Medlems- og brukarundersøking for Vest-Norges

Like dokumenter
Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr

Undersøking om Regionalt forskingsfond Vestlandet si ordning med kvalifiseringsstøtte.

Internasjonale aktivitetar i kommunane i Hordaland Spørjeundersøking Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a

av pilotprosjektet Psykologteamet «Bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel av Regionalt utviklingsprosjekt

Evaluering av leveransar og tenester til dei politiske utvala i Hordaland fylkeskommune

Bustadbehov i Bergensregionen

Evaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11

Kartlegging av ufrivillig deltid i Hordaland fylkeskommune. Spørjeundersøking blant tilsette i Hordaland fylkeskommune AUD-rapport nr.

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Synspunkt på prioriteringar innan kultur og idrett i Hordaland. Kunnskapsgrunnlag for regional kulturplan AUD-rapport nr

Evaluering av Fylkesplan for Hordaland /09 September 2009

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.

INTERNASJONAL STRATEGI

Reglement for Ungdommens Fylkesting og Ungdommens Fylkesutval

INTERNASJONAL STRATEGI FOR HORDALAND

Kartlegging av rammevilkår

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016

Kontrollutval rådmann - revisor. Korleis samarbeider vi?

Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval. Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015

STYRESAK: GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF. DATO: SAKSHANDSAMAR: Erik Vigander SAKA GJELD: Omdømmemåling

Finnøy og Rennesøy kommunar

Elev- og lærlingombod i HFK

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/ /2015 / 002 RÅD / SANGUD

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Vestlandsrådet - Revisjon av politisk plattform, samarbeidsavtale og vedtekter

Kommunale eldreråd i Møre og Romsdal

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Brukarundersøking for rus- og psykiatritenester

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?»

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland

Resultat brukarundersøkingar

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

Opplæring av faglege leiarar og instruktørar i lærebedrifter

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Innbyggjarundersøking Kommunereforma

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.

Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

AUD-rapport Endring i billettinntekt ved nytt ungdomsbillettområde. Metode for automatisert berekning av ungdomsbillettområde.

Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Samarbeid for å utnytte internasjonale mogelegheiter, fremje forsking og regional utvikling.

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen

Revisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet

«Tid til faglighet» Loen oktober Anita Holm Cirotzki og Marion Svarstad

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret

STYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Regional utviklingsplan for Helse Vest RHF ARKIVSAK: 2018/661 STYRESAK: 132/18

Gjennomføring og val av løp Rett fram eller alternativ modell?

Kompetanseutvikling i bibliotek Spørjeundersøking i Hordaland Folkebiblioteka- Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

Rapport frå evaluering av Fryspunkt, hausten 2001.

Intranett Spørjeundersøking i DOT Hordaland Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

Referat frå foreldremøte Tjødnalio barnehage

Kva kan gjerast for at kommunane og fylkeskommunen arbeider stadig betre med næringsutvikling: Temaet no: Nytt næringshageprogram

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

UPU skal vere referansegruppe i fylkeskommunen sitt arbeid med planar og saker som vedkjem barn og unge.

Brukarundersøking Landbrukskontoret i Austrheim, Fedje, Lindås, Meland, Modalen og Radøy kommune.

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Rekruttering av arbeidsplasstillitsvalde. Eit oppdrag for heile organisasjonen

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035

ORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA!

Kontrollutvalet i Hå INNKALLAST TIL MØTE 12. februar 2008 kl på Rådhuset, Varhaug

Strategi Forord

Kvalitetsmelding for Fagskolane i Hordaland 2014

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

Samarbeidsutvalet Foreldrerådsutvalet. arbeidsoppgaver konflikthandtering SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

IKT-strategi. for opplæringssektoren

og Kinn kommune samarbeid for å utnytte internasjonale mogelegheiter til gode for lokalsamfunnet

2014/

Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon

Styresak. Synnøve Serigstad Retningslinjer for brukarmedverknad i Helse Vest. Arkivsak 2012/105 Styresak 043/14 Styremøte

Utviklingsplan for Pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni AUD-rapport nr

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune

Austevoll kommune. Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Samanslåing av sokn på Osterøy - høyringsutkast

Brukarundersøking for byggesakshandsaminga. Vaksdal kommune 2016

VR-sak 17/14: OPPFØLGING AV MARIN STRATEGI FOR VESTLANDET

OPPLÆRINGSAVDELINGA. Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse

Transkript:

Foto: Vest-Norges Brusselkontor DU r appo rt A Medlems- og brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Nr. 2-15

Innhald Rapport om medlems- og brukarundersøkingane for Vest-Norges Brusselkontor... 3 Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor... 7 Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor... 27 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Medlems- og brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Publikasjonsserie/nr: AUD-rapport nr: 02-14 http://www.hordaland.no/aud-rapportar Dato: 5. februar 2015 Forfattar: E-post: Lasse Kolbjørn Anke Hansen lasse.hansen@hfk.no Telefon: 55 23 94 11 / 99 22 84 58 2

Rapport om medlems- og brukarundersøkingane for Vest-Norges Brusselkontor AUD har på oppdrag frå Vest-Norges Brusselkontor (VNB) gjennomført to spørjeundersøkingar som ein del av VNB sin strategiprosess - ei medlemsundersøking til rådmenn, ordførarar og leiarar i medlemsverksemder, og ei brukarundersøking til tilsette i medlemsverksemder som har vore i kontakt med kontoret dei siste to åra. Figurar og anna detaljert informasjon om kvart enkelt spørsmål ligg som vedlegg til denne rapporten. Utval Medlemsundersøkinga blei sendt til ordførarar og rådmenn i medlemskommunane og -fylka, samt direktørar i medlemsføretak/-organisasjonar. Det var i alt 43 personar i utvalet, fordelt på 17 kommunar, 3 fylkeskommunar og 3 føretak/organisasjonar. 21 respondentar svara på heile undersøkinga, medan 7 svara på delar av den. Desse representerer 16 ulike kommunar, 2 fylke og 2 føretak/organisasjonar. Dei fleste medlemmane har derfor svara med minst éin representant. Sidan det på det meste er berre 28 som har svara på spørsmål i medlemsundersøkinga, er det viktig at ein ikkje legg for mykje vekt på relativt små skilnadar, til dømes gjennomsnitt. Med så få respondentar vil ikkje snitta vere spesielt robuste og små endringar vil kunne gi store utslag. Samtidig har vi som nemnt fått eit eller fleire svar frå nesten alle medlemmane, så resultata som blir presentert vil likevel ha verdi i det vidare strategiarbeidet. Spesielt der kor dei fleste svara peiker i same retning, kan ein med større sikkerheit anta at svara er representative. Brukarundersøkinga blei sendt til tilsette og politikarar i medlemskommunane, -fylka og medlemsføretak/-organisasjonar som hadde vore i kontakt med VNB i ein eller anna samanheng i perioden 2012-2014. Dette kan vere at dei har delteke på eit arrangement, enten i Brussel eller i Noreg, eller at dei abonnerer på eit av nyheitsbreva. Det var i alt 375 personar i utvalet, men ein del epostadressar fungerte ikkje, til dømes fordi personen har slutta. 91 respondentar svara på heile undersøkinga, medan 36 svara på delar av den. Det vil seie at 24 prosent fullførte undersøkinga, medan 9,5 prosent hoppa av underveis. Svarprosenten er om lag som venta, gitt at ein del av utvalet ikkje har hatt meir kontakt med VNB enn at dei abonnerer på eit nyheitsbrev. Kjennskap og bruk Respondentane i medlemsundersøkinga har relativt god kjennskap til VNB. På ein skala frå 1 til 6 der 6 er «I svært stor grad», er snittet 4,2. Tilsvarande i brukarundersøkinga er 4,0. I begge undersøkingane svara dei fleste respondentane at dei eller deira verksemd enten brukar VNB sine tenester nokre gangar i året eller nesten aldri. Samtidig seier fleirtalet av respondentane (18 av 26) i medlemsundersøkinga at deira verksemd burde ha nytta VNB i større grad enn dei har gjort fram til no. Dei vanlegaste årsakene til at dei ikkje har nytta VNB meir er for lite tid og ressursar. Det er høvesvis 10 og 12 respondentar som svara dette. Dei 10 er alle frå ulike verksemder, medan dei 12 representerer 11 ulike verksemder. Berre to respondentar svara at dei ikkje har nytta VNB meir fordi tenestene dei tilbyr er for lite relevante. 3

På direkte spørsmål om kor relevant VNB sine tenester er for deira verksemd, svara 9 av 25 respondentar 3 eller lågare, medan 11 svara 4. Snittet er 3,5, som altså er midt på skalaen frå 1 til 6, og i snitt meiner dermed respondentane at tenestene er middels relevante. I brukarundersøkinga svara 57 % 3 eller lågare på spørsmål om tenestene sin relevans for deira arbeid, medan 29 % svara 4. Snittet er på 3,2. Her er det viktig å ha med seg at VNB tilbyr tenester på eit relativt spesifikt felt, nemlig EU/EØS, og at det vil vere store delar av kjerneverksemda i kommunar og fylke som tilsynelatande ikkje kjem i direkte berøring med dette i løpet av ein vanleg arbeidsdag. Det er derfor heller ikkje overraskande at dei som jobbar innan internasjonale tenester har det høgaste snittet på spørsmålet om relevans. Kor viktig er tenestene? Sjølv om snitta er relativt låge på spørsmålet om tenestene sin relevans, svara likevel dei aller fleste respondentane at tenestene er viktige. Det kan tyde på at medlemmane meiner at det er viktig at VNB tilbyr disse tenestene sjølv om dei ikkje er direkte relevante for dei. Respondentane blei bedne om å svare på kor viktig 21 ulike tenester VNB tilbyr er på ein skala frå 1 til 6, og i medlemsundersøkinga har alle eit snitt på minst 4. Det same gjeld alle unntatt ein av tenestene i brukarundersøkinga (Energinytt fekk 3,9 i snitt). Dei viktigaste tenestene frå VNB er i følgje medlemsundersøkinga at VNB innhentar informasjon om spesifikke saker på bestilling frå medlemmane (5,1), at dei formidlar informasjon av særleg interesse direkte til medlemmane (5,1) og at dei bidrar med kvalitetssikring av delar av prosjektsøknader (4,9). Dette er alle tenester der VNB gjer ein jobb direkte mot einskilde medlemmar etter behov eller bestilling. I tillegg får lobbyverksemd høg skår, herunder at VNB driv lobbyverksemd for å fremje viktige saker for regionen (5,0) og at VNB deltek i UD si gruppe for tidleg varsling av saker som vil kome opp i EU-systemet (4,9). Snittet er lågast for nyheitsbreva Energinytt (4,0) og Brusselnytt (4,3). Dette er likevel godt over midtpunktet på skalaen (3,5), men blir sett på som mindre viktige enn dei andre tenestene. Det er ikkje stor skilnad i snitta mellom medlems- og brukarundersøkinga på spørsmål om tenestene. Den største differansen er knytt til kor viktig det er at VNB arrangerer studieturar, kurs og seminar for medlemmane. Her er snittet i brukarundersøkinga 0,4 poeng høgare enn i medlemsundersøkinga. Den gjennomsnittlege differansen på alle 21 tenestene er berre 0,14 poeng i «favør» av brukarundersøkinga. Ikkje overraskande er det ein relativt klår samanheng mellom kor relevant respondentane i brukarundersøkinga svara at tenestene til VNB er generelt, og kor viktig dei svara at kvar enkelt teneste er. I dei fleste tilfelle er det slik at dei som har gitt høg skår på spørsmålet om kor relevant tenestene til VNB er, også gir i snitt høgare skår på spørsmåla om kor viktig kvar enkelt teneste er. På same vis er det også slik at dess betre respondentane kjenner VNB si verksemd og dess oftare dei brukar deira tenester, dess meir relevant svara dei at tenestene deira er. Tendensane er dei same i medlemsundersøkinga, men her er det for få respondentar til at det er føremålstenleg å bryte dei ned i grupper. Nyheitsbreva og nettsida Som nemnt over er det dei to nyheitsbreva som kjem ut på botn i begge undersøkinga. Også tenestene knytt til nettsida skårar relativt lågt på spørsmåla om kor viktige dei er. På spesifikke 4

spørsmål om kor nyttig nyheitsbreva og nettsida er, ligg snitta i dei to undersøkingane mellom 3,5 og 4,1. Snittet for nettsida er ein del lågare i brukarundersøkinga enn i medlemsundersøkinga. Dette kan til dømes vere fordi brukarane i større grad brukar nettsida i sitt arbeid og dermed er meir klar over eventuelle manglar. Samtidig må ein ikkje leggje for mykje vekt på dette, då det er få respondentar i medlemsundersøkinga. Det blir foreslått av enkelte at VNB kan frigjere seg frå faste oppgåver, slik som nyheitsbreva, for å heller konsentrere seg om andre oppgåver. Det blir peika på at det etterkvart er mange aktørar som tilbyr nyheitsbrev med liknande innhald. Dette kan bety at det er rom for å sjå på form og innhald både i nyheitsbreva og på nettsida. Samtidig svara respondentane at dei i liten grad får den same informasjonen som ligg i nyheitsbreva gjennom andre kanalar, og spesielt i brukarundersøkinga er det til dels stor spreiing i svara. Fremjar VNB fellesinteresser? Ein del av VNB sitt føremål er å fremje medlemmane sine fellesinteresser innan næringslivs-, FoU-, kultur- og offentlige interesser. Vi har derfor spurt i kva grad respondentane meiner VNB gjer dette. På ein skala frå 1 til 6 er det ikkje særleg skilnad i medlemsundersøkinga mellom næringsliv (4,7), FoU (4,6) og offentlege interesser (4,5), medan kultur kjem litt bak (4,1). Snitta er noko lågare for alle fire i brukarundersøkinga, og der er det omlag 40 prosent som har svara at dei ikkje er sikre. Kva sektor bør VNB fokusere på? Respondentane i medlemsundersøkinga blei også spurde om kva næringar/sektorar VNB bør fokusere på, og fem av dei sju som svara på spørsmålet nemner energirelaterte emnar. Også marine næringar blir trekt fram av fleire. Deltaking på aktivitetar 10 respondentar frå 9 ulike verksemder i medlemsundersøkinga svara at nokon frå deira verksemd har vore på studietur i regi av VNB dei siste to åra, medan 9 respondentar frå 7 ulike verksemder har sendt nokon på kurs/seminar. 7 respondentar svara at ingen frå deira verksemd har vore på dei aktivitetane som blei lista. På spørsmål om kor nyttig deltakinga har vore for verksemda, er snitta på alle aktivitetane minst 5. 10 respondentar frå 9 ulike verksemder svara også at deira verksemd har arrangert møte/kurs/føredrag med deltaking frå VNB, og 8 av desse svara 5 eller 6 på spørsmål om kor nyttig deltakinga frå VNB var. Med andre ord er respondentane svært nøgde med innhaldet i det VNB leverer på aktivitetssida. 47 % av respondentane i brukarundersøkinga har vore på kurs/seminar arrangert av VNB dei siste to åra og 33 % har vore på studietur. Rett over ein firedel har vore på føredrag, og om lag den same delen har ikkje vore på nokon av dei lista aktivitetane. Både på spørsmål om kor nyttig deltakinga har vore for deira arbeid og kor nøgd dei var med innhaldet, er snittet blant dei som har deltatt minst 4,5 på alle aktivitetane. Snitta i brukarundersøkinga er frå 0,2 (studietur) til 0,9 (føredrag) poeng lågare enn i medlemsundersøkinga på spørsmål om kor nyttig deltakinga på aktivitetane var. 35 % av brukarane har også svara at deira verksemd har arrangert møte/kurs/føredrag med deltaking frå VNB. 71 % av desse svara 5 eller 6 på kor nyttig deltakinga frå VNB var, og 90 % svara 4 eller betre. Snittet er 4,9. 5

Sjølv om tala er litt lågare i brukarundersøkinga enn i medlemsundersøkinga, er ikkje det noko å leggje spesielt vekt på. Dei er høge i begge undersøkingane, og det er naturleg at når det er såpass mange fleire respondentar i brukarundersøkinga vil snitta dragast mot midten av skalaen. 1 Avsluttande spørsmål om framtida Til sist i undersøkingane fekk respondentane nokre spørsmål om kva dei viktigaste oppgåvene til VNB i tida framover vil vere. Det er ein del samanfall mellom svara i dei to undersøkingane, men det er ein tendens til at brukarane i større grad svara spesifikt med utgangspunkt i eigne arbeidsoppgåver. Då respondentane blei bedne om å ta utgangspunkt i eiga verksemd, blei det mellom anna trekt fram at det er viktig at VNB i tida framover held fram med å fungere som lyttepost og kjem med informasjon om EU og Europa-politikk, og at dei informerer om og er døropnar i samband med ulike program og tilskotsordningar. Det blei også nemnt at dei må vere eit kontaktpunkt/-ledd innan ulike saksfelt, som til dømes energi, reiseliv og andre næringar, og at dei må formidle «best practice» frå Europa. Då dei fekk same spørsmål, men blei bedne om å ta utgangspunkt i Vest-Norge sine fellesinteresser, kom mange liknande svar. Det blei også nemnt at det er viktig at VNB er i dialog med medlemmane og at dei har kunnskap om både det private næringsliv og offentlege interesser i Vest- Noreg. I brukarundersøkinga var det også mange liknande svar, men noko som kan vere verd å ta med seg er at fleire trekk fram at kontoret bør prioritere og spisse seg inn på dei felta som er mest aktuelle for medlemmane. Det er også ein del som ønskjer at kontoret skal jobbe for å få medlemmane til å engasjere seg meir i internasjonalt arbeid. Det siste kan sjåast i samanheng med svara frå medlemsundersøkinga kor dei fleste svara at dei burde nytta kontoret meir. Her ligg det altså eit uforløyst potensiale, og ein del brukarar ønskjer VNB si hjelp til å få internasjonalt arbeid høgare opp på agendaen. Når vi ser kor nøgd både dei som deltek på aktivitetar og leiinga i desse einingane er, uavhengig om aktivitetane finn stad i Brussel eller i Norge, kan ein framgangsmåte for VNB vere å i enda større grad «invitere seg sjølv» rundt til medlemmane. 1 Spørsmåla om kor nyttig deltaking på aktivitetane har vore for verksemdene er berre stilt til dei respondentane i medlemsundersøkinga som kryssa av for at nokon frå deira verksemd har delteke på den gitte aktiviteten. Derfor er det få som har fått desse spørsmåla (t.d. har berre to fått spørsmål om hospitantopphald og fem ressursforum). Sjå oversikt på side 22. 6

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Vedlegg 1 til AUD-rapport nr. 2-2015 Samandrag Undersøkinga blei sendt til ordførarar og rådmenn i medlemskommunane og -fylka, samt direktørar i medlemsføretak/-organisasjonar. 14 ordførarar, 12 rådmenn og 2 leiarar for føretak/-organisasjonar har svara heilt eller delvis på undersøkinga. Respondentane har relativt god kjennskap til VNB. På ein skala frå 1 til 6 er snittet 4,2. Dei fleste respondentane svara at deira verksemd enten brukar VNB sine tenester nokre gangar i året eller nesten aldri. 18 av 26 respondentar seier at deira verksemd burde ha nytta VNB i større grad enn dei har gjort fram til no. Dei vanlegaste årsakene til at dei ikkje har nytta VNB meir er for lite tid og ressursar. 9 av 25 svarar 3 eller lågare på spørsmål om kor relevant VNB sine tenester er for deira verksemd. 11 svara 4. Snittet er 3,5. Fortsett på neste side 7

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Samandrag, forts. Respondentane blei bedne om å svare på kor viktig 21 ulike tenester VNB tilbyr er på ein skala frå 1 til 6. Alle har eit snitt på minst 4. Dei viktigaste tenesta frå VNB er i følgje respondentane at VNB innhentar informasjon om spesifikke saker på bestilling frå medlemmane, at dei formidlar informasjon av særleg interesse direkte til medlemmane, og at dei driv lobbyverksemd for å fremje viktige saker for regionen (alle snitt på 5,1). Snittet er lågast for nyheitsbreva Energinytt (4,0) og Brusselnytt (4,3). Fem av dei sju som har svara på kva næringar/sektorar VNB bør fokusere på nemner energirelaterte emnar. Også marine næringar nemnast av fleire. 10 av respondentane svara at nokon frå deira verksemd har vore på studietur i regi av VNB dei siste to åra, medan 9 har hatt nokon på kurs/seminar. 7 respondentar svara at ingen frå deira verksemd har vore på dei aktivitetane som er lista. På spørsmål om kor nyttig deltakinga har vore for verksemda er snittet på alle aktivitetane minst 5. Bakgrunn og metode Undersøkinga blei sendt til ordførarar og rådmenn i medlemskommunane og -fylka, samt direktørar i medlemsføretak/- organisasjonar. Det var i alt 43 personar i utvalet, fordelt på 17 kommunar, 3 fylkeskommunar og 3 føretak/organisasjonar. 21 respondentar svara på heile undersøkinga, medan 7 svara på delar av den. Dei 21 som svara på heile undersøkinga kom frå 13 ulike kommunar, 2 fylker og 1 føretak/organisasjon. Tar vi med dei som ga nokre svar har vi respondentar frå 16 ulike kommunar, 2 fylker og 2 føretak/organisasjonar Undersøkinga blei gjennomført elektronisk i november/desember 2014, og dei som ikkje svara på nett blei kontakta per telefon med tilbod om å svare på telefon. Dei fleste valde å svare elektronisk etter å ha blitt kontakta. Éin person blei intervjua per telefon. 8

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Bakgrunnsspørsmål Bakgrunnsspørsmål 9

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Kjennskap til og bruk av Vest-Noregs Brusselkontor si verksemd Bakgrunn og kjennskap 14 ordførarar, 12 rådmenn og 2 leiarar for føretak/- organisasjonar har svara heilt eller delvis på undersøkinga. Desse representerer til saman 16 ulike kommunar, 2 fylker og 2 føretak/organisasjonar. 15 er kontaktperson for VNB i si verksemd. 2 er ikkje sikre. Respondentane har relativt god kjennskap til VNB. På ein skala frå 1 til 6 er snittet 4,2. Snittet er litt høgare (4,4 mot 4,0) for dei som er kontaktpersonar enn for dei som ikkje er det, og det er same skilnad i favør rådmenn kontra ordførarar (4,4 mot 4,0). Det er likevel såpass få respondentar i kvar gruppe at snitta ikkje er spesielt robuste. 10

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Kjennskap til og bruk av Vest-Noregs Brusselkontor si verksemd Kjennskap til og bruk av Vest-Noregs Brusselkontor si verksemd 11

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Kjennskap til og bruk av Vest-Noregs Brusselkontor si verksemd Kjennskap til og bruk av Vest-Noregs Brusselkontor si verksemd 12

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Kjennskap til og bruk av Vest-Noregs Brusselkontor si verksemd Bruk og relevans Dei fleste respondentane svara at deira verksemd enten brukar VNB sine tenester nokre gangar i året eller nesten aldri. Samtidig svarar 15 av 26 at bruken har gått opp og ned, medan 2 brukar dei meir enn før. 18 respondentar seier at deira verksemd burde ha nytta VNB i større grad enn dei har gjort fram til no. Dei vanlegaste årsakene til at dei ikkje har nytta VNB meir er for lite tid og ressursar. Berre to svara at tenestene er for lite relevante. Fortsett på neste side 13

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Bruk og relevans, forts. Blant områder kor respondentane meiner at dei kunne nytta VNB meir er hjelp til søknadar om EU/EØSmidlar, halde seg oppdatert om EU/EØS og moglegheita i systemet, og at ein større del av medlemsverksemda kunne brukt kontoret. 9 av 25 svarar 3 eller lågare på spørsmål om kor relevant VNB sine tenester er for deira verksemd. 11 svara 4. Snittet er 3,5. VNB sine tenester er klart meir relevant for dei som er kontaktpersonar (3,8 mot 3,1), og dei er også meir relevante for rådmenn enn ordførarar (3,9 mot 3,4). Vest-Norges Brusselkontor sine hovudoppgåver Vest-Norges Brusselkontor er sett til å ivareta fire hovudoppgåver: Hovudoppgåve A: Synliggjøre Vest-Norge som en interessant samarbeidspartner for andre regioner i Europa Hovudoppgåve B: Fungere som en "lyttepost" og "åpen dør" mot institusjonene i EU Hovudoppgåve C: Formidle informasjon om det som skjer i EU/EØS og som er av særlig interesse for medlemmene Hovudoppgåve D: Identifisere EU/EØS-program og prosjekter av interesse for medlemmene VNB tilbyr ei rekke tenester for gjennomføre desse oppgåvene. Respondentane blei bedne om å svare på kor viktig 21 ulike tenester VNB tilbyr er på ein skala frå 1 til 6. Alle 21 tenestene har eit snitt på minst 4. Respondentane blei ikkje bedne om å prioritere mellom tenestene. 14

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Hovudoppgåve A Hovudoppgåve A Synliggjøre Vest-Norge som en interessant samarbeidspartner for andre regioner i Europa. At VNB hentar inn regionale representantar til å presentere Vestlandet på arrangement i Brussel har det høgaste snittet av tenestene knytt til hovudoppgåve A (4,7). Rett bak kjem at VNB representerer regionen på ulike nettverksarenaer (4,6). Alle fire tenestene som er lista under hovudoppgåve A har likevel eit snitt mellom 4,4 og 4,7, så skilnaden er ikkje stor. Det er flest som er usikre på kor viktig «match-making»-tenesta er (5). På spørsmål om det er andre tenester VNB kunne tilbydd for å «synliggjøre Vest-Norge som en interessant samarbeidspartner for andre regioner i Europa» kjem det forslag om å kople seg endå tettare på representantane for Vestland, moglegvis for å tilby endå meir relevante tenester. Ein anna person ønskjer at VNB skal oppmoda medlemmane til eit større regionalt samarbeid på tvers av kommunegrensene. 15

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Hovudoppgåve B Hovudoppgåve B Fungere som en "lyttepost" og "åpen dør" mot institusjonene i EU At VNB innhentar informasjon om spesifikke saker på bestilling frå medlemmane har høgast snitt av tenestene knytt til hovudoppgåve B (5,1). Om lag like viktig er det at VNB driv lobbyverksemd for å fremje viktige saker for regionen (også avrunda til 5,1). Dei fire andre tenestene som er lista opp under hovudoppgåve B ligg mellom 4,7 og 4,9 i snitt. På spørsmål om det er andre tenester VNB kunne tilbydd for å «fungere som en "lyttepost" og "åpen dør" mot institusjonene i EU» blir det nemnt at dei bør informere meir om politikkutforming i tidlig fase slik at ein kan påverke tidsnok. 16

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Hovudoppgåve C Hovudoppgåve C Formidle informasjon om det som skjer i EU/EØS og som er av særlig interesse for medlemmene Respondentane meiner den viktigaste tenesta knytt til hovudoppgåve C er at VNB formidlar informasjon av særleg interesse direkte til medlemmane (5,1). Dei fem andre tenestene knytt til hovudoppgåve C ligg ein del lågare. At VNB formildar «best practice» frå Europa på problemstillingar i regionen har 4,7 i snitt, medan dei fire siste ligg mellom 4,0 og 4,4. Dei to nyheitsbreva, Energinytt (4,0) og Brusselnytt (4,3) ligg lågast av alle dei 21 tenestene vi har lista opp for dei fire hovudoppgåvene. Spreiinga er likevel til dels stor på desse, og for Energinytt har 7 respondentar gitt 5 eller 6, medan like mange har gitt 2 eller 3. Det er som venta for ei teneste knytt til eit så spesifikt fagfelt. På spørsmål om det er andre tenester VNB kunne tilbydd for å «formidle informasjon om det som skjer i EU/EØS og som er av særlig interesse for medlemmene» svarar ein respondent at det er viktig å «kompetansespisse» innsatsen. 17

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Hovudoppgåve D Hovudoppgåve D Identifisere EU/EØS-program og prosjekter av interesse for medlemmene Respondentane meiner den viktigaste tenesta knytt til hovudoppgåve D er at VNB bidrar med kvalitetssikring av enkelte delar av prosjektsøknadar (4,9). Dei fire andre tenestene knytt til hovudoppgåve D ligg mellom 4,5 og 4,6. Det er «match-making»-tenesta med siktemål å finne prosjektpartnarar til medlemmane», som ligg lågast (4,5). Hovudoppgåve D er den einaste av dei fire hovudoppgåvene kor ingen av tenestene har eit snitt over 5. Det kom ingen forslag til om det er andre tenester VNB kunne tilbydd for å "identifisere EU/EØS-program og prosjekter av interesse for medlemmene». 18

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Vest-Norges Brusselkontor sine hovudoppgåver Vest-Norges Brusselkontor sine hovudoppgåver Respondentane blei altså bedne om å svare på kor viktig 21 ulike tenester VNB tilbyr er på ein skala frå 1 til 6. Alle har eit snitt på minst 4. Dei viktigaste tenesta frå VNB er i følgje respondentane at VNB innhentar informasjon om spesifikke saker på bestilling frå medlemmane, at dei formidlar informasjon av særleg interesse direkte til medlemmane, og at dei driv lobbyverksemd for å fremje viktige saker for regionen (alle snitt på 5,1). Snittet er lågast for nyheitsbreva Energinytt (4,0) og Brusselnytt (4,3). Dette er likevel godt over midtpunktet på skalaen som er nytta (3,5). Fortsett på neste side 19

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Vest-Norges Brusselkontor sine hovudoppgåver, forts. Det er ikkje stor skilnad mellom i kva grad respondentane meiner VNB sitt arbeid fremmar medlemmane sine fellesinteresser innan næringsliv (4,7), FoU (4,6) og offentlege interesser (4,5). Kultur kjem litt bak (4,1). Fem av dei sju som har svara på kva næringar/sektorar VNB bør fokusere på nemner energirelaterte emnar. Også marine næringar nemnast av fleire. Andre sektor som blir nemnt er FoU, grøne sertifikat, kultur- og reiseliv, regionale samfunnstema og oppgåver, og generelt handel og eksportverksemd. Nyheitsbreva og nettsida 20

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Nyheitsbreva og nettsida Nyheitsbreva og nettsida Av dei tre nyheitskjeldene er nettsidene mest nyttig for respondentane. 16 av 22 svara 4 eller 5. 15 av 21 svara det same om Brusselnytt og 11 av 21 om Energinytt. Snitta er høvesvis 4,1 for nettsidene, 3,9 for Brusselnytt og 3,6 for Energinytt. Vi kan sjå tala over i samanheng med spørsmåla om kor viktig desse tre tenestene er under hovudoppgåve C tidligare i rapporten. Informasjon og nyheiter om EU/EØS på VNB sine nettsider har eit snitt på 4,4, medan Brusselnytt har 4,3 og Energinytt 4,0. Dei fleste respondentane får i liten grad den same informasjonen som ligg i nyheitsbrev(a) gjennom andre kanalar. 21

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Deltaking på aktivitetar Deltaking på aktivitetar 22

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Deltaking på aktivitetar Deltaking på aktivitetar 23

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Deltaking på aktivitetar 10 av respondentane svara at nokon frå deira verksemd har vore på studietur i regi av VNB dei siste to åra, medan 9 har hatt nokon på kurs/seminar. 7 respondentar svara at ingen frå deira verksemd har vore på dei aktivitetane som er lista. På spørsmål om kor nyttig deltakinga har vore for verksemda er snittet på alle aktivitetane minst 5. Dette er høgt, og det er heller ikkje særleg spreiing blant respondentane som har svara på desse spørsmåla. 2 respondentar har gitt 4 på nytten av deltakinga på studietur(ar), medan alle andre svar frå alle respondentane knytt til dei fem aktivitetane er enten 5 eller 6. Med unnatak av kurs/seminar og studietur er det svært få respondentar som har fått og svart på desse spørsmåla. Fortsett på neste side Deltaking på aktivitetar, forts. Dei som svara at ingen frå deira organisasjon har vore på Ressursforum (halvårleg møte for medlemmane i VNB) blei spurt kvifor, og svara går i dei fleste høve på manglande kapasitet, tid eller ressursar, eller at møta ikkje har blitt prioritert. Fleire nemner også at dei ikkje har personar som jobbar konkret med internasjonale tema. 10 av respondentane svara at deira verksemd har arrangert møte/kurs/føredrag med deltaking frå VNB. 8 av desse svara 5 eller 6 på kor nyttig deltakinga frå VNB var. 24

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Viktigaste oppgåver i tida framover Respondentane blei til sist spurt kva dei viktigaste oppgåvene til VNB i tida framover er, sett med utgangspunkt i respondenten si eiga verksemd. Blant det som blei trekt fram av ein eller fleire er: Å fungere som lyttepost og kome med kompetente kommentarar og informasjon om EU og Europa-politikk. Informere og vere døropnar i samband med ulike program og tilskotsordningar, slik som Horizon 2020. Vere eit kontaktpunkt/-ledd innan ulike saksfelt, som til dømes energi, reiseliv og andre næringar. Ulike typar formidling av «best practice» Oppgåver for å fremme fellesinteresser Respondentane blei også spurt kva som er dei viktigaste oppgåvene til VNB for å fremje Vest-Norge sine fellesinteresser i tida framover. Blant det som blei trekt fram av ein eller fleire er: Å ha kunnskap om Vest-Noreg, både det private næringsliv og offentlege interesser. Fleire nemner at det er viktig at VNB er i dialog med medlemmane. Vere gode ambassadørar for næringsliv og FoU, og marknadsføre tilboda som finst innan til dømes produksjon og turisme. Formidle kontaktar, partnarsøk og bidra til informasjonsutveksling. Formidle informasjon om endringar i EU som kan ha verknad for både kommunar og næringslivet i regionen. 25

Vedlegg 1: Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor www.hordaland.no/aud Kontakt: aud@hfk.no twitter.com/hfk_aud Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Medlemsundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Publikasjonsserie/nr: Vedlegg til AUD-rapport nr: 2-15 http://www.hordaland.no/aud-rapportar Dato: 19. januar 2015 Forfattar: Lasse Kolbjørn Anke Hansen E-post: lasse.hansen@hfk.no Telefon: 55 23 94 11 26

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Vedlegg 2 til AUD-rapport nr. 2-2015 Samandrag Undersøkinga blei sendt til tilsette og politikarar i medlemskommunane, -fylka, og medlemsføretak/- organisasjonar som hadde vore i kontakt med VNB i en eller anna kapasitet i perioden 2012-2014. Det var i alt 375 personar i utvalet. 91 respondentar svara på heile undersøkinga, medan 36 svara på delar av den. 79 % av dei som svara på undersøkinga er administrativt tilsette. 15 % er politikarar, medan 6 % har svara anna. Desse er hovudsakleg tilsette i vidaregåande skule. Respondentane har relativt god kjennskap til VNB. På ein skala frå 1 til 6 er snittet 4,0. 66 % svara 4 eller høgare. Halvparten av respondentane svara at dei nesten aldri eller aldri brukar VNB sine tenester. 28 % brukar dei nokre gangar i året. På ein skala frå 1 til 6 svara 86 % 4 eller lågare på spørsmål om kor relevant VNB sine tenester er for deira arbeid. Snittet er 3,2. Fortsett på neste side 27

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Samandrag, forts. Respondentane blei bedne om å svare på kor viktig 21 ulike tenester VNB tilbyr er på ein skala frå 1 til 6. 20 av 21 har eit snitt på minst 4. Dei blei ikkje bedne om å prioritere mellom tenestene. Dei viktigaste tenestane frå VNB er at VNB driv lobbyverksemd for å fremje viktige saker for regionen og at dei innhentar informasjon om spesifikke saker på bestilling frå medlemmane (begge 5,0 i snitt). Snittet er lågast for nyheitsbreva Energinytt (3,9) og Brusselnytt (4,2), og for tenestane knytt til nettsida (4,1 for informasjon om Vest-Noreg og 4,2 for informasjon om EU/EØS). Dette er likevel godt over midtpunktet på skalaen som er nytta (3,5). 47 % av respondentane har vore på kurs/seminar arrangert av VNB dei siste to åra og 33 % har vore på studietur. På spørsmål om kor nyttig deltakinga har vore for deira arbeid er snittet på alle aktivitetane som blir lista minst 4,5. Det same er tilfelle på spørsmål om kor nøgd dei var med innhaldet. Bakgrunn og metode Undersøkinga blei sendt til tilsette og politikarar i medlemskommunane, - fylka, og medlemsføretak/-organisasjonar som hadde vore i kontakt med VNB i en eller anna kapasitet i perioden 2012-2014. Dette kan vere at dei har delteke på et arrangement, enten i Brussel eller i Norge, eller at dei abonnerar på eit av nyheitsbreva. Ordførarar, rådmenn og leiarar i medlemsføretak/-organisasjoner som var i utvalet til både medlems- og brukarundersøkinga blei fjerna frå sistnemnde. Utvalet blei sett saman av VNB i samarbeid med AUD. Det var i alt 375 personar i utvalet, men ein del epostadressar fungerte ikkje, til dømes fordi personen har slutta. 91 respondentar svara på heile undersøkinga, medan 36 svara på delar av den. Det vil seie at 24 prosent fullførte undersøkinga, medan 9,5 prosent hoppa av underveis. Undersøkinga blei gjennomført elektronisk i november/desember 2014. 28

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Bakgrunnsspørsmål Bakgrunnsspørsmål 29

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Bakgrunnsspørsmål Kjennskap til og bruk av Vest-Noregs Brusselkontor si verksemd 30

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Bakgrunn og kjennskap 79 % av dei som svara på undersøkinga er administrativt tilsette. 15 % er politikarar, medan 6 % har svara anna. Desse er hovudsakleg tilsette i vidaregåande skule.15 % er kontaktperson for VNB i si verksemd, medan 6 % er usikre. Respondentane blei spurt kva sektor dei jobba innanfor. Det var mogleg å gi fleire svar. 27% kryssa av for at dei jobbar innanfor regional utvikling, medan 16 % jobba med næring og 14 % internasjonale tenester. Heile 30 % kryssa av for anna, og blant det som gikk igjen her var administrasjon og HR, og ulike stabs- og sekretariatsfunksjonar. Ein del jobba også med klima og miljø. Respondentane har relativt god kjennskap til VNB. På ein skala frå 1 til 6 er snittet 4,0. 66 % svara 4 eller høgare. Det er ikkje særleg skilnad i snittet til administrativt tilsette og politikarar, men kontaktpersonane kjenner ikkje uventa i snitt betre til VNB enn dei som ikkje er kontaktpersonar (4,5 mot 4,0). Kjennskap til og bruk av Vest-Noregs Brusselkontor si verksemd 31

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Kjennskap til og bruk av Vest-Noregs Brusselkontor si verksemd Kjennskap til og bruk av Vest-Noregs Brusselkontor si verksemd 32

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Bruk og relevans Halvparten av respondentane svara at dei nesten aldri eller aldri brukar VNB sine tenester. 28 % brukar dei nokre gangar i året. 38 % seier at bruken har gått opp og ned, medan heile 37 % svara ikkje sikker. Dette kan vere fordi vi ikkje inkluderte eit alternativ om stabil bruk, og at det er mange som nesten aldri eller aldri brukar kontoret. På ein skala frå 1 til 6 svara 32 % av respondentane 3 på spørsmål om kor relevant VNB sine tenester er for deira arbeid, medan 29 % svara 4. Til saman svara 86 % 4 eller lågare. Snittet er 3,2. Relevansen er i snitt litt høgare for administrativ tilsette enn politikarar (3,2 mot 2,9), og for kontaktpersonar enn dei som ikkje er det (3,4 mot 3,1). Som venta er det slik at dess betre respondentane kjenner VNB si verksemd og dess oftare dei brukar deira tenester, dess meir relevant svara dei at tenestene deira er. Vest-Norges Brusselkontor sine hovudoppgåver Vest-Norges Brusselkontor er sett til å ivareta fire hovudoppgåver: Hovudoppgåve A: Synliggjøre Vest-Norge som en interessant samarbeidspartner for andre regioner i Europa Hovudoppgåve B: Fungere som en "lyttepost" og "åpen dør" mot institusjonene i EU Hovudoppgåve C: Formidle informasjon om det som skjer i EU/EØS og som er av særlig interesse for medlemmene Hovudoppgåve D: Identifisere EU/EØS-program og prosjekter av interesse for medlemmene VNB tilbyr ei rekke tenester for gjennomføre desse oppgåvene. Respondentane blei bedne om å svare på kor viktig 21 ulike tenester VNB tilbyr er på ein skala frå 1 til 6. 20 av 21 tenester har eit snitt på minst 4. Dei blei ikkje bedne om å prioritere mellom tenestene. 33

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Hovudoppgåve A Hovudoppgåve A Synliggjøre Vest-Norge som en interessant samarbeidspartner for andre regioner i Europa. At VNB arrangerer «match-making events» i Brussel for å skape interesse for prosjekt frå Vest-Norge har det høgaste snittet av tenestene knytt til hovudoppgåve A (4,8). I snitt er det informasjon om Vest-Norge på VNB sine nettsider som er den minst viktige tenesta knytt til hovudoppgåve A, i følgje respondentane (4,1) Talet som svara at dei er usikre på kor viktig tenestene er varierer frå 8 respondentar på informasjon om Vest-Noreg på VNB sine nettsider til 12 på spørsmålet om «match-making events». Fortsett på neste side 34

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Hovudoppgåve A, forts. På spørsmål om det er andre tenester VNB kunne tilbydd for å «synliggjøre Vest-Norge som en interessant samarbeidspartner for andre regioner i Europa» kjem det forslag om å jobbe endå meir for å synliggjøre dei kreative kulturmiljøa i landsdelen, jobbe for Vestlandet som pådrivar for miljøtiltak innan skipsfart i Middelhavet, og meir generelt jobbe for interessene til Vest-Norge i EU-systemet. Det bli også oppmoda om at kontoret bør jobbe meir målretta i kontakten med politikarar og institusjonar når det kjem viktige endringar eller prosjekt som dei kan ha nytte av. Hovudoppgåve B 35

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Hovudoppgåve B Fungere som en "lyttepost" og "åpen dør" mot institusjonene i EU I snitt meiner respondentane at dei viktigaste tenestene VNB gjer knytt til hovudoppgåve B er lobbyverksemd for å fremje viktige saker for regionen og at dei innhentar informasjon om spesifikke saker på bestilling frå medlemmane (begge 5,0). Til saman har fem av dei seks tenestene knytt til hovudoppgåve B har eit snitt mellom 4,7 og 5,0. Litt bak ligg at VNB deltek på møte med EU-institusjonar på 4,5. Dette er framleis langt innpå den «positive» sida av midtpunktet på skalaen. På spørsmål om det er andre tenester VNB kunne tilbydd for å «fungere som en "lyttepost" og "åpen dør" mot institusjonene i EU» foreslår ein respondent at dei bør ha tettare kontakt med stortingsrepresentantar som ønskjer å arbeide mot EU. Hovudoppgåve C 36

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Hovudoppgåve C Formidle informasjon om det som skjer i EU/EØS og som er av særlig interesse for medlemmene Respondentane meiner den viktigaste tenesta knytt til hovudoppgåve C er at VNB formidlar informasjon av særleg interesse direkte til medlemmane (4,8). Tett bak ligg det at dei arrangerer studieturar, kurs og seminar, og formidlinga av «best practice» frå Europa (begge 4,7). Dei tre andre tenestene knytt til hovudoppgåve C ligg ein del lågare. Alle tre er knytt til informasjonsformidling, enten gjennom nettsida eller nyheitsbrev. Fortsett på neste side Hovudoppgåve C, forts. Lågast ligg nyheitsbrevet Energinytt (3,9). Det er kanskje ikkje overraskande for ein teneste knytt til eit så spesifikt fagfelt. Spreiinga er derfor også stor, og nesten 30 % av respondentane gir 5 eller 6, medan 27 % gir 3 eller lågare. For det andre nyheitsbrevet, Brusselnytt, og for nettsida gir rundt 40 % 5 eller 6, og om lag 22 % 3 eller lågare. På spørsmål om det er andre tenester VNB kunne tilbydd for å «formidle informasjon om det som skjer i EU/EØS og som er av særlig interesse for medlemmene» nemner ein respondent at det er fleire som gir ut nyheitsbrev om EU/EØS-saker, slik som KS, EU-delegasjonen, LO og Stortinget, så dette arbeidet kan nedprioriterast. Ein anna hevdar at formidlinga av «best practice» krev fagkunnskapar VNB ikkje alltid har, og at dette derfor kanskje bør gjerast av andre. 37

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Hovudoppgåve D Hovudoppgåve D Identifisere EU/EØS-program og prosjekter av interesse for medlemmene Respondentane meiner den viktigaste tenesta knytt til hovudoppgåve D er at VNB bidrar med kvalitetssikring av enkelte delar av prosjektsøknadar (4,8). Det er likevel lita spreiing i snittet til dei fem ulike tenestene knytt til hovudoppgåve D, og alle ligg mellom 4,5 og 4,8. Det er «match-making»-tenesta med siktemål å finne prosjektpartnarar til medlemmane», som ligg lågast (4,5). På spørsmål om det er andre tenester VNB kunne tilbydd for å «identifisere EU/EØS-program og prosjekter av interesse for medlemmene» blir det foreslått at kontoret kan gjere meir for å engasjere kommunane i europisk prosjektarbeid som er til nytte for regionen og som aukar kompetansen i kommunane. Ein respondent gjentek at ein del av tenestene knytt til hovudoppgåve D også gjerast av andre miljø, slik som KS. Ein anna svarar at partnarsøk og liknande ofte krev såpass mykje fagkunnskap at det er meir naturleg å kontakte nasjonale kompetansemiljø. 38

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Vest-Norges Brusselkontor sine hovudoppgåver Vest-Norges Brusselkontor sine hovudoppgåver Respondentane blei altså bedne om å svare på kor viktig 21 ulike tenester VNB tilbyr er på ein skala frå 1 til 6. 20 av 21 har eit snitt på minst 4. Dei blei ikkje bedne om å prioritere mellom tenestene. Dei viktigaste tenestene frå VNB er i snitt at VNB driv lobbyverksemd for å fremje viktige saker for regionen og at dei innhentar informasjon om spesifikke saker på bestilling frå medlemmane (begge 5,0). Snittet er lågast for nyheitsbreva Energinytt (3,9) og Brusselnytt (4,2), og for tenestane knytt til nettsida (4,1 for informasjon om Vest-Noreg og 4,2 for informasjon om EU/EØS). Dette er likevel godt over midtpunktet på skalaen som er nytta (3,5). Fortsett neste side 39

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Vest-Norges Brusselkontor sine hovudoppgåver, forts. Det er ikkje skilnad mellom i kva grad respondentane meiner VNB sitt arbeid fremmar medlemmane sine fellesinteresser innan næringsliv og offentlege interesser (begge 4,2). FoU (4,0) og kultur (3,8) kjem litt bak. På desse fire er det mange som har svart at dei er usikre, mellom 39 og 43 %. Sidan dei fleste i utvalet er administrativt tilsette, er snitta relativt lik for dei administrative som for heile utvalet. Dei administrativt tilsette meiner i snitt at VNB si lobbyverksemd og at dei innhentar informasjon om spesifikke saker på bestilling frå medlemmane er dei viktigaste tenestene (begge 5,1). Tenestene med lågast snitt blant administrativt tilsette er også dei same som for utvalet som heilskap, nemleg dei som er knytt til nyheitsbrev (Brusselnytt 4,3 og Energinytt 4,0) og nettsida (4,3 for både informasjon om Vest-Noreg og om EU/EØS). Fortsett neste side Vest-Norges Brusselkontor sine hovudoppgåver, forts. Blant politikarane er det at VNB deltek i UDS gruppe for tidleg varsling av saker som vil kome opp i EUsystemet som har høgast snitt (4,6). Deretter kjem VNB si lobbyverksemd for å fremje viktige saker for regionen (4,5). Også blant politikarane er det tenestene knytt til nyheitsbrev (Brusselnytt 3,0 og Energinytt 3,4) og nettsida (3,2 for informasjon om Vest-Noreg og 3,3 for informasjon om EU/EØS) som kjem dårlegast ut. Her er det viktig å ha med seg at det berre er frå åtte til elleve politikarar som har svara på desse spørsmåla, så snitta er ikkje veldig robuste. Snitta er generelt ein del lågare blant politikarane enn dei administrativt tilsette, men som sagt er ikkje snitta spesielt robuste for politikarane. 40

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Nettsida Nyheitsbreva 41

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Nyheitsbreva Nyheitsbreva 42

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Nyheitsbreva og nettsida Nyheitsbreva og nettsida Av dei tre nyheitskjeldene er Brusselnytt mest nyttig for respondentane. 57 % svara 4 eller meir. 47 % svara det same om nettsida og 28 % om Energinytt. Det er svært mange respondentar som har svara ikkje sikker/ikkje aktuelt på spørsmålet om Energinytt (52 %). Dette er ikkje overraskande for eit fagspesifikt nyheitsbrev som berre blir tilbydd medlemmar. Snitta er høvesvis 4,0 for Brusselnytt, 3,6 for nettsidene og 3,5 for Energinytt. Dette kan vi sjå i samanheng med spørsmåla om kor viktig desse tre tenestene er under hovudoppgåve C tidligare i rapporten. Informasjon og nyheiter om EU/EØS på VNB sine nettsider har eit snitt på 4,2, medan Brusselnytt har 4,2 og Energinytt 3,9. Fortsett neste side 43

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Nyheitsbreva og nettsida, forts. Dei fleste respondentane får i liten grad den same informasjonen som ligg i nyheitsbrev(a) gjennom andre kanalar. På spørsmål om det er noko dei saknar frå nettsida er det éin som vil ha meir kulturstoff, medan ein anna gjerne vil ha oppdaterte kortversjonar av dei viktigaste EU-sakane som er oppe til debatt eller avgjort. Deltaking på aktivitetar 44

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Deltaking på aktivitetar Deltaking på aktivitetar 45

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Deltaking på aktivitetar Deltaking på aktivitetar 46

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Deltaking på aktivitetar 47 % av respondentane har vore på kurs/seminar arrangert av VNB dei siste to åra og 33 % har vore på studietur. Rett over ein fjerdedel har vore på føredrag, og om lag den same delen har ikkje vore på nokon av dei lista aktivitetane. På spørsmål om kor nyttig deltakinga har vore for deira arbeid er snittet på alle aktivitetane minst 4,5. Dette er relativt høgt. Snittet er klart høgast for dei to som har vore på hospitantopphald (5,5), etterfølgd av studietur (4,8), medan dei tre andre aktivitetane ligg på 4,5. På spørsmål om kor nøgd dei var med innhaldet på aktivitetane dei har delteke på får hospitantopphald nok ein gang 5,5, medan studietur får 5,0. Ressursforum har lågast snitt med 4,5. Fortsett neste side Deltaking på aktivitetar, forts. Det er berre to-tre politikarar som har delteke på dei ulike aktivitetane, med unnatak av studieturar, kor ni politikarar svara at dei har vore med. Desse ni gir i snitt 4,4 på spørsmål om kor nyttig det var og 4,8 i snitt på kor nøgd dei var med innhaldet på turen. 35 % av respondentane svara at deira verksemd har arrangert møte/kurs/føredrag med deltaking frå VNB. 71 % av desse svara 5 eller 6 på kor nyttig deltakinga frå VNB var, og 90 % svara 4 eller betre. Snittet er 4,9. 47

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Viktigaste oppgåver i tida framover Respondentane blei til sist spurt kva dei viktigaste oppgåvene til VNB i tida framover er, sett med utgangspunkt i respondenten si eiga verksemd. Det kom mange ulike innspel, ofte knytt til arbeidsområdet til respondenten. Nokre kommentarar som gjekk igjen er: Å formidle nye prosjekt og program, og bidra i søknadsprosessen og partnarsøk. Å fungere som lyttepost og kome med kompetente kommentarar og informasjon om EU og Europa-politikk. Fortsett neste side Viktigaste oppgåver i tida framover, forts. Vere eit kontaktpunkt/-ledd innan ulike saksfelt, som til dømes energi, reiseliv og andre næringar. Formidle «best practice» på aktuelle saksfelt. FoU er noko som trekkjast fram av fleire. Fleire trekk også fram at kontoret bør prioritere og spisse seg inn på dei felta som er mest aktuelle for medlemmane. Det er også ein del som ønskjer at kontoret skal jobbe meir for å få medlemmane til å engasjere seg meir i internasjonalt arbeid. 48

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Oppgåver for å fremme fellesinteresser Respondentane blei også spurt kva som er dei viktigaste oppgåvene til VNB for å fremje Vest-Norge sine fellesinteresser i tida framover. Det er ein del av dei same tinga som går igjen som på det førre spørsmålet, men av andre gjengangarar er til dømes: Å fokusere på dei sakane som er felles for Vest-Noreg, og fortelje dei at dei har felles interesser, sett frå Brussel. Det er viktig at dei er ein døropnar og ambassadør for næringslivet. Fleire trekk også fram kor viktig det er at kontoret er tilstade i Brussel, både for å få med seg og vidareformidle kva som skjer, men også for å byggje eit nettverk som medlemmane kan nytte. Andre kommentarar om VNB sitt arbeid Til sist fekk respondentane moglegheita til å kome med andre kommentarar som dei ikkje passa andre stadar i undersøkinga. Her kom for det meste skryt av kontoret og det arbeidet dei gjer, men det blir igjen foreslått at kontoret skal spisse innsatsen sin meir. Det blir også nemnt at dei kan fri seg frå bundne oppgåver, som nyheitsbreva. 49

Vedlegg 2: Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor www.hordaland.no/aud Kontakt: aud@hfk.no twitter.com/hfk_aud Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Brukarundersøking for Vest-Norges Brusselkontor Publikasjonsserie/nr: Vedlegg til AUD-rapport nr: 2-15 http://www.hordaland.no/aud-rapportar Dato: 19. januar 2015 Forfattar: Lasse Kolbjørn Anke Hansen E-post: lasse.hansen@hfk.no Telefon: 55 23 94 11 50

Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalands samfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelse tenester og kollektivtransport til inn byggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdi skaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Regionalavdelinga Analyse, utgreiing og dokumentasjon Agnes Mowinckels gate 5 Postboks 7900 5020 Bergen Telefon: 55 23 92 82 e-post: aud@hfk.no www.hordaland.no Januar 2015