse Friluftsliv Forbundet Kysten Turistforeininga Anna? tilgjengelegheit og kontaktpersonar på dei aktuelle stoppestadene Kvar finns desse? Kommunane Riksantikvaren, Statens vegvesen M fl Kommunar og Fylke Selje kommune Nettsider Avaldsnes Moster Amfi Selje kommune Nasjonalt pilegrimssenter Fylkeskommunane Friluftsråda Forbundet Kysten Den Norske Turistforeining 3. ORGANISERING 3.1 Prosjektleiing Prosjekteigarar (PE) (personifiserast) Prosjektansvarlig (PA) Prosjektleiar (PL) Sogn og Fjordane fylkeskommune v/ Ingebjørg Erikstad, fylkesdirektør kultur Stavanger bispedøme v/ Åge Bognø, stiftsdirektør Rogaland fylkeskommune v/ fylkeskultursjef Bjørgvin bispedøme v/ stiftsdirektør Hordaland fylkeskommune v/ Anna-Elisa Tryti, fylkeskultursjef Møre bispedøme v/ stiftsdirektør Møre og Romsdal fylkeskommune v/ fylkeskultursjef Nidaros bispedøme v/ stiftsdirektør Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ fylkeskultursjef Styringsgruppe oppnemnt av PE Leier prosjektet etter vedtatt plan 3.2 Andre roller Prosjektgruppe (PG), Ein representant frå kvar av prosjekteigarane. Viktig å sjå til at gruppa samla har kompetanse/erfaring knytt til pilegrimsarbeid, kulturbasert næringsutvikling, kulturminne og internasjonalt samarbeid. Særskilde lag og foreiningar knytt til pilegrimsarbeid og aktuelle heilagstader kan engasjerast i prosjektarbeidet. Prosjektgruppa kan opprette eit arbeidsgruppe (PAG) som kan samarbeide tett med prosjektleiar. Ein representant frå det Nasjonalt Pilegrimssenter i Trondheim bør inviterast til å delta på møta. Prosjektgruppa diskuterer på første møte korleis nettverksarbeidet skal organiserast og om ein skal opprette ein eigen referansegruppe, fagleg ressursgruppe og/eller lokal ressursgruppe. Det er viktig å samarbeide med sentrale fagmiljø m.a. innan folkehelse, friluftsliv, miljø og næring. Prosjektgruppe (PG) Namn Avd./seksjon Rolle/ansvar/funksjon Margun Pettersen Stavanger bispedøme
Jan Geir Auestad Ragna Sofie Grung Moe Stein Ottosen Knut Åland John Erik Brakstad Bjørn Ringstad Søren Hjort Rogaland fylkeskommune Bjørgvin bispedøme Hordaland FK Sogn og fjordane FK Møre bispedøme Møre og Romsdal FK Sør-Trøndelag FK Nidaros bispedøme Arbeidsgruppe (PAG) Namn Avd./seksjon Roller /ansvar/funksjon Prosjektleiar Namn Namn Namn 4. VEDTAKSPUNKT, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.1 Vedtakspunkt Vedtakspunkt Dato Vedtaksgrunnlag VP1 Avgjerd om å utarbeide prosjektplan for 21.09.11 Møte i prosjektgruppa forprosjektet VP2 Etablering styringsstruktur og eigarskap Jan/feb 2012 Saka vert handsama i Fylkeskommunane og Bispedømmeråda VP3 Underteikning av samarbeidsavtaler Jan/feb Prosjekteigarane underteiknar 2012 VP4 Godkjenning av prosjektplan Jan/feb. Prosjekteigarane godkjenner 2012 VP5 Finansiering Jan/feb Prosjekteigarane løyver midlar 2012 VP6 Godkjenning av sluttrapport Juni 2012 4.2 Oppfølging Statusmøter Dato Rapport PL gjer avtalar med Arbeidsgruppa Statusrapport fortløpande 4.3 Milepæler Nr Milepæl Dato Målbart resultat MP1 Da avgjerd om å utarbeide plan for 21.09.11 Konsensus i prosjektgruppa forprosjektet vart fatta MP2 Når styringsstruktur og eigarskap er Feb 2012 Vedtak i respektive styringsorgan etablert MP3 Når samarbeidsavtaler er underteikna Feb 2012 Underteikna avtale MP4 Når prosjektet er fullfinansiert Feb 2012 Tilslag om midlar MP5 Prosjektstart Feb 2012 Prosjektleiar er i gang med arbeidet MP6 Når sluttrapport er godkjent Juni 2012 Sluttrapport godkjent MP7 Formidlings- og informasjonstiltak Juni 2012 Medieoppslag. Gjennomført seminar
MP8 gjennomført Drøfte om det er aktuelt å vidareføre forprosjektet i eit hovudprosjekt Juni 2012 i Hordaland. 5. GJENNOMFØRING 5.1 Hovudaktivitetar Nr. Hovudaktivitet Hensikt Forventa resultat HA 1 Avgjerd om å utarbeide prosjektplan for forprosjektet Felles forståing, målfokus og Alle er med og har felles forståing av forprosjektet prioritering HA 2 Etablering av styringsstruktur og eigarskap Ein effektiv prosjektorganisering Medvetne prosjekteigarar som ønskjer å fullføre prosjektet HA 3 Underteikning av samarbeidsavtaler Etablere forpliktande samarbeid mellom partane HA 4 Godkjenning av prosjektplan Felles forståing, målfokus og prioritering HA 5 Skaffe økonomiske midlar Finansiering av forprosjektet HA 6 Godkjenning av sluttrapport Få ein godkjent sluttrapport som gir HA 7 HA 8 Drive PR-verksemd og arrangere seminar i Hordaland Vedta om forprosjektet skal søkast vidareført i eit hovudprosjekt Skape blest rundt prosjektet og vise eksempel på kva dette kan bli. Etablere eit hovudprosjekt på bakgrunn av forprosjektet Positiv innstilling og vilje til eit godt samarbeid hos partane Einighet om planen og vilje til gjennomføring Alle prosjekteigarar har gjort vedtak om midlar i følgje planen Faglig god rapport som dannar grunnlag for det vidare konseptet. Relevant for avgjerder i forhold til hovudprosjekt. Er det grunnlag for å tilrå eit hovudprosjekt. Samle politikarar i fylkeskommunane og bispedømma. Stor mediedekning både TV, radio og aviser. Stort ønske om å vidareføre opplegget Etablering av eit hovudprosjekt 5.2 Tids- og ressursplanar Aktivitet / Mnd HA 1 Avgjerd om å utarbeide prosjektplan for forprosjektet HA 2 Etablering styringsstruktur og eigarskap HA 3 Underteikning av samarbeidsavtaler HA 4 Godkjenning av prosjektplan HA 5 Skaffe økonomiske midlar HA 6 Godkjenning av sluttrapport HA 7 Drive PR-verksemd og arrangere seminar i Hordaland HA 8 Vedta om forprosjektet skal søkast vidareført i eit hovudprosjekt Sep Okt Nov Des jan febr mars april mai juni 6. RISIKOHÅNDTERING OG KVALITETSSIKRING Kritiske risikofaktorar S = Sannsynlighet frå 0 til 5, gir ein vurdering av kor stor faren er for at denne risikofaktoren skal slå til. K = Konsekvensar frå 0 til 5, gir ein vurdering av kor store konsekvensane vil bli om denne risikofaktoren slår til. Produktet S*K (verdi frå 0 til 25) gir et samla bilde av denne risikofaktoren. Dersom S*K er over 10 er det viktig å iverksette tiltak for å redusere sannsynligheten eller konsekvensane. Dersom S*K er frå 5 til 10 bør forebyggjande tiltak vurderast
Faktorar S K RF Tiltak/aksjoner Interessekonflikt, mister kontroll og styring 2 3 6 Manglande finansiering 2 5 10 Forankring, plan og partar. Kompleksitet og fasar 2 4 8 Forenkling, struktur og planverk. Kapasitet, riktig kompetanse og personar i ressursgruppe 2 5 10 med spesifisert forventning til bidraget. Kapasitet prosjektgruppe 2 5 10 Avtaler med sentrale ressurspersonar Oppfølging av avtalte oppgåver, ansvarlig er PL For kort prosjektperiode for gjennomføring av noen hovudaktivitetar 3 3 9 Rask planlegging og involvering. Kompleks organisasjonsstruktur, mange parter med ulike roller 7. ØKONOMI 3 3 9 Rolleavklaringar. n. Prosjektmandatet og ramme med målfokus. Budsjett/kostnader: Element/aktivitet Spesifikasjon Sum Prosjektleiing og utgreiing 260 000 Reiser, møter med meir 50 000 PR-arbeid 50 000 Diverse 15 000 Prosjektrapport, evt. seminar mm 100 000 Totalt 475 000 Finansiering: Spesifikasjon Sum Stavanger bispedøme 25 000 Rogaland fylkeskommune 75 000 Bjørgvin bispedøme 25 000 Hordaland fylkeskommune 75 000 Sogn og Fjordane fylkeskommune 75 000 Møre bispedøme 25 000 Møre og Romsdal fylkeskommune 75 000 Sør-Trøndelag fylkeskommune 75 000 Nidaros bispedøme 25 000 Totalt 475 000 8. SAMARBEIDSPARTAR Avtale Partner Bidrag Stavanger bispedøme Rogaland fylkeskommune Bjørgvin bispedøme Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Møre bispedøme Møre og Romsdal fylkeskommune Nidaros bispedøme Sør-Trøndelag fylkeskommune
9. KONTRAKTAR OG AVTALER Avtale Partner Bidrag Prosjekteigarane Hovudansvar for prosjektet. Økonomiske midlar. Arbeidskontrakt Prosjektleiar Ansvar for leiinga av prosjektet Arbeidsavtale Ulike aktørar Arbeid og utgiftar knytt til prosjektet Arbeidsavtale Representantar i Prosjektog Arbeidsgruppe Til saman ca 400 timar